« Maya-2: Artenes opprinnelse »

Kapittel 25

- Vi skal utføre eksperiment i morgen. – Nortons stemme var nokså hverdaglig og Tora var beundret av dette.

- Nesten alle er her. Tarden skal komme i natt og da skal vi være klar.

Det var stille omkring. Ingen har beveget seg.

- Tarden har skrevet et brev.

En pause igjen. Nortons intonasjon har forårsakt mange spørsmål.

- Jeg ønsker å lese dette. – Norton slo på infokrystall.

- Norton…

Tora kjente ikke denne person fra Rådet.

– Er du sikker..?

- Om å lese dette? Ja, jeg skal lese dette.

”Hun har kommet igjen. Nå kjenner vi hverandre. Ulike steder og ulike personer. Jeg vandrer lang kyst og så en stor bølge hever seg over vann. Den er nesten tretti meters høy og veldig vakker. Jeg kunne ikke tro at dette skjer. Men nå føler jeg ingen frykt. Jeg ser på den. Jeg liker denne bølge. Tidligere jeg kunne oppleve frykt og løpe derfra. Jeg kunne ikke bevege seg da jeg så den for første gang. Jeg bare så på den og opplevde glede pga den. Jeg opplevde også hengivenhet. Dette var en stor levende morda. Det skjedde en gang at denne bølge falte ned. Den har tatt alt omkring untatt meg i forgårs. Men hun tok ikke meg. Jeg vet ikke om dette er mulig. Jeg ønsker ikke å forstå dette. Dette er umulig og det er ikke noe å forstå her. Hadde dette vært en drøm, så skulle dette være forståelig. Jeg vet at du skal ikke tro meg nå. Jeg ville ikke ha trodd på dette. Men du må tro på meg i hvert fall for Eksperimentets skyld. Dette skjer. Vi er så store idioter, Norton! Jeg har bare begynt å forstå at vi skapte en abstrakt konsepsjon om at ”verden er inne i oss”. Vi forstår at det finnes ikke død natur, men ... Vi skal til slutt innrømme at bare døde mennesker kan ha død natur. Vi har begynt å våkne. Noen underlige ting viser seg og vi må spørre seg om dette er virkelig eller ikke. Jeg sover ikke og andre må også våkne opp. Vi skal utføre Eksperiment i morgen. I dag jeg skal sende dette brev og fly til dere. Dere må ha tid for å forstå at vi er ikke klare for dette. Vi er ikke klare for dette og jeg tilbyr å la være... Dere må tenke ”hva skal vi forberede oss til”? Hva mener vi med ”forberedelse”? Må man forberede seg når man er ærlig? ”Forbereder” du seg når du skal møte sin elskende jente? Vi må ikke forberede oss til en møte med mordaer av Jord. De er ikke våre fiender. Aggressive og dumme mennesker har fiender overalt. Jeg ønsker ikke å forberede seg. Jeg ønsker ikke å være smartere enne hun er. Kan du forestille seg at en bølge står rett foran meg? Hvorfor skal vi forberede oss? Vi opplever jo lykksalighet, hengivenhet og sinnsro. Opplever man ikke disse oppfatninger, så er det ikke noe å snakke om her. Jeg sier deg, Norton, at jeg blåser i alle deres forberedelser. Og hva med en krig som dere har erklært til loddrett-orienterte verdener? Er du forbauset over et ord ”krig”? Hvordan skal jeg kalle dette? Vi undersøker disse verdener og det virker at vi er redd til å dø neste øyeblikk. Hvorfor skal vi reise dit med sin frykt? Vi er idioter. Alt er mye enklere enn vi trodde.

Jeg ønsker å fortelle om henne... Dråper av vann faller av henne på min ansikt. Og jeg opplever glede og sympati av dette. En bølge rører meg på denne måte. Og i dag den har oppstått ved solnedgang. Jeg har ikke sette den i rød farge! Solnedgang har opplyst bølgens bakside og himmel bak den var nesten svart. Dette var så vakkert. Jeg opplevde en ekstatisk følelse av skjønnhet.

