Eksperimentell psykologi. Utvalg av tiltrekkende tilstander

Eksperimentell psykologi.
Utvalg av tiltrekkende tilstander

En samling av artikler - 02

0101. Vik:

”Oppnåelse av LoO (3) i løpet av skapelse av LoO”.

Jeg har merket av jeg kan oppnå LoO (3) i løpet av skapelse av LoO (hver-minutts nedtegning) ved hjelp av enn rekke handlinger.

(1) – dette er fjerning av NE. Når NE blir fjernet, så oppstår det LoO (samt at det finnes fortsatt svak NE eller NB).

(2) – for å oppnå (2) man bør fjerne NE og NB. Dette likner anstrengelser som man utfører i løpet av emosjonell polering. LoO fremviser seg svakt (0-1) fordi at det finnes umerkbare NB.

Når man klarer å fjerne disse NB, så fremviser LoO seg klart og stabilt; det oppstår spesielle fysiske oppfatninger i bryst og hode. Hvis LoO fremviser seg på 1-2 poeng, så betyr dette at man har ikke klart å fjerne NE.

Det hender slik at nye NE fremviser seg og jeg fjerner gamle NE pga en vane. Dette betyr at mine anstrengelser er nytteløse hva gjelder opplevelse av LoO på mer enn 1 poeng. Nye NE oppstår. Jeg forstår at slik situasjon hender pga en rekke ting: det oppstår utilfredshet; jeg opplever ikke et ønske til å skape LoO; jeg opplever tretthet.

(3) – når man oppnår det andre trinnet, så fremviser LoO seg mer eller mindre klart (men LoOs intensitet ligger fortsatt på et lav nivå). Det oppstår kaotiske distraksjoner (KD). Man bør konsentrere seg og stanse høyt IS (innerste samtale) for å kunne oppnå det tredje trinnet.

Dermed LoO begynner å bli dypere samt at deres intensitet forstørrer seg. Jeg opplever dette som oftest når rolighet fordyper seg. Jeg kan oppleve kjølighet i hjerte, varme i bryst eller seksuell opphisselse i den nederste delen av mage. Også andre LoO fremviser seg oftere. Jeg kan eksempelvis oppleve sympati (3) ved å tenke på mordaer.

Jeg har utført alt dette på jobb (det er vanskelig å konsentrere seg der). Jeg ønsker også å undersøke skapelse av LoO når jeg har fritid. Jeg øsnker å finne ut hvilke hindringer LoO (4) har.

0102. Psi:

”Undersøkelse av glade ønsker”.

Hvorfor har et ønske til å undersøke ønsker oppstått:

1. det gikk ikke an å fjerne NE samt å skape LoO. Jeg opplevde fullstendig ugledelighet og apati. Jeg husket om klarhet i det at ”fjerning av NE samt skapelse av LoO avhenger kun av min egen ønske”. Jeg hadde erfaring av det at jeg kunne fjerne NE lett ved å huske på sin klarhet.

2. jeg kunne ikke skape foregripelse.

3. jeg hadde tanker-minner om det at jeg vet gø som forårsakte foregripelse hos meg. Jeg har ikke fjernet NE. Men jeg opplevde fullhet av et liv.

4. jeg hadde minner om det at jeg endrer seg mye fortere om jeg blir interissert i noe. Jeg opplevde et ønkse til å finne SINE ønsker.

5. Bodhi sa at hans praksis er til nytte bare for de mennesker som har et gø til å fjerne NE. Andre mennesker trenger ikke slik praksis.

6. Jeg kan oppleve glede pga det at jeg praktiserer pga en konsepsjon. Det finnes bekymring av det at jeg kan råtne som alle andre mennesker. Jeg har tillit til Bodhis ord om det at man råtner om NE fjernes ikke. Jeg overbeviser seg i dette ved å se på andre mennesker. Men jeg kan også veilede seg med et ønske til å havne til paradis. Det finnes mange måter å bedra og berolige seg på. Jeg vil ikke berolige seg. Jeg ønsker å oppleve tiltrekkende for seg tilstander akkurat nå. Jeg er interissert i de tilstander som oppstår når jeg fjerner frykt av det å følge etter sine ønsker. Jeg forstår at jeg har et sett oppfatninger og at jeg vil slutte å bedra seg selv. Jeg ønsker å atskille sine ønsker. Jeg opplevde et sterk ønske til å være ærlig overfor seg selv. Jeg ønsket å forstå at jeg skal kanskje bruke hele mitt liv for å oppleve LoO. Før hadde jeg bare en konsepsjon om det at ”jeg må følge etter sine ønsker”.

Jeg tenkte at jeg skal oppnå noen god resultat ved å følge etter sine konsepsjoner. Jeg trodde at jeg skulle oppleve LoO ved å utføre visse handlinger. Jeg trodde at jeg skal kunne være et lyst opp menneske når jeg skal dø. Men når jeg tenker at jeg skal dø som alle andre mennesker, så forstår jeg at det viktigste er å nyte av liv akkurat nå. Jeg opplever klarhet i det at jeg skal kunne oppleve LoO bare ved å realisere sine gø. Jeg forstod at jeg kan ikke tvinge seg til å oppleve gø. Jeg må fjerne fomørkelser og jakte på gø.

Mine handlinger:

1. jeg har sluttet å imitere fjerning av NE. Jeg har avgjort å utføre bare de glade handlinger. Jeg fant ut at bekymring av mening av andre mennesker og mordaer hindrer realisering av mine gø. Jeg forstod hvorfor NE må fjernes. Jeg opplevde interesse. Jeg opplevde et ønske til å finne på måter å fjerne de kraftige NE på.

2. jeg har avgjort å ikke urføre uglade handlinger (dvs de handlinger som utføres på en mekanisk måte). Dette gjelder spesielt for et mø til å fjerne NE, et mø til å skape LoO og et mø til å få orden i konsepsjoner. Jeg har avgjort å spørre seg hver 5-10 minutter om mine handlinger er glade eller ikke. Jeg har avgjort å analysere atskilte ønsker. Det oppstår av og til et gø til å ikke gjøre noe i det hele tatt. Jeg ønkser å fjerne alle mekaniske ønsker.

3. jeg har bestemt seg for å finne på særtrekk av glade og mekaniske ønsker for å kunne atskille dem.

4. jeg har bestemt å overvåke mekaniske ønsker som jeg kan ennå ikke slutte å utføre (f.eks. et mø til å overspise).

5. jeg har bestemt å finne på måter å overvinne mø på. Jeg har eksempelvis ønsket å overvåke sine oppfatninger på en detaljert måte i løpet av hele dag. Jeg vet at slik overvåking skal hjelpe meg å oppleve mer glede.

6. hver-minutts-nedtegning av tilstedeværelse eller fravær av gø.

Definering av gø er et gø som blir fulgt av forventning.

Typer av mekaniske ønsker:

- Mål som oppstod pga tanker ”hva kan jeg gjøre nå?”. Det oppstår ofte en krampaktig søk av mulige mål. Det finnes en vane til å ha et hvilken som helst mål. Jeg er alltid opptatt med en oppgave. Jeg utfører alltid noen handlinger. Jeg opplever fortvilelse i tilfelle jeg har ingenting å gjøre. Det finnes en mekanisme: ide-mål-utføring. Jeg liker en tilstand når det finnes ingen bestemte måter å løse et problem på. Jeg liker å oppleve forventning av noe interessant. Det oppstår glede av det ukjente. Men når det finnes viss ”plan”, så opplever jeg kun hverdaglige og kjente tilstander.

- Påtvungte ønsker oppstår ut av planlagte mål. Hvis jeg har planlagt å realisere et tiltrekkende ønske, så skal jeg huske på dette ønske helt til jeg realiserer det.

- Et ønske som oppstor pga NE/PE. Dette ønske baserer seg på et ønske til å imponere folk.

- ”Narkomani” er et ønske til å oppleve oppfatninger samt et ønske til å eie ting. Jeg kan ikke stanse disse ønsker helt til jeg blir fogiftet av dem. Et ønske til å eie ting fører til undertrykkelse av gø.

- Negative vaner.

- En konsepsjon om det at jeg ”må” oppleve et ønske til å fjerne NE.

Jeg har oppdaget følgende hindringer på vei til skapelse og realisering av gø:

1. avslapphet, anabiose, dovenskap. Glade ønsker blir undertrykket av slik dovenskap. Jeg kan vente til dovenskap forsvinner. Det finnes likegyldig forhold til gø. Det virker som om jeg opplever ingen gø i det hele tatt. Husking om gø er til ingen nytte. Dette er blindvei.

Måter å løse dette problem på:

- støtte av ønsker. Man kan si sine ønsker høyt, observere til og med de minste ønsker. En oppdagelse – jeg tenkte at det å si sine ønsker høyt er tull. Jeg trodde at jeg må skape et ønske først. Så skapte jeg svak forventning. Hvis jeg opplever et glad ønske, så oppstår forventning av seg selv.

- Det å ikke utsette realisering av ønsker. Det å ikke vente på et mer ”riktig” ønske. Jeg bør realisere hver eneste gø.

- Det å huske om gø for å gjennopleve dem. Det å skape dette gø mange ganger. Opplever man ingen slik gø, så kan man huske om forventning som oppstår sammen med dette gø.

- Det å undersøke avslapphet og dovenskap. Hvorfor er avslapphet og dovenskap så tiltrekkende?

2. blokkering ved hjelp av frykt. En avgjørelse: det å ikke forkaste et ønske bare om det finnes ingen måte å realisere dette ønske på. Det å tenke om realisering av hver eneste ønske. Det å oppleve nytelse pga et ønske.

3. en følelse av skyld pga en konsepsjon ”du kan ikke være glad når andre mennesker lider”. En utvei: det å fjerne en følelse av skyld.

4. en patologisk vane til å utsette realisering av gø. Dette fører til ødeleggelse av et gø. En avgjørelse: det å ikke konsentrere seg på forberedelser; det å spørre seg om jeg utfører noe jeg ønsker eller ikke.

5. en vane til å anse sine ønsker som ubetydelige i forhold til ønsker av andre mennesker. En utvei: det å finne en måte å realisere gø på når det finnes motstridelser mellom dine gø on ønsker av andre mennesker.

6. selvbedrag som oppstår pga frykt eller andre NE. Dovenskap. En avgjørelse: det å fjerne NE.

7. forsøk på selvbedrag (falsk forventning rettet mot realisering av ”riktig” ønske). En utvei: det å finne ut og fjerne selvbedrag.

8. et krampaktig ønske – et ønske til å realisere et påtvungt ønske fortest mulig. En utvei: det å fjerne et krampaktig ønske; det å finne ut om dine ønsker blir fulgt av forventning.

9. det å utføre realisering av ønsker ”riktig nok”. Perfeksjonisme. Jeg kan ikke stoppe. Jeg vet ikke om glede eller konsepsjoner veileder meg. Treghets styrke. En utvei: det å finne ut om jeg opplever forventning eller ikke.

10. et begrenset sett av oppfatninger av det som ”kan ønskes” og det som ”kan ikke ønskes”. Søk på logisk forklaring av ønsker og deres praktisk mening. Et eksempel – jeg opplevde erotisk opphisselse og det oppstod en tanke til å runke. Men denne tanke hadde ingen gjenklang. Jeg har begynt å søke på gjenklangende handlinger. Jeg forstod at jeg ønsker å legge en bok på mage. Og så opplevde jeg en tanke-skeptiker i forhold til denne handling. En utvei: jakt på glede og nytelse samt søk på gjenklang med visse handlinger.

11. selvmedlidenhet oppstår når jeg forstår at jeg utfører glade handlinger. Jeg vet ennå ikke hvorfor slike emosjoner har oppstått. Jeg fortsetter å undersøke dem.

Oppdagelser og observasjoner.

- jeg skal ikke bli kvitt avslapphet ved å gi opp.

- jeg opplever både glade og mekaniske ønsker. Og jeg har realisert akkurat mekaniske ønsker før. Jeg tenkte at det er uærlig å ikke realisere intensive mø. Jeg kunne oppleve gø-1 og mø-6. Jeg kan ennå ikke overvinne intensive mø. Jeg synes at mer intensiv mø virker mer ”naturlig”. Det var uvanlig å ikke ha noen mål etter at jeg har fjernet alle formørkelser. Men så har jeg begynt å atskille gø. En oppdagelse – det finnes ingen ”mine” eller ”mer naturlige” ønsker. Det finnes kun mer intensive og klare ønsker. Jeg kan fjerne de uønskende og forsterke de tiltrekkende ønsker.

Tilfredshet og avslapphet. Halv-sovende tilstand.

Særtrekk:

- avslappet muskler

- søvnighet

- mer kaotiske distraksjoner

- seig følelse i bryst

- tåkete og seig følelse i hode

- fravær av ønsker

Blir forsterket pga:

- Et ønske til å lene seg, til å slappe av

- Et ønske til å lene noen deler av kroppen; til å slappe av

- Et ønske til å utsette realisering av gø

- Det å sitte eller det å skrive i seng

- Det å spise i seng eller ved et bord

- Overspising

- Det å ikke rydde etter seg

- Lattermildhet som man skaper selv

- Medlidende forhold til seg selv – en forme av svak selvmedlidenhet + tilfredshet samt rolighet – alt er bra; ingenting bekymrer deg

- En dårlig håndskrift.

Avslapphet og ulike mø tiltrekker man fordi at det trengs ikke å gjøre noe. Det trengs krefter for å slutte å slappe av hele tiden. Man bør overvinne ubehagelige oppfatninger for å oppnå ønskende resultater.

Måter å bekjempe avslapphet på:

- Øvelser og sport forårsaker oppmunterhet, letthet og entusiasme.

- Det å gå bare med rett rygg.

- Det å ikke spise i seng eller sittende ved et bord.

- Det å ikke skrive i seng.

- Det å ikke overspise

- Det å si sine ønsker høyt + skapelse av bestemthet eller forventning: ”jeg ønsker ikke å akseptere avslapphet”.

Det finnes klarhet i det at tilfredshet og avslapphet hindrer realisering av ønsker og skapelse av LoO. Det er vanskelig å fjerne NE pga avslapphet. Jeg kan alltid bedra seg om det at jeg opplever ingen NE pga tilfredshet.

0103. Derevo:

”Lyst opp faktor”.

(Bodhis forord: dette artikkel er skrevet av en nybegynner. Men også disse artikler skal publiseres fordi at alle har vært nybegynnere før. Det er klart at forfatter kan ikke fjerne NE. Men han søker etter måter å utvikler seg på. Han prøver å svekke NE ved å konsentrere seg på LoF. Jeg synes at han handler riktig).

Det oppstod et sterk ønske til å beskrive de LoF som hjelper meg å fjerne 4N etter at jeg har opplevd sterk NB. Jeg skal beskrive denne tilstand:

Kaotisk IS: tanker beveger seg kaotisk fra en situasjon til en annen. IS kan være så sterk at det er nesten umulig å få en tanke ut av den. Man kan ikke konsentrere seg. Det finnes ingen ønske til å tenke:) Slik tistand kan sammenlignes med et mørkt rom der jeg og noen vesener beveger seg.

Emosjonell tilstand: dumhet, ubehagelig gråhet, kjedelighet og tomhet. Jeg opplever for det meste FSM, SMH, irritasjon, NR, frykt.

Følelser: NB fører til tretthet. Jeg føler avslapphet og søvnighet. Det forsvinner ønsker til å gjøre noe i det hele tatt. En tanke om det at andre mennesker praktiserer forårsaker sjalusi hos meg. Det oppstår tyngde i skuldrer, hals, hode og bryst. Jeg føler svak smerte i føtter. Det oppstår en tanke om det at NE skal gjøre meg syk om jeg ikke fjerner dem.

Jeg tenker at noen har følt denne tilstand og at NB har fremvist seg.

Etter å ha merket slik tilstand, jeg prøver å stanse. Stopp! Jeg forestiller seg at en svær mekanisme stanser. Jeg opplever stillhet. Så oppstår det LoF:

Jeg befinner seg ut i natur. Frisk luft er fullt med rolighet. Det finnes ingen vind. Bare rolighet omkring meg. Jeg puster inn frisk luft. Jeg ønsker å smile. Det virker som om skog venter på noe. Eller kanskje jeg venter på noe. Noe skal skje snart. Jeg legger seg på gress og ser på himmel. Jeg ser på skygger og himmel. Jeg glemmer om ”jeg”. Det finnes bare blå himmel her.

Jeg ser på en skitten hund. Hunden ser på meg. Det virker som om hunden vil spørre meg om noe. Kanskje hunden er overrasket av det at jeg stirrer så åpenbart. Hale beveger seg. Du lukter luft omkring meg. Du har våt nese. Jeg vil spille med deg. En morda. Jeg ser på deg og tenker at du er et veldig pen vesen.

Dråper om vår. Sola skinner gjennom istapper. Jeg ønsker å røre på istapp. Jeg ønsker å kjenne smak av istapp. Fugler kvitrer. Jeg kjenner lukt av jord. Jeg kjenner at jeg blir til en liten gutt.

31 desember. Jeg vil ikke oppleve all den kaos rundt seg. Jeg liker å spasere denne dagen. Det oppstår tanker om at en ny epoke ender. Jeg tenker at mitt liv ender og i morgen jeg skal fly herfra. Disse tanker støttes av kjedelighet som oppfyller meg. Jeg vet ikke om jeg ønsker å føle denne kjedelighet eller ikke. Det virker som om denne kjedelighet er virkelig. Denne kjedelighet er forenlig med rolig glede. Jeg har opplevd denne tilstand igjen nå. Jeg kan si at jeg opplever delvis LoO og NE.

(Bodhis kommentær: dette er en tilstand som inneholder både NE og LoO. Synsbilder av ”total enslighet” og ”evig forsvinnelse” er knyttet til ødeleggelse av forbindelse med mennesker. Dette vekker NE (selvmedlidenhet, medlidenhet til andre mennesker, kjedelighet pga det at du taper noe du har vært forbindet med). Men man opplever også foregripelse av tanker om ukjent fremtid og glede av fremtidig liv. Jeg foreslår som vanlig en metode av atskilling av oppfatninger samt fjerning av de uønskende og skapelse av de ønskende oppfatninger)..

Tilføyelse fra Buh (en nybegynner):

August. Jeg går ut av en landsby. Det er bare en mark her. Jeg går barføtt gjennom marken. Jeg puster inn varm luft. Det finnes skog ikke langt fra her. Jeg er alene men jeg føler seg ikke alene. Jeg legger seg i gress og lukker øyner.

Det første elektrisk tog om morgen er ennå tom. Jeg har sluttet å studere; jeg er bort fra venner, jobb og foreldre. Sommer venter på meg. Det finnes blå og klar himmel. Jeg ønsker å gjøre noe. Jeg kan ikke vente. Jeg reiser bort! Jeg vet ikke når jeg skal komme tilbake. Jeg vet ikke hva venter på meg og hvem jeg skal møte.

0104. Zjuravel:

”Konsepsjon av hverdagsliv”.

Hverdagsliv betyr en rekke handlinger som man gjentar hver dag. Disse handlinger forårsaker IS og mø.

Dette er et sett konsepsjoner som forgifter et menneske. Hverdaglige handlinger inneholder mange prosesser. Hverdaglige handlinger forårsaker dumhet, tretthet og andre NET. Jeg var vant til å oppleve disse tilstander. Og nå ønkser jeg å bli kvitt dem.

En vane til å akseptere hverdagsliv er veldig dyp og sterk en. Jeg hadde en konsepsjon om at hver menneske har sin egen ”nivå av renhet”. Jeg var overbevist i det at jeg har et slik nivå også. Denne konsepsjon tvang meg til å holde seg dette nivået hele tiden. Det var viktig å leve på et ”annet nivå” av renhet. Jeg ble overrasket av det at verden forsvinner ikke om jeg vasker ikke etter å ha spist ferdig. Du har ingen ansvar når du befinner seg på et ”annet nivå”. Man kan alltid vende tilbake til sin egen nivå. Etter å ha blitt kjent med disse nivå man mister en følelse av bekymring. Får du et ønske til å rydde opp, så opplever du glede av sine handlinger. Du mister hverdagslivets kjedelighet. Enhver ikke hverdaglig handling åpnes på en måte for opplevelser. Slik handling kan bli til lyst opp faktor.

Jeg har oppdelt arbeid med konsepsjoner i følgende trinn.

Det første:

Forståelse av at det finnes ingen hverdagsliv i det hele tatt. Det finnes ingen gjentagende handlinger. Det finnes kun løpende oppfatning og jeg opplever aktuelle ønsker om og om igjen. Det trengs bare å se på himmel eller et tre for å forstå dette.

Det andre:

Forståelse av dette hjelper man til å overvinne ”hverdagslivets” handlinger. Men det er ikke nok å ha bevissthetens forståelse. Man må arbeide veldig hardt for å gjennomgå alle de handlinger som man regner for ”hverdaglige”. Dette skal hjelpe man til å finne ut parasitterende handlinger.

Jeg hadde vansker med jobb og handinger som blir regnet for ”obligatoriske”. Jeg opplevde en følelse av ”undergang” pga ”obligatorisk” arbeid. Jeg måtte jo gå på jobb uavhengig av min praktisering. Jeg tenkte over det hvorfor må jeg huske så mye ting som skal ikke gi meg noen ønskende resultat. Går jeg på jobb uten noen årsak? Jeg kan ikke selvbedra seg ved å svare ”ja”. Men jeg blir jo ikke interissert med noen global mål. Bestandig bakgrunns skyld og apati har forårsaket mine lidelser. En handling bør ikke regnes for en hverdaglig en bare pga at denne handling er betinget. Hvorfor går jeg på jobb? Jeg må spise noe og leve et sted. Arbeid kan sammenliknes med pusting. Jeg opplever jo ingen bekymring pga pusting. Det samme gjelder for bruk av føtter. Får jeg vite at det finnes andre måter å puste eller å bevege seg på, så skal jeg sikkert leve annerledes.

Det tredje:

Jeg begynner å fjerne alt som hindrer meg til å oppleve oppfatninger. Jeg synes at de største hindringer for tiden er NE og IS. Jeg skal sikkert fjerne dem. Jeg har oppdaget at jeg kan utføre vanskelige handliger (det å lese, regne, eller det å snakke med noen) uten å oppleve kaotisk IS. Det spiller ingen rolle hvilken handling man utfører. Det viktigste er å ikke tenke om mulige resultater av sine handlinger. Dermed blir IS svakere. Det er viktig å finne IS i seg hver gang man begynner å utføre andre handlinger. Man må ”hoppe” inn i tilstand uten kaotisk IS. KIS må også fjernes i løpet av dag (jeg utfører dette 40 minutter om morgen og 30 minutter om kveld). Også søvn inneholder massevis av KIS. Jeg prøver å bekjempe KIS rett før jeg søvner. Etter å ha fjernet KIS jeg opplever mer klar søvn. Jeg våkner opp og utfører de samme handlinger i løpet av ca en time. Jeg liker å oppleve halvt-sovende tilstand. Men vi skal jo ikke snakke om halvt-sovende tilstand:)

0105. Skvo:

”Fjerning av forbindelse med slektninger”.

(Bodhis forord: denne artikkel var skrevet noen år siden. Men den er fotsatt aktuell. Det er alltid aktuelt å undersøke sine slektninger for å fjerne tilføyelser i forhold til dem).

Ett år siden jeg kunne ikke forstå at jeg lider av min forbindelse til min familie (barn, mann og mamma). Min forhold med familie lot meg gjøre alt jeg ønsket å gjøre. Jeg kunne reise et sted eller invitere noen mennesker. Jeg kunne forlate familie og røyke i løpet av hele natt.

Hver gang noen fra min familie reiste et sted, jeg følte seg fri. Jeg ”savnet” min familie da jeg reiste bort. Jeg har oppdaget at disse følelser oppstår bare når jeg har dårlig humør. Jeg husker at jeg ønsket å vende hjemme etter å ha arbeidet en viss periode utenlands.

En dag jeg våknet opp og så på et bilde av min mann og min datter. Og jeg har bestemt å vende tilbake hjem. Etter en time jeg så en veldig pen gutt. Så har jeg glemt om sin familie for en stund. Jeg så på gutten og tenkte om han er øm eller ikke. Straks etter det jeg fant ut at denne gutt er homo. Etterpå jeg tenkte igjen på det at jeg har god familie. Dermed jeg forstod at jeg begynner å like sin familie bare når jeg trenger støtte.

Jeg trodde at mine slektninger kan praktisere på det samme måte som jeg (både mann, mamma og et barn). Jeg har prøvd å fortelle dem om deres NE og konsepsjoner. Jeg var veldig tålmodig. Men det gikk noen uker og jeg trodde fotsatt at de skal begynne å gjøre noe.

Da jeg har bodd i India, jeg har fortalt dem om praktisering via web. De skrev til meg ”vi vil ikke høre mer om NE”. Og jeg svarte ”du ser jo ikke at NE forgifter deg”.

Et halvt år siden jeg har kommet tilbake til Moskva. Jeg levde ikke lenger med min familie. Mannen min har funnet ei jente for seg. Han har begynt et helt annerledes liv. Jeg forstår ikke hvordan kunne vi leve sammen i 8 år.

Jeg hadde fortsatt noen illusjoner i forhold til mamma. Og barnet mitt er fortsatt et hellig vesen for meg.

Jeg opplevde mange NE hver gang jeg var hjemme. Jeg opplevde irritasjon, bekymring, en følelse av skyld. Jeg snakket med min mamma. Jeg håpte på det at hun skal forstå meg denne gangen. Jeg har prøvd å snakke med datter. Men hun var opptatt med leker og veninner. Hver gang jeg spurte henne om hva hun tenker om, hun sa at hun tenker om dataspill. Jeg kunne ikke bedra seg selv i det at jeg er interissert i hennes liv. Men jeg fortsetter å tro at en dag hun skal våkne opp.

Jeg opplevde forgiftelse hver gang jeg forlot dem. Jeg har lidet av forbindelse til mine slektninger. Jeg forstod klart at jeg kan ikke vende tilbake. Jeg har forestillt seg alle de lidelser jeg kunne oppleve etter å ha vendet til det gamle livet. Jeg opplevde ikke bare emosjoner. Jeg følte at det blir vanskeligere å puste.

Etter noen dager NE forsvant og jeg tenkte at jeg er fri fra NE (som oppstår pga min familie). Og jeg har begynt å fjerne IS og konsepsjoner. Jeg opplevde en følelse av skyld hver gang jeg tenkte om familie. Men jeg lærte seg å fjerne en følelse av skyld.

Jeg drømte ofte om mamma og datter. Disse drømmer hadde mange NE i seg.

En dag jeg tenkte på det at jeg kan ikke leve videre på denne måte. Det virket som om jeg kan ikke bli kvitt tanker om min familie. Jeg har bestemt å leve sammen med sin familie og fjerne NE helt til jeg skal lære seg å fjerne NE i løpet av et halvt sekund.

Jeg har satt opp en liste over tegn som kunne varsle meg når jeg skal ”sove”. Eksempler på disse tegn: ”et ønske til å forlyse”, ”en tanke om det at mamma har rett”, ”rettferdig følelse av skyld”, ”et ønske til å røyke”, ”lyse følelser i forhold til slektninger”.

Det tok meg ca et døgn før jeg bestemte seg til å BEGYNNE. Jeg så på klokka. De sover allerede. Men jeg pakket sammen og reiste til dem uansett.

På vei til min familie jeg har fjernet kaotiske distraksjoner (KD) og skapte bestrebelse. Det oppstod tanker som ”slapp av, du skal jo besøke sin egen familie”. Men jeg visste at jeg skal lide om jeg ikke kontrollerer seg. Jeg visste også at jeg måtte gjøre dette akkurat nå.

Da jeg gikk inn i heis jeg opplevde stor bekymring.

Jeg måtte overvåke sin egen tilstand hver eneste sekund. Jeg var nødt til å fjerne NE bestandig i de to første dager. Det spilte ingen rolle hvordan jeg oppførte seg med sin familie. Det viktigste for meg var å fjerne NE. Jeg så veldig rolig ut. Men det foregikk virkelig kamp inne i meg. Jeg skrev ned alle sine oppfatninger hver 15-20 minutter.

På den tredje dagen jeg våknet opp og følte frihet. Dette føltes som rolig glede uten NE. Nå kunne jeg fjerne NE nesten øyeblikkelig. Jeg måtte passe på det å ikke være for tilfredsstillt med liv. Jeg har snakket både med mamma og datter. Jeg observerte dem. Jeg svarte på deres spørsmål som et vanlig menneske.

Jeg forstod at de er vanlige mennesker og at de trenger det samme som andre gjør. De har ikke strebet etter noe mer. Datter hadde ingen problemer i det hele tatt. Jeg tenkte at hun skal kanskje endre seg i fremtid. Men moren min lot meg ingen illusjoner. Jeg så en vanlig kvinne som hadde sterke konsepsjoner. Hun ønsket ikke å endre noe.

Jeg har vendet til min praksis på den femte dagen. På den sjette dagen jeg forstod at jeg har ingenting å gjøre her. Jeg forlot min familie.

Jeg visste at jeg skal vende tilbake en gang til. Jeg måtte gjøre ferdig min arbeid (fjerne forbindelse til mamma og datter). Jeg forstod at jeg ønsker å stole på mine gø.

Etter 2-3 uker jeg har begynt å oppleve en følelse av skyld. Jeg tenkte om det at jeg handler grusomt ved å forlate sin familie. Disse mennesker er fortsatt MINE slektninger. Dette var ikke sterke NE.

Og jeg reiste til dem igjen. Jeg hørte etter min mamma. Hun sa de samme ting igjen og igjen. Hun har lest Bodhis bok og sa at boken er falsk. Hun sa at hun elsker meg uansett. Hun sier mye om det at hun aksepterer min praksis. Jeg forestilte seg at et ukjent menneske sier dette til meg. Jeg forstod at hun er et helt annet menneske.

Da forstod jeg også at jeg har aldri opplevd en virkelig glad begivenhet som var knyttet til mamma. Sykelig hengivenhet kan ikke regnes for kjærlighet.

Jeg husket at jeg irriterte henne i barndom. Jeg hatet henne også. Jeg ønsket henne død. Hun har lest alle mine dagbøker og kranglet med meg da jeg har kommet hjem veldig sent. Hun har fryktet meg med tidlig samleie. Hun lidet pga det at jeg oppførte seg ikke i samsvar med hennes ønsker. Jeg har alltid opplevd skyld i forhold til min mor.

Senere jeg har giftet seg. Men vi levde fortsatt sammen. Mitt liv har endret seg men jeg har fortsatt opplevd hennes irritasjon pga meg.

Jeg hørte etter henne og jeg opplevde ingen NE. Hennes ord var ubetydelige for meg. Hun har blitt til et helt ukjent menneske for meg.

Det samme har hendt med min datter. Jeg har prøvd å forklare henne at det finnes andre måter å leve på. Jeg fortalte henne at man kan følge etter sine ønsker. Jeg forstår at ei jente på 7 år som kommuniserer med døde mennekser har små sjanser til å forstå meg. Jeg skjønte at vår samtale er nytteløs. Jeg har forestillt seg at jeg snakket med et ukjent person istedenfor sin datter. Jeg snakket med en mekanisme istedenfor sin datter.

Men jeg har ikke mistet håp. Kanskje om ett eller fem år... Så skjønte jeg at ingen skal hjelpe henne om jeg skal forlate familie. Kanskje hun skal begynne å praktisere. Og det blir da ubetydelig om vi skal være sammen eller ikke.

Neste dag jeg fortsatte å snakke med dem. Jeg følte seg stadig mer fri fra dem. Jeg skjønte ikke hvordan kunne jeg finne noe levende hos dem før? Om kveld jeg følte at jeg ønsker å forlate dem akkurat nå. Jeg har pakket sammen i løpet av 2-3 minutter og sa til dem at vi skal aldri se hverandre igjen fordi at vi er forskjellige mennesker.

Jeg opplevde ingen NE. Jeg har opplevd klar bestemthet og streben etter frihet. Jeg følte seg selv som et vill dyr som har opplevd en følelse av frihet. Jeg forstod hva forbindet meg med min familie. Jeg ønsket å være en god datter og god mamma. Men dette ønske var falsk fordi at man kan ikke være god for noen. Kun virkelige anstengelser kan forandre noe.

Alle mine anstrengelser har forårsaket lidelser av ulik intensitet. Jeg forstår at jeg har skapt dette ønske (til å være god datter og mamma) selv. Jeg må fjerne dette ønske.

Jeg har utført noen sterke overanstrengelser. Det virket som om jeg ødelegger en svær jernkjede for å oppleve frihet.

Da forstod jeg all den forbindelse jeg hadde til dem. Jeg trodde at jeg hadde det bra om ingen NE (i forhold til min familie) fremviste seg. Men det viste seg at slik forbindelse har dannet bestandig og umerkbar NB.

Dette hendte to uker siden. Siden da jeg har ikke opplevd ett eneste NE knyttet til familie. Men det oppstod tanker som ”jeg skal oppleve disse NE om et år”.

Jeg vet ikke hvorfor en formørkelse kan oppstå nå. Slik formørkelse skal svekke meg. Men jeg har erfaring av det at ærlig arbeid skal alltid gi et resultat. Også dype formørkelser kan fjernes.

Nå føler jeg seg som et barn. Jeg går på gata og jeg husker at jeg opplevde sinnsro i barndom.Det oppstod en gammel oppfatning av det at mirakel kan hende når som helst.

Jeg føler at jeg har fått sterk kraft etter å ha ødelagt forbindelse med min familie. Jeg forstod at før trodde jeg på det at jeg er et helt vanlig menneske. Før hadde jeg en uåpenbart fobindelse med min familie. Jeg følte seg som en medlem av familie. Og dette hindret min praktisering.

Når det oppstår bevissthetens tvil, så sammenligner jeg seg med et syk menneske som har blitt frisk igjen. Jeg forstår at jeg var syk av forbindelse med familie nesten hele mitt liv. Jeg har gjort alt jeg kunne. Og nå må jeg bare vente til det blit utløst all den kraft jeg har fått etter å ha forlatt familie.

Jeg har forstått virkning av mange konsepsjoner da jeg snakket med mine slektninger. Her skal jeg fortelle om noen av dem.

En konsepsjon ”jeg er ansvarlig for lidelser av min mamma”:

”for”:

1. hun har bekymret seg over meg da jeg var liten

2. hun ønsker meg bare det gode. Og jeg må gjøre bare det gode for henne (selv om jeg synes at det er dumt)

3. hun elsker meg

4. hun gjør alt hun kan for å forsyne meg

5. hun bekymrer seg over mine seier og tap

6. jeg kan leve på den måten jeg ønsker. Og jeg kan gjøre slik at hun skal ikke oppleve så mange lidelser. Jeg kan minske hennes lidelser. Jeg er ansvarlig for hennes lidelser.

7. hennes lidelser blir forårsaket av MIN atferd. Jeg må i hvert fall forklare henne hvorfor jeg handler slik.

8. hun er alltid klar til å hjelpe meg. Hvorfor er jeg så ufølsom til henne?

”imot”

1. hun ville ha bekymret seg over et annet barn på det samme måte. Det spilte ingen rolle HVILKEN barn har hun. Hennes bekymring er mekanisk. Og hennes lidelser er forårsaket av det at hun har ikke tenkt om seg.

2. jeg vet ikke hva hun ønsker for meg. Det virker som om hun prøver å bli kvitt sin bekymring ved å endre min atferd. Hun prøver ikke å løse sine egne problemer. Hun bryr seg ikke om det hva jeg tenker om. Hun ønsker meg å handle i samsvar med ”det gode”, ”det anstendige” og ”det nyttige”. Hun ønsker ikke å forstå at alle hennes ønsker skal føre til mine lidelser. Hun bryr seg om meg på det samme måte som andre mødre bryr seg om sine barn. Hvorfor bryr hun seg om meg? Hvorfor bryr hun seg ikke om andre? Om jeg ville ha vært et fremmed menneske for henne, så ville hun kanskje ikke bry seg på det samme måte. Det betyr at hun bryr seg kun av skjebne av HENNES BARN. Hennes ”ønske av det gode” er akkurat et sett oppfatninger. Og hun lider akkurat pga dette ønske. NE, ønkser og støtte av konsepsjoner fører til lidelser. Hun lider fordi at hun fjerner ikke sine formørkelser.

3. jeg vet ikke om hun elsker meg eller ikke. Jeg vet ikke om hun kan oppleve noe jeg kaller for ”kjærlighet”. Jeg er overbevist i det at mennesker vet ofte ikke hva kjærlighet betyr. Men hvis jeg antar at hun elsker meg (dvs at hun opplever ømhet, sympati til meg), så skal ingen mine avgjørelser forårsake lidelse hos henne. La henne elske meg på den måten hun kan gjøre dette. Vi har to forskjellige liv. Dette er det samme som om jeg hadde elsket noen og krevde ham til å følge etter mine ønsker.

4. jeg vet ikke hvorfor hun ønsker meg ”det gode”. Hun har sine egne forestillinger om det HVORDAN jeg bør leve. Lever jeg annerledes, så opplever hun lidelser. Det samme gjør alle andre foreldre i forhold til sine barn. Alle foreldre vet HVORDAN DERES barn bør leve. Hun ville ha ikke endret sin forhold til et annet barn. Dermed forstår jeg ikke hvem hun bryr seg over. Hun bryr seg over sitt eget barn på en mekanisk måte. Hvis hun ønsker meg god liv, så bør hun akseptere mine ønsker. Jeg synes at hun tvinger meg til å utføre hennes ønsker fordi at hun vil ikke lide selv.

5. hun opplever mine seier og tap på det samme måte som alle andre mammaer. Hun ønsker meg liksom ingen lidelser. Og hun undertrykker dermed alle mine gø. Hvorfor gjør hun dette? Gjør hun dette pga at hun vil hjelpe meg? Jeg tror at hun ønsker kun å fjerne sine egne lidelser ved å endre min atferd. Hun vil ikke lide. Hun ønsker å leve i fred. Og hennes ”fred” avhenger av min lykke. Hun ville ha levd i fred om jeg ville ha giftet seg og jobbet som alle andre mennesker. Men da ville ha alle mine gø dødd.

6. jeg kan selvsagt følge etter hennes ønsker. Men da skal alle mine gø forsvinne. Jeg er ikke interissert i henne. Vi har kommunisert bare fordi at vi har levd sammen i 25 år og fordi at vi er mamma og datter. Men nå har jeg ingenting jeg kan snakke med henne om. Hennes liv tilfredsstiller henne. Og hun ønsker ikke å endre noe. Men slik liv er uakseptabel for meg. Vi har INGEN felles interesser. Det finnes bare HENGIVENHET mellom oss.

7. jeg handler pga min ærlighet. Jeg kan ikke leve som før. Jeg endrer sitt liv. Jeg kan prøve å forklare henne mine handlinger. Hun prøver å frigjøre seg fra lidelser. Og mine handlinger forårsaker hennes lidelser. Dermed jeg ønsker å avgjøre selv. Jeg skal ikke forklare dette til henne for å ikke forårsake lidelser hos henne. Dermed mitt ønske til å forklare alt til henne baserer seg på et ønske til å frigjøre seg fra lidelser. Hennes lidelser er forårsaket ikke av mine handlinger men av hennes forståelse av mine handlinger samt av hennes vane til å lide. Hun avgjør selv om lidelser skal forsvinne eller ikke. Men hun gjør ingenting. Og dette er egoisme. Det finnes ingen sympati her. Hvis mening av ditt liv er å leve for noen annnet (dvs det finnes ingen mening med ditt liv), så skal dette forårsake lidelser hos deg før eller senere. Det holder ikke med bare ett konsesjon fra min side. Hun krever mer fra meg. Dette hender pga min mors ønske til å oppleve bekymring. Spør et sjalu menneske om han/hun ville ha fjernet sjalusi for alltid. Spør en mor om hun ville ha fjernet sin bekymring om barn for alltid. Jeg er overbevist i det at 95 ut av 100 mor skal nekte å fjerne bekymring. De ØNSKER å oppleve sine NE.

8. hun ga liv til min kropp. Hun har oppdratt meg ifølge sine ønsker. Jeg arbeider for å fjerne alle disse mekaniske fremvisninger i seg. Og forhold mellom mor og meg strider med min arbeid. Ved å fortsette å kommunisere med henne, jeg vender tilbake til den gamle personlighet som baserer seg på NE. Hvordan kan jeg kommunisere med et menneske som knytter seg med meg kun ved hjelp av mekaniske fremvisninger? Jeg kan ikke være sammen med et menneske bare pga det at dette menneske har sin egen vei. Hver mennekse velger selv sine oppfatninger og mål i liv.

En konsepsjon ”et barn bør vokse opp sammen med mor”

”for:

1. bare mamma kan føle hva hennes barn trenger

2. alle har mammaer. Et barn skal lide uten mamma

”imot”:

1. jeg har alltid gjort ”det beste” for min datter. Jeg ga henne mat i samsvar med visse tidsperioder. Jeg tvunget henne til å lære engelsk og besøke basseng. Jeg har ikke opplevd noen glede av kommunisering med henne. Jeg opplevde kun tilfredshet av det at jeg gjør noe hun ”bør” gjøre. Jeg ønsket eksempelvis ikke å spasere med henne så mye. Jeg visste ikke hvilke ønsker hun hadde. Jeg tenkte ikke på det om hun liker alle mine handlinger som baserer seg på konsepsjoner om ”anstendig oppdrag”. Jeg har jo aldri spurt henne om det hva hun ønsker å gjøre.

2. nesten alle mennesker vokser opp med sine mammaer. Og nesten alle mennesker lider. Min datter kan lide av det at hennes MAMMA oppdrar henne.

3. jeg opplever en følelse av skyld fordi at jeg tror på det at hun skal ha det BRA med en vanlig mamma. Hun bør ikke lide av det at ”hun har ingen mamma”. Hvorfor skal hun ha det ”bra”? Og hva betyr ”bra” egentlig? Alt jeg kan si (uten konsepsjoner) er at hun skal vokse opp uten mamma. Og det er umulig å si hvordan dette skal påvirke henne.

4. hvis ei jente vokser sammen med ei ung bestemor, så betyr dette slet ikke at denne jente opplever lidelser. Jeg bekymrer seg over det at jeg er en dårlig mor. Jeg bryr seg ikke om noe annet. En antikonsepsjon: jeg vet ikke om mor har noen betydning for et barn.

