Jeg merker ofte (når jeg kommuniserer med forksjellige mennesker) at det er veldig vanskelig å forklare dem de enkleste ting. Så begynner vi å snakke om mer enkle ting og til slutt snakker vi om elementære emner som enhver forstår. Et menneske (i tilfelle man ikke opplever hat og aggresjon) blir enig med de grunnleggende påstander men klarer ikke å gjøre de enkleste konklusjoner. Ellers så ”glemmer” man om de grunnleggende påstander.
I går jeg har kommunisert med en jente som jeg ble interissert i pga hennes nokså sunn fornuft og ærlighet. Jeg har bl.a. spurt henne om noe hun ikke liker i sex. Hun svarte at hun liker ikke og at hun unngår å svelge sæd. Jeg spurte hva mener hun med det at hun ”unngår” dette. Hvorfor skal hun ”unngå” dette i tilfelle det er mulig å si til sin kjæreste at han bør ikke gjøre slik at sæd skal være i hennes munn. Jeg spør henne om han kommer i hennes munn. Hun svarer nei. Men dette er løgn. Hvis han kommer ikke i hennes munn og hun har ikke samleie med andre gutter, så hvorfor skal hun ”unngå” å ha sæd i sin munn? Jeg spør henne om han virkelig ikke kommer i hennes munn. (det er alltid hensiktsmessig å spørre igjen i slike tilfeller fordi at det er vanskeligere å si løgn flere ganger på rad). Hun kunne ikke finne et svar fort – ”vel, han kommer ikke fullstendig”. Dette er mer forståelig… det betyr at hun ønsker ikke å si sannhet og ønsker ikke å lyve åpenbart.перма не попала в рот? hun har ikke samleie med andre gutter, så hvorfor skal hun «ære i hennes minn.ke å gjøre de enk hun har dermed funnet på en følgende måte – hun har utskiftet et ord ”å komme” med ”det å ikke komme fullstendig” for å både lyve og tro på det at hun lyver ikke.
Jeg spør om sæd befinner seg i munn eller ikke. Hun sier ja. Hun sier at hun føler at gutten skal snart komme men at hun rekker ikke å snu seg bort. Det er så bra – et synsbilde av en øm og følsom gutt (hun har tidligere kalt ham kjær og følsom) begynner å endre seg… Jeg spør om hun har snakket med sin kjæreste om dette. Det viser seg at hun har ikke snakket om dette pga ubehagelighet. Hun følte seg mer komfortablt nå fordi at jeg kunne ikke beskylde hennes gutt i vold siden hun har ikke snakket med ham. Men dett er ikke så enkelt. Jeg spør henne om det er mulig at han har ikke merket det at hun har prøvd å unngå å ha sæd i sin munn. Hun tar en pause. Hun begynner å forstå at hennes løgn gir ingen resultater. Hun svarer at slik kunne det ikke hende. Det betyr at han har merket dette. Kunne han ikke forstå det at du ikke ønsker å få sæd i sin munn? Nei, det kunne han ikke gjøre. Nå skal vi ta et liten eksperiment. Forestill seg at du er hennes kjæreste. Du er han og du opplever ømhet og sympati. Skulle du fortsette å komme i hennes munn? Hun svarer ”nei, jeg ville ikke ha gjort dette”. Så hvorfor gjør han dette? En langvarig pause. Resultatet er klart. Han gjør slik fordi at han bryr seg ikke om deg. Er du enig i det at du er bare en partner for sex? Ja, jeg er enig med dette.
Synes du at denne samtale er nokså forståelig og logisk? Det er mulig å ha slike samtaler bare med et menneske som har sin ærlighet på et nivå litt høyere enn middelsnivå. Det går ikke an å ha en slik samtale med et vanlig menneske! F.eks. et spørsmål ”kunne han ikke merke dette?” kan besvares som ”jeg vet ikke, kanskje det”. Et spørsmål ”hvorfor har han ikke spurt deg selv hvorfor liker du ikke dette?” kan besvares som ”kanskje han tenkte ikke om å spørre meg” osv. Dvs at jeg kunne få noen tåkete svar.