Norton, vi har lært fra Bodh. Vi vet hva samadhi av den første møte betyr. Bodh viste meg Bølge. Jeg trodde at dette var en type bevisst drøm. Bodh sa meg at han skal vise meg en veldig stor bølge. Jeg sa at vi skal dø av den. Han nektet. Han pekte på strand og en bølge oppstod fra vann etter ca en minutt. Jeg opplevde glede pga dette. Så har jeg sett en ”drøm” hvor jeg levde på et øy med ulike mennesker. Jeg opplevde ikke sympati til dem. Plutselig har bølger oppstått fra alle sider av øya. Folk har falt ned og begynte å be. Jeg stod og så på bølger med glede.

Nå skal jeg fly snart. Jeg skal ikke delta i eksperimentet i det hele tatt. Jeg ønsker ikke å gjøre dette. Dere kan spille med natur mens jeg skal utvikle seg for å omgjøre hele sitt liv til et eksperiment. Jeg ønsker ikke å ta sjansen. Jeg skal utføre sitt ”eksperiment” som et levende vesen blant andre vesener. Jeg ønsker å bli LEVENDE. Vi går glipp av det viktigste, nemlig liv.”

 

Dette liknet på noe Norton har sagt. Det er vanskelig å si hva Menges tenkte om. Ajrin og Tsjok var forbauset. Ajenger sa no til Heldstrøm. Fossa satt og så på vegg. Tora opplevde først fortvilelse og raseri. Så oppstod det en oppfatning av at i morgen finnes ikke. Jeg skal ikke gjøre noen ting i morgen. Dette er løgn. Jeg er et død menneske. Jeg har ingen i morgen. Det er bare dagens kveld. Det oppstod et stor rom og mild vind gjennom meg. Sinnsro. Kroppen har endret sin struktur. Den var både gjennomsiktig og tett. Tora har ønsket å skrike ”nei”. Hun har ønsket å skrike ”nei” til oppnåelse av et mål. Det oppstod en tanke om at noen spør meg ”er dette et ansikt av et menneske som streber etter liv?”. Hvem kjemper for dette? Du må ikke lyve til seg selv, Tora”.

Jeg har ikke ”i morgen”. Jeg har bare ”i kveld”. Jeg skal leve bare i kveld. Dette er både fortvilelse og klarhet til å arbeide i hvert øyeblikk. Jeg frykter ingenting fordi at jeg skal ikke leve lenger.

Det oppstod foregripelse av opplevelse av atman. Raseri gjenklanger med atman. Det virker at atman er like ved. Den oppstår i venstre del av bryst. Det føles utålelighet. Jeg kan ikke planlegge noen ting for i morgen. Jeg tror eksempelvis at vi skal utføre Eksperiment i morgen. Men det finnes ikke i morgen så jeg kan utføre eksperiment bare i dag. Jeg kan ikke planlegge å sette vekkeklokka. Det er så rart at jeg kan ikke planlegge noen ting. Det oppstår tanker om hva skal jeg gjøre i morgen. Jeg kan ikke delta i morgens eksperiment fordi at det finnes ikke ”i morgen”. Det ble klart at jeg lever av planlegging hele tid. Jeg tenker om hva skal jeg gjøre i fremtid.

Jeg ønsker å gå til kulde og rasende vind. Jeg ønsker å bli kvitt falskhet for å oppleve glede og nytelse.

Vann renner på meg ved en stor lyse-rosa stein med skarp ende. Kald vann renner på meg. Jeg ler og hopper ut og inn på vann. Jeg ønsker å være der så jævlig! Jeg ønsker å se mordaer av skog og bekk. Jeg ønsker å klemme og spille med dem. Jeg ønsker å lyte etter dem. Jeg ønsker å være der.

Jeg ønsker å være levende. Jeg ønsker å være levende og sterk.

Det oppstod enda et synsbilde: en morda og drager. Blad om høst. Snø. Dette er et sted som jeg kjenner godt. Men jeg har aldri vært der. Jeg går til dem og vi skal gå sammen videre. Våres reise skal fortsette og det skal ikke være noe utenom rasende og gjennomtrengede ”nå”.

