Jeg sier ikke dette til deg. Din egen bevissthet gjentar de samme ord som din mor og far har så mange ganger sagt deg før. Og jeg sier andre ting til deg – ikke gjør noe du kan la være å gjøre. Dette prinsippet kan formuleres som ”tviler du i noe, så la være”. Tviler du i det om du skal virkelig gå for å besøke Sveta, så kan du bare sitte hjemme. Ikke les en bok som du tviler i .
Se på to mulige løsninger av en situasjon når du tviler i det om du skal lese boken eller ikke.
Den første blir at du leser den pga tanker ”vel, jeg ønsker jo å lese litt”. Så åpner du boken og finner at den er litt sjedelig. Men så leser du og .. så legger du den til side. Så sitter du og føler seg grusomt. Livets fullhet ligger ved null nivå.
Den andre løsning er at du tenker ”ettersom jeg tviler i riktighet av sin avgjørelse, jeg skal ikke lese denne boken”. Du åpner boken ikke og opplever inge kjedelighet. Du har ikke undertrykket sin kjedelighet og den har dermed forsterket seg. Men så merker du at livets fullhet er mye høyere enn et null verdi og noen minutter senere kjedelighet forsvinner og det oppstår en tilstand ”det skjer ingenting”. Denne tilstand kan også kalles for ”en tilstand av aktiv søk”. Dvs at man gjør ingenting og DERFOR blir man ikke forgiftet. Og akkurat derfor opplever man en nokså tiltrekkende tilstand noen minutter senere. Det virker at du er klar til å oppdage sin nytelse. Det er BEHAGELIG å bli klar til å gjøre noe interessant. Du opplever forventning og til og med entusiasme! Ja, det er mulig å oppleve dette uten å ha gjort noe.
Menneskets (en som streber etter fullstendig liv) største fiende er ikke negative emosjoner (de er åpnebare), ikke dumme konsepsjoner (det er lett å merke dem). Den verste fiende er ønsker-surrogater. Man møter denne fiende når man prøver å overvinne tilfredshet eller formørkelser.
Du sitter uten å gjøre noen ting og så oppstår det plutselig gråhet. Du må vente til denne fremvisning er over! Og så oppstår det et ønske til å lese en bok! En uerfaren praktikant griper i dette ønske for å realisere det. Og dette ønske viser seg å være uglad. Dette er et ønske-surrogat. Dette er ikke så ”frisk” glad ønske som det er ikke nødvendig å realisere. Realisering av dette ønske skal føre kun til forminskning av livets fullhet. Du sitter og tenker ”hva skal jeg gjøre videre”? ”Bodh har jo sagt at jeg må realisere sine glade ønsker”. Dette kan også kalles for parasitterende aktivitet.
Man må være utholdende for å ikke bli påvirket av ønsker-surrogater. Man må holde ut krampaktige fremvisninger av disse ønsker. Man kan forstå at det har oppstått et slik ønske i tilfelle det har oppstått i løpet av opplevelse av kjedelighet. Dette er veldig enkelt! Først vent til forminskning av kjedelighetens intensitet og så velg ut de svakeste glade ønsker.
Det er rart at jo mer energi man har jo mer behagelig er det å ikke gjøre noen ting og jo mer opplvelser oppstår det i løpet av en slik hvile! Noen tror kanskje at jeg prøver å utvikle seg hele tid. Dette er ikke sant. Jeg gjør ofte ingenting når jeg er på tur i fjells eller sjø. Slik hender det ofte. Jeg utfører iblant ”aktiv lathet”, dvs at jeg utfører noen handlinger som forårsaker glede. Jeg liker eksemplevis å vandre rundt våre bygninger i Himalaya. Jeg kan digge jord for å bygge en dam. Så slutter jeg å digge og arbeidere avslutter min arbeid.
Ønsker-surrogater kan påvirke deg… Men det hele avhenger av deg selv. Det avhegner av om du klarer å forstå hva du virkelig ønsker å gjøre. Opplever du utilfredshet når du tenker om å slutte å realisere et ønske? Det betyr kun at du opplever et ønske-surrogat. Det å ikke forstå dette betyr å slutte å praktisere. Dett er ikke lett. Man trenger erfaring. Men etter hvert man skal lære seg å atskille de døde ønsker fra de friske.еледкatskille de døde ønsker fra de friske. ønskern ting.ønsker.lse av kjedelighet.er og det oppstår
Jeg ønsker å fortelle om notater av en morda som er knyttet med undersøkelse av ønsker-surrogater. Morda kaller dem for ”parasitterende aktivitet”:
”Det blir klart hvilke feil jeg har begått i løpet av ødeleggelse av parasitterende aktivitet. Ulik rekkefølge av handlinger:
1)
– jeg har stanset (jeg trenger et begrep. Jeg har stanset sine tanker og ønsker uten atskilling)
– jeg har forstått at jeg har god tid og at jeg opplever noe godt pga en pause
– tanker som ”siden jeg opplever noe godt, jeg kan gjør noe behagelig”
– jeg har begynt å gjøre noe
– tilstanden har forverret seg
– jeg tenkte om årsak til forverring men kunne ikke finne noen svar
– jeg har ingnorert det at min tilstand forbedrer seg i løpet av pause. Tidligere jeg har fortsettet å utføre parasitterende aktivitet.
