« Maya-2: Artenes opprinnelse »

Kapittel 08

En grein har forårsakt lyd under føtter og Slip har stanset.

”Vel... jeg skal bli akkurat som kadumer snart. Jeg er ikke så oppmerksom nå. Skog skal forårsake de samme problemer som kadumer har fått...”

Nå må jeg vente og stå stille eller sitte. Jeg skal sette seg. Dette bråk kan forårsake problemer for meg.

Alt er så våt her. Store trær og høt grass omkring.

En vanlig person ville ha tenkt at skogen er for mørk og ukoselig. Måne har forsvunnet fra himmel og alle skygger har skapt et stor og uventet vesen. Slip ville ikke ha gått ut i en slik natt tidligere. Men nå visste han skogen vel. Det er ikke nødvendig å se seg omkring hele tid. Dette er unyttig. Det er verdt å se litt over jord og snu hodet fra side til side for omfange mørke på den måte. Det er verdt å konsentrere seg på noe du ønsker å oppleve. Så det oppstår en forutfølelse midt i bryst. Denne forutfølelse skal føre deg til målet. Han har lært seg å bruke den. Vind om natt blåser vekk all lukt fra bjergene og så faller lukten ned i skogen. Dette var ikke enkelt... slett ikke enkelt... Slip har opplevd stolthet for sin framgang. Men så husket han den høye Karissa og har minsket sin tilfredshet. Han har ikke tapt et tynn forskjell mellom sinnsro i brystet og noe han hørte, så og luktet. Han har skapt forbindelse med skogen igjen og så ble en del av den igjen. Ja... det er mulig å lære seg mye av Karissa. Han skal vende tilbake til henne sikkert.

Slip så fra side til side og hørte etter sine oppfatninger. Ja... den svarte flekk der borte gjenklanger i hans bryst mest. Han gjorde noen skritt frem. Det skal være komfortabelt her. To store nåletrær har skapt en plass for hvile. Et varm nåletre. Nåletrær er alltid varme. Nå kunne han sitte stille og tenke.

…Karissa. Det var så interessant med henne… En høy og latterlig jente… Slip har ikke forventet noe fra et så rar vesen. De har møtt hverandre ifølge en tilfeldighet. Dette har hendt i løpet hans første prøve til å oppnå grenser. Han var veldig sulten fordi at han tok ingen mat med seg på vei til en elv. Men han visste ikke at han skal ikke finne noen vann heller. Nara har heller ikke sagt noe om dette. Hun trengte ikke å utføre en slik reise. Hun hadde det bra. Også hans slektninger og venner har tenkt på den samme måte... tilfredshet... Hvorfor lever de på denne måte? Hvorfor kan Slip ikke leve på denne måte?

Kanskje Nara har aldri vært her? Vel, nå skal han få vite mer sannhet.

Han har beveget seg med maksimal hastighet den første dag. Men på slutten av dag han ble trøtt av det å trenge seg gjennom alle disse trær. På slutten av dag han har legget seg under et tre og følte misunnelighet til trær som kunne skaffe seg vann ved hjelp av røtter. Trær har sitt eget liv. Slip så at træt kommuniserer med hverandre ved hjelp av nesten usynlige tråd. Er det mulig å forstå dem? Det er ikke lett å forstå hva de føler. Dette er også et ”upassende” spørsmål som har forårsakt som mange problemer for ham tidligere. Og hva om han utstråler de samme usynlige tråd? Slip har i løpet av noen øyeblikk opplevd denne følelse, men så falte han i søvn.

Han så noen dårlige drømmer. Han så skrikende kadumer og frykt av det noen skal oppdage ham. Slip våknet opp med et rop og skjønte at det er veldig vondt i halsen. Det viste seg at han har legget seg ved giftige planter som utslipper små partikler i luft. Han har allerede pustet inn nok av dem og nå var det så vanskelig å tenke klart… Når skal solen stå opp? Slip stod opp og snudde seg for å kunne sovne.

Det ble litt lysere og han gikk videre tross det at noen kunne oppspore ham etter våt grass. Han tenkte bare om det å løpe vekk fortest mulig. Han prøvde å slikke vann fra grass. Men det har ikke gitt noen stor resultat. En viktig oppdagelse – jo mer du tenker om sine problemer, jo dårligere føler du seg. Du må dermed slutte å tenke om dette.

Da Karri har lært ham å tenke, så sa hun bl.a at kadumer tenker alltid. Dette er underlig! For rare vesener de er! Han opplevde misunnelse til dem fordi at de kunne tenke lett. Men nå forstod Slip at Karri mente at det å tenke hele tid er dårlig. Nå er det på tide å sjekke hvor godt har han studert. Han er tørst og sulten nå. Han er så trøtt...

Han så en lysning i skogen. Det ble ikke så mye grass under føtter lenger. Det var noen fugler i himmel.

Slip har konsentrert seg på spørsmålet og har begynt å søke en spesiell følelse i seg for å få et svar. Han har brukt så mye tid og krefter for å lære seg dette. Karri... hun har hjelpet ham så fortvilt... Takk skal du ha, Karri. Det virker at hun visste at det er ikke mye tid igjen... Jeg skal aldri glemme dette. Jeg skal aldri miste sin viten.