 

Jeg har mistet krampaktighet av de siste dager. Det var ikke avgjort noen ting, og ingen tenkte om eksperiment. Det var et ønske til å gå langs kyst. Tora så Norton på strand. Tora følte at Norton har blitt et nær menneske for henne. Hunb opplevde hengivenhet til ham.

Hun husket Ramakrisjnas mening: ”hvorfor snakker dere hele tid om Guds egenskaper? Bryr et barn seg om hvor mye hester eller penger hans far har? Barnet gleder seg jo over farens kjærlighet. Faren git mat og klær til barnet. Men hvorfor gjør ikke Gud det samme? Vi er jo hans barn. Hvorfor diskuterer mennesker om dette hele tid? Et menneske som opplever hengivenhet til Gud må gjøre seg til en del av Gud ved hjelp av kjærlighet. Hvis dere snakker så mye om Gud, så kan dere ikke tenke om ham som om et nær for dere vesen. Det vil si at dere kan ikke kreve noen ting fra ham. Tanker om Guds egenskaper gjør ham til et fremmed vesen. Dere bør tenke om ham som om et nær for dere vesen. Dermed dere skal kunne forstå ham.”

Tora ventet til Norton har nærmet henne og gjorde noen skritt også.

- Jeg opplever hengivenhet til deg. Når jeg opplever hengivnhet, så oppstår det klarhet i det at dette er det viktigste.

- Jeg var ung da vi var på en reise. Jeg så mordaer av Jord akkurat som her. Jeg opplevde en tanke til å leve på en spesiell måte. Jeg har øsnket å oppleve glede av oppdagelser. Plutselig oppstod det en oppfatning av tilstedeværelse av noe uvanlig rett foran meg. Det har oppstått sikkerhet i det at Buddha var der. Jeg tenkte at dette var uvirkelig. Men dette var også veldig tiltrekkende. Jeg opplevde hengivenhet til ham. Jeg har ikke ønsket å tenke om noe annet. Så har det oppstått et sterk ønske til å be og jeg ba ham til å opplære meg. Jeg opplevde utålelig takknemlighet bare for det at jeg kunn be ham om noe. Jeg sa ham at jeg ønsker å være fri og at jeg ønsker å bli en del av ham. Jeg hadde ingen tvil i det at han var der og at jeg har en sjanse til å be ham. Det var klart at han var rett foran meg. Jeg hadde også en oppfatning av at han befant seg også ved siden av meg og bak meg. Jeg har bedt ham i løpet av femten minutter. Jeg opplevde et ønske til å endre seg. Jeg har ofte opplevde ekstatisme da jeg har husket denne situasjon. Jeg sa at jeg ønsker å opplære andre vesener og bli kvitt dumhet og griskhet. Jeg ba om LoO. Jeg har spurt ham hva må jeg gjøre for å bli hans elev. Jeg visste ikke hvordan jeg kunne vise ham sine ønsker. Plutselig opplevde jeg et ønske til å lytte etter ham. Jeg har sluttet å snakke og var sikker i det at jeg lytter etter ham. Men jeg hørte ingen ord. Det oppstod tanker-skeptikere. Men så tenkte jeg at jeg kan ikke bare gå glipp av dette pga sin dumhet. Det var utålelig bra. Jeg opplevde sikkerhet i det at jeg skal huske dette en dag. Jeg har forstått at jeg kan slutte å høre. Jeg opplevde klar ømhet til ham. Jeg har gjentatt: ”Buddha, du er her”. Jeg har begynt å gråte igjen. Jeg kunne ikke snakke pga dette. Jeg sa ham igjen at jeg trenger ham. Jeg har klat ham for en gutt og sa at jeg skal aldri stanse.