2)
– jeg tok en pause
– jeg har forstått at jeg har det godt
– jeg har forstått at jeg ønsker ikke å gjøre noen ting
– jeg har husket at tilstanden forbedrer seg pga atskilling av oppfatninger og LoO
– jeg har begynt å atskille oppfatninger
– tilstanden har forverret seg
– jeg har søkt på årsak og kunne ikke finne dem
3)
– jeg tok en pause
– jeg har forstått at jeg har det bra
– jeg har stanset alle tanker og all aktivitet
– tilstanden har forbedret seg. Det har oppstått et vakuum (tett vakuum av ulike farger). Denne tilstand gjenklanger med ord ”det finnes ingen ønsker” (dette har gjenklanget også med LoO fra en sektor av ”eksistens”)
– det er klart at både et ønske til å gjøre noe og et ønske til å atskille oppfatninger har fått LoO til å forsvinne
– senere da jeg har stanset sine tanker det har oppstått spørsmål og ønske til å spørre seg samt til å undersøke
– jeg har hele tid stanset for å spørre seg og ikke svare noe til seg selv til det skulle oppstå et ønske til dette
– et ønske til å atskille oppfatninger har blitt veldig klar
– et ønske til å atskille oppfatninger fordi at dette ønske er fulgt av veldig behagelig tilstand
– jeg har opplevd et ønske til å oppleve dette vakuum i løpet av hele dag
Jeg trenger begrep for:
– et ønske til å oppleve LoO
– et ønske til å atskille oppfatninger
– ”tett vakuum”, ”det finnes ingen ønsker” – dette er sikkert bare tilstander av LoO fra sektor av eksistens. (Kan en slik tilstand oppstå pga andre LoO?)зВ?) andre LoO?or av eksistenset av hele dagv.til å spørre seg samt til å undersøke
– et ønske til å stanse alle ønsker og all aktivitet
– anstrengelser rettet mot realisering av dette ønske (det samme gjøres for å fraskille LoO fra et objekt).
Spørsmål:
1. Hva blir fremvisning av et ønske til å atskille oppfatninger fulgt av?
2. Hva følger etter et ønske til å atskille oppfatninger?
3. Hvofor opplever man det andre ønske istedenfor det første?
4. Hvordan avhenger et ønske til å atskiller oppfatninger fra et ønske til å oppleve LoO?
5. Kan andre LoO forårsake en tilstand som gjenklanger med ord ”det finnes ingen ønsker”?
6. Hvilket forhold har tilfredshet til alt dette?
7. Hvordan påvirker disse omstendigheter på ”frysepunkt”?
8. Hva er likheter mellom et tilstand av løsrivning av LoO fra et objekt og en tilstand av ”vakuum”? Jeg ønsker å klargjøre disse likheter.
9. Hvordan skal de mest effektive anstrengelser for løsrivning (pause) utføres? Jeg klarer til nå å utføre bare en svak anstrengelse.
LoO fra sektor ”eksistens” gjenklanger med ord ”det finnes ingen ønsker”. Det virker at disse tilstander uten arbeid får meg til å oppleve noe jeg ønsker å oppleve uten noen særlig ønsker.
Det har oppstått en tislstand når det virker at jeg ønsker ingenting i det hele tatt. Men jeg har samtisig opplevd fullstendig liv og et ønske til å oppleve denne tilstand videre. Kanskje dette var det eneste ønske jeg hadde, nemlig å fortsette å oppleve denne behagelig tilstand. Det var enda et uklar ønske, nemlig å ”vite at alt omkring meg eksisterer samt at jeg eksisterer også”.
Jeg har ikke forstått hva betyr ”det finnes ingen ønsker”. Jeg har tenkt om dette. Så ble det klart at jeg streber etter konkurranse mellom ønsker og jeg tror at formålet med praksis er forstørret konkurranse mellom ønsker. I går ble det klart at mine tanker er feilaktige. Kanskje jeg kan oppleve en mer fullstendig tilstand uten noen ønsker. Det har oppstått en viss frihet og en oppdagelse. Med andre ord jeg har ikke ønsket å oppfylle vakuum med noe. Jeg ønsker derimot å ha et slik vakuum inne i seg. Jeg vet ikke hva skal min praksis føre til og hvordan skal min tilstand endre seg.
Skapelse av LoO skal føre til mer intensiv konkurranse mellom ønsker. Og slik skjer det i virkelighet. Men ikke alle mål kan oppnås.”
Slik beskriver det mordaer:) dette er bare en del av praktisering.
Vår samfunn verdsetter kunnskaper som oppnås ved hjelp av regelmessig opplæring og ikke en tilfeldighet. Det blir regnet at det er bedre å ikke vite noen ting enn å vite bare litt. Og dette er så dumt. Regelmessige kunnskaper kan fås på to måter: 1) selvvoldtekt som fører ødeleggelse av interesse både til livet og til vitenskap. Denne måte anvendes ofte av foreldre eller av personen selv. 2) selvopplæring. Man undersøker noe interessant for seg og det kan etter hvert oppstå et ønske til å studere et viss emne fullstendig. Når et ønske til å studere blir så sterk og stabil, så opplever man nytelse, interesse og forventning av studering. Det er dermed veldig viktig å uttrykke et ønske-surrogat som ”jeg skal vel lese denne artikkel ferdig” i løpet av studering. Og dette er ikke enkelt fordi at man må kjempe mot konsepjoner som ”begynn å arbeide!”. Perfeksjonisme inneholdes blant disse formørkelser.
Feynman har skrevet følgende om folk som får ”regelmessige kunnskaper” og nekter å studere av interesse: ”Stakkar! han brukte så mye arbeid for å få ”kunnskap” og gjøre sitt liv mer meningsløs!”. Et nåværende opplæringssystem forutser at ”noen mennesker tar eksamen og opplærer andre til å bestå eksamen også”. Igenting har endret seg siden femti år.
Du må være lat og søke på glade ønsker. Du må finne og fjerne ønsker-surrogater, du må få nytelse av til og med små kunnskaper. Alt er enkelt.