« Maya-2: Artenes opprinnelse »

Kapittel 21

- Dette er ikke rett. – Menges har rørt en stor skilpadde. Hennes store øyne så på ham med interesse. Tora har også rørt henne.

- Hva er galt?

- Det er galt at en historie med delfiner oh tiger har skjedd så uventet. De som arbeider med undersøkelse av dyr ble ikke overrasket.

- Mener du at dere har ventet på kontakt med dem? Dere kunne jo prøve å kontakte med dem tidligere.

- Vi har ikke forventet dette. Men vi visste at slik kan det skje. – Menges pekte på skilpadde. – Dette måtte begynne med noen av dem.

- Og hva med tiger? Tigere er jo…

- Farlige, ikke sant? – Rosomaha smilte. Hun har kommet sammen med Menges og skulle delta i eksperimentet. Tora visste at Rosomaha var commandos og har undervist i skole for praktikanter.

– Det har vært slik, ja. Tiger var farlig og en fugl var ufarlig. Og delfiner var bare snille. Dyr var bare en del av natur. Men de som har undersøkt deres atferd var oppmerksomme på det at noe har begynt å endre seg. Noen undersøkere har beskrevet situasjoner da vanlige bykroke har sklidd ned taket flere ganger på rad bare for moros skyld. En annen undersøker har sett at en gjeng kroker har spilt med hveradnre i luft. Dette var uvanlig. Ingen har merket noe lignende før.

- Jeg har også sette at de spiller med hverandre! De spiller og snakker...

- Ja, - Rosomaha har avbrutt Tora, - vi er vant til å se slike spill nå. Dyr har et nokså komplisert system av forhold seg imellom. Men folk har ikke tenkt om dette tidligere. Vi måtte ender sitt forhold også til rovdyr. Folk trodde at rovdyr kan bare jakte ned og spise andre dyr. Men allerede i tjue første århundre det har begynt å skje noe rart. En leopard spiller med apekatter og lærer den til å forsvare seg. Noe har endret seg. Ellers så fant de ut at spekkhoggere har spilt med seler. Men de spiste ikke dem!

- Så hva gjorde de?:)

- Først trodde mennesker at spekkhoggere lærer sine barn noe. Men så viste det seg at dyr har begynt å kommunisere seg imellom. De ble venner på en måte. De har fortsettet å jakte hverandre. Men nå måtte rovdyr unngå å drepe dem som de eller deres slektninger har vært venner med.

- Det er mange av slike eksempler, -- sa Menges. Det var oppdaget vennskap og spill mellom dyr helt fra begynnelse av det tjue første århundre. Men så brøt det ut en krig og biologer kunne ikke observer dyr lenger. Etter fire hundre år vi har begynt å undersøke dyr å nytt. Jeg tror... at hadde vi ikke stanset på tide, så skulle dyr drepe oss. Det finnes grunn til å tro at de kan drepe oss også i dag. De har lært mye siden krig. Du tenker sikkert på dem som på sine lille venner, ikke sant?

- Vekl…. ja.

- Og jeg forbereder seg for det mest viktig eksamen som vi må bestå for å overleve.

- Jeg forstår ikke… Hva mener du med overlevelse?

- Jeg tror at de ønsker bare å forstå om det er verdt å drepe oss eller ikke.

- !!! – Toras øyne og ansiktsuttrykk var uventet.

- Her er det, - smilte Menges, - en reaksjon av et menneske som regner seg mye klokere enn dyr. Selve tanke om det at dyr kan drepe alle de kloke mennesker synes rar og ufatelig for deg. Men du må ikke tvile i dette. De skal gjøre dette om det skal være grunn til det. Folk har aldri forberedt seg til dette krig. Vi har sikkert regnet ut alt. Vi har ikke en eneste sjanse. De kan drepe oss om de ønsker. Dyr kan organisere seg selv for å erklære oss krig. Vi er heldige for å ha sluttet våre kriger før de har drept oss.

- Ufattelig! – Tora var forbauset. – Det betyr at dyr har i løpet av mange millioner utvikler seg...

- Evolusjon er ikke en lineær prosess.

- Men hvordan har de utviklet seg da?

- Vi vet ennå ikke. Husker du dinosaur?

- Jeg vet at de har utdødd pga meteoritt.

- Bare et dum menneske kunne tenke ut dette. Det hele skjedde annerledes. Det at pattedyr har oppstått ikke etter opptreden av dinosauere men i løpet av deres eksistens, er et kjent faktum. Pattedyr lever på jord i mer enn åtti millioner år. Og så har de mistet et ønske til å leve sammen med dinosauere.

- Men det var jo en meteoritt!

- Meteoritter har falt også tidligere.

- Men da... mener du at dinosauerer har utdødd pga noe annet?

- Nei, men neteoritt skapte slike forhold da dinosauere kunne ikke kjempe mot pattedyr lenge.

