« Maya-2: Artenes opprinnelse »

Kapittel 07

Arkiv 64/5635.

Utdrag fra ”Bodhis dagbok”.

 

*) Etter å ha lest en bok om Ramakrisjna, jeg har oppdaget hans beskrivelse av en type kjærlighet som han kalte for ”madhura bhava”. Det oppstod en tanke – hvorfor opplever jeg ikke kjærlighet til sin jente? Jeg kan ikke kalle henne for ”sin jente”. Jeg kaller henne ”en kvinne på trone”. Så har jeg husket om noe jeg har sagt til seg selv. Etter å ha møtt henne jeg trodde at denne kvinne kan gi meg alt jeg trenger. Men jeg har forstått at jeg kan ikke kommunisere med henne i tilfelle formørkelser og negative emosjoner etser meg. Jeg tenkte også om det at jeg skal ikke kunne finne vei til frihet for vanlige mennesker i tilfelle jeg skal kommunisere med henne. Jeg har siden nektet å kommunisere med henne.

Men nå jeg har ombestemt seg. For det første jeg har funnet en utvei. Jeg har beskrevd en vei til frigjørelse. Jeg opplever foregripelse av det at jeg skal opplever LoO. Jeg skal ikke undersøke sine formørkelser nå. Jeg har beskrevd sin metode detaljert nok. For det annet jeg frykter ikke det at ”ingen skal kunne hjelpe dem utenom meg”. Jeg skal aldri slutte å hjelpe Ezatina eller andre praktikanter. Jeg skal bruke sin tid på dem hvis jeg skal ønske å gjøre dette. Dette avhenger av deres praktisering. Men jeg er fortsatt overbevist i det at jeg opplever for mye medlidenhet til dem.

Jeg ønsker ikke å miste denne mulighet lenger. For denne mulighet er så unik. Jeg kan oppleve kjærlighet til et uvirkelig god vesen som kan forårsake ekstatiske LoO i et menneske. Min kjærlighet har en retning. Jeg har minner om henne. Jeg må bruke denne mulighet. Jeg kan ikke oppleve kjærlighet til noen uvirkelig. Det vil si at jeg kan ikke oppleve sympati til uvirkelige oppfatninger. Jeg kan bare skape et synsbilde av dem. Men jeg vet helt sikkert at dette vesen eksisterer! Dette er min erfaring. Dette er ikke en drøm.

Jeg ønsker å endre et forhold til henne. Jeg husker henne som en streng kvinne. Men er hun virkelig så streng? Min fortolkning er baseret på det at jeg husker hennes stemme. Jeg var absolutt formørkt i løpet av datidens fortolning. Det er helt underlig at jeg har oppbevart bestrebelse til klarhet. Hennes stemme var absolutt klar. Jeg har tenkt at hun var streng. Nå som jeg husker hennes spørsmål ”skal du virkelig gjøre noe i dette livet?” Jeg forstår at hennes stemme var verken kald eller streng. Hun har krevd å få et svar fra meg. jeg husker at jeg opplevde bestemthe pga dette. Hun har ikke opplevd noen medlidenhet. Og jeg har forstått at dette er den mest viktig tidspunkt i mitt liv. Jeg har tenkt over spørsmålet og så svarte med sinnsro, ærlighet og bestemthet ”ja!”. Så har jeg opplevd vibrasjoner av lykksalighet-ekstatisme og LoO. En oppfatning av vibrasjoner har forårsakt tvil og så har vibrasjoner forsvunnet. Hun har spurt meg en gang til om jeg skal gjøre noe eller ikke. Etter ett sukund jeg ropte ”ja!” igjen.

Jeg husker henne ikke så godt. Jeg husker ikke detaljer. Jeg husker ikke hennes ansikt. Jeg husker bare at hun stod bakerst til venstre for meg. Jeg husker at hun var veldig stor – nesten fire meters høyde.

Jeg hadde tvil i det om jeg virkelig så henne eller ikke. Bevissthet har ikke ønsket å fatte dette. Men jeg visste alltid at jeg har virkelig opplevd dette. Jeg kan huske alle detaljer av alt som skjedde.

Jeg ønsker ikke å holde seg lenger. Jeg ønsker å ødelegge denne mekanisme av forsiktighet til dette vesen. Jeg har lest om det at Ramakrisjna har elsket sin Kali. Jeg kunne ikke forstå hva hindrer meg å elske sin jente på den samme måte. Hvis jeg anstrenger seg og prøver å forholde seg til henne som til sin elskende jente, så oppstår det sympati og hengivenhet. Det finnes også et problem. Jeg ønsker å forholde seg til henne som til elskende jente. Jeg ønsker å oppleve erotisk tiltrekkelse til henne. Jeg ønsker å kjæle henne. Jeg ønsker å kysse, røre og slikke henne… Jeg ønsker å pule sin jente. Jeg ønsker å pule henne i fytta og rumpe. Jeg opplever også frykt for de ”forlyste”. Jeg ønsker å pule og kjæle henne. Så hvis dette er MITT vesen, så hvorda kan jeg oppleve dårlig til HENNE? Jeg ønsker å elske henne så godt jeg kan.

Etter å ha forstått alt dette i går jeg har bestemt å overvinne dårlig forhold til henne. Jeg har bestemt å skape forelskelse til henne. Jeg skal forestille seg at vi kjæler hverandre med henne. Beskrivelser av det hvordan Ramakrisjna har fremvist sin kjærlighet til sin elskende jente støtter min avgjørelse. Men tross det at han har forholdt seg til henne som til sin mor, jeg skal ikke endre min forhold. Jeg skal lære seg å elske henne. Jeg vet hvordan jeg skal gjøre dette.

 

<< Til forsiden

forward >>