« Maya-2: Artenes opprinnelse »

Kapittel 02


- Jeg har i dag opplevd to deler av sin sjette linje. Kert har bedt meg om å konsentrere seg på den sjette. Det er veldig viktig å få paralelle kunnskaper.

- Men dette er ikke..ok, men litt kortere. – Menge så i vinduet.

- Er ikke dette interessant?

- Jo, men det er så myeinteressante ting som skal skje i dag, -- det virket at Menges kunne ikke vente til å fortelle noe.

- Jeg har en antakelse om det at min andre linje skal ende med en knute som befinner seg nær til den sjette linje av Majk, -- Artsji satt seg på gulvet og har legget en pute bak seg. Hun har begynt å røre på sine kjønnsorganer. Hennes kropp hadde mer muskler i motsetning til Tissa. Hun tok vibrator og har begynt å røre med den mellom sine bein. Hun har ønsket å oppleve seksuelle ønsker mer enn å pule seg selv.

- Disse deler er ikke knyttet med hverandre. De forholder seg sikkert til ulik aldre. Jeg har opplevd den første forholdsvis lett. Jeg satt i en lufthavn på en ukoselig sete. Min rumpe ble stiv. Jeg måtte sitte slik i løpe av en time. Jeg kunne ikke hvile der. Seter var ikke store nok samt at det satt mennesker på begge sider av meg. Mange av dem uttrykker tretthet og irritasjon fordi at de må sitte så lenge. Det er ikke mulig å sove på disse seter. Jeg husker en mann som sitter foran meg og prøver å lese en bok. Hans øyne lukker seg selv hele tid. Han faller ofte på sin nabo og opplever skam pga dette.

- Vent litt, - Tora så på Menges. – Kan jeg avbryte ham for å spørre noe?

- Det kan du gjøre. Dine spørsmål skal la ham gjenoppleve situasjon en gang til.

- Ok, enda et spørsmål – du fortelle om en spesiell bevisst drøm som dere fortolker som mulig fortid? Men hvem sin fortid er dette? Og hvilken grad av bevissthet opplever du? Hvorfor forteller du ingenting om dette?

- Du har ikke helt rett. – Brajs så på Tissa. – Dette er ikke en drøm. Jeg kan ikke si om hvor bevisst den er fordi at den er både veldig bevisst (dette er et fullstendig liv) og veldig ubevisst (fordi at dette livet er fullt av negative emosjoner og dumhet). Lyste opp oppfatninger kunne har oppstå en gang i en måned i et slik liv. Dette er akkurat minner. Dette er minner som vi trodde vi ikke har. Vi opplever dette ved å registrere på en måte distinktiv bevissthet når den bli ril en bevisst drøm. Vi kan utsette seg selv for en fløde som tar oss til andre verdener. Du skal lese mer detaljert om dette. Tissa, vis henne dette... Først trodde vi at dette er noen vanlige verdener som likner verden av Mejson eller fessoniske verdener. Men så forstod vi at det oppstår verdener som vi kan kalle bare for ”verdener av fortid”. Vi vet ikke hvem sin fortid er dette. Vi kan ennå ikke forstod hvordan skal vi betrakte en minne som man har integrert i seg selv. Men det hender at en integrert oppfatninger danner ingen forbindelser med ”personlighet”. Dette spørsmål blir undersøkt av Tarden fra den andre gruppe. Han skal sikkert fortelle deg mye interessant.

- Jeg ønsker å ta en tur med deg til en innsjø, -- Tissa har legget sin hånd på Tora. – Vi skal gå på en fin sti med nåletre lengs den og en utttørket elv ved siden av veien. Om du kaster en stein i elv, så høres det et lyd som forårsaker nytelse i hele kropp.

- Altså, -- Brajs har fortsettet diskusjon, -- de samlede verdener inneholder detaljer som har den samme klarhet og virkelighet som vårt liv. Vi kan anta at disse verdener er en del av vår ”fortid”. Majk skal fortsette.

Riana har løftet sin hånd og stanset Majk.

