En som har lest nøye gjennom den forrige kapittel og ser på navn av denne kapittel her, skal sikkert bli beundret. Jeg skal forklare alt nå. Jeg skal bevise at tilfredshet er det største hinder. Alle negative emosjoner, konsepsjoner og annet er ikke så viktige i sammenlikning med tilfredshet. Dette er våres sterkeste fiende.
Hvordan skal vi forstå alt dette siden lathet hjelper oss og tilfredshet er vårt største verdi som skal skapes for å endre seg? Dette er enkelt.
Det ble nylig oppdaget at tyranosauere har spist andre tyranosauere og var sikkert varmblodige siden de løpte med en fart på 20 km pr. time. Et menneske gjenopplever seg selv pga tilfredshet. Og mennesket er også varmblodig. For et sammenfall!
Undersøkelse av elektrisitet i det 17 århundre har åpnet det for utvikling av både fysikk og menneskehetens evolusjon i det hele tatt. Elektrisitet er så viktig! Hvordan ville vi ha levd uten det? (Kanskje vi ville ha levd mer interessant). Men handler ikke riktig en mor som peker på stikkontakt og sier til barnet at dette er kanskje det farligste stedet i huset? Jo, hun handler riktig. Det samme gjelder for tilfredshet. Det ville ha sikkert vært bedre å ikke skrive denne kapittel pga bare pedagogiske formål. For mange mennesker (og du også) kan bruke den for å selvbedra seg. Men jeg er ikke en lærer. Jeg er en vitne og ingenør av oppfatninger. Jeg skaper iblant noen farlige veiledninger, men jeg håper at folk skal bruke dem fornuftig. Dumme mennesker skal alltid finne noe å forverre sitt liv med.
(En klok dumming er et menneske som forstår at han er dum og ønsker å endre seg. Ifølge Feynman ”det er ingen fare med vanlige dumminger. Du kan kommunisere med dem og prøve å hjelpe dem. Men JEG TÅLER IKKE dumminger som prøver å skjule sin dumhet!”).
Du må ikke være en ”klok” dumming.
Et menneske som lever på det laveste nivå i en bestandig negativ bakgrunn, og som opplever mange NE og klarer ikke å atskille sine oppfatninger osv., kan sette for seg et mål om å oppnå tilfredshet. Altså dette ville ha vært et bra mål for deg! Men en som har utført mye arbied (og opplevde nytelse pga sin arbeid) og har oppnådd dette mål, synes at tilfredshet er en blindvei. Et slik menneske opplever mesteparten av tid LoB og LoO. Et slik menneske er trøtt av tilfredshet og ønsker å oppleve LoB igjen.
Du må ikke være en idiot og forestille seg at du er et slik menneske. Hadde det vært slik, så ville du være minst en flyktning eller hvost (”hvost” er et midlertidig nivå mellom ”en flyktning”, dvs et menneske som streber etter tilfredshet, og ”en morda”, dvs et menneske som streber etter LoO). Hadde du vært en flyktning eller en hvost, så ville jeg ha visst om deg. Og du ville ha fått en mulighet til å kommunisere med andre flyktninger, mordaer og hvoster. Dette er naturlig! Hvis du opplever lyste opp oppfatninger, så ønsker du å kommunisere med de mennesker som opplever det samme og streber etter de samme mål. Og dette betyr i sin tur at du skriver et brev til meg og tilbyr meg en diskusjon. En annen åpenbar ting foreligger i det a ”en morda gjenkjenner en flyktning”, dvs at hvis du er virkelig et interessant person, så skal en morda ikke la deg gå forbi. Du skal få et svar på sitt brev og kommunisering skal utvikle seg. Skal den ikke utvikle seg, så betyr det kun at du er IKKE en interessant person (til nå) og oppnåelse av tilfredshet MÅ være det viktigste mål for deg. Selvbedrag koster mye fordi at da skal du oppleve kun utilfredshet og negativ bakgrunn. Du har ingen annen utvei.
En flyktning som er mett med tilfredshet opplever et glad ønske til å intensifisere sitt liv (det kan ta noen år!) og blir til en ”hvost”. En hvost skal få vite selv at tilfredshet er det største hinder av alle. NE i sammenliknin med tilfredshet er noe ubetydelig. Jeg skal nevne tilfredshet for ”det største hinder” videre.
Hvorfor er tilfredshet er mye vanskeligere å overvinne enn NE for hvost. Svaret er enkel. Negative emosjoner er åpenbart ubehagelige. Når du opplever NE (spesielt når du har stor erfaring av opplevelse av tilfredshet), så forstår du klart at NE er gift. Langvaring opplevelse av NE fører til sterk forgiftning. Men slik skjer det ikke med tilfredshet. Tilfredshet forgifter ikke så åpenbart. Man begynner å oppleve streben etter mer intensiv og full liv pga langvarig tilfredshet. Man begynner å oppleve tretthet. Men denne trethet kan ikke sammenliknes med dumhet og avsky pga NE. Og et ønske til å overvinne tilfredshet kan dermed ikke bli intensiv nok for å overvinne tilfredshet. Man forstår at livet blir ikke interessant. Det kunne ha vært mer tiltrekkende og interessant. Men det finnes ingen ønske til å endre noe.
En hvost havner til en blindvei som jeg har skrevet om i forrige kapitler. Liv av et menneske som opplever tilfredshet kan virke veldig interessant og aktiv sett fra en side.
Overvinnelse av denne blindvei atskiller seg ikke fra overvinnelse av andre blindveier. Klarhet om denne blindvei får et menneske til å våkne opp. Det samme skjer når man forstår at livet går forbi mens du prøver å våkne opp. Ettersom man får mer forståelse, forsterkes det et glad ønske til å bli kvitt denne tilstand.
Men det finnes også postitive endringer, bl.a. at personen kan oppleve midlertidige LoO på bakgrunn av tilfredshet. Et vanlig interessant menneske kan vente i uker (!) på forminskning av NE og NB for å kunne oppleve en svak LoO. En hvost kan derimot oppleve LoO og LoB mye oftere. F.eks. lyst opp bakgrunn kan vare opp til en time om dag og LoO kan fremvise seg 20-30 ganger om dagen. Også glade ønsker kan fremvise seg 10-20 ganger om dag. Det betyr altså at en hvost har mer sjanser enn en flyktning. Det er et stor forskjell mellom en vanlig person og en flyktning og det er mye større forskjell mellom en hvost og en flyktning.