Til forsiden


Felles kurs av ovizikk.

 

Del 1 – Felles informasjon

 

Avsnitt 01

 

§ 01-01

 

”Ovizikk” er en vitenskap som undesøker LoO.

Ovizikk handler om begivenheter av virkelig verden. Kunnskaper om LoO får vi fra observasjoner.

Observasjoner er et sett av våre kompliserte oppfatninger. Vi vet at LoO kan oppstå etter opplevelse av intensive NE. LoO kan også oppstå ifølge gjenklang med andre LoO eller pga praksis av skapelse av LoO. Men man opplever mange oppfatninger, kaotiske tanker, motstridende ønsker og ulike sikkerheter. Vi kan oppleve mer eller mindre klare følelser. Vi kan enten betrakte dem eller glemme dem. Ønsker vi å få orden på alle våre oppfatninger og LoO, må vi først klarere alle forbindelser mellom disse prosesser. Vi må forstå hvordan skapelse og utvikling av LoO påvirker andre prosesser. Til slutt vi kan gjøre noen konklusjoner ut fra alle våre observasjoner. Vi må finne ut hva LoOs opprinnelse og utvikling avhenger av. Dermed vi må lære oss å atskille forskjellige oppfatninger. Vi må også være i stand til å endre omstendigheter som LoO utvikler seg i. Med andre ord vi må gå fra observasjoner til eksperimenter.

Vi må ikke tilfredsstille oss med felles beskrivelse av oppfatninger. Dvs at vi må forstå hvordan kan vi måle våre oppfatninger. Vi må finne ut matematiske lovmessigheter som beskriver våre oppfatninger. I et eksemel overnfor vi har brukt kaotiske tanker, glade og mekaniske ønsker o.l. Det å finne ut LoOs lovmessigheter er å finne ut forbindelse mellom alle disse oppfatninger.

Det viktigste i eksperimentell undersøkelse av begivenheter er forståelse av det hvordan de ene oppfatninger avhenger av de andre. Disse lovmessigheter skal hjelpe oss å forstå hvordan bør vi endre omstendigheter for å få ønskende resultater. Etter å ha forstått mening av en begivenhet, vi kan skape teori som skal forklare hvorfor en begivenhet utvikler seg ifølge visse lovmessigheter.

I et eksempel med skapelse av LoO på bakgrunn av kaotiske tanker, sykelige følelser og NB, finner vi ut hvordan LoO kan skapes ved hjelp av bakgrunns oppfatninger. Dermed nærmer vi oss fullstendig teori av begivenhet. Denne teori viser oss bl.a. betydning av kaotiske tanker, NB osv. Etter å ha forstått dette, man skal kunne løse praktiske oppgaver om skapelse av LoO i ulike omstendigheter.

Dette viser oss hvilke betydning et eksperiment har. Ved hjelp av eksperimenter vi finner ut lovmessigheter av ulike begivenheter samt at vi får en mulighet til å skape teori av begivenheter. Teori hjelper i sin tur med undersøkelse av en begivenhet. Vi kan søke på ukjente egenskaper av en eller annen begivenhet. Etter å ha gjort visse konklusjoner om en begivenhet, prøver vi å sjekke disse konklusjoner ved hjelp av et praktisk eksperiment. Skritt for skritt lærer vi oss å fortstå vanskelige begivenheter for å kunne kontrollere dem.

Nå er det klart hvorfor ovizikk er en eksperimentell vitenskap. Men man bør ikke tro at det er nok med sammenlikning av praktiske resultater for å kunne skape en teori. Skapelse av teori krever anstrengelse av ens tankeevne.

Det er viktig å finne ut hvilke begivenheter spiller hovedrolle i en eller annen prosess som blir undersøkt. Man bør også finne ut hvordan denne prosess kan forenkles.

 

§ 01-02

 

Newton var ikke den første som prøvde å beskrive gjensidig påvirkning av ting. Mange mennesker har både eksperimentert og prøvd å beskrive slike lovmessigheter. Newton har dermed brukt både sin egen erfaring og forsøk av andre mennesker. For LoOs del er situasjon helt annerledes. Finnes det mange mennesker som kan fortelle om sin opplevelse av LoO? Finnes det mennesker som kan gi en detaljert beskrivelse av opplevelse av LoO? Finnes det i det hele tatt noen som har prøvd å undersøke LoO? Det finnes nesten ingen slik erfaring. Dermed jeg måtte skrive en bok ”Praksis av den direkte veien” først. I denne boken jeg skrev om mange begivenheter som knytter seg til LoO. Jeg har beskrevet erfaring av opplevelse av LoO. Jeg har også skrevet bøker ”Maya” og ”Artenes opprinnelse”. Jeg har også skrevet en del artikler. Et menneske kan lese alt dette. Et menneske kan prøve å praktisere med ulike praksiser for å finne hva denne praktisering skal føre til. Etter å ha forstått en del ting knyttet til DVP et menneske får en tåkete forståele av hva LoO og NE er. Newton kunne ikke definere hva ”materie” betyr, men hans lovmessigheter var klare nok. Mennesker kunne forstå (ved hjelp av sin egen erfaring og Newtons lovmessigheter) hva ”et materiell objekt” betyr. Newtons fysikk har utviklet seg tross all den usikkerhet om hva ”materie” betyr. Så har fysikken utviklet seg videre og våre oppfatninger av ”materie” har endret seg. Men dette har ikke påvirket Newtons lovmessigheter. Vi har oppdaget at vår forståelse av ”materie” og ”tid” endrer seg når vi undersøker nesten lysets hastigheter og veldig små objekter. Men de ”gamle” lovmessigher er fortsatt aktuelle med betraktning av visse begrensninger.

Dermed jeg kan definer ”LoO” ved hjelp av alle de oppfatninger og undersøkelser av LoO. LoO er ”noe som fremvises når det finnes ingen negativ bakgrunn (NB) og negative emosjoner (NE)” eller som ”noe som vi oppfatter som det største lykke”. Ellers så kan LoO beskrives som et sett uttrykk som beskriver kjente oppfatninger. Det finnes tydlig forskjell mellom ord ”ømhet”, ”glede”, ”beundring” og ”aggresjon”, ”kjedelighet”. Kan en som har aldri lest mine bøker forstå meg om jeg hevder at man kan oppleve forventning og ømhet isteden for irritasjon og aggresjon? Ja, det skal man forstå. Man skal i hvert fall bli interissert nok til å prøve mine metoder. Og kanskje man skal få et ønskende resultat.

Det er dermed hensiktsmessig å bruke folkets kultur og ”direkte veiens praksis” samtidig. Slik samarbeid skal hjelpe oss å definere LoO klart nok. Så skal vi kunne skape en vitenskap om LoO for å lære seg å oppleve ønskende resultater og oppfatninger.

 

Jeg skal oppdele alle oppfatninger i lyste opp oppfatninger, formørkte oppfatninger og nøytrale oppfatninger. Hvis LoO blir svakere eller slutter å fremvises pga viss oppfatning, så kalles en slik oppfatning for ”formørkt”. Hvis en LoO har ingen åpenbart reaksjon på hvilken som helst oppfatning, så kalles slik oppfatning for ”nøytral”. Og hvis en LoO forsterkes pga hvilken som helst oppfatning, så kalles slik oppfatning for ”lyst opp”.

”Lyste opp” oppfatninger inneholder følgende grupper av oppfatninger:

1) lyste opp oppfatninger (LoO) samt lyst opp bakgrunn (LoB): sympati, ømhet, hengivenhet, åpenhet o.l.

2) fysiske opplevelser (FO) og ulike typer fysiske nytelser.

3) glade ønsker (GØ), dvs de ønsker som blir fulgt av forventning

4) lyst opp distinktiv bevissthet (LoDB)

5) klare tanker (dvs antakelser, konklusjoner, vurderinger o.l.) som baserer seg på logikk, eksperimenter og betydelige ord.

Jeg skal beskrive disse oppfatninger mer detaljert videre. ”LoO” skal bety hvilke som helst lyste opp oppfatninger (ømhet, sinnsro o.l.). Og ”lyste opp oppfatninger” skal bety hvilken som helst oppfatning fra en liste øverst.

 

Åpenbart ”formørkte” oppfatninger er:

1) negative emosjoner (NE), bl.a. negativ bakgrunn (NB) og tilstander som gråhet, tilfredshet, ”det-skjer-ingenting”.

2) mekaniske ønsker (MØ), dvs ønsker som baserer seg på ubetydelige konsepsjoner som ”det må gjøres slik og slik” eller ”det er ikke bra å gjøre slik”. Disse konsepsjoner baserer seg på frykt og kjedelighet.

3) ”falske konsepsjoner” eller ”konsepsjoner” som man har tatt i bruk på en mekanisk måte (dvs på en dum måte).

4) negative fysiske tilstander (NFT) – sykdom, tretthet, ”dårlig tilstand” o.l.

Disse oppfatninger er beskrevet detaljert nok i ”Direkte veiens praksis”.

Såkalte ”positive emosjoner” (PE) er ikke en selvstendig klasse av oppfatninger. Folk tenker at PE betyr veldig mange oppfatninger: skadefro, glede, tilfredshet o.l. Det er ikke rart at PE forårsaker ikke minst forgiftning av kroppen enn NE. Det er viktig å atskille oppfatnnger som inneholdes i PE. Man må også gjøre et valg mellom de ønskende og uønskende oppfatninger. Glede er sikkert LoO. Tilfredshet er sikkert svak NB som kan inneholde svake fremvisninger av LoO.

 

Nøytrale oppfatninger er ubetydelige tanker, forskjellige oppfatninger som nevnes for ”håndbevegelse”, ”handling”. Nøytral oppfatning er også ”normal tilstand” av kroppen (dvs man opplever verken NFO eller FO).

Nøytrale oppfatninger som inneholdes i ”lyst opp faktor” kan forsterke LoO. Men dette betyr ikke at selve nøytrale oppfatninger kan gi det samme effekt.

 

Vi skal ta til hensikt kun de mest viktigste oppfatninger: NE, NB, NFO, LoO, LoB, FO, GØ. Dermed skal det være lettere for oss å finne ut lovmessigheter. Bevissthetens klarhet og dumhet skal vi ikke se nærmere på fordi at disse oppfatninger inneholdes allerede i de oppfatninger øverst. Vi skal merke de åtte viktigste oppfatninger som ”S8”.

Vi kan også kaste ut NFO fordi at denne oppfatning fremvises sjeldent hos en som arbeider med ovizikk. Vi kan merke resten som ”S7”. De lovmessigheter som blir brukt i forhold til S7 kan også brukes i forhold til S8. Med ”tilstand av et menneske” jeg skal mene akkurat S7 (forkortelser blir da ”tilstand” eller ”S”) .

Et uttrykk ”forventning fremvises i denne tilstand” inneholder et ord ”tilstand”. Men dette betyr slett ikke at jeg mener alle 7 typer av oppfatninger. Vi vet jo at LoO og NE kan ikke fremvises samtidig, på det samme måte som LoB og NB. Det vil si at et ord ”tilstand” betyr ”et viss sett av disse 7 typer oppfatninger”. Hvilke oppfatninger er det snakk om skal jeg forklare i hvert enkelt tilfelle.

 

 

§ 01-03

 

Det er vanskelig å måle NE eller LoO med noen tall. Du kan jo ikke bruke linjal her. Og hvordan skal vi da finne ut lovmessigheter?

Problemet virker ikke så vanskelig om vi ser på det hvordan slike situasjoner løses i fysikk. Hvis vi trenger en detalj 11 cm langt, så betyr dette ikke at vi skal få en detalj med presis 11 cm lengde. Detalj kan være 10,5 eller 11,2 cm langt. Det hele avhenger av presisjon. Her er det ingen nytte å bruke linjal. Dermed løses vårt problem enkelt nok – vi skal måle våre oppfatninger subjektivt. ”Subjektivt” betyr ikke ”på hvilken som helst måte”. F.eks. når jeg opplever irritasjon pga uriktig tastet bokstav, så oppstår det et ønske til å slå tastatur. Dermed skal jeg måle min irritasjon ved hjelp av styrke som jeg bruker for å slå tastarut samt all den bråk som oppstår pga mine handlinger. Dette er kanskje et latterlig eksempel, men det viser at man kan finne på indirekte måter å vurdere intensitet av sine oppfatninger på.

Spørsmål er om en vitenskap kan baseres på så unøyaktige vurderinger. Kan en vitenskap bruke faguttrykk som man tar i bruk ved hjelp av sin intuisjon? Ja, det kan man gjøre. Det kan vi gjøre fordi at vi trenger ikke veldig presise vurderinger. Nøyaktighet av våre følelser lar oss finne ut lovmessigheter for å oppnå ønskende resultater. Skal det tilfredsstille meg om jeg opplever ønskende oppfatning med intensitet på 5 isteden for 7? Ja, det skal være nok. Jeg er klar til å oppleve hengivenhet på 5 istedenfor 7. Det viktigste er at jeg får det ønskende resultatet. Ønsker jeg å undersøke ekstatiske LoO, så blir jeg ikke tilfredsstilt med LoO-5 (det kreves minst LoO-7). Her trengs det mer presise vurderinger og metoder. Ellers så må jeg søke på en annen metode som skal gi meg LoO-7.

La oss lese følgende bruksanvisning: ”ta tolv bjelker og sett dem sammen for å lage flåte. Så bruk den for å flyte på elv”. Dette er veldig unøyaktig bruksanvisning. Her sies det verken om hvilke bjelker bør man ta eller om det hvordan bør de settes sammen. Slik bruksanvisning kan kastes ut. Men et klok menneske skal kanskje kunne lage flåte. Skal et klok menneske ønske å flyte videre, så skal man finne nye måter. Dermed skal også vi kunne oppnå ønskende oppfatninger ved å bruke den nøyaktighet vi har.

