En tilstand med mange oppfatninger (også når man ikke gjør noen ting) kalles for en oppfatningsrik tilstand (OT). Et tidspunkt som starter denne tilstand kalles for ”et startepunkt”.
Jeg har mange ganger sagt at jeg får mange brev fra folk som er fornærmet av enkle spørsmål. De ønsker å diskutere om forlysning. Disse mennesker opplever fornærmelser når jeg bringer dem ned på jord med sine enkle spørsmål. Deres fornærmelser blir veldig sterk i tilfelle de regnes for mestre i viss område.
Jeg er et nokså enkel og naiv menneske som bryr seg ikke om filosofi. Jeg er en ingenør av oppfatninger. Regner du seg selv for en utviklet personlighet som ønsker å unngå alle disse ”ubetydelige spørsmål”, så prøv å svare på følgende spørsmål (du skal ikke finne riktige svar på disse spørsmål på nettet):
Eksisterer LoO alltid sammen med OT? Eller omvendt? Eksisterer de alltid sammen eller finnes det noen spesielle forhold for deres eksistens?
Hvordan oppfører glade ønkser seg når du opplever OT?
Hvordan oppfører seg tre typer av mø når du opplever OT?
Kan man bruke den gjenklang som oppstår pga OT når du husker ulike mennesker? Kan man klassifisere disse mennesker for å utarbeide et viss forhold til dem?
Hvordan oppfører seg dine interesser når du opplever OT?
Hva med frykt? Hva skjer når du husker om sine bekymringer i OT?
Hvorfor er du sikkert i det at dette er OT og ikke dumhet som oppstår ifølge forgiftning av NE?
Finnes det gjenklang mellom OT og nytelse?
Hvilke hovedegenskaper atskiller du i en subpersonlighet som opplever OT?
Hvordan forholder seg FSP til minner om OT?
Hva opplever du når du forstår (i løpet av opplevelse av OT) at denne tilstand skal ikke vare lenge og at du skal vende til det vanlige livet straks etter?
Hva tenker du om sin fremtidig utvikling når du opplever OT? Hva er den beste fremtid for deg?
Hvilke LoO gjenklanger OT sammen med? Hvorfor skjer denne gjenklang?
Hva skjer med interesse til vitenskap når du opplever OT?
Hva skjer med seksuelle ønsker, erotisk tiltrekkelse når du opplever OT? Hvorfor skjer det slik?
Dette var en kort kapittel. Jeg skal også fortelle om en gammel historie fra universitet i tillegg. En dag ble det holdt eksaminering i fysikk i en av de mest berømt universiteter. Det ble invitert en veldig berømt og respektert person. Etter å ha kommet til klasserommet denne person så på studenter og sa at det er ikke så god tid og at alle som ønsker å få en treer (et karaktersystem hvor fem er den beste karakter og 1 er den verste) er ikke nødt til å ta eksamen. De som ønsker å få 4 (han har ikke sagt noe om 5) skal ha nok tid for å svare på alle spørsmål.
Elever ble livlige og noen har stått opp for å få sine treere for fri. Andre var ikke så glade for denne situasjon. Bare en del av klasserommet ble sittende.
Etter å ha blitt ferdig med den første gruppe, professor har sett på resten av elever og sa at de som ble igjen har sikkert visse egenskaper fordi at de har tatt risiko for å få utilfredsstillende karakter. Og dermed… professor har sagt at de som ønsker kan få en karakter 4 for fri. Og han skal eksaminere resten. Og han skal sette utilfredstillende karakter til dem som skal ikke kunne svare på hans spørsmål.
Elever har blitt forbauset igjen. Etter en kort pause mesteparten har stått opp og fått karakter 4. Men det ble igjen noen få elever. Professor fortalte dem om de spørsmål de må svra på for å få en karakter 5.
Til slutt det ble bare tre elever igjen. De satt stille foran professor. Han har satt dem karakter 5 og spurte om de ønsker å arbeide for ham. Alle tre har senere blitt kjente vitenskapsmenn.
Jeg skal kanskje kunne ta eksamen på denne måte etter to hundre år. Men i dag finnes det ikke et system av foreløpig utvalg. Og jeg må utvelge nøye elever for seg.
Reserford har ikke tilbudt jobb til Nils bor fordi at han hadde noen grundige kjenskap i kvantefysikk. Nils Bor har før deres møte hos Lourens Smith i år 1911 i det hele tatt ikke undersøkt en teori av atom foreslått av Reserford. Reserford var et åpenbar menneske som har uttrykket seg negativt i forhold til den første Solveevs møte bestående av Einstein, Lourens, Puankare og Kjuri. Han sa følgende: ”disse mennesker er ikke interissert i skapelse av fysiske teorier baseret på Planks grunnteori. De bryr seg ikke om tingenes opprinnelig natur”. Reserford likte sikkert det at Bor var ærlig, konsentrert og seriøs. Og han tok en tidligere ukjent ung fysikker for å opplære ham.
Det viktigste i slike vitenskaper som kjemi og fysikk er ikke grundig viten (man kan få viten ved hjelp av glad arbeid), ikke modige ideer (modighet kan man også øve med akkurat som andre ting). Det viktigste er de egenskaper som ærlighet, seriøshet (som gjenklanger med glede). Det samme gjelder for Ovisikk – en vitenskap om lyste opp oppfatninger. Jeg bryr seg ikke om hvor godt kjenner man teori. Jeg bryr seg heller ikke om personen har erfaring av opplevelse av intensive glade ønsker. Jeg konsentrerer seg på de samme egenskaper – ærlighet og seriøshet. En virkelig selvstendig personlighet kan oppbygges bare på disse egenskaper.