- Dette er fortsatt rart... Tora har nikket med hode. Hvis noen tiere av løver eller tigere skal angripe en dinosaur, så skal dette fortsatt være ikke nok for å drepe ham.

- Du er ennå for liten. Men du kan innrømme at du har for lite viten. Dinosauere var for det meste små som hester. En gruppe av organiserte dyr kunne drepe dem lett. Men det tok fortsatt mye tid før alle dinosauere ble drept. Men alt har endret seg siden. Dyr har utviklet seg. Etter å ha analysert de kjente spill vi forstod at de kan drepe oss i løpet av et år. Vi har selvsagt hjelpet dem ved å kjempet med hverandre. Tora, vi skal ikke ha en vennlig samtale med dem. Vi skal bestå et eksamen for å kunne forbli på denne planet. Alt annet er derfor ikke så viktig for meg. Bevissthetens reise og Bodhi – alt dette er veldig bra. Men det viktigste for oss er å bevise det at vi er verdt å leve. Vi må bevise at vi har klart å frigjøre seg fra NE og ønsker å reise i LoO. Jeg skal dermed gjøre sitt beste for å bevise dette. Jeg vet at du er et av de mennesker som tisser av glede pga en tanke om søk på nye praktikanter. Men tenk om det hvem skal hjelpe dine praktikanter når det skal ikke bli noen av oss? – Tora forstod at alt skal bli forgjeves i tilfelle dyr skal erklære dem krig. Hun forstod at det viktigste nå er å overleve selv. Det viktigste er å bevise sin rett til å leve her.

- Dette er uventet... – Tora var forbauset. Tanker var forvirret. – Det virket at menneskeheten har overlevd alle kriger og LoO har blitt til det største verdi. Hvorfor ønsker dyr å drepe oss? Hvorfor ønsker de å gjøre dette nå?

- Det er ikke noe rart i det, -- Menges tok ut golografisk utstyr og skrev noe. – To hundre år for deg betyr ikke noen ting, mens deres bevissthet atskiller seg fra våres. Vi har personlig bevissthet mens de har ”artenes” bevissthet. Det er ikke nok å forstå dette. Vi må kjenne dette selv. Jeg og Rosomaha har erfaring av integrering av oppfatninger av dyr. Du vet at et av særtrekk til integrering er en følelse av ”utenom tid”. Dette er en av farer vi skal støte på i fremtid. Men vi er bare i begynnelse av våres reise. Vi utfører de første eksperimenter og forstår forskjellen mellom bevissthet av dyr og mennesker. Kanskje de har ikke merket at vi har endret seg. Vi har blitt enige i det at hver av oss skal gjøre det mest tiltrekkende for seg. Dette ble bestemt i Erklæring av den Nye Verden. En slik motstand oppstår alltid. Du har blitt vant til dette. Vi ønsker å gjøre det samme på litt annerledes måte. Hver av oss anstrenger seg for å realisere sine ønsker. Til slutt løser vi et spørsmål på en måte. Men de prpblemer du har i hverdagsliv er enkle og ditt liv avhenger av dem ikke. Et virkelig viktig spørsmål kan få deg til å glemme om dine gamle prinsipper. Husker du Majks fortelling om hvordanforeldre forholder seg til spedbarn?

- Ja.

- Dette er det samme. Foreldre tror at de gjør som det har alltid blitt gjort og at noe galt kan skje om de ikke gjør slik. Også her sier du at vi må gjøre alt som planlagt. Vi skal gå på en vei som vi har valgt ved hjelp av glade ønskets konkurranse.

 

”Jeg lå på strand like ved en høy båt. Jeg lå og utførte syklisk utskiftning av sikkerhet. En kroke satte seg rett på båten og så på meg. Så har den begynt å skrike (gjorde det i løpet av femten minutter!). Sterk vind har av og til kastet den av båten. Kroke har i løpet av lang tid kjempet mot vind og fortsettet å skrike. Jeg opplevde hengivenhet til den. Jeg har tenkt på det at vi oppfatter dyr omkring seg fortsatt som noe mindre viktig enn mennesker. Vi dreper ikke dyr. Men vi opplever fortsatt overlegenhet. Jeg har lest gjennom en hel mengde av materiale om undersøkesle av dyr og planter. Vi skal oppdage enda mer om dem i fremtid. Ellers så skal vi la dem få vite om seg via bevisste drømmer eller integrering av oppfatninger. Jeg har oppdaget at jeg opplever fortsatt frykt pga en tanke om at det er mulig å integrere oppfatninger av levende mordaer. Jeg tenker” jeg skal slutte å være et menneske”. Noe lignende oppleves av de mennesker som har brukt kunstige kroppsorganer. Vi må overvinne denne frykt. Vi opplever et sterk ønske til å leve for ”seg” selv. Vi merker ikke det at lyste opp oppfatninger gjenklanger sterkt med et ønske til å nærme seg mordaer av Jord.