En konsepsjon ”jeg har et barn”:

”for”

1. hun har utviklet seg i min mage

2. hun likner på meg

3. hennes kropp består av mine ”celler”

4. Alle mennesker omkring synes at dette er barnet mitt

5. Hun synes at hun er mitt barn

6. Det står i hennes pass at hun er mitt barn

7. Jeg har født henne

8. Jeg bekymrer seg over henne mer enn over andre mennesker

9. Jeg bryr seg ikke over andre barn. Og jeg opplever mange følelser til henne. Jeg elsker henne og jeg er klar til å ofre seg for å gjøre det beste for henne.

10. Jeg skriker på henne av og til.

11. Jeg tvinger henne til å gjøre mange ting (dvs at jeg ”oppdrar henne”). Og samfunn jeg lever i støtter slik ”oppdragelse”.

12. Jeg er interissert i henne.

”imot”

1. Jeg opplever et sett oppfatninger som jeg kaller for ”fysisk kropp”. En dag denne kropp har født en kropp til. Jeg kan ikke si at ”fysisk kropp” tilhører kun meg. Jeg har ingen oppfatning av ”jeg”. Og jeg forstår ikke hvordan noe kan tilhøre ”meg”. Så hvorfor skal en nyfødt kropp oppfattes som ”min”?

2. hun kan likne på meg. Men jeg synes jo ikke at alle som likner på meg er mine slektninger. Hun har kanskje den samme karakter som jeg. Men jeg vet ikke om hun skulle ha den samme karakter i tilfelle vi ville ha aldri levd sammen. Barn skaper sin karakter ved å kopiere de nærmeste mennesker. Jeg har i sin tur kopiert karakter av min mor. Og jeg lider av dette nå. Men ”jeg” er ikke min karakter. Jeg er verken emosjoner, reaksjoner eller tanker. Jeg prøver å utskifte de uønskende deler av min karakter. Likheter mellom våre karakterer betyr ikke at vi er slektninger.

3. celler som danner fysiske kropper forteller oss lite om det at noen tilhører noen. Samfunn vi lever i forteller oss konsepsjoner om forhold mellom foreldre og barn. Man kan sjekke dette lett. Noen kunne bytte ut min barn i fødselsklinikk. Jeg er overbevist i det at jeg ville ha ”elsket” dette barnet på det samme måte som mitt eget barn.

4. alle kan si at jeg har et barn og at barnet er mitt. Når et barn begynner å forstå noe, så begynner foreldre å fylle barnet med ulike konsepsjoner. Og barnet tviler ikke i at dette er sant. Hvordan kan man vite om at det finnes en annen verden? Forhold mellom foreldre og barn tillater jo ingen tvil. Hvorfor må jeg tro på de mennesker som tror på det at NE er en god del av liv? Finnes det lykkelige mennesker? Har deres NE gjort noen lykkeligere? Finnes det noen lykkelige personer som følger etter konsepsjoner?

5. hun regner seg selv sikkert for mitt barn. Jeg har brukt noen år for å forklare henne at hun er mitt barn og at mamma er det helligste hun har. Jeg fortalte henne at mamma skal alltid hjelpe henne. Jeg har forberedt henne til et liv i et vanlig samfunn. Jeg har handlet slik fordi at jeg visste ikke at det fantes andre måter å leve på. Både jeg og hun trodde på at det finnes ”jeg”, ”du”, ”mamma”, ”datter”, ”samfunn” og ”ansvar”.

6. i pass står det at jeg har et barn og et navn. Og jeg forstår ikke hva betyr ”jeg” og ”har”. Et pass er et blad som trengs for samvirkning i samfunn. Staten må kontrollere stor antall mennesker. Jeg kunne ha et annet navn pga mine foreldre. Dermed jeg har ingen navn. Passet er ikke noe annet enn et blad for samvirkning.

7. jeg synes synd på henne. Jeg bekymrer seg over alt som hender med henne. Og jeg synes synd på seg selv også. Jeg har en gang tenkt over det at jeg kan føde blind barn. Og så synes jeg synd på dette barnet også. Dermed jeg synes synd på seg selv fordi at barnet mitt avviker seg fra andre barn. Medlidenhet til et barn betyr ikke at jeg elsker dette barnet. Jeg ville ha opplevd de samme følelser om jeg ville ha oppdratt et annet barn. Det er rart at jeg synes ikke synd på andre barn. Det betyr at disse følelser er mekaniske. Disse følelser har ingenting med kjærlighet å gjøre.

8. jeg bekymrer seg over hennes skjebne. Men jeg vet egentlig ikke hva er god for henne. Det finnes ingen regler i liv som du kan bruke for å oppnå ”lykke”. Jeg kan si at barnet må ikke lide. Men kanskje lidelser skal hjelpe barnet til å forstå noe. Kanskje vanlig liv skal være det samme som lagsomt død. Kanskje barnet skal bli forgiftet med tilfredshet og skal begynne å søke på gø. Kanskje lidelser skal hjelpe barnet til å overvinne sine formørkelser. Jeg ønsker ikke å lide pga skjebne av mitt barn. Jeg lider pga barnet mitt. Og jeg gjør alt mulig for å ikke lide. Jeg lar henne ikke gå en tur sent. Jeg koker for henne. Jeg søker på en god skole for henne (for hun må jo kunne snakke på et fremmed språk). Jeg gjør dette fordi at JEG føler seg bra pga dette. Dette er mening av mitt liv. Dette betyr at jeg lever ikke forgjeves. Jeg må ikke tenke over sine handlinger. Jeg må bare utføre sine ”forpliktelser”. Jeg synes at det finnes MENING i slik ofring. Jeg skulle jo ikke gjøre dette om dette var meningsløst.

9. jeg skriker på henne fordi at jeg vet hvrodan hun bør leve. Egentlig jeg vet at jeg skal føle seg roligere om hun gjør som jeg sier. Hun forstår ikke at jeg bekymrer seg over henne. Hvordan kan jeg oppnå sin egen sinnsro? Jeg kan bare kjempe for det. Jeg skal skrike på et barn som prøver å ødelegge min sinnsro.

10. Jeg tenker at hun avviker seg fra andre barn. Jeg synes at hun er flinkere og klarere enn andre. Jeg ønsker selvsagt å se ”slik” barn på det samme måte som jeg ønsker å ha de ”beste” sko og klær. Jeg har eiendom og jeg ønsker å ha den beste eiendom fordi at dette er min støtte. Jeg har mening i liv hvis jeg er den beste i samfunn. Jeg blir støttet av sjalusi. Og jeg ønsker selvsagt å ha det ”beste” barnet. Dette er også mening av liv.

Jeg kan si at jeg har et sett oppfatninger som jeg kaller for ”barnets kropp”. Jeg vet at disse oppfatninger var skapt inne i meg på en mystisk måte. Alt jeg kan akseptere er at våre kropper er oppbygd av den samme materiell. Men jeg kan ikke si noe mer ettersom ”jeg” er ikke en kropp. Det å leve sammen pga det at vi tilhører hverandre er det samme som å begrense seg med et sett oppfatninger.

Jeg har ingen barn fordi at jeg vet ikke hva betyr ”jeg” og ”har”. Og jeg vet ikke hvorfor må jeg ta ansvar over et barn. Hvis vi er ikke forbindet av noen ting, så forstår jeg ikke hvorfor må vi tilhøre hverandre. Vår kommunisering begrunner seg på en konsepsjon om det at ”foreldre og barn bør støtte hverandre”. Enhver konsepsjon gjør deg dummere og fratar din ærlighet. Konsepsjon støtter et liv i verden av mennesker. Jeg vil ikke følge etter konsepsjoner. Jeg vil ikke oppleve tilfredstillelse ved å undertrykke andre mennesker. Jeg ønsker verken å eie noen eller tilhøre til noen. Jeg ødelegger alle definisjoner (til og med mamma, datter og kone). Jeg er noe mer enn dette.

0106. Risj:

”En vane til å oppføre seg i samsvar med noens forventninger”.

Jeg har merket at jeg opplever bestandig bekymring når jeg befinner seg blant folk. Jeg visste at dette hender pga det at jeg bekymrer seg over mening av andre mennesker. I dag forstod jeg at jeg ser på seg selv gjennom øyner av andre mennesker og jeg prøver å oppføre seg anstendig. Jeg prøver å forklare sin atferd. Jeg forstod at dette skyldes en vane fra barndom. Jeg ble vant til det at alle mennesker omkring meg overvåker meg hele tiden. Og jeg prøver å handle slik at de skal være fornøyd. Jeg ble vant til å forklare mine slektninger hvor jeg befinner seg. Jeg måtte finne på noen historier ettersom jeg har ofte vært i steder jeg skulle ikke besøke. Løgn er en del av et liv av et menneske som opplever svake ønsker. Disse ønsker skal hindres av voksne. En vane til å lyve dannes i barndom og brukes i løpet av hele liv. Man lyver ofte til seg selv.

Jeg hadde dobbelt liv i løpet av 25 år. Jeg oppførte seg som ei god jente. Jeg forstod at jeg kan ikke gjøre noe uforståelig for andre mennesker. Jeg forstod at jeg må unnskylde seg.

I går husket jeg en situasjon fra barndom. Mamma dro til anvisning i to uker. Og jeg opplevde frihet. Min mor krevde rapport om mine handlinger. Og hun undertrykket meg mest. Hun dro til reise og jeg følte frihet. Jeg følte seg (jeg var 7 år gammel) som et voksen menneske. Jeg måtte ikke unnskylde seg.

Nå som jeg forestiller seg at moren lever ikke med meg, jeg opplever frihet. Men om jeg slutter å kommunisere med henne, så opplever jeg ikke slik frihet. Det vil si at konsepsjonen er ennå der.

Når jeg husker om det at jeg må ikke forklare fremmede folk noe, så føler jeg ingen bekymring. Etter å ha forlatt kontor for matpause, jeg havnet i en helt ny situasjon uten bekymring. Jeg følte letthet. Jeg hvilet blant mange mennesker på gata. Jeg ble overrasket over sin egen løgn i løpet av 25 år. Jeg opplevde selvsagt stor vane. Jeg tenker over det om jeg kan virkelig leve på den måten jeg ønsker eller ikke. Jeg tror ikke på det at ingen hindrer meg.

0107. Artsjy:

”Negative konsekvenser av tilføyelser. Løgn”.

Løgn er fordreining av sine opffatninger. Løgn baserer seg på følgende NE: bekymring av noens mening, bekymring, FSM, FSV (et ønske til å imponere folk) o.l.

Negativ påvirkning av tilføyelser:

1. Det finnes et ønske-1 til å snakke med en person som har viss oppfatning (f.eks. ømhet) som skal gjenklange med dine LoO.

2. Du tilføyer denne oppfatning til en person (”øm” gutt)

3. Det oppstår et ønske-2 til å snakke med et menneske fordi at du tror at dette menneske har tiltrekkende for deg oppfatninger (f.eks. du tilføyer noe til et menneskets utseende)

4. Du realiserer dette ønske-2 til å kommunisere med dette menneske. Men dette menneske fremviser ikke et tiltrekkende for deg oppfatning. Her oppstår det løgn: du fordreier det at man har ikke tiltrekkende for deg oppfatninger. Du kan enten tilføye en viss oppfatning eller nekte å akseptere fravær av denne oppfatning.

5. Du fortsetter å kommunisere med man fordi at du håper fortsatt til å oppleve tiltrekkende oppfatninger.

Det vil si at du opplever et ønske til å oppleve tiltrekkende oppfatninger. Men du får ingen oppfatninger. Og dermed begynner du å selvbedra seg samt å tilføye tiltrekkende oppfatninger. Slik kommunisering foårsaker forgiftning fordi at du kan ikke realisere et ønske til å opplever tiltrekkende oppfatninger. Det er det samme som å ønske å spise et eple. Men etter å ha spist litt leire sier du:

a) ”Men kanskje jeg skal spise et eple neste gang”

b) ”Dette er ikke leire. Dette er smak av et eple. Jeg har fått akkurat noe jeg ønsket seg”.

Men til slutt får du bare leire. Og dermed forsvinner det et ønske til å spise et eple. Kommunisering med et tilføyt menneske fører til det at ømhet knyttes med noe forgiftende. Til slutt forsvinner alle gø.

0108. Lama:

”Gradering av tilstander som man opplever i løpet av tid rett før orgasme og i løpet av orgasme”.

Jeg kan utmerke noen tilstander mellom en stopp rett før orgasme og selve orgasme.

1) De oppfatninger man opplever rett før orgasme. Klare fysiske oppfatninger i kjønnsorganer. Det hender at man kjenner en ”kanal” i kukk. Dette er kanskje en kanal som brukes for sæduttømming. Disse fysiske oppfatninger kan befinne seg i mage, lår eller nær kjønnsorganer. Disse oppfatninger kontrolleres ikke godt nok.

2) Mikroorgasme. De oppfatninger som man opplever rett før orgasme konsentreres i kjønnsorganer samt at det oppstår en muskulær kramp. Muskler anstrenger og avslapper seg (i kjønnsorganer). Man kan kontrollere avslapping ved å holde muskler anstrengt. Seksuell opphisselse minskes rett etter mikroorgasme. Slik forminskning har nesten ingen virkning på samleie. Mikroorgasme kan bli fulgt av utløsning av væske som innebærer sæd.

3) Orgasme uten sæduttømming. Jeg skal kalle dette for miniorgasme. Her skjer det ofte en ”utbrudd”, nemlig en klar følelse som kjennes ikke bare i den fysiske kroppen. Så hender det en krafting muskulær anstrengelse som kjennes i stor område nær kjønnsorganer. Frontside av kroppen settes slik at kukken kan nå fram. Sæduttømming skjer rett etter ukontrolerte muskulære anstrengelser. En vanlig orgasme oppstår rett etter avslapping av muskler. Man kan kontrollere avlsapping som oppstår rett etter krampaktig anstrengelse av muskler nær kjønnsorganer.

4) Fullstendig orgasme. Dette er en rekke oppfatninger beskrevet ovenfor. Forksjellen er at det skjer sæduttømming rett etter avslapping av muskler. Det vil si at man opplever en utbrudd (eller en serie av utbrudd). Jeg kunne ikke klare å kontrollere den første utbrudd da jeg har begynt å praktisere. Jeg har bestemt å stanse orgasme. Dette var en viktig avgjørelse. Jeg måtte anstrenge seg for å kontrollere orgasme. Av og til jeg klarte å stoppe den andre utbrudd. Jeg må si at den første utbrudd er ikke den største. Har du ikke klart å stoppe den første eller den andre utbrudd, så skal du ikke kunne stanse de neste to (de sterkeste utbrudd skjer på slutten).

La oss nå snakke om konsekvenser av orgasme. Alle tilstander beskrevet ovenfot fører til svekkelse av seksuell opphisselse og LoO. Jeg kan si at ens ønsker blir svakere samt at det oppstår apati. Konsekvenser varierer fra maksimalt-4 til minimum-1.

Jeg tenker at seksuell opphisselse kan oppleves uten de tilstander beskrevet ovenfor. Seksuell opphisselve oppleves som fullhet (som oppleves ikke bare fysisk). Ønsker som gjenklanger med seksuell opphisselse har en egenskap som jeg kaller for ”trykk”. Den orgasmisk seksualitet har en egenskap av ”lengsel”. Lengsel fremvises ved hjelp av utålmodighet, grådighet, irritasjon og krampaktighet. ”Trykk” oppleves som jevnhet, sinnsro, ekstatisme og forventning. Realisering av ønsker som inneholder ”trykk” forårsaker en følelse av dybde og harmoni. Jeg ønsker å atskille seksuell opphisselse og andre LoO: ømhet, sympati o.l. Det finnes to forskjellige typer av seksuell opphisselse, nemlig lyst opp og mekanisk. Mekanisk seksuell opphisselse gjenklanger ikke med LoO. Den kan oppleves uten noen LoO i det hele tatt.

0109. Tsjajka:

”En liste over typiske fremvisninger av sjalusi”.

Det finnes et utbredt uttrykk ”sjalusi betyr kjærlighet”. Mange mennesker tror på dette. Mordaer synes derimot at et sjalu menneske kan verken elske eller oppleve ømhet til noen. Et sjalu menneske kan ikke kommunisere normalt.

Her er det en liste over de mest utbredte fremvisninger av sjalusi (det gjelder både for gutter og jenter):

1. Et sjalu menneske kan fremvise kun mekaniske kjærtegn.

En gutt kan ikke oppleve sjalusi og ømhet samtidig. Han tenker slik ”har hun virkelig hadd samleie med den gutt?”. Gutten lider av slike tanker.

Alle handlinger av en sjalu gutt rettes mot det å bevise at han er bedre enn konkurrent. Gutt slutter å oppleve nytelse av sex. Han blir følelseløs. Han opplever ingen ømhet eller følelser. Hans vane til å være sjalu overvinner et ønske til å oppleve ømhet.

Det finnes en annen type av mennesker, nemlig de som ønsker å hevne seg på jente (pga hennes utroskap). Slike mennesker er aggressive.

Hver menneske fremviser sin sjalusi på ulike måter. Men alle slutter å oppleve ømhet.

2. En sjalu gutt begynner enten å oppleve FSM (han er klar til å gråte for å få sin jente tilbake) eller sier at hans konkurrent skal nå oppfylle jentas ønsker. Det er sikkert at man opplever ingen ømhet i begge tilfeller.

3. Et sjalu menneske blir veldig mistenksom og hatsk.

Gutten begynner å huske på det hvor jente har gått og hva har hun gjort. Han begynner å kreve rapport om hennes handlinger... Alt dette kan sjekkes via bekjente og analyse av hennes klær, telefon og brev. Ei jente skal ikke kunne forklare noe til et slik menneske.

Gutten begynner å huske alle gamle situasjoner da hans jente så på noen eller snakket med noen.

4. Man mister sine interesser. Han mister interesse til sport, datamaskiner, bøker... Han husker hele tiden om det at hans jente er ikke sammen med ham akkurat nå. Slike tanker forårsaker lidelser og spesiell tilfredshet. Man bruker alle krefter for å forsterke sjalusi.

5. Et menneske kan bli syk eller skape ”en ulykke” for å ”nærme seg” sin kjæreste.

De mennesker som ønsker noen SMH kan oppleve sterke lidelser og nytelse samtidig. Intensive lidelser pga NE kan forårsake sykdom (feber). Et menneske kan bli syk uten å vite om at hans sykdom har som formål å vekke medlidenhet fra hans kjærestes side.

6. Det oppstår fornærmelse. En gutt opplever fornærmelse pga jente. Og han prøver å finne ut hennes handlinger som utføres for å fornærme ham.

7. En sjalu gutt forsterker sine lidelser for å støtte slike konsepsjoner som ”hun har det bra nå. Og jeg har det dårlig. Jeg ble brukt”.

8. En sjalu gutt kan begynner å hevne seg på jente ved å fortelle grusomme ting om henne til hennes veninner.

9. Et menneske blir til en sykelig eier som dør om han mister noen ting (når han mister sin kjæreste).

10. Et menneske som opplever sjalusi liker å oppleve sjalusi. Hvis noen skal bevise ham at det finnes ingen grunn til å være sjalu, så skal han søke på et annet årsak til å være sjalu.

Her er det to typiske situasjoner om sjalusi.

Ei jente reiste til hytta sammen med sin kjæreste og hans venner. Hennes kjæreste sovnet og hun satt og så på tv sammen med venner. Senere hennes kjæreste mistenkte at hun hadde samleie med hans venn. Jente søkte støtte hos andre venner som så at de hadde ingen sex. Men gutten sa at han ”vet alt”, dvs at han ønsket å oppleve slik situasjon. Han likte å oppleve lidelser av disse tanker. Senere han kunne beskylde sin jente ved å huske på denne situajson.

Ei jente har prøvd å skrive dikt. Hun skrev en dikt på en papir. Hennes gutt ønkset å lese dikt men hun var sjenert av sine dikter å lot ham ikke lese den. Gutten tenkte at jente har komminisert med noen og at hun prøver å skjule dette fra ham. Så har hun bestemt å vise papir til ham. Men da ønsket han ikke å se på dikt. Han ønsket ikke å slutte å lide pga sin sjalusi. Senere han husket denne situasjon for å oppleve fornærmelse. Det viser seg at et sjalu menneske ønsker ikke å høre om noen bevis. Et sjalu menneske foretrekker å oppleve NE.

0110. Jasjeritsa:

”Utskiftning av fortolkninger i løpet av fjerning av NE”.

Den første fortolkning av NE (F1): NE er ikke noe mer enn det jeg opplever.

Den andre fortolkning (F2): NE er en prosess av samvirkning med noen ting som ødelegger noe som gir meg styrke og bestemthet til å kjempe for frihet.

Jeg har oppfatning av NE. Og jeg vet ikke hva NE er. Jeg har begrenset oppfatning av verden. Praktisering forårsaker fremvisning av nye oppfatninger samt at min oppfatning av verden endres. Dermed jeg kan anta at NE (som alle andre oppfatninger) er ikke bare det jeg opplever akkurat nå. Hvis jeg hadde vært blind, så skulle jeg si at ”hund” er hår og våt nese som rører på meg.

Jeg liker å skifte fortolkninger i løpet a fjerning av NE. Jeg liker å fjerne dem direkte uten å støtte noen fortolkninger. Og av og til jeg opplever et ønske til å skape en fortolkning som gjenklanger meg glad bestemthet og raseri. (Jeg ønsker å understreke at utskiftning av fortolkninger MINSKER IKKE nødvendighet av direkte fjerning av NE. Utskiftning kan bare endre dets ”smak”. Vanlig utskiftning av fortolkningrer skal aldri føre til fullstendig fjerning av NE).

Så oppstår det F2. Jeg er en fange hos noen vesener som gir meg mat for å spise meg etterpå. Disse vesener er usynige for meg og andre mennesker. Alle mennesker tror at de lever for seg selv. Folk tenker at deres emosjoner og tanker tilhører kun dem selv. Alle mennesker begynner å bli syk allerede i 30 års alder.

Fanger opplever falsk tilfredshet. Alle formørkelser blir fulgt av tilfredshet. Og man kan nesten ikke nekte denne tilfredshet. Vesener skaper tanker som folk regner for sine egne tanker.

Når et menneske ønsker å flykte, så samler vesener seg for å vende et menneske tilbake. Vesener skaper sterke NE og utålelige formørkelser slik at en fange kan ikke flykte. Og alt dette støttes at en hovedtanke ”dette er mine egne emosjoner”, ”natur har skapt dette, og jeg kan ikke bare kaste dette ut”.

Jeg liker ikke å være knyttet til fortolkninger. Jeg ønsker ikke å skape religiøs verden. Dermed jeg kan lett nekte F2 og begynne å fjerne NE uten F2. Jeg kan anvende F2 når direkte fjerning gir ingen resultater. Jeg kan opprettholde F2 for å oppleve bestemthet og være fri fra NE. Jeg føler ingen forgiftning fordi at jeg forstår at dette er bare en passende fortolkning. Jeg kan forkaste den når som helst.

Et eksempel på bruk av F2.

Jeg har merket at forholdsvis frihet fra 4N lar meg skape LoO nokså lett (om jeg opplever enkle oppfattninger som musikk, kino, eller natur). Jeg bedrar fangevokter ved hjelp av F2. Jeg skal gi en detaljert beskrivelse av oppfatninger: når jeg opplever positive oppfatninger, så oppstår det PE (i pauser som varer fra 0.5 til 2 sekunder). Men jeg kunne forgifte seg om disse pauser var fyllt med NE eller GT. Ettersom jeg kan ennå ikke fjerne pauser, så skal disse pauser bli fyllt enten med NE eller PE.

Enda et eksempel. Jeg forstår at jeg skal kunne overleve bare om jeg fjerner NE. Men jeg mister raseri pga tilfredshet. Når jeg skaper F2, så oppstår det raseri. Jeg skal overleve bare om jeg fjerner de vesener som spiser meg levende.

0111. Artsjy:

”Rolighet”.

Jeg har prøvd å utføre flere arbeid. Jeg har utvalgt en NE som jeg kunne arbeide hele dagen med. Og jeg forstod at det mest sterk ønske handler om å fjerne bakgrunn av bekymring samt om å utskifte en vane til å oppleve bekymring med en vane til å oppleve LoO (nemlig ”rolighet”).

Rolighet av svak intensitet gjenklanger med et synsbilde: ”jeg lever og hører et irriterende lyd. Jeg ble så vant til å høre dette lyd at jeg har sluttet å oppfatte det. Men så forsvinner dette lyd og jeg hører rolighet!”. Rolighet av større intensitet gjenklanger med en tanke om det at jeg opplever ingen fare.

Jeg har opplevd denne oppfatning tre ganger før jeg har prøvd å skape den selv. Denne oppfatning har fremvist seg samtidig med intensive LoO.

Da jeg har jobbet med bekymring hele dagen, så har jeg også anstrengt seg for å skape ”rolighet”. Jeg har klart å skape denne oppfatning med intensitet 1-3. Jeg kunne også oppleve den i løpet av noen minutter. Jeg følte et ønske til å oppleve denne tilstand bestandig.

Bodhi sa at han gjenkjenner de første trinn av bekymring i denne beskrivelse (han nevnte disse trinn for ”sinnsro”).

0112. Jasjeritsa:

”Egenskaper av et mø til å snakke”.

Et mekanisk ønske til å snakke (dette mø blir fulgt av forgiftelse) oppstår når følgende oppfatninger fremviser seg:

1. bekymring og frykt av enslighet.

2. et ønske til å oppleve ting (når jeg opplever tilfredshet eller gråhet).

3. FSV. Jeg ønsker å oppleve oppmerksomhet.

4. usikkerhet, svakhet. Jeg trenger å fortelle noen om sin prestasjon.

Mine problemer hva gjelder kommunisering med andre praktikanter:

1. Et ønske til å snakke er forårsaket som oftest av et ønske til å oppleve ting. Jeg ønsker ikke å fjerne formørkelser. Det jeg snakker om kan ha forbindelse med praksis. Men dette er fortsatt en selvbedrag. Jeg opplever dumhet i løpet av kommunisering. Jeg opplever forgiftelse, men jeg kan ikke stanse kommunisering. Det hender ofte at jeg er ikke interissert i emne. Men det ser ut som om jeg er interissert. Det virker som om jeg prøver å skape aktiv samtale. Men ingenting skjer. Slike samtaler forårsaker ofte dødelig dumhet.

2. Jeg kan ikke analysere sine tanker før jeg sier dem. Jeg er vant til å svare uten å ha tenkt på sin svar.

• frykt av det å se ut som en tosk. Jeg trodde at bare kloke mennesker kan svare med en gang. Jeg føler seg sårbar når jeg tar en pause.

• et ønske til å ha rett. Når jeg svarer med en gang, så er jeg alltid sikker i det at jeg har rett. Jeg forstår nå at jeg er vant til å snakke på en automatisk måte når jeg opplever et ønske til å snakke. Jeg analyserer ikke sine første tanker. Jeg vet ikke hva jeg ønsker å si.

3. Jeg kan ikke endre sin mening i tilfelle jeg forstår at den er dum.

• Skam – jeg kan ikke innrømme at jeg har ikke rett.

• Frykt – jeg frykter det at alle skal tenke at jeg er dum.

• FSV – jeg vil ikke at noen skal ha rett untatt meg.

• FSM – hvis jeg skal innrømme sin dumhet, så skal jeg oppleve sin egen mangelfull.

4. Jeg kan ikke innrømme sine egne formørkelser til og med om jeg forstår at disse formørkelser virkelig eksisterer. Det hender slik at jeg bestemmer å undersøke sin formørkelse når jeg blir alene.

• FSM – hvis jeg skal innrømme sin egen formørkelse, så skal jeg oppleve FSM.

• hvis alle skal få vite om det at jeg har formørkelser, så skal jeg bli sårbar.

• Frykt av NR – hvis alle får vite at jeg har formørkelse, så skal alle oppleve NR til meg.

Arbeid:

1. Når det oppstår et ønske til å snakke, så bør jeg stoppe og analysere dette ønske.

2. Hvis jeg opplever fortsatt et ønske til å snakke, så bør jeg finne ut hvilke emne jeg ønsker å snakke om

3. Når jeg har oppdaget et emne, så bør jeg anstrenge seg for å forstå hvorfor har jeg valgt dette emne.

4. Før jeg sier noe, jeg bør ta en pause for å fromulere et uttrykk.

5. Jeg bør ta en pause før jeg sier noe. Jeg må finne ut hvorfor jeg sier dette. Ønsker jeg å finne klarhet, eller ønsker jeg å si noe imot, eller svarer jeg på en mekanisk måte?

6. Jeg bør passe på det å ikke oppleve tomme oppfatninger i løpet av samtale.

7. Jeg bør spørre seg om en samtale er aktuelt eller ikke.

8. Selv om jeg er overbevist i sin rettighet, betyr dette sikkert at jeg opplever en formørkelse (spesielt når jeg sier imot Bo). Jeg bør stoppe og tenke om det hva jeg egentlig forsvarer.

9. Jeg bør stanse en samtale når jeg mister et ønske til å snakke (uavhengig av omstendigheter).

10. Jeg bør ikke svare på spørsmål om jeg ikke ønsker å gjøre det.

11. Jeg bør slutte å si ubetydelige ord. Jeg bør diskutere kun noe som har direkte forbindelse til min praksis.

0113. Tigra:

”Utskiftning av et ønske til å oppleve klarhet med et ønske til å unngå NE”.

Jeg har flere ganger prøvd å undersøke en konsepsjon ”jeg må bruke tid på barn”. Denne konsepsjon har forårsaket tett NB av bekymring av det at jeg ”må bruke tid”. Jeg følte skyld og tenkte at jeg handler galt. Denne NB har blitt til sterk tretthet og håpløshet. Jeg har også opplevd NR og irritasjon i forhold til barnet.

Jeg har begynt å undersøke den samme konsepsjonen på en andre måte. Jeg undersøkte hver uttrykk for å finne ut alt jeg hadde ikke klarhet i. Plutselig (etter en samtale med en morda) jeg skjønte at jeg opplever ingen slik ønske til å oppleve klarhet som denne morda hadde. Jeg ønsket å oppleve klarhet men det oppstod tanker om det at jeg ønsker å oppleve noe annet. Slike tanker har forårsaket depresjon-6. Jeg prøvde å forstå hva jeg egentlig ønsker å oppleve.

Det oppstod en tanke ”jeg ønsker å forstå at jeg har ingen årsak til å støtte denne konsepsjonen. Det betyr at jeg ønsker å oppleve klarhet. Men jeg opplever ikke slik ønske til å oppleve klarhet! Jeg opplever kun et ønske ti å bli kvitt en følelse av skyld i forhold til barnet mitt”. Jeg kunne ikke forstå forskjell mellom et ønske til å oppleve klarhet og et ønske til å fjerne NE. Så har jeg funnet forskjellen:

- Et ønske til å oppleve klarhet er et glad ønske. Dette ønske forårsaker forventning og en tanke om det at klarhet skal endre hele mitt liv. Det oppstår et synsbilde av en gutt som løper i gata om sommer. Det oppstår et klar ønske og bestrebelse til klarhet.

- Et ønske til å fjerne er et ulykkelig et. Det oppstår ingen forventning. Jeg opplever lidelse hele tiden. Et gjenklangende tanke: ”det ville ha vært bra om jeg kunne ikke gjøre dette”.

Jeg fikk ingen svar.

Jeg har begynt å lese ”Vei” for å forstå hvordan og hvorfor konsepsjoner bør fjernes. Kanskje jeg har en konsepsjon om det at jeg bør fjerne konsepsjoner for å ikke oppleve NE. Jeg har lest noen artikler og skjønte at også her finnes det ingen svar på mine spørsmål. Bo sa at konsepsjoner kan fjernes når man klarer å fjerne NE. Men jeg klarte ikke å fjerne alle NE.

Jeg kan ikke innrømme at det finnes uoverensstemmelse mellom mine oppfatninger og mine handlinger. Jeg kan ikke akseptere det at jeg finner ingen utvei. Jeg har fjernet panikk og bekymring. Jeg var spent. Det oppstod tanker som ”jeg har ingenting å tape”. Jeg konsentrerte seg på et spørsmål ”hvorfor gjør jeg alt dette?”, ”hva ønsker jeg? Hva streber jeg etter? Så oppstod det en tanke ”jeg vil ikke oppleve bekymring uavhengig av de resultater som jeg skal få”. Jeg ble beundret av denne tanke! Jeg har aldri før tenkt om dette. Jeg tenkte om det hva skal jeg gjøre om jeg får resultater som beviser nødvendighet av bekymring. Jeg trenger jo ikke slike resultater. Hvorfor trenger jeg bevis av det at jeg får lov til å ikke oppleve bekymring??

Jeg skjønte at jeg trengte noen bevis mot konsepsjon for å unnskylde seg i det at jeg opplever ikke bekymring. Jeg opplevde ikke gø til å ikke oppleve bekymring uavhengig av omstendigheter. Jeg opplevde et ønske til å ikke oppleve bekymring da jeg tenkte om det alle mine undersøkelser kunne bevise nødvendighet av bekymring.

Jeg opplever ingen klarhet om det hvordan et slik fenomen kan forklares. Kanskje jeg er uansvarlig og jeg unnskylder sine handlinger med konsepsjoner. Kanskje jeg gjør slik fordi at disse formørkelser er veldig sterke. Jeg kunne ikke oppleve gø i løpet av lang tid.

Jeg forstod nå at jeg ønsker å undersøke konsepsjon fordi at jeg ønsker å oppleve klarhet i det at denne konsepsjon er ubegrunnet. Jeg ønsker å oppleve klarhet pga undersøkelse av konspsjon.

Det oppstod en oppfatning av rolig stabilitet. Det virket som om det oppstod støtte. Det virket som om løgn og nervøsitet forsvant. Jeg følte at min ansikt har endret seg. Nå opplevde jeg stabilitet og sikkerhet i sine handlinger.

Nå opplever jeg et ønske til å undersøke denne konsepsjon. Jeg opplever et ønske til å oppleve denne klarhet 100 ganger om dagen.

Jeg synes at dette er en veldig viktig endring i mitt liv. Jeg vet ikke hvorfor det har hendt slik. Kanskje fordi at jeg opplever et gø til å ikke oppleve NE. Og kanskje pga min forhold til konsepsjoner. Det forsvant en sykelig avhengighet av NE.

0114. Jasjeritsa:

”Refleks av det å ikke oppleve klarhet”.

Jeg kan lære seg å si STOPP til løgn. Jeg kan ennå ikke si STOPP til sin selvforsvar som forårsaker løgn (når jeg kommuniserer med mordaer). Etter hvert jeg begynner å føle nedgang. Det virker som om jeg visste ikke situasjon fra begynnelse. Men det er ikke sant. Jeg bedrar seg selv i det at jeg har ikke fremvist formørkelser. Dette er krampaktige forsøk til å undertrykke sin samtalepartner med emosjoner. Det virker som om jeg oppdeler seg i slike situasjoner. Det finnes ”jeg” som forstår sin egen dumhet. Og det finnes ”jeg” som tror på at det har ikke vært noen formørkelse i det hele tatt. Skal jeg klare å overbvevise seg selv i at det fantes ingen formørkelse? Jeg kan ikke holde kjeft i midten av samtale. Jeg sier tull og dumme ting for å unnskylde seg. Jeg opplever glede av det at jeg ønsker å lære seg dette. Dette er en av de viktigste oppgaver akkurat nå – det å lære seg å innrømme sine egne formørkelser.

0115. Bodhi:

”Familie, sekter og avdeling av psykologi på universitet”.

Risj har nylig oppdaget at avdeling av psykologi på statens Sankt-Petersburgs universitet har oppdaget ti særtrekk av totalitære religiøse sekter. Disse sekter undertrykker meningsforskjell og skaper felles styring og ideologi. Risj har utført en liten undersøkelse og fant ut at en vanlig familie har alle disse særtrekk. Jeg har utarbeidet hennes undersøkelse. La oss se på hver av de ti særtrekk.

1) Streng kontroll over nybegynners tid. Det finnes streng timeplan som inneholder massevis av ritualer. Det finnes også et krav til å få tillatelse for hvilken som helst handling utenfor sekt. Hver medlem må gi rapport om sine handlinger.

*) Trengs det noen kommentær her? Har du gjenkjent sin egen familie her? La oss se på et liv av et barn. Barnets liv følger etter streng plan. Et barn bør gå på skole. Et barn bør si ”god morgen”, ”takk”, ”vær så god”. Alt dette er ritualer. Etter å ha kommet fra skole du må fortelle om det hva du har gjort på skole. Du må hjelpe mamma og ringe til bestemor. Nesten 100% av barnets tid er opptatt. Og ingen bryr seg om barnets ønsker.

Hvorfor kaller jeg dette for ”ritual”? Fordi at dette er utføring av ubetydelige handlinger som er rettet mot det at ”jeg respekterer dere og jeg skal gjøre som dere sier”. Om barnet spiser ferdig og ikke sier ”takk”, så skal det begynne en krangel.

Fritid? Hvorfor skal barn ha fritid? Skriker mamma og pappa ikke når et barn sitter og gjør ingenting? Et barn som har fritid forårsaker raseri hos foreldre. De ønsker ikke å forstå at et barn er et levende vesen. Et barn må få tillatelse til å gå på tur eller til å komme hjemme sammen med en venn. Det er vanskelig å få tillatelse for de ting som har ingenting med ritualer å gjøre. Foreldre krever en rapport fra barnet.

Det spiller ingen rolle om barnet er 5 eller 25 år gammel. Barn begynner som oftest å leve på en måte som deres sekt sier dem. Se på forhold mellom mann og kona. Hvis noen av dem kommer sent hjem, så skal det oppstå krangel. Det finnes mange ritualer i ekteskap. Kan du forestille seg at mannen sier ikke ”farvel” når han går på jobb? Slik familie regnes for et dårlig et. Det betyr at skilsmisse skal skje snart. Jeg hører ofte ”han/hun skal ikke la meg gå dit”. Og kan dere forestille seg at mannen skal gå på kino sammen med ei anne jente? Slike handlinger skal forårsake aggresjon og raseri.

Dermed er det helt klart at familie har det første særtrekk av en totalitær sekt.

Jeg er imot sekter. Jeg anbefaler (i sine bøker, artikler o.l) å ødelegge alle sekteriske forbindelser. Jeg anbefaler å fjerne kontroll av sin fritid samt det å slutte å spørre tillatelse for å kommunisere med noen. Ønsker du ikke å si ”takk”, så kan du ikke si det. Du kan selvsagt forklare til et menneske at du sier ikke ”takk” fordi at du ønkser ikke å utføre betydningsløse ritualer. Jeg anbefaler å forstå at du er et fri menneske og at du har sine egne interesser og ønsker.

2) Nyomvendt bør kommunisere kun med ”sine åndelige brødre og søstre”.

*) Et barn i familie får ikke lov til å kommunisere med barn som foreldre synes er ”ikke anstendige”. ”Du skal ikke spille med denne gutten”. Husker du noe liknende fra sin barndom? Hvis du sier at du har bestemt å gå på tur sammen med noen mennesker, så begynner foreldre og krangle. ”Du skal gå ingensteds om du ikke forteller oss hvem du skal gå sammen med”. Mamma sier – ”vi elsker deg. Kanskje vi kan dra til reise sammen”. Barnet får lov til å kommunisere bare med begrenset antall mennesker. Alt dette fører til det at barnet kommuniserer som oftest kun med sine slektninger og ”venner av familie”.

Det samme gjelder for voksne. Hvis kona misliker en venn som hennes mann kommuniserer med, så skal slik kommunisering snart ende. De forstår ikke at vennskap mellom to mennesker må ”godkjennes” av alle andre slektninger. Mann og kona skaper begrensninger for hverandre. De kan ikke reise eller kommunisere fritt. De er et ”par” dvs at de er en ”sekt”. De må ha felles venner nå.

Skal noen si imot det at sex er en forme av kommunisering? Sex mellom to mennesker betyr veldig tett kommunisering. Husk på det hvilken forhold en familie har til ”utroskap”. Hvis mannen eller kona er utro, så skal dette ende med skilsmisse eller stor krangel. Forbudt sex begrenser jo kommunisering av et menneske. Dette er en intim begrensning. Er det riktig at kona må ikke kommunisere med noen andre mennesker enn hennes mann? Nei, dette er marasme. Så hvorfor må kona og hennes mann ha samleie bare med hverandre?

Dermed er det helt klart at familie har også det andre særtrekk av en totalitær sekt.

Jeg aksepterer ikke sekter og jeg skal anbefale (i sine bøker og artikler) å ødelegge forbindelser mellom folk i en sekt. Jeg anbefaler å kommunisere med noen du ønsker å kommunisere. Man kan føle sympati til hvem som helst. Man kan ha samleie med noen man ønsker å ha samleie med.

3) Nyomvendt må ikke forstå betydning av ritualer i sekt.

*) Foreldre bestemmer alt for sine barn. Dermed blir barn ikke klare til voksen liv. Forelde har en streng posisjon hva gjelder sex. Foreldre forbyr sine barn hvilke som helst erotiske eller seksuelle fremvisninger. Har dere noen gang sett at foreldre har diskutert med sine barn om noen spørsmål som barn er interissert i? Dere blir ikke beundret av det at barn fra ”gode” familier blir ofte til barnslige mennesker. Det finnes betydelig forskjell mellom de studenter som lever i studenthjem og de studenter som lever hjemme. Mesteparten av foreldre ønsker å ha sine barn hjemme. Se på det hvordan foreldre forholder seg til selvstendige bestemmelser av barn. Foreldre begynner å krangle med barn. Foreldre forstår ikke at de skader sine egne barn. Barn kan bli vant til å høre etter hvilke som helst mennesker.

Dermed har familie også det tredje særtrekk av en totalitær sekt.

Jeg aksepterer ikke sekter og jeg skal anbefale (i sine bøker og artikler) å ødelegge forbindelser mellom folk i en sekt. Jeg anbefaler å tenke selv. Jeg anbefaler å ikke utføre noens bestemmelser. Jeg anbefaler å TENKE og veilede seg med gø (som forventning, glede, en følelse av mysterium o.l). Folk mener ofte at det å ”tenke” betyr å sjonglere med ubetydelige konsepsjoner. Men det å ”tenke” betyr å spørre seg selv ”hvorfor” osamt det å ikke være redd for å si ”jeg forstår ikke”. Hvis du tvinger et klok menneske til å gjøre noe, så skal slik menneske først spørre ”hvorfor må jeg gjøre dette?”. Et menneske som tenker krever argumenter istedenfor psykisk press.

Man må forstå betydning av sine egne handlinger. Man må alltid spørre seg ”hvorfor”. Dette er det eneste måte å bli et lykkelig menneske på.