Jeg husker ikke hvordan det hele har endet. Jeg har opplevd et ønske til å se i vindu og forestille seg stjerner der. Så forstod jeg at han gikk og det var samtidig dumt å si ”han gikk”. Så opplevde jeg klarhet i det at Buddha er overalt. Jeg opplevde utålelige lyste opp oppfatninger av dette. Jeg lo og sa ”Buddha er overalt”. Dette var den største oppdagelse i mitt liv. Jeg har fortsatt følt hans tilstedeværelse. Jeg tenkte at han var bak meg. Men dette tilstedeværelse var litt annerledes. Da jeg så på et hjørnet han befant seg i, så opplevde jeg ekstatisk hengivenhet. Jeg stod opp og gikk til vindu for å se der. Jeg opplevde gjennomtrengende klarhet i det at Buddha er overalt. Jeg opplevde bestebelse som har satt fyr på gule tråd fra min hjerte til allesteds. Jeg opplevde synsbilder av ulike vesener. Jeg visste at jeg har ønsket å være sammen med dem.

Tora har husket at Tomas leste st stykke tekst fra sin dykking. Han har lest om Buddha. Det har oppstått gjennomtrengende klarhet ”det er umulig å utvikle seg fra hengivenhet”.

- Denne tilstand har flere ganger oppstått i meg. Vi har en gang vært sammen i fjells. Det var så klat i telt. Jeg tok på noens bukser. Så har en annen gutt sagt at han ønsker å ta dise buksa. Noen har tilbudt ham sine bukser men han sa at de passer ikke. Dette var dumt fordi at vi hadde nesten den samme høyde. Jeg forstod at han har ønsket å ha disse bukser fordi at de så så bra ut. Jeg har ønsket at jenter skulle se meg i disse bukser. Jeg har ønsket å gi ham disse bukser for å ikke oppleve griskhet. Jeg har ønsket å oppleve glede av det at jeg gir noe fra seg. Jeg tok dem av og ga dem til ham. Jeg opplevde ekstatisk nytelse i bryst og hjerte. Jeg har begynt å gråte og det oppstod et ønske til å gi fra seg alt. Dette har vart i løpet av noen minutter før jeg opplevde en stabil tilstand igjen. Jeg har forstått at hengivenhet blir alltid fulgt av et gø til å gi fra seg ting.

Bølger har begynt å støte mot kyst litt sterkere. Tora var interissert av deres lyd. Men så har hun vendet til Norton igjen.

- Jeg har husket ting som jeg har ønsket å eie. Jeg har forestillt seg at jeg gir dem fra seg. Da vi har legget seg, jeg opplevde hengivenhet og husket den første møte med Buddha. Denne oppfatning har oppstått igjen og jeg trodde at han har fremvist seg igjen. Jeg opplevde fasthet i bryst og det virket at min kropp var ”kryst” med en stor ball. Jeg opplevde også hengivenhet og klar takknemlighet for det at han har kommet igjen. Jeg har tiet igjen og sa ham stille noe ubetydelig. Disse ord har hjelpet meg å uttrykke sin hengivenhet. Hengivenhet har forsterket seg og jeg husket et ønske til å gi fra seg ting. Jeg har forestill seg at jeg gir fra seg noe og opplever ekstatisk nytelse i hals og hjerte. Det var spesielt utålelig i hjerte. Denne nytelse har forårsakt veldig sterk nytelse i hele kroppen.

Norton har tiet og de gikk langs kyst i løpet av fem minutter til.

- Har du lest Bradbarry? – Dette var et uventet spørsmål og Tora har ikke svart i løpet av noen sekunder. – Han har skrevet en fortelling om en mann som reiste til fortid og har endret en ting der. Så har han oppdaget at en ny president har styret land da han har vendet tilbake.

- Ja, jeg husker dette. – Tora har ikke forstått mening.

- En liten påvirkning på fortid kan føre til betydelige endringer i fremtid.

- Vel… - Tora visste ikke hva hun skulle svare til dette. – Og hva så? Dykkere reiser ikke til fortid.

- Jeg snakker ikke om dykkere. – Norton har begynt å gå saktere. – Jeg snakker om en konsepsjon. En konsepsjon fra denne fortelling har påvirket alle mennesker. Men er denne konsepsjon sant?

- Har aldri tenkt om dette. Jeg ser ikke noen betydning her.

- Du må ikke haste. La oss tenke sammen.