- Jeg forstår ikke hvorfor har ikke dere legget seg for å sove om dere var så trøtt?

- Det var umulig! Alle plasser var opptatt. Og det var veldig ukomfortabelt å ligge på disse seter...

- Og hvofor har du ikke lagt seg på golvet eller en seng? Har det vært seng der?

- En seng? Majk har konsentrert seg for å huske. – Det var ingen senger der. Det er så uanstendig å ligge på golvet! Sasja, du er jo ikke en full mann. Oppfør seg bra!

- Er dette en del av en samtale? – Kert har notert noe i sin notisbok.

- Akkurat. Jeg vet ikke selv. Når jeg søtter nedtegning av den ”jeg”, så virker det helt vanlig (vi er så vant til å leve der at det å ligge på gulvet der er noe uanstendig). Men hvorfor er det så uanstendig? Det vet jeg ikke. Hvorfor var det ingen senger der? Det er jo mye plass der. Hvorfor var seter så ukomfortable?

- Og hva mente hun med ”oppfør seg anstendig”? Hvorfor sa hun det?

- Dette er en mor som snakker med barnet sitt. Han er bare fire år gammel. Han kan ikke sitte på denne sete. Hun lar ham ikke å løpe omkring for å leke med andre barn. Hun er redd av noe...hun opplever bekymring hver gang han leker eller tar noe fra gulvet...se hvor skitten du er... jeg må vaske din klær... ok, hun forbyr ham å bli skitten.

- Hun forbyr ham å bli skitten.

- Akkurat.

- Epidemi?

- Hva?

- Var det en epidemi der? Jeg har lest om forferdelige epidemier som har tatt liv av tusener av mennesker.

- Nei, det var ingen epidemi der. Hun har ikke ønsket å vaske hans klær.

- ??

- Vi har levd på denne måte. Og hun har opplevd ubehagelighet pga det at noen ser at hennes barn har skitten klær.

- Og hvordan bør en normal fireårig gutt se ut?, -- sa Artsji. – Hun har sagt ham å sitte stille bare for å ikke oppleve ubehagelighet? Dette er jo tortur, ikke sant? Kanskje du har misforstått?

- Kanskje. Jeg forstår at dette ser dårlig ut, men mine minner er ikke så detaljerte. Jeg kan ikke forstå et årsakt til det at barnet blir forbudt å bli skitten. Jeg skal prøve å forstå dette neste gang.

- Greit, -- Menges har utført en håndbevegelse, -- la oss gå videre.

- Finnes det noe interessant, Menges? – spurte Artsji. – Jeg ser jo at du er så opphisset. Du ser som en toåring som har fått å klemme en jente for første gang.

- Nei, da, -- sa Brajs. Hvem klemmer hverandre i to års alder?

- Ikke oppfør seg som en professor, Brajs, ellers...

- Ja, det finnes noe interessant, --- sa Menges. Ajrins gruppe i Toronto har sendt en rapport i dag. Det er noe helt nytt. Jeg blir ikke overrasket om de skal danne en ny gruppe for dette. Dette er veldig veldig interessant, -- Menges har satt seg igjen.

- Jeg ønsker å bli ferdig for å høre på Menges, -- Majk har løftet sin hånd. – Jeg befinner seg i et studenthjem. Jeg er 22 eller 23 år. Og min koner er tjue år gammel. Det er kveld og spedbarnet har nylig begynt å sove. En veninne av min kone har kommet på besøk. Jeg liker ikke hennes skamfull atferd. Jo mer skamfull en person er. Jo mer aggresjon inneholder den samme personen. Det er ikke interessant å kommunisere med slike mennesker. De snakker med deg bare for å undertrykke å det faktum at det er ingenting å snakke om. Min kona og hennes veninne har snakket om bleier...