4) Skapelse av et streng system som straffer dem som forråder grunnsetninger av sekt. Hver medlem av sekt bør oppgi sin full navn, adresse og telefon.

*) Her trengs det heller ingen kommentær. Streng system finner vi i hver famlie. Fravær på skole skal straffes både fysisk og psykisk. Også det at du kommer sent hjem blir straffet. Frykt av straffe tvinger et barn til å være lydig. Det finnes også streng kontroll over det hvor et barn befinner seg og hvem barnet kommuniserer med. Foreldre bruker alle midler for å kontrollere sine barn (det spiller ingen rolle om du er 5 eller 55 år gammel). Jeg kommuniserer ofte med mennesker som har motstått sine foreldre. Foreldre skriker, krangler og slår sine barn. De kan ti og med ringe til politi for å skremme barn. Det hender av og til at foreldre kidnapper sine voksne barn. Foreldre tror at deres barn er deres egen eiendom.

Også mann og kona kontrollerer hverandre. Alle disse sprørsmål på telefon ”hvor er du?”, ”skal du ikke overnatte hjemme?”.

Familie har også det fjerde særtrekk av totalitær sekt.

Jeg aksepterer ikke sekter og jeg skal anbefale (i sine bøker og artikler) å ødelegge forbindelser mellom folk i en sekt. Jeg anbefaler å kjempe mot de slektninger-sekterere som vet ikke hva et ord ”stopp” betyr. Hvis du blir tvinget til å sitte hjemme hele tiden, så må du kalle ti politi. Du skal i hvert fall vekke stor gjenklang. Det hele avhenger av land du lever i. Du må huske at envher menneske velger sin egen skjebne.

5) Streng kontroll over infomasjon. Et krav til å lese, høre og se på bare det som er ”godkjent” av gruppeleder. Et krav til å lese bare spesiell litteratur (filmer o.l.). Forbud på forelesning av avis, blad. Fordud på det å se på tv eller det å høre på radio.

*) Også her trengs det ingen kommentær. Enhvert menneske husker sikkert hvordan det hele hendte i barndommen. Har du sine egne barn, så er det ingen vits i å fortelle hvordan du handler i tilfelle dine barn ser noe du ikke liker. La oss forestille seg en sekt der en bestemor og datterdatter sitter sammen. De ser på en erotisk kino. Hvordan skal bestemor handle? Hun skal sikkert skrike ”slå den av med en gang”. Et barn får ikke lov til å se på mange tegnete animasjoner eller sitte lenge ved data. Det samme gjelder for mann og kona. Disse to passer på hverandre hele tiden.

Hver eneste elev må følge etter timeplan på skole. Et elev bør lese all denne makulatur uavhengig av sin interesse. Alt dette fører til det at elever og studenter prøver å fylle sin egen tomhet med narkotika og alkohol.

Familie har også det fjerde særtrekk av en totalitær sekt.

Jeg aksepterer ikke sekter og jeg skal anbefale (i sine bøker og artikler) å ødelegge forbindelser mellom folk i en sekt. Jeg anbefaler å gjøre BARE DET man er interissert i. Ønsker jeg å reise i himalaya fjell, så skal jeg gjøre dette og oppleve forventning og glede. Men om du reiser til sjøs bare pga noens krav, så skal du oppleve kun kjedelighet av å bade i sjø.

Du må tenke og analysere verden omkring seg. Mange millioner av mennesker kunne ha overlevd om det ikke hadde vært sensur i Russland og Tyskland i begynnelse av det 20 århundre. Både familie og skole har strenge krav hva gjelder tankegang. Har du noen gang sett at en lærer oppmuntrer sine elever når de prøver å tenke klart isteden for å lære det som er skrevet i boka?

6) Påtvungte måltider samt påtvungt ”sunn” og ”usunn” mat uten noen forklaringer.

*) Jeg kan skrive mye om dette. Men jeg vil ikke skrive mye. Ingen forklarer ALDRI noe til et barn. De sier bare: ”dette er dårlig”, ”du må ikke gjøre slik”, ”jeg skal ikke la deg gjøre dette” o.l. Alle forsøk på det å oppnå klarhet blir straffet med psykisk press: ”du er for liten til å forstå dette”, ”forstår du ikke dette?”. Foreldre vurderer alt omkring: ”bra-dårlig”, ”ren-skitten”. De ønsker ikke å innrømme at noen av deres konsepsjoner er ubegrunnede. Foreldre skal aldri forkaste sine konsepsjoner. Noen barn som har lest min bok, prøvde å diskutere med sine foreldre. Men slike diskusjoner har ALLTID sluttet etter 5-10 minutter. Foreldre kan ikke begrunne sine konsepsjoner. Foreldre tenker jo ikke hvorfor er det ”dårlig” å runke eller å ikke si ”hei” til sin nabo. Foreldre krangler med sine barn og begrenser deres liv. Mange foreldre ønsker å drepe for det jeg skriver om.

Husker du noe slik: ”du må spise suppe fordi at det er sunt for deg”, ”du må sitte når du spiser”. Det finnes mange konsepsjoner som foreldre har fortalt deg om i barndom.

Dermed en familie har også den syvende særtrekk av en totalitær sekt.

Jeg aksepterer ikke sekter og jeg skal anbefale (i sine bøker og artikler) å ødelegge forbindelser mellom folk i en sekt for å frigjøre seg. Jeg anbefaler å ikke akseptere noe ubegrunnet. Man bør aldri tro på det at noe er ”dårlig”. Man bør begrunne sine handlinger med gø. Man bør analysere informasjon og spørre seg ”hva er mine glade ønsker?”. Du bør analysere informasjon og ikke dumme konsepsjoner. Forstår du ikke noe, så betyr det at denne konsepsjon er ikke bevist. Husk at vitenskapsmenn ”oppdager” alltid noe. Man bør lese litteratur fra forrige århundre for å overbevise seg i dette.

7) Bruk av psykologisk press som forårsaker dumhet (flergangs gjentatte mantrer, meditasjon, spesielle pusteøvelser). Disse handlinger har som formål å skape en tilstand av likegyldighet samt det å ødelegge logisk tankegang for å undertrykke et menneske. Særtrekk av et slik menneske: fravær av ønsker, likegyldighet, emosjonell gråhet, apati, fravære av humør.

*) Alle foreldre tvinger sine barn til å studere og ”hjelpe til å rydde opp”. Alt dette gjøres tross barnets ønsker. Også andre slektninger hjelper ofte til å oppdra at barn. Dermed barnets personlighet blir undertrykket. Til slutt et barn mister interesse til liv og kunnskaper. Et barn opplever gråhet som ender ofte med alkoholisme.

8) En sekt skaper et synsbilde av det at ledere av en sekt var valgt av gud. ”Vi er gode” og ”de er dårlige”. En sekt aksepterer ikke andre religioner og andre lærere.

*) Mange mennesker synes at deres familier er de beste familier. Et barn begynner å forholde seg til mennesker avhengig av om disse mennesker er medlemmer av familie eller ikke. Et barn MÅ elske sin bestefar. Men bestefar har valgt sin kone fordi at han likte henne. Det betyr at man kan aldri elske noen pga noens krav. Dette er jo forferdelig at HVER barn må ”elkse” sine slektninger. Og hva får vi til slutt? Mange barn prøver å ”elske” noen de ikke liker. Prøv å elske sin nabo uavhegig av hans/huns kjønn, alder. Skal du ikke kunne elske ham, så si til sin barn at det er UMULIG å elkse pga et krav. Barnet ditt er ikke lenger nødt til å elske sine slektninger. Man kan elske noen bare pga sine følelser. Et barn bør undersøke hvilke mennesker er tiltrekkende og hvilke mennesker er ikke tiltrekkende.

9) Det å danne en følelse av håpløshet hos en nyomvendt samt fjerning av denne følelse ved hjelp av en ny måte å oppføre seg på.

*) Det sies ofte til et barn at han/hun er ennå for liten og for dum. Så blir medlidehet det beste følelse som et barn kan oppleve. Til slutt et barn skal utføre alle krav som blir sagt med en prisverdig intonasjon. Et barn blir påtvungt til å oppfylle noens krav.

10) Det å skape en følelse av skyld hos en nyomvendt. Denne følelse brukes for å få kontroll over en nyomvendt.

*) En følelse av skyld blir oppdratt i alle barn: mor har ikke sovet pga deg; din bestefar har kjempet i krig for deg. Og du er dum. Du studerer ikke bra på skole.

En familie er en sekt. Men ingen foreldre skal innrømme at dett er sant. Alle mennesker overbeviser seg selv og andre at de handler pga de ”gode” og ”anstendige” årsaker.

En merknad:

Lovgivende forsamling av FN har i 1993 vedtatt ”Deklarasjon om kamp mot vold i forhold til kvinner”. Det sies der at ”vold i forhold til kvinner” betyr: ”ehver vold som begås pga kjønnsforskjell. Slik vold kan forårsake psykologisk eller fysisk skade”.

Slik vold finner du sikkert i sin egen familie.

0116. Tsjajka:

”Undesøkelse av dumhet”.

Jeg har ikke merket tidligere at alle mine handlinger baserer seg på dumhet. Jeg brukte eksempelvis bare to verb i hverdagsliv, nemlig ”å sette” og ”å gjøre”. Jeg snakket på en kaotisk vis. Jeg skiftet mellom emner i løpet av en samtale. Jeg brukte ubetydelige setninger. Jeg REGNER SEG SELV IKKE FOR EN TOSK. Hver gang mordaer peker på min dumhet og jeg opplever massevis av NE.

Følgende historie skjedde en gang. Bodhi skrev en ny artikkel av sin bok og ga den til en morda. Jeg sa at jeg ønsker å lese den også. Men Bo svarte: ”når du åpner sin munn, så sier du bare dumme ting. Du er veldig dum. Jeg kunne ha gitt deg denne tekst for å få vite din mening. Men du skal ikke kunne vurdere tekstens kvalitet pga sin dumhet”. Jeg opplevde selvmedlidenhet-5 med en gang. Bo har begynt å diskutere om meg med en annen morda. De lo. Jeg opplevde selvmedlidenhet-10. Jeg prøvde å fjerne den. Men jeg begynte å gråte. Jeg ønsket å fjerne selvmedlideneht. Men den var veldig sterk. Jeg opplevde sevmedlidenhet bare ved å se på Bo. Jeg prøvde å skape foregripelse. Men det gikk ikke an. Hva skulle jeg gjøre? Så forstod jeg at uforsonlighet kan motvirke selvmedlidenhet Jeg har bestemt å skape uforsonlighet til seg selv. Plutselig opplevde jeg bestetmhet i det at jeg ønsker å fjerne selvmedlidenhet. Selvmedlidenhet forsvant og jeg ble fullt av bestemthet. Det oppstod rolighet. Jeg har sluttet å gråte. Jeg satt seg ved siden av Bo for å fjerne selvmedlidenhet. Først opplevde jeg frykt-5 pga det at Bo skal si noe dårlig igjen. Bo har begynt å le av meg. Jeg har begynt å le også. Jeg har fjernet latter og snudde rygg til Bo for å fjerne NE. Bo rører på min rygg og sier: ”du må ikke være fornærmet”. Jeg fjernte nervøs latter igjen. Det oppstod sinnsro og letthet for noen sekunder. Jeg har sluttet å oppfatte Bo som en fiende. Jeg snudde seg til ham. Det oppstod sympati og letthet. Jeg var overrasket av det at jeg oppfattet ham som en fiende. Bo har begynt å le igjen. Jeg lo også. Jeg skjønte at det forsvant en hinder mellom meg og Bo.

Bo sa at jeg skal bekjempe sin dumhet om jeg forstår at jeg er dum. Men jeg kan IKKE innrømme at jeg er dum. Jeg kan snakke om dette med andre. Men dette har ingenting med forståelse å gjøre.

Noe som hindrer meg til å forstå at jeg er dum:

1. Jeg er overbevist i det at jeg er klokere enn andre mordaer. Jeg har sammenliknet seg med andre mordaer for å bevise at jeg er i hvert fall ikke dummere. Hver gang en annen morda sier noe dumt eller forstår ikke hva Bo sier, jeg opplever selvtilfredshet, skadefro, negative oppfatninger og FSV.

En motsigelse: det finnes bevis på det at jeg er dum. Bo har flere ganger vist meg min dumhet. Og jeg skjønte at jeg var dum hver gang han har vist meg min dumhet. Hvorfor må jeg sammenlikne seg med andre mordaer? Er dette virkelig interessant for meg? Jeg bryr jo seg ikke om antall formørkelser som andre mordaer opplever. Jeg synes at dumhet har ingenting med meg å gjøre. Dermed ønsker jeg ikke å innrømme sin egen dumhet. Jeg regner seg selv ikke for et dum menneske. Dermed synes jeg at det finnes ingenting som jeg bør fjerne.

2. Hver gang jeg sier noe dumt, jeg tenker at jeg har gjort slik pga NE. Men jeg forstår hva er virkelige årsaker av mine dumme handlinger.

Jeg sier dumme og ubetydelige uttrykk pga bekymring, FSM, et ønske til å imponere folk samt tilfredshet. Og dette er dumt fordi at ”dumhet er fravær av bevissthetens klarhet pga NE”. NE og PE gjør meg dumt. NE og PE fratar min evne til å tenke klart. Og dette betyr at jeg opplever dumhet når jeg opplever NE og PE.

3. Det finnes en følelse av håpløshet og frykt av det at jeg er veldig dum. Det finnes en konsepsjon om det at dumhet kan ikke fjernes.

En motsigelse: frykt er en absurd følelse. Et menneske kan endre seg bare om han/hun innrømmer at det finnes noe uønskende.

Hva betyr ”dumhet kan ikke fjernes”? Jeg forstår nå at min dumhet oppstår pga NE og PE som endrer mine oppfatninger. Jeg antar at jeg skal kunne fjerne dumhet ettersom jeg skal fjerne NE og undersøke sine konsepsjoner og oppfatninger.

4. Det finnes veldig sterk FSV som forårsaker et bestandig ønske til å se klok ut.

En motsigelse: de mennesker som har en interessant (for meg) mening vet at jeg er dum. Jeg kan ikke imponere dem.

5. Konsepsjon om det at jeg er klok har oppstått pga en for høy vurdering av min egen intelligens fra mine slektningers side.

En motsigelse: jeg kan ikke tenke klart når jeg opplever PE og NE tross alle mine kunnskaper. Andre skal kanskje tenke at jeg har en god tankegang. Men jeg bryr seg ikke om deres mening. Høyere utdanning og viten av fremmed språk forårsaker kun selvtilfredshet. Men egentlig jeg har bare en nytteløs og kaotisk informasjon. Opplever jeg friskhet og glede av det at jeg kan snakke på et fremmed språk? Jeg leste følgende i Maya: ”Et dum menneske har et synspunkt som baserer seg på ubetydelige begrunnelser. Dette synspunkt har som formål å bevare et system som et dum menneske lever i”. Dermed jeg er et dum menneske. Og jeg ønsker å endre seg.

Konklusjoner:

- Jeg skal ikke kunne fjerne sløvhet om jeg ikke innrømmer den først.

- Jeg blir dum av NE og PE.

- Fjerning av NE, undersøkelse av konsepsjoner og oppfatninger fører til fjerning av sløvhet.

- Mordaer vet allerede at jeg er sløv. Jeg skal ikke kunne endre deres mening om seg hvis jeg ikke lærer seg å tenke klart.

- Det at jeg har viss informasjon gjør meg ikke klokere. Dette fører derimot til selvbedrag.

Handlingsprogram:

1. Jeg tror at den mest viktigste klarhet som jeg opplever nå foreligger i det at jeg er sløv og dum. Jeg ønsker å huske om dette for å skape klarhet hver gang noen snakker om min sløvhet.

2. Det å fjerne NE hver gang jeg sier noe – bekymring av noens mening, et ønske til å imponere mennesker, selvtilfredshet, FSV, FSM, frykt, NR, et ønske til å bevise noe.

3. Kontroll av betydelige uttrykk: det å fjerne parasitterende ord; det å kontrollere stemme; det å spørre seg selv om mening av sine egne ord; det å passe på det å slutte ferdig sine egne setninger; det å svare på de spørsmål jeg blir spurt om.

4. Det å fjerne et ønske til å sammenlike sin sløvhet med sløvhet av mordaer. Dette ønske baserer seg på negative oppfatninger og et ønske av selvtilfredshet.

0117. Belaja Tigra:

”Undertrykkelse av gø hos barn”.

Jeg er enig med det at konsepsjon om forlysning hos barn er en dumhet. Jeg ønsker å se at et barn opplever gø. Jeg vil oppføre seg slik at barnet skal kunne lære seg å fjerne hindringer på vei til realisering av sine gø. Skal jeg like barnets ønsker, så skal barnet bli til et vesen som jeg føler sympati for. Jeg ønsker å samarbeide med dette vesen fordi at slik samarbeid vekker forventning hos meg. Skal jeg føle at barnet er ikke noe lenger sympatisk for meg (samt at barnet blir veiledet av sine formørkelser), så skal jeg ikke bli interissert i dette barnet. Det betyr at barnet har gjort sin egen valg.

Jeg tror at vanlige foreldre oppdrar et barn slik at konsepsjoner og NE dreper alle gø i dette barnet.

Ønsker et barn å oppleve SMH, så skal ærlige forelde ikke gjøre alt for å fjerne denne formørkelse i seg selv først. Men senere de kan oppdage at deres barn har blitt til et vanlig menneske tross alle deres anstrengelser. Hvorfor kan det hende slik? Fordi at barnet streber ikke etter glede. Hvorfor streber barnet ikke etter glede? Det vet jeg ikke. Jeg har valgt å strebe etter sin foregripelse (fgp). Jeg opplever fgp av det at dette vesen kan bli til et levende et. Jeg opplever fgp av det at jeg skal bli kvitt formørkelser knyttet til oppdrag av et barn (når jeg skaper denne fgp, så blir den til bestrebelse 5-9 samt at det oppstår fryktløshet, klarhet og sikkerhet i det at dette er mulig).

Når et barn blir oppdratt av vanlige foreldre, så bør barnet ha sterk nok streben etter frihet for å kunne ”overleve” etter oppdragelse. Jeg er sikker i det at alle gø forsvinner i 25-30 års alder (hos et vanlig menneske). Hvis et barn har ikke blitt til en forelder, så fortsetter barnet å ha et formørkt liv i løpet av viss tid.

Jeg husker at mine egne gø var undertrykket av skam og bekymring i barndom. Dermed er jeg ikke sikker i det at gø kan overleve i løpet av 20 år i tilfelle et barn blir oppdratt av vanlige foreldre.

Hadde jeg vært sagt at jeg kan følge etter sine gø isteden for å oppføre seg ”anstendig”, så skulle jeg sikkert bli til et annet menneske. Jeg skulle strebe etter gø isteden for et ønske til å eie ting. Jeg kunne være fryktløs og ærlig. Det finnes eksempler på det at dumme og ondskapsfulle foreldre har oppdratt ærlige barn. Men jeg kan si at jeg ønsker å vise et barn liv med andre verdier. Og det er opp til barnet hvilket valg skal gjøres.

0118. Belaja Tigra + Lama:

”Falsk påstand ”mennesker ønsker ikke å oppleve sterke NE””.

Påstand:

Jeg synes at sterke NE er uønskede oppfatninger for mange mennesker. Mange mennesker får psykologisk hjelp pga sterke og langvarige NE. Psykologer finner på ulike forklaringer slik at mennesker tror på konsepsjoner og fortolkninger. Dermed mennesker opplever ikke så sterke NE. Dette betyr at mennesker ønsker ikke å oppleve NE. Og folk prøver å fjerne NE.

Det finnes også et annet eksempel: min mor har opplevd sterke NE pga det at jeg har sluttet å være ei god jente. Men hun har fortolket min oppførsel på en annen måte. Og dermed følte hun ikke så sterke NE.

Jeg synes at mennesker lider av NE på det samme måte som jeg. Men de finner på måter å unngå NE på. De prøver å glemme og undertrykke sine NE. Herfra følger det at folk ønsker ikke å oppleve NE. Folk aksepterer disse NE (som blandes med PE). Jeg synes ikke at mennesker ønsker å oppleve NE. Jeg tror at mennesker aksepterer NE. Og folk ønsker å oppleve PE og tilfredshet.

En motsigelse:

Det finnes erfaring av det at et menneske som opplever stek NR og klar selvtilfredshet, opplever ikke styrke av NE fordi at man liker selvtilfredshet. Dermed jeg kan ikke si om NR er ønskelig for et menneske eller ikke. NR er kanskje ønskelig fordi at den skaffer man selvtilfredshet.

Jeg opplevde to situasjoner da jeg har opplevd sterk NR i forhold til et menneske. Jeg kunne ikke fjerne NR helt til jeg har atskillt selvtilfredshet og NR. Etter å ha atskillt NR jeg opplevde at NR er lidende for meg. Herfra kan jeg konkludere at menneske atskiller ikke NR og selvtilfredshet. Det vil si at mennesker ønsker å oppleve aggressive NE pga det at de atskiller ikke selvtilfredshet og NR.

Mennesker besøker en psykolog når deres hat blir til depresjon eller selvmedlidenhet. Når et menneske hater, så finnes ingen tanker om det å besøke en psykolog. Dermed blir psykologens råd til ingen nytte om man opplever aggresjon. Det er verdt å huske at russerne besøker ingen psykologer i det hele tatt.

Folk besøker ikke psykolog når det oppstår ”rettferdige” NE. F.eks. ingen skal gå til en psykolog for å spørre: ”hvordan blir jeg kvitt sjalusi når min jente har samleie med en annen gutt?”. Alle synes at sjalusi er naturlig. Og ingen ønsker å bli kvitt de ”rettferdige” NE. Man besøker en psykolog fordi at det oppstår ”patologier” (de NE som mennesker synes er urettferdige). Jeg tror at folk besøker en psykolog pga bekymring av noens mening. Folk frykter at NE skal fremvise seg i en upassende situasjon.

Folk skaper ofte selv situajsoner som forårsaker sterke NE. La oss ta kino. Hvilke filmer ser mennesker på? Det finnes mange ”horror” filmer, action-filmer, og andre spennende filmer som forårsaker mange klare NE. Dette betyr at det finnes stor etterspørsel på slike filmer.

Folk ønsker å krangle (for å havne i situasjoner der sterke NE kan uttrykkes). Jeg har flere ganger sett mennesker som har søkt på slike situasjoner. F.eks. jeg hørte et uttrykk ”har jeg besøkt et diskotek uten noen krangel, så har jeg brukt sin tid nytteløs”.

Folk opplever ofte ikke de NE som de ønsker å oppleve. F.eks. et menneske ønsker å oppleve aggresive NE. Men man undertrykker disse NE pga frykt og opplever depresjon isteden. Da kan man si at sterke NE er utiltrekkende. Men dette betyr ikke at man ønsker ikke å oppleve sterke NE.

Et menneske kan strebe etter tilfredshet. Og da sier et menneske også at NE er utiltrekkende. Men dette betyr slett ikke at man skal aldri oppleve et ønske til å oppleve sterke NE.

0119. Mahaut:

”En konsepsjon om skyld pga NE som oppstår hos mennesker”.

(En artikkel skrevet av en nybegynner)

Jeg har merket at denne konsepsjon støtter min bekymring og andre konsepsjoner. Min antikonsepsjon ”jeg er ikke ansvarlig for NE som fremviser seg hos andre mennesker” var fulgt av foregripelse og glede. Denne antikonsepsjon ble til en lyst opp faktor for meg. Men det oppstår tanker-skeptikere som støtter denne konsepsjon. Min antikonsepsjon ble fulgt av LoO. Men jeg opplevde ingen bevissthetens klarhet hva gjelder konsepsjonens rettighet.

For:

1) folk opplever NE etter at jeg utfører visse handlinger (f.eks. når jeg sier til foreldre at jeg er ikke interissert i dem).

2) de kan bare oppleve NE.

Undersøkelse:

1) Det finnes ingen lovmessighet i det hvilke emosjoner oppstår hos folk pga mine handlinger. Men det finnes handlinger som skal stort sannsynlig forårsake NE. Og hvorfor er jeg ansvarlig for disse NE? Hva er ansvarlighet?

Ansvarlighet betyr skyld pga brudd av visse regler. Ansvarlighet forutser viss straffe for meg (f.eks. viss NE eller offentlige unnskyldninger).

Hvorfor skjer det slik at jeg MÅ oppleve NE pga det at noen mennesker har opplevd NE pga mine handlinger?

Det første svaret var ”fordi at andre mennesker lider pga meg. Og jeg må straffe seg selv pga dette.” Dermed jeg må OPPLEVE NE selv for å erstatte sin skyld. Opplever mennesker LoO når jeg blir straffet? Nei, det gjør de ikke. Det betyr at de får ingen erstattning.

Det andre svaret var ”for å unngå gjentagelse av denne situasjon i fremtid”. Det vil si at jeg skal ikke ønske å forårsake NE hos noen etter å ha blitt straffet for dette. Et barn blir eksempelvis offentlig straffet pga det at han har ikke sagt ”hei” til sin bestemor. Og barnet skal sikkert hilse på bestemor neste gang. Dermed jeg kan slutte å forårsake NE hos noen pga frykt av det at jeg skal oppleve NE selv. Men hvis jeg ønsker å bli kvitt NE, så er dette ingen utvei fordi at mine handlinger baserer seg på NE.

2) Det at mennesker kan ikke fjerne NE forutser ikke det at jeg må oppleve NE. Hvorfor kan man ikke slutte å oppleve NE? Det vil si at mennesker ønsker ikke å fjerne NE. Jeg vil si at mennesker ønsker å oppleve NE. Jeg fortolker ens lidelser som noe uønskende. Men jeg har ingen grunnlag til å tenke slik.

Det oppstod enda en tanke til støtte for konsepsjoner: ”jeg kunne ha sluttet å handle slik at mennesker opplever NE”.

Hvorfor skjer det slik? Dette skjer fordi at mennesker bør ikke lide. Men jeg forstod allerede at jeg har ingen klarhet i det at NE er ikke tiltrekkende for mennesker. NE kan forårsake et ønske til å ikke oppleve NE. Jeg vil ikke skape en hinder for mine gø i formen av denne konsepsjon.

En liste av situasjoner som jeg kan bruke for å undersøke denne konsepsjon. Disse situasjoner likner på sosiale eksperimenter:

1) Jeg sier til foreldre at de er døde og at jeg har ingen ønske til å samarbeide med dem. Jeg ignorerer dem.

2) Jeg stepper på et menneske som har på seg dyre sko.

3) Jeg krever gjengjeld.

4) Om jeg forstår at et menneske ønsker å se bra ut, så sier jeg at dette menneske ser dårlig ut for meg.

5) Jeg setter seg på to plasser samtidig i en buss.

6) Jeg ignorerer noens spørsmål.

7) Jeg sier til et menneske at jeg ikke liker noe han gjør ( måten han går, ser og snakker på).

8) Jeg unnskylder seg ikke når jeg sier uttrykk som ”kunne de..”, ”la oss...”, ”hvordan kan jeg” o.l.

0120. Risj:

”Gratulerer med ny år! Gratulerer med ny lykke!”.

1) Hvorfor tror mennesker at et ny år (NÅ) skal forårsake noe ønskende? Hva venter mennesker på? Det skjer mange ønskende og uønskende ting hvert år. Om folk hadde viten om alle begivenheter, så skulle de sikkert ikke være glad. Mennesker analyserer ikke sin fortid. Ingen analyserer forrige år for å vite om det har hendt noe glad. Mange mennesker synes at det har skjedd mange dårlige begivenheter dette året. De tenker ikke på det at de skulle ikke være så glad ett år siden.

Alle glemmer de dårlige begivenheter og ferier det nye året. Mange tror på det at alt skal være annerledes i det nye året. Hvorfor tror de slik? Hva har de gjort for å ferie i det neste året? Man kan forvente både gode od dårlige begivenheter. Men ingen skaper glede for seg. Og dermed er det lite sannsynlig at noe godt skal skje. Mennesker fortsetter derimot å oppleve NE, konsepsjoner og mø. Ingen sier slik: ”jeg vet ikke hva skal skje. Kanskje alt skal være dårlig. Men jeg ønsker å glede seg over de fremtidige begivenheter”. Mennesker tror på mirakel.

Dermed er feiring av NÅ et stor selvbedrag som gir en mulighet til å spise og sove.

2) Hvorfor tenker mennesker at NÅ skal forårsake noen gode endringer i deres liv? Ens liv endres jo bare pga ens arbeid. Folk analyserer dette ikke pga en vane til å leve uten å tenke om sine oppfatninger. Mennesker skal sikkert ikke oppleve glede om de forstår at det finnes ingenting å være glad over.

3) Hvis folk håper på det at ny år skal forårsake ønskende oppfatninger, så kanskje skal også ny måned eller dag gjøre det samme? Hvorfor gratulerer vi ikke hverandre med en ny måned?

4) Om folk opplever glede og forventning av fremtidige begivenheter, så er det sikkert dumt å spise mye og drikke alkohol den siste dagen i året. Mennnesker prøver å glemme den beste dagen i året. Kanskje det å spise mye betyr å være glad? Hvorfor gratulerer da folk ikke seg selv med at det finnes mye mat?

5) Hvorfor blir folk glad av at det begynnes et ny år? Blir deres liv lykkeligere? Alle hevder jo at livet var bedre i ungdom. Det finnes dermed ingen årsak til å være glad.

6) I tilfelle mennesker liker å gi gaver, så blir det kanskje bedre om de gjør dette når de ønsker. Det virker som om mennesker har hele året begrenset seg for å glede seg den eneste dagen. Man sier ofte at det finnes bare ett slik dag i året. Dermed er feiring av NÅ en konsepsjon om at det å spise og drikke mye er tillat bare en gang i året.

Det oppstod klar beundring og bekymring av det at millioner av mennesker ferier NÅ og forstår ikke at dette er dumt. Jeg opplevde bekymring av det at INGEN kan tenke klart i vårt verden. Jeg kan håpe bare på seg selv. Jeg håper at jeg lever sammen med bevisste vesener.

0121. Jasjeritsa:

”Beskrivelse av en LoO ”beundring””.

Denne oppfatning oppleves som klar glede som fremviser seg dypt i bryst. Alle tanker og oppfatninger forsvinner. Kroppen blir fullt av seier. Beundring oppleves som en utålelig fullkommenhet.

Beundring er en blanding av glede-sympati-ømhet-en følelse av ksjønnhet.

Beundring forårsaker verken frykt eller FSV. Beundring blir fulgt av åpenhet og et ønske til å oppleve enda klarere beundring.

Beundring er en oppdagelse som endrer alle oppfatninger med en gang. En veldig intensiv beundring oppstår pga fremvisning av klare LoO.

”Natur” eller dyr kan bli til en lyst opp faktor for min beundring.

0122. Jasjeritsa:

”Skapelse av et formål”.

Don Huan og krigere har alltid fortalt om et formål som endrer oppfatninger. De sa også at det er mulig å skape et formål. Det er nødvendig å skape et formål først. Så kan det uttrykkes høyt. Og man må realisere sin formål. Alt dette virker mystisk og uoppnåelig.

Jeg vet at oppfatninger endres ifølge et ønske. En anstrengelse er et klar gø til å endre seg. Et ord ”formål” gjenklanger med oppfatning av et ønske. Så forstår jeg hva bør jeg gjøre for å endre seg. Jeg må skape et klar ønske til å endre seg. Jeg må realisere dette ønske uavhengig av andre ønsker. Jeg skjønner at ”et formål” er en bestandig anstrengelse eller opplevelse av et klar gø til å endre seg.

La oss se på et eksempel. Jeg fjerner NE. Og dette går tregt. En dag forstår jeg at jeg kan ikke fjerne NE av viss intensitet. Jeg forstår at jeg har for svak ønske til å fjerne disse NE. Hva skal jeg gjøre?

Først skal jeg undersøke ønsker. Jeg støtter og realiserer mange ønsker. Glade ønsker forsterker hverandre. Og formørkte ønsker eksisterer hvert for seg selv. Hvis det finnes 15 formørkte ønsker blant 20 ønsker, så oppleves de 5 gø svakt.

Jeg skriver en plan av sin arbeid: jeg ønsker å fjerne de formørkte ønsker for å skape to gø, nemlig et gø til å fjerne NE og et gø til å skape LoO.

Først ønsker jeg å vite hvilke ønsker finnes det. Jeg setter opp en liste av gø. Jeg vet ennå ikke hva jeg skal gjøre med dette.

Så nedtegner jeg alle formørkte ønsker som oppstår i løpet av en dag. Jeg har merket at det blir ofte ikke nok å nedtegne et ønske. Et ønske til å fjerne hvilken som helst oppfatning kan ikke fremvise seg om denne oppfatning er ikke nedtegnet. Jeg utfører detaljert nedtegning av ønsker.

Jeg forstår at ikke alle ønsker er formørkte. Jeg kan realisere ikke formørkte ønsker for å oppleve LoO. Jeg beskriver disse ønsker og finner ut hvilke oppfatninger følger etter dem.

Det finnes noen ønsker som blir fulgt av kompliserte oppfatninger. F.eks. jeg opplever ofte et ønske til å slå vitser. Humør gjenklanger ofte med LoO. Men jeg vil ikke være forgiftet pga spøker. Dermed bestemmer jeg å slutte å spøke for en stund. Jeg prøver å finne hva forårsaker mine ønsker til å spøke.

Jeg fjerne de fomørkte ønsker. Jeg bestemmer å fjerne et ønske til å motsi til en morda som forteller meg om mine formørkelser.

Det finnes også andre måter å skape et ønske til å fjerne NE:

1. Skapelse av et ønske til å ta i bruk oppfatninger av et menneske som jeg opplever sympati til. Jeg tar i bruk Bodhs anstrengelser ved å skape sympati og uttrykke et ønske til å ta i bruk hans oppfatninger.

2. Det å uttrykke et ønske høyt. Kastanedas krigere fortalte om uttrykkelse av et formål høyt. Dette er en måte å være oppmerksom på noe du uttrykker høyt. Jeg er ofte oppmerksom på det innerste samtale. Ved å uttrykke et ønske høyt jeg skaper et ønske og fjerner IS (som forårsaker NE).

3. Beskrivelse av oppfatninger som bestemthet, vedholdenhet og bestrebelse + en liste av LoO for disse oppfatninger. Jeg kan tenke om uungåelig død for å skape bestemthet og vedholdenhet. Jeg arbeider for å oppnå klarhet og skape en oppfatning som jeg kaller for ”Klarhet om død”. Dette er en oppfatning av glede pga en forståelse av det at jeg har ikke tid for å gi opp. Hver gang jeg gir opp jeg nærmer seg døden. Jeg ble vant til det at ”alt skjer på en vanlig måte” hver dag. Jeg husker ikke om det at alle mennesker omkring lever på det samme måte. De skal dø på det samme måte som jeg. Jeg har ikke tid. Jeg er snart 70. Og hva skal skje når jeg skal dø? Skal jeg ha en mulighet til å praktisere? Skal jeg møte noen som likner på Bo? Skal jeg være et menneske? Skal jeg huske om praksis? Et liv er et timeglass. Jeg nærmer seg døden hver eneste dag. Jeg skaper bestemthet og vedholdenhet for å frigjøre seg fra formørkelser (for det første fra NE).

0123. Lama:

”Vansker i løpet av fjerning av ”små NE””.

Jeg forstod at jeg bryr seg lite om små NE (intensitet lavere enn 3). Klare NE (3-10) merkes med en gang samt at jeg hat er glad ønske til å fjerne dem. Men om NE har intensitet lavere enn 3, så virker det som om dette er ubetydelig. Jeg skjønte også at små NE knytter seg sammen. Det kan hende slik at jeg skal oppleve små NE i løpet av lang tid. Det kan også hende at en eller annen ”liten” NE skal utvikle seg. Da blir det vanskeliger å fjerne den. Da kan jeg enten 1) oppnå frihet fra NE eller 2) det finnes ingen sterk hinder på vei til frihet fra NE.

Nå forstår jeg hvilke situasjon vanlige mennesker befinner seg i. De kan ikke konsentrere seg på fjerning av NE pga for sterk IS.

0124. Striz:

”Ny måte å fjerne NE på”.

Jeg har oppdelt fjerning av NE i flere trinn:

1 – det finnes NE (jeg skaper en tanke eller et synsbilde av en situasjon der jeg har opplevd NE; ellers så innrømmer jeg at jeg opplever NE akkurat nå).

2 – jeg skaper et GLAD ønske til å fjerne NE (se nederst (a))

3 – jeg skaper et ønske til å oppleve LoO – en rolig glede (se nederst (b))

Fjerning av NE kan ta 30-40 sekunder fordi at jeg veksler mellom sine oppfatninger: NE – et glad ønske til å fjerne NE – et ønske til å oppleve LoO. Hvis jeg gjennomgår alle trinn, så opplever jeg sikkerhet i det at jeg har ikke undertrykket NE.

a) Tidligere jeg fjernte NE og sa ”jeg ønsker ikke å oppleve NE”. Men jeg opplevde ingen gø til å frigjøre seg fra NE. Jeg handlet pga en konsepsjon: ”jeg må fjerne NE”. Slike tanker har ingenting med gø å gjøre. Nå skaper jeg et gø til å fjerne NE. Mine gø ødelegger NE fullstendig eller minsker NEs intensitet.

Måten jeg har skapt et gø på. Først analyserte jeg sine oppfatninger og innrømte ÆRLIG at det finnes et sterk mø til å praktisere. Jeg opplevde også bekymring og frykt av det å miste et mål i liv. Jeg opplevde frykt av det å miste arbeid og miste oppmerksomhet fra mordaer. Og dette formørkt ønske hindrer ærlighet slik at jeg ønsker ikke å innrømme at jeg opplever ingen gø til å fjerne NE. Bodhs praksiser forårsaker sympati og LoO (glede, foregripelse). Men det oppstår ingen gø til å bruke disse LoO i virkelig liv.

Jeg har beskrevet sin fremtid i tilfelle jeg fortsetter å leve på en gammel måte: ”jeg skal bli til en utilfredsstillt gammel dame. Skal jeg ikke fjerne NE, så skal vi ikke kommunisere med Bo og andre mordaer. Han skal fortsette å skrive bøker og praktisere mens jeg skal fortsette å tro på det at fjerning av NE skal endre mitt liv”. Og hvordan kan jeg begynner å fjerne NE? Jeg må oppleve et ønske til å fjerne NE. Men hva om et slik ønske skal aldri oppstå? Hvorfor tenker jeg at er slik ønsker skal oppstå? Jeg kan tro på dette hele sitt liv!

Ettersom jeg skaper ingen gø, så skal det bli stadig mindre av dem. NR skal forsterke seg og til slutt aggressive NE skal overvinne. JEG SKAL IKKE KUNNE OPPLEVE GLEDE... Jeg skal ikke være glad av mat. Jeg skal sitte i en restaurant og oppleve skadefro i forhold til alle mennesker.

Finnes det noe mer forferdelig enn dette? Selvmedlidenhet, PR, frykt av enslighet virker nå ikke så sterke som før. Det oppstod bestrebelse og gø til å utføre glade anstrengelser, til å søke på gø, til å kjempe mot utilfredshet og NR. Jeg skaper et stadig sterkere gø til å gjøre noe jeg ønsker å gjøre. F.eks. jeg fjerner ikke NE i virkelige situasjoner men det finnes et gø til å utføre syklisk oppfatning av NR hver time.

b) Da jeg har fjernet NE før, jeg kunne som oftest ikke oppleve LoO. Jeg opplevde en blanding av NE og LoO isteden. Jeg forstod ikke at fjerning av NE er en utskiftning av en uønskende oppfatning med en ønskende. Først måtte jeg forstå hvilke oppfatninger er ønskende for meg. Så kunne jeg utskifte disse oppfatninger med de ønskende en ved hjelp av gø.

Jeg opplevde flere oppfatninger i løpet av kamp mot NR og utilfredshet:

1) Et ønske til å oppleve rolig glede. Jeg har opplevd rolig glede bare noen få ganger. Jeg kan ikke ”hoppe” inn i rolig glede. Men jeg kan oppleve et ønske til å oppleve rolig glede.

2) Foregripelse. Jeg opplever foregripelse pga en tanke om det at jeg skal oppleve rolig glede.

3) Bestrebelse-klarhet. Når jeg leser en bok av Bodhi, så oppstår det klarhet (= det blir klart at NE er en del av meg. NE er de oppfatninger som jeg kan endre om jeg vil). Jeg opplever også bestrebelse (= ”det finnes mange ukjente ting der ute. Og jeg opplever fortsatt NE”).

4) Jeg skaper en tanke: jeg har akkurat nå fjernet NE. Og jeg skal oppleve foregripelse og sikkerhet = jeg har gjort noe uomstøtelig.

En tilføyelse:

- Jeg klarer å atskille NE lettere om jeg forstår at tanker er ikke en del av meg. Tanker beviser ikke NEs rettferdighet. Tanker er bare oppfatninger som oppstår på en kaotisk vis. Jeg kan både analysere og fjerne dem. Hvis det oppstår en fortolkning av situasjon, så søker jeg på andre fortolkninger for å forstå at det finnes også andre måter å fortolke en situasjon på.

- Jeg ble vant til å undertrykke NE. Jeg har en vane som lot meg ikke kjenne ”kjerne” av NE. ”Jeg” var dekket med NE som oppstod etter undertrykkelse (en følelse av skyld, FSM, NR). Og jeg kunne dermed ikke oppleve et ønske til å fjerne NE. For å bekjempe disse NE jeg skaper glede av at det oppstod en situasjon som har forårsakt NE. Nå synes jeg ikke at slike situasjoner er uønskelige. Om det oppstår NE, så opplever jeg glede av det at jeg får en mulighet til å fjerne denne NE.

0125. Belaja Tigra:

”Barnets krav og mine glade ønsker”.

Hva skjer når jeg undertrykker sine ønsker og gir etter barnets krav:

1 – Jeg blir forgiftet av uglade ønsker samt at mine gø forsvinner straks. Dermed jeg skal oppleve mindre glede av vårt kommunisering.

2 – Også andre gø og LoO forsvinner når jeg blir forgiftet. Jeg liker ikke slik tilstand. Jo mindre gø jeg opplever, jo mer formørkte ønsker blir. Jeg blir trøtt fort og jeg mister en evne til å utføre glade handlinger.