 

 

§ 01-04

 

Et eksperiment utføres nesten på det samme måte i fysikk. Først må vi utelukke alle omstendigheter som kan påvirke nøyaktighet av målinger. Det virker som om det er mye vanskeligere å handle med sine oppfatninger enn med noen fysisk objekt. Prøv eksempelvis å isolere sin egen erfaring fra gravitasjon eller fra elektromagnetiske bølger. Dette virker jo lett. Når mange mennesker skal arbeide med sine oppfatninger, så skal det hele også virke enkelt.

Både fysikk og ovizikk bruker våre egne sanser for å vurdere og undersøke ting (f.eks. ved hjelp av øyner). En fysiker ser i mikroskop og atskiller to ulike objekter. En som praktiserer med ovizikk trenger ingen mikroskop for å undersøke sine oppfatninger. Både fysikker og ovizikker kan fordreie resultater av sine undersøkelser. Andre vitenskapsmenn kan enten bekrefte eller motbevise resultater av undersøkelser.

 

 

§ 01-05

 

Forskjell mellom fysikk og ovizikk foreligger i det at fysikker fortsetter å aldre og bli dummere mens han utfører sine eksperimenter. En fysikker hat veldig kort periode for fruktbare undersøkelser. I 20 år vet man nesten ingenting. I 50 år har man nesten ingen ønske til å arbeide. I 70 års alder har man ikke muligheter for å fortsette sin arbeid. En fysikker opplever bestandige NE som dreper ønsker, tankeevne og fantasi. Men ovizikker er både undersøker og et objekt av undersøkelse. En ovizikker endres ettersom han får mer kunnskaper. Ved å undersøke måter å oppleve ønskende oppfatninger på, nærmer en ovizikker seg disse oppfatninger. En ovizikker undersøker lyste opp oppfatninger. Disse oppfatninger endrer ham ettersom han undersøker og opplever dem. Til og med hvis du har begynt å praktisere med ovizikk når du er 70 år gammel, har du fortsatt god tid. LoO kan saktne eller til og med stanse aldring. Også kroppen skal forandre seg slik at en praktikant skal ha mer energi.

Et annet forksjell mellom disse to vitenskaper foreligger i måten man velger å handle på. En fysikker handler kaotisk. En fysikker kan enten eksperimentere pga sin egen kjedelighet eller pga penger. Det hender sjeldent slik at fysikker undersøker noe som vekker interesse. En ovizikker vet sikkert hva skal undersøkes. En ovizikker ønsker å bli lykkelig.

Et ord ”lykkelig” har tåkete betydning, men vi kan forklare dette. Har man erfaring av opplevelse av visse oppfatninger, så ønsker man å oppleve disse oppfatninger dypere og mer intensivt. Jo sterkere forventning man opplever i forhold til viss oppfatning, jo ”lykkeligere” man blir. Dette er kanskje en subjektivt forklaring, men jeg skal bruke den videre uansett.

En som har noen gang opplevd LoO, blir sikkert interissert i ovizikk.

 

 

 

Avsnitt 02

 

§ 02-01

 

Et avsnitt som undersøker LoO og undersøker ikke årsaker av LoOs opprinnelse nevnes for ”omatikk”.

Vi vet allerede at det finnes en del LoO som nevnes for forskjellige. Noen LoO atskilles lett (f.eks. ”hengivenhet” eller ”en følelse av skjønnhet”). Og noen LoO atskillers ikke så sikkert (f.eks. ”evig vår”, ”et rop”, ”åpenhet” og ”gjennomtrenging”). LoO deles i linjer og seksjoner i samsvar med de styrker som vi bruker for å atskille disse LoO. Hvis man bruker lite styrke, så betyr dette at LoO er en linje. Hvis vi bruker mye styrke, så betyr dette at LoO er en seksjon.

Det er vanskelig å atskille LoO-linjer pga en begivenhet som vi skal se nærmere på videre i boken.

Vi kan utmerke fem typer LoO i begynnelse: ”bestrebelse”, ”enighet”, ”eksistens”, ”lykksalighet”, ”klarhet”.

 

De fire første linjer kan atskilles lett ved hjelp av de uttrykk som beskriver dem. Man kan bruke spesielle metoder for å atskille disse LoO. Metoder skal vi se nærmere på videre i boken.

Det er viktig å forstå forskjell mellom ”klarhet” og ”bevissthetens klarhet”. Jeg skal bruke et ord ”klarhet” i begge tilfeller: ”LoO-klarhet” eller ”LoOK” og ”bevissthetens klarhet” eller ”BK”.

Bevissthetens klarhet er et resultat av tankegang. Bevissthetens klarhet uttrykkes ved hjelp av uttrykk (som består av betydelige ord). Bevissthetens klarhet kan være veldig begrenset (dvs at den omfatter bare ett aspekt av begivenhet). Eller bevissthetens klarhet kan være omfattende (dvs at den omfatter mange aspekter av begivenhet).

LoO-klarhet fremvises på en annen måte. Den kan fremvises UTEN tanker som følger etter LoO-klarhet. Og jeg kan oppleve LoO-klarhet samtidig med andre LoO (forventning, lykksalighet o.l.). Jeg skal også etter hvert forstå at mine handlinger er mer effektive enn andre handlinger.

LoOK forårsaker BK. Hvis det oppstår et ønske til å skape BK, så kan jeg lett gjøre dette ved hjelp av LoOK. Dette kan sammenlignes med et synsbilde av teleskop. Jeg kan lett se alle nødvendige detaljer ved hjelp av teleskop. Et menneske uten teleskop skal ikke kunne gi en detaljert beskrivelse.

Slik beskrivelse er klart nok (det trengs av og til noen tilføyelser). En beskrivelse som gjøres ved hjelp av LoOK kan være både nøyaktig og unøyaktig. Det trengs mer undersøkelser for å få det samme beskrivelse ved hjelp av BK.

 

 

§ 02-02

 

Lyst opp bakgrunn (LoB) er et sett langvarige LoO av svak intensitet (fra 1 til 3). Lav intensitet gjør det vanskelig for å atskille hvilke LoO inneholdes i viss LoB.

LoB har en rekke særtrekk på det samme måte som LoO gjør. Vi kan også dele LoB ut fra deres ”egenskaper”. Men disse egenskaper avviker seg fra egenskaper av LoO.

Det er lett å utmerke ”[gjennomsnittig] intensitet” og ”tetthet”.

La oss merke tid på ”X-akse” og intensitet på ”Y-akse”. Jeg vil minne at maksimal intensitet av LoB er 3. La oss så sette et punktum hver tre sekunder for å merke intensitet av LoB. Så kan vi tegne en strek mellom dette punktum ned til X-akse. Dermed får vi ”øyeblikkelig størrelse av intensitet” (ØSI). ØSI kan skrives som i(lob). Etter ett minutt vi kan oppsummere lengde av alle streker:  ∑i(lob).

Ettersom LoB består av svake LoO, hender det iblant at LoB forsvinner pga virkning av andre oppfatninger (f.eks. pga kaotiske tanker eller NE). I (lob) er lik 0 i det punktum hvor LoB har forsvunnet. Hvis vi deler ∑i(lob) på tid (antall sekunder) når i(lob) har vært større enn 0, så får vi ”gjennomsnittlig intensitet av LoB” eller ”intensitet av LoB” (den kan også merkes som I(lob).

I tilfelle I(lob) har noen ubetydelige endringer, sier vi at I(lob) er lik i(lob).

 

Tetthet av LoB, altså R(lob), avhenger av tre ting:

1) antall avbrytelser av LoB

2) antall ulike LoO som inneholdes i LoB

3) innhold av hver egen LoO som inneholdes i LoB

Vi har eksempelvis utført 20 målinger. Og det er 2 målinger som inneholder avbrytelser. Koeffisient av forbindelse skal da utregnes som (20-2)/20 = 0.9

Det er vanskelig å måle hvor mange ulike LoO inneholdes i LoB fordi at LoO har svak intensitet. Men det er uansett mulig å gjøre dette. Den mest enkleste måte er ”metode av tiltrekkelse”. Hvis det finnes 3 LoO som inneholdes i LoB, så blir LoBs tetthet  R(lob)=3|0,9

Ettersom LoB består av veldig svake LoO, kan vi ignorere påvirkning av LoBs innhold. Dermed skal LoB betegnes med intenstiet og tetthet. Jeg skal merke LoB som  <> med tre tall delt med et strek (f.eks.: <2|3|0.9>).

Det hender ofte slik at LoB dominerer over LoO. Da kan vi skrive slik: <hgv2|2|0.9>, hvor ”hgv (”hengivenhet”) er en forkortelse for LoO. Ønsker vi å skrive tid som vi brukte på observering av viss LoO, så kan det merkes slik: <hgv2|3|0.9>(5). Et siffer i parentes er antall minutter.

Intensitet er det første tallet. Intensitet er kanskje den mest viktig egenskap hva gjelder beskrivelse av LoB. Antall LoO som inneholdes i LoB har mindre verdi for beskrivelse. Det holder derfor ofte med kun intensitet: <hgv2> eller bare <2> (hvis det spiller ingen rolle hvilken LoO dominerer i LoB), eller <2>(5) (hvis jeg ønsker å merke langvarighet). Jeg kan også merke LoB uten intensitet eller langvarighet <>. Jeg skal merke langvarig LoB som <=>. Langvarig LoB med skiftende intensitet (”oscillerende LoB”) skal merkes som <~>

<hgv,øht> betyr at LoB inneholder både hengivenhet og ømhet.

 

Hvis intensitet av LoO som inneholdes i Lob overstrider 3, så skal jeg si at LoO har utmerket seg fra LoB. Dette betyr at denne LoO er ikke lenger i LoB og at den fremvises samtidig med LoB.

Dermed har jeg definert intensitet 3 og 7 ved hjelp av de prosesser som skjer (pga slik intensitet) i LoO. Nå kan jeg sammenlikne intensitet med viss størrelse for å forenkle andre intensiteter. Ekstatiske LoO avviker seg sterkt fra vanlige LoO samt at LoO avviker seg fra LoB. Vi må bruke intensitet for å kunne atskille alle disse hendelser.

Siffer 7 er ikke et tilfeldig et. Har en LoO blitt ekstatisk (og vi mener da et dens intensitet har oppnådd 7), betyr dette ikke at denne LoO skal bli ekstatisk ved andre omstendigheter. Det hender ofte at LoO må oppnå intensitet på 8, 9 og 10 for å oppnå ekstatisme.

Det samme gjelder for siffer 3. Har LoO utmerket seg fra LoB, så mener vi at dens intensitet har oppnådd 3. Men LoB inneholder fortsatt en rekke andre LoO som har intensitet mindre enn 3. Derfor bruker jeg også siffer 1 og 2.

 

Et uttrykk ”LoB av intensitet på 6” er ikke riktig. Hvis LoOs intensitet er mer enn 3, så betyr dette at man kan atskille denne LoO uten noen spesielle metoder. Får man ikke til å atskille slik LoO, så betyr dette at man har for lite erfaring. Det hender også at langvarig og intensiv LoB forårsaker intensive fysiske opplevelser (dermed tror man at LoBs intensitet har forsterket seg). Det er lett å atskille LoO som har intensitet over 3.

 

 

§ 02-03

 

La oss ta i bruk et uttrykk ”gjenklang”. Dette er fremvisning av viss LoO i løpet av opplevelse av en annen LoO. Gjenklang kjenner vi fra fysikk. F.eks. en bro som ble ødelagt av noen tiere soldater. Da har broens innerste gjenklang vart lik gjenklang av frekvens av skritter til soldater.

Det trengs mye styrke for å ta ned et gammel tre i skog. Men vi kan også ryste på et tre slik at det oppstår gjenklang. Da kan et tre falle.

Gjneklang kan overføres gjennom luft (ved hjelp av to metallplastiner).

Vi kan ennå ikke si hvordan LoOs gjenklang virker. Men vi kan si at LoOs gjenklang eksisterer. En viss LoO kan oppstå pga en annen LoO.

La oss også ta i bruk et uttrykk ”gjenklangende beskrivelse”. Dette er et sett oppfatninger (ikke LoO) som forårsaker elle forsterker LoO. Gjenklangende beskrivelse av LoO kan ta ulike former: et uttrykk, en gestus, en ting, en begivenhet eller et synsbilde.

Jeg skal vise noen gjenklangende beskrivelser av ”sinnsro”:

Skvo: ”når det oppstår sinnsro, så oppfattes mine personlige oppfatninger som klær – jeg kan ta dem av eller ta dem på”.

Vivekananda: ”Når et menneske forstår at liv er uendelig, så sitter man og ser på liv. Man er klar til å ofre sin kropp. Dette er deres sjelestyrke og heltemot. De tror at det finnes ingen død. Dette er deres styrke som har gjort dem udødelige”.

Tibatansk flagge som flagrer pga vind. 

Et sysnbilde: som om det finnes et tom rør laget av film. Røret virker som et fast et. Men du kan ta film av og da ser du at det blir ingenting igjen.

Ezatina: ”det finnes ingen slik vesen som kunne forstå mening av mitt liv. Jeg har ingen minner om at slike vesener har eksistert. Jeg ønsker ikke å ha slik vesen. Men det finnes heller ingen avsky i forhold til slik vesen. Det er derfor mulig å oppleve slik sjelden gjenklang mellom sinnsro og sympati.

Sinnsro og hengivenhet gjenklanger med hverandre samt at de kan fremvise seg nesten samtidig.

Dunete Apekatt: ”gledelig enslighet. Et sysnbilde av bred og uendelig vei. Jeg har et ønske til å gå denne veien. Jeg forstår at jeg har min egen vei og at jeg ønkser å oppnå sine mål. Jeg vet at det finnes ingen her. Det er bare veien og jeg. Det finnes ingen hverdagsliv her. Jeg opplever bestrebelse. Jeg opplever glede med hvert skritt jeg gjør. Jeg vet ikke hva skal hende videre. Jeg aner ikke hvordan skal veien min ende. Jeg opplever tilfredshet og glede pga det at jeg går. Jeg er sikker i det at Bodh og Ezatina går sin egen vei. Disse tanker forårsaker glede hos meg. Gledelig enslighet forårsaker gledelig vedholdenhet”.