Et eksempel på en slik samtale:
Jeg – utfører du fysiske øvelser for å slanke seg?
D – ja
Jeg – hvorfor veier du seg ikke for å passe på sin vekt?
D – jeg har tidligere veiet seg, da jeg har trenet mye. Men det var ingen endringer i vekt
Jeg – altså du tror at det er ingen mening i det å veie seg siden du skal ikke miste vekt?
D – ja.
Jeg – så hvorfor fortsetter du å øve?
D – jeg ønsker å slanke seg
Jeg – hvorfor passer du ikke på sin vekt?
D – dette er ikke den eneste grunn til det at jeg fortsetter sine øvelser
Jeg – betyr dette at du har minst to årsaker for sine øvelser?
D – ja
Jeg – og hvorfor ønsker du å slanke seg? Du forstår jo at du mister ingen vekt pga sine øvelser. Du passer jo ikke på sin vekt.
D – jeg øver fordi at jeg ønsker å slanke seg.
Slik kan det forsette til uendelighet. Et menneske skal aldri gjøre noen logiske konklusjoner for å endre sin holdning til dette spørsmål. Et ærlig (minst på 1 poeng) menneske skulle ha forstått at man passer ikke på sin egen vekt pga frykt av det å se at det skjer ingen endringer. Man frykter å innrømme denne frykt til seg pga en følelse av selvviktighet. Herfra følger det dumhet.
Dette er forstått. Men jeg forstår ikke følgende. En liknende situasjon skjer også med andre konsepsjoner (også de som er ikke knyttet med slike emner som sex).
Jeg undersøker ofte bombeangrep på Hiroshima og Nagasaki. Dette er et nokså nøytral spørsmål for et menneske som bo i det 21 århundre, ikke sant? Dette spørsmål er ikke knyttet til personligheten. Først spør jeg hvordan forholder man seg til selve faktum av bombeangrep. Man sier som oftest at forholdet er negativ. Så sier jeg at om jeg ville ha vært en japaner (i tilfelle jeg ville ha vært en klok japaner), så ville jeg ha satt et monument til Truman som har ansvar for denne bombing. Jeg ville ha også satt et monument til Roosvelt som har et år før bombeabgrep tatt en vikgit avgjørelse. Jeg får som oftest en forbauset reaksjon på sine ord. Jeg spør om han vet hvor mange mennesker har dødd pga bombeangrep. Man svarer ”noen hundre tusener”. Hvis vi tar til betraktning de neste generasjoner som har dødd av kreft (men dette er nokså tvilsom beregning fordi at mennesker dør av kreft også i fredelig tid). La oss si at man har rett. Jeg spør ham hvor mange mennesker ville ha dødd i tilfelle amerikanere ville ha erobret japanske øyer. For japanere har fortsettet å kjempe også etter en bombeangrep på Hiroshima. De har stanset bare etter den andre atombombe. Jeg får som oftest ”nei” som et svar. Man sier at man vet ikke hvor mange japanere ville ha dødd i denne tilfelle. Jeg spør ham om han forstår at en krig er en nokså nøyaktig utregnet rekkefølge av begivenheter. Alle prøver å utregne antall våpen, soldater og mat som skal til for å overvinne. Ja, han forståt dette. Men forstår han at det er mulig å utregne på forhånd antall drepte mennesker? Ja, han er enig med dette også. Det er eksempelvis kjent at forhold mellom de som angriper og de som forsvrarer seg må være lik minst 3 til 1 for å kunne håpe på noen lykke i krigen. Men hva om forsvaret burker veldig kraftige våpen? Da skal forholdet endre seg. Dette er også forståelig.
Forstår han at amerikanere visste om antall drepte menneske da de har planlagt iinvasjon? Ja, slik har det sikkert skjedd i virkelighet. Vet han HVOR MANGE mennesker kunne ha blitt drept i så fall? Nei, dette vet han ikke.