Planter kan kommunisere! Vi vet dette men vi har tidligere ikke legget merke til det. Vi har ikke forstått hva planter kan kommunisere om. Vi er mennesker og våre problemer er mye viktigere enn deres kommunisering. Dette er jo latterlig. Før mennesker trodde at de eier alt på jord. Men mennesker hadde i virkelighet lite betydning på jord. Når lyste opp oppfatninger fremvises klart i meg, så finnes det ingen dårlig forhold til mordaer av Jord i meg. Jeg ønsker å klemmer dem. Jeg ønsker å utveksle sine oppfatninger med dem.

Planter varsler hverandre om angrep av dyr. Folk har ikke undersøkt planter mer. Mennesker trodde at planter har ”interessante kjemiske prosesser”. Men mennesker består jo også av visse kjemiske deler. Er det så vanskelig å få klarhet i det at et menneske er et stykke kjøtt? Men nå vi har forstått at det viktigste for oss er lyste opp oppfatninger. Er det så rart at en blomst lukter godt? Hva betyr egentlig å ”lukte”? Det viste seg at planter lukter på helt ulike måter og det finnes en mangfoldighet av lukter. De reagerer på noe de ”hører”! Verden av svake elektriske bølger for dem er det samme som kino for oss. De føler noe og reagerer på det. De lever og kommuniserer seg imellom. De har kanskje mye mer komplisert språk enn vi gjør. Vi oppdager nye verdener pga det at vi reiser i bevisste drømmer og integrerer oppfatninger av levende mordaer. Det er hardt å forestille seg at halvdøde mennesker har en gang trodd ”ja, lyste opp oppfatninger likner en narkotikum”. Har Kastaneda og Bodh skrevet sine bøker samtidig ifølge en tilfeldighet? Er likhet mellom Bodhs og Don Huans fremvisninger også en toøfeødighet? Jeg har lest gamle historier som skjedde med mordaer og Bodh. Husker du at han svarte på ikke stilte spørsmål? Husker du at han har svart på tanker av mordaer? Her er det en av disse beskrivelser:

”Jeg, Bodh sammen med L. og S. tok en sovebuss. Der var det både vanlige seter og soveplass for to mennesker. Jeg var sammen med Bodh på en av disse soveplasser. Plassen var avgrenset med ett stor vindu, to skillevegg og en gardin ved inngang.

Vi satt ved siden av hverandre og så plutselig Bodh har snudd ryggen mot inngang. Han så i vindu. Jeg la ikke merke til dette fordi at vi byttet plasser ofte.

Etter noen minutter jeg har merket at Bodh har ikke anspent ryggen i det hele tatt. Jeg har spurt seg selv hvorfor jeg har lagt merke til dette. Hvor har disse tanker kommet fra? Så forstod jeg at Bodh har på en måte lenet seg til en usynlig vegg! Men det var ingen vegg bak ham!

Jeg var veldig sjokkert. Bodh lo av meg og jeg kunne ikke si noe i det hele tatt. Det første jeg sa etter noen minutter var: ”du bruker sine magemuskler for å sitte slik”. Bodh foreslo å røre på sine magemuskler. Jeg kjente på hans mage, ryggen, men INGEN av dem var anspent. Jeg satt på ham og prøvde å trekke ham. Men Bodh satt i det samme stilling. Så har Bodh løftet sine bein opp og la dem på vindu. Han kunne absolutt ikke sitte slik ved hjelp av muskler.

Jeg satt på ham i løpet av en time. Han har flere ganger snakket til meg og jeg følte ingen anspent pusting eller andre ting som kunne avsløre hans mystisk ”letting”.

Han har flere ganger bøyd fremover for å klemme meg. Og så lenet han seg tilbake til en ”vegg” som jeg kunne ikke se.”

Hvordan skal vi fortolke en slik historier? Jeg tror ikke at Jarka lyver til oss. Det finnes også andre slike historier. Men jeg har en mekanisk sikkerhet: ”dette er umulig”. Jeg opplever også klarhet i det at jeg tviler ikke i Jarkas sannhet. Jeg må praktisere for å fjerne en mekanisk sikkerhet. Jeg må fjerne NE og konsepsjoner.

Og dyr kommuniserer også mellom seg. Hva vet egentlig folk om dette? Mennesker vet at aper kan etterlikne oss og at hunder kan gjøre som vi sier. Vi forstår ikke at dyr har andre former for kommunisering. De uttrykker seg eksempelvis med ultralyd. Vi ønsker ikke å forstå at delfiner kommuniserer på denne måte. Det er bra at vi setter punktum i denne dumhet. Jo mer jeg tenker om dette, jo mer er jeg enig med det at dyr har invitert oss for den første møte . Dette er en sjanse for oss.

Jeg har ikke mer tid.”

 

Tora sendte brevet og løpte vekk. Hun skrek ”dere skal se hva vi kan gjøre”!

 

<< Til forsiden

forward >>