Han opplevde forventning av en tanke etter ca en halv minutt. Den var for svak, men han var også veldig trøtt. Denne følelse lignet på et usynlig tråd i brystet. Nå må jeg bruke et synsbilde. Karri likte synsbilder. Det å oppleve en følelse av forventning av tanke samt å konsentrere seg på et spørsmål er å veksle mellom disse to prosesser helt til de skal danne et felles mål. Det skal oppstå en følelse av sikkerhet.

Slip har utført det vanskeligste og så det var nødvendig å få klarhet i et svar. Altså Karri har opplevd medlidenhet til seg selv. Men hvorfor har hun gjort det? Hun kunne jo stanse sine tanker lett. Noe er galt her..

Slip har både tenkt mye og stanset tankegang i løpet av to dager. Så har har kommet til den gamle hjem. Nara har vist ham den rette veien. Det var et stykke jord under bjerg. Tette busker har grodd omkring. Han kunne se på alt dette lenge. Men nå han trengte vann. Men det var ikke noen vann der. Han kunne lukte litt friskhet. Men hvor har denne lukten kommet fra? Men han hadde ikke tid for å løpe omkring og søke på vann.

Han har begynt å føle fortvilelse. Han forstod plutselig at noen ser på ham. Det er bra at dette var ikke kadum. Slip kunne sikkert løpe etter henne og gripe henne sammen. Men hans tilstand ville ikke ha tillatt ham dette nå.

Jeg heter Slip. Og hvem er du? (Kanskje hun vet hvor det er mulig å få tak i vann?)

Hennes øyne forsvant bak buskene. Helvete... Men nei, her er hun. Hvordan klarer hun å bevege seg så stille?

- Jeg skal ikke skade deg…

Hun smilte.

- Du skal ikke kunne gjøre dette:) En halv død dumming kan ikke skade den kjappe Karissa!

Vel… Slips øyne ble skarpere. Ingen har lov til å kalle ham dette. Men hva skal han gjøre? Han trenger vann uansett.

- Hør her, jeg trenger bare vann. Vet du hvor kan jeg finne vann? Jeg har verken drukket eller spist i løpet av to dager. Jeg ønsker ikke å…

- ”Ønsker ikke å”? – Karissa sa de samme ord igjen. Lar ikke din stolthet si ”jeg trenger hjelp”?

Slip var irritert pga sin hjelpeløshet. Hans stolthet har hindret ham. Stolthet kommer fra familie hvor alle er stolte av hveranadre. Men stolthet er til hinder for ham nå. Karissa ønsker ikke å akseptere hans overlegenhet. Han vet ikke hva skal han gjøre.

- Karissa, jeg trenger vann…

- For en latterlig du er! Prøver du å forårsake medlidenhet i meg? Jeg har ikke tid på dette. Du må be meg ordentlig.

Slip kunne ikke si noe imot lenger. Han kunne ikke si ”vær så snill” pga stolthet. Han måtte anstrenge seg for å si dette.

- Oj! Har du vikrelig sagt dette:) – Karissa lo. – Greit. Jeg skal hjelpe deg. Du har pene øyne. Og jeg liker pene gutter…

 

En oppfatning av en dyp åpning har oppstått i midten av brystet. Det virket at seig væste har begynt å renne ned. Denne følelse var både inne og ute av ham. Denne følelse har fått ham til å tenke om virkelighet. Hva betyr dette? Dette hender ikke for første gang. Slip har luktet omkring seg og satt stille. Han kan ikke slappe av nå. Han må forstå hva er betydning av denne følelse. Han må la skogen lære ham. Først han må slutte å tenke fordi at han må bli en del av skogen nå.

En oppfatning av ”væske” har blitt enda sterkere og den ble oppfattet enda klarere enn selve kroppen. Etter en stund ubevegelighet ble oppfattet som noe uvirkelig. Slip har begynt å utføre jevne bevegelser med hele kroppen. Han ble absolutt integrert i skogens mørke. Hans øyne ble til øyne av skog. Og han ble til en del av en Enighet. Denne følelse er veldig gammel. Den gir liv og bringer død ifølge en ufattelig vilje.

Noen minutter senere Slip har vendet tilbake til sin kropp. Han har begynt å skape tanker igjen. Han opplevde glede igjen. Han har oppfattet seg som en sterk og vedholdende bølge.

 

…Karissa har vist har vei til vann og Slip ble virkelig skuffet. Det var bare en liten bekk som har rennet ut fra ingensteds. Men dette var vann! Han har legget seg i bekken og følte vann over seg. Han følte styrke som han fikk fra bekken. Han forstod at ingen styrker i verden skal stanse denne bekk. Hvis man skal prøve å skape noen hindringer foran bekken, så skal vann etter hvert ødelegge alle hindringer. Denne kraft som hjelper en blomst å gro gjennom jord... Slip så på en grene rett over seg. En kraftig styrke inneholdes i de mest svake ting. Og ingenting kan stanse denne styrke. Også Slip har denne styrke. Han føler den klart. Den gjør ham veldig sterk og kjapp. Det er umulig å forklare dette. Og det er umulig å ikke føle dette. Slip har husket at Karri kalte denne følelse for ”opplevelse av evig vår”. Hun sa at kadumer opplever den aldri og de er dermed alltid syke. Er det mulig å ikke oppleve denne følelse? Slip opplevde en følelse av evig vår igjen og opplevde at den fyller ham med liv. Han følte seg ikke så trøtt lenger.