Dunete Apekatt: ”alle mordaer er borte. Jeg er alene. Ingen skal verken skrive elle si noe til meg. Jeg er alene på vei. Det finnes verken Bo eller andre mordaer. Ingen skal hjelpe meg. Jeg må bare gå videre”.

 

”Gjenklangende bekskrivelse” er ikke helt det samme mekanisme som forårsaker eller forsterker LoO. Men jeg bruker den uansett. Senere jeg skal forklare hvorfor jeg har valgt å bruke ”gjenklangende beskrivelse”.

 

 

§ 02-04

 

Vi vet at LoO kan oppstå eller forsterke seg uten noen særlige anstrengelser. Dette kan eksempelvis hende ved hjelp av noen grupper av oppfatninger som jeg kaller for ”lyst opp faktor” (LoFa). Lyst opp faktor kan ta forme av et tre, dyr eller minne om noen situasjon. Egentlig hva som helst kan bli til lyst opp faktor. LoFa oppstår pga minner om LoO som en eller annen situasjon knyttet seg til.

 

 

§ 02-05

 

Vi beskriver et fysisk objekt med ulike egenskaper: forme, masse, elektrisk ladning, smak o.l. En katt kan beskrives som et dyr som har hår og lang hale.

Vi beskriver LoO på det samme måte.

De ”ytrige egenskaper” av LoO er de egenskaper som avviker viss LoO fra andre LoO: årsak av opptreden, gjenklangende egenskaper (dvs om denne LoO kan forårsake andre LoO eller ikke), samt ”gjenklangende beskrivelser”.

De ”innerste egenskaper” av LoO er de egenskaper som avviker ulike former av det samme LoO. Vi atskiller fem innerste egenskaper av LoO: ”intensitet”, ”magnetisme”, ”gjennomtrengende evne”, ”omfattende evne”, ”dybde”. Det følger herfra ikke at det finnes ingen andre egenskaper. Disse fem er de mest viktige.

Man oppdager disse egenskaper ved hjelp av gjenklangende beskrivelse. Dette holder for oss. Ettersom vi gjør framskritt i praksis, skal vi oppdage at definering av disse egenskaper er ikke så vanskelig oppgave (til og med om det finnes lite gjenklangende beskrivelser).

Intensitet: Enhver ovizikker forstår hva intensitet av LoO betyr. Intensitet er den første egenskap man blir kjent med.

Magnetisme: med andre ord: ”stabilitet i forhold til ytterlige påvirkninger”, ”fasthet”, ”tetthet”. Jo større magnetisme LoO har, jo me stabilt LoO fremvises. Det betyr også at formørkelser fremvises sjeldent om LoO har stor magnetisme.

Magnetisme er lik 3 om den fremvises lett samt om den atskilles lett fra intensitet. LoO som har magnetisme på 3 poeng, oppleves som stabile. Magnetisme på 3 poeng blir ofte fulgt av slike LoO som glede, beundring, en følelse av vår.

Magnetisme et lik 7 poeng hvis den beskrives gjenklangende med ord ”seig”, ”fast”. Magnetisme på 7 poeng blir ofte fulgt av slike LoO som rop og seier. Formørkelser kan ikke fremvise seg pga magnetisme-7. Enhver informasjon oppfattes kaldblodig samt at den mest optimal løsning finnes enkelt. Magnetisme-7 kan ikke forsvinne med en gang (den forsvinner skritt for skritt).

Gjennomtrengende evne: med andre ord: ”en evne til å gjennomtrenge”, ”ærlighet”, ”renhet”. Et gjenklangende synsbilde: ”som om LoO oppstår i grov skinn, og ren LoO fremviser seg ettersom skinn faller av (dette synsbilde skal vi vende tilbake til senere).

Omfattende evne: LoO kan omfatter deg fullstendig. LoO blir omfattende som himmel. Du kjenner seg ”inne i LoO”.

Dybde: med andre ord ”som om skall ødelegges”, ”som om verden blir volumetrisk”. Et særtrekk av dybde er at det blir mer antall anstrøk av LoO i sammenlikning med omfattende evne. Dybde gjenklanger med et ord ”dypping”.

 

Hvis ovizikker kan ikke si sikkert hvilken LoOs egenskap er fremvist akkurat nå, så betyr det at denne egenskap er ikke fremvist i dete hele tatt.

 

 

§ 02-06

 

Hvis jeg snakker om ”forsterking av LoO”, så mener jeg at intensitet blir forsterket. Andre fire egenskaper fremvises stabilt bare om man har stor erfaring av opplevelse av LoO. Dette gjelder spesielt for ”dybde”. De fem egenskaper av LoO fremvises i strengt rekkefølge.

 Det holder ofte med å vise kun intensitet av LoO: hgv-6. Har man ingen nødvendighet i å skrive hvilken LoO det er snakk om, kan det godt skrives slik: {6} eller {2}(15) (hvis jeg ønsker å vise langvarighet). Langvarighet beskrives med sekunder (ikke minutter). En tilstand når <3> forårsaker {6} kan beskrives som <3|6}

Beskrivelse {=} betyr hvilken som helst langvarig LoO.

Hvis jeg øsnker å beskrive langvarighet, så skal det beskrives med minutter:

<3|vdh6}(2) noen LoB er fremvist i løpet av to minutter med intensitet på 3. Samt at vedholdenhet fremvises med gjennomsnittlig intensitet på 6.

Legg merke til det at LoO kan ha intensitet både høyere og lavere enn 3.

La oss ta i bruk et uttrykk ”caterpillar”. Dette er en tilstand når LoO utskifter hverandre på en kaotisk måte. Akkord er en tilstand når flere LoO er fremvist samtidig.

La oss se på 3 mest utbredde typer caterpillar: de som har to LoO (som utskifter hverandre); de som har tre LoO; og de som har mer enn 3 LoO.

Måter å beskrive caterpillar på:

C(6,4) caterpillar som består av to LoO med gjennomsnittlig intensitet 6 og 4. Det største tallet går først.

C(hgv,fgp,vht) – caterpillar som består av hengivenhet, forventning og vedholdenhet uten angitt intensitet. Slik beskrivelse betyr at LoO oppleves i viss rekkefølge. Det vil si at de utskifter hverandre på en viss måte.

C(hgv6,4) – dette er caterpillar som består av to LoO: den ene er hengivenhet med intensitet på 6, den andre er viss LoO med intensitet på 4. ”Viss LoO” betyr ikke at jeg kan ikke atskille den. Det betyr at det er ikke viktig hvilken LoO dette er.

C(6,4,2) – dette er caterpillar som består av tre LoO med gjennomsnittlig intensitet på 6, 4 og 2.

C(∞) – dette er caterpillar med uvisst antall LoO som utskifter hverandre.

C(∞5) – dette er caterpillar med uvisst antall LoO som utskifter hverandre. LoOs gjennomsnittlig intensitet er lik 5.

C(hgv6,∞) – dette er caterpillar med uvisst antall LoO som utskifter hverandre. Mesteparten av LoO er hengivenhet med gjennomsnittlig intensitet på 6.

C(hgv,∞) – dette er caterpillar med uvisst antall LoO som utskifter hverandre. Mesteparten av LoO er hengivenhet uten angitt intensitet.

Akkorder beskrives på det samme måte: À(6,4), À(6,6,6) eller À(hgv6,fkj6,spt6).

Beskrivelse À(6,6,?) viser at intensitet av den tredje LoO er ikke til å definere.

Mer kompliserte beskrivelser beskrives på en enkelt måte. F.eks.: <3|C(hgv,∞)} – detter er lyst opp oppfatning med intensitet på 3. Caterpillar med uvisst antall LoO fremvises ved hjelp av lyst opp bakgrunn. Mesteparten av LoO er hengivenhet.

Disse beskrivelser oppfattes veldig lett. Har man nok erfaring, så kan man oppfatte lett nok beskrivelse som <3|C(hgv,∞)}.

 

 

§ 02-07

 

La oss forestille seg seks-dimensjons rom der fem dimensjoner inneholder fem egenskaper. Og den sjette dimensjon inneholder tid. De fem dimensjoner nevnes for ”fase lyst opp rom” (FloR). FloR har ingen forbindelse med fysisk rom (vi kan i hvert fall ikke påstå at det finnes slik forbindelse). Nå kan jeg skrive inn ”koordinater” av viss LoO i forme av et punktum. ”Bevegelse av LoO” er endring av LoOs koordinater i FloR. ”Trajektorie av LoO”.

Det er praktisk sett ikke alltid nødvendig å bruke seksdimensjons rom. Vi trenger som oftest å forsterke LoO. Dermed skal vi bruke bare to akser: X og Y (tid og intensitet).

I begynnelse av praktisering man bruker for det meste kun intensitet. Resten av fire egenskaper fremvises svakt. Bare når frekvens og styrke av LoO oppnår store verdier, begynner man å betrakte alle fem egenskaper.

Det finnes tre hovedtrajektorier: ”nedstigende”, ”oppstigende” og ”oscillerende”. Det er nødvendig å sette grenser for oscillerende trajektorie. Oscillerende betyr at trajektorie beveger seg på kaotisk eller lovmessig vis i visse grenser.

Slike ”fysikk-aktig” uttrykk skaper uriktige tanker, men dette skal hjelpe oss med matematisk beskrivelse av LoO.

 

Nedstigende trajektorie av LoO skal merkes som {\\}, mens oppstigende skal se slik ut -- {//}. Eksempler på beskrivelse:

{\\} – noen LoO som har nedstigende trajektorie.

{7\\} – noen nedstigende LoO som hadde intensitet på 7 før nedstigning.

{\\4} – noen nedstigende LoO som hadde intensitet på 4 etter nedstigning.

<3|\\} – LoB med intensitet på 3 som forårsaket fremvisning av nedstigende LoO.

<3|hgv//} – LoB med intensitet på 3 som forårsakte oppstigende hengivenhet.

<fsj3|hgv3//7} – LoB av følelse av skjønnhet med intensitet på 3 som forårsakte oppstigende hengivenhet som hadde intensitet 3 (i begynnelse av trajektorie) og intensitet 7 (på slutten av trajektorie).

{4~7} – noen oscillerende LoO med nederste grense av intensitet på 4 og den øverste grense på 7.

<fsj3|hgv3~7} – LoB av følelse av skjønnhe med intensitet på 3 som forårsakte oscillerende hengivenhet med den nederste grense av intensitet på 3 og den øverste grense på 7.

<fsj3|À(frv|hgv3~7} – LoB av en følelse av skjønnhet med intensitet på 3 som forårsakte akkord av forventning av uvisst intensitet og oscillerende hengivenhet med den nederste grense av intensitet på 3 og den øverste grense på 7.

 

Jo større erfaring av opplevelse av LoO man har, jo flere egenskaper man opplever. Vi skal merke egenskaper etter de første bokstaver : g, m, o, d. Eksempler på beskrivelser:

{ømh6|g4(3)|d(3)}(15) – ømhet med intensitet på 6 som har fremvist seg i løpet av 15 sekunder. De første tre sekunder hadde ømhet en gjennomtrengende evne på 4. Ømhet hadde også en egenskap av dybde med uvisst antall poeng.

{ømh6|g4(3)|d?(3)}(15) – det samme som i det forrige eksemplet. Men det vises at man kunne ikke si hvor stor dybde det var.

Det er iblant hensiktsmessig å bruke matrise-vis betegnelse av LoO. Her noteres intensitet av hver egenskap (til og med nullverdier). Her skriver vi navn på LoO før parentes. F.eks.: ømh{6,3,3,0,0}

<fsj3|C(ømh6|g|d,frv3~7,vhd//)}(3) – dette ser ut som en veldig komplisert betegnelse. Men det hender jo ofte slik at flere LoO oppstår på bakgrunn av LoB. Man kan forstå forkortet betegnelse i løpet av 4-5 sekunder mens forklaring kan ta mer tid: ”lyst opp bakgrunn av en følelse av skjønnhet med intensitet på 3 som forårsakte følgende LoO i løpet av 3 minutter: 1) ømhet med gjennomsnittlig intensitet på 6; med gjennomtrengende evne og dybde av uviss varighet og styrke, 2) oscillerende hengivenhet med kaotisk skiftende intensitet mellom 3 og 7, 3) oppstigende vedholdenhet med uviss intensitet i begynnelse og på slutt”. Det er jo vanvittig! Her ser man nytte av forkortet betegnelse.

 

Konsekutiv endring av tilstander betegnes slik  --

<2> -- <2|C(vdh6,frv//)} -- <3|À(vdh6,frc4)}

 

La oss gjøre enda mer forkortet beskrivelse av de mest populære uttrykk i ovizikk.

Et uttrykk ”hvis det fremvises/finnes/eksisterer” skal betegnes som ”if”. F.eks. et uttrykk ”hvis det er fremvist noen LoB” kan erstattes med if<>. Et uttrykk ”hvis det er fremvist noen LoO” kan se ut som if{}. Et uttrykk ”hvis det er fremvist noen akkord av LoO” kan se slik ut: if{À}. Det samme gjelder for caterpillar: if{C}.

Et uttrykk ”så skal det sikkert oppstå” skal erstattes med ”P+”. Liten sannsynlighet av viss begivenhet kan beskrives som ”P-”. Middels sannsynlighet kan skrives som: ”P~”.

Hvis vi ønsker å vise at sannsynlighet av at ”a” er større enn sannsynlighet av ”b”, så skriver vi P”a” > P”b”.

Et eksempel på beskrivelse: if<=>P+{}P~{C}P-{A}

 

 

§ 02-08

 

Det kan hende slik at ovizikk og fysikk skal danne en ”felles teori” som skal beskrive både materie og oppfatninger.