- Bleier? Hva er dette

- Barnet blir svøpt slik at det kan ikke bevege seg fritt…

- ?? Slik at barnet kan ikke bevege seg? Hvem trenger dette?…

- De har gjort dette! – Majk har uttrykket klar irritasjon. Tora var veldig overrasket av dette. Artsji sa henne ”vi prøver selvsagt å rense minner fra NE, men det er hensiktsmessig å huske alt sammen for å fortelle detaljer. Han skal sikkert forgifte seg. Men det skal gå bra etter en time av emosjonell polering.”.

- Jeg har alltid hadd et ønske til å eksperimentere. Men kona har ikke støtte meg i dette. Hvis vi ikke snakker om ens konsepsjoner, så kan en hjelpe deg i noe. Men om vi begynner å diksutere om en viss konsepsjon, så får vi en aggressiv person som prøver å forsvare seg. Hun har alltid sagt meg ”vi bør gjøre som alle gjør”, ”la oss tenke om dine eksperimenter først”. Hun sa også at ”slik skal han ikke skade seg”. Jeg har alltid trodd at barnet opplever frykt pga tranghet. Jeg har ofte hjelpet sin kone og opplevde aggresjon da barnet har klart å få sine hender ut. Jeg sa henne at jeg tviler i det om barnet skal føle seg bra. Og hun svarte at alle mammaer har gjort slik i løpet av lang tid. En dag barnet vårt ga opp og ble veldig lydig. Det virket at noe har stanset i hans øyne. Og jeg ble roligere også. Det har blitt mer fritid nå. Men jeg har av og til følt seg som en forråder.

Majk har tiet i ett minutt og fortsette.

- Nå som jeg husker alt dette jeg forstår hva har forårsakt alle mine lidelser. Jeg har valgt tilfredshet istedenfor anstrengelser rettet mot fjerning av irritasjon. Jeg har nektet å oppleve lyste opp oppfatninger ved å ha undetrykt et ønske til å være fri. Hvis jeg utfører handliger som er rettet mot undertrykkelse av LoO i noen, så undertrykker jeg også sine LoO. Men datidens ”jeg” har ikke forstått dette. Og...jeg har husket at jeg har slått ham.

- Hva mener du?

- Jeg har slått barnet.

- Da han ble voksen?

- Nei, jeg har slått ham da han var bare en måned gammel.

Alle ble stille i rommet.

- Vel..., -- Tissa sa, -- jeg anbefaler deg å si ”han” istedenfor ”jeg”. Og dette er jo vel umulig å slå et så ung barn fysisk sett.

- Synes du det? – Majks stemme har uttrykket fortvilelse. – Jeg har en erfarign av gamle tider. Og dette er mulig. Både jeg om min kone har slått ham. Og bestemor har gjort det samme. Dette var kalt for ”å slappe”. Dette ordet skulle dekke virkelige slag som et barn har fått i tilfelle dette barnet ikke er lydig. Jeg kunne ikke tro på dette. Barn var omgjort til slaver. Deres glade ønsker var udertrykt fullstendig. Jeg har til og med slått barnet sitt i hode!

Også andre har gjort det samme. Jeg husker at jeg så en mamma som har slått sin datter pga noe. Og INGEN HAR REAGERT PÅ DETTE. Fordi at dette var hennes mor. Om noen andre person hadde gjort dette, så skulle ingen tvile i det at dette var fremvisning av vold.

Jeg husker også at jeg leste en bok om psykiske lidelser av barn. Jeg var interissert i det at den var skrevet av leger og vitenskapsmen. Og jeg har ønsket å lese akkurat denne informasjon. Men jeg husker at jeg var redd av noe jeg har lest om. Jeg husker to situasjoner beskrevet i denne bok. En jente har skrevet i sin notisbok om det at hun ønsker ikke å kommunisere med sine slektninger (det var nomralt å lese private notisbøker av barn i gamle tider). Moren har lest dette og gikk til en lege. Leger har bestemt at en jente har en psykisk lidelse! Og de har tvunget henne til å ta piller. Jeg...jeg har ønsket å drepe disse leger.. og foreldre... Jeg har forestillt seg at de har gjort dette med min elskede jente. I dag vet jeg at det å ønske å drepe noen er en stor forgiftning. Altså..etter en to månederes intenvsiv terapi jente har begynt å skrive ”jeg elsker sin mor” i sin notisbok.