Karissa så på ham med et smil. Han så på henne også... Hun har vist ham vann og Slip har ikke ønsket å skremme henne. Han ventet på det at hun skal gå fra ham. Men Karissa satt og så på ham bare.

- Venter du på noe?

- Nei, - Karissa smilte igjen.

- Så hva gjør du?

- Jeg tenker.

- Hva mener du?

- Jeg ønsker å forstå om jeg skal lære deg eller ikke.

- Ønsker du å lære meg noe?

- Du er stolt og dum…

- Jeg er stolt, men jeg er ikke dum.

- Stolthet forårsaker dumhet.

- Altså du mener at alle mine slektninger som har opplært meg er også dumme, ikke sant?

- Ja, det er dumme hvis de opplever stolthet.

- Hvorfor tenker du slik?

Slip har blitt litt trøtt pga samtale. Han opplever takknemlighet til henne for hjelp. Men nå må han gå for å sove.

- Du er sårbar hvis du opplever stolthet. Jo mer stolthet du opplever, jo mer hjelpeløs du er. Jeg kunne ha lært deg noe viktig nå. Men jeg synes at du er dum. Du ønsker ikke å få mitt hjelp bare fordi at mine ord sårer deg. Nekter du å få hjelp pga sin stolthet, så skal du ikke kunne være virkelig sterk. Stolthet gjør deg følelseløs. Er ikke dette dumt? Su skal ikke kunne jakte det svakeste dyret!

Slip likte ikke disse ord. Alt dette høres så rart ut. Han følte seg ukomfortabelt. Slip følte at Karissa ler av ham på en måte.

- Jeg er en god jeger.

- Jeg vet det. Men jeg forteller deg om jakt på visdom. Jakt på hare krever vedholdenhet og hastighet. Jakt på visdom krever derimot en upåklagelig innerste stillhet. Du må ikke oppleve stolthet eller fornærmelse. Du må altså velge akkurat nå – enten du forblir stolt eller du åpner seg for meg og jeg skal lære deg noe.

Slip opplevde frykt etter å ha husket dette. Hva om han hadde gått fra henne bare? Da skulle han ikke få noen hjelp fra henne. Da kunne han vel ikke reise til grenser eller oppdage noe nytt.

Solen skal stå opp snart. Han følte at luft ble friskere. Skal han oppnå grenser allerede i dag? Han brukte to dager for å komme hit. Skal han klare dette denne gangen? Dette er allerede den fjerde prøve.

Slip følte noe galt. Noe er galt... Skal han ikke klare å oppnå grenser denne gang? Nei, ingen nærmer seg. Stillhet omkring. Nara fortalte ham en gang om mystisk styrke som forsvarer grenser. Slip trodde ikke på hennes fortellinger. Han kunne overvinne hvilken som helst styrke i skog. Men hva om denne styrke er utenom skog? Nei. Det er noe galt i ham selv. Han må søke på et problem i seg selv.

Slip har legget seg igjen og stanset alle tanker. En grense mellom persolighet og en følelse av felles oppfatning ble så tynn.. Han har nesten sovnet.. Det er på tide... Han har begynt å våkne opp igjen og tenkte på omstendigheter av dagens situasjon. Det er morgen snart... friskhet og kulde... Muskler ble oppfylt med ufremvist styrke. Skal han oppnå grenser allerede i dag? To dager av reise til...stopp! Det er noe galt her. ”Skal jeg oppnå grenser allerede i dag?” – Slip har gjentatt dette uttrykk mange ganger allerede. Nå forstod han at dette uttrykk har forårsakt noe dårlig i livet. Karri har ikke sagt noe om det at tanker kan påvirke ham SLIK. Han må slutte å gråte nå. Han må forstå alt selv. Disse tanker er sykelige. De svekker bestemthet og sikkerhet.

Hvor er grenser? Han forestillte seg mørk vegg og vann som renner ned akkurat som i den Høye Innsjø. Han må være forberedt til alt. Slik opplevde styrke etter å ha begynt å tenke på denne måte. Han skal ikke tenke slik lenger ”skal dette virkelig hende?”. Han skal tenke slik ”jeg må være forberedt for alt”. Han opplevde et ønske til å skrike ”jeg har forstått alt!”. Han konsentrerte hele sin kropp og har beveget seg mot en grense. Kroppen har beveget seg over jord igjen. Han har nesten ikke satt noen spor på grass etter seg. Slip så på seg og tenkte ”jeg ser fortsatt jævlig bra ut”.

 

<< Til forsiden

forward >>