Slik begivenhet skal sikkert skje i fremtid. Det finnes grunnlag for slike antakelser:

1) for det første våre emosjoner, tanker og LoO er en virkelig del av vårt liv på det samme måte som andre følelser. Fysikk handler om ”mtarieelle objekter”. Og hva betyr ”materiell objekt”? Det eneste måte å oppfatte alle ”materille” ting omkring oss på er ved å bruke våre sanser. Det finnes en fysisk lov om det at en ball som blir sparket med styrke ”F” skal bevege seg til avstand ”S”. Jeg tror at denne lov betyr egentlig følgende: hvis man skaper en oppfatning ”til å sparke ball” med intensitet ”F”, så skal man ikke oppleve optisk følelse som ”en ball ligger her”. Man kan derimot oppleve optisk opplevelse ”jeg ser en ball på avstand ”S””. Det virker rart at fysiske lover handler egentlig om våre oppfatninger. Fysiske lover er de lover som endrer våre oppfatninger. Jeg forstår at dette er et rar men riktig synspunkt. Dette synspunktet strider ikke med de fysiske lover. Alle fysiske beskrivelser kan forklares med oppfatningers verden. Fysikk betrakter bare de oppfatninger som vi kaller for ”følelser”. Vi undersøker ting og får våre resultater ved hjelp av våre sanser. Vi er så vant til å beskrive verden ved hjelp av ”materielle ting” at vi har glemt om det at verden kan beskrives med oppatninger også.

Altså de ”materille ting” og ”følelser” kan erstatte hverandre.

Undersøkelse av våre oppfatninger har forårsaket mange vitenskaper (som kjemi, fysikk o.l.). Men alle vitenskaper knyttes på en eller annen måte til fysikk og dermed skal vi også ta til hensyn bare fysikk.

Jeg synes at våre kunnskaper må omfatte alle tilgjengelige virkeligheter (til og med LoO).

2) For det andre vi kjenner påvirkning av vår psykisk tilstand på vår fysiologi. Få mennesker skal nekte slik påvirkning. La oss f.eks. ta ”stress”. Stress kjenner vi pga medisinske undersøkelser og eksperimenter.

Og hva er egentlig ”fysiologi”? Dette er veldig komplisert kjemi. Vi skal sikkert forstå all dets forvikling bare om 500 år. Og kjemi er i sin tur bare en del av fysikk. Det spiller ingen rolle hvor komplisert fysiologi er. Menneskeheten har erfaring i det å løse nesten uvirkelig kompliserte oppgaver.

Slik har vi kommet til det at det finnes forbindelse mellom ”det psykiske” og ”det fysiske”. Er dette en gudommelig forbindelse? Nei, det er ikke sant. Jeg tror at denne forbindelse er helt ”materiell”, dvs at den kan undersøkes.

 

 La oss vende tilbake til ”fase lyst opp rom”. Vi har ennå ikke bevist dets eksistens fysisk sett. Kanskje vi skal kunne gjøre dette om 500 eller om 5000 år. Det spiller egentlig ingen rolle fordi at en ovizikker har som formål å utarbeide metoder for å oppleve de mest tiltrekkende tilstander.

Men det ville ha vært interessant å drømme litt. Det er interessant å oppleve drømmer hvor det sammenliknes begivenheter fra fysikk og ovizikk. Slike drømmer gjenklanger med en følelse av mysterium. Det eneste man bør passe på er å ikke glemme om det at disse drømmer har ingen praktisk betydning.

En drøm 1 forbinder fase lyst opp rom og såkalte mangfoldigheter Kalabi-Jau som brukes i moderne strengeteori. Enligt strengeteori finnes det skjult mangfoldighet Kalabi-Jau i hver eneste punktum av vår rom. Ved å bevege sin hale jeg beveger den gjennom tredimensjons rom og gjennom den fjerde dimensjon (den fjerde dimensjon bevises ved hjelp av relikt utstråling). Og det betyr at jeg beveger min hale gjennom de seks dimensjoner. Vi kan ennå ikke merke disse dimensjoner pga for dårlig utstyr. Enligt strengeteori materielle i vårt verden baseres på endimensjons strenge. Summen av alle vibrasjoner av denne strenge skaper alle kjente partikler. Det er matematisk sett veldig komplisert. Og vi kan ennå ikke løse matematiske oppgaver fra strengeteori. Vi er ikke sikre i at det eksisterer akkurat 6 skjulte dimensjoner. Det vesentlige er at strenge oscillerer i alle 10 eller 11 dimensjoner. Hva om LoO har forbindelse med strenger? Hva om ”fase lyst opp rom” er en skjult N-dimensjons rom? Er dette sant, så kan det oppstå en felles vitenskap for LoO og FloR.

 

 

§ 02-09

 

La oss ta i bruk et uttrykk ”masse av ren oppfatning”. Dette er en mengde som er proporsjonelt til a) antall fremvisninger av denne oppfatning, b) gjennomsnittlig intensitet av hver fremvisning, c) gjennomsnittlig langvarighet av hver fremvisning, d) tid som brukes for å regne ut masse. Masse av ren oppfatning skal merkes som Mc. F.eks.: Mc{hgv}(15) – dette er masse av ren hengivenhet for 15 minutter.

Vi regner ut masse ved å multiplisere langavrighet av hver fremvisning og intensitet av hver fremvisning (dermed får vi masse av hver eneste fremvisning av oppfatning). Så oppsumerer vi disse masser.

Men oppfatninger fremvises også i bakgrunn. Dermed skal vi også betrakte ”masse av gakgrunns oppfatning” – Mf. Masse av bakgrunns oppfatning er proporsjonelt til de samme ting som i tilfelle med Mc. Dermed ”total (eller fullstendig) masse” Mi skal inneholde de to masser.

Mi= Mc+ Mf

Masse av LoO måles i ”bodh” – 50 bodh, 70 bodh, 20 kilobodh..:). Forkortet beskrivelse skal se slik ut: 50 bd, 20 kbd.

Vi kunne ha regnet ut Mi av viss LoO (Miloo) ved å regne ut hver eneste fremvisning. Men dette skulle ha tatt oss mye tid. En detaljert beskrivelse av måten man utregner Miloo på finnes i ”Eksperimenter: 0005”.

 

Hvis vi ser på ens liv (bare på de emosjoner man opplever) med forstørret hastighet, så kunne vi se ens gjennomsnittlig innhold av emosjoner.

Etter å ha fått analysering av sine tanker og emosjoner, man kunne få vite hvilke emosjoner og tanker skal dominere i liv. Problemet er at uvanlige oppfatninger skal ikke sette spor i vanlig menneskets sjel. Man er vant til å oppleve vanlige (gjennomsnittlige) oppfatninger. Jo uvanligere oppfatninger man opplever, jo større er styrke som prøver å vende disse oppfatninger til vanlig tilstand. Vi skal kalle slik styrke for ”fullstendig styrke av treghet”. Denne styrke er rettet mot oppbevarelse av fullstendig masse av hver oppfatning i et system. Det vil si at mangel av opplevelse av NE for en viss periode kompenserer med denne styrke (Fne). Denne styrke har også motsatt virkning – opplevelse av for mye NE erstattes av svake NE og NB.

”Styrke av viss oppfatning” er lik styrke av fullstendig treghet av den samme oppfatning.

Fne skal betegne total summe av treghets styrke (eller ”styrke”) av alle NE og NB som oppleves for langvarig periode. Det samme gjelder for Floo.

Styrke av enkel NE skal merkes som Fine. Og styrke av enkel LoO skal merkes som Filoo.

(Nå forstår jeg hva mener man som svarer ”I’m fine” til et spørsmål ”How are you”)

Total summe av treghets styrke i et system skal merkes som Q. Q består av styrke av treghet (som avhenger av styrke av NE (Fne)) og styrke av treghet som avhenger av LoO (Floo).

Q= Fne+Floo

Opplevelse av for stor mengde av LoO skulle ende i tretthet og svakhet av et ønske til å skape og oppleve LoO. For lite mengde av LoO erstattes med kaotiske fremvisninger av LoO (ved hjelp av Floo).

 

Ettersom oppfatningers masse er proporsjonell i forhold til fire egenskaper og tid av utregning av masse kan ikke endres, skal treghets styrke forstørre de to egenskaper hvis den tredje blir forminsket. Dette kjenner vi fra vanlig liv. Hvis vi undertrykker irritasjon hele dagen, så skal irritasjon bryte ut pga noen ubetydelige ting. Det er verdt å merke seg at slik situasjon skal ikke oppstå pga utskiftning av NE med LoO. Her skjer det ingen ”eksplosjon”. Treghets styrke virker forsiktig. Dermed man kan forstå at det skjer ingen ”utskiftning” av NE hvis det oppstår et ønske til å ”eksplodere” med NE. Ovizikk (på det samme måte som fysikk) anser ingen bedrageri eller selvbedrag.

Treghets styrke påvirker absolutt alle begivenheter av ens liv. Denne styrke avgjør 100% av alle situasjoner. Vi tenker ofte at denne styrke er uønskelig for oss. Hvis ei jente støter på en rot hver morgen, så virker det morsomt i begynnelse. Så blir det bare vondt. Og til slutt er det på tide å huske at helvetes rot stikker ut fra jord. Så la oss se på jente etter en måned: hennes bein er fortsatt skittne med jord.

Men styrke av vane har også gode sider. Våre handlinger baserer seg 100% på vaner.

Noen vaner kan fjernes lett. Og noen vaner er det veldig vanskelig å bli kvitt. Nåtidens mennesker er eksempelvis overbeviste i det at NE er uovervinnelige. Også i fjortende århundre trodde mennesker at det er galt å undersøke stjerner o.l. Vi lever i 21 århundre. Og nå hevder mange at ”NE er ikke til å bekjempe” og at ”vi trenger NE for å utvikle seg”. Hvorfor tror mennesker i det at NE er bare en vane som kan fjernes? Det er åpenbart at både synlige og umerkbare NE påvirker vårt liv. Mennesker forstår at det kreves mye arbeid for å bekjempe NE. Men det er mulig å fjerne NE! Det er mulig å oppleve glede og lyste opp oppfatninger. Vi må ikke følge etter skeptikere. Man kan oppnå stabil resultat ettersom man arbeider vedholdende og bestemt. 

Treghets styrke eksisterer også hos lyste opp oppfatninger. Jo oftere man opplever intensive LoO, jo mindre formørkelser fremvises det.

Det er ikke vanskelig å forstå hvordan treghets styrke fungerer. Har man en vane til å oppleve irritasjon, så skal man oppleve den uavhengig av omstendigheter. Dette er ”prinsipp av superposisjon av vaner” (PSV) – ovizikks grunnleggende lovmessighet.

(Superposisjon kjenner vi fra fysikk).

Hvis jeg opplever LoB akkurat nå, så er det stort sannsynlig at jeg skal oppleve irritasjon pga en av hundre ”irriterende faktorer”. Irritasjon kan hindre fremvisning av LoB. Jeg må fjerne den før andre NE har begynt å fremvise seg. Jo lengre man klarer å oppleve LoB eller LoO, jo sterkere skal det fremvises et mekanisk ønske til å oppleve NE. Dette er veldig enkelt. Forståelse av denne styrke gir man et håp om at det skal ikke være vanskelig å overvinne treghet. Etter hvert man skal klare å overvinne treghet ved hjelp av bestemthet og vedholdenhet.

PSV fører til følgende: ettersom vaner fremvises på en kaotisk vis, kan disse vaner også endres uavhengig av hverandre. Forestill seg hvor dårlig det ville ha blitt om NE kunne knytte seg med hverandre! Da kunne man sikkert ikke fjerne NE!

 

Alle oppfatninger er i ”oppløsning” (en oppfatning utskifter en annen) og i ”bevegelse” (den samme oppfatning endrer sin intensitet og andre egenskaper).

Antall vaner er proporsjenelt til styrke som skal hindre endringer av disse vaner. Det samme proporsjonalitet forbinder treghets styrke og langvarighet av fremvisning av vaner.

Det virker rart fordi at vi vet følgende: if{=}P+{C}P-{A}. Dette betyr at NE må først bekjempe to-tre LoO for å fremvise seg. Men hva om et menneske har blitt vant til å oppleve viss antall NE i løpet av en uke. Dette betyr at disse NE skal prøve å fremvise seg videre. Og hvis man skal oppleve uvanlig antall NE, så skal dette føre til apati og forgiftelse. Men ettersom det finnes ingen forbindelse mellom disse NE, kan vi fjerne ett NE for å kunne minske NEs masse og dermed forbedre hele situasjonen.

Også et sett GØ hindrer NE til å fremvise seg gjennom LoB.

 

Man må forstå at det finnes ulike fullstendige masser: en masse for en uke, en dag eller f.eks. en måned. Klarer en ovizikker å bekjempe ”dagens vane til å oppleve NE”, så prøver treghets styrke å utjevne antall NE i løpet av en uke.

Det å overvinne dagens vane til å oppleve NE er ikke seier over en vane til å oppleve NE i løpet at lengre periode. Eksisterer det ”fullstendig masse av vaner i løpet av et år”? Det virker som om ingen slik masse eksisterer. Men kanskje det eksisterer en seks måneders vane? Det er interessant å vite hvilken periode trengs det for å fjerne en vane fullstendig.

(Jeg vil merke at viten om slik periode har liten verdi praktisk sett. For man bør alltid overvåke sin egen tilstand.)

Når vi fjerner viss NE fullstendig, så kan det virke lett for at vi har ennå ikke opplevd vane av to- eller tredagers periode. Jo mer fjerninger vi utfører, jo mer hindringer opplever vi pga vane. Men på den andre side oppstår det en annen vane – til å oppleve LoO. Denne vane støttes av GØ. Samt at den nye vanen støtter gamle LoO. Etter en viss periode de to vaner utjevner hverandre.  

Vi kan begynne å utføre eksperimenter for å få nøyaktige resultater. Jeg foreslår å bruke ”døgns oppdeling”: fra 1-dagers til 14-dagers.  

Hvis en ovizikker kan ikke fjerne alle NE, så kan vi utmåle mans anstrengelser hva gjelder fjerning av mer intensive NE.

 

Summen av alle vaner til å oppleve NE som fremvises hos et menneske er lik masse av hver eneste vane. Total masse av alle fullstendige masser av NE skal merkes som Mne og skal kalles for ”formørkt masse”. Total masse av alle fullstendige masser av LoO skal merkes som Mloo og kalles for ”lyst opp masse”.