Greit, dette vet han ingenting om. Men han forstår i det minste at han vet ingenting om dette. Så hvordan kan han kalle en type angrep for en barbari i tilfelle han vet ingenting om konsekvenser av det andre type angrep?
Ja, dett er helt logisk. Jeg må sammeligne konsekvenser først.
Gjør det. Det ville ha dødd ca 4 millioner japanere (hvorav en halvdel ville ha vært fredelig befolkning). Jeg vet ikke om jeg kan si ”fredelig” i forhold til en nasjon som har støttet tortur og drap av beboere av andre land. Og de forsetter å unnskylde sine handlinger, de setter til og med monumenter!! – se ”slakting i Nankin” osv. Vi kan regne med den befolkning som Japan ville ha tapt pga invasjon. Og det ville ha vært drept tiere eller hundre tusener av amerikanske soldater. Det må også betraktes at det var ikke så mange beboere i Hirashima og Nagasaki (se informasjon fra Wikipedia).
Når jeg sier alt dette, min samtalepartner nikker med hodet. Men så spør jeg ham – synes du at bombeangrep var humanistisk i datidens omstendigheter? Og alt endrer seg. Han sier at det var dårlig å gjøre dette. De måtte handle annerledes. Men hvordan skulle de handle? Jeg vet ikke, men en atombombe er barbari. Også fysikere mener slik.
Ja, mange fysikere synes dette. Men hvem er fysikere? Dette er folk som undesøker fysikk. De har ikke mer sunn fornuft enn hustru eller leger. Datidens bombeangrep har satt punktum i planer av Stalin og hans tilhengere (altså alle sovjetiske mennesker som har ønsket å slette alle spissborgere i hele verden) til å erobre hele verden. De har allerede vunnet krigen mot Tyskland og nå var det på tide å erobre hele verden. Men kommunister tapte tross alle sine foreberedelser. Er ikke dette verdt et monument? Ville du ha levd i en av de mulige 215 republikker i Sovjetunionen (i steden for 15 som eksisterte)?
Nei. Dette var ikke verdt å bombe Japan uansett.
Sett fra oppfatningers side er denne oppførsel helt forståelig. Det finnes sikkerhet og det finnes tanker. Dette er helt forskjellige ting som er ikke knyttet med hverandre. Hvis du har en blind sikkerhet i det at gud eksisterer, så skal ingen argumenter få deg til å endre sin sikkerhet. Du kan få en relifiøs person til å bli enig med deg og få ham til å lese Dockins og Russel. Men dette skal muligens endre hans tanker og ikke sikkerhet.
Det finnes en grunnleggende årsak til det hvorfor ens sikkerhet blir utilgjengelig for sunn fornuft. Så hva er grunnen til det at enhver mennesker likner en robot?
Grunnen til dette er en sterk forbindelse mellom alle disse dogmatiske sikkerheter og blinde overbevisninger. De er knyttet ikke med logikk men med dumhet.
Dumhet er fravær av ærlighet, dvs fravær av atskilling av oppfatninger. Dette fører til fravær av klarhet. Dumhet er en tåke som et menneskets liv befinner seg i. forestill seg et blind menneske. Man ser ikke sin ikke pen kone, sine dumme barn og sine dumme fargete bukser. Med andre ord denne man ser ingen sykelighet eller stygghet rundt seg. Og så kommer det noen som helbreder mannen og nå ser han mye mer rundt seg. Man gjennomgår en kurs for å få tilbake synet. Det første man ser forbauser ham. Verden likner ikke på noe man har tenkt om. Man forstår at all fantasi skal forsvinne så fort man skal se virkelighet. Man skal ikke kunne lyve til seg selv eller tro at hans kone er klok og pen. Det er ikke mulig å merke bare en del av virkelighet. Man skal se alt … Alle drømmer skal forsvinne. Man skal være nødt til å tenke om sine verdier og livet i det hele tatt. Dette er veldig farlig… Han bestemmer å være blind.