Tora var veldig overrasket av hans tale. Men så har Toras ansikt uttrykket bestrebelse og vedholdenhet igjen.

- Tidligere trodde jeg at den Store Krig av Barn var veldig voldsom. Nå forståt jeg hvorfor har det vært slik. Ens tålmodighet er ikke unedelig.

- Akkurat. – Jeg har lest om dette. Psykiatri er forferdelig. Grunnlegger av amerikansk psykiastri var Benjamin Rush. Han mente at de slaver som ønsker å befrie seg er mentalt syke. De har prøvd å helbrede disse slaver. Måte de har helbredet mennesker på var også grusomme. De har bindet dem slik at de kunne ikke bevege seg i noen dager eller til og med uker. Og husk hva har hendt i Sovjeunion og i Kina i 20-årene.

- Den andre situasjon, -- Majk har fortsettet. Foreldre syntes at barnet var syk pga det at han spilte for mye!

Kert har sagt noe.

- Vi har ikke samlet oss for å spille her. – En bestemt stemme av Menges. – Det er på tide å bli vant til det at menneskets fortid er ikke noe man lese om i bøker. Og vi er nye forskere som opplever histori selv.

- Ja, dette er interessant ... – sa Tora.

- Han kunne spille med flaske eller mynt i løpet av mange timer. Så de har begynt å helbrede ham. Etter hvert han har begynt å leke med ”riktige” tøyer. Dette er sikkert nok for i dag. Jeg har også andre minner. Jeg skal gå og oppdatere sin rapport. Jeg tilbyr å ta en pause før Menges skal fortelle oss om sine drømmer.

- Jeg skal på taket! – Tora tok sin notisbok og satt seg på Artsji. Hun har begynt å kysse hennes finger. Så har hun kysset hennes ansikt og gikk til Majk og Brajs for å klemme dem også. Hun gikk ut og følte friskhet. Hele taket var fyllt med ømhet av en Veldig Stor Jente.

- Hvem ønsker å få nyheter på sin pc, -- Brajs spurte.

- Jeg ønsker å få dem her oppe, -- det var så mye nyheter fordi at mennesker har nylig begynt å skape en ny verden. Tora har ønsket å få vite alt. Hun har åpnet golografiske nyheter.

- Har du sette dette, Brajs? Våre barn skal være obligatotisk fengslet fra nå:)

- Jeg har stemmet ”for”, -- det er en stemme av Artsji. – Argumenter er jo bra. Det er dumt å forvente at et menneske skal ta en trussel alvorlig i tilfelle denne trussel finnes bare i menneskets drømmer. For en tusen år siden folk visste at forbrytelser er det best å kjempe imot ved hjelp av viten om uungåelighet av straffe. Dette er jo åpnebart. Om du ønsket å advare en forbryter, så gi ham et god eksempel. Ønsker du å bli en statsborger og få rettigheter? Gret, her får du dette. Men dette er et ansvarlig skritt. Hvor mage daget må man være fengslet før man får passet?

- Fire dager.

- Bra! De skal bli bedre kjent med ”commandos”.

Tora har lagt seg på puter og åpnet en golografisk fil for å lese en dagbok: ”jeg har gått ut av huseet. Jeg opplevde glede med intensitet på 3-4 samt ømhet-5 til Artsji. Himmel er dyp og blå. Jeg opplever en følelse av skjønnet-7 pga skygger i form av mordaer. Så har jeg begynt å oppleve nesten ekstatisk skjønnhet.