Proporsjonalitet skal merkes som ”~”. Da får vi følgende:

Fne~Mne, og  Filoo~Miloo.

Total treghet av alle NE er proporsjonalt til deres total masse. Det samme gjelder for LoO.

 

Lyst opp og formørkt masse (det vil si en vane til å oppleve LoO og NE) er antagonistiske i forold til hverandre. Fremvisning av NE på bakgrunn av LoB blir ikke så intensiv. Har man opplevd sterk NE, blir det ikke lett å oppleve sterk LoO i følgende noen sekunder. Ettersom en ovizikker nærmer seg de kontinuerlige LoO, formørkt masse skal møte stadig mer motstand. Vårt liv kunne ha vært veldig rart om fysisk antimaterie ville ha eksistert rundt omkring i verden. Psykisk liv er også veldig kaotisk. Den blir ødelagt av formørkt masse.

 

Ettersom ”masse av en vane” avgjør det hvor ofte og hvor intensivt en vane skal fremvises, kan slik masse sikkert bli forutsigbar. Jo mer Miloo man har, jo oftere denne LoO fremviser seg. Denne vane har gitt oss en mulighet til å se på et menneske som opplever LoO. Det vil si at en vane har endret trajektorie av et menneskets tilstander slik at man opplever nå LoO oftere enn før. Dermed har ”masse av en vane” ført til ”bøyning” av faserom av et menneskets tilstand.

 

Vi vet at enhver objekt beveger seg jevnt ettersom ingen styrke påvirker dette objekt. Vi vet også at slik bevegelse er relativt (dvs at den avhenger av det hvilke referansesystem vi bruker). Masse av et objekt er et mål for dets sløvhet. Det vil si at større objekt skal kreve større styrke for å endre dets bevegelse.

Vi kan si at et menneske befinner seg i tilstand av rolighet. Her er det verdt å merke seg at ”rolighet” betyr at et menneske beveger seg ikke. Et ord ”rolighet” betyr ”stabil tilstand” i ovizikk. Et menneske” skal fortsatt være ”rolig” til og med hvis et menneske opplever irritasjon og aggresjon.

Det finnes selvsagt ikke slik objekt som opplever ingen påvirkning i det hele tatt. Det betyr altså at ”rolighet” er også relativistisk. Det finnes et lov i ovizikk: hvis ens tilstand blir ikke påvirket av noen styrker, så forblir ens oppfatninger på det samme nivå.

 

 

§ 02-10

 

Alle oppfatninger påvirker hverandre. Enhver oppfatning er ”individuell styrke” (dvs at enhver oppfatning har en egenskap til å påvirke andre oppfatninger).

Hvis hvilken som helst oppfatning blir plutselig mer intensivt enn andre oppfatninger, så blir en slik oppfatning kalt for ”dominerende styrke”. Det kan oppstå flere dominerende styrker samtidig.

Et symbol F{À} skal betegne styrke av viss akkord. Og et symbol F{frv} skal betegne styrke av forventning.

Vi skal ta i bruk et uttrykk ”egen styrke”. Egen styrke beskriver dominerende styrke som har oppstått pga et ønske. F.eks. hvis et ønske til å oppleve sterk LoO har forårsaket et resultat, så blir slik LoO dominerende og egen styrke. Hvis man har opplevd sterk frykt pga påvirkning, så blir frykt en dominerende ”ytre styrke”.

Jo større masse av tilstnd er, jo mer styrke trengs det for å endre den. F~M (dvs at det trengs mer styrke for å endre en vane).

Koeffisient av proporsjanalitet skal merkes som ”a” og den skal nevnes som ”akselerasjon”. Akselerasjon viser endring av masse av oppfatning i tilfelle noen styrke påvirker denne oppfatning.

Dermed får vi F=Ma.

Jo større styrke er, og jo lengre den påvirker et sett oppfatninger, jo større blir treghets styrke som motvirker den opprinnelige styrke.

F er lik Q. Men slik ligning er ikke helt nøyaktig. Slik ligning kan brukes kun på de små tilstander.

Et eksempel finner du i fysiske lærebøker hvor beskrives elastisitet av utstrekning av fjær. Det samme gjelder for oppfatninger. Hvis man har anstrengt seg for å oppleve LoO, så skal treghets styrke bremse dette ønske etter hvert. Men noe har endret. Man har opplevd den ønskende LoO i løpet av eksperiment. Det betyr at selve opplevelse av denne LoO har endret denne vane. En 14-dagers vane har endret lite. En 7-dagers vane har endret betydelig. Og ett-to-dagers vane har endret kraftig fordi at jeg er ikke vant til å oppleve så mange LoO i løpet av ett dag.

Hvis jeg skal skape LoO i løpet av to timer på rad, så skal slik kraftig forsterkelse av Miloo ikke påvirke 14-dagers treghet. Det er dermed hensiktsmessig å bruke ”oppdeling i timer” hva gjelder opplevelse av LoO.

 

 

§ 02-11

 

”Et glad ønske” (GØ) er et ønske som blir fulgt av forventning. Jo sterkere en forventning er, jo mer akselerasjon kan masse av menneskets tilstand få.

Jeg skal merke GØ med kvadratiske parentes: et tegn [] skal bety noen GØ. []5(2) – det er noen GØ med intensitet på 5 og langvarighet på 2 minutter. Et tegn [=] betyr noen langvarig GØ, og [~] betyr noen GØ av variabel intensitet. [//] er et oppstigende GØ. Årsaker av GØs opptreden skal vi se nærmere på i avsnitt ”Onamikk”. Et gø til å forsterke LoO skal merkes som [Z]. Ønsker vi å vise hvilke LoO skal forsterkes, så kan vi skrive slik: [fkj].

Når vi sier at ”det finnes et GØ til å forsterke/skape LoO”, så mener vi at det finnes en hel rekke ønsker. Man forstår ofte ikke at det finnes flere ønsker.

Oppstår det ønskende oppfatninger rett etter at viss ønske har blitt fremvist, så sier vi at disse oppfatninger er ”realisering av et ønske”. F.eks. et ønske til å ”løfte arm” blir fulgt av en rekke oppfatninger som vi kaller for ”armen løftes”. Ettersom erfaring i skapelse av LoO er mye mindre enn erfaring i det å løfte arm, kan vi si at det tok oss noen sekunder for å realisere et gø.

Vi må også forstå at med ”et ønske til å skape eller forsterke LoO” menes det ofte en hel rekke fremvisninger av dette ønske. Er et ønske sterk nok, så får dette ønske nye egenskaper. ”GØs intensitet på 3” betyr at gø begynner å bli et hel og langvarig gø.

GØs intensitet oppnår 5 poeng når gø oppfattes som både langvarig og stabil. Når et gø oppnår 5 poeng blir det klart at gø har en egenskap av magnetisme. Et gjenklangende beskrivelse av GØs magnetisme: ”stabil og fast”.

GØs intensitet oppnår 7 poeng når dets gjenklang kan forårsake LoO. Det virker rart at ønskets styrke kan forårsake eLoO. Mange mennesker ønsker mange ting. Opplever de eLoO også? Nei, det gjør de ikke fordi at deres ønsker er mekaniske. Når man sier ”jeg forventer å drikke øl”, så mener man at det finnes et stor ønske til å oppleve tilfredshet og forgiftning pga alkohol. Forventning er noe som skjer med LoO. Et ønske til å gå til skog blir fulgt av forventning bare om det finnes LoO i et synsbilde som svarer til dette ønske.

 

Et sett ønsker inneholder det mest sterkeste, nemlig [Z]. Har man lite erfaring av opplevelse av LoO, så finnes det et eneste sterk ønske. Men treghets styrke hindrer oppnåelse av et resultat. [Z] har intensitet mindre enn 3. Slik ønske fremviser seg på atskilt vis slik at Fne kan forsterke seg. Derfor oppstår det etter hvert et GØ ([iZ2]) til å forsterke [Z]. Det oppstår også et ønske til å stabilisere fremvisning av [Z]. Slik ønske skal merkes som [tZ2]. Disse to nye ønsker fremviser seg svakt i begynnelse. Men en ovizikker skal kunne forsterke dem etter hvert. Atskilling av [iZ2] og [tZ2] forsterker intensitet av [Z]. Men det finnes også andre GØ. Vi skal kalle dem for ”hjelpeønsker” eller ”ønsker av den andre orden”. [Z2] skal bety viss hjelpeønske (i forhold til [Z]) og ∑[Z2] skal bety et sett av disse ønsker. Summe av  [Z]+∑[Z2] skal nevnes for [Z12].

Det oppstår også et ønske til å hindre fremvisning av ulike formørkte oppfatninger. Det virker at dette ønske likner på de forrige ønsker. Men det finnes forskjell mellom dem. Et gø til å stabilisere [Z] skal merkes som [sZ].

Man bør ikke tro at [Z2] er svakere enn [Z]. Det er ikke alltid slik. Av og til intensitet av hjelpeønsker kan overstride intensitet av andre gø.

Det virker nesten uvirkelig at det oppstår GØ til å forsterke [Z2] som har intensitet på 3 og 5. Slik GØ skal kalles for ”et ønske av den tredje orden” ([Z3]). Et ønske til å forsterke [Z2] skal merkes som [iZ3]. Et sett av alle [Z3] skal merkes som ∑[Z3]

Summe av ∑[Z2]+∑[Z3] eller ∑([Z2]+[Z3]) skal merkes som [Z23].

Et sett av ønsker av alle tre ordener skal nevnes for ”et sammenlagt ønske til å skape eller forsterke LoO” ([Z123]):

[Z]+[Z23]=[Z123]

Styrke av [Z123] som påvirker et menneske skal merkes som F[Z123]. På det samme måte merkes F[Z23] og F[Z12].

Det oppstår også andre ønsker til å forsterke alle andre gø. Men disse er mye svakere. Dermed vi skal ikke ennå anse dem.

”Et ønske-arbeider” har det samme formål som [Z123] men blir ikke betraktet som en del av ”et sammenlagt ønske til å skape eller forsterke LoO”.

 

Hva betyr et uttrykk ”et ønske til å forsterke LoO”?

Først bør vi forstå at enhver ønske er et ønske til å endre noe.

Opplever man et ønske til å endre noe, så forstår man også et resultat av dette ønske. Hva oppstår først: forståelse av et resultat eller et ønske?

Vi kan si følgende. Et ønske til å endre noe forårsaker også ulike synsbilder av mulige resultater. Slik måte å skape et ønske på skal kalles for ”frastøting”.

Det kan hende annerledes: en oppfatning forårsaker et resultat. Slik måte skal kalles for ”tiltrekning”.

Et ønske oppstår fortere ved hjelp av tiltrenkning. Hver ønske har et synsbilde som kan beskrives med ord.

 

§ 02-12

 

Bevegelse av LoO som har oppstigende trajektorie kan bli forårsaket av følgende ting:

1) [Z123] dvs if[Z123]P+{//}

2) noen handlinger som følger etter et ønske til å forsterke LoO (et såkalt ønske-arbeider).

3) kaotisk vekst av intensitet som følger etter langvarig opplevelse av LoO

 

 

§ 02-13

 

”Akkord” er et sett LoO som fremviser seg samtidig.

La oss først se på akkorder som består av to LoO. Noen par av LoO danner akkorder lett mens andre kan ikke gjøre slik. Her er det navn på noen akkorder:

”vedholdenhet” + ”glede” = ”glede av det å kjempe”

”ærlighet” + ”lutende” = ”fossa”

”sinnsro” + ”et rop” = ”uendelig reise”

”en følelse av skjønnhet” + ”ømhet” = ”nerpa”

”sinnsro” + ”hengivenhet” = ”celestit”

”vedholdenhet” + ”det trengs ingenting” = ”sjerl”

”sinnsro” + ”en følelse av mysterium” = ”safir”

”alvor” + ”ømhet” = ”serna”

”vedholdenhet” + ”bestemthet” = ”musson”

 

Disse par av LoO har stor ”konstant av forbindelse”. Konstant av forbindelse er en egenskap som betegner nivå av gjensidig gjenklang mellom to LoO.

Det ville ha vært bra om vi kunne måle konstant av forbindelse. Vi kan eksempelvis måle hvilken masse og tetthet må en LoO ha for å forårsake en annen LoO.

 

 

Avsnitt 03

 

§ 03-01

 

”Onamikk” er en del av ovizikk som undersøker årsaker av opprinnelse av LoO. Her er det typiske årsaker av opprinnelse av LoO:

1) LoO kan oppstå tross NE og svak NB. Kaotisk opprinnelse av LoO skjer oftere om man har mer erfaring av opplevelse av LoO (dvs Mloo). Jeg skal nevne slik årsak for ”lyst opp treghet”.

2) LoO kan oppstå på kaotisk vis når LoFa fremvises.

3) LoO kan oppstå ifølge ”et ønske til å oppleve LoO”.

4) LoO kan oppstå pga gjenklang med andre LoO.

5) LoO kan ”utmerke” seg fra LoB hvis LoB er intensiv og tett.

 

 

§ 03-02

 

”Skapelse av LoO” er opptreden av LoO ifølge et ønske til å oppleve denne LoO.

Det finnes to typer av skapelse av LoO:

1) hvis LoO har oppstått rett etter at man har opplevd et ønske, så kalles slik skapelse for ”fri skapelse”.

2) er det ikke nok med opplevelse av [Z], og LoO har oppstått ifølge [Z23], så kalles slik skapelse for ”halvt-fri”.

3) trengs det visse handlinger for skapelse av LoO, så nevnes slik skapelse for ”aktiv skapelse”. Og handlinger kalles for ”lo-agenter”.

 

Fri skapelse av LoO skal merkse som ”f[Z]”. Halvt-fi med et teng – ”hf[Z]”. Og aktiv skapelse skal se ut slik – ”a[Z]”.

 

Mesteparten av lo-agenter er:

1) Bruk av LoFa – letter skapelse av LoO. Vi skal senere måle styrke av LoFa.