Denne type frykt får man til å undertrykke klarhet i seg. Kanskje den ene klarhet skal endre alt? Skal et forhold til bombeangrep på Hiroshima endres? Dette er ikke så lett. Denne persons kone har sikkert en bestefar som har den samme mening. Hva skal vi gjøre? Skal man krangle med denne bestefar? Og krangel med ham skal føre til krangel med kone. Har jeg ikke nok problemer? Kanskje alt er ikke så dårlig, men jeg ønsker ikke å forverre alt. En klarhet om bombeangrep er ikke verdt dette. Han er ikke en person som kan bli overbevist i noe.
Folk velger å leve i en opptenkt verden. Menneskets liv ville ha blitt utålelig i tilfelle man skulle endre det. Hvis du har en ikke så bra kone, så ønsker du å tilføye henne og hele sin familie for å tro at du har det bra i personlig liv. Dette er paradoksalt – for jo større problemer man har, jo mer tror man på et uvirkelig liv og jo vanskeligere er det å bli kvitt disse drømmer.
Hva elsker folk meg for? Mange elsker meg ikke. Mange hater meg for mine bøker, fordi at de er så omfattende. Jeg forteller om veldig mange områder av menneskets liv. Jeg diskuterer om alt. Ingen tomrom. Hadde Bruno forbedret litt den forrige beskrivelse av verden, så ville han ha fått bare litt kritikk og litt ros. Men han har endret alt. Og dette var utålelig. Og jeg skaper enda mer endringer. Hadde det vært snakk bare om utålelig aggresjon og metoder for fjerning av hat, så ville ha mange mennesker ha sagt en tvilsom ”takk” til meg. Men hvis jeg er ærlig, så er det ikke mulig å snakke bare om en ting. Jeg må være ærlig i alle emner. Kan jeg nekte å snakke om undertrykkelse av sex? Kan jeg glemme om det at dumhet er en av de hovedgrunner til hat? Kan jeg snakke ærlig om dumhet og nekte å fortelle om de mest utbredte dogmer? Kan jeg sette til side et spørsmål om undertrykkelse av glade ønsker? Jeg omfatter alt, og dette er sikkert ubehagelig. En jente skrev til meg om at hun leste en bok av Amosov ”Tanker og hjerte”. Hun har nesten gråtet pga en beskrivelse av en hjelpeløs jente som ligger på et kirurgisk bord og dør pga mislykket operasjon. Denne jente hevder av Amosov er en hellig person. Jeg har også lest denne bok og jeg likte Amosov…men er det en grunn til å bli dummere? Nei, jeg skal ikke bli dummere. Det betyr at jeg har spurt seg (og henne) mange spørsmål. F.eks. hvorfor opplever hun sørgelighet pga denne jentes død? Er det nok å vite at hun er søt og liten for å oppleve sørgelighet? Amosov skriver: ”alle barn er behagelige” og så beskriver en gutt som ble operert vellykket:
”Det kommer en sju årig år gammel gutt til jenter som sitter og spiller med dukker. Dette er en litt grov Misja.
— Nadja, du gjør alt galt! Man sonderer i mørke. Dere må gjøre dette under seng. Gi meg deres jente, jeg skal selv…
— Ikke rør henne! Vi skal gjøre alt selv! Gå og gjør sine operasjoner! Du har allerede skjæret opp dukker av Manetsjka og Vera. Nå er de død. Manja gråter fortsatt.. hun har mistet sin dukke.. Gå nå!
Misja har forberedt seg for å slå henne, men han ombestemte seg. Han hadde det fortsatt vondt.”
For en hyggelige gutt, ikke sant? Barn spiller i sykehus, dette er forståelig. Men det er ulike måter å spille i lege på. Man kan enten helbrede eller skjøre opp for å drepe! Amosov har ikke merket det rare valget denne gutten har gjort. Er ikke guttens reaksjon symptomatisk? Han tenkte å slå en jente, men ”ombestemte” seg fordi at det var vondt for ham å slå henne etter operasjon… Så skal du gråte i tilfelle Amosov skal skrive at denne gutten har dødd etter en opersajon? Jeg skal ikke gråte. Jeg skal si at det har forsvunnet et hatende menneske. Jeg forstår at de beskrevne av Amosov fremvisninger av gutten beviser ikke det et han skal vokse opp til en hatende person. Men om vi snakker om antakelser, så finnes det en antakelse om det at jeg har rett.