3 – Et barn ser at jeg handler ikke pga gø. Barnet får erfaring av det at et menneske undertrykker sine ønsker og handler uærlig. Barnet begynner å føle de samme oppfatninger. Og dette er uønskelig for meg fordi at jeg øsnker ikke å forårsake formørkelser hos et barn. Dermed jeg må overvinne bekymring ved å skape foregripelse. Jeg må ikke bruke sin tid på et barn om jeg ikke ønsker å gjøre dette.

4 – Et barn ser at jeg handler ikke pga gø. Barnet ser at jeg kan bli tvinget til visse handlinger. Et barn blir vant til det at jeg kan utføre visse krav. Barnet lærer seg dermed ikke å kjempe mot NE om jeg utfører ikke barnets krav. Jeg liker ikke det at et menneske blir vant til å oppfylle sine ønsker tross ønsker av andre mennesker. Jeg antar at et slik menneske blir svak. Et menneske som kan ikke realisere sine ønsker pga omstendigheter skal overvinne selvmedlidenhet og utilfredshet. Et slik menneske skal kunne fjerne NE og realisere sine ønsker. Jeg liker slik forhold til et liv og sine formørkelser. Jeg streber etter slik forhold til livet. Jeg opplever foregripelse av det at også andre mennesker har slik forhold til seg selv. Dermed ønsker jeg ikke å oppfylle barnets krav.

5 – Et barn forstår at jeg lider pga uglade ønsker. Jeg tenker at barnet skal ikke oppleve sympati om jeg skal lide. Hvorfor tenker jeg slik? Jeg tenker at et mennesker liknet på ”en ting” om dette menneske oppfyller alle krav og ønsker av et barn. Jeg ønsker at barn skal tenke over min atferd for å kunne gjøre noen konklusjoner om årsaker av min atferd.

0126. Tsjajka:

”Beskrivelse av oppfatning av ømhet”.

Jeg har opplevd den mest intensiv ømhet da jeg hadde samleie med en gutt jeg elsket. Det virket som om en blomst grodde i min bryst. Ømhet forårsaker fysiske opplevelser av åpenhet i bryst. Jeg mistet oppfatning av tid og alt som skjedde omkring. Min kropp kjælet hans kropp (både fysisk og psykisk). Ømhet til et elskende vesen forårsaker et ønske til å forårsake LoO hos dette vesen (ømhet, foregripelse, erotisk og seksuell nytelse). Det spiller ingen rolle hvem forårsaker denne nytelse. Jeg ønsker av og til at ei annen jente skal forårsake nytelse hos ham. Ømhet utelukker et ønske til å imponere eller til å vekke hans oppmerksomhet. Det virker som om jeg forsvinner. Det virker som om det finnes bare ømhet. Ømhet blir fulgt av ulike ønsker som jeg definerer ofte som ”dumme”. Det kan oppstå et ønske til å lukte et vesen jeg elsker. Jeg kan også oppleve ønsker til å kysse eller klemme ham. En gutt kan oppleve følgende ønsker: til å røre på kjønnsorganer; til å lukte hennes hår. Slike ønsker er uforståelige for meg. Men hver gang jeg tenker om dem, jeg opplever forsterkelse av ømhet, sympati og erotisk opphisselse. Det oppstår av og til forestillinger om det hvordan jeg kysser brystvorter av sin kjæreste. Slike tanker forårsaker ømhet. Jeg kan ikke atskille ømhet og sex når jeg har samleie med et elskende vesen. De sterkeste fremvisninger av ømhet var forårsaket av samleie. Jeg husket ofte om disse situasjoner for å oppleve ømhet.

0127. Irbis:

”Definering av masturbasjon.

(En artikkel skrevet av en nybegynner)

Det oppstod et ønske til å få vite definering av masturbasjon i utenlandske ordbøker.

”Onani” [fr. onanisme — navn på en bibelsk person Onan]. Dette er forvrengt tilfredsstillelse av kjønnsdrift ved hjelp av masturbasjon”.

Jeg ble beundret av slik forklaring. Jeg ble beundret av et ord ”forvrengt”. Jeg trodde at noe naturlig er det som mesteparten av mennesker gjør. Jeg tror at alle gjør dette før 20 år.

”Masturbasjon” er jo det samme som å ha samleie. Forskjellen er at man bruker hånd for å masturbere.

Jeg blir beundret fordi at dett er skrevet i en ordbok. Folk bruker den for å få vite definering av ord. Det viser seg at jeg masturberer ikke:)

0128. Belka:

”Oppfatninger som defineres som ”forelskelse””.

Jeg har bestemt å få klarhet i det hva jeg føler når jeg sier at jeg er forelsket.

Jeg føler sympati og ømhet. Men jeg kan oppleve sympati også til oppfatninger av andre mennesker. Det samme gjelder for ømhet.

Jeg opplever også seksuell ønske. Men dette ønske kan oppstå også i forhold til andre gutter og jenter.

Jeg opplever også forbindelse. Men forbindelse oppleves også i forhold til andre mennesker.

Det finnes også et ønske til å eie hans oppmerksomhet. Det vil si at jeg opplever også sjalusi.

Jeg opplever også bekymring av guttens mening, et ønske til å bli elsket samt et mø til å realisere ønsker av dette menneske.

En av de viktigste formørkelser i løpet av forelskelse er dumhet (uvillighet til å undersøke oppfatninger av en gutt). Om jeg undrsøker ham, så søker jeg kun på bevis av sine egne tilføyelser.

Dermed ved å forelske seg jeg opplever et ønske til å eie ens oppmerksomhet samt sjalusi og dumhet.

Måter å bekjempe dette på:

1. det å fjerne NE ved hjelp av en direkte anstrengelse

2. det å forstå at jeg opplever ukontrollert dumhet i forhold til dette menneske. Og jeg ønsker å nedtegne kommunisering med ham (samtaler, møter, sex). Jeg ønsker å analysere hans atferd for å skape et ærlig forhold til ham.

3. det å forstørre antall av lyste opp oppfatninger.

4. det å forstå sine glade ønsker samt det å realisere sine gø.

0129. Risj:

”Dødelig illusjon av en støtte”.

I dag forstod jeg at illusjon av en støtte påvirker min bestrebelse. Jeg forstod også at denne støtte dannes ut av ingenting. Det finnes eksempelvis et menneske som uttrykker sin sympati til meg. Han liker å snakke med meg. Han synes at jeg er sexy. Dermed jeg tror at han liker absolutt alt i meg. Jeg begynner å tro at han skal hjelpe meg hele tiden.

Jeg begynner å oppleve behagelig følelse pga at det finnes ”støtte” i mitt liv. Noen liker det jeg sier eller min kropp. Og jeg tror at dette menneske liker alle mine fremvisninger.

Jeg opplevde slik støtte i løpet av en dag. Jeg har merket bare at jeg opplevde ingen ønske til å praktisere gjennom denne dagen. Det oppstod NE og jeg har prøvd å fjerne dem. Men jeg følte som om alt er godt fordi at jeg har støtte. Jeg tenkte hele tiden om dette menneske. Jeg kunne ikke forstå hvilke NE jeg opplever. Jeg opplever nesten det samme rett etter orgasme.

Etter å ha forstått at det oppstod en illusjon av støtte i mitt liv, jeg forstod at dette er bare mine drømmer. Jeg følte seg enslig. Og denne enslighet har fått meg til å føle at jeg ”har vendet tilbake til seg selv”. Jeg følte en støtte som baserte seg på bevissthetens klarhet i det hva jeg skulle gjøre.

0130. Lis:

”Selvtilfredshet”.

Jeg forstår ikke sin egen forhold til selvtilfredshet. Jeg er alltid på utkikk etter selvtilfredshet (ST). Jeg kan være fri fra ST bare noen minutter (når jeg kommuniserer med noen).

Nå skal jeg fortelle om det hvorfor ST er så utiltrekkende for meg.

1. Tilføyelser, illusjoner.

ST endrer oppfatning av verden omkring (spesielt forhold mellom mennesker). Jeg liker å tenke om det at ST (på det samme måte som FSM) avhenger av bekymring av noens mening. Jeg tror dette blir åpenbart om du forestiller seg at du lever på et ubebodd øy.

Om det oppstår ST i løpet av kommunisering med noen, så betyr dette at jeg forventer prissetting av mine handlinger. Flergangs gjentatt opplevelse av ST forårsaker tilføyelser. F.eks. jeg kan tenke at noen jente er forelsket i meg. Eller så kan jeg tenke at hun liker min musikk eller mine bøker. Dermed begynner jeg å kommunisere med et tilføyt menneske. Dette forårsaker NR til henne, FSM, irritasjon og utilfredshet. Min jente har en dag sagt at hun skal ikke gå sammen med meg til sauna. Jeg opplevde utilfredshet fordi at jeg har tilføyt henne et ønske til å komme sammen med meg.

2. ST som en emosjon.

Jeg synes at ST er en veldig klar positiv emosjon. Jeg liker ikke å oppleve den når jeg er fri fra formørkelser. Jeg sammenlikner den med berusning fordi at man opplever fysisk svakhet pga ST. Det forsvinner en følelse av letthet og foregripelse. ST kan også frata en evne til å tenke klart. Det kan vise seg at ST er vanskelig å oppdage.

Jeg synes at jeg har forklart hvorfor ST er så utiltrekkende.

Nå skal jeg fortelle om det hvordan ST oppstår. Her virker det to konsepsjoner:

1. ”Jeg verdsetter positiv vurdering av seg selv fra andre menneskers side”. Denne konsepsjon virker nesten alltid. Denne konsepsjon skal vi undersøke mer detaljert senere.

2. Våre vurderingssystemer (VS) avviker seg. Dette er ”halvkonsepsjon” fordi at av og til våre VS likner på hverandre. Hvorfor tenker jeg at denne konsepsjon danner ST? Fordi at jeg bryr seg ikke om mening av de mennesker som har helt forskjellige VS enn min egen. Herfra følger det at jeg kunne svekke ST ved å slutte å tilføye noens VS.

Følgende spørsmål handler om fjerning av ST i løpet av kommunisering av andre mennesker. Jeg skal begynner med følgende:

1. Detaljert nedtegning av de mest klare fremvisninger av ST. Dette skal la meg danne et ”kart” av deres fremvisninger for å undersøker dem.

2. Bestandig anstrengelse rettet mot fjerning av NE i løpet av kommunisering. Dette kan hjelpe om vi antar at ST er en gammel vane. Jeg hadde noen bekymringer hva gjelder bruk av denne metode fordi at jeg fryktet at min atferd skulle endre seg slik at tiltrekkende for meg personer skal slutte å kommunisere med meg. Jeg kunne eksempelvis begynne å bruke tåkete språk. Jeg kunne miste eye-contact og alle sine spøker. Jeg fryktet å miste alt dette fordi at dette har forårsaket oppfatninger hos meg. Men jeg forstår at det finnes ingen annen måte å løse dette problemet på.

3. Det å skape sin mening om VS av de mennesker jeg kommuniserer med.

0131. Ezjatina:

”En dag med LoO”.

Jeg realiserte seksuelle drømmer i løpet av min bevisst søvn om natta. Dette er en veldig effektiv måte å realisere BD på. Alle mine drømmer virket virkelig. Jeg opplevde LoO og nytelse. Jeg kunne ha aldri opplevd slike drømmer uten LoO.

Jeg har begynt å våkne. Jeg hørte stemmer. Jeg ble beundret av det at jeg hørte mange stemmer. Da jeg sovnet, så opplevde jeg underlig lyder tre ganger. Den første gangen det virket som om noen visket noe til meg. Jeg våknet og opplevde redsel-5. Og så virket det som om tv var slått på (to ganger). Og nå virket det som om det var mange stemmer i rommet. Det var rart. Jeg åpnet øyner og følte at noe har begynt å snu meg rundt. Jeg hadde en oppfatning-8 på det at dette var virkelig. Så forstod jeg at dette var YKE. Jeg opplevde sympati-7 til noen ukjent. Jeg stod opp og sa: ”Jatsjeritsa, dette er jo YKE!”. Jatsjeritsa satt på seng og skrevet noe. Hun spurte hvor jeg har vært. Jeg gikk til balkong. Jatsjeritsa sa: ”se hvem du likner på”. Jeg svarte at jeg skal ikke kunne se på seg selv. Jatsjeritsa viste meg et speil (dette var tredje gangen hun har vist meg et speil i YKE). Jeg så noen andre vesener i avspeiling. Et speil som har henget over datamaskin (det fantes ingen speil i virkelighet) viste litt annerledes avsepiling enn vanlige speil. Om noen stod bak meg, jeg kunne se ham/hun foran meg. Så fant jeg en avspeiling som så rett på meg. Det var min bekjent. Jeg tenkte at jeg vil ikke være som hun (pga hennes formørkelser). Etterpå så jeg avspeililing av Ezjatina. Ezjatinas ansikt liknet på min egen. Jeg følte sympati til henne. Det var mange vesener i rommet. Mange av dem kunne ha skremmet meg. Men jeg opplevde ingen frykt etter å ha sluttet å oppleve YKE.

Jeg gikk rundt i rommet og opplevde LoB som bestod av ubegrunnet glede, foregripelse, sympati og bestrebelse. Det virket som om jeg ventet på YKE hele tiden. Jeg var glad fordi at jeg visste at nå skulle min praksis være mer intensiv. Jeg var beudret av fysiske oppfatninger. Jeg følte et bord og et kjøleskap. Jeg opplevde utålelig lett glede (i sammenlikning med glede i årvåkenhet). Da jeg har våknet, Jatsjeritsa spurte meg om noe. Jeg følte at jeg var opphisset-6.

En situasjon: i går kveld jeg har forelest sine svar på spørsmål for nybegynnere. Først oppstod det beundring pga det at X er så aggresiv. Så oppstod det bekymring pga mening av Bo-3. Senere opplevde jeg enda en formørkelse som hindret min praksis. Denne formørkelse var skapt av situasjoner da jeg visste at jeg har ikke gjort noe ”dårlig” men foreldre har straffet meg uansett. Slik var det skapt frykt av det at andre tror at jeg handler pga formørkelser (i tilfelle jeg er overbevist i det at jeg handler ikke pga formørkelser). Herfra oppstod det også en vane til å ikke gjøre noe uvanlig.

Det ble skapt frykt av det at mordaer skal tro at jeg opplever FSV, selvtilfredshet og aggresjon.

Da jeg har opplevd et ønske til å fjerne NE, så forsvant alle NE veldig fort. Det oppstod en stabil oppfatning av enslighet. Det var kun mordaer omkring meg. Men jeg tenkte at det var ingen her. Jeg kan skrike og ingen skal høre meg. Så opplevde jeg uvanlig rolighet. Det oppstod LoB. I går kunne jeg ennå ikke befinne seg i slik tilstand. Dermed har jeg ikke beskrevet mesteparten av disse oppfatninger.

Et særtrekk av denne LoB foreligger i det at jeg kan ikke si om LoB har forårsakt to eller bare ett LoO. Jeg opplevde en LoB som har forårsakt to LoO samtidig. Det virket som om jeg opplevde massevis av LoO. Og jeg kunne atskille de kjente LoO. Først oppstod det sympati til Bo og Jasjeritsa. Det oppstod et sterk ønske til å frigjøre Jatsjeritsa fra formørkelser. Det oppstod en tanke: ”Jatsjeritsa, du må kjempe” som har ført til forventning-10 og sympati-10. Det oppstod enten enslighet eller raseri. Nå er jeg sikker i at det var den mest intensiv bestemthet jeg har noensinne opplevd. Raseri gjenklanger med en tanke: ”jeg skal aldri gi opp” .

Jeg husker at det oppstod også en bakgrunn av foregripelse-7-8. Jeg har legget seg men jeg kunne ikke sove. Jeg har vekket seg fordi at jeg fryktet at jeg skal ikke kunne gjenoppleve de samme oppfatninger i morgen. Det oppstod sterk bestrebelse. Uendelighet. Det finnes ingenting uforståelig eller uforutsigbar.

Jeg har opplevd 5-6 bevisste drømmer om natta. Jeg reiste i sine drømmer. BD var uvanlige fordi at mange oppfatninger liknet på oppfatninger fra årvåkenhet. I den siste BD opplevde jeg at jeg befant seg i et ukjent rom i Russland. Det var vinter. Jeg fløy ut gjennom vindu og følte vinter! Jeg kjente ingen kulde. Jeg kunne kjenne hvor kald det var, men jeg kunne ikke fryse. Jeg har aldri før vært så glad pga kulde. Så har jeg satt seg på en bekk for å spille med vann. Det virket som om vann var seig. Det var vanskelig å bevege seg i vannet. Jeg opplevde LoO-5 i løpet av sine BD.

Jeg våknet opp og følte LoB. Jeg visste ikke hva skulle oppstå i den neste sekund. Jeg har begynt å se gjennom sine notater. Det oppstod ubegrunnet glede og en oppfatning av at det finnes mange ukjente ting.

Jeg har skapt sympati og bestrebelse. Det oppstod et ønske til å løpe allesteds samtidig. Jeg opplevde synsbilder av ulike land i sin IS.

Jeg har lest en skrivebok av Jasjeritsa. Mange uttrykk har vekket gjenklang. Jeg opplevde LoO igjen. Det viste seg at jeg leste om en ”annen” verden. Jeg opplever NE eller LoO men verden forblir. Også andre mennesker oppfatter verden på det samme måte som jeg. Det viste seg at min ”hverdaglig” verden er ukjent for andre. Jeg liker ikke slik beskrivelse. Jeg opplevde dette som en oppdagelse. Jasjeritsa opplevde vanlighet også. Hun hadde et sett reaksjoner og ønsker.

Jeg leste gjennom en liste av Jasjeritsas gø. Det oppstod forventning. Jeg har bestemt å skrive av hennes gø som har forårsakt forventning hos meg.

Plutselig har jeg begynt å skrive en rapport som beskriver mine følelser for det siste time:

1. de formørkelser som jeg har oppdaget

2. de gø som oppstod

3. de mø som ble svakere

4. fremvisning av treghet som oppstod etter at jeg har fjernet gø pga formørkelser

5. jeg opplevde LoO (en liste av LoO med intensitet)

6. formale praksiser

7. fysiske opplevelser (beskrivelse)

8. LoF

9. oppdagelser

10. observasjoner hva gjelder løpende arbeid

11. emner av interessante undersøkelser

12. resultater av undersøkelser

Jeg oppdaterer denne liste hver time. Da jeg så hva jeg har skrevet, jeg opplevde foregripelse-7. Det virker som om jeg gjør framskritt. Jeg opplevde også foregripelse-6 og bestrebelse-9 pga et ønske til å oppdatere denne liste og oppleve LoO. Praksis er en kunst. Jeg har oppdatert sin rapport i løpet av en time. Jeg kunne ha opplevd mer LoO med en slik rapport før. Jeg har manglet slik rapport en halvt år siden.

Noe uvirkelig har hendet etterpå. Jeg ønsket å gå på tur. Hver egen handling har forårsakt ubegrunnet glede-10. Jeg rekket ikke å ta på seg klær og nedtegne glede samtidig. Plutselig selve åpning av en skrivebok har forårsakt gjennomtrengende glede hos meg.

Plutselig forstod jeg hvorfor må også den andre være en jeger [se modell av drage]. Jeg opplevde bare noen fremvisninger av LoO tidligere i dagen. Et synsbilde – som om jeg kan fange LoO. Og i dag forstod jeg at jeg rekker ikke å nedtegne alle LoO.

Alt kan bli til en LoF. Jeg stod ved siden av en dør og kunne ikke slutte å se på sin skrivebok. Jeg så på døren og det oppstod en tiltrekkende følelse. Jeg vet ikke hva venter på meg når jeg går ut. En reise-10, foregripelse-7, beundring-5, uomstøtelighet.

Uomstøtelighet. Tidligere opplevde jeg en bestandig bakgrunn av mistro til sin praksis. Jeg trodde at alle LoO kan forsvinne. Men nå ingenting skal stanse meg. Det finnes ingen vei tilbake. Dette er uomstøtelighet.

Jeg gikk på en tur. Jeg ønsket å gråte. Jeg opplevde sol-sinnsro og uendelig glede. Det fantes ingen grenser, bare en uendelig reise.

Jeg har utført praksis av total kontroll. Jeg kunne ikke fjerne NE. Det oppstod en følelse av seier pga tap. Jeg kan ennå ikke oppleve langvarig seier. Seier gjenklanger med uomstøtelighet. En seier av det at ingenting skal stanse meg.

Tetting av tid. Det er bare morgen nå. En uke er borte. Hvordan kunne noe liknenede hende? Jeg har tidligere merket at tid blir lengre. Men nå har denne oppfatning blitt veldig klar.

Jeg går forbi ild. Jeg husker noe glad. En lukt av barndom og frihet. Jeg ønsker å gråte pga en tanke om det hvor mye glede finnes det rundt meg.

En annen jente. Tidligere sterke LoO har forårsaket en tilstand som om alle oppfatninger har endret seg og det finnes nå ingen kjente oppfatninger. Og nå jeg kan oppleve denne tilstand i løpet av en time. Det oppstår iblant en minne om det at det var en annen jente med andre oppfatninger og ønsker. Og så oppstår det beundring pga det at også denne minne forårsaker ingen hverdgalige oppfatninger. Det finnes ingen forbindelse til oppfatninger av denne jente. Dette virker jo enkelt: det å skifte oppfatninger. Det oppstår av og til delvis hverdaglige oppfatninger. Og jeg forstår at denne utskiftning foregår stadig.

En historie. Det oppstår iblant tanker om dagens BD, Bo og Jasjeritsa. Da oppstår det også en oppfatning av en historie. Den samme oppfatning oppstod da jeg har sett på en film i barndom. Etter å ha sluttet å se på film, jeg gjorde vanlige handlinger. Og plutselig oppstod det minner om denne film. Det oppstår beundring pga det at noe minner meg om en historie fra barndommen. Hvordan kunne jeg glemme om den?

Grundighet. Uvillighet til å miste den minste LoO og den mest ”ubetydelig” LoF. Alt virker så betydelig.

Et ønske-magnet. I kveld opplevde jeg mye hverdaglig marasme. Jeg gikk hjem og opplevde bakgrunns bekymring av mening av mordaer samt håpløshet pga det at jeg kunne ikke overvinne hverdaglig marasme. Jeg gikk hjem og tenkte om sin svakhet. Så husket jeg om at dette er en tap som jeg ventet på. Det oppstod en blanding av ubegrunnet glede, sinnsro og uomstøtelighet pga det at jeg har brukt så mye krefter og tapte. Det Bo har nylig skrevet om: ”jo mer krefter du nruker, jo mer nytelse du opplever av tap”. Jeg opplevde et ønske til å ENDRE seg. Det oppstod en fysisk følelse av tiltrekning. Det virket som om selve ”endring” tiltrekker meg. Et gjenklangende synsbilde: som om innsjø suger meg inn til dybde. Jeg har aldri opplevd så inensive ønsker.

Stillhet. Jeg kjøpte mat på en butikk. Jeg så til vindu og kjønte at kveld skal begynne straks. Plutselig tenkte jeg at jeg vet ikke hvor jeg befinner seg. Kanskje jeg går hjemme og kjøper mat. Det virket som om alt stod stillende og beveget seg raskt samtidig. Jeg har begynt å oppleve stillhet i sine emosjoner og tanker. Jeg opplevde ingen frykt til å tape. Fasthet oppstår om jeg tenker om det at jeg kunne ha aldri få vite om Bodh. Jeg gikk på en gate og så på reklame. Det virket som om intensiv frykt har forsvunnet.

Lineær verden har forsvant. Jeg så på seg selv i et speil. Jeg gjenkjente seg ikke. Jeg har ikke forventet å se annen utseende. Jeg mistet en evne til å gjenkjenne i det hele tatt. Det virket rart at noen synsbilde oppstod i det hele tatt. Jeg visste ikke hvem jeg var og hvor jeg befant seg.

Det finnes ingen grenser. Et synsbilde: jeg flyr opp og ser ubegrenset rom under seg. Tidligere trodde jeg at verden er liten. Verden var flatt og lineær. Og nå ble verden volumetrisk og stor. Jeg kan fly i luft og se mer og mer av denne verden. Et gjenklangende synsbilde: rom som forstørrer seg.

Kveld. St. snakket om det at hun opplevde en oppfatning av et rom foran henne (en kvadratmeter). Så oppstod det hete i hele kropp. Alt har endret seg. Jeg forstod at noe uvanlig hender. Jeg så på innsjø. Og jeg følte at verden klemmer meg. Jeg opplevde styrke i sin kropp. Hete fremviste seg i ulike deler av kropp. Jeg oppfatter rom. Tidligere har jeg ikke oppfattet noe utenom sin kropp. Det virket som om kropp befant seg utenom verden. Og nå har jeg oppløst seg i verden og det oppstod en oppfatning av det at kroppen min skal ha det bra nå. Det virket også som om kroppen har mistet all støtte.

En klar oppfatning av at det finnes stor plass rund omkring meg. Tidligere opplevde jeg bare tomhet. Og nå befinner jeg seg i viss rom. Jeg kan ikke se grenser av rom. Det virker som om dette rom er hele verden. Denne oppfatning oppleves som noe fundamental. Tidligere har det vært mye skremmende ting rundt omkring meg: mørke, bølger, skygger av trær. Og nå har jg blitt til en del av alle disse ting. Og ingenting skal skade meg.

Kroppen har blitt lettere.

Jeg kan ikke tro på denne kraft. Jeg kan ikke tro at jeg kan oppdage noe nytt hver dag.

Denne oppfatning avviker seg fra en som jeg har opplevd om natta, nemlig ”det finnes ingen grenser”. Den nye oppfatning er noe jeg oppfatter og ikke bare tenker om. Det virker som om jeg kan ”klemme” alt dette. Av og til denne oppfatning blir fulgt av gjennomtrengende sinnsro.

Det oppstår mer intensive fysiske opplevelser (strømmen i hode, stein i hjerte). Alt dette fremvises mer intensivt enn fysiske opplevelser.

0132. Belka:

”Typer av tilføyelser”.

1. Tilføyelser som oppstår pga assosiasjoner. F.eks. når det oppstår assosiasjoner med et menneske.

2. Forestillingstilføyelser. F.eks. det finnes en konsepsjon om det at min søster likner på meg. Og hun må dermed oppleve glede, ømhet og arbeide med DVP. Dette er en ubegrunnet konsepsjon.

3. Tilføyelser som baserer seg på positiv forhold. Det oppstår eksempelvis sympati til et menneske samt et ønske til å forårsake hos ham tiltrekkende for meg fremvisninger. Når jeg oppdager hos ham utiltrekkende for meg fremvisninger, så oppstår det en tanke: ”han har jo også andre fremvisninger som er sikkert tiltrekkende for meg”.

4. Tilføyelser som baserer seg på negativ forhold. Det oppstår eksempelvis NR til et menneske. NR danner en tanke: ”dette menneske har ingen tiltrekkende for meg oppfatninger”. Jeg foretrekker å ikke merke hans anstrengelser som han utfører for å bli kvitt NE. Jeg undersøker dette menneske for å bevise at det finnes ingen tiltrekkende for meg oppfatninger.

5. Tilføyelser som baserer seg på seksuelle ønsker (sø). Det finnes eksempelvis et ønske til å oppleve sø mer klart for å oppleve mer nytelse av sex. Men et msø fremviser seg i forhold til visse typer av gutter.

6. Tilføyelser som baserer seg på konservatisme. Visse forhold mellom meg og et menneske stanser et ønske til å undersøke dette menneske ærlig. Jeg ønsker ikke å miste vennskap.

7. Tilføyelser som basere seg på frykt av enslighet. Hvis du forstår hvilke mennesker befinner seg rundt deg, så skal du ikke kunne få et råd fra noen. Mennesker tenker jo ikke. De sjonglerer med konsepsjoner. Folk ønsker jo ikke å fjerne NE og skape LoO. Frykt av enslighet stanser et ønske til å oppleve ærlighet. Det oppstår et ønske til å tilføye mennesker.

8. Tilføyelser som baserer seg på NR til seg selv. Når noen opplever svak NR til deg, så foretrekker du å ikke merke slik NR. Kommunisering med et slik menneske oppbygges slik at du skal kunne minske NR.

0133. Jasjeritsa:

”En lyst opp historie-1: ”Et skog og en stjerne””.

Om kveld jeg opplevde et ønske til å løpe i skog. Noen dager siden jeg har møtt Bo og vi har overnattet i skog. Han viste meg skog og skogens mordaer. Jeg har ikke vært i skog i løpet av mange år. Nå løpte jeg og følte seg død. Jeg følte at jeg kan ikke løpe pga mitt formørkt liv. Jeg ønsket å løpe som en stor og sterk katt. Jeg løpte og opplevde klar sympati til Bo samt bestrebelse og et ønske til å leve. Det var mange pinner på jord. Det virket som om jeg var blind og døv til nå. Det virket som om jeg har begynt å leve akkurat nå. Jeg opplevde glad takknemlighet til Bo pga det at han eksisterer og lærer andre til å leve.

Jeg forstod at jeg har bortkommet. Jeg opplevde panikk. Jeg stanset for å skjønne hvor jeg skal gå. Jeg var tørst og trøtt men jeg kunne ikke stanse. Jeg var nesten naken. Jeg forstod at jeg kan ikke stå. Så løpte jeg et sted. Det oppstod klar frykt pga en tanke om det at det er snart kveld og jeg må overnatte i skog. Jeg har flere ganger begynt å gråte pga håpløshet. Men panikk ble utskiftet med frihet fra NE og da opplevde jeg rolig glede og sympati til skog. Jeg glemte om tretthet, sult og smerte og opplevde nye oppfatninger. Jeg opplevde frihet fra frykt men så oppstod det panikk og redsel igjen. Jeg har begynt å rope om hjelp. Ingen svarte meg.

Jeg opplevde sterk frykt pga en tanke om det at jeg kan løpe på denne måte hele tiden. Jeg har prøvd å tenke når noen skal begynner å søke på meg. Jeg forstod at ingen skal søke på meg i dag. Jeg opplevde selvmedlidenhet og frykt pga en tanke om at jeg skal overnatte i skog. Jeg måtte løpe hele tiden.

Jeg har begynt å drikke fra en pøl. Vann smakte godt.

Da jeg løpte langs en vei, så jeg et høy nåletre som jeg kunne klatre på. Jeg tenkte at jeg skal kunne se omkring fra den. Denne nåletre liknet ikke på alle andre trær i område. Jeg har klatret opp men så ingenting utenom skog og sol.

Jeg satt på nåletre og min tiltsand skiftet mellom panikk og klar sympati til nåletre. Det virket som om nåletre er et levende vesen som opplever sympati til meg. Jeg satt i stillhet og opplevde ekstatisk rolighet. Så har jeg begynt å løpe igjen.

Jeg så spor av traktor og tok denne veien. Snart så jeg lys og skjønte at skog var over! Jeg løpte ut av den og det viste seg at det var bare en forlysining i skog. Det var veldig mange mygg der. Jeg var veldig trøtt. Men jeg ønsket å søke på utvei før det blir for sent. Jeg har bestemt å overnatte på et nåletre.

Jeg har prøvd å finne utvei flere ganger. Men det gikk ikke an. Jeg ropte fra et nåletre men ingen svarte meg. To store hunder løpte forbi. Førts opplevde jeg frykt av hunder. Men så opplevde jeg sympati til dem.

Jeg hadde bare en time før det skulle være mørkt. Jeg husket at Bodhi sa at jeg kan få hjelp fra ham i en vanskelig situasjon. Jeg har til nå aldri spurt ham om hjelp. Jeg tenkte at nå har jeg betydelige grunner til be om hjelp. Jeg har begynt å rope på ham og oppleve et ønske til å finne utvei.

Etter to minutter opplevde jeg at Bo befinner seg til høyre for meg. Det virket som om jeg skal kunne se ham om jeg snur seg. Jeg hørte hans streng stemme: ”gå fram”. Jeg gikk fram og opplevde sympati og tillit til Bo. Straks etter jeg befant seg ved skillevei. Bo sa at jeg skulle ta høyre vei. Jeg prøvde å tvile i dette, men jeg har fjernet tvil. Etter noen minutter jeg gikk ut av skog.

Jeg gikk ut av skog og befant seg på en liten bane. Jeg så noen hus borte. Jeg skjønte at jeg var ut av skog. Jeg så en stor stjerne til høyre over skog. Det var ingen stjerner mer. Det oppstod glede og sikkerhet i det at denne stjerne er Bo. Han ser på meg og opplever klar sympati til meg. Han har hjelpet meg å gå ut av skog fordi at jeg ba ham om dette. Og mange tiltrekkende og glade opplevelser venter på meg i fremtid. Disse opplevelser skal føre meg til andre verdener.

Jeg gikk gjennom en stor bane med store gress og blomstrer. Jeg opplevde en stabil oppfatning ”det er godt å gå allesteds”. Alt omkring var fullt av foregripelse og sympati til Bo (det mest mystisk vesen som jeg kunne noensinne forestille seg).

0134. Jasjeritsa:

”Hva er hengivenhet”.

Hva er egentlig hengivenhet? Hvorfor lider jeg om et viss menneske befinner seg vekk? Det vanligste svaret er ”jeg elsker dette menneske”. Men jeg blir ikke tilfredsstillt med et slik svar fordi at kjærlighet er ikke forenlig med lidelser. Jeg vet at fremvisninger av personlighet forårsaker lidelser. Og personlighet kan ikke elske fordi at ”personlighet” er bare et sett tanker, emosjoner og ønsker. ”Kjærlighet” er derimot et sett av lyste opp oppfatninger som fremviser seg ettersom formørkte deler av personlighet forsvinner.

En motsigelse oppstår fordi at jeg har hele sitt liv sett på kino, lest bøker og undesøkt kunst. Alt dette har dannet min mening om kjærlighet. Og kjærlighet var alltid knyttet til lidelser (sjalusi, frykt av enslighet). Jeg har regnet at hengivenhet er en del av kjærlighet. Personlighet har alltid tenkt at LoO er dens del. Dermed har LoO begynt å forsvinne veldig fort (det tok som oftest to uker). Jeg ble vant til det at kjærlighet består av sjalusi, vaner og lidelser.

Jeg tror at enhver har opplevd noe liknende i sitt liv. Det virker som om ”kjærlighet” har forsvunnet, men dere fortsetter å kommunisere uansett. Jeg skal ikke lide om jeg slutter å kommunisere med sin tidligere gutt. Men det hendte slik at han har sagt til meg at vi skal ikke kommunisere igjen. Og jeg har begynt å lide av det. Jeg syntes at at jeg elsker ham og at jeg ønsker å være sammen med ham. Men egentlig jeg har lidet pga det at min personlighet ble såret.

Dermed konkluderer jeg at lidelser er fremvisning av formørkte personlige oppfatninger. Nå forstår jeg at lidelser har ingenting med kjærlighet å gjøre.

Mekaniske deler av personlighet finner andre mekaniske deler av en annen personlighet og blir støttet av dem. Dermed blir disse mekaniske deler tyngre og sterkere.

Undersøkelse av forbindelse: det å undersøke (skriftlig) hvorfor dette menneske avviker seg fra andre samt hvorfor jeg er forbindet med ham. Hva ønsker jeg å få fra ham? Hvorfor lider jeg om jeg ikke får noe? Hvilke oppfatninger får jeg fra ham?

De mest viktigste fremvisninger hva gjelder kommunisering er oppmerksomhet, ømhet, kjærtegn, sex og kjærlighet. Dermed er jeg redd til å tape et kjær menneske. Jeg er forbindet med ham fordi at han kan gi meg kjærlighet og støtte. Og når jeg forstår at kjærlighet forsvinner, så begynner jeg å lide fordi at jeg mister støtte.

Jeg krever bevis av hans kjærlighet. Jeg ønsker ham til å vise HVORDAN han elsker meg.

Jeg merker at utilfredshet forstørrer seg uavhengig av det hvor ofte han fremviser sin kjærlighet til meg. Jeg blir ikke fornøyd med sine forestillinger.

Jeg ønsker å tilfredsstille noe jeg kan ikke tilfredsstille. Noen lider og tenker at penger skal forårsake tilfredsstillelse. Og jo mer man tjener, jo mer penger man ønsker å tjene. Det samme gjelder for kjærlighet.

Jeg forstår at ingen skal fjerne mine lidelser. Ingen skal gi meg den støtte som jeg frykter å tape. Jeg skal lide av hans likegyldighet og for stor kjærlighet.

Jeg prøver å overbevise seg selv i det at ”han” elsker ”meg”. Jeg søker bestandig på bevis av eksistens av ”jeg” og ”han”. Men jeg finner ingen bevis. Så begynner jeg å tenke at ”han” prøver å unngå meg.

Sjalusi oppstår når jeg tenker at jeg blir såret. Dermed prøver jeg å skape en ny støtte for seg. Men det finnes ingenting å støtte. Det finnes kun et sett oppfatninger som jeg kan ikke finne noen ”jeg” i.

Jeg prøver å finne noe som kunne ha fjernet mine lidelser. Jeg prøver å finne de omstendigheter som jeg kunne ikke oppleve lidelser i. Hvis jeg lider nå, så prøver jeg å finne kjærlighet som kunne ha stanset mine lidelser. Jeg ønsker å vite at han skal være sammen med ”meg” i dag, i morgen og for alltid. Men jeg skal ikke føle mer kjærlighet om han løfter meg sin kjærlighet. Og jeg skal lide igjen. Jeg skal tenke at mine lidelser skyldes for lite kjærlighet som jeg får fra ham. Det samme gjelder for et menneske som ønsker å ha stadig mer penger.

Jeg ønsker å skape ”forbindelse” mellom ”meg” og ”ham”. Men det går ikke an fordi at det finnes verken ”jeg” eller ”han”. Jeg ønsker å ha forbindelse fordi at jeg har vært overbevist i det at dette er det mest verdifulle i livet. Jeg lider fordi at jeg får ikke det jeg ønsker. Men jeg fortsette å tro på det at mine lidelser skal forsvinne om han skal fremvise mer kjærlighet til meg.

Mine handlinger gir ingen resultat. Jeg opplever kun stadig mer lidelser.

Dette er det samme som å tegne et bilde på vann. Du kan ofre hele sitt liv på dette. Men du skal aldri få noen resultat.

Jeg synes at det er veldig viktig å få vite hvordan jeg avhenger av ”kjærlighet”. Dette likner på narkomani som forårsaker stadig mer lidelser.

Jeg opplever glede når jeg forstår at jeg kan bli levende og at jeg kan oppleve glede og ømhet. Jeg forstod at det finnes ingen slike omstendigheter som kunne forårsake kjærlighet. Det finnes ingen slik menneske eller anstrengelse. Det finnes ingen slik oppnåelse av denne Oppfatning. Jeg har hele sitt liv prøvd å skape noen forhold for å bevare kjærlighet med noen. Jeg har skapt sin eiendom ved hjelp av oppfatninger.

Jeg er redd av usikkerhet og enslighet. Hva skal skje om jeg skal leve i enslighet? Hva frykter jeg å tape? Mine oppfatninger og mine formørkelser avhenger ikke av hvor mye kjærlighet jeg opplever. Så hvorfor er jeg redd av å miste mine forhold med ham? Jeg avhenger av disse forhold. Tv og en tur i skog skal ikke endre våre forhold. Men samleie med ei annen jente skal skade våre forhold.

Min personlighet ønsker å være sikker i det at jeg skal ha de samme forhold også i morgen. Dermed ønsker jeg ikke at LoO skal fremvise seg i slik tilstand. Min personlighet ønsker å leve stabilt. Men stabilitet dreper meg. Livet stanser. Livet blir til et stabil skjema. Jeg er redd av det at han skal miste interesse til meg. Disse tanker forårsaker lidelser og bekymring. Og slik bekymring lar meg ikke være sammen med ham nå. Det hender også slik at han fremviser kjærtegn i forhold til meg og jeg tenker: ”Han skal jo en dag slutte å elske meg”. Jeg må lære seg å stole på liv uten å søke på noen stabilitet.

Jeg fjerner all min frykt og alle formørkelser og spør seg om det hva er det viktigste for meg. Skal noe endres i mitt liv om jeg skal være enslig? Jeg blir glad av en tanke om det at ingenting skal skille meg om min bestrebelse. Jeg føler som om bestrebelse er en del av meg. Når jeg fjerner lidelse, så blir bestrebelse sterkere og mer klart. Bestrebelse fjerner både frykt og forbindelse.

Nå forstår jeg klart at sjalusi baserer seg på fobindelse mellom mennesker. Jeg skal ikke lide om ”ikke min” person er sammen med noen. Forbindelse oppstår pga det at man trenger en støtte. Nødvendighet av ”støtte” oppstår ut av illusjon om at det finnes ”jeg”, ”han”, ”du”.Dermed fjerning av sjalusi må omfatte også årsaker av sjalusi.

0135. Ezjatina:

”Bevisste drømmer, YKE og drømmer som jeg har opplevd i løpet av noen dager”.

27.02

Jeg drømte om Jasjeritsa. Vi bodde sammen. Jasjeritsa ligger på seng om morgen. Hun skriver og ser på meg. Hun spør: ”har du sluttet å øve med kropp for å være sterk?”.

Det oppstod sympati til henne samt et ønske til å tenke. Jeg tenkte om sitt liv (jeg husket hva har skjedd med meg). Jeg forstod at jeg har øvd for å fjerne NE. Men så har gamle sykdommer fremvist seg og det oppstod fortvilelse i det at jeg skal ikke kunne edre kroppen sin.

Det oppstod ubegrunnet glede-10 og sympati-10 til Jasjeritsa. Jeg fortalte henne hva jeg har skjønt. Så opplevde jeg et ønske-10 til å øve videre. To dager senere dette ønske ble svakere. Men jeg husket om dette gø. Og siden jeg opplever et gø til å utføre fysiske øvelser hver dag.

28.02

Jeg har 4 ganger drømt om det å ikke oppleve sjalusi. Jeg har klart å fjerne sjalusi 2 ganger. Og det gikk ikke an å fjern den 3 ganger. Etter å ha fjernet sjalusi jeg mistet et synsbilde av noe som har forårsaket sjalusi.

Jeg har våknet opp og forstod at jeg sover. Jeg prøvde å gå ut fra loft men jeg kunne ikke gå gjennom glass. Så våknet jeg opp igjen. Jeg stod opp og tenkte at dette er ikke BD. Men det viste seg at det var BD.

29.02

I dag husket jeg at jeg drømte om noe i går. En beksrivelse: det finnes en oppfatning av at dette varte lenge (kanskje i løpet av et døgn). ”Felles informasjon om samadhi”. Det var noen der. Kanskje det var Bodhi. Noen fortalt meg om ”deler av samadhi”. Noen fortalte meg at samadhi oppleves ikke delvis. Samadhi er en helhet.