2) Emosjonell polering. Vanskeligheter med skapelse av LoO kan bli forårsaket av veldig intensiv NB. Emosjonell polering er et sett handlinger som: a) skaper mange frie LoO, b) oppdager dominerende deler av NB, samt svekkelse av disse deler.

3) Utføring av handlinger som kan endre posisjon av hver oppfatning: fysiske øvelser, spill i sjakk, det å se på fotball kamp, samleie o.l.

 

Et ønske til å bruke lo-agenter for å skape LoO heter for ”et ønske-arbeider” eller ”arbeider” ([A]).

Summe [A]+[Z123] skal merkes som [AZ123]. Det samme gjelder for [AZ] og [AZ12]. Et tall som beskriver intensitet av et ønske skal settes etter kvadratiske parentes. Langvarighet (i minutter) skal skrives i vanlige parentes: [A]4(5).

 

 

 § 03-03

 

Finnes det langvarig LoB, så er det stort sannsynlig at det skal oppstå LoO (caterpillar eller akkord):

if<=>P+{}P~{C}P-{A}

Et eksperiment (se ”Eksperimenter” – 0001) beviser at P{C}>P{A}. Dette kan forklares på følgende måte: opptreden av LoO blir fulgt av to parallelle prosesser, nemlig vekst av treghet (som ønsker å utjevne situasjon) og forsterkelse av LoO.

Slik situasjon forårsaker uvanlige oppfatninger. Man konsentrerer seg på opplevelse av LoO. Dermed finnes det middels sannsynlighet for det at caterpillar skal oppstå. Og det finnes liten sannsynlighet for det at akkord skal oppstå.

Man ønkser å oppleve akkord fremfor caterpillar. Dette kan forklares med følgende:

1) tilstand av akkord vurderes av en ovizikker som en mer klar og fullstendig tilstand

2) hvis en ovizikker opplever både caterpillar og akkord, så er akkords forventning sterkere enn forventning av det å oppleve caterpillar. Dette betyr også at handligner av ovizikker er rettet mot det å omgjøre caterpillar til akkord.

Et tegn som beskriver ”noe mer tiltrekkende” er: ╠. Dermed kan vi skrive slik:

{A}╠{C}  eller  {C}╣{A}  .

 

 

§ 03-04

 

La oss se på situasjon der LoO oppstår pga s[Z] eller p[Z]. To motstridende prosesser begynner å virke her.

På den ene side sammenlagt treghets styrke Q prøver å få tilbake en situasjon der man opplever mer formørkelser enn LoO.

På den andre side ”styrke av magnetisme” av denne LoO (Fm) + virkning av GØs styrke som er rettet mot forsterkning av LoO:  F[AZ123]

 Oppstigende styrke kan merkes som (F//):

if:s,p[Z]P+(Q//,Fm//,F[AZ123])

Vi kan skrive det same på en litt annerledes måte:

if:s,p[Z]P+F(Q//,m//,[AZ123])

(Et tegn FQ er lik Q).

 

 

§ 03-05

 

Her er det en interessant tanke: la oss si at jeg har prøvd å skape LoO i løpet av fem sekunder. Finnes det veldig små tidsrom? Ja, det finnes sikkert slike tidsrom bare hvis LoO varer i løpet av veldig lenge perioder. Hvis noen opplever LoO i løpet av ett minutt, så skal treghets styrke fremvise seg sikkert. Men finnes det kanskje mindre tidsrom?

Det finnes ikke så små tidsrom! Dette forklares med for stor antall oppfatninger som man opplever i løpet av noen sekunder. Dette betyr også at ingen treghets styrke skal hindre meg hvis jeg skaper LoO i løpet av fem sekunder.

La oss si at jeg har skapt ny LoO noen sekunder senere. Svake LoO skal sikkert ikke ha noen påvirkning på mine vaner. Noen kan tenke da at det er ueffektivt å skape slike LoO. Men la oss forestille at det finnes noen hindring for å skape LoO i løpet av fem sekunder. Skal jeg gi opp? Nei, det skal jeg ikke gjøre.

Hvofor benytter jeg ikke min sjanse for å oppleve LoO? Det er ikke vanskelig å skape LoO. Kanskje LoO er ikke så tiltrekkende? Ja, akkurat, LoO er til og med avskyelige iblant. Hver eneste LoO får meg til å forstå at dette er den beste tilstand jeg kan ha. Jeg har ingen ønske til å oppleve LoO når det finnes NE eller NB.

Herfra følger det en enkel konklusjon: kan du ikke skape LoO, så betyr dette at du opplever NB og gråhet. Det finnes sikkert et unntak: veldig stor treghets styrke som lar deg ikke skape LoO. Praksis av fjerning av NE og NB er beskrevet i ”Den direkte veien til klart bevissthet”. Vi kan se på et spørsmål: hva skjer om ovizikker ikke opplever LoO pga for stor treghets styrke?

Når en ovizikker forstår at treghets styrke har forstørret seg slik at det oppstår ingen forventning, oppstår det to måter å løse dette problem på:

1) han aksepterer dette som noe god og slutter å praktisere helt til det oppstår et ny ønske

2) det kan etter hvert oppstå enda et GØ til å forsterke LoO. En ovizikker begynner så å skape LoO igjen etter en liten pause. Dette ønske er ikke lik verken [Z], [A], [Z2], eller [Z3]. Jeg skal kalle dette ønske for ”ekstrem ønske” til å skape LoO ([X]). Et sett av alle disse GØ skal merkes som [XAZ123]. Påvirkning av alle disse gø skal merkes som Fz.

[X] kan fremvise seg på ulike måter:

1) ve å forårsake handlinger rettet mot skapelse av LoO (ved å bruke alle mulige krefter) – ”hard overvinnelse”.

2) ved å forårsake handlinger som kan kalles for ”myk overvinnelse”: en ovizikker venter til treghets styrke blir svakere og begynner å skape LoO igjen.

3) ved å forårsake handlinger som kan kalles for ”hard tilbaketrekning”: ettersom tilstand utjevner seg, en ovizikker utfører mild skapelse av LoO.

 

§ 03-06

 

La oss ta i bruk et uttrykk ”kinetisk energi av et system” Ek. Kinetisk energi av et system blir større ettersom oppfatninger beveger seg fort nok (”bevegelse” betyr endring av noen egenskap av denne oppfatning).

Endring av egenskaper av en oppfatning skal måles med «ω» (omega). Bevegelse av oppfatninger skal måles med «ξ» (ksi). Så får vi:

Ek=Eω+Eξ

Det vil si at sammenlagt kinetisk energi er lik summe av energi av bevegelse og endring.

 

La oss ta i bruk ”potensiell energi av et system”  Ep.

Potensiell energi av et system av oppfatninger blir større hvis det oppstår mer oppfatninger.

 

”Sammenlagt energi” av et system får vi ved å legge sammen potensiell og kinetisk energi.

E=Ek+Ep

 

Kinetisk lyst opp energi merkes som Elok. Potensiell lyst opp energi merkes som Elop. Lyst opp energi har et tegn ”+” foran.

Kinetisk negativ energi (dvs mekanisk energi av de NE som inneholdes i et system) merkes som Enek. Potensiell negativ energi merkes som Enep. Negativ energi har et tegn ”-” foran. Da får vi:

E=Elok + Elop - Enek - Enep

 

NE har bare en egenskap, nemlig intensitet. Det sies ofte om ”Nes dybde”. Men det finnes ingen dybde av NE.

NE har ingen magnetisme. Man opplever kun en vane til å oppleve NE.  Det er ikke så vanskelig å ”få et menneske ut” av NE.

Potensiell energi av et sett NE blir større om det blir mer NE.

 

Vi må ta hensikt til det at modell av rom i fysikk tilsvarer modell av tid i ovizikk. Hvordan definerer vi et sett objekter i fysikk? Vi teller dem opp.

Vi teller opp LoO ved å bevege seg i tid. Flere LoO kan fremvise seg samtidig.

”Lysning av handlinger” er et tidsrom som inneholder de samme oppfatninger som skal fremvise seg i løpet av det samme periode neste gang. Det finnes ulike ”lysninger”.

”Karakteristiske oppfatninger” er de oppfatninger som fremvises oftere i en viss lysning. Man kan finne både LoO og NE som fremvises oftest i en viss lysning.

 

”Tetthet av en oppfatning” er forhold mellom masse og tid. Dette er åpenbart fordi at det samme LoO kan oppleves flere ganger om dagen. Det samme gjelder for fysikk. Vi finner tetthet (ρ) av et sett oppfatninger på følgende måte:

ρ=m/t

 

 

§ 03-07

 

Løfter vi vår datamaskin, så betyr dette at vi utfører viss arbeid. Det vil si at vi har ”skapt viss arbeid” ved å ha løftet noe. Med andre ord et objekt som blir løftet ”har potensiell energi i jordens felt”. Vi finner potensiell energi på følgende måte: Åp = mgh, hvor m – masse av et objekt, g – tyngdeakselerasjon, h – høyde som et objekt blir løftet opp til. Det samme formel kan se slik ut: Åp = Fh, hvor F – er styrke som ble brukt for å løfte et objekt til høyde h. Fysikk forklarer oss at energi er et fysisk størrelse for samvirkning av et system.

Herfra følger det at størrelse av potensiell energia avhenger av det hvilke nullverdi vi har valgt. Et stein som ligger på et bord har ingen potensiell energi i forhold til nivå av bord. Men det samme stein har viss potensiell energi i forhold til nivå av jord.

Så la oss nå vende tilbake til ovizikk. La oss si at et ønske til å oppleve LoO har fremvist seg i løpet av viss tid. Slik ønske har forstørret masse av LoO. Etterpå jeg har sluttet å opprettholde denne masse av LoO. Treghets styrke har utjevnet masse av LoO. Det vil si at mine ønsker har utført viss arbeid og treghets styrke har utjevnet situasjonen.

Dermed arbeid (”A”) ble utført av et sammenlagt ønske Fz. Dette arbeid er lik potensiell energi Flop og er nesten lik treghets styrke Q:

A(Fz)=Elop≈Q

Ettersom Elop kan ikke være mindre enn Q, kan formulen skrives også på følgende måte:

A(Fz)=Elop≥Q

 

Ettersom potensiell energi av et system er lik null (før Fz begynner å virke), så kan vi skrive  Enep=∑ine. Vi skriver ikke slik: Enep=∑(ine2-ine1), hvor ”ine2” er potensiell energi av en tilstand etter at arbeid har blitt utfør. Og ”ine1” er begynnelses potensiell energi.

 

Vi kan også skrive forhold mellom arbeid og styrke:

A(Fz)=Fz•ΔI

Hvor ΔI er en gjennomsnittig endring av intensitet av alle oppfatninger som inneholdes i et system. Styrke Fz arbeider i ”felt av systems treghet”.

 

Vi trenger ofte å vite hvor mye tid tok det oss for å utføre viss arbeid. ”Kraft” (N) er forhold mellom arbeid og tid. Vi kan si at kraft er hastighet av arbeid som blir utført. En profesjonell ovizikker er i stand til å utvikle stor kraft.

 

 

§ 03-08

 

”Et ønske til å oppleve LoO” forårsaker enten opplevelse av LoO eller utføring av tillegs handlinger. Dermed alle ønsker som vi har sett på hittils er ”ønkser til å oppleve ønsker”. La oss si at jeg har et ønske til å gå til skog. Men NB hindrer meg til å gjøre dette akkurat nå. Dermed kan jeg oppleve forventing av fremtidig tur.

Finnes det et ”ønske til å skape LoO” som er ikke rettet mot realisering? Kan man ønske å oppleve LoO og utsette realisering av sitt eget ønske samtidig?

Et ønske til å oppleve viss LoO som kan realiseres litt senere kalles for ”forløper”.

Det finnes to årsaker av dette ønske:

1) forlengelse av forventning. Dette er mulig BARE om man opplever en annen LoO.

2) ”begynnelses treghet”.

 

 

§ 03-09

 

Ettersom ovizikk er en vitenskap som baserer seg på erfaring, skal vi bruke mye tid for å beskrive eksperimenter. La oss først se hvordan kan vi uttrykke masse av oppfatninger ved hjelp av deres styrke.

Først må vi skape ”skjematisk skisse” av et eksperiment. Vi kan ikke si hvilke resultat vi skal få. Kanskje vi skal kunne gjøre noen oppdagelser.

 

Skjematisk skisse av et eksperiment ser slik ut:

1) i løpet av viss periode vi måler masse av viss LoO. Man noterer intensitet og langvarighet av hver fremvisning av LoO. Så skal vi få Mi ved å multiplisere intensitet på langvarighet. Vi kan bruke LoFa og ”et ønske-guide” for å oppleve det ønskende LoO.

2) i løpet av det samme periode man prøver å skape den samme LoO (ved hjelp av LoFa) samt et ønske til å oppleve LoO av den største intensitet.

3) så slutter man å skape LoO og måler LoOs masse i løpet av det tredje period.

4) de samme handlinger utføres helt til det forsvinner interesse til å utføre et eksperiment.

 

Vi kan tegne et diagram hvor vi kan skrive M{loo}1, M{loo}2 på X og Y akser. Dettes skal hjelpe oss til å:

1) sammensette styrke og endring av LoOs masse i løpet av viss periode.

2) forstå det hvilke perioder ble brukt i dette eksperiment.

 

Så må vi finne på omstendigheter av et eksperiment.

Notater av et eksperiment kan ikke danne en hel bok om eksperimenter. Beskrivelser av alle eksperimenter skal skrives i ”Eksperimenter i ovizikk”. Detaljert beskrivelse av alle eksperimenter skal beholdes i ”Arkiv av eksperimenter i ovizikk”.

La oss nå se på et konkret eksperiment. Dette skal gi oss en mulighet til å se på det hvordan eksperimenter i ovizikk bør utføres.

 

”Forfatter: Î’Yara – etterutdannings student hos LOO-Forskningsinstitutt. Oversettelse fra irsk.