Og hva er Amosovs reaksjon på dette? Reaksjon er forbausene: ”la dem slå hverandre. Det er veldig behagelig at gutter og jenter lekker seg etter operasjon”. Har ikke jeg rett når jeg sier at et synsbilde av Amosov har endret seg etter at jeg har skrevet dette? Men hvorfor har ikke den jente som har skrevet meg merket dette? Hun ønsker ikke å merke dette. Hun har en vane til å undertrykke og tilføte ting fordi at hun ønsker ikke å se den virkelige verden. Ærlighet er ikke så tiltrekkende for henne. Hva skal denne jente føle etter at vår samtale blir over? Hun skal føle ubehagelighet fordi at jeg har ødelagt hennes illusjoner. Jeg blir dermed til en forbryter for henne.
Liknende situasjoner er det mange av i andre områder av ens liv. Når de som sier sannhet blir til forbrytere. F.eks. en utbredt situasjon som har hendt i år 2009 da et muslimsk ektepar har skapt en online kanal Bridges TV. De har prøvd å vise verden den ”virkelige, opplyst og fredelig islam”. Jeg vet ikke hva har de fortalt til hele verden. Men en kone (som ble utsatt for vold fra sine manns side) har ønsket å skille seg fra mannen. Og hennes mann (som har fortalt alle om ”opplyst islam”) har skjæret av hennes hode. I løpet av undersøkelse ble det klart at mannen var en tyrann som har torturert også sine tidligere koner. Muslimer hadde også en interessant reaksjon på denne historie. De har hevdet at vold i familie er ikke et problem av islam, men et problem av hele kultur. De har også hevdet at mange muslimske kvinner har ingenting imot vold i familie fordi at… motstandere av islam kan bruke dette for å si at islam er ikke humanistisk!! Det betyr at udugelighet av islamske kvinner til å fortelle om vold i familie er en skyld av det vestlige samfunn som forventer slike historier for å beskylde islamittisk verden! Dvs at verken mannen eller muslimsk moral er skyldig. De hevder at ansvaret på dette ligger på journalister og politikere som misbruker informasjon om vold i muslimske familier. Det ble sagd også mye om det at drap i muslimske familier skyldes omfattende kriminalitet som blir større med hvert år i USA.
Dette kalles for ”løsning av et problem”. Det samme skjer med meg. Når jeg beskriver alle de tortur og ydmykelser som barn blir utsatt for i en ”normal” vestlig familie, så blir jeg beskyldet i antisosiale handlinger rettet mot ødeleggelse av familie. Vel, alt jeg kan si er takk for det at jeg blir ikke fengslet. Men… kanskje de skal fengsle også for dette snart. De fengsler allerede i Europe dem som tviler i at det har blitt drept mindre enn 6 millioner jøder under andre verdenskrig. Enhver kan utregne at det har blitt drept ca 400 til 500 tusener. De fengsler folk for tvil i det at jøder har blitt drept i gasskammer (men det er helt klart en myte). Det er nok å lese artikkler av Mark Weber – direktør for IHR – Institutt av Historiske Undersøkelser, John Harwood, Ernst Zundel, Jurgen Graph, Norman Finkelnshtein, Shamir, Grenata, Frank Toben og andre. Det skjer til og med noe helt ufattelig – før Polen ble tatt til NATO i april 1999, måtte det utskiftes marksistisk ideologi med en ideologi av Holocaust (denne ideologi ble akseptert i januar 1999 i form av en lov som forbyr tvil i det at Holocaust har funnet sted).
Ingen vet hva skal de forby i fremtid (kanskje tvil i verdier av en familie?).