De så noen gutter og jenter som spilte med delfiner i vann.

- Jeg tror at de forstår hverandre bedre enn vi gjør.

- La oss eksempelvis ta et førkrigs menneske. Dets handlinger er hundre prosent baseret på formørkelser. La oss anta at dette menneske er sikker i det at han må vaske opp etter seg hver dag. Men han gjør vasker ikke hver dag og opplever skyld pga dette. Man vasker opp som oftest hver dag. Og så oppstår det en tidsreiser (vi skal kalle ham for ”demon”) og kaster bananskall under hans føtter. Dette menneske faller og blir irritert. Men har disse begivenheter skjedd i rekkefølge? Man skal vaske opp en time senere eller tidligere. Skal dette påvirke andre prosesser?

Tora har ikke forstått hva Norton mener med dette.

- La oss anta at han har ikke vasket opp og dette har påvirket andre handlinger. Man har eksempelvis ønsket å lage salat for gjester. Et ønske til å imponere folk skal få ham til å vaske opp litt fortere. Og hva om han skal ikke gjøre dette? Skal dette endre noe i hans fremtid?

- Jeg tror at dette skal ikke endre noen ting.

- Jeg er sikker i dette. Begivenheter i et vanlig menneskets liv likner reise av et tog. Og hva om vi skal se på et mennesker som handler pga LoO og gø?

- Vel… et slik menneske skal stå opp etter å ha falt og fortsette sine handlinger.

- Riktig. – Norton tok en pause og har sikkert ment å fortsette. – La oss se på dette fra en annen side. La oss anta at jeg ønsker å endre seg. Jeg opplever et sterk gø til å endre sine oppfatninger. Ville du ha ønsket å endre seg?

- Jeg? – Tora var forbauset. – Selvsagt!

- Og hva skal du gjøre for dette?

- Ønsker du meg å…

- Bare fortell meg om et prinsipp av praksis av endring av sine oppfatninger. Forestill seg at du må fortelle de unge om selve mening.

- Greit. – Tora måtte tenke litt. – Et ønske til å endre seg betyr utskiftning av oppfatninger som fører til forstørrelse av antall LoO. En følelse av skyld, plikt og et ønske til å eie ting skal aldri føre til mer LoO. Bare gø skal føre til dette. Altså disse ønsker må være fulgt av forventning. Det er mulig å endre seg uten forventning, men dette skal til slutt føre til apati og dumhet. Et menneske blir til en gammel robot. Altså forventning er en nøkkel til endringer.

- Dine endringer blir hindret av formørkelser, ikke sant? En vane til å oppleve LoO er for svak, ikke sant?

- Ja.

- Utfører du ulike praksiser for å fjerne og overvinne formørkelser?

- Ja. Nå forstår jeg hva mente du med endringer i fortid. Jeg har ikke tenkt om dette fra denne side. Vi forstår at vaner påvirker ens liv veldig sterkt. Jo større er påvirkning, jo betydelige er de handlingersom denne påvirkning var ubetydelig for. Nå jeg kan spørre seg... – Tora konsentrerte seg. – Det første er hvorfor er jeg sikker i det at mine handlingerer skal påvirke mine vaner? Det andre er hvordan vurderer jeg et nivå av påvirkning?

- Vi kan observere et resultat. – Sa Norton.

- Ja, vi kan gjøre dette. Jeg gjør dette. Alle gjør. Men hvis vi har ingen resultat, så forsterkes det et ønske til å oppnå resultatet. Vi vet ingenting på forhånd, men dette har ikke så stor betydning.

- Du har rett, - Norton var enig. – Så hvordan vurderer vi om det finnes et resultat eller ikke? Hvor stabil er et resultat? Kan du si hvilke av dine endringer er uomstøtelige?

- Jeg kan gjøre dette. Men dette skal ta tid…

- Du kan gjøre dette for å se hvor kort denne liste er. Alt utenom denne liste er ”ustabile” resultater. Med andre ord dette er fravær av et resultat.