Så har følgende ting skjedd: jeg opplevde klarhet i det at jeg skal leve og reise sammen med disse mennesker. Det oppstod brudd av en vanlig distinktiv bevissthet for 3-4 sekunder. Så opplevde jeg klarhet som gjenklanger med et uttrykk ”et fri vesen”. Jeg opplevde uobjektert hengivenhet, ømhet og en følelse av skjønnhet-2 (ekstatisk skala). Det oppstod fysisk opplevelse av tomhet samt brenning og nytelse i hals og bryst. Så har jeg opplevd fullhet av himmel: blå og frisk himmel rundt dette sted og rundt fjellene. Jeg opplever en utålelig følelse av skjønnhet pga alt jeg ser på. Dette varer allerede i seks minutter. Jeg har begynt å oppleve ekstatisek oppfatninger da Majk har begynt å fortelle om datidens begivenheter. Jeg opplevde klarhet i det at jeg er et fri vesen som kan gjøre hva som helst.

I går gikk jeg på en sti til en elv og skapte forventning, bestemthet og bestrebelse. Det oppstod et ønske til å forsterke klarhet i det at ”Jord er et levende vesen”. Jeg har begynt å si dette uttrykket for å konsentrere seg på ømhet til Jord. Etter noen minutter det oppstod ømhet og nytelse i hals og bryst samt uobjektert seksuell ønske. Jeg har opplevd en følelse av skjønnhet da jeg så på gress og trær. Jeg har begynt å skape åpenhet til Jord. Ømhet har forsterket seg til 8. Det oppstod en oppfatning av letthet, glede samt at det oppstod et ønske til å løpe og hoppe. Jeg har opplevd glede på 7-8 pga det at Jord er et levende vesen. Jeg har ønsket å gi alt dette stedet hadde. Jeg trodde at jeg kjæler gress da jeg så på den. Senere jeg har opplevd varme i føtter. Denne varme har spredt seg til bein. Det oppstod en tanke om det at dette stedet har dødd. Det oppstod beundring og hengivenhet til Jord. Jeg har ønsket å se på fjell og himmel. Jeg så bare på mordaer av Jord. Jeg kunne ikke konsentrere seg på noe annet. Mekanisk innerste samtale har forsvunnet av seg selv.

Nå ønsker jeg å løse et oppgave av integrering av uendelig ømhet til sine oppfatninger. Jeg ønsker å sette veldig bestemte mål for seg, nemlig å dele tid i tidsperioder for å utføre kun bestemte handlinger og skape ømhet: f.eks. det å oppleve ømhet når jeg vasker eller når jeg går til en innsjø.

I natt da jeg har pult sammen med Majk, opplevde jeg ekstatisk uobjektert ømhet og hengivenhet på 2-3 i løpet av femtem minutter. Jeg har nedtegnet sine oppfatninger hver 5 sekunder. Det oppstod bestemthet og en oppfatning av tyngde samt et ønske til å fortsette å skape lyste opp oppfatninger for å oppnå en lyst opp bakgrunn.

Det finnes klarhet i det at ømhet, åpenhet og hengivenhet er de mest tiltrekkende oppfatninger for meg nå. Jeg har fortsettet å pule med Majk og min ømhet har forstørret seg opp til 8 (og opp til 1 poeng av ekstatisk skala senere). Det oppstod nytelse i bryst, hals og føtter. Jeg har forstått at seksuell opphisselse gjenklanger sterkt med ømhet. Jeg har begynt å skape et ønske til å få Majk til å føle noe jeg føler akkurat nå. Jeg har begynt å gråte samt å oppleve ekstatisk ømhet på 3 poeng. Det oppstod klarhet i det at jeg må støtte opplevelse av ekstatiske oppfatninger ettersom jeg har for lite erfaring i dette. Tidligere trodde jeg at ekstatiske LoO skal forsterke seg selv. Men så forstod jeg at disse LoO blir svakere om jeg ikke støtter dem.

Det oppstår av og til en følelse av at det finnes ekstatiske lyste opp oppfatninger her. Og at det finnes ingen personlighet i dette sted. Det finnes ingen grenser. Jeg oppfatter seg selv som et sted med lyste opp oppfatninger. Jeg har merket at en slik tilstand forårsaker brudd av mekanisk distinktiv bevissthet og mine reisr til nye verdener blir mer stabile.

I natt opplevde jeg en følelse av det at jeg er tilstede i flere steder samtidig.”

 



<< Til forsiden forward >>