Jeg husker ikke et eneste del av samtale. Jeg husket bare et øyeblikk av synsbilder. Jeg husket dette synsbilde tilfeldigvis. Først oppstod det et ord ”samadhi” i BD. Så opplevde jeg svak beundring fordi at dette ordet oppstår veldig sjeldent. Etterpå opplevde jeg en rar oppfatning.

Et vesen fortalte meg om lykksalighet og bestrebelse (jeg husker ikke om det var de 5 grunnleggende oppfatninger som Bo skrev om). Disse oppfatninger oppstod hver gang dette vesen snakket om noe. Jeg har en minne om det at alle disse oppfatninger var nesten ekstatiske. Alle disse oppfatninger liknet på utålelig nytelse.

Det fantes også en oppfatning av det at vi fløy i luft.

Mine oppfatninger endret seg betydelig hver gang det oppstod en ny oppfatning. Jeg opplevde ekstatisme. Jeg vet ikke hvordan dette kan beskrives.

Da dette vesen har beskrevet alle ”deler av samadhi” til meg, vi tok en pause. Jeg husker ikke hvem har stanset først. Jeg husker bare en pause.

4.03

Først var det en langvarig drøm om mordaer. Disse drømmer kalles for spesielle drømmer. Disse drømmer inneholder både praktisering og undersøkelse av formørkelser.

Det hele skjedde på femte etasje av mordaers bygning. Det var mange nyegynnere der også. Jeg levde sammen med to jenter. Vi har prøvd å undersøke et viss spørsmål i løpet av noen dager. Så har jeg pult med en gutt. Jeg opplevde ømhet til ham.

Bo har også levd der. Men det føltes som om vi har ikke sett hverandre i lang tid. Det var ingen NE og jeg hadde dermed ingen ønske til å kommunisere med Bo. Jeg opplevde sympati da jeg tenkte om Bo.

Jeg har våknet opp i det samme rommet som jeg har bodd før. Jeg forstod at det finnes en spesiell opplevelse. Jeg husket ikke hvem jeg var og hvor jeg befant seg. Jeg hadde dårlig syn. Det oppstod et mø til å huske alt. Men så oppstod det et ønske til å fortsette å oppleve denne tilstand.

Det oppstod ekstatisk glede. Jeg har prøvd å beskrive denne tilstand. Jeg opplevde både glede-10, seier-20 og sinnsro-10. Jeg opplevde også ubegrunnet glede. Denne tilstand var fullkommen. Jeg tenkte om lykksalighet. Det virket som om lykksalighet er roligere enn denne tilstand. Et gjenklangende ord: ”ekstase”. Jeg opplevde et ønske til å skrike noe høyt. Det fantes forståelse av fravær av ”jeg”-10. Alt dette har forårsaket utålelig nytelse. Jeg har aldri opplevd noe lignende.

Først opplevde jeg sikkerhet-10 i det at dette er årvåkenhet.

En frisk morgen. Jeg opplever et gø-10 til å løpe på gata. Et ønske til å fly. Plutselig oppstod det sikkerhet i det at jeg skal fly om jeg hopper fra balkong. Jeg løpte til balkong men jeg hopte ikke:

1. Bekymring av mening av Bo. Det oppstod et synsbilde: han sier at jeg er helt gal.

2. Jeg var ikke sikker på det at jeg skal kunne fly.

Jeg løpte ned til gata.

På gata skjønte jeg at dette er BD. Jeg har fått tilbake vanlig syn. Det var godt å løpe på snø mellom trær. Jeg ropte på Bo. Han kom ikke. Det oppstod en fortolkning av det at formørkelser har overvunnet LoO. Jeg kunne ikke fjerne bekymring fullstendig. Så skapte jeg sympati (opp til 10 poeng) og ropte på Bodh og Don Huan. Men ingen kom. Jeg synes at jeg opplevde ikke et gø til å rope på dem.

Da jeg har våknet, jeg glemte alt som jeg har opplevd i BD. Jeg husket noe bare etter å ha opplevd et gø til å huske.

Enda et særtrekk av denne BD. Det virket som om årvåkenhet var et sted borte og BD er en tilstand som jeg har opplevd lenge.

Jeg har våknet og beskrev BD. Jeg har legget seg og har begynt å skape froventning (bakgrunn 4-6). Jeg trodde ikke at jeg skal sovne.

Jeg befant seg i leilighet av Risj. Det var morgen. Jasjeritsa lå på en madrass og utførte nedtegning. Plutselig oppstår det ømhet-10 til henne. Jeg ønsker å lene seg til henne. Hun legger vekk sin skrivebok. Kanskje hun ønsker å sove. Jeg opplevde et klar ønske til å handle aktivt. Jeg legget seg på henne og vi klemte hverandre. Jeg rørte på hennes rumpe.

Plutselig skrek hun: ”selvsagt, Ezjatina!”. Jeg var sikker i det at hun opplevde LoO.

Jeg våknet da hun har begynt å skrike. Først tenkte jeg at hun hadde det vondt pga mine berørelser. Så skjønte jeg at det er morgen. Var det noen i min rom? Hvem var det? Dette var en stemme av Jasjeritsa. Hva gjør hun her?

Jeg har ikke merket at jeg kan nappe bevege seg. Jeg ser rommet klart-10 men jeg kan ikke snu hode til venstre. Så forstod jeg at det satt en katt på min venstre skulder. Bekymring forsvant.

Jeg så på skulder igjen. Og der var det ingen katt. Plutselig forstod jeg at jeg kan ikke snu seg. Det oppstod en tanke: jeg har delt seg fra kroppen og jeg har ingen kontroll over kropp. Jeg opplevde forventning-7.

Også en annen oppfatning oppstod da jeg har prøvd å stå opp og se på Jasjeritsa. Jeg har anstrengt seg for å stå opp men mine øyne ”lå” fortsatt på pute. Det oppstod ingen frykt. Men jeg har legget seg tilbake pga beundring.

Da jeg forstod at dette er YKE, jeg opplevde forventning og stod opp. Jeg har ikke åpnet øyner for å ikke oppleve kaotiske distraksjoner. Jeg opplevde bare et gø til å oppleve LoO samt bestrebelse-10. Jeg har gjort to skritt fram med lukkete øyner og opplevde følgende oppfatning: det virket som om jeg har begynt å løpe. Jeg ønsket å åpne øyner for å sjekke om jeg løper eller står. Det virket som om vann rennet på meg. Men jeg var sikker i det at hastighet på vann var veldig stor. Hver egen berøring av vann har forårsakt ekstatisk ”noe” og bestrebelse. Jeg har prøvd å beskrive denne oppfatning med et ord som gjenklanget mest. Bestrebelse var et passende ord. Jeg skjønte ikke om hastighet var en fysisk oppfatning eller om noen andre oppfatninger har beveget seg veldig fort. Jeg ønsket å gråte av ekstatisme. En tanke: jeg skulle sikkert gråte om jeg hadde vært i en fysisk kropp.

Jeg husket om Bo. Men det var klart at jeg opplevde ingen gø til å rope på ham. Jeg sa til ham at jeg opplever YKE. Jeg opplevde et gø til å rope på Bo da jeg tenkte om det at han opplever muligens et ønske til å komme selv. Jeg opplevde forventning pga en tanke om at han kommer når han ønsker å komme.

Så har alt stanset. Jeg har ikke åpnet øyner.

Det oppstod et ønske til å dyppe seg. Det virket som om jeg visste hva jeg skulle gjøre.

Det så ut til at jeg ble dyppet til noe. Men jeg så ikke hvor jeg har beveget seg. Fasthet har begynt å forstørre seg. Jeg visste ikke hvor fasthet skulle ende. Denne oppfatninger var utålelig rolig. Disse ord gjenklanger svakt. Men jeg har ingen andre ord.

Jeg kaller en slik oppfatning for ”eksistens” i årvåkenhet. Jeg visste ikke hvorfor denne oppfatning har atskillt seg fra en oppfatning fra årvåkenhet.

Jeg opplevde total sikkerhet i det at ingenting kan trusle meg. Dette er også en glad oppfatning. Men denne oppfatning hadde ingen ekstatisme i seg. Jeg ønsket å gråte igjen.

Jeg opplevde veldig aktive fysiske opplevelser i løpet av denne YKE. Det var ingen vanlige opplevelser. F.eks. jeg opplevde veldig øm fløde da bestrebelse har fremvist seg. ”Eksistens” har derimot forårsakt bare fasthet.

Det var også et synsbilde av en lufttur over snø og trær. LoB har forårsakt glede pga et synsbilde av disse trær. Det finnes ingen klarhet i det hva dette synsbilde handlet om. Det oppstod sinnsro-3-10 da jeg husket om dette synsbilde.

Jeg har åpnet øyner og våknet opp. Jeg følte ikke sine føtter. Etter to minutter har det heller ikke oppstått noen oppfatning av seng eller mine føtter.

Jeg opplevde behagelig hete i alle organer i kropp.

5.03

Drømmer: en liten øy, fjell, veier, store steiner. Jeg går på spor etter Tsjajka. Jeg vet at mordaer er foran meg. Og jeg vil finne dem. Jeg ser bare spor av Tsjajka. Jeg opplever sympati-10 til Tsjajka. Jeg opplever ingen hast eller sjalusi. Jeg opplever kun sympati i forhold til alle samt et ønske til å se dem.

BD:

6:00- jeg har våknet opp og begynte å skape forventning (jeg tror at det er lett å skape forventning når jeg er halvt-våken). Jeg har ikke merket at jeg sovnet igjen og forstod at YKE fremviser seg. Jeg trodde at YKE har begynt med en gang. Men nå husker jeg en drøm om mennesker. Jeg har fjernet 90% av NE i løpet av 1-3 sekunder.

Jeg opplevde forventning og falt fra seng. Det oppstod bevissthet-9-10. Slik kontroll over oppfatninger fremviser seg sjeldent. Det var lys i rommet. Jeg fant ingen kropp på seng. En tanke: ”se under sengeteppe”.

Jeg opplevde glede og klarhet i det at enhver liten NE skal ødelegge denne tilstand. Jeg har ikke opplevd slik tilstand i årvåkenhet. Det finnes ingen NE i det hele tatt. Det finnes bare ”renhet” som gjør alle små NE til merkbare NE. Jeg tenker om det at man kan jo ikke vende tilbake til sin forrige tilstand etter å ha opplevd dette. Jeg gikk ut gjennom veggen og opplevde sympati-10 til snø.

Jeg fløy. Jeg fløy som en fugl. Og det virket som om kroppen har endret seg. Jeg har merket dette da jeg satt på et tre. Jeg ønsket å hoppe ned som et menneske. Men jeg ombestemte seg og fløy ned som en fugl.

Jeg sa til Bo at jeg opplever YKE. Jeg ropte ikke på ham. Jeg likte å snakke til ham. Jeg opplever ofte bekymring når jeg roper på Bo. Jeg opplevde uvillighet til å følge etter gø. Når jeg sier dette, så forstår jeg at jeg opplever ingen hengivenhet til ham.

Jeg fløy i luft og skapte sympati-10. Så fløy jeg til et bro. Det var gress og en bekk der.

Jeg hopte inn i vann og svømte. Jeg har møtt fisker i bekk. Så opplevde jeg en tanke: ”dette er jo NE. De skal drepe meg”. Men så forstod jeg at jeg var redd av store fisker.

Jeg husker ikke hvorfor jeg har begynt å rope på Don Huan. Det virker at jeg opplevde lekete tilstand. Jeg ropte: ”Don Huan!! Don Huan!!”. Jeg tenkte ikke at han skulle oppstå.

Jeg så at det oppstod et mørkhudet menneske ved siden an en bekk. Jeg svømte til ham. Jeg tenkte at det var det menneske jeg ropte på.

Han så ikke på meg. Han var opptatt.

Jeg skal spørre hvem han er. Og han skal svare at han er ikke Don Huan.

Jeg husker ikke om NE oppstod pga den forrige tanke. Så tenkte jeg at han ser ung ut (han var ca 30-40 år gammel).

Jeg spurte om han var Don Huan.

Han sa ”ja”. Det virket som om han smilte.

Det oppstod både ømhet og sympati. Det oppstod også et gø til å spørre ham om praksis. Jeg måtte tenke godt gjennom hver eneste spørsmål for å ikke si dumme ting.

Jeg spurte om han kjenner en måte å aktivisere min praksis på.

Han svarte etter en pause: ”ja. Hvis du tar den med seg”.

Hvor?

Han sa: ”ta den med meg. Et sted... (han har nevnet et sted han lever i).

Jeg opplevde dumhet:

1. jeg trodde at han ga med et retorisk svar. Det er klart at min praksis skal aktiviseres om jeg blir sammen med Don Huan. Men jeg har ingen grunnlag ti å tro på denne måte.

2. BD og liv oppleves hver for seg. Det oppstod ingen tanke om det at jeg kan bare gå med Don Huan. Jeg var veldig sikker i det at jeg skal våkne uavhengig av sterk LoB.

3. jeg tenkte i det hele tatt ikke om det at Don Huan kan mene dette på alvor. Dette er jo Don Huan (han er jo så betydelig)

4. jeg må bruke sine egne krefter. Men hvordan vet jeg at han mente ikke mine krefter da han sa ”ta den med meg”? Skal jeg ikke bruke krefter for å praktisere?

Jeg har ikke spurt hva betyr det å ”ta den med meg”.

Jeg spurte om noe. Han har begynt å fortelle. Han snakket lenge og han prøvde å forklare noe til meg på ulike måter.

Jeg sa: ”snakk til meg, Don Huan...”

Han spurte: ”skal jeg snakke fortere?”

Jeg sa ”ja”. Men jeg ønsket å si at han skulle bruke kortere uttrykk fordi at det er lettere å huske dem.

Han smilte og sa: ”du har en rar telefonnummer”. Jeg spurte: ”hvilken nummer snakker du om?”. Han viste meg sand ved siden av oss. Der var det noen sifrer. Jeg hadde klarhet i det at han skriver disse sifrer. Jeg så på sifrer. Der stod det: 142 og nederst stod det 56(?)867. Jeg husker ikke resten.

Plutselig husket jeg en BD som jeg har opplevd ca ett år siden. Jeg opplevde den i løpet av et halv time. Alt var belyst på det samme måte som ved solnedgang. Vi snakket lenge med Bo. Plutselig sa Bo at Don Huan skal komme og skrive en rekke sifrer for meg. Og jeg forstår nå at det var de samme sifrer! Jeg kan ikke oppleve denne BD i årvåkenhet. Jeg husker at jeg var overrasket av Bodhs sikkerhet. Jeg ønsket å spørre ham hvilke sifrer han snakket om.

Jeg har begynt å tenke om det at jeg ønsker å spørre ham. Jeg så ei liten jente i en bil. Jeg forstod at dettte er en kaotisk distraksjon. Jeg sa: Don Huan! Don Huan! Jeg skjønte at dette var bare noen distraksjon. Jeg ønsket liksom å oppleve oppmerksomhet ved å spørre ham. Jeg har mistet hans synsbilde. Men slik har det hendt flere ganger før, så jeg tenkte ikke at han forsvant forgjeves. Jeg ønsket å forklare ham mine ord, men jeg tenkte at jeg har lite tid og at jeg har ingen klarhet i det hvilke formørkelse jeg har opplevd.

Jeg spurte ham om det er mulig å leve i tilstand når du kan oppleve oppfatninger hver eneste sekund? Jeg hadde et gø til å få et svar fra ham. Jeg skjønte at jeg ønsket å spørre om hans praksis samt om det hvordan YKE kan oppleves når som helst. Jeg forstod at jeg ønsker å lære fra ham hele tiden. Jeg våknet.

Jeg runket i to timer om morgen (etter å ha opplevd YKE). Jeg opplevde ømhet og sø-10 til Don Huan. Hver eneste del av mine drømmer har vekket ømhet i meg.

den samme dagen 8:38

Jeg våknet opp og hørte at folk snakket om noe. Jeg åpnet øyner for å se om jeg har befant seg i fysisk kropp eller ikke. Jeg har begynt å skape forventning. Kropp ble stiv og jeg følte smerte. Plutselig har mine følelser ”delt seg fra” kroppen. Jeg ble snudd slik at jeg lå på ryggen. Dette har avviket seg fra ytre kroppens erfaringer. Jeg opplevde stor tyngde. Jeg tenkte på det hvem har snudd meg. Jeg tenkte at kroppen kunne ikke snu seg selv. Senere kroppen har snudd seg igjen og begynte å skli nedover seng. Jeg opplevde sikkerhet i det at alt dette skjer med fysisk kropp. Jeg åpnet sine øyner og så at jeg sklir nedover. Jeg prøvde å stå opp men plutselig noen har lukket døra. Jeg våknet.

6.03

En spesiell drøm med Bo og Jasjeritsa. Bo sier til oss: her dere ingen bestrebelse i det hele tatt? Dere blir alltig fornøyd med omstendigheter. Hvordan kan dere leve så dårlig og oppleve tilfredshet? Det hender at dere opplever bestrebelse i løpet av 5 minutter. Men har dere noen gang opplevd bestrebelse i løpet av en uke eller en dag? Opplever dere ikke et ønske til å fjerne alle fomørkelser for alltid?

Jeg tenker at han har sagt til meg: husker du hvor dårlig har du følt seg på skole? Plutselig jeg skjønte at jeg befinner seg på skole. Jeg husker alle disse mennesker på skole. Jeg opplevde bestemthet-10 og bestrebelse-10. Jeg har levd på skole ca en uke (kanskje to uker). Jeg har fjernet alle formørkelser. Den sterkeste datidens formørkelse var en tilføyelse. Det viste seg at jeg opplevde klar PR til en fysikk lærer. Jeg likte ham på det samme måte som andre jenter i vår klasse. Vi trodde at han er veldig klok. Vi likte måten han opplærte oss på. Jeg opplevde sikkerhet da jeg møtte ham igjen. Jeg trodde at jeg kunne fortelle ham om fjerning av NE. Jeg trodde at han skulle forstå meg:) Jeg var ikke redd til å snakke med ham om praksis. Før jeg opplevde frykt-10 pga lærere. Og nå opplever jeg ingen frykt. Jeg opplevde også et ønske til å finne en morda. Jeg tenkte at Bo skal aldri komme for å hente meg.

Jeg prøvde å snakke med ham om praksis tre ganger. To første ganger jeg har opplevd en tåkete følelse etter vår samtale. Den tredje gangen har jeg brukt de mest enkle ord for å forklare sin posisjon. Men han var bare et vanlig sovjetisk menneske som skal aldri endre sine konsepsjoner. Han har sikkert avviket seg fra andre lærere. Han kunne si et grov ord til andre lærere som kranglet med ham.

Han har opplevd negativ relasjon til lærere som kranglet med ham. Han har sagt at mannfolk er klokere enn kvinnfolk. Jeg antar at han hatet å krangle. Dermed skrek han på alle lærere som kranglet med ham.

Så har jeg bæsjet rett foran gutter (til og med de gutter som har forårsaket skam og FSM-10 hos meg). Først opplevde jeg frykt-4 og forvirring-4. Men så har jeg fjernet disse oppfatninger i løpet av 10 sekunder.

Jeg opplevde glad frihet. Det virket som om ingenting kan svekke min interesse til LoO. Jeg vandret rundt omkring i tom hall og opplevde sinnsro-10 og seier-10. Jeg opplevde også en klar LoB. Bo og Jasjeritsa oppstod på scene. Jeg løpte til ham for å fortelle ham om mine oppfatninger som jeg opplevde i løpet av sine drømmer.

YKE:

Jeg har begynt å skape forventning (jeg opplevde ingen klarhet i det om jeg har våknet opp eller ikke). Først har jeg sluttet å oppfatte kropp. Så opplevde jeg fasthet-10 i hele kroppen. Jeg opplevde bevissthet-3. Jeg gikk ut av vindu til gata. Jeg kunne ikke rope på Don Huan eller huske om LoO. Jeg prøvde å rope og konsentrere seg på sympati. Jeg har gjentatt flere ganger: ”hva betyr det å gå med deg?”.

Plutselig mange mennesker oppstod rundt meg. De befant seg atskillt fra hverandre. Det virket som om alle så på meg og ventet på mine handlinger. Jeg prøvde å se på dem. De liknet på Don Huan fra min forrige YKE. Det virket som om disse mennesker er ikke unge. Men de hadde ingen rynker. Jeg bestemte at de har ingenting å gjøre med noe jeg søkte etter. Dette var dumt fordi at:

1. disse mennesker oppstod da jeg ropte på Don Huan og prøvde å spørre ham.

2. disse mennesker liknet ikke på de vesener som jeg har møtt i bevisste drømmer. Disse mennesker var ”tette” (tross min svak bevissthet).

3. disse mennesker har forstått mye mer i sammenlikning med vanlige halvdøde mennesker.

Jeg tror at jeg kunne ikke snakke bevisst i slik tilstand. Jeg har bestemt å konsentrere seg kun på LoO. Jeg lukket øyner og har begynt å fly (gjenklanger med LoO) og skape sympati. Det gikk an å skape sympati. Men jeg kunne ikke oppleve noe mer. Jeg befant seg selv på gate igjen. Jeg opplevde bevissthet-2-3 og ropte på Bo. Han kom ikke. Jeg konsentrerte seg på sympati. Jeg husker ikke hvordan jeg opplevde YKE for tredje gang. Det virket som om jeg satt og klemte noen. Men jeg opplevde ingen synsbilde. Det fantes en oppfatning som har gjenklanget med ord ”seier av ømhet”. Jeg husker ikke hvorfor datidens ømhet har atskilt seg fra en ømhet som jeg opplever i løpet av årvåkenhet.

0136. Zartz:

”To typer av tankegang – sjonglering med ord og søk på klarhet”.

Jeg kan uttrykke seg logisk og oppleve PE i hvilken som helst tilstand. Og jeg skal ikke kunne oppnå klarhet om jeg ikke fjerner NB.

Hvordan kan jeg forstå at jeg har begynt å ”sjonglere med ord”? Det finnes en tanke om det at jeg forstår det jeg skriver om. Jeg tenker at slik bevissthetens forståelse er en klarhet. Og jeg stoler på denne bevissthetens klarhet. Men så forstår jeg hva det hele handler om. er på denne bevissthetens klarhet.en klarhet.Men dette er akkurat bevissthetens forståelse (dvs dette er ikke ”LoO-klarhet”). Jeg kan uttrykke NR og skarphet i forhold til samtalepartner. Jeg bryr seg ikke om stridende påstander og jeg antar at min samtalepartner skal ”forstå selv”. Av og til jeg forstår at jeg prøver å imponere mennesker isteden for å uttrykke seg klart.

Jeg kan utmerke noen særtrekk av et ”tekst skrevet av et menneske som sjonglerer med ord”:

- tåkete nytelse av tekst

- tilfredshet og lærerikhet i forhold til samtalepartner

- jeg merker at det finnes motsigelser i noen uttrykk. Men jeg tenker at min samtalepartner skal forstå hva jeg mener

- jeg sier ikke sine tanker ferdig. Jeg antar at min samtalepartner skal ”forstå selv”. Jeg tenker at jeg snakker om ”enkle ting”.

- jeg uttrykker seg med pene setninger for å imponere istedenfor å uttrykke seg klart.

Jeg merker ofte at jeg opplever et ønske til å ha rett (f.eks. i en krangel). Jeg opplever et ønske til å overvinne samtaleparnter med emosjoner slik at han ikke tenke klart. Jeg opplever et sterk ønske til å ha rett. Særtrekk av et ønske til å ha rett: ”smak” av jakt; som om jeg jakter på noen; selvtilfredshet; en følelse av styrke. Jeg blir ofte overrasket av det at en samtalepartner-praktikant kan slutte å snakke med meg pga det at jeg opplever NE. Jeg synes at han unnskylder sin egen flukt. Jeg kan ennå ikke oppnå klarhet i dette spørsmål.

Særtrekk av ”jakt”:

- utilfredshet med en samtalepartner, NR/forakt til ham

- et ønske til å bevise at en samtalepartner har ikke rett

- et ønske til å straffe dumhet

- raseri i løpet av skriving. ”Smak” av jakt. Jeg er et dyr som jakter et annet dyr.

0137. Alisa:

”Høflighet: undersøkelse av konsepsjoner og mekanismer”.

Praktikanter bruker høflighet for å realisere sine ønsker. F.eks. jeg må være høflig for å ikke bli oppsagt. Men man bør ikke være høflig i alle andre situasjoner. Høflighet er en formørkelse som baserer seg på NE og konsepsjoner.

1) ”Ønsker deg god helse”.

Et menneske nyser. Andre mennesker sier ”ønsker deg god helse”. Det regnes at andre mennesker ønsker ham sunnhet. Men hvis ingen sier ”ønsker deg god helse”, så synes et menneske at ingen liker ham.

Hvorfor må folk ønske noen sunnhet? Regnes det at det å nyse betyr at man er syk? Dette er ikke sant. Man kan nyse av mange årsaker.

Det er ikke klart hvorfor mennesker sier ”ønsker deg god helse”.

Det finnes også situasjoner når et menneske blir virkelig syk og ingen ønsker ham sunnhet. Noen kan falle og knekke bein eller bli syk. Hvorfor sier folk ingenting når noen hoster?

Dermed er det ikke klart hvorfor folk ønsker ingen sunnhet til et menneske som er 100% syk.

La oss forstå hva egentlig ”ønsker deg god helse” betyr. Skal man begynne å helbrede seg etter å ha få hørt disse ord? Man bestemmer selv hvordan en sykdom bør overvinnes. Etter å ha få hørt disse ord man kan oppleve selvmedlidenhet og tilfredshet. Man kan føle at andre mennesker ønsker ham sunnhet. Men dette er jo til ingen nytte. Jeg så at et menneske kan svare ”takk” og oppleve tilfredshet av disse ord. Dermed synes jeg ikke at ”ønsker deg god helse” påvirker fysisk tilstand av et menneske. Et menneske prøver å bli frisk fortere om det trengs å reise et sted eller å møte med noen. Det virker som om ”ønsker deg god helse” forårsaker enda mer sykelighet hos et menneske.

Ønske folk sunnhet ved å si ”ønsker deg god helse”? Jeg forstår at mennesker opplever nesten bestandig NR i forhold til hverandre. De kan krangle og være irritert. Men de skal alltid si ”ønsker deg god helse”. Er det mulig å oppleve NR og sympati samtidig? Nei, dette er ikke mulig. Jeg tror at folk sier slik pga en vane. Men hvorfor tenker jeg ikke om tilstand av et menneske i andre situasjoner? Jeg kunne jo si ”ønsker deg god helse” om jeg kunne oppleve sympati i forhold til dette menenske. Dermed det virker som om jeg prøver å føle sympati til et menneske bare pga det at han nyser. Betyr dette at et menneske har forårsaket sympati hos meg bare etter å ha nyset? Nei, alt dette er et ønske til å imponere, til å vekke PE, til å oppleve tilfredsehet. Men det viktigste her er selvbedrag.

Hvis jeg opplever sympati til et menneske, så ønsker jeg ikke at dette menneske skal være syk. Men jeg vet ikke hvilke endringer skal et sykdom forårsake hos ham. Hvis man praktiserer, så kan et sykdom forårsake mange oppdagelser. Jeg har eksempelvis oppleve LoO da jeg var syk i løpet av noen dager. Dermed kan jeg verken ønske at et menneske (som jeg opplever sympati til) skal være syk eller ikke. Jeg ønsker ham kun opplevelse av LoO. Og ingen vet hvilke omstendigheter skal man oppleve LoO i.

2) ”Takk”.

Dette ord sies når et menneske B gjør noe for et menneske A. Her finnes det en rekke konsepsjoner:

1 – B har gjort en veldig herlig handling.

*) B kunne handle pga dumhet (et ønske til å imponere; et ønske til å forårsake PR; en konsepsjon ”jeg må hjelpe ham”). Hvis B er et vanlig menneske, så handler han mekanisk hele tiden. Han har ingen bestrebelse som jeg kunne oppleve sympati til.

2 – nå opplever A noe verdifull. Han har jo ønsket å oppleve dette.

*) A kunne ønske å oppleve noe pga et ønske til å eie, sjalusi eller pga en konsepsjon ”jeg bør eie dette”. Hadde han ikke fått dette, så skulle han oppdage denne formørkelse etter å ha fjernet NE. Han kunne også forstå at dette var dumt etter å ha fått noe han ønsket seg. Dermed er det umulig å si hva de ene eller de andre handlinger skal føre til. Det er ikke mulig å si hvordan en praktikant kan nærme seg LoO.

3 – A handler herlig ved å takke for tjeneste

*) A takker fordi at han opplever en konsepsjon ”jeg bør takke”. A opplever tilfredshet eller ufrihet i forhold til et menneske som har gjort noe for ham. Hvis man opplever ingen ufrihet, så skal man heller ikke oppleve tilfredshet eller PR pga det at han har fått noe han ønsket seg.

4 – A opplever NR eller likegyldighet til B (hvis A sier ikke ”takk”). Dette er ikke rettferdig reaksjon på handlinger som B har gjort.

Det viktigste er at ved å si ”takk” pga konepsjon #1, jeg begynner å oppleve PR til en som har gjort noe for meg. Men jeg vet at han handler pga formørkelser. Og jeg skulle oppleve ingenting om han hadde gjort dette ikke for meg. For det andre jeg opplever tilfredshet av det at jeg opplever PR til ham. Dumhet forårsaker dumhet. Dermed han tenker at jeg forholder seg godt til ham ved å si ”takk”.

3) Vær så god.

Det regnes at man sier ”vær så god” foran en anmodning for å vise at det er ubehagelig å be om noe. Hvis du ber om noe direkte (uten ”vær så god”), så blir du regnet for en pøbel. Når jeg sier ”vær så god”, så mener jeg at noen skal ikke hjelpe meg uten disse ord. Det virker som om jeg må vise FSM for å få noe. Et menneske jeg henviser seg til blir fornærmet om jeg ikke viser det at jeg føler seg ubehagelig. Dermed ved å si ”vær så god” jeg regner at et menneske er elendig. Jeg viser at han er idiot og et svak menneske som bør føle min FSM for å hjelpe meg. Dermed jeg ønsker å vekke medlidenhet til meg ved å vise at jeg føler seg ubehagelig. Det vil si at jeg viser at han er mangelfull. Hvorfor blir ingen fornærmet av DETTE? Om du sier til et menneske: ”du er et menneske som liker løgn og smiger”, så skal dette menneske føle fornærmelse. Det er rart at mennesker opplever tilfredshet etter å ha få hørt ”vær så god”.

4) ”Hei”.

Det menes at jeg må være glad å se et annet menneske. Dette er løgn fordi at jeg skulle ikke huske om dette menneske om jeg hadde ikke sett det. Hvorfor må jeg uttrykke glede bare ved den første møte? Hvis et menneske er tiltrekkende for meg så er jeg glad til å se dette menneske hele tiden. Men jeg opplever som oftest ingen glede når jeg ser mennesker. Blir man glad til å se sine kollegaer etter en ferie? Nei, det gjør man ikke. Se på et menneske som sa ”hei” til deg. Dette menneske vender tilbake til gråhet etter 2 sekunder. Er dette fremvisning av glede av en møte?

Folk smiler ofte på en mekanisk måte og opplever PE når de ser noen.

Folk opplever PR når noen sier ”hei” til dem på en privat kontor. Men det er åpenbart at noen sier ”hei” bare for å tjene penger.

5) ”Ha det bra”.

Dette er løgn. Jeg vil vise hvor viktig er det å møte dette menneske igjen. Men jeg har egentlig ikke slik ønske. Jeg ønsker eksempelvis som oftest ikke å møte sine kollegaer. Jeg lyver og opplever tilfredshet av dette. Disse mennesker forstår at ingen er glad til å se dem. Og de fortsetter å oppleve PR når jeg sier ”ha det bra”.

Alt dette viser oss at folk opplever et sterk ønske til å oppleve tilfredshet. Men HVER eneste ord er løgn.

0138. Ezjatina:

”Gråhet fortsetter å fremvise seg. Realisering av gø”.

En dag kjønte jeg at jeg opplever ingen gø. Først hadde jeg ingen klarhet i det hvorfor har det hendt slik. Jeg skaper jo LoO og fjerner NE. Jeg har begynt å analysere sine oppfatninger og fant ut at jeg opplevde gø for fire dager siden.

Jeg forstod at det finnes frykt av tap-10 (”den første vaktmann”). Ettersom jeg har undertrykket ønsker før, så har jeg oppdaget mange ønsker som baserer seg på falske forestillinger. Og noen ønsker erstatter bare de gamle ønsker. F.eks. det var forbudt å spise is. Og i dag spiser jeg is og den er ikke så søt som før. Jeg har mistet interesse til gø fordi at jeg har ikke fått ønskende resultat. Jeg har bestemt å gjøre som Bodh skrev for å fjerne frykt av tap. Bodh skrev at man må først oppleve veldig mange tap. Denne tanke har gjenklanget med uomstøtelighet. Jeg har notert alle tanker-skeptikere og alle tap som har ødelagt mine LoO. Da jeg opplevde et tap, så forstod jeg at jeg kan ikke tape bare når jeg opplever tilfredshet og gjør ingenting. Frykt av tap oppstod etter hver fremvisning av gø. Dermed har disse gø forsvant. Jeg har ikke prøvd å realisere disse gø etterpå. Jeg har undersøkt formørkelser. Jeg har merket at det oppstår klare LoO når jeg maskinskriver om mine tap. Jeg skjønte at gjennopplevelse av tap uten NE svekker frykt av tap.

Jeg forstod at jeg er alltid rettet mot et resultat. Jeg opplever en bestandig bekymring av det at jeg skal ikke oppnå ønskende resultat. Jeg forventer at mitt liv skal endre seg ettersom jeg skal skrive et brev eller lese en bok. Jeg tenker ikke om det at jeg opplever nytelse av selve realisering av et glad ønske. Jeg blir fogiftet om jeg frykter å oppnå dårlig resultat. Etter å ha lest ferdig boken jeg opplever selvsagt ingen endringer i sitt liv. Jeg har praktisert bare fordi at jeg ønsket å utvikle sine gø (jeg praktiserte ikke fordi at jeg har ønsket å praktisere).

Enda en formørkelse som har hindret mine gø. Denne formørkelse er en tilstand av doven forventning. Etter å ha begynt å søke på gø jeg opplevde doven tilstand og har sluttet å fjerne NE. Jeg trodde at jeg skal ikke realisere sine gø ved å handle uten forventning. Jeg opplevde klarhet i det at verken gø eller forventning skal oppstå om det finnes så sterk og tett bakgrunn av gråhet og bekymring. Jeg kan enten søke på gø eller vente på dem.

Jeg forstod at jeg ønsker å vente på gø bare ved å anstrenge seg. Jeg trodde at det holder med det at jeg venter på gø.

Neste formørkelse – et ønske til å oppleve ulike gø samt et ønske til å samle gø. Hoveproblem er det hva jeg gjør med gø når de fremviser seg. Dette likner på det hva jeg gjorde med ubegrunnede konsepsjoner. Jeg måtte fjerne konsepsjoner. Men isteden jeg har utskiftet vanlige konsepsjoner med konsepsjoner om praksis. Jeg har satt opp lister av gø og har begynt å oppfatte dem som mål som jeg ”må” oppnå.

Neste fomørkelse – bekymring som tidligere har fulgt etter utføring av handlinger og forpliktelser. Jeg har ingen merkbare tanker som har tidligere fulgt etter slike formørkelser. Jeg har nesten fjernet et ord ”må”. Jeg opplever bare en vane til å oppleve bekymring og IS. Jeg har jo ingen forpliktelser nå. Jeg kan leve som jeg vil. Jeg er fri. Men jeg opplever fortsatt en vane til å oppleve en bakgrunns bekymring. Jeg må bruke emosjonell polering for å bli kvitt denne vane. Jeg har skapt denne vane i løpet av hele livet. Denne vane baserer seg på NE og konsepsjoner.

Det oppstod tanker-skeptikere da jeg klarte å oppnå frihet fra bekymring. Jeg tenkte at jeg skal oppleve den samme dårlig tilstand i morgen. Jeg opplevde frykt av tap og tanker om det at jeg skal oppleve bestandige formørkelser. Nå oppstår det en klarhet om det at jeg må overvinne den dårlige tilstanden uavhengig av omstendigheter. Jeg skal kjempe hver dag. Dermed har jeg opplevd en ny oppfatning av verden. Det virket som om det umulige er mulig. En uendelig reise ventet på meg.

Av og til jeg skjønte at det holder ikke med de krefter jeg bruker på realisering av sine ønsker. Jeg skjønte at bekymring oppstår ofte og at jeg utfører uglade handlinger. Jeg undersøkte sine egne handlinger og forstod at jeg var uærlig. Jeg sa til seg selv at jeg bruker nok krefter (dette er selvbedrag). Dette er fremvisning av den andre vaktmann (en vaktmann til å ikke endre seg).

Jeg forstod at jeg opplever utilfredshet av seg selv til og med om morgen. Det vil si at jeg tenkte at ”jeg skal ikke gjøre noe i dag”. Jeg skjønte at jeg forstår ikke hva et uttrykk ”jeg skal ikke gjøre noe i dag” betyr. Hvis jeg ønsket å gå til en butikk og jeg gikk ikke, så kan jeg si at jeg har ikke gått til butikk. Men hva betyr ”her ikke gjort noe”? Og hva gjør jeg om jeg bare sitter? Det oppstod et ønske til å ikke bruke dette uttrykk igjen. Så har jeg opplevd glede av sin egen avgjørelse.

Enda en klarhet som har gjenklanget med et ønske til å praktisere foreligger i det at alle mine handlinger er konsekvenser av mine ønsker. Spørsmålet er bare om jeg velger å realisere glade eller uglade ønsker. Jeg opplevde en skeptiker: ”denne lyst opp bakgrunn skal ikke vare lenge; jeg skal oppleve gråhet eller tilfredshet likevel”. Men jeg kunne svare med en klarhet: ”det spiller ingen rolle hva skal jeg oppleve i fremtid. Jeg ønsker å arbeide akkurat nå!”

Etter å ha lest en artikkel i Bodhs bok om gø, jeg har satt opp følgende strategi:

1. det å nedtegne alle gø som fremvises i løpet av dag; det å utføre syklisk oppfatning av målbevissthet ved å oppleve friskhet av ukjent resultat.

2. det å fjerne konsepsjoner om ”små” og ”ubetydelige” gø. F.eks. jeg synes at gø som Bodh opplever har mer verdi enn mine egne. Det finnes en konsepsjon om det at et ønske til å studere fremmede språk er mer ”viktig” enn et ønske til å stirre på grønne vesener og oppleve ømhet og nytelse.

3. det å notere skriftlig frykt av tap samt tanker som følger etter frykt.

4. når jeg søker på gø, så ønsker jeg å forstå at jeg er ikke nødt til å gjøre noe. Jeg kan stanse og skape en LoO for å tenke om jeg virkelig ønsker å velge nå. Eller kanskje jeg gjør et valg pga frykt?

5. det å gjøre noe jeg frykter. Det å fjerne FSM. Det å slutte å tenke at jeg gjør noe galt.

6. det å spørre seg om jeg virkelig ønsker å realisere akkurat dette ønske eller ikke. Kanskje jeg har andre ønsker?

7. det å spørre seg om jeg opplever det jeg liker akkurat nå. Det å forestille seg at jeg har ikke realisert et ønske. Det å skape klarhet i at det finnes bare en mengde oppfatninger og at det finnes ingen resultat.

8. det å forstå at jeg har ideelle omstendigheter for praktisering akkurat nå.

9. det å legge seg tydlig for å stå opp kl. 4-5 om morgen. Da skal jeg kunne fremvise sine gø mer fritt.

10. for å fjerne et tett lag av bekymring, må jeg utføre minst noe (emosjonell polering).

11. mine handlinger kan forårsake lyst opp bakgrunn og frihet fra gråhet og bekymring. Slik tilstand kan fort utskiftes med tilfredshet. Dette er en gammel vane. Jeg skal ”hoppe” til LoB for å ikke havne til tilfredshet. Jeg anstrenger seg etter hver egen utført handling (etter å ha lest en setning i boka eller etter å ha spist en bit kjøtt).

0139. Ezjatina:

”Små NE”.

Jeg forstod hvorfor jeg kunne ikke oppnå full frihet fra NE i en eller annen situasjon. Det hender ofte slik: jeg forstår at en tanke om det at min kjæreste skal ha ei ny jente skal vekke FSM i meg. Med andre ord jeg skal være sjalu. Jeg begynner å utføre praksis av syklisk oppfatning med denne situasjon. Jeg fjerner sjalusi. Så hender det en situasjon som har vekket sjalusi hos meg. Jeg forstår at det oppstår de samme NE (FSM, selvmedlidenhet). Men disse NE er veldig svake og nesten umerkbare. Jeg opplever også PE av glede, og forvetntning av det å reise sammen. Det oppstår et ønske til å ikke føle NE. Jeg føler ingen sjalusi fordi at den er for svak. Til slutt merker jeg at sjalusi har blitt sterkere.

Oppdagelse foreligger i det at NE blir sterkere om jeg ikke bryr seg om dem. Dermed dårlig forhold til NE fører til det at min praksis blir ueffektiv. Slik forhold til ”små” NE får meg til å stanse. Først prøver jeg å fjerne NE. Når jeg oppnår delvis frihet fra NE, så opplever jeg et ønske til å hvile.

Det oppstår et ønske til å klemme med en gutt fordi at jeg opplever ingen forgiftelse. Så merker jeg at NE (sjalusi) fremviser seg på 1-2. Senere sjalusi forstørrer seg opp til 10 poeng. Jeg vet ikke hvorfor dette skjer.

Jeg kunne ikke skjønne hvorfor det går ikke an å fjerne mine formørkelser (tross all min arbeid). Av og til jeg opplevde veldig sterk frihet fra disse formørkelser. Men senere formørkelser har fremvist seg igjen.

Det oppstod en følelse av håpløshet og sikkerhet i det at jeg skal ikke kunne endre seg uomstøtelig. Jeg tenkte at jeg kunne bar svekke formørkelser.

Men så skjønte jeg sin egen feil av ”små” NE (Bodh skrev om dette i sin artikkel om praksis av tetting). Når oppfatning av felles mål blir dannet, så oppstår det bestemthet til å endre seg uomstøtelig. Denne bestemthet blir fulgt av seier og det virker som om hele verden venter på deg. Hvis jeg ønsker å ”endre seg og oppnå uendelige LoO”, så er dette et tåkete ønske. Men om jeg opplever et ønske til å fjerne en konkret formørkelse, så oppstår det klar gjenklang med bestemthet.