- Jeg er ikke enig. Jeg kan si at jeg forstår av og til at jeg har endret seg hva gjelder visse ting. F.eks. sjalusi. Tidligere jeg måtte anstrenge seg for å fjerne den. Og jeg klarte ikke å fjerne den fullstendig. Så har jer etter hvert merket at jeg anser ikke sjalusi for en rettferdig følelse. Jeg ønsker ikke å forlenge den. Det betyr at jeg har oppnådd et viss resultat.

- Greit, – Norton var enig. – Men er du enig med det du kan ikke få dette resultat fortere?

- … Vel… jeg er sikkert enig med dette… jeg trodde at…

- At det kan ikke være annerledes?

- Vel, jeg trodde at jeg kan ikke forsynde resultatet. Jeg tenker om seg selv som om et fri menneske. Men i virkelighet. Jeg utfører noen anstrengelser og sier seg selv ”jeg skal få et resultat etter hvert”. Dette er paradoksalt. Jeg har en gang tenkt om dette. Det er ikke mulig å utføre alt i tide fordi forgiftelse får deg til å haste. Det er mulig å utføre glade anstrengelser bare ifølge et gø. Så hva skal jeg gjøre om det finnes ikke et slik gø? Jeg kan oppleve forventning igjen etter å ha innrømmet sin dårlig tilstand. Men det hender jo at det finnes heller ingen klarhet. Og det er ikke nok å tenke ”jeg opplever en dårlig tilstand”. Det er umulig å endre situasjon med mekaniske ønsker som skapes av ”må”. Det er heller ikke mulig å endre situasjon med gø. Så det man kan bare vente. Og jeg venter også. Hvis jeg havner til en slik situasjon, så venter jeg til det oppstår et glad ønske. Hvis jeg sammenlikner..., så jeg kan si at mine handlinger blir som oftest vellykket. Alt er klart for meg her. Men jeg tenker sjeldent om dette.

- Du har rett. – Han tok en pause og så på henne igjen.

- Venter du på noe… - Tora satte seg og spilte med sand. – Kanskje det er mulig å gjøre noe istedenfor å vente? Det er kanskje mulig å bevege seg til LoO og gø?

Han tok en pause.

- Det å utsette seg for noens påvirkning skal ikke endre noen ting. Det er viktig å ønske å endre seg for vikrkelig endre noe.

Tora har tenkt i løpet av noen minutter.

- Jeg gir opp, - sa hun. – Jeg kan ikke svare deg noe, Norton. Jeg skal prøve å utføre et eksperiment for å ...helvete!

- Har du forstått hva jeg mente?:) – Norton smilte.

- Ja, jeg skal prøve å si dette nå. Erfaring av klarhet i det at jeg kan bare vente... Når det oppstår et ønske til å gjøre noe, så oppstår det et gø til å undersøke seg... Og dette er akkurat en ny del. Jeg har ikke undersøkt denne del tidligere. Tidligere jeg har bare ventet fordi at jeg hadde ingen glad ønske til å undersøke seg. Nå jeg kan undersøke denne del. Jeg har lest Bodhs uttrykk: ”det å oppleve en formørkelse er en ting. Og det å undersøke formørkelser er en annen ting. Det er mulig å endre noe for å se hvordan oppfatninger endrer seg. Det er mulig å analysere sine oppfatninger. Det å gjøre dette betyr å leve”. Jeg har ikke tenkt på det å gjøre dette... Jeg ønkser å begynne... Jeg har alltid vært forbauset av et uttrykk ”uomstøtelig endring”. Jeg har tidligere forholdt seg ikke riktig til den. Uomstøtelig endring. Nå føler jeg at... Jeg har glemt å si deg at jeg deltar ikke i eksperimentet. Jeg har ikke tid. Jeg liker delfiner veldig mye, men jeg har ikke tid. Dere må passe på integrering av oppfatninger. Du må ikke bli en tiger!) – Tora sa dette og løpte vekk.

Norton satte seg på strand. Det var ikke så het som om dag og vann har rørt hans føtter. Han så ingen delfiner omkring. Nortons ansikt ble glad. Det var så stille omkring. Norton så en stor bølge som stod rett foran ham.

 

<< Til forsiden

forward >>