Eksperiment 1:

En oppgave: ta et solbad i løpet av fem minutter; ligge på grass; se på en busk; ta med seg klokka, blyant og ark. Det å notere hver fremvisning av en følelse av skjønnhet (fkj) i forme av 3/5 (det første tallet er langvarighet i sekunder, det andre er intensitet). LoOs intensitet er ikke mindre enn 3.

1) Jeg kunne ikke konsentrere seg de første fem minutter (det oppstod fkj av ulik intensitet). Jeg så på en annen busk.

2) Jeg tenkte at jeg måtte utføre eksperiment i løpet av fem minutter helt til volym av fkj skal ikke utjevne seg.

Notater fra de første 5 min.: 3/4, 2/3, 1/3, 4/4, 4/4, 2/5, 2/4, 3/4, 2/3. Masse av enkelt fremvisning av LoO utregnes ved å multiplisere intensitet og langvarighet. Sammenlagt masse er 89.

3) Ett minutts pause.

4) De andre 5 min.: 2/3, 1/3, 3/4, 4/4, 4/4 (etter de første tre minutter), 1/3, 3/3, 2/3, 2/4, 1/3, 1/3.

Sammenlagt masse: 85. Tetthet ρ=85/5=17 bd/m. (bodher i minutt).

Jeg forstod at jeg skal ikke kunne oppnå vekst av fkj ved hjelp av husking. Masse av fkj i den andre 5 min. er virkelig litt mindre enn i den første. Jeg har bestemt å oppleve et ønske til å oppleve fkj i de neste 5 minutter.

Enda en interessant ting: masse av fkj i de første 3 minutter = 53. 3/5 av 85 er lik 51. Dette betyr at fkj fremviser seg jevnt (det vil si at jeg opplever ingen hindringer).

5) Jeg opplevde et ønske til å oppleve fkj. Intensitet og langvarighet av fremvisninger lo i omfang mellom 0 og 5.

6) Ett minutts pause.

7)  Fem minutter av nedtegning av fkj som fremviser seg kaotisk. I løpet av den første minutt jeg opplever bekymring for det at jeg kan begynne å tilføye opplevelse av fkj.

2/3, 1/3, 2/4, 2/4, 3/4, 3/3 (etter de første 2 minutter), 4/5, 4/4, 2/3, 2/3, 3/4, 2/4, 1/3, 1/3, 1/3 (etter neste 2 minutter), 1/3, 2/4, 2/3, 1/3.

Sammenlagt masse av fkj: 143. Tetthet ρ=143/5=29 bd/m.

Masse av fkj ble i 1,7 større. Dermed har jeg utført målinger av styrke av GØ: F[]=1,7

Masse etter de to første minuter = 46 (det vil si 23 i ett minutt). Masse av de to neste minutter er lik 77 (38 i ett minutt). Den femte minutt hadde en masse på 20.  

Enhet for utmåling av gøs styrke er ”jarik”. Dermed jeg har brukt styrke på 1,7 jarik (1,7 j).

Masse av fkj har endret seg med 58bd.

8) Ett minutts pause

9) Observering av kaotiske fkj som oppstår i løpet av 5 minutter.

2/3, 2/4, 1/3, 3/3, 3/4, 1/3 (etter de første 2 minutter), 2/3, 1/3, 3/3, 1/3, 1/3, 3/3, 1/3 (etter de neste 2 minutter), 1/3, 1/3, 1/3, 1/3, 3/3.

Sammenlagt masse av fkj: 101. Tetthet ρ=101/5=20 bd/m

 Overstridelse med 20% et et betydelig verdi. Jeg utfører alle utmålinger nøyaktig nok.

Masse av fkj for de første 2 minutter: 41 (20 i ett minutt). De 2 neste minutter: 39 (20 i ett minutt). Den siste minutt: 21. Dette er nokså jevnt. Styrke av gø er 1,7.

 

10) Ett minutters pause.

11) De neste 5 minutter:

2/3, 1/3, 2/3, 2/3, 1/3, 1/3, 2/3 (etter de første 2 minutter), 2/3, 1/3, 1/3, 1/3, 2/3, 1/3, 2/3 (etter de neste 2 minutter), 1/3, 1/3, 2/3, 1/3, 1/3.

De første to minutter fikk jeg masse på 33, de neste to minutter hadde jeg masse på 30. Den siste minutt ga meg masse på 18. Dette er nokså jevnt. Dette betyr at observering i løpet av 2 minutter kan også gi nokså nøyaktige resultater.

Sammenlagt masse av fkj: 81. Dette betyr at systemet har vendet tilbake til den opprinnelig tilstand (uten påvirkning av Fz=1,7).

Dette betyr at vi kan betrakte bare de to første 2-minutters observeringer. Ønsker jeg å bruke resultater av styrke rettet mot skapelse av LoO, så bør jeg gjøre dette i løpet av de første 5 minutter.

Følgende eksperimenter skal svare på det hvordan et eksperiment endres avhengig av brukt styrke”.

 

Eksperiment 2:

Det samme eksperiment. Jeg observerer nå et synsbilde av det at jeg dykker. Dette skal muligens gi ikke så klart resultat.

Jeg måler LoO av forventning av dykking.

1) M{fvn}(1-5)=54 (dvs at masse av fvn utgjorde 54 bodh fra den første til den femte minutt).

2) [fvn](7-12) (dvs opplevelse av et ønske til å oppleve forventning fra den 7-te til den 12-de minutt). Det oppstod av og til bekymring av dykking.

3) M{fvn}(13-18)=75. Vekst på 40%. Et mindre klart resultat.  F[rvn]=1,4

4) M{fvn}(19-24)=44. Dårlig resultat pga bekymring av dårlig resultat.

5) M{fvn}(25-30)=58. God resultat.

 

En konklusjon: hvis styrke F[] ligger på et nivå mellom 1,4j og 1,7j, så kan kun de to første 2-minutters observeringer betraktes. Hvis jeg ønsker å bruke resultater av F[] (som ligger mellom 1,4j og 1,7j, så må jeg gjøre dette i løpet av de fem første minutter.

 

Eksperiment 3:

De samme omstendigheter (men nå observerer jeg i løpet av 10 minutter). Jeg vil finne ut om det blir brukt mer tidsperioder. Jeg observerer hengivenhet til mordaer.

1) M{hgv}(01-10)=108 bd.

2) [hgv](11-20)

3) M{hgv}(21-31)=189 bd. Vekst på 75%. F[]=1,75

4) M{hgv}(32-42)=153 bd. Vekst på 35%.

5) M{hgv}(21-31)=118 bd. Vekst på 9% - overstrider ikke unøyaktighets grense.

En konklusjon: bruk av 10-minutters perioder gir det samme resultat.

Det første eksperiment ga oss F[]=1,7 samt at diagram av nedstigelse viste 70% og 20%.

Det tredje eksperiment ga oss F[]=1,75 samt at diagram av nedstigelse viste 75% og 35%.

Det finnes fire forklaringer på dette:

1) Vekst av F[] fra 1,7 til 1,75 omgjør diagram av nedstigelse

2) Hengivenhet (fra det tredje eksperiment) avviker seg fra en følelse av skjønnhet.

3) Det hele avhenger av en som utfører et eksperiment. Han opplever hengivenhet mer stabilt enn en følelse av skjønnhet.

4) Forskjell i diagram forklares med unøyaktighet av utmålinger.

 

Følgende eksperimenter skal gi mer nøyaktig forståelse av disse prosesser. Nå forstår vi hvordan virker lovmessigheter som forbinder styrke av LoO og endring av LoOs masse.

 

Eksperiment 4, utført av uerfaren student:

Plan av et eksperiment: 5-minutters observeringer utskifter hverandre i løpet av det første time. Det observeres sympati til dyr. Neste time blir brukt for å observere sympati og lese en bok.

Resultater: M{}(1-60) = 466 bd., M{}(121-180) = 406 bd.

En konklusjon: et helt forventet resultat.

For det første vi vet at styrke F[] virker kun på de to første tidsperioder. Dette betyr at man får ingen resultat ved å veksle mellom observering og forelesning.

For det andre man har brukt for mye tid på observering. Slik student kan ikke oppleve stabile LoO og GØ i løpet av så mye tid. Resultater ble sikkert påvirket av treghets styrke.

For det tredje det er ikke lett å skape omstendigheter for observering i løpet av tre timer. Student har sikkert opplevd mye NE i løpet av dette tidsperiod.

Men dette eksperiment er likevel ikke så håpløst. Man har fått god erfaring.

 

Eksperimenter 5-8:

Med 2-minutters perioder.

Resultater:

Eksperiment 5) 21, [fkj], 48(130%), 42(100%), 27(30%), 21.

En konklusjon: Hvis F[] oppnår nivå av 2,3j, så forstørres antall tidsperioder fra 2 til 3. Styrke av GØ ligger mellom 1,75 og 2,3.

La oss huske at i det første eksperiment F[]=1,7, og nedgang var betydelig: 70% og 20%. I det tredje eksperiment F[]=1,75 og nedgang var ikke også betydelig: 75% og 35%. I det femte eksperiment F[]=2,3, samt at nedgang var: 130% og 100%.

Eksperiment 6) 12, [hgv], 21(75%), 18(50%), 12.

Eksperiment 7) 18, [smt], 24(30%), 18.

Eksperiment 8) 36, [ero], 45(25%), 36.

En konklusjon: Hvis F[] oppnår bare 1,25-1,3j, så brukes det bare det første tidsperiode. GØs styrke ligger mellom 1,3 og 1,7. Det finnes grunnlag til å tro at dårlig resultat i det andre eksperiment skyldes for svak styrke.

Et uttrykk ”vannskille½” betyr slik styrke som forårsaker bruk av bare ett tidsperiode. Det samme gjelder for ”vannskille2/3”. Det finnes ingen forskjell mellom ulike LoO. Altså:

[1/2]=1,40-1,70

[2/3]=1,75-2,30

 

 

§ 03-10

 

La oss utføre følgende eksperiment: vi skal oppdage akkorder og finne ut ”kritisk masse” KM{vdh,bst} av den første oppfatning.

La oss ta i bruk et uttrykk ”tid av dekompresjon”. Dette er antall av tidsperioder som skal brukes for å utjevne situasjon (etter påvirkning av LoO).

Plan av eksperiment:

1) I begynnelse jeg utfører syklisk utskiftning av vedholdenhet, forventning og bestemthet. Jeg lærer seg å atskille disse oppfatninger. Jeg skaper LoFa for hver oppfatning.

2) jeg skal skape vedholdenhet i løpet av viss periode. Jeg vil måle masse og langvarighet av vedholdenhet. Det er lett å forestille seg at betydelig masse av LoO i løpet av lang periode skal ikke gi noen god effekt.

 

Eksperiment 9) skapelse av vedholdenhet.

*) etter oppnåelse av masse M{bst}=37 og etter tre minutter (dvs  ρ(vdh)=12bd/min) det blir fremvist seier (ser). Dette er nokså uventet effekt fordi at man kunne forvente akkord {vdh, bst}, og det ble fremvist {vdh,ser} isteden.

*) følgende skapelse av vedholdenhet foårsakte fremvisning av seier (som skal ikke hindre utføring av eksperiment).

*) etter oppnåelse av masse M{vdh}=150 og etter 8 minutter av eksperiment (dvs ρ(vdh)=19bd/min) det blir fremvist bestemthet.

En konklusjon:

1) det ble oppdaget akkord {vdh,ser}. Denne akkord fremviste seg når masse M har oppnådd M{vdh}=37, og ρ(vdh)=12bd/min)

2) akkord {vdh,bst} fremviste seg når masse M har oppnådd M{vdh}=150, ρ(vdh)=19bd/min.

Følgende eksperimenter må vise oss hvilke betydning masse og tetthet har. Vi vet at påvirkning av aktiv skapelse varer i løpet av 2-3 tidsperioder. Og neste eksperiment bør tuføres etter 24 minutter.

 

Eksperiment 10) det samme eksperiment – skapelse av vedholdenhet på en mer konsentrert måte.

KM{vdh,ser}=56 (ρ=19, ettersom seier har fremvist seg etter 3 minutter, så deler vi 56 på 3 for å regne ut tetthet).  KÌ{vdh,nytl}=109 (ρ=19) (dvs ettersom masse oppnår 109, så har nytelse fremvist seg), KÌ{vdh,bst}=158(ρ=19)

 

Eksperiment 11) KÌ{vdh,ser}=71 (ρ=12), KÌ{vdh,evv}=88 (ρ=12), KÌ{vdh,bst}=166 (ρ=12).

Nytelse har fremvist seg på kaotisk vis også etter at den har sluttet å fremvise seg. Slik fremvisning skyldes sikkert at  nytelse er FP.

Eksperiment 12) Jeg har fått et ønske til å forstørre tetthet for å ikke utføre ubetydelig arbeid. Det er gjort en konklusjon om det at man kan skape LoO uten slike ubetydelige anstrengelser.

 

Eksperimnet 13) De samme forhold. Et resultat: KÌ{vdh,ser}=66 (ρ=16), KÌ{vdh,evv}=101 (ρ=17), KÌ{vdh,bst}=139 (ρ=17)

 

Nå kan vi forstå at tetthet har nesten ingen betydning for utføring av eksperiment (hvis tetthet varierer fra 12 til 20).Og masse har stor betydning:

KÌ{vdh,ser}=37,56,71,66, det vil si gjennomsnittlig 58.

KÌ{vdh,evv}=88,101, det vil si gjennomsnittlig 95.

KÌ{vdh,bst}=150,158,166,139, det vil si gjennomsnittlig 153.

 

Eksperiment 14) Nå skal jeg skape bestemthet.

KÌ{bst,vdh}=66. Det oppstod ingen andre LoO. Vedholdenhet på grunnlag av bestemthet skapes mye fortere enn bestemthet på grunnlag av vedholdenhet.

 

 Følgende eksperimenter utføres på en annen måte: først skapes det vedholdenhet og bestemthet. Så tar man en pause (1-2 minutter) og skaper vedholdenhet igjen.

 

Eksperimenter 15-17) Disse eksperimenter ble utført på neste dag. Jeg utførte dem tre ganger. Resultater:

ser=64-39-33 (dvs i det første eksperiment KÌ{vdh,ser}=64. Jeg fikk 39 i den andre og 33 i den tredje eksperiment), evv=88-90-60, bst=130-120-120.