Jeg liker bestemthet til å utføre uomstøtelig endring fordi at jeg kan huske slik bestemthet for å fjerne en formørkelse som fremviser seg flere ganger i løpet av lang tid.

Dermed finnes det klarhet i det at en formørkelse skal forsterkes om jeg ikke fjerner de små NE. Bestemthet til å utføre uomstøtelig endring forstørrer effektivitet av praksis ved å stanse uendelige fremvisninger av formørkelser.

0140. Belaja Tigra:

”Mistro til sine oppfatninger”.

Da jeg har beskrevet LoO-hengivenhet, så oppstod det mistro til sine egne oppfatninger. Jeg opplevde et krampaktig ønske til å få Bodhi til å bekrefte hans gjenklang med min beskrivelse. Det finnes en skeptiker som fremviser seg i forme av en mekanisk sikkerhet i det at jeg skal ikke kunne endre noe her. Jeg var sikker i det at jeg er et vanlig menneske som kan ikke oppleve noen som helst LoO. Jeg opplevde et mø til å støtte sin uforanderlig tilstand. Jeg har begynt å glemme om klare LoO (til og med om disse LoO var fulgt av intensive fysiske oppfatninger).

F.eks. jeg opplevde en ny fysisk oppfatning da jeg leste oversettning av Jasjeritsas ”Evangelium fra Ramakrisjna”. Det virket som om noe åpnet seg i midten av panne. Jeg følte svak trykk innefra. Noe har beveget seg gjennom denne åpning. Jeg opplevde en følelse av rensing, letthet og åpenhet. Alt dette skjedde nesten øyeblikkelig slik at jeg følte ingen forstørring av intensitet. Jeg opplevde den samme følelse to ganger til i løpet av en uke. Da jeg leste Ramakrisjna, jeg opplevde også svingning fram og tilbake (3 til 5 cm). Jeg tenkte om det tredje øye som åpner seg. Det oppstod klarhet (dvs en tanke som gjenklanger med LoO) i det at jeg hadde det tredje øye.

Så har jeg opplevd en tanke ”kanskje andre mordaer opplever det samme”. Neste dag tenkte jeg at jeg skulle svare ”nei” (!) om noen skulle spørre meg om jeg opplever slike oppfatninger eller ikke. Kanskje jeg prøver å fjerne tanker om denne følelse på en mekanisk måte. Det finnes en konsepsjon om det at dette er ikke normalt å ha slike oppfatninger. Jeg har en konsepsjon om det at jeg kan sikkert ikke ha slike oppfatninger. Jeg undersøker ikke hver eneste oppfatning. Jeg tenker ikke slik ”jeg ønsker å oppleve dette. Her finnes det en gjenklangende beskrivelse”. Det finnes også følgende mekanisme: når LoO forsvinner, så oppstår det NE. Dermed prøver jeg ikke å føle tiltrekkelse av denne oppfatning.

0141. Pusjistaja Obezjanka:

”Sikkerhet”.

Bo spurte hva betyr sikkerhet. Han tok noe fra jord og spurte om han har en stein i hånd. Hvis jeg skaper et klar synsbilde av stein, så oppstår det sikkerhet i det at han holder en stein. Hvis jeg forestiller seg at det finnes ingen stein, så oppstår det sikkerhet i at det finnes ingen stein. Bo foreslo å oppleve både den første og den andre sikkerhet for å forstå hva sikkerhet betyr. Jeg forstod ikke hva sikkerhet betyr. Bo forklarte at slik tilstand av oppfatning kalles for ”atskillende bevissthet”. Først oppstår det et klart synsbilde av en stein i hånd. Så oppstår det tilsvarende atskillelse.

Med andre ord alt jeg kjenner i denne verden og alle mine sikkerheter er en viss forme av atskillende bevissthet. Men også denne oppfatning (på det samme måte som alle andre oppfatninger) kan endres. Og jeg har endret sin sikkerhet i forhold til en stein. Verden rundt meg ser ut på den måten jeg er vant til å oppfatte den. Jeg vet ikke hvordan verden ser ut uten mekanisk atskilling. Det oppstod en tanke: jeg har alltid bygd den samme bygning med byggeklosser. Og det viser seg at jeg kan bygge hva som helst med de samme byggeklosser. Jeg kan endre min egen oppfatning. Verden er ikke noe stabil og bestemt. Egenskaper av verden kan endres.

Et menneske er ”sikker” i det at NE kan ikke fjernes. Og han skal aldri akseptere ideer om det at NE kan fjernes. Et annet menneske er ”sikker” i det at Gud eksisterer ikke. Og dette menneske skal aldri henvise seg til Gud. Et menneske kan være ”sikker” i det at Gud eksisterer. Og dette menneske opplever skam og skyld pga det at ”Gud skal straffe”. Når man begynner å undersøke og analysere sine konsepsjoner, så svekkes mans ”sikkerhet”. Slike praksiser som ”ikke-fjell” og ”ikke-elv” kan til og med fjerne mekanisk atskilling for noen sekunder. Og da skal man oppleve underlige oppfatninger. Man begynner å forstå at mekanisk atksilling er et fengsel. Også på grense av søvn og årvåkenhet kan man merke at mekanisk atskilling stanses. Alle lyder danner en felles oppfatning som gjenklanger med LoO.

Bo sa at man kan oppdage nye oppfatninger om man øver med endring av sikkerhet. Du kan eksempelvis skifte sin sikkerhet i det at du vandrer i en ukjent by (når du vandrer i sin eget by). Slik kan du oppleve en oppfatning av en reise.

Jeg skapte sikkerhet i det at jeg eier ingenting og at jeg reiser til en ukjent by. Jeg opplevde sikkerhet-1. Da jeg har begynt å søke på en batteri i sekken, så tenkte jeg på det om jeg har sekken eller ikke. Det betyr at jeg hadde ikke sterk sikkerhet. Jeg opplevde kun et klar synsbilde og forventning-4 + selvbdedrag i det at jeg hadde sikkerhet. Det er ikke rart at i begynnelse jeg oppnår sikkerhet-1. Jeg har jo nesten ingen erfaring av slik syklisk utskiftning av sikkerhet.

Jeg reiste i en bus og skapte sikkerhet i det at Bo sitter foran meg og praktiserer. Jeg ser ham ikke pga sete. Det oppstod et klar synsbilde og forventning-4-5 av det at han skal snu seg til meg. Det oppstod sikkerhet-1 i det at han sitter der. Jeg ønsket å klemme ham. Jeg ønsket å kysse ham. Jeg opplevde ømhet-7-8 av sine egne tanker. Jeg opplevde sikkerhet-10 i det at han befinner seg ikke der da jeg opplevde et ønske til å klemme ham. Jeg opplevde også bekymring-8 av mening av andre mennesker.

Da jeg har forestillt seg at Bo skal røre på meg akkurat nå, så opplevde jeg ømhet-8. Jeg har begynt å skape sikkerhet i det at Bo sitter på en sete foran meg. Det oppstod en fysisk oppfatning av Bodhs dunete hode og ømhet-9. Dermed jeg kunne være sikker i det at Bo befinner seg ikke ved siden av meg og at jeg kunne ikke oppleve disse LoO.

Dette var den klareste ømhet som jeg har opplevd i løpet av hele min reise. Jeg vet ennå ikke hvorfor slik ømhet har oppstått hos meg.

Da jeg skjønte at jeg opplever ømhet-6-8 i løpet av 30 minutter, så oppstod det ”vaktmenn”: tilfredshet-10 og en tanke om at jeg bør stanse. Jeg opplevde et sterk ønske til å ikke skape LoO samt et ønske-10 til å ikke oppleve ømhet og et ønske-10 til å vende til den forrige tilstand. Bodhi skriver at sterke vaktmenn oppstår når man opplever veldig uvanlig for seg tilstand samt at det oppstår en sterk mekanisk vane til å vende til den forrige tilstand. Ettersom man fortsetter å oppleve klare LoO, styrke av vaktmenn blir svakere.

Det oppstod beundring pga det at jeg kunne oppleve klare LoO så lenge. Jeg har opplevd de mest langvarige LoO i løpet av 24 minutter. Og i dag har jeg opplevd dem i løpet av 30 minutter! Det oppstod bestemthet-4 og et ønske til å fotsette å kjempe. Slik endring er også til hinder for utvikling av skeptikere. Jeg ALLEREDE lever annerledes. Jeg ALLEREDE opplever mer nytelse enn før.

Jeg opplever ofte hverdagsliv og gråhet på jobb. Det oppstod et ønske til å skape sikkerhet i det at jeg befinner seg sammen med mordaer i et morda-hus. Det oppstod glede og forventning-3 pga det at jeg kan møte mange mordaer. Det oppstod klare synsbilder fordi at det finnes en tanke-minner om det at mordaer har vært her. Det oppstod forventning-4 pga det at jeg skal møte Zuravljatina i sitt rom.

Jeg forstod hvorfor jeg opplever kun synsbilder og ikke sikkerhet. Jeg forstår alltid at jeg skifter sine sikkerheter og at det finnes ingenting her i virkelighet. Men disse synsbilder har sterk påvirkning på LoO. Jeg skal oppnå mer stabil utskiftning av sikkerhet ettersom jeg skal øve mer. Også LoOs intensitet skal påvirke stabilitet av min sikkerhet.

Jeg har merket at jeg opplever mer NE når jeg snakker med sine kollegaer. Når mordaer opplever formørkelser, så opplever jeg ikke de samme NE. Men jeg opplever de NE som mine kollegaer opplever (når jeg snakker med dem). Jeg har forestilt at det står Ezjatina her ved siden av meg og mine kollegaer. Det oppstod glede, sympati og ømhet. Jeg kunne ikke skape sikkerhet fordi at jeg opplevde ingen synsbilde av Ezjatina. Men jeg har ingen synsbilde av ikke-vind når jeg oppfatter den. Det oppstod sikkerhet-1 av det at Ezjatina befinner seg her. Jeg opplevde beundring-6 pga det at jeg opplevde ingen synsbilde av Ezjatina. Når jeg forestiller seg Ezjatina, så opplever jeg svake fysiske opplevelser av det at hun klemmer meg.

Når jeg befinner seg i det samme rommet som Ezjatina, så har jeg også ingen synsbilde av henne (om jeg snur ryggen til henne).

Nå kan jeg ikke skape sikkerhet i det at Ezjatina befinner seg her. Men om jeg prøver å skifte sikkerhet, så oppstår det et gjenklangende synsbilde: jeg går ut fra skitten vann og befinner seg i klar og ukjent verden. Jeg opplever et ønske til å se på alt omkring.

Enda et resultat av slik praksis: forstørret husking om LoO. Tidligere jeg har glemt om LoO da jeg snakket med sine kollegaer. Men om jeg husker på det at Ezjatina står ved siden av meg, så husker jeg om LoO hver minutt samt at det oppstår sympati og beundring-4.

Jeg vil også undersøke et effekt av ”verdens forbindelse”. Denne effekt har blitt dannet av viss type av bevissthetens klarhet. Hvis jeg er overbevist i det at jeg skal møte en gutt kl. 17, så skal vi ikke møtes om vi endrer møtetid til kl. 16. Hvis jeg har en sikkerhet i det at vi skal møte kl. 17, så betyr dette at også gutten har den samme sikkerhet. Dette er en ”egenskap av verdens forbindelse”. Men LoO oppfører seg annerledes. Hvis jeg skifter sikkerhet i at det finnes ingen Ezjatina, så oppstår det LoO.

Vi kan diskutere og undersøke disse begivenheter. Vi kan bruke lovmessigheter (som vi har funnet ut) for å oppnå ønskende oppfatninger.

0142. Voltsjitsa:

”Sinnsro”.

Jeg leste Kastaneda i buss på vei hjem. Jeg opplevde rolighet flere ganger. Jeg følte at jeg er klar til å praktisere og analysere. Jeg leste også da jeg gikk ut av buss. Etter noen minutter jeg har sluttet å lese og følte kald vind. Det var ingen vind i løpet av noen dager før. Det virket som om jeg har våknet etter langvarig søvn. Jeg opplevde rolig sikkerhet i det at jeg skal klare å praktisere. Denne tilstand gjenklanger mest med et ord ”sinnsro”. Det virket som om jeg har beveget seg gjennom vind. Dette var en kjent følelse. Jeg visste at denne tilstand er kortvarig. Jeg har klart å stanse IS i løpet av noen minutter. Jeg opplevde styrke og avslapphet samtidig. Jeg opplevde ingen hverdaglige oppfatninger. Jeg visste at jeg kan oppleve sinnsro uavhengig av omstendigheter.

En tilstand av sinnsro var både ustabil og kraftig. Slik tilstand kan ikke sammenlignes med noe annet.

Særtrekk av denne tilstand:

• en følelse av intensiv sympati til de mennsker som søker på disse oppfatninger.

• frihet fra NE i løpet av noen minutter

• jeg kunne kjenne hvordan mine tanker skapes. Jeg kunne kontrollere dem.

• jeg kjenner denne tilsand. Men jeg har glemt den.

• det finnes klarhet i det at praksis kan utføres lett om man opplever sinnsro

• forelskelse i liv samt glede av eksistens

• glede av det at min praksis bare begynner!

• frihet fra bekymring av mening eller av resultater av praksis. Det er klart at min framgang avhenger av mine anstrengelser.

• fravær av hengivenhet til mennesker og ting. Jeg kan dra herfra når som helst. Jeg opplever glede og letthet om slik forbindelse blir brudd.

• jeg forstod ikke at jeg var syk. Jeg har forstått dette bare ved hjelp av sinnsro.

• vind virket seig og merkbar som en seig saltoppløsning

• surt smak på tunge.

• vind, himmel og jord virket som en helhet. Og jeg var en del av denne helhet. En tanke: ”det finnes ingen forskjell”. Det oppstod et synsbilde av umerkbare tråd som har forbindet meg med denne helhet. Jeg opplevde sympati og forelskelse.

• et gø til å beskrive slik tilstand på en detaljert måte. Disse tilstander er mine lærere. Jeg mister frykt av det at jeg skal aldri være sammen med Bo eller mordaer. Jeg opplever glede av enslighet.

• formørkelser er latterlige.

• verden av vanlige mennesker er veldig liten. Den oppfattes som en liten del av den store verden.

• det eneste jeg verdsetter er det om jeg husker at jeg opplever LoO akkurat nå eller ikke

• et veldig sterk ønske til å se i øyne av et vesen som opplever LoO.

• et gø til å dele sin glede med noen. Et gø til å dele sine oppfatninger med andre vesener.

Fysiske oppfatninger:

• det virker som om luft pustes ut ved hjelp av en liten rør

• det virker som om jeg mangler luft

• øyne blir fukte

• rykking i ansikt, lepper og fingrer

• trykk i hode

• utålelig glede

• noe forstørrer seg i bryst

• kløende følelse i hals

• farger har blitt klarer

• det virker som om jeg kan dø av skjønnhet

• varm i lem og i kjønnsorganer

• fravær av krampaktige handlinger, tanker og ønsker

0143. Adzji:

”En måte å kombinere praksiser ”forståelse av fravær av jeg” + ”ikke-elv, ”ikke-fjel””.

Det var varmt og jeg har åpnet dør til balkong. Plutselig fløy en marihøne inn i rommet og har begynt å bevege seg rundt omkring. Det oppstod en tanke: ”jeg skal gjøre mitt beste for å tvinge alle omkring til å være enig med mine forestillinger om seg selv. Jeg skal prøve å fortelle alle om det hvem jeg virkelig er. Jeg kan ikke forestille seg hvordan denne marihøne oppfatter meg.

Dermed et ønske til å imponere folk forsvinner om man har klarhet i forhold til viss menneske. Så oppstod det følgenede oppfatninger: hvis jeg skal se på marihøne og spørre seg ”hvem er jeg”, så skal jeg ikke få noen svar. Det skal oppstå kun tomhet som skal oppfattes som rolighet og varme.

En konklusjon: hvis man spør (noen eller noe du ikke forventer å få svar fra) ”hvem er jeg”, så oppstår det en effekt av forståelse av fravær av ”jeg”.

Jeg har prøvd å spørre seg i IS. Jeg henviste seg til himmel. Det oppstod en oppfatning av fravær av ”jeg” med intensitet på 1-3 poeng.

Jeg gikk ut og sa ”jeg har ikke en oppfatning av ”jeg”” ved å se på ikke-himmel. Jeg opplevde følgende:

Det oppstår en oppfatning av det at ikke-himmel er et levende vesen. Det oppstår ømhet til ikke-himmel samt en følelse av helhet.

Etter å ha gjentatt dette uttrykk 10 ganger det oppstod en øyeblikkelig oppfatning av det at også jeg har ingen oppfatning av seg selv.

Jeg har begynt å si slike uttrykk som ”et tre har ingen oppfatning av meg”, ”et hus har ingen oppfatning av meg”. Disse uttrykk ble fulgt av fremvisning av fravær av oppfatning av seg selv. Etter å ha sagt et uttrykk ”et hus har ingen oppfatning av meg” jeg opplevde øyeblikkelig oppfatning av det at et hus har mistet dets forme. Så opplevde jeg en tanke-skeptiker-10 om det at jeg kan ikke være sikker i det at en slik oppfatning har virkelig eksistert.

En gang jeg har opplevd et seksuell ønkse-5-7 da jeg har skiftet mellom tanker om fravær av ”jeg” og fantasering om sex.

Med andre ord jeg opplever følgende oppfatninger når jeg sier om det at jeg har ikke oppfatninger av noen ting (f.eks. himmel)

a) en bølge av glede og forventning

b) en oppfatning av det at himmel er noe levende og at jeg har ikke en kjent beskrivelse for dette

c) oppfatning av det at det finnes ingen slik oppfatning som ”jeg”

d) oppfatning av ”noe mystisk”

e) en følelse av slektskap med himmel fordi at både jeg og himmel er ”noe mystisk”

f) ømhet til himmel

g) et ønske til å oppleve bestandig ømhet til himmel

Dette likner hybrid av praksis av bevissthet av fravær av ”jeg” og praksis av ”ikke-fjell” og ”ikke-elv”.

0144. Bodhi:

”Analogier kan ikke brukes som argumenter”.

Jeg ønsker å undersøke analogier mer detaljert fordi at mange mennesker forstår ikke at det er ikke riktig å bruke ”argumentasjon” ved hjelp av analogier. Jeg skal fortelle om et eksempel som kritikere av DVP brukte. De sa at det å praktisere er det samme som å skjære av blad fra et tre med manikyr sakser. Altså når man skjærer av blad, andre blad gror.

1) Det første jeg ønsker å si er at man kan ”argumentere” hva som helst med analogier. F.eks. jeg sier at jeg vil følge etter glade ønsker. Og de svarer til meg at sommerfugler flyr til ild og dør pga ild. Ellers så sier de til meg at ”jeg følger etter en 1000 år gammel tradisjon”. Og jeg kan svare at baobab vokser i løpet av 1000 år. Slike analogier er meningsløse.

2) Et eksempel med et tre viser oss at analogier er ikke aktuelle for diskutering om praksis. Det er rart at kritikere forstår ikke dette. Hvilken praksis kan vi snakke om her?

Alle blad på et tre gror samtidig. Vi oppfatter alle blad samtidig. Hva er et menneskets oppfatning? Det finnes en NE som blir utskiftet av en annen NE. Det viktigste er at alle andre NE er ikke fremvist akkurat nå. Hvis jeg er en filosof, så begynner jeg å tenke om transcendens o.l. Men om jeg er et ærlig menneske, så opplever jeg smerte når noen slår mine bein. Og jeg opplever ingen sjalusi akkurat nå. Og hvor er alle disse ”blad” som gror når jeg fjerner irritasjon? Det finnes ingen blad. Dermed opplever jeg kun irritasjon nå. Jeg har fjernet den og jeg har svekket en vane til å oppleve irritasjon. Ettersom jeg har fjernet en NE, så har en vane til å oppleve denne NE blitt svakere også. Skal jeg utføre slik fjerning 100 ganger, så skal denne vane bli enda svakere. Et menneske som har en gang fjernet NE, forstår at liv endres. Man opplever frihet. Hvordan kan man glemme om det at fjerning av NE forårsaker frihet?

La oss vende til et ”tre”. Etter å ha fjernet irritasjon, jeg svekker denne vane. Men jeg har opplevd sørgelighet etterpå. Jeg opplever bare denne sørgelighet. Etter å ha fjernet denne sørgelighet, jeg har svekket denne vane. Etter å ha svekket vaner til å oppleve NE, så oppstår NE mer sjeldent. Har jeg fjernet NE og opplevd fremvisning av LoO, så opplever jeg frihet akkurat nå.

Det finnes også en annen analogi om ”konsekvenser og årsak”. Jeg opplever bare irritasjon! Dette er IRRITASJON og ikke et tre eller et blad. Dette er ikke et årsak eller konsekvenser. Dette er en oppfatning som kan kalles på ulike måter. Men jeg kaller den for en oppfatning. Og jeg kan slutte å oppleve den.

Ubetydelige analogier har ingenting med undersøkelse av oppfatninger å gjøre. Ingen hindrer deg til å fjerne NE på ulike måter. Man kan gjøre hva som helst. Slik praksis skal svekke en vane til å oppleve NE. Dette følger ut av erfaring av mange tiere av mennesker som praktiserer med DVP. Jeg tviler ikke i det at noen hundre mennesker skal praktisere om 10 år. Og jeg er sikker i det at tusener av mennesker skal praktisere om 20 år.

Har et menneske erfaring av fjerning av NE og opplevelse av LoO, så skal dette menneske aldri mer unnskylde sine NE med ulike analgier. De som liker å snakke om analogier (som beviser at DVP er nytteløs) ønsker ikke å bli kvitt NE. Jeg skal gjenta en gang til at analogier har ingenting med praktisering å gjøre. Man bør ikke bruke analogier for å bevise noe fordi at analogier er ubetydelige. Analogier kan bare gi deg en mulighet til å se på et spørsmål fra et annet side.

0145. Bodhi:

”Isaak Sirin forteller om ren bønn”.

Jeg skal først sitere tekst av Isaak om ”Ren bønn”. Så skal jeg gi noen kommentær.

”Alle lover som mennesker har fått fra Gud (eller Far) kan streke seg ut til et ren hjerte. Og alle bønner som folk bruker for å snakke med Gud kan streke seg ut til en ren bønn. Alle typer av bønn kan streke ut til en ren bønn. En tanke som har oppnådd renhet kan streke seg ut til bønn og miste sin svakhet. En som har oppnådd en ren bønn, skal aldri vende tilbake til andre bønner. Ens tanker kan oppnå bare ren bønn (ved hjelp av frihet). Og etterpå finnes det bare beundring. Alle bønn utføres ved hjelp av tanker. Men ettersom tanker oppnår åndelig bevegelse, blir det igen bønn der. En bønn og observering av en bønn avviker seg fra hverandre.” En bønn er det å så ut mens observering er innhøsting. En som innhøster blir beundret av det hva gror. Og man handler ikke for at hver bønn er enten anmodning eller takknemlighet. Men utføres bønn om ens hjerne oppnår et ny nivå? Jeg spør en som vet sannheten. Men ikke alle er kloke. Bare de som har lært fra Far vet sannheten.

Det finnes bare et menneske ut av en tusen som har levd ifølge alle gudommelige lover. Og det finnes bare et menneske ut av tusen som har oppnådd renhet i sine bønner. Dette menneske har veldig forsiktig oppnådd noe som streker seg enda lengre enn en ren bønn. Bare noen få mennesker har oppnådd dette.

En bønn handler om takknemlighet eller hjelp som et menneske ber Gud om. Renhet avhenger av det hva et menneske tenker om i løpet av en bønn. En bønn er ikke ren om man tenker om noe annet enn bønn. Hvis noen hadde sagt om en åndelig bønn, så ville det hele ha endet dårlig for dette menneske. For at man forstår ikke hva ”en åndelig bønn” betyr. En åndelig bønn avviker seg fra en vanlig en. Alle åndelige bønn forutser ingen tanker. Bare noen få mennesker ber ved hjelp av åndelig bønn. De hellige Far har nevnet alle gode tanker for bønn. En bønn har ulike navner. I dag finnes det mange navn. Og i neste århundre skal det være bare ett bønn uten noen navn, farge eller forme. En bønn fra synlig verden nevnes på ulike måter fordi at ingen vet hvordan dette kan nevnes. Den hellige Dionisij sier at folk bruker dikt og fortellinger for sine følelser. Men når sjel streber etter det Hellige, så finnes det ingen følelser. Sjel blir forlyst med den høyeste lys.

Du må tro på det at sinn kan utsreke seg kun til ren bønn. En som har oppnådd der, vender aldri tilbake. En bønn forutser ingen hadlinger. De Hellige i fremtidig århundre skal oppleve stolthet og skal ikke be om noe. Det samme hender også med oss. Tilfredshet ødelegger bestrebelse. Dermed frihet av vilje veileder og fører til gode handlinger. Men snart skal Sjel ta over Sinnet. Og da blir sinne veiledet. Hvorhen skal bønn være da? Natur skal bli veiledet. Natur skal ha ingen styrke over tanker. Da skal man miste ønsker. Man skal ikke vite om kropp finnes eller ikke (ifølge Skrift (2 Kor. 42, 2). Skal man be da om å få tilbake kropp? Dermed ingen må hevde at man bruker åndelig bønn. Bare de uærlige kan si slik. Og de som forstår livet skal lære av Far.

Et spørsmål. Hvorfor nevnes en slik lykksalighet for en bønn?.

Et svar. Et årsak foreligger i det at bare de fortjente mennesker opplever lykksalighet. Og ingen kan oppleve lykksalighet utenom en bønn. En bønn nevnes slik fordi at den fører sinnet til lykksalighet. Men noen av De Hellige har verdsettet sinnet over lykksalighet.

Men hvorfor skjer slike ting bare når man ber om noe? Svaret er: et menneske er klar til å høre etter Gud. Dette er tider når et menneske står ved porten til Gud for å be Gud. Det finnes jo ingen andre situajsoner når et menneske er så klar til å be enn i løpet av en bønn. Også de Hellige bruker ikke hele sin tid på bønner. De utfører både nyttige og nytteløse handlinger. Når et menneske bønner, så konsentrerer et mennekse seg på Gud. Dermed hører Gud bønner av en prest som ber ærlig. Og Zaharija har sett en engel som har forutsagt fødelse av Ioann. Og Peter har opplevd et synsbilde etter sine langvarige bønner. Og Jesus, sønn av Navil, har snakket med Gud. Også andre Hellige har kommunisert med Gud ved hjelp av bønner. Et menneske kan snakke med Gud bare ved å be. Et menneske tenker og konsentrerer seg om Gud i løpet av bønn. Ens hjerte fylles med Gud. For en Hellig Ånd forblir i alle mennesker. Et menneske befinner seg dermed i et annet verden i løpet av en bønn. Den hellige Gregory har sagt: ”en bønn er renhet av sinne. Og sinnets renhet endrer tankegang”.

Et spørsmål. Når kan lykksalighet oppleves?

Et svar. Et menneske kan oppleve lykksalighet i løpet av en bønn. Ens sinne endrer seg og man ser da renhet av himmel. Dette er skapelse av en ren bønn. Og det finnes også noe over en bønn, nemlig en åndelig bønn. En som har oppnådd den høyeste bønn skal oppleve lykksalighet.”

= = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = =

Jeg antar at Isaak Sirin hadde erfaring av ekstatiske LoO (eLoO) og visste om en måte å oppleve dem på. Jeg tenker at han har lært av andre praktikanter som har henvist seg til ”isihasme”.

1) Forståelse av at datidens mennesker har også opplevd LoO gjenklanger sterkt med LoO. Det første jeg tenkte på var at denne teksten gjenklanger med LoO (vedholdenhet, raseri, glede, en følelse av mysterium). Jeg har lest teksten nøye for å forstå betydning av gamle ord.

2) En bønn er nøkkelord i teksten.

”En bønn handler om noen ønske eller om det å lære av Far. En bønn er noe man bruker for å få hjelp fra Gud”.

”Det å be” og ”et ønske” er de ord som Isaak Sirin har brukt for å fortelle om en bønn. Det er hensiktsmessig om han har prøvd å fortelle om sine kunnskaper til alle mennesker (også i fremtid). Han prøvde sikkert å fortelle om ”intensiv ønske”. ”Et ønske” i teksten handler om et ønske til å bli kvitt noen ”fristelser”. Vi kan bare anta at han mente noen utiltrekkende tilstander. Et uttrykk ”en bønn er noe man bruker for å få hjelp fra Gud” viser oss at Isakk har strebet etter opplevelse av LoO. Han mener sikkert at ”Gud” er ”LoO”.

Dermed er det klart at Isaak ber for å oppleve LoO. Han gjør nemlig følgende: a) konsentrerer seg på et ønske til å ikke oppleve utiltrekkende tilstander og b) konsentrerer seg på et ønske til å oppleve tiltrekkende tilstander.

Det er klart at ”en bønn” har litt annet betydning i våre dager. Folk ber om noe (sine synder). Dette er en bønn som blir fulgt av en følelse av mysterium. Dette er ikke et intensiv gø til å oppleve tiltrekkende tilstander.

3) Isaak forteller om ”ren bønn” og ”ikke ren bønn”.

”Renhet”, ifølge Isaak, avhenger av det om et menneske konsentrerer seg fullstendig på en bønn eller ikke.

Vi kan forstå at en ”ren” bønn forutser verken kaotiske distraksjoner eller negative emosjoner. En praktikant forstår at en ”ren” bønn skal føre til ønskende resultater fortere enn en annen bønn.

4) Isaak forteller oss om det at man bør kjempe mot kaotiske distraksjoner for å kunne oppleve ekstatiske LoO.

5) ”Det finnes ingen annen bønn enn en ren bønn”.

Isaak forteller at man opplever ingen ønske til å anstrenge seg etter at eLoO har fremvist seg.

6) ”Man opplever beundring pga eLoO”.

Isaak Sirin bruker et ord ”beundring” fordi at dette ordet gjenklanger med en tilstand som oppstår etter at eLoO har fremvist seg. En som har lest kapittler 08-09 skal sikkert forstå hva jeg mener.

7) ”Det finnes bare få mennesker som praktiserer ærlig”.

Vi forstår at det var mange mennesker som har snakket om forlysning og Gud. Disse mennesker hadde ingen ønske til å opplever LoO.

8) ”bare noen få mennesker har brukt ren bønn; og bare noen få mennesker har opplevd noe mer enn en ren bønn”.

Jeg opplever klar glede og ekstatisme når jeg leser om at bare få mennesker har opplevd LoO i gamle tider. Det finnes også andre tekster av Sirin. Han skriver bl.a. om sine samtaler med ”de gamle mennesker” som hadde erfaring av praktisering.

9) ”Det brukes mange navn på dette fordi at ingen vet hvordan en slik begivenhet bør nevnes”.

Praktikanter har brukt sine egne uttrykk for å nevne tilstander som de har oppnådd i løpet av sin praktisering.

10) ”En som har oppnådd en ren bønn skal aldri vende tilbake”.

Jeg antar at Sirin mener at en som har oppnådd eLoO, skal aldri vende tilbake til vanlig tilstand. Et menneske skal fortsette å praktisere (utføre formale praksiser).

11) ”Tanker eksisterer i emosjonell del av et menneske. De Hellige i fremtid skal bruke åndelig del av seg selv for å be”.

Isaak forteller om ”åndelig” og ”emosjonell” del av et menneske. ”Emosjonell” del av et menneske inneholder tanker, emosjoner og ønsker (jeg kaller denne delen for ”personlige oppfatninger” eller ”skandhi”). Og ”åndelig” del handler om LoO (spesielt ekstatiske LoO).

12) ”Og hvorhen skal en bønn befinne seg når natur skal ikke ha kontroll over situasjon?”

Dette er jo bekskrivelse av en begynnelse av en reise i eLoO. Nye og ukjente LoO forårsaker nye tilstander.

13) ”Da skal et menneske ikke ha et ønske. Man skal ikke vite om man befinner seg i kropp eller ikke”.

”Og da skal det ikke være forskjell mellom sjel og kropp”

Er ikke dette en beksrivelse av stopp av mekanisk distinktiv bevissthet og fremvisning av ”Enighet”?

14) ”Men de Hellige har sett slike synsbilder i løpet av en bønn”.

Sirin forteller om ”synsbilder” som likner på Ramakrisjnas synsbilder av Kali og andre guder.

15) ”Gregory sier: ”sinnets renhet er ren tankegang””.

Sirin forteller oss sikkert om det hvorfor folk har en konsepsjon om ”gud som lever på himmel”.

Gregorys ord gjenklanger med eLoO (bestemthet, klarhet og glede). Det er helt klart at disse mennesker har opplevd eLoO.

Jeg synes at det å ”be” er en effektiv måte. Men det er ikke nok å bare be. Jeg tilbyr en praksis av direkte vei for å kunne både oppleve LoO og fjerne NE. Min praksis gir en sjanse til å overvinne mø og undersøke konsepsjoner.

Du kan selvsagt oppdage at du trenger ikke å utføre alle praksiser for å oppnå viss framgang på vei til LoO.

Denne tekst av Sirin er en LoF for meg.

En tilføyelse fra Ezjatina:

Da jeg har begynt å lese Sirin, jeg opplevde ingen forventninger. Jeg var sikkert i det at denne tekst er interessant. Men jeg hadde tvil hva gjelder gjenklang med LoO. Jeg har begynt å lese fordi at jeg ønsket å snakke med Bodh.

Jeg opplevde ekstatisme-2 rett etter å ha begynt å lese. Det oppstod bestrebelse og svake fremvisninger av et rop. Så oppstod det fysiske opplevelser i hode: hele hode har opplevd svake fremvisninger av orgasme. Jeg har ikke prøvd å fortolke teksten. Det var interessant å lese den.

”Mentol” fremviser seg i noen deler av kropp samt at det oppstår en følelse av mysterium. Det oppstod kulde-6-7 i den høyre hånd. Det oppstår fremvisninger av LoO.

0146. Adzji:

”Klare minner i de første sekunder”.

Jeg opplevde et ønske til å se på en innsjø ved solnedgang. Jeg så ingen slik effekt som fremvises vanligvis når man ser på en innsjø. Jeg opplevde kjedelighet og et ønske til å ”tvinge seg til å oppleve LoO”. Deretter opplevde jeg et ønske til å se på en innsjø, legge seg og se på himmel.

Jeg har legget seg på ryggen og snudde hode slik at jeg så innsjø endevendt. Jeg ønsket å le pga friske oppfatninger. Jeg har aldri sett en innsjø på DENNE måte. Naken ble trøtt og Adzji har legget seg på ryggen igjen.

Jeg opplevde klar oppfatning da jeg så på en himmel også. Adzji så at en skygge lignet på en ørn. Det oppstod en tanke: ørn-skygge virker så stor. Og hva er dets størrelse i virkelighet? Disse tanker har fått Adzji til å huske om fravær av avstand. Adzji prøvde å oppleve denne oppfatning igjen.

Adzji klarte å oppleve denne tilstand i løpet av ett sekund. Det virket som om det finnes ingen avstand her. Det oppstod en oppfatning om det at ingenting hindrer meg til å havne på denne skygge. Denne oppfatning har forårsakt følgende opplevelser:

a) frykt: ”hva skal hende med meg om jeg havner dit?”

b) en tanke-skeptiker: ”dette er ikke mulig”

c) trøster-fsv – ”du bør ikke bekymre seg. Du skal ha en annen sjanse”.

d) deretter har jeg opplevd tilfredshet samt at det oppstod en tanke: ”du har allerede gjort noe som har forårsaket nye oppfatninger”.

Etter å ha forstått hvordan Adzji har stanset utvikling av denne oppfatning, det oppstod følgende ønske: et ønske til å huske denne skygge-ørn og skape denne oppfatning. Så har jeg opplevd kaotiske distraksjoner. Men et synsbilde av en skygge-ørn har oppstått flere ganger etterpå.

Da Adzji var hjemme, han har opplevd et ønske til å skape en oppfatning av fravær av avstand ved å huske på en tilstand som oppstod da han så på en skygge-himmel. Han har utmerket tre typer av opplevelse av en oppfatning:

1. minner har et egenskap av ”klarhet i de første sekunder”. Dette er en klar fremvisning som skjer i de første sekunder. En minne = det å ”hoppe” inn i tilstand som man prøver å huske. Denne klar fremvisning kan deles i følgende deler:

a) en oppfatning uten fortolkninger. Det vil si at det oppstår en oppfatning-minne av himmel-ørn. Og det finnes verken fortolkninger eller andre tanker. Selve oppfatning består av et klar synsbilde og en følelse av tilstedeværelse). Det finnes en antakelse om det at denne oppfatning blir klar om det finnes ingen tanker og fortolkninger.

b) andre del – det finnes fortsatt en klar oppfatning men det har oppstått både skeptikere og fortolkninger:

”jeg befinner seg her og himmel befinner seg over en innsjø”

”jeg opplever denne oppfatning akkurat NÅ. Og jeg så himmel FØR”

”min opplevelse av denne oppfatning er uvirkelig”

”denne skygge finnes ikke der. Og denne skygge skal ikke være der”

”jeg kan ikke se dette fordi at jeg befinner seg ikke der. Og mine øyne er lukket”

Disse tanker fører til følgende:

- intensitet av en oppfatning minskes til nullverdi

- et synsbilde forsvinner samt at det forsvinner en oppfatning av tilstedeværelse ”i dette plass”

- det oppstår en oppfatning av mørke og tomhet

- en oppfatning forsvinner fullstendig

2.en ny oppfatning oppstår etter at den første intensiv oppfatning forsvinner:

- det oppstår en tanke: ”hvor har det blitt av den? Jeg hadde det bra der”. Det oppstår SMH samt en følelse av tap.

- det oppstår utilfredshet av seg selv, SMH, FSM: ”hvorfor kan jeg ikke konsentrere seg på dette?”. Det oppstår fortvilelse.

- det oppstår en skeptiker: ”er det mulig å oppnå dette i det hele tatt?”

- det oppstår en tanke: ”kan jeg oppnå dette?”. Så oppstår det FSV: ”jeg må fortsette å jobbe. Jeg skal sikkert klare dette.”

3. Så konsentrerer man seg på et synsbilde og prøver å hoppe inn i tilstand av ”klar fremvisning av en oppfatning”. Man klarer å utføre dette (5 poeng ut av ti). Og så oppstår det en skeptiker: ”denne oppfatning avviker seg fra den forrige”.

Senere gjentas de samme handlinger samt at det oppstår visse formørkelser. Man gjentar de samme handlinger helt til et ønske til å utføre dem forsvinner.

Observasjoner:

1. det finnes ingen klarhet i det at alle deler var undersøkt. F.eks. det finnes en oppfatning av det at ”en klar fremvisning” har forsvunnet veldig fort.

2. det finnes en skeptiker av utillit til seg selv og til nedtegninger av sine egne oppfatninger.

3. jeg har oppdaget en forbindelse mellom pusting og en evne til å oppleve de tiltrekkende oppfatninger. Det er lettere å oppleve oppfatninger ved innånding. Utånding fører til det at oppfatninger forsvinner. Adzji gjør følgende for å ikke la oppfatninger forsvinne. Han forestiller at det skal ikke skje noen utånding. Dette fører til det at en oppfatning forsvinner ikke (intensitet av en oppfatning minskes).

4. jeg har klart å oppnå bestandig opplevelse av en oppfatning i løpet av 2-3 sekunder ved å bruke en oppfatning av ”fravær av utånding”. Jeg opplevde glede-8 som om en liten mirakel har hendet.

Konklusjoner:

1. husking om det at oppfatninger fremvises på en viss måte. Slik husking fører til at det oppstår en evne til å oppleve de ønskende oppfatninger på 1-2 sekunder lenge enn vanlig

2. en effekt av ”førstesekunders klarhet” (det samme skjer med skapelse av LoO)

3. en oppfatning endres på en følgende måte:

- man kan ikke oppleve en oppfatning to ganger med den samme styrke.

- en oppfatning er samvirkning av tid og omstendigheter. Man kan ikke gjennoppleve en oppfatning uten å ha skapt de samme forhold.

- synsbilder som følger etter oppfatninger (som man skaper selv) kan ikke likne på de originelle oppfatninger.

- en konsepsjon om fortid

4. det finnes en mekanisme som ødelegger oppfatninger. Man skal kunne oppleve bestandige oppfatninger etter å ha fjernet denne mekanisme

5. det finnes liten erfaring av opplevelse av ønskende oppfatninger.

6. jeg forstår at Adzji opplever fortsatt en illusjon om det at formørkelser er ikke skadelige. Hvis Adzji forstår at ”FSV og FSM er skadelige”, så betyr dette at Adzji regner FSV og FSM for uskadelige resten av tiden.

0147. Neti:

”Skapelse av sikkerhet i det at jeg er klar til en kamp”.

Det er nødvendig å skape sikkerhet i det at jeg skal kjempe når formørkelser skal oppstå. Jeg skal kjempe fordi at jeg kan ikke leve slik. Jeg skal enten vinne eller dø.

Jeg har merket at det finnes to løsninger når jeg klarer ikke å fjerne en formørkelse:

1. Det å gi opp og oppleve apati.

2. Det å søke på mer virkende handlinger. Det trengs nemlig følgende:

a) Fortvilelse. Du kan ikke fortsette å leve med NE. Det er mye bedre å arbeide enn å ikke gjøre en ting. Slik tilstand oppstår når sterke NE fremviser seg. Men man kan begynne å oppleve SMH.

b) Interesse. Jeg har en gang merket at det finnes en konsepsjon som handler om det at jeg skal ikke klare å overvinne formørkelser. Men jeg kan jo anstrenge seg mye sterkere! Dermed man kan utarbeide en effektiv posisjon, nemlig bestandig søk på maksimal verdi av intensitet. Jeg bestemmer å skape sikkerhet i det at jeg skal alltid kunne utføre effektiv anstrengelse.

c) Kombinasjon av a) og b) samt bestrebelse til den mest nærmeste LoO. Dermed får vi følgende:

1. Du forstår at du skal ikke leve på denne måte videre – vedholdenhet.

2. Du fjerner en skeptiker for å bevege seg videre – dette er raseri

3. Du har en veiledende LoO som du har valgt selv, nemlig bestrebelse.

0148. Vanessa:

”Beskrivelse av glede”.

(Glede og behag er liknende oppfatninger. Glede er ikke så heftig. Men den blir fulgt av beundring). Høyt innerste samtale (HIS) blir mindre samt at sinnsro forsterker seg. Man opplever et ønske til å puste ikke dypt.

Man opplever et ønske til å skrike lydløst. Man ønsker å gråte. Det oppstår PR til mennesker omkring.

Det forsvinner bekymring av noens mening samt at man opplever et ønske til å ikke tenke om konsekvenser av sine egne handlinger.

Glede blir fulgt av et ønske til å smile og til å høre og se på noe som gjenklanger med LoO.

Denne tilstand gjenklanger med et video-synsbilde: jeg sitter på en drage og flyr opp og ned.

Det oppstår et ønske til å søke på lyste opp faktorer.

Glede gjenklanger med ømhet og et ønske til å røre og kjæle noen. Det oppstår forventning av behag pga enkle ting. NE som oppstår på denne bakgrunn gjenklanger med et synsbilde av vann som helles på ild.

Sterk fremvisning av glede er behag. Behag blir fulgt av et ønske til å hoppe og utføre noen fysiske øvelser. Det kjennes av og til vondt i fingrer. Det oppstår også et ønske til å klemme noen. Dette gjenklanger med et synsbilde av det hvordan en katt hopper. Et ønske til å gråte.

En måte jeg skaper glede på:

1. Jeg husker om hvordan jeg har opplevd denne tilstand.

2. Jeg husker beksrivelse av denne tilstand.

3. Jeg puster dypt inn og begynner puste halvveis.

4. Jeg opplever som oftest gåsekjøtt (når jeg puster på denne måte). Opplever jeg ingen gåsekjøtt, så prøver jeg å skape glede ved hjelp av ”nervøs spenning”.

5. Jeg klemmer huden bak ørene slik at det forsvinner rynker på panne.

6. Jeg husker foto av Dalai-Lama, Bodh og mordaer. Jeg husker de bekskrivelse jeg ga til noen bilder.

7. Jeg husker et ønske til å oppleve sympati til dem (ved å ikke si dette i HIS)

8. Jeg husker et ønske til å kjæle med dem.

9. Jeg ser på mennesker omkring meg og prøver å ”tilføye” dem tiltrekkende for meg oppfatninger.

10. Jeg husker et ønske til å være hurtig.

0149. Adzji:

”Sammenlikning av utilfredshet og irritasjon”.

Hvorfor utf (utilfredshet) og irrt (irritasjon) likner på hverandre. Og hvordan fremvises de:

1. utf og irrt kan bli fulgt av de samme tanker i IS

2. utf og irrt oppstår som en følge av forventning av fortrinn

3. både utf og irrt fører til liknende formørkelser.

Forskjell mellom irrt og utf:

1. Irritasjon fører til aggressive NE mens utilfredshet fører til NE av svak intensitet. NE som følger etter irritasjon er aggresjon, hevn, ondskap-7-10, FSV-8-10 og raseri-8. De NE som følger etter utf er medlidenhet, SMH, bekymring, FSV, ondskap-4, FSM-4, dovenskap-4 og apati.

2. utf har ingen rasjonell basis. Man blir kvitt den ved å forstå at ”det er ingenting å være utilfredsstillt over”. Og irritasjon har som oftest et viss årsak samt at den støttes av konsepsjoner om rettferdighet. Man regner at irrt er mer begrunnet enn utf.

3. utf er ikke intensiv nok for å forårsake aktive handlinger. Og irrt fører ofte til handlinger som forsterker den.

4. utf henvises som oftest til situasjoner enn til personer. Irritasjon forårsakes derimot av atferd av mennesker og ikke av noen situasjoner.

En tilføtyelse av Lama:

Jeg kan si ”fremvisning av irrt”. Men det samme kan ikke sies om utf. Jeg kan si ”kortvarig fremvisning av utf”. Irrt og utf er to forskjellige former av NE. Et ord ”utf” brukes oftere om det finnes en bakgrunn som kan fremvises i formen av håndbevegelser eller intonasjon. Et ord ”irrt” brukes for å beksrive sterk fremvisning av aggressive NE. Irrt blir fulgt av et sterk ønske til å si noe dårlig eller til å slå noen. Utf forårsaker ikke slike ønsker. Utf fører til et ønske til å fremvise skadefro. Utf oppstår ofte sammen med andre NE (SMH). Irrt oppstår som oftest alene fordi at andre NE er for svake til å være sammen med den.

Når et menneske undertrykker aggressive NE, så oppstår det en bakgrunn av utf.

0150. Ezjatina:

”Kombinasjon av LoO og bestemthet til å oppleve den”.

Jeg har merket at jeg opplevde tvil da jeg har utført syklisk oppfatning av sjalusi. Jeg var ikke sikker i det om jeg ønsker å fjerne sjalusi eller ikke.

Det var interessant å utføre syklisk oppfatning og spørre seg om jeg virkelig ønsker å fjerne sjalusi. Jeg har nedtegnet intensitet av sine egne ønsker. Både bestemthet og sikkerhet har forsterket seg etter en halvtime av slik praksis.

Det viser seg at tilfredshet kan ikke fremvises sammen med klarhet eller sikkerhet i det at NE bør fjernes.

Sikkerhet, bestemthet og vedholdenhet har begynt å fremvise seg kaotisk etter en time av slik praktisering. Om jeg utfører syklisk oppfatning, så oppstår det ekstatisk bestemthet og glede av kamp.

Det samme kan gjøres med LoO. F.eks. jeg har spurt seg om jeg har et sterk ønske til å oppleve hengivenhet. Det skjer noe Bodh har allerede fortalt om. Jeg forsterker hengivenhet med bestemthet. Bodh fortalte at jeg skal kunne bruke også andre LoO for forsterkning av hengivenhet.

En konklusjon: tilføyelse av bestemthet til hvilken som helst LoO fører til mer stabil opplevelse av denne LoO.

0151. Voltsjitsa:

”Skapelse av glede av fremvisning av NE”.

En ny oppfatning har oppstått, nemlig glede av fremvisning av NE. Jeg opplever glede fordi at jeg vet at en ny verden venter på meg når jeg fjerner NE. Jeg skal fjerne det eneste hinder og havne til en verden av tiltrekkende oppfatninger. Jeg opplever glede bare om det finnes bestemthet til å fjerne denne hinder.

Jeg har merket at mine forsøk på fjerning av NE var ueffektive pga negativ forhold til NE. Jeg tenkte at det er dårlig om NE oppstår. Men NE er bare et hinder på vei til LoO. Jeg har undertrykket de NE som jeg kunne ikke fjerne. Dermed har antall av NE vokst samt at en følelse av håpløshet har forsterket seg.

Jeg liker en posisjon av jeger som venter på nye formørkelser for å oppleve LoO etter å ha fjernet dem. Det er veldig effektivt å utføre en posisjon av to jegere (beskrevet av Bodh). Den ene jeger jakter på NE og den andre jakter på LoO.

Det høres kanskje rart ut men hver eneste NE er en sjanse til å oppleve LoO.

Tidligere hadde jeg ingen klarhet hva gjelder utføring av arbeid. Jeg visste ikke hva jeg ønsker å gjøre. Men nå lærer jeg seg å være glad av hver eneste NE og formørkelse. Slik praksis er effektiv fordi at glede (av NE) er LoO.

0152. Lama:

”Atskilling av tilfredshet (og andre PE) og LoO”.

Ikke alle tiltrekkende oppfatninger er LoO. Hvordan atskiller man PE og LoO om ønsker til å oppleve disse oppfatninger har nesten den samme intensitet? F.eks. man forstår at det oppstår to oppfatninger (A og B). Den ene oppfatning er sikkert LoO. Og du forstår at A er ikke forenlig med B. Velger man å oppleve A, så forstår du at du kan ikke oppleve B. Velger du å oppleve tilfredshet, så velger du å ikke oppleve LoO. Praktikanter støtter av og til en konsepsjon: ”tilfredshet er en dårlig oppfatning; jeg må oppleve LoO isteden”. Opplever du ikke en slik konsepsjon, så forstår du at tilfredshet lar deg ikke oppleve LoO. Dette kan være både en konsepsjon og et resultat av dine egne observasjoner. Hvis du har klarhet i det at tilfredshet og LoO er ikke forenlige, så skal du sikkert miste et ønske til å oppleve tilfredshet om du velger å oppleve denne oppfatning. Men du skal ikke miste et ønske til å oppleve tilfredshet om du ikke skjønner at tilfredshet har ingenting med LoO å gjøre.

0153. Adzji:

”Små og store NE. Et utdrag fra en dagbok”.

Det finnes vaner som Adzji ønsker ikke å handle med (fordi at disse vaner er ”ubetydelige”). Adzji synes at det skal alltid finnes tid til å ta seg av dem. Men dette er selvbedrag. Disse vaner har følgende særtrekk:

a) Adzji ønsker ikke å bli kvitt dem

b) Adzji frykter å kjempe med en vane som han synes kan ikke utryddes.

Et eksempel på disse vaner: Adzji utfører følgende handlinger når han har et måltid:

1. han setter på dvd

2. han legger seg på en seng og spiser og ser på tv samtidig.

I dag har Adzji endret sin vane. Han tok en bok ”Maya” og gikk til balkong for å spise.

Dette så ut som en nesten umulig handling. Det finnes et ønske til å slutte å spise i seng. Jeg vil utmerke at jeg gjør dette fordi at jeg ønsker å øve med fjerning av gamle og sterke vaner. Jeg gjør dette fordi at jeg ønsker å fjerne den største vane, nemlig en vane til å oppleve NE. Jeg ønsker å oppnå sikkerhet i det at hver egen oppfatning kan enten skapes eller fjernes.

Etter å ha overvunnet en slik vane man kan forstå hvor ille hele situasjonen er.

Et utdrag fra en rapport av en nybegynner: ”men nå tenker jeg at ingenting skal stanse meg. Det avhenger kun av mitt ønskets styrke og hastighet av endringer”. Kommentær av Bodh: ”jeg har hørt noe lignende flere ganger. Men hverdagsliv ødelegger det hele. Mange mennesker mangler vedholdenhet og bestemthet”. Adzji husket at praktisering kan redde fra død.

I går opplevde jeg raseri og uakseptabelt forhold til NE for første gang. Jeg har gjentatt ”jeg vil ikke oppleve NE” ca 200 ganger. Jeg har husket om dette 98% av tid. Jeg opplevde et glad ønske til å ikke oppleve NE. Et gjenklangende synsbilde: anspent-10 kropp, knyttneve. Jeg ønsket fremvisning av NE av og til for å forstå hvor effektiv kan jeg fjerne dem. Denne tilstand gjenklanger med en direkte anstrengelse til å fjerne NE. Jeg har merket følgende oppfatning: når jeg blir kvitt spenning, så oppstår det kortvarig (1-2 sekunder) oppfatning av ømhet og glede. Så oppstår det bekymring av det at NE skal oppstå igjen.

Jeg atskiller ”små” og ”store” NE. De ”små” NE lever lengre enn de ”store”. Herfra følger det også en konklusjon om det at ”små” NE er ikke så dødelige enn de ”store”.

Enda en øvelse man kan bruke for å overvinne en vane: jeg har ikke spist brød i løpet av en uke. Jeg har opplevd et ønske til å ikke spise den fordi at jeg hadde stor avhengighet av den. Jeg har opplevd stor avhengighet de første 3-4 dager. Men nå (de siste 3 dager) jeg opplever ingen krampaktige ønsker til å spise brød.

Jeg har også drikket bare vann i løpet av en måned for å overvinne en vane. Jeg opplever ingen fortvilelse når jeg tenker om det at jeg skal aldri mer drikke jus.

Det oppstår et ønske til å både nedtegne NE og minske dens intensitet om man utfører hver-minutts nedtegning. Det oppstår også en ny tiltstand. Magemuskler blir anspent ved utånding slik at det oppstår et synsbilde av det at jeg klemmer NE. Slik fysisk oppfatning forårsaker følgende:

letthet og avslapphet

et ønske til å smile

rykking på kinne

Jeg har prøvd å støtte et formål til å ikke oppleve NE i løpet av hele dag. Jeg har klart å utføre mitt formål halvveis på jobb og 80% av den etter jobb. Etter å ha anvendt akupunktur, jeg følte vondt i kner. Men jeg har bestemt å ikke la NE oppstå uansett. Plutselig oppstod det et gø til å ikke følge etter en vane til å minske smerte på en vanlig måte. Jeg opplevde et gø til å gå ut for å spasere. Jeg blåste i det at mine bein forårsakte smerte.

Jeg gikk ut for å spasere. Jeg har gjentatt følgende uttrykk i IS: ”ikke la NE oppstå!”, ”raseri og bestemthet!”, ”jeg vil ikke oppleve NE!”. Jeg følte ingen smerte av min spasering. Jeg har hele tiden skapt et formål til å ikke oppleve NE. Av og til jeg skrek uttrykk i IS. Jeg skjønte at jeg kan forstørre intensitet av et ønske ved å skrike i IS.

Jeg har opplevd følgende tilstander:

1. det oppstod et ønske til å oppleve friske oppfatninger. Jeg opplevde en tanke om det at jeg venter på et resultat hver gang jeg skaper en eller annen oppfatning. Kanskje jeg skal kunne oppleve ”friske” oppfatninger om jeg skaper oppfatninger uten å tenke på et resultat.

2. når jeg sier ord ”raseri” og ”bestemthet”, så oppstår det en tilstand som inneholder både raseri og bestemthet. Jeg antar at disse ord forårsaker disse tilstander. Det vil si at jeg konsentrerer seg på det hva disse ord gjenklanger med.

3. jeg har stoppet ved en butikk med lille kinensiske trær. Jeg opplevde sympati til et av disse trær. Senere jeg har sett vanlige trær på gata. Jeg opplevde en kortvarig utskiftning mellom et vanlig tre og et kinesisk tre.

4. jeg har tidligere i dag oppfattet ømhet som en fløde som renner inn i bryst. Det oppstod en tanke: ”hvorfor må en tilstand av klarhet bli utskiftet med noen annen tilstand?”. Så har jeg opplevd ømhet som har fremvist seg gjennom raseri. Det virket som om jeg skal ikke tåle ut blandig av ømhet og raseri.

Tidligere trodde jeg at det å skape raseri er dumt fordi at den varer kun noen sekunder. Men nå sier jeg at mine tidligere tanker var også dumme. Raseri er en tilstand som man ønsker å opplever bestandig. Raseri utmatter ikke. Raseri gir styrke. Raseri gjenklanger med en konsentrert glad bestemthet og foregripelse.

Hjemme jeg har satt seg på balkong for å se på himmel. Først opplevde jeg et ønske til å praktisere med ”ikke-himmel”. Jeg har utført denne praksis i løpet av 5 minutter og så opplevde jeg synsbilder som jeg har aldri før lagt merke til:

1) etter noen minutter av observering av himmel, jeg kunne ikke konsetrere seg. Så oppstod det en oppfatning av en fløde som renner opp gjennom en kanale (diamter på 5-10cm) til himmel.

Både fløde og kanal er transparente og har en farge av himmel.

Noe jeg kan si om størrelse av en kanal :

a) dens lengde er mindre enn 10 cm.

b) den er uendelig – dens lengde er ikke til å måle

Dette er det samme som å se på himmel – man kan oppfatte dette på ulike måter.

Hastighet av fløde kan oppfattes som en langsomt en (hvis kanal er 10 cm langt) eller som veldig fort (hvis kanale er uendelig).

Jeg opplever et ønske til å renne opp til himmel sammen med denne fløde. Men her fremvises det skeptikere-10.

2) det oppstod også små og transparente lyseflekk som beveget seg. Det var omkring 20 til 50 av disse flekk. Prøver man å konsentrere seg på dem, så forsvinner de. Lyse objekter beveger seg i område med diamter som er 2 ganger så stor som et ansikt. Disse objekter beveger seg på en avstand 10-20 cm fra ansikt.

Jeg er et formørkt vesen. Jeg tilfredsstiller seg med illusjoner om det at min krig mot NE fortsetter. Jeg opplever løgn hver gang jeg opplever tilfredsstillelse i forhold til ”små” NE. Jeg taper denne krigen. Og jeg kan ikke innrømme dette pga FSV.

0154. Ezjatina:

”Desperat motstand mot tilfredshet”.

Jeg leste Bodhs bøker og det oppstod bevissthetens forståelse av tilfredshet. Jeg har legget seg og opplevde klarhet-10 og fortvilelse-10. Hvordan kan jeg ødelegge denne fortvilelse? Det finnes ingen SMH. Det finnes bare utålelig klarhet og fortvilelse. En oppdagelse: fortvilelse kan oppleves på 8-10 poeng. Noe jeg antar for fortvilelse-2-7 er bare et meningsløs ønske til å oppleve fortvilelse. Jeg opplever et ekstatisk ønske til å frigjøre seg. En klarhet: jeg kan ikke leve slik. Jeg forstår ikke hvordan har jeg levd før. Jeg opplever et ønske til å lære seg å fjerne tilfredshet. Det virker som om jeg har brukt narkotika hele sitt liv. Og i dag har jeg sluttet å bruke narkotika. En klarhet: jeg arbeider ikke nok. Jeg opplever et ønske til å pakke sammen og gjøre noe som gjenklanger med uomstøtelighet. Jeg kunne ikke forestille seg hvor svak fortvilelse kan være. Jeg sover allerede. Jeg opplever et ønske til å oppleve bestandig fortvilelse. Jeg ønsket å skrive noe. Men jeg har glemt hva jeg ønsket å skrive. Denne fortvilelse var så klart at jeg kan ikke forstå hvordan kan man bare glemme ting. Jeg lå og opplevde et ønske til å gjøre noe. Det oppstod en tanke om det at Ramakrisjna er min elskede gutt. Denne tanke liknet på en antakelse. Jeg forestilte seg at han befinner seg ved siden av meg og ser på meg. Jeg opplevde fullhet-10, en følelse av tilstedeværelse og orgasme i hals. Jeg forstod at jeg begynte å sove fordi at jeg kunne atskille til og med de minste forskjell mellom virkelighet og søvn. Jeg våknet opp flere ganger og opplevde fortvilelse av det at jeg opplevde dumhet i løpet av søvn. Så sovnet jeg igjen og opplevde vanlige drømmer.

...Jeg opplevde ikke SMH nne tilstand. Jeg forstod at SMH er ikke forenlig med fortvilelse i det hele tatt. Jeg husker at SMH er noe veldig tregt. SMH er et ønske til å tenke om at ”jeg” er en stakkar. SMH undertrykker alt. Og fotvilelse likner på en eksplosjon som forårsaket et ønske til å kjempe. SMH fører derimot til tretthet og sløvhet.

0155. Ezjatina:

”Øvelse av en posisjon av drage”.

Bo spurte meg om jeg bruker tid på øvelse av posisjon av drage. Jeg svarte ja til det og sa at jeg prøver å fjerne NE og skape LoO. Bo spurte om jeg gjør disse handlinger samtidig. Det viste seg at jeg aner ikke om hva Bo mener med ”en posisjon av drage”. Jeg leste om det at posisjon er en rekke oppfatninger som fremvises samtidig. Men jeg viste ikke at man kan fjerne NE og skape LoO samtidig. Det oppstod klarhet i det at Bo mener at jeg bør utføre disse handlinger SAMTIDIG.

Jeg har begynt å handle samtidig. Det oppstod en ny tilstand som kan beskrives slik: først virker det som om jeg har våknet. Så opplever jeg oppmerksomhet som kan ikke sammenliknes med den oppmerksomhet som oppleves i årvåkenhet. Senere oppstår det en oppfatning av fullhet og tetting av tid. Jeg opplever nytelse av alt jeg gjør. Det oppstår også sikkerhet i det at jeg kan gjøre noe mer enn disse anstrengelser. Etter fem minutter jeg opplever ekstatisk bestemthet. Jeg opplever et ønske til å anstrenge seg mer om jeg tenker om anstrengelser. Jeg opplever også sikkerhet i det at jeg skal aldri stoppe fordi at det å anstrenge seg er det mest tiltrekkende arbeid for meg. Det oppstår raseri til å ikke stoppe for ett eneste sekund. Det finnes klarhet i det at alle andre tilstander er ikke så tiltrekkende for meg. Det oppstår gjenkjennelse av denne tilstand samt klarhet i det at jeg ønsker å leve på denne måte. Det oppstår også små fremvisninger av LoO som danner LoB. Jeg vet ikke hva skal skje videre. Jeg opplever sterk søvnighet etter to dager av slik arbeid (4-5 ganger om dagen). Men det finnes klarhet i det at jeg ønsker å opplever denne tilstand alltid. Ingen annen praksis kan forårsake fortvilelse og raseri bare etter 5-6 minutter av praktisering.

Enda en forandring av oppfatninger pga slik praksis: etter å ha opplevd sterk søvnighet etter 7 minutter av utføring av praksis av posisjon av drage, det oppstod forventning-6-7 i det at denne søvnighet skal forsvinne snart. Jeg har aldri før opplevd noe lignende. Det oppstår en tanke som gjenklanger med denne forventning. En tanke om det at denne forventning er forårsaket av posisjon av drage.

Da jeg fortalte Bodh om forventning-foregripelse, så sa Bodh til meg at jeg oppfatter hans bøker som et resultat av bevissthetens klarhet. Det viste seg at jeg trodde at Bodhi har valgt jegere på en bevisst måte da han har beskrevet deres egenskaper. Men disse jegere er et resultat av en posisjon av drage. Det vil si at en posisjon av drage er et resultat av Bodhs erfaring. Dermed ble jeg kjent med det at posisjon av drage forårsaker de oppfatninger som Bodh har beskrevet som egenskaper av jegere. Han sier at han har beskrevet de LoO som oppstod pga konsentrering på posisjon av to jegere.

0156. Adzji:

”Observasjoner om uttrykkelse av et ønske i det innerste samtale”.

Etter å ha praktisert med HIS (jeg sa høyt et uttrykk ”jeg vil ikke oppleve dette”), det oppstod et ønske til å se hva uttrykkelse av et mer langvarig ønske (uøis) skal føre til. To siste dager Adzji har husket om uøis og har brukt 60-70% på dette.

Observasjoner:

Følgende ting oppstår om man sier et uttrykk ”jeg vil ikke gjøre dette” i IS:

I) Uøis forårsaker opptreden av et ønskende ønske. Man begynner å konsentrere seg på dette ønske og oppleve følgende oppfatninger:

*) det blir mindre tanker i IS. Det oppstår en oppfatning av det at det finnes ingen andre tanker.

*) alt som gjenklanger ikke med et ønske til å ikke oppleve NE, antas som en distraksjon.

Det finnes to typer av distraksjoner i forhold til dette ønske:

1. distraksjoner som kan ikke oppspores. Man merker selve distraksjon bare når man befinner seg i KD (kaotisk distraksjon). En distraksjon blir merkbar bare når det oppstår et ønske til å vende tilbake til konsentrasjon. Etter å ha merket sin egen distraksjon, man opplver ergrelse og utilfredshet.

2. de distraksjoner som kan oppspores i ”begynnelse”, kan fjernes ved hjelp av returnering av oppmerksomhet.

Adzji har hjort noen oppdagelser her::

a) Adzji har ALLTID opplevd BESTANDIGE KD. Adzji hadde en illusjon av bevissthetens klarhet i forhold til bestandige KD. Og dermed tenkte han: bevissthtens klarhet uten erfaring fortsetter å bli bare en tanke som skal aldri føre til ønskende endringer. Adzji har bevissthetens klarhet, men fortsetter å leve på en gammel måte (som om han har ingen klarhet). Dermed kan slik bevissthetens klarhet (som har ingen støtte) kalles for selvbedrag. Denne bevissthetens klarhet kan også støttes av et ønske til eie informasjon (dette ønske baseres på FSV). Dette ønske fører til dumhet.

b) Det blir klart at Adzji opplever BESTANDIGE NE.

Påstand om bestandige NE har tidligere blitt annerkjent som riktig pga dets gjenklang med klarhet. Dermed trodde Adzji at denne påstand trenger ingen annerkjennelse. Adzji har ikke utført følgende undersøkelser pga en konsepsjon ”klarhet er allerede oppnådd”.

En konklusjon: Adzji bør forstå at følgende mekanisme settes i gang når det oppstår gjenklang:

1. det oppstår gjenklang/gjenkjennelse

2. klassifisering av disse begivenheter som ”noe kjent”. Slik klassifisering fører til:

*) uvillighet til å undersøke dette spørsmål videre

*) klassifisering av ”gjenkjennelse” som en personlig viten

*) forbindelse til denne ”viten” samt et ønske til å eie denne ”viten”

II) Det oppstår en oppfatning av ”akkumulasjon av et ønske”. Jo mer konsentrert jeg uttrykker et ønske til å ikke oppleve NE (i IS), jo sterkere blir intensitet av et ønske til å ikke oppleve NE. Det oppstår en antakelse om det at ønskets egenskap av ”akkumulasjon” avhenger av frihet fra KD.

III) Det oppstår en oppfatning av ”virkelighet” av denne tilstand. Konsentrert ønske til å ikke oppleve NE forårsaker et ønske til å oppleve denne tilstand lengre. Når jeg forstår at jeg opplever ikke lengre denne tilstand, så oppstår det et ønske til å vende til denne tilstand fortest mulig.

IV) Denne tilstand gjør formørkelser mer merkbare. Man kan ikke oppleve noe lignende i en vanlig-grå-tilfredsstillende-utilfredsstillende tilstand. Vi kan konkludere at konsentrasjon på et ønske til å ikke oppleve NE forårsaker svekkelse av NE. Man slutter å fortolke NE som ”min”.

0157. Ezjatina:

”Jeger på LoO”.

Jasjeritsa spurte meg hvordan jeger på LoO handler. Jeg rekker ikke å atskille oppfatninger klart nok når jeg prøver å utføre en posisjon av drage. Men jeg kan beskrive den andre jeger:

1. Det å forstå at LoO befinnes. Det finnes en bevissthetens forståelse av det at LoO finnes. Men det virker som om jeg bryr seg ikke om dette. Når det oppstår klarhet i at det finnes LoO, så oppstår det LoO.

2. det å forstå at LoO kan fremvise seg pga vanlige handlinger og ting. Dermed oppfattes alt omkring som en mysterium og forventning.

3. det å forstå at jeg streber etter LoO. Hvis du analyserer sine ønsker i løpet av en dag, så skal du forstå at mesteparten av tid ønsker du noe annet enn LoO. Det finnes mange ulike ønsker. LoO forsvinner ofte blant alle disse kaotiske mekaniske ønsker. Derfor synes jeg at det er hensiktsmessig å utføre 10-sekunders nedtegning av et ønske til å oppleve LoO. Hvis jeg utfører slik praksis, så husker jeg mer klart en tilstand når jeg ønsker å oppleve LoO. Når det finnes et ønske-4 til å oppleve LoO, så skal LoO sikkert oppstå med en gang.

4. søk på LoO og formørkelser. Det trengs oppmerksomhet for å kunne merke de minste fremvisninger. F.eks. jeg opplever en følelse av skjønnhet når jeg ser på gata. Men jeg kan ikke si hvilke detaljer forårsaker de mest intensive fremvisninger av denne følelse. Da Bo har spurt meg om LoOs intensitet avhenger av detaljer, så forstod jeg at jeg skulle aldri være oppmerksom på detaljer. Jeg forstod at jeg lar ikke LoO fremvise seg enda sterkere ved å ikke være oppmerksom på detaljer. Dette er det samme som å oppleve LoO-”uomstøtelighet” av intensitet på 2-3 pga en ikke så detaljert beskrivelse. Og så kan man atskille de mest gjenklangende deler av beskrivelse for å forstørre intensitet opp til 10 poeng.

Du er jo ikke oppmerksom på det hvordan de ene eller de andre oppfatninger fremviser seg i ulike omstendigheter.

0158. Adzji:

”Beskrivelse av oppfatninger som oppstår når LoO fremviser seg”.

Jeg har klart å skape LoO lett om morgen. Jeg gikk på gata og tenkte: ”kan dette virkelig hende?”. En konklusjon: alle disse skeptikere forårsaker en grå tilstand hos meg”.

Jeg har bestemt å slutte å anstrenge seg etter 20 minutter. Men så forstod jeg at jeg ønsker å fortsette. Jeg kan dele skapelse av LoO i to deler:

a) skapelse/ det å hoppe inn i LoO

b) forsterkelse av denne tilstand i tilfelle det finnes en stabil fremvisning av LoO.

Selve LoO oppfattes som ”en annen tilstand”. Denne tilstand kan beskrives som ”en aktiv dypping” til noe som ligner på en drøm. Noe glad og uforutsigbar kan hende i denne drøm.

1. Følgende oppfatninger oppstår om LoO-2-3 fremviser seg:

a) en følelse av varme i bryst (som om du har feber).

b) det oppstår en oppfatning av begrenset rom i bryst. Denne oppfatning befinner seg ikke inne i bryst. Dette rom oppfattes på det samme måte som en drøm. Man kan si at det finnes et synsbilde som man kan se uten øyne.

c) det er lett å konsentrere seg på dette rom. Man ØNSKER å konsentrere seg på det. Det oppstår et ønske til å puste gjennom dette rommet.

d) man mister en oppfatning av fysisk grense av hender og skuldrer. Det virker som om hender og skuldrer har blitt vektløse. Men man fortsetter å oppfatte fingrer.

e) det oppstår en oppfatning av letthet ved pusting. Denne letthet fremvises i to ulike måter:

1. en dyp innånding som forårsaker en følelse av ”gjennombrudd”.

2. det finnes en oppfatning av det at luft fyller begge lunger. Det oppstår glede pga slik pusting.

f) senter av bryst oppfattes som senter av LoO. Man kan ”puste” gjennom den. Når man sier gjenklangende ord (for å forsterke LoO), så gjenklanger disse ord også med dette senter.

g) forsterkelse av intensitet av LoO opp til 3 forårsaker et ønske til å frigjøre seg fra sin egen kropp gjennom hode. Denne bestrebelse oppfattes på følgende måte:

1. et ønske til å fly opp til et rom over hode (2-3 meter over hode)

2. et ønske til å ”skru seg løs” opp gjennom hode.

Her oppstår det skeptikere-10.

h) forsterking av LoO forårsaker en oppfatning av glede og behag som fyller hele den øverste del av kropp.

0159. Adzji:

”Undersøkelse av et ord ”viten””.

”Jeg satt i kafe og tenkte: ”jeg vet jo dette!”. Det oppstod et spørsmål ”hva vet jeg egentlig?”.

Det er klart at jeg regner seg selv for et vitende menneske. Men hva mener jeg med ”viten”? Dette ordet har ulike betydninger:

Viten = bevis på eksistens.

Viten = en evne til å sammenligne de kjente oppfatninger med de kjente beskrivelser av disse oppfatninger.

Viten = et resultat av erfaring som viser oss at det finnes årsaker og konsekvenser.

Viten = sikkerhet i det at fortolkning av følelsesanses oppfatninger er riktig.

Detaljert undersøkelse:

1. Viten = bevis på eksistens.

Jeg ser et hus og konkluderer at huset eksisterer. Jeg vet ikke hva ”eksisterer” og ”vet” betyr. Det vil si at et uttrykk ”jeg vet at huset eksisterer” svarer ikke til mine oppfatninger.

Dermed jeg kan si at det finnes en oppfatning som jeg kaller for ”jeg ser et hus”. Det vil si at viten er en evne til å oppfatte ting.

En evne til å atskille ulike oppfatninger på de som ”eksisterer/har eksistert” og de som ”har ikke eksistert” uttrykkes ved hjelp av ord ”jeg er sikker” og ”jeg vet”.

Jeg har drømt om det fly 40 ganger i løpet av de siste tre år. Noen forteller meg gvordan jeg bør fly. Med andre ord ”jeg kan fly”. Jeg sier til seg selv ”jeg kan fly”. Disse ord forårsaker forventning-10 og glede. Det viser seg at jeg begrenser sine LoO fordi at det finnes en konsepsjon om det at ”det finnes bare en virkelighet”.

Dermed kan jeg forkaste et uttrykk ”viten er et bevis på eksistens”. Jeg kan derimot si at viten er en evne til å atskille oppfatninger. Dermed kan jeg si at et vitende menneske er et menneske som kan atskille og nedtegne stor antall at oppfatninger uavhengig av konsepsjoner. Dette gjenklanger med noe Kastaneda har skrevet om: ”en praktikant ”vet” mer om han kan utføre stor antall av nedtegninger.”

Vi kan vende til det opprinnelige spørsmål: ”hva et jeg egentlig?”. Vi får følgende svar:

a) jeg har erfaring av det å atskille oppfatninger

b) jeg opplever konsepsjoner 99% av tid. Alt jeg gjør er mekanisk reaksjon. Og dermed vet jeg ingenting. Jeg er bare et dum menneske som vet ingneting. Etter å ha forstått dette, jeg opplevde letthet og en tanke om det at jeg kan havne til en verden av nye oppdagelser. Dette glede-5 og forventning-8 samt frihet fra en mekanisk vurdering av verden.

2. viten = er en evne til å sammenligne et sett kjente oppfatninger med et sett kjente beksrivelser av disse oppfatninger. Med andre ord dette er en evne til å forklare ting. Hvis jeg har tidligere beskrevet et sett oppfatninger, så ”vet” jeg disse oppfatninger. Det vil si at det finnes ingen nødvendighet til å søke på en ny beksrivelse.

3. viten = er et resultat av erfaring som viser oss at det finnes både årsaker og konsekvenser. Jeg kan si at ”viten” om et resultat er viten om det at en viss handling skal forårsake viss reaksjon. Jeg har liten viten om LoO. Dermed er jeg ikke et menneske som vet mye.

4. viten = sikkerhet i det at det finnes bare en fortolkning av oppfatninger. Det er sikkert galt fordi at det finnes alltid mange fortolkninger av omstendigheter. Et eksempel på galt sikkerhet er en konsepsjon om det at det finnes ”virkelighet” og ”drømmer”. Det finnes kun synlige oppfatninger. Et sett av synlige oppfatninger avviker seg fra andre oppfatninger. Men det betyr jo ikke at ”drømmer” avviker seg fra ”virkelighet”. ”Virkelighet” er en konsepsjon som handler om det at visse synlige oppfatninger er ”ekte”. Men en oppfatning ”jeg forestiller Dalai-Lama” gjenklanger sterkt med LoO. Og en oppfatning ”jeg ser en nabo” gjenklanger ikke med LoO. Den første oppfatning er mye mer tiltrekkende for meg enn den andre. Og det spiller ingen rolle hvilke oppfatninger regnes for ”ekte”.

0160. Fajr:

”Antihandlinger”.

Jeg har begynt å utføre ”antihandlinger” (samt at jeg fortsetter å fjerne NE). ”Antihandlinger” er de handlinger som jeg skulle aldri utføre pga en viss NE.

F.eks. jeg har opplevd irritasjon og NR til Jara pga urtepotter. Jeg har fjernet NE og opplevde rolig glede etter å ha vannet blomster. Jeg har ikke skapt nye konsepsjoner som ”det er bra å vanne blomstrer”. Jeg har vannet dem for å æve med fjerning av NE og FSV.

Slike handlinger gjenklanger med et synsbilde av virkning av skadeprogram på datamaskin.

En tilføyelse fra Jasjeritsa:

Når noen ønsker å tvinge deg til å gjøre noe du ikke ønsker, så kan det oppstå et gø til å øve med fjerning av NE og skapelse av LoO. Jeg opplever som oftest indignasjon pga slike situasjoner.

Det er nødvendig å forstå at man bedrar seg selv i slike situasjoner. Du oppfyller ens ønsker (ikke fordi at du øver med fjerning av NE) men pga hengivenhet til dette menneske. Jeg anbefaler å utføre a) stalking og b) det å nekte å utføre visse krav.

0161. Seraja Dymka:

”Hengivenhet til jobb”.

Jeg har atskillt de NE som jeg opplever på jobb i følgende typer:

1) de NE som er knyttet med jobb på en direkte måte. Dette er bekymring av et resultat samt bekymring av det at jeg rekker ikke å utføre arbeid.

2) irritasjon som oppstår pga arbeid med utstyr. Dette er irritasjon pga ”rar datamaskin”.

3) NE som oppstår pga tilstedeværelse av andre mennesker (skam og bekymring av mening).

4) NE pga en møte med kollegaer i korridor eller på kjøkken (mistillit, bekymring av mening, frykt av det å ikke være høflig).

5) NR til dumhet at sine kollegaer. NR blir som oftest til aggresjon.

6) NR til dem jeg jobber sammen med.

7) bekymring av det at jeg nedtegner sine oppfatninger på jobb.

8) NR til jobb samt en følelse av håpløshet. Det virker som om jeg skal jobbe slik hele tiden (uten å ha mulighet til å reise).

9) SMH pga det at jeg er den eneste jenta i kontor. Bekymring av mening.

10) bekymring pga det å miste jobb

11) hengivenhet til jobb samt tilføyelser. Jeg har oppdaget at det finnes hengivenhet til jobb som likner hengivenhet til mennesker. Det finnes tilføyelser om det at en jobb er ”lovende”. Jeg frykter å miste jobb. Men jeg vet at det er ikke så vanskelig å finne en ny jobb.

12) FSV pga det at jeg utfører vanskelige oppgaver.

Ingen tvinger meg til å jobbe. Jeg er glad fordi at jobb gir meg en mulighet til å ikke avhenge av min familie og min kjæreste. Min arbeid lar meg jobbe i ulike land. Denne tanke gjenklanger med letthet av bevegelse. Jeg kan praktisere ved å sitte ved datamaskin hele dagen.

Jeg har begynt å skrive om arbeid i går og plutselig forstod jeg at jeg hater sin jobb. Jeg søker på vanskeligheter fordi at jeg har en forbindelse med NE.

Jeg kan skape et gø til å skifte jobb. Men når jeg blir vant til noe, så opplever jeg sterk NB som hindrer alle andre oppfatninger.

Jeg har oppdaget en konsepsjon om det at jeg må ”elske jobb” og at ”arbeidsomhet er god”. Først trodde jeg at en tanke om det at jeg liker ikke å jobbe er en dårlig tanke. Jeg sluttet å skrive på maskin og så i vindu. Jeg har noen ganger gjentatt et utrykk om det at jeg vil ikke jobbe. Så forstod jeg at jeg har fjernet en NE. Jeg tenkte at det er bra at jeg liker ikke jobb. Det betyr at jeg kan gå fra denne jobb. Jeg kan gjøre hva som helst. Jeg tenkte at jeg kan prøve andre yrker nå.

0162. Seraja Dymka:

”Undersøkelse og overvinnelse av automatisk undertrykkelse av NE”.

1. Ytrig særtrekk av undertrykkelse av NE:

a. Det å holde albuer nær kropp

b. Det å snurpe munnen

c. Det å slå hender sammen og legge dem på kne

d. Det å senke skuldre

e. Det å dra inn hals

f. Det å senke bryst

g. Det å krumme seg

h. Undertrykkelse av mimikk. Et ansikt som uttrykker følgende: ”jeg skal tåle alt”, ”jeg er trøtt”. Et spent ansikt

i. Svelging (gjenklanger med det å ”svelge en fornærmelse”)

j. Det virker som om øyne venter på noe

k. Krampaktige bevegelser. F.eks. et menneske står på en busstopp rolig. Og når bussen kommer, så løper man fort til den

l. Et ønske til å spise noe (øl, sjokolade)

m. Tyngde ved utpusting. Det finnes et uttrykk ”det er vanskelig å puste”. Men innpusting gjenklanger med utålelighet (og ikke med tyngde). Og utånding gjenklanger med tyngde. Det virker som om en tung innpusting kalles for ”sukk”. Jeg passer på sine utpustinger. Når jeg undertrykker NE, så virker det som om noe tyngt trykker på NE. Og når jeg opplever LoO, så puster jeg forsiktig for å ikke ødelegge LoO.

2. Oppfatning av undertrykte NE blir fulgt av:

a. En oppfatning av ”tretthet”:

i. Det oppleves innerste motstand når man prøver å si noe (ord blir fulgt av irritasjon og utålelighet)

ii. Tanker gjenklanger med et ord ”bortkommet”. Det finnes kaos rundt omkring. Jeg opplever et ønske til å ikke bevege seg i det hele tatt. Det er vanskelig å svare på det hva er jeg egentlig trøtt av. Det virker som om jeg er trøtt av NE. Men hvor er disse NE? Se også ”utbytte av begrep”.

iii. Et ønske til å fremvise FSV og et ønske av overlegenhet. Men det oppstår også tanker som ”jeg har ingen krefter”.

b. En blanding av rivende og klemmende NE:

i. Et mekanisk ønske til å oppleve FSM

1. Blir fulgt av tanker som ”jeg kunne jo være elsket av noen som helst om jeg ikke hadde denne dårlig tilstand”.

2. FSM i forhold til utseende (jeg vet at jeg ser ikke bra ut når jeg opplever NE og NB).

3. En tanke om sin ”nytte for samfunn”. Hvis jeg er ”nyttig”, så blir jeg ”elsket” av noen.

ii. NR til alle omkring (uavhengig av et mekanisk ønske til å oppleve oppmerksomhet).

iii. NE som oppstår pga fremvisning av NE

1. Et ønske til å fjerne NE er ”rettet på en funksjonal måte”. F.eks. et ønske til å ha god utseende.

2. Utilfredshet og irritasjon pga NE (f.eks. dette oppleves spesielt klart pga tanker som ”jeg er trøtt” og ”jeg kan ikke fjerne NE nå”).

iv. FSV

1. Utilfredshet og irritasjon pga oppmerksomhet til andre mennesker og små begivenheter.

2. Streben etter det å uttrykke PE: tilfredshet.

c. Tanker, konsepsjoner og IS

i. Utbytte av begrep, løgn

1. Jeg vil ikke tenke om det at jeg opplever NE. Jeg søker på noen unnskyldninger av NE.

2. Det kan oppstå tanker som ”jeg opplever jo ingen NE” (løgn).

ii. det finnes en konsepsjon om det at ”jeg opplever ingen NE”. Det høres latterlig ut. Det finnes jo en falsk tanke i IS ”jeg opplever ingen NE”.

iii. Kaotisk IS (opp til 10 poeng). Det oppleves spesiell kaos fordi at bakgrunns NE nedtegnes ikke. Og det er ikke klart ”hvor disse tanker kommer fra”.

iv. En tanke om det at jeg kan ikke fjerne så sterk NB.

d. En oppfatning av ”stoppeklokke”. Dette er en tilstand når man ønsker å løpe vekk.

e. Det å unngå fjerning av NE (gjenklanger med svake mål). En tanke til å unngå fjerning av NE ”jeg skal kommer hjem og fjerne NE etterpå”.

f. En ubehagelig oppfatning av ”undertrykkelse”, tyngde i hals og mage.