Hvis en oppfatning skapes på grunnlag av vedholdenhet, så blir denne oppfatning påvirket sterkt av resultater av den forrige eksperiment. Kritisk masse av seier gikk ned til 33.

KM gikk ned fra 150 til 120 i forhold til forrige eksperimenter.

 

Eksperiment 18-20) Skapelse av forventning tre ganger på rad. Det finnes ingen klarhet i det hvilke oppfatning oppstår.

KÌ{frv,gld}=48 (ρ=24), 42 (ρ=21), 30 (ρ=18). Dermed får vi følgende resultater: 48-42-30.

 

Eksperiment 21) Vi vet at vedholdenhet oppstår fort på grunnlag av bestemthet. La oss nå sjekke dette i tilfelle med dette par også:

KÌ{bst,vdh}=69 (ρ=21), 48 (ρ=21), 36 (ρ=18). Kritisk masse har minsket seg igjen.

 

Konklusjoner:

1) Vi kan dele fremvisning av LoO på grunnlag av skapelse av annen LoO i tre typer. Den første med kritisk masse mindre enn 70; den andre med KM på 80-100 (sterk forbindelse); og den tredje på over 120 (svak forbindelse).

2) Finnes det sterk forbindelse i en fremvisning, så kan det være hvilken som helst forbindelse i motsatt fremvisning. F.eks.: {vdh,bst} – svak forbindelse; og {bst, vdh} –  sterk forbindelse.

3) Tid av dekompresjon for sterk forbindelse varer i løpet av 2 tidsperioder. Middels forbindelse bruker 1 tidsperiode for tid av dekompresjon. Svak forbindelse bruker ingen tidsperioder. Man gjør slik konklusjon lett etter å ha merket at tre ganger av fremvisning av vdh danner masse av bestemthet op 120-130. KM gikk ned med 30% i den andre og den tredje prøve.

Herfra følger det praktiske konklusjoner. Er det hensiktsmessig å skape bestemthet ved hjelp av vedholdenhet? Nei, dette er ikke hensiktsmessig fordi at det skal ta lenge før masse oppnår 140-150. Det skal også ikke bli oppsamlet noen resultater fordi at bst oppstår bare når masse oppnår 150.

Men hvis man ønsker å øve med opplevelse av vdh, så er det hensiktsmessig å oppleve mye bestemthet. Ønsker man å oppleve glede, så er det hensiktsmessig å skape forventning.

4) Man kan sette opp lister som kan brukes for indirekte skapelse av LoO. La oss merke sterk forbindelse som A1; middels forbindelse med A2 og svak med A3. Da kan vi skrive slik:

{vdh,ser}=À1, {vdh,evv}=À2, {vdh,bst}=À3, {bst,vdh}=À1, {frv,gld}=À1.

5) KM avhenger ikke av tetthet (hvis tetthet varierer fra 12 til 20).

 

Vi må ta til hensyn følgende: O’Yara har skapt sammenlagt LoOs masse av 1500 bd i løpet av 5 timer. Dette er nesten 10 ganger større enn vanlig nivå. Dette er et betydelig skritt fremover. Man skal kunne bruke ett og to-ukers tidsperioder i de neste eksperimenter. Så skal man bare opprettholde dette nivå i fremtid for å fjerne NE og skape både LoO og LoB.

 

La oss sette sammen resultater av alle disse eksperimenter (verdi av KM skrives i parentes):

{alv,hgv}=À1 (57, 53, 39, 54…)

{alv,bst}=À1 (69, 74…)

{alv,rop}=À1 (27…)

{ssr,rop}=À1 (44, 43, 33…)

{ssr,gld}=À1 (48…)

{ssr,spt}=À2 (74, 91, 84…)

{rop,ssr}=À1 (44…)

{rop,gld}=À2 (69…)

{vdh,frv}=À1 (71, 73…)

{vdh,ser}=À1 (64, 37, 56, 71, 66…)

{vdh,evv}=À2 (88, 101…)

{vdh,bst}=À3 (150, 158, 166, 139…)

{spt,hgv}=À2 (74…)

{bst,vdh}=À1 (66, 69…)

{frv,gld}=À1 (48…)

 

Eksperiment 22) Jeg sjekker ikke såkalte ”tørre praksiser”. Jeg har gjentatt et ord ”hengivenhet” 200 ganger. Så har jeg skapt alvor. Hengivenhet har oppstått når masse har oppnådd 54 bd. Jeg har ikke funnet påvirkning av fpr her. 

 

 

§ 03-11

 

Man begynner å skjelne mellom LoO mer klart etter å ha skapt dem ofte nok. Senere det viser seg at noen LoO er bare noen ”grad” av andre LoO. F.eks. ”foregipelse” viser seg til å bli ”et rop” av svak intensitet. Og sympati er en svak hengivenhet:

rop-1-3 = frg

hgv-1-3 = spt

Oppfatning av ”evig vår” viser seg til å være ”bestrebelse” som har hvilken som helst intensitet og gjennomtrengende evne:

btr{t>1} = evv

Dette hindrer oss ikke til å bruke slike uttrykk som ”frg”, ”spt”, ”evv” og andre.

 

§ 03-12

 

La oss definere mer klart et uttrykk ”oppsamlet masse”. Hvis masse av LoO har brukt mindre tid enn det som trengs for utføring av dekompresjon, så virker slik masse som en ”helhet”. F.eks. skapelse av alvor (med tetthet på 9) har ikke forårsaket verken bestemthet eller hengivenhet (til og med etter 10 minutter). Andre eksperimenter vise at KM ligger på et nivå mellom 9 og 10.

 

I følgende eksperiment ble det skapt alvor med tetthet 15. Etter 4 minutter det oppstod hengivenhet når masse Ì(alv)=57. La oss dele disse 4 minutter i 4 tidsperioder for å sjekke om våre antakelser om tidsperioder er rette eller ikke. Den første tidsperiode påvirker ikke den siste periode. Dermed skal vi ikke bruke masse av den første periode. Den andre tidsperiode skal ha 10% av påvirkning. Vi teller ”2”. Den tredje tidsperiode skal ha 60% av påvirkning. Vi teller ”9”. Den fjerde tidsperiode skal ha fullstendig påvirkning. Vi teller ”15”. Til sammen får vi 15+9+2=26.

La oss nå huske om det at i tilfelle med A1 LoOs masse som kreves for skapelse av en annen LoO minskes med 50% etter den tredje prøve. I vårt eksempel vi har skapt alvor i løpet av fire prøver. Dermed kan vi si at LoOs masse har minsket seg med ca 55%. Og 55% av 57 er lik akkurat 26! For et sammenfall! Mer detaljert (men også mer komplisert) utregning ved hjelp av teori av tidsperioder gir det samme resultat.  

 

 

Avsnitt 04

 

§ 04-01

 

Det finnes avsnitt som heter ”statikk” i mekanikk. Statikk undersøker balanse av fysiske objekter. Finnes det nødvendighet i det å ha et avsnitt som kunne undersøke balanse av LoO? Vi har jo som oftest et ønske til å oppleve de mest intensive og dype LoO. Vi kan også ha et ønske til å stanse LoO. Dette ønkse skyldes to årsaker:

1) et ønske til å øve med kontroll over LoOs egenskaper

2) et ønske til å øve med mer nøyaktig atskilling av de ene eller de andre egenskaper

3) et ønske til å eksperimentere med ulike egenskaper av LoO

 

Tilsvarende avsnitt skal nevnes for ”ostatikk”.

 

 

Avsnitt 05

 

§ 05-01

 

Glade ønsker undersøkes i ovizikk.

Forskjellige LoO gjenklanger med forventning. Og forventning fører til fremvisning av forsterkelse av gø. GØ forsterker forventning og gjenklanger med andre LoO. Dermed LoO og GØ danner et syklus som forbindes ved hjelp av frv.

Et ord ”patina” betyr et sett gjenklangende GØ med intensitet over 5. Disse gø fremvises i løpet av betydelig periode (noen dager eller uker).

Patina er et dynamisk sett oppfatninger. Noen GØ kan knytte seg til og forlate patina. Det hender også at hele patina blir ødelagt.

Andre GØ som knyttes ikke til patina, fremvises av og til med intensitet mindre enn 5 og kalles for ”ledsagende gø”.

 

§ 05-02

 

”Ovolusjon” er et sett endringer som hender med en ovizikker. Disse endringer forutser:

a) patina som utvikler seg på dynamisk vis,

b) fysiske oppfatninger (nytelse, ”elektrisitet”, ”anestesi”, ”fysisk transformering”, ”fasthet”, ”tomhet” o.l.).

c) LoO

d) lyste opp energetiske tilstander (munterhet, friskhet o.l.)

e) utseende som gjenklanger med en følelse av skjønnhet, erotisk tiltrekkelse, sympati og ømhet

f) evne til å gjenklange med LoO pga berøring, lukt og smak

g) vedholdenhet

h) absolutt helse – fravær av kroniske sykdommer samt immunitet.

Det er verdt å merke at hver del av denne liste strider med det som man føler i alderdom”.

Dermed vi kan konkludere om det at alderdom avhenger ikke av tid. Alderdom oppstår pga det at et menneske opplever verken GØ eller LoO. Det finnes mange mennesker som ser gammelt ut allerede i 20-25 år.

 

 

§ 05-03

 

La oss finne ut hvordan skapelse av mange LoO påvirker intensitet av GØ.

Erfaring: jeg har skrevet ut 50 GØ med intensitet over 3. jeg har regnet ut intensiteter av alle disse GØ. Så har jeg skapt vedholdenhet (felles masse på 150 bd) i løpet av 7 minutter. Så har jeg notert intensitet av alle disse GØ etter 5 minutter. Intensitet har senket med 25%. Etter 10 minutter intensitet har senket med 15%. Etter 10 minutter til intensitet har senket med 5% til. Dermed har ∑Igø utjevnet seg etter en halvtime.

Nå øver jeg med skapelse av et rop. ∑Igø har senket med 5% rett etter det at jeg har stanset å skape et rop. Etter 3 minutter ∑Igø har senket med 20%; og etter 6 minutter ∑Igø har senket med 33%.

Dermed forstår vi at skapelse av mengde av LoO senker total intensitet av GØ. Det er ikke vanskelig å forklare slik effekt. Når det finnes mange LoO, et liv oppleves fullstendig od dypt. Og hver eneste gø er rettet mot mer fullstendig liv. Minsking av total intensitet utgjør 25-35% og varer i 2-3 tidsperioder.

 

 

§ 05-04

 

Undersøkelse av patinas dynamikk er en veldig interessant oppgave.

La oss dele patina i sektorer:

a) innerste-sektor (”is”) inneholder GØ til å endre sin egen tilstand

b) ytre-sektor (”ys”) inneholder GØ til å hjelpe andre mennesker.

Mange ønsker som uttrykkes med bare et linje i patina, består egentlig av to ønsker (den ene er is og den andre er ys). Vi bør forstå at dette er to forskjellige ønsker.

Intensitet av slik gø er lik den største intensitet av disse ønsker. F.eks. et ønske til å bygge morda-bygning kan ha intensitet på 7 mens et gø til å bebytte denne bygning for seg selv kan ha intensitet på 5.

Intensitet av hver egen GØ skal skrives slik <i|e>, hvor ”i” er intensitet på innedvendt del og ”e” er utadvendt del: <hus-for-seg-selv|hus-for-andre>.

”ie-faktor” av patina kan regnes ut ved å legge sammen ”i” og ”e” deler av hver egen GØ som inneholdes i patina. ”ie-faktor” kan skrives på ulike måter. F.eks. la oss anta at patina består av 15 GØ og summe av i-deler utgjør 88. Summe av e-deler utgjør 62. Da kan vi skrive slik: <88|62>.

Hvis vi regner at ”88” utgjør 100%, så finner vi ut at ”7” utgjør nesten 70%. Da kan vi skrive slik: <10|7>

Vi kan også bruke gjennomsnittig beskrivelse. Vi kan dele total masse på antall GØ som innehldes i patina: <6|4>.

Jeg skal skrive prosentvis forme av beskrivelse:

ie<10|7>

 

Hvordan påvirker skapelse på ie-faktor? Hva avhenger størrelse mellom i og e faktorer av? Disse og andre spørsmål må svares med eksperimenter.

Et utført eksperiment: jeg har fått verdi av ie-faktor av ønsker som følger etter LoO. IE-faktor utgjorde <10|4>:

ie2<10|9>

Er dette et felles lov?

 

En annen måte å dele GØ på:

a) det å få nytelse av prosess (p)

b) det å skape omstendigheter for å oppleve nytelse i fremtid (c)

Heg har fått verdi av ”pc-faktor” fra den samme patina: <10|9> ( pc<10|9>

Pc-faktor for de gø som følger etter ønsker kan skrives slik: pc2<10|2>

 

Enda en måte å dele GØ på: de gø som kan realiseres akkurat nå; de som kan realiseres i fremtid. Dette kan beksrives som f-faktor. Overnnevnte patina kan skrives slik: f<10|9|5|2>. De GØ som følger etter LoO kan beskrives som: f2<10|10|10|6>. Det finnes tydlig forskjell mellom disse to faktorer.

 

Dermed vi kan gjøre en konklusjon om det at de GØ som inneholdes i patina er sterkere enn andre GØ.

 

 

§ 05-05

 

La oss ta i bruk et uttryk ”fullhet av liv”: GØ+RGØ+LoO

Disse oppfatninger er et sett oppfatninger med sterk forbindelse.

Livets intensitet er en veldig viktig egenskap for ovizikker. For lav intensitet erstattes med ”utjevner av fullhet”. Utjevner av fullhet er et sett ønsker til å utjevne den forrige intensitet av liv. Et Vanlig Menneske har ingen slik utjevner. Et Lyst opp Menneske retter sine ønsker til oppnåelse av lykke og glede.

 

 

Avsnitt 06

 

”Fysiske opplevelse”