3. Situasjoner av direkte undertrykkelse av NE:

a. Når jeg ser et ubehagelig menneske, så oppstår det et mekanisk ønske til å oppleve NR. Men jeg husker at det er ”ikke riktig” å uttrykke NR til sin onkel. Jeg undertrykker sin NR.

b. Når min kollega kommer og sier noe dumt, så opplever jeg sterke NE. Men jeg oppfører seg slik at ingen forstår dette.

c. Undertrykkelse fører til et sterk mekanisk ønske til å reagere ved å uttrykke PE (som blir fulgt av en tanke ”jeg kan ikke tenke dårlig om folk”).

4. Mekanisme av undertrykkelse av NE består av:

a. håv for NE.

i. håv for NE er en mekanisk rekke av sykliske oppfatninger ”NE” – ”undertrykkelse av NE” – ”en ny NE” o.l.

ii. Dette skjer slik: jeg befinner seg på en gate hvor det finnes mange objekter for NE (mennesker og biler). Det finnes en tanke: ”jeg vil ikke oppleve NB”. Jeg tenker også slik: ”jeg skal heller fjerne NB enn å tenke på noen mennesker der ute”.

Det vil si at det oppstår en kaotisk distraksjon (KD) pga et viss objekt. Men så oppstår det oppfatning av en ny NE sammen med oppfatning av et objekt. Det vil si at NE blir til NB snart etter å ha blitt opplevd. En håv for NE virker på en syklisk måte: det oppstår KD etter at formørkelse har oppstått igjen.

iii. En håv for NE består av:

1. KD

2. NE som oppstår pga oppfatning av et objekt av KD (om det finnes NB, så oppstår det NE pga hvilken som helst objekt. Objekt av KD virker som en avtrekker).

3. Skadefro. Det finnes et mekanisk ønske til å oppleve skadefro pga opplevelse av NE. En del av IS hevder at jeg skal ikke kunne utføre praksis. Det viser seg at skadefro oppstår til seg selv! Hvis det finnes skadefro, så finnes det også et objekt for denne skadefro. Jeg kan bli til et slik objekt.

4. Et mekanisk ønske til å omgjøre NE til NB.

5. Et mekanisk ønske til å fortsette å søke på nye NR og omvende dem til NB. Dette gjenklanger med et ord ”sult”.

b. En oppfatning av ”et lokk for NE”. Det finnes også en oppfatning av et lokk for NE. Et lokk ”dekker” NE. ”Et lokk” er et sett oppfatninger:

i. Konsepsjoner:

1. ”Det er ikke høflig å uttrykke NE på jobb”

2. ”man kan ikke uttrykke NR til folk”

3. ”man bør ikke oppleve NR til folk”

4. konsepsjoner om ”viljespersonlighet” (dvs en personlighet dom ”kontrollerer” sine NE).

ii. De NE som klemmer:

1. Frykt av det å uttrykke NE og NR

2. SMH

iii. De NE som river:

1. Aggresjon i forhold til man. Vold.

2. Irritasjon hva gjelder opplevelse av NE.

iv. Negative oppfatninger:

1. en plate i bryst som holder tilbake NE.

c. En håv + Et lokk.

Jeg kan beksrive virkning av denne mekanisme slik: KD, NE, lokket dekker NE i mage. Denne prosess fortsetter å utføres på en mekanisk måte helt til det skjer en av de følgende begivenheter:

i. Endring av situasjon. F.eks. man opplever mindre avtrekkere for NE hjemme.

ii. Noe kan ”hjelpe” man til å slutte å oppleve NB. Man kan snakke eller huske om noe godt. Tidligere jeg har begynt å lese en bok om DVP for å oppleve ”støtte” i praksis. En slik metode gjenklanger med et ord ”nødutgang”. Nå finnes det bare en LoF som kalles for ”jeg kan lese en bok eller artikler av praktikanter”.

iii. Det skal skje forsterking av NE. Forsterking oppfattes på en følgende måte:

1. En negativ og tung oppfatning i mage. Man oppfatter både smerte og trykk. ”Smerte i mage” er en virkelig fysisk oppfatning.

2. Det kan også oppstå negative oppfatninger i bryst. Dette kan ligne på en fast klump. Klumper i bryst oppfattes litt svakere enn i mage. Denne klump kjennes i midten av bryst.

5. Trykk pga negativ oppfatning i mage samt oppfatning av fasthet. (Jeg skal beskrive forskjell på disse oppfatninger).

a. En oppfatning av fasthet (svak intensitet) har oppstått etter utførte anstrengelser rettet mot det å ikke undertrykke NE (fjerning av de undertrykte NE).

b. Jeg vil understreke forskjell mellom ”trykk”. Fasthet forårsaker behagelig trykk som kjennes i forme av en plate i mage.

c. Undertrykkelse forårsaker derimot klemmende følelse (en ubehagelig klump i mage). Denne følelse blir fulgt av ubehagelige oppfatninger i bryst og hals.

d. Ubehagelige oppfatninger i mage forsvinner etter at man utfører langvarige anstrengelser rettet mot frigjørelse av de undertrykte NE (samt fjerning av disse NE).

6. En rekke anstrengelser rettet mot fjerning av de undertrykte NE.

a. Jeg forstår at det finnes en oppfatning av undertrykkelse av NE. Jeg sier høyt i IS: jeg ønsker å vite om alle NE som finnes allerede.

b. Jeg fjerner et mø til å undertrykke NE.

Det oppstår gjenklang med et synsbilde ”jeg løfter og holder et lokk”, ”jeg fjerner et lokk”. Det oppstår forventning av det hva skal jeg se under lokket. Jeg ser en blanding av ezoteriske uttrykk der nede. Jeg tenker at NE har det trangt der nede. Jeg anstrenger seg for å kunne ”forstå at det finnes mange NE som ble undertrykket på en mekanisk måte”.

c. Jeg anstrenger seg for å ”frigjøre de undertrykte NE” (dette gjenklanger med et synsbilde ”det å knytte opp”). Det å ”frigjøre” betyr ikke at jeg ”opplever” dem.

i. Hva trengs dette for:

1. Dette utføres for å kunne fjerne alle NE hver for seg.

2. Det er ikke nødvendig å nedtegne alle NE. Jeg retter sine anstrengelser mot en av NE.

3. Det er lettere å atskille noen NE (til og med om om jeg vet ikke mening av denne NE) for å fjerne fremtidige tanker om ”jeg opplever ingen NE”.

ii. Måten jeg utfører en anstrengelse på:

1. Jeg uttryker et ønske ”jeg ønsker å få dem ut”, ”jeg ønsker å se dem”.

2. En anstrengelse ”ledig plass”. Jeg skaper et uvirkelig rom i seg selv som skal hjelpe NE å få seg ut. Dette er en blanding av fysisk anstrengelse og en husking av seg selv i en viss tilstand.

3. En anstrengelse som gjenklanger med et ord ”sinnsopprør”.

iii. Et særtrekk av NEs frigjørelse. Jeg nedtegner en oppfatning som gjenklanger med et synsbilde av bubbler som går opp gjennom hals. Jeg opplever forventning pga det at disse bubbler gjenklanger med en tanke ”det skjer frigjørelse av NE”.

d. Fjerning av de NE som frigjøres (gjenklanger med et synsbilde ”jeg fjerner de NE som frigjøres”).

Jeg oppfatter ikke de NE som frigjøres. Jeg fjerner dem med det samme.

e. Jeg utfører en rekke av sykliske anstrengelser (frigjørelse av de undertrykte NE” – ”fjerning av NE”)

f. Fjerning av NE som fremviser seg. NE fortsetter å oppstå men jeg undertrykker dem ikke mer. Jeg fjerner dem. Dermed bli både KD og NE mindre intensive.

g. Etter hvert mengde av NE oppfattes ikke så tett. Jeg prøver å fjerne NE på en direkte måte. Så utfører jeg en emosjonell polering.

h. Jeg fjerner et synsbilde av ”et rom”.

0163. Ezjatina:

”En forkortet måte å undersøke sine bekjente på”.

Jeg tenkte om det at alle nybegynnere har store problemer med undersøkelse av sine bekjente.

Jeg kan tilby en følgende måte å utføre slik undersøkelse på:

1) det å beskrive dette menneske (hva dette menneske streber etter; hvordan dette menneske handler i ulike situasjoner; hvilke LoO, NE og konsepsjoner opplever).

2) det å utmerke hva forårsaker sympati og gi en fortolkning av disse fremvisninger (hos dette menneske).

3) det å utmerke hvilke fremvisninger forårsaker ikke sympati (og det hvordan du fortolker disse fremvisninger).

4) det å forstå hvilke ønsker opplever du i forhold til dette menneske

5) det å sette en plan av det hvordan kan du sjekke sine antakelser i forhold til dette menneske. Et enkel eksempel: en gutt sier til deg at du kan ha sex med hvem som helst. Du kan sjekke dette ved å fortelle til sin gutt hvordan har du pult med en annen gutt i går.

6) du kan oppdatere sin liste etter hver eksperiment. Du kan oppdage noe som skal endre forhold til dette menneske. Du må beskrive fremvisninger av dette menneske for å kunne uttrykke sin forhold til dem.

7) det å forstå hvilke endringer har skjedd i dine ønsker (hvilke nye ønsker oppstod og hvilke ønsker har forsvunnet).

8) en liste over LoO som fremviser seg i løpet av undersøkelse.

9) det å gjenta p.5), 6), 7) helt til det oppstår et ønske til å gjøre dette.

0164. Bodhi:

”Underlig sport”.

Sport er en del av vår samfunn (på det samme måte som NE:). Folk ser på fotball og hockey uten å tenke hvilke oppfatninger sport forårsaker. Jeg er interissert i det hva sport egentlig handler om.

1) Virker det ikke rart at du er interissert i spill av et viss menneske fordi at dette menneske har det samme borgerskap som du gjør? Dette menneske er dermed nærmere deg enn andre bare pga det at dere to har fransk borgerskap. Jeg kunne forstå ens kjærlighet til en fotballspiller som man kunne få vite mye informasjon om (hans formål i liv, hans fortelling om sitt liv o.l.). Men tilhengere bryr seg jo bare om et borgerskap. Det spiller ingen rolle om et menneske streber etter noe eller ikke. ”Jeg ønsker å bli en verdensmester og vinne verdensmesterskap”. Et mennekse løper eksempelvis 100 m i løpet av 9.79 sek. og ingen bryr seg om ham. Så kan dette menneske bli en alkoholiker til slutt. Dette menneske ønsker kun å løpe fortere enn før. Dermed kan man få mye penger og tilfredshet. Men hvordan kan man være en ”tilhenger” av et slik menneske? Hvorfor blir mennesker ”tilhengere” av en sportsutøver som ønsker kun å tjene penger? Er ikke dette vanvittig? Og hva føler du i forhold til et annet menneske som har på seg enn trøye med ”Uruguay” på den? Skal du hate dette menneske som sin egen fiende?

2) Virker dette ikke rart at du opplever gode emosjoner når Frankrikke vinner og negative emosjoner når Frankrikke taper? Noen franske statsborgere løper på en bane og taper. Og du opplever NE pga dette.

3) Virker det ikke rart at du føler seg bra om franske statsborgere vinner i kamp mot statsborgere av Uruguay? Er ikke det rart at du gå ut for å slåsse med tilhengere av et annet lag på gata? Hvorfor skjer dette?

Om statsborgere av Frankrikke taper i kamp mot statsborgere av Uruguay, så føler du ser selv som en taper også. Hvorfor skjer dette? Hvorfor føler du seg formærmet?

*) Jeg tenker at sport er en avtrekker for fremvisning av folkets negative eller positive emosjoner. Først tror folk på det at om Frankrikke taper mot Uruguay, så betyr dette en tragedie for hele nasjon. Det er nesten umulig å stanse denn dumhet. Dette er det samme som å skape reklame mot alkohol eller røyk. Folk tjener jo millioner på dette. Både sport og alkohol er narkotikum. Det er vanskelig å tro på det at man kan oppleve lyste opp oppfatninger bare pga sin egen seier (og ikke pga seier av en fotball lag). Et vanlig menneske har vansker med det å forstå at sympati og glede kan endre ens liv fullstendig.

0165. Adzji:

”Min forhold til praktikanter”.

Jeg kan ikke sammenligne dette med sin egen alder. Jeg husker at jeg var på skole. Jeg satt og så på tv hjemme. Jeg så på en gruppe mennesker i Latin Amerika som har hjelpet unge fugler å overleve. Så lot disse mennesker fugler fri. De har satt fuglen i et bur og henget buret på et tre. Så gikk de bort og ventet til fuglen fløy fri.

En nokså voksen fugl sitter i et bur og ser på en ny verden. Fuglen har en mulighet til å frigjøre seg...

Jeg sitter og tenker: ”du er jo fri! Du har jo ventet på dette lenge!”

Men fuglen sitter i et bur og ser på en åpent dør. Jeg tenkte: ”ønsker du ikke å være fri?”

Fuglen sitter uten noen bevegelse og ser på skog. Fuglen opplever enten frykt eller usikkerhet.

Jeg har mistet interesse til dette. Jeg forstod at han skal verken fly noensteds eller overvinne sin frykt. Jeg har nesten sluttet å se på tv men plutselig føy han. Etter femm sekunder forsvant han.

Det finnes mye selvmedlidenhet forårsaket av sammenlikninger med en fugl. Jeg har funnet en LoF i denne historie, nemlig det at fuglen fløy opp. Dette har forårsaket glede-9 og forventning-10. Jeg husker at jeg har glemt seg selv og jeg opplevde glede pga det at fuglen ble fri. Det virket som om tid har stanset. Jeg husker at jeg så på fuglen som fløy opp og opplevde glede av frigjørelse og mirakel. Jeg følte seg stående ved siden av et bur som fuglen fløy opp fra.

Jeg ønsker alle gjennombrudd. Jeg ønsker å se at folk frigjør seg og skal aldri vende tilbake.

Nybegynnere/mordaer er kjære mennesker for meg. De søker på frihet på det samme måte som jeg. Jeg opplever sympati pga deres ønske til å frigjøre seg.

0166. Adzji:

”En uke av kamp mot tilfredshet og FSV”.

Det oppstod et ønske til å eksperimentere. Jeg ønsket å bruke en uke for å kjempe mot tilfredshet og FSV (mine største fiender).

Jeg har valgt en praksis av det å uttrykke et ønske i innerste samtale (uøis).

Første dag:

Et uttrykk: ”FSV finnes alltid”. Jeg har brukt 35 minutter på uøis.

Observasjoner:

1. Det gikk an å utføre uøis i løpet av 80-90% av tid. Resten av tid jeg har opplevd KD (kaotiske distraksjoner).

De første to minutter var fulgt av skeptikere:

a) ”hvorfor gjør jeg dette? Jeg vet jo ikke hvordan FSV bør fjernes”

b) ”jeg har aldri undersøkt FSV. Jeg vet ikke hvorfor FSV oppstår”.

Jeg har fjernet skeptikere med et uttrykk: ”bare prøv å utføre uøis og se hvilke resultater du skal få”.

2. Etter å ha utført uøis i løpet av 10 minutter, jeg opplevde en posisjon som beskrives som ”en aktiv søk p FSV”. Et resultat: det blir lettere å ikke oppleve FSV i typiske situasjoner. Denne posisjon blir også støttet av forventning av det at FSV skal fjernes.

3. Det oppstod et ønske til å stanse uttrykkelse av et ønske. Dette ønske var svakere enn et ønske til å fortsette uøis fordi at jeg forstod at uøis kan hjelpe meg å fjerne FSV.

Det oppstod en tanke: ”skal jeg utskifte min bestemthet med tilfredshet?”. Så har jeg valgt å skape bestemthet.

4. Det oppstod to sterke fremvisninger av FSV, nemlig FSV-8 og hovmod-8. så tenkte jeg at et uttrykk ”FSV finnes alltid” kan forårsake konsentrasjon på de oppfatninger som er knyttet med FSV. Slik konsentrasjon forsterker FSV. Senere oppstod det et ønske til å uttrykke et annet uttrykk, nemlig ”jeg opplever ingen FSV”. Dermed har jeg opplevd et ønske til å se på folk og ikke oppleve verken FSV eller FSM av dette.

5. Det oppstod et ønske til å kombinere disse uttrykk og til å si dem sammen. F.eks. jeg sa ”FSV finnes alltid” og ”jeg opplever ingen FSV”. Dermed har jeg oppnådd en posisjon av jeger som jakter på FSV og hopper inn i en tilstand der FSV er veldig svak.

6. Etter 25 minutter av slik uttrykk det oppstod letthet samt at NBs intensitet har blitt mindre.

Konklusjoner:

a) Uttrykkelse av et ønske høyt fører til en bestemthet til å ikke oppleve NE

b) Et uttrykk ”FSV finnes alltid” kan føre til konsentrasjon på FSV samt til opplevelse av FSV. Det er hensiktsmessig å skifte mellom uttrykk i løpet av uøis (se punkt 4-5).

c) Uøis fører til det at NBs intensitet blir mindre.

Jeg gikk på kino om kveld. Jeg gikk ut av kino og var forbauset av at NE har ikke forgiftet meg. Etter 20 minutter forstod jeg at jeg opplevde veldig sterk forgiftning og kunne ikke engang forstå dette.

Jeg har oppdaget et ønske til å glemme om denne tilstand. Jeg har prøvd å kalle denne tilstand for ”rolighet”. Men så opplevde jeg fortvilelse pga slik nedgang. Jeg har opplevd et ønske til å sette seg og skrive ned alle sine følelser.

Jeg har senere oppdaget at uttrykkelse av et ønske i IS ved hjelp av fortvilelse er den mest effektiv måte å fjerne FSV og tilfredshet på. Jeg skal beksrive denne tilstand.

Beskrivelse av tilstand:

”Hva for en tilstand er dette? Hvorfor kan jeg ikke bli kvitt den? Er det tilfredshet? Ja, dette er bl.a. tilfredhset. Dette er en blanding av likegyldighet og ubevissthet. Dette er et aggressiv ønske til å sove, til å glemme alt og ikke analysere en ting.

Det trengs mye krefter for å overvinne denne tilstand.

Jeg kan ikke si hva jeg føler akkurat nå. Jeg ønsker ikke å forstå dette. Det virker som om jeg kan glemme om sin konsentrasjon.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Dette er en uvanlig situasjon. Jeg vil ikke vende tilbake og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Fortvilelse er et nøkkelord. Det virker som om alt omkring prøver å få deg til å glemme om din praksis. Alt jeg kan gjøre nå er å huske om et ønske til å ikke glemme om mine oppfatninger.

Det oppstod selvmedlidenhet og tanker ”dette er jo urettferdig”. Men alt dette fører kun til formørkelser igjen.jbhh

For en ustabil tilstand. Den likner på en lav stemme som man kan ikke høre pga bråk. Det oppstår et ønske til å være alene.

Dette er fryktelig. Det virker som om jeg begynner å glemme sine egne oppfatninger. Jeg vil ikke, jeg vil ikke, jeg vil ikke! Det virker som om jeg opplevere fortvilelse bare når jeg maskinskriver.

Jeg er proppfullt av kaotiske ønsker (et ønske til å gå på en møte, KD, frykt). Hva kan jeg gjøre for å bevare slik ustabil tilstand når jeg ikke ”sover”?

Jeg ønsker å skrike for å oppleve en sterk bølge som kunne ha ødelagt meg innefra.

Jeg kjemper for noe for første gang. Jeg vet ikke hvordan skal jeg handle på et ukjent område. Jeg skal gjøre alt som trengs.

Det finnes en tanke om det at fortvilelse skal forsvinne uansett. Jeg har ikke en sjanse til å overvinne. Men jeg vil ikke vende tilbake!

Hvor mye tid skal jeg fortsette å kjempe? Et minutt? En time? Jeg føler at tilfredshet forsterker seg. Den sier at noe underlig har allerede hendt og at jeg kan slappe av.

Jeg mister en følelse av fortvilelse. Jeg har nesten mistet den. Jeg forstår ikke hvordan har jeg i det hele tatt opplevd fortvilelse.

Det verste er å glemme om et ønske til å ikke ”sove”.

andre dag:

Jeg opplever en tilstand av fortvilelse som har hendt i går. Jeg ønsker å huske denne tilstand. I går har jeg kjempet mot formørkelser.

Jeg har sagt følgende uttrykk i løpet av en og en halv time i IS: ”FSV finnes alltid”, ”jeg opplever ingen FSV”, ”jeg ønsker ikke å oppleve FSV”.

Observasjoner:

1. Det finnes 3 måter å si et uttrykk på:

a) det å si et uttrykk fra minner (det å si noe regelmessig for å huske om et ønske til å ikke oppleve formørkelser)

b) det å si et uttrykk samtidig med utføring av søk på et ønske til å ikke oppleve formørkelser (dvs det finnes et klar mål til å oppleve et ønske til å ikke oppleve formørkelser)

c) det å si et uttrykk ved hjelp av en posisjon av fortvilelse (det å forstå at jeg dør når jeg opplever formørkelser).

Jeg sier disse uttrykk på følgende måte: først opplever jeg et fortvilt ønske til å ikke oppleve formørkelser. Så finner jeg en konkret formørkelse som jeg opplever dette ønske til.

2. Når jeg sier visse uttrykk, så opplever jeg ofte tretthet og uvillighet til å fortsette å gjøre dette. Men så tenker jeg om det at en dag varer 2 timer isteden for 24 timer.

Tilfredshet:

Jeg gikk til en park for å øve med fremvisning av et ønske til å ikke oppleve tilfredshet (uøis varte i løpet av 2,5 timer)

Jeg sa følgende uttrykk i IS: ”Jeg vil ikke oppleve tilfredshet”, ”Jeg opplever ikke tilfredshet”, ”Jeg vil ikke vende tilbake til tilfredshet”, ”Jeg vil ikke vende dit”.

Observasjoner:

1. Jeg opplevde en tilstand av frihet etter 10 minutter. Så oppstod det en tilstand av tomrom: det fantes verken tilfredshet eller andre formørkelser. Slik tilstand var til stor hjelp for konsentrering av et ønske til å oppleve LoO. Her er det særtrekk av ”tomrom”:

a) det er lettere å fremvise et ønske til å oppleve LoO

b) det er lettere å hoppe inn i LoO

2. Jeg ønsket å huske en tilstand av tilfredshet før uøis. Jeg ønsket å vite hva mine ønsker skal være rettet mot.

3. Uøis skjer mer effektivt om den utføres sammen med praksis av returnering av oppmerksomhet (RO) fra kaotiske distraksjoner (KD).

4. Tilfredshet skal oppstå om man forestiller seg noen begivenheter.

5. Det er effektivt å huske en tilstand av tilfredshet for å oppleve ”frastøting” fra uønskende oppfatning.

6. Etter 40 minutter av uøis det oppstod et ønske til å stoppe. Så oppstod det et ønske til å vende tilbake til en vanlig tilstand. Men etterpå oppstod det også et ønske til å ikke vende tilbake.

7. Uøis fører til det at det oppstår et ønske til å ikke oppleve tilfredshet. Og dette ønske forårsaker i sin tur et ønske til å ikke oppleve noen formørkelser.

8. Det oppstod et klar ønske og forventning til å prøve uøis i løpet av lang tid.

9. Uøis fører enten til betydelig svekkelse av en viss formørkelse eller til det at denne formørkelse forsvinner. Det hvor sterkt en formørkelse skal svekkes avhenger av det hvor tiltrekkende denne formørkelse er. F.eks. jeg har et ønske til å ikke oppleve tilfredshet. Og dette ønske er sterkere enn et ønske til å oppleve tilfredshet. Dermed handler jeg effektivt. Men jeg synes at FSV danner 90% av meg. Dermed kan jeg bare ønske å slutte å oppleve FSV for viss tid.

Her kan det gjøres en antakelse om det at uøis er mer effektiv for fjerning av tilfredshet enn for fjerning av FSV. Kanskje en annen praktikant skal ha mer sjanser for å fjerne FSV.

tredje dag.

Uøis til å ikke oppleve tilfredshet. Jeg sa uttrykk: ”Jeg vil ikke oppleve tilfredshet”, ”Jeg opplever ikke tilfredshet”, ”Jeg vil ikke vende tilbake til tilfredshet”. Uøis varte i løpet av 11 timer.

Observasjoner:

1. Det er nesten umulig å maskinskrive og si uttrykk samtidig. Man kan bare utføre bakgrunns husking. Det finnes to typer av bakgrunns husking:

a) Tåkete minner om det at ”jeg bør huske om noe”

b) Det samme som i Bodhs eksempel om ei jente: det finnes en bestandig bakgrunns husking om ei jente.

2. Man kan bevare husking om uvillighet til å oppleve tilfredsehet på et nivå av 10-15 prosent (når man snakker med andre mennesker).

3. Langvarig utføring av uøis har forårsaket en betydelig endring: det oppstår rolighet og bestemthet i det at tilfredseht oppstår ikke nå.

4. Formørkelser sprer seg fort. Jeg har utført uøis bare noen sekunder siden. Og nå opplever jeg formørkelser!

5. Når jeg begynner å arbeide for å ikke oppleve tilfredshet, så oppstår det beundring – hvor intensive og aggressive er tanker og KD. De erobrer min oppmerksomhet.

6. Hvis tilfredshet er ikke så intensiv, så opplever jeg et ønske til å arbeide. Og hvis jeg opplever fortvilelse, så ØNSKER jeg å arbeide.

7. Man begår en feil i løpet av utføring av uøis, nemlig øvelse av konsentrasjon på det å si visse uttrykk isteden for å konsentrere seg på skapelse av et ønske.

8. En formørkelse – fremvisning av ubevissthet.

9. Intensiv konsentrering på uøis fører til endring av oppfatning av ulike objekter. Gress virker høyere enn vanlig.

10. Intensiv uøis har forårsaket tomrom. Det fantes ingen tilfredshet eller andre formørkelser. Fravær av formørkelser forårsakte glede og beundring.

11. Etter ni timer av undersøkelse jeg opplevde sterk uvillighet til å fortsette sin arbeid. Jeg tenkte om det hva jeg skal vende tilbake til. Det oppstod et ønske til å ikke vende tilbake til en tilstand som forårsakte ingen sterke formørkelser. En gjenklangende tanke – ”jeg har ingen plass å vende tilbake til”.

12. Ønsker man å handle akkurat nå, så skal det ikke oppstå tilfredshet.

13. Etter å ha sagt visse uttrykk i løpet av ni timer, jeg opplevde et uendelig ønske til å ikke oppleve tilfredshet. Nå trengte jeg ikke å si visse uttrykk for å støtte dette ønske. En konklusjon: fravær av NB = forstørrelse av intensitet og langvarighet av glade ønsker.

15. Etter å ha stanset uøis om kveld, uøis har støttet seg selv. En tilstand utenom tilfredshet er en slik tilstand som jeg ØNSKER å oppleve.

16. Etter å ha utført viss arbeid for å ikke oppleve tilfredshet, jeg forstår at jeg kan velge om jeg skal oppleve tilfredshet eller ikke.

17. Tidligere tilfredshet har vært en ”naturlig og den eneste” måte å leve på. Men nå har følgende endringer skjedd:

a) Det finnes et ønske til å ikke oppleve tilfredshet

b) Jeg har ikke opplevd tilfredshet i løpet av lite tid

Om det finnes to posisjoner, så finnes det selvsagt et valg.

Jeg opplevde følgende skeptikere i løpet av uøis:

1. ”det finnes ingen tilfredshet. Noe er galt her. Jeg har tidligere opplevd tilfredshet 90% av tid”.

2. ”hvorfor er det så dårlig å oppleve tilfredshet?”

3. ”hvorfor trenger jeg glede, behag og bestrebelse?”

fjerde dag

Uøis til å ikke oppleve FSV. Jeg sa følgende uttrykk: ”jeg ønsker ikke å oppleve FSV”, ”jeg ønsker ikke å vende tilbake dit”, ”FSV finnes alltid”. Uøis varte i løpet av 12 timer.

Observasjoner:

1. Det er vanskeligere å konsentrere seg på et ønske til å ikke oppleve FSV enn på et ønske til å ikke oppleve tilfredshet. Det finnes en følgende antakelse: et ønske til å oppleve FSV er mer intensivt enn et ønske til å oppleve tilfredshet. Jeg synes at FSV er selve ”jeg”. Det vil si at det er ikke nok å ha et ønske til å ikke oppleve FSV for å fjerne den. Her trengs det både hard arbeid og et fortvilt ønske til å ikke oppleve FSV.

2. Jeg kan ikke forene uøis og samtaler. Jeg mister konsentrasjon på uøis.

3. Jeg har noen ganger opplevd avslapphet pga uøis.

4. Jeg vet ikke hva jeg ønsker. Dette virker paradoksalt. Etter 10 timer av uøis til å ikke oppleve FSV, alle ønsker virket som ubetydelige. Jeg opplevde en tanke om det at jeg har aldri fulgt etter sine egne ønsker.

5. Etter å ha utført uøis i løpet av 10 timer jeg opplevde en tilstand som forårsakte et ønske til å ikke oppleve visse formørkelser.

femte dag

Uøis til å ikke oppleve FSV. Jeg sa følgende uttrykk: ”jeg vil ikke oppleve FSV”, ”jeg vil ikke vende tilbake”, ”FSV finnes alltid”. Jeg har utført uøis i løpet av 10 timer.

Observasjoner:

1. Jeg har våknet og begynte å utføre uøis uten anstrengelser. Nå er det mye lettere å konsetrere seg på uøis (etter to dager av praktisering).

2. Jeg klarte å bevare konsentrasjon på FSV i løpet av distraksjoner. Man kan lære seg til å gjøre dette. Og da blir enhver handling til en øvelse rettet mot det å oppleve de tiltrekkende oppfatninger.

3. Nå kan jeg gjøre hva som helst og oppleve bestrebelse samtidig. En evne til å forene uøis med halvtmekaniske handlinger (det å snakke med mennesker, det å maskinskrive).

4. Forgiftning av formørkelser fremvises mer åpenbart enn ved en vanlig grå tilstand. Dette skjer pga at det finnes en posisjon av aktiv uvillighet til å være forgiftet. Og dermed oppfattes forgiftning av formørkelser som noe motstridende til mine ønsker (og ikke som ”noe som skal skje uansett”).

5. Etter å ha mistet konsentrasjon på et ønske til å ikke oppleve formørkelser, det oppstod en tilstand av dumhet. Denne tilstand oppfattes på det samme måte som en tilstand av passiv enighet med alt som skjer omkring (samt at det oppstår skeptikere om at denne tilstand er uovervinnelig eller ikke).

6. Formål av uøis er å utarbeide et stabil ønske til å ikke oppleve FSV.

7. Uøis virker effektivt om den forenes med skapelse av åpenhet. Det var tidligere oppdaget at åpenhet er uforenlig med FSV. Dermed fører skapelse av åpenhet til fjerning av FSV.

8. Langvarig FSV forårsaker en følelse av håløshet (FH). FH forsvinner når man utskifter dem med anstrengelser rettet mot det å hoppe inn i åpenhet.

9. Mennesker handler pga formørkelser! Til og med smil og håndbevegelser baserer seg på formørkelser.

10. Jeg tror at jeg kan utføre hard arbeid. Men skeptikere og FSM tvinger meg til å bevise dette til seg selv. Dermed oppfattes de første timer av uøis som en ”bevis”.

11. Etter to dager av uøis jeg opplevde en forsterkelse av min konsentrasjon. Jeg prøvde ikke bare uøis (i forhold til FSV), men også ulike uttrykk.

12. Det er ikke effektivt å utføre uøis om det ikke oppstår et ønske til å ikke oppleve NE.

Skeptikere:

”Hvor lenge kan jeg si disse uttrykk?”, ”hvordan kan jeg snakke om det at jeg opplever ikke FSV om jeg opplever FSV-9?”, ”jeg skal aldri overvinne NE”.

Et resultat av dag:

FSV finnes alltid. Uøis fjerner fremvisninger av FSV (midleritdig). Men det finnes en bakgrunns sikkerhet i det at jeg kan oppleve FSV når som helst. Det finnes et ønske til å prøve å uttrykke et ønske i IS som handler om det å oppleve de oppfatninger som er ikke forenlige med FSV.

Sjette dag

Uøis om uvillighet til å oppleve tilfredshet. Uttrykk: ”jeg ønsker ikke å oppleve tilfredshet”, ”jeg opplever ingen tilfredhset”, ”jeg vil ikke vende tilbake”. Jeg har utført uøis i løpet av 10 timer.

Observasjoner:

1. Jeg har et valg. Jeg kan velge hvilke oppfatninger jeg skal oppleve

2. Det oppstod en evne til å oppdage og fjerne tilfredshet før den overvinner meg fullstendig

3. Langvarig konsentrasjon på uøis har ført til det at jeg har begynt å oppfatte ting annerledes. Noe jeg ikke konsentrerer seg på virker som kaos.

4. Langvarige konsentrasjoner forårsaker en klarhet i det at jeg opplever bestandige KD uten konsentrasjon.

5. Det oppstod smerte i bein. Jeg gikk ut og prøvde å konsentrere seg på et ønske til å ikke oppleve smerte. Jeg sa til seg selv at det viktigste er å ikke oppleve tilfredshet. Så har smerte forsvunnet. Jeg fosrtår at det er effektivt å utføre uøis ved hjelp av fortvilelse.

6. Jeg konsentrerer seg på ønksende oppfatninger og lar ikke de uønskende oppfatninger oppstå.

7. Jeg har merket små fremvisninger av tilfredshet som var usynlige før. Et heis som jeg står og venter på meg (forårsaker tilfredshet).

Tanker-skeptikere: ”det finnes ingen valg. Alt skjer på en kaotisk vis. Du skal ikke kunne utføre noe pga sine syke bein”.

Syvende dag

Uøis til å ikke oppleve FSV. Uttrykk: ”Jeg ønsker ikke å oppleve FSV”. Uøis ble utført i løpet av 11 timer.

Observasjoner:

1. Frihet fra FSV fører til en tilstand av atskilling av fysisik kropp som opplever FSV eller ikke.

”Fravær av FSV” oppfattes på følgende måte:

a) en bølge av avslapphet som beveger seg fra hode til bryst og hender.

b) letthet i øverste del av kropp og bein.

Det finnes et ønske til å huske denne tilstand og lære å hoppe inn i den.

2. FSV oppfattes som en oppfatning som kan ikke utryddes. Det oppstår av og til en tanke om det at ”FSV er en del av ”jeg””.

3. Det oppstår et ønske til å være åpent når det finnes ingen FSV.

4. Det oppstod et ønske til å forvikle oppgave (til å utføre uøis mer aktivt). Det gikk an å utføre dette i løpet av 10 minutter (30% av intensitet).

5. FSV er en sykdom

6. Det oppstod en evne til å kombinere uøis med automatisk eller halvautomatisk handling (uten at jeg har mistet konsentrasjon).

7. Det oppstod en oppfatning av ”overflate”. Det oppstod et ønske som trengte verken uøis eller konsentrasjon. ”Overflate” forårsaker ingen bekymring.

Et resultat av en dag:

a) Det gikk an å bevare forholdsvis stor prosent av konsentrasjon på uøis på jobb. En evne til å konsentrere seg kan sikkert forbedres på det samme måte som muskler.

b) Det gikk an å gi en mer detaljert beskrivelse av en tiltsand av avslapphet av fysisk kropp (fravær av FSV)

c) En tisltand av avslapphet av fysisk kropp oppstod tredje gang på rad (pga fravær av FSV). Det vil si at det finnes en lovmessighet som handler om det at FSV har negativ påvirkning på fysisk tilstand av kropp.

0167. Ra:

”Oppdagelse av falske former av seg selv”.

Jeg har gjort en oppdagelse. Jeg har klart å finne den sterkeste NE som jeg har opplevd hele mitt liv. Jeg har opplevd den så ofte at jeg hat ikke engang prøvd å finne ut hva for NE er dette. Etter hvert forstod jeg at dette er sterk bakgrunns bekymring. Denne frykt fremvises i solarplexus. Jeg har mistet oppmerksomhet etter å ha opplevd denne frykt. Frykt forårsaker en ubehagelig følelse. Jeg har opplevd frykt i løpet av uker. Jeg var blind av denne frykt. Og nå forstår jeg hvor har denne frykt kommet fra.

Jeg forstod hvor har frykt kommet fra. Jeg fryktet å få ”dårlig reputasjon”. Det vil si at jeg opplever sterk frykt om det skjer noe som kan ”forverre min reputasjon”. Og jeg forstod at jeg har støttet et bilde av seg selv. Det fantes mange ”ansikter” av meg. Jeg skjønner at alle mine handlinger var begrunnet med uærlighet. Jeg skjønte at det er veldig vanskelig å bli kvitt dette bildet av seg selv. Jeg visste ikke hvordan skulle jeg oppføre seg etter å ha blitt kvitt dette bilde. Jeg skal ikke kunne leve på en gammel måte om jeg forkaster sitt bilde. Jeg er falsk. Hele mitt liv er falsk. Jeg kjenner seg selv ikke. Jeg kjenner kun sitt bilde. Etter å ha skjønt alt dette jeg kom hjem og har begynt å oppføre seg på en gammel vis. Jeg visste ikke hvordan skulle jeg bli kvitt all denne løgn. Jeg kunne verken bevege seg eller snakke. Jeg hadde ikke oppfatning av seg selv. Jeg har ryddet opp hver gang det skulle komme noen gjester. Jeg har fremvist sitt bilde i alle steder hvor det har vært mange mennesker. Jeg ”spilte” seg selv. Mitt bilde handler istedenfor meg. Og jet vet ikke hvordan skal jeg leve uten dette bildet. Jeg har spurt seg hva ønsker jeg å få i livet. Jeg opplevde ingen glade ønsker. Jeg opplevde kun gråe og mekaniske ønsker. Jeg analyserer sine tanker og IS. Jeg forstår at det finnes ingen ærlighet der.

La oss ta ønsker. Jeg spør seg selv hva ønsker jeg å få. Og jeg svarer til seg selv. Jeg forstår at jeg har ingen kontroll over sine ønsker.

Jeg mister et mål om jeg støtter ikke et bilde av seg selv. Og mine tanker er egentlig tanker av ”mitt bilde”. Jeg har oppdelt livet i deler (familie, jobb, foreldre, venner). Og alle disse deler kontrolleres av mitt bilde. La oss ta jobb. Jeg har skapt et bilde av seg selv på jobb. Jeg blir verdsettet på jobb. Det samme gjelder for min mann og mine foreldre. Jeg vet ikke hvordan livet skal endres om jeg ødelegger sitt bilde.

Men det betyr jo også at jeg har noe ærlig i seg. Og jeg ønsker å finne den ærlig delen. Først tenkte jeg at jeg måtte ikke følge etter en vane til å imponere folk. Jeg skal ikke vise noen vennlighet. Men dette skal også være uærlig! Jeg lyver til seg selv. Det finnes ingen ”meg”. Jeg spør seg selv og lyver til seg selv. Det finnes ingen ærlighet her. Vaner og ønsker gir et svar på et spørsmål. Jeg prøver å undersøke dette spørsmål og forstår at dette er ”uærlighet”. Jeg vet ikke hva er ærlighet og hva er løgn. Jeg har ingen kunnskaper i det hele tatt! Jeg har nesten ingen følelser!! Og hva er emosjoner, PE og NE? Hvor er mine egne reaksjoner? Finnes det ”jeg” i det hele tatt? Jeg handler alltid for å imponere noen. Jeg kan ikke slutte å spille fordi at jeg vet ikke hva ærlighet betyr. Jeg handler kun pga vaner. Vaner analyserer alt omkring istedenfor meg. Jeg oppfatter seg selv veldig tåkete.

Jeg skal fortsette å observere seg selv. Jeg skal fortsette å fjerne NE og skape gø. Jeg skal alltid spørre seg selv om jeg er ærlig nok. Praktisering er delvis en mekanisk handling. Hvorfor praktiserer jeg? Et svar: jeg ønsker ikke å leve på en vanlig måte. Det betyr jo at jeg praktiserer pga nysjerrighet! Jeg må kontrollere seg bestandig for å oppleve forventning.

0168. Ezjatina:

”Et spørsmål til en nybegynner”.

Jeg vil fortelle om det at Bodh og andre mordaer påpeker formørkelser hos nybegynnere. Jeg opplever et gø til å vise en nybegynner umerkbare formørkelser for å hjelpe ham. Jeg vil fortelle nybegynnere om måter å leve på. Men jeg opplever også ønsker til å la dem være. Jeg vil se hva en nybegynner kan gjøre selv. Jeg vil vite om en nybegynner vil anstrenge seg for å være ærlig og overvinne dumhet. Jeg ønsker kun å vise hvordan ens liv kan endre seg. Jeg ønsker ikke å presse på en nybegynner hele tid. Jeg tror at en nybegynner skal kjempe om de nye oppfatninger skal føles som mer tiltrekkende enn apati og dumhet.

Nybegynnere tenker sjeldent om at det er nødvendig å presse seg selv. Hva har du gjort etter å ha fått den første erfaring? Venter du på ny hjelp? Søker du måter å utvikler seg på? Du vet jo hvilken forventning oppstår når du velger å leve i omstendigheter som skal aldri forårsake tilfredhset. Du vet jo at du må være ærlig overfor seg selv for å kunne oppleve de følelser som Bodh har en gang forårsakt hos deg.

Hvorfor venter nybegynnere på hjelp? Hvorfor opplever de ikke fortvilelse av sin egen udugelighet til å overvinne NE? Kan dere forestille en gutt som får hjelp til å ta av seg klær for å pule med noen? Ble du ikke beundret av LoO? Hvorfor opplever du ingen fortvilelse av det at du er et død menneske?

0169. Ezjatina, Jasjeritsa:

”Intensitet av en anstrengelse”.

Ezjatina:

Jeg ønsker å skrive om det hvordan jeg opplever en tilstand av forsterking av sin egen anstrengelse. Jeg vil si til nybegynnere at de har ennå ikke begynt å praktisere. De opplever intensitet-1 og tror at slik skal det skje videre. De opplever mange konsepsjoner om det hvor vanskelig det skal være å overvinne NE.

Om jeg ønsker å få vite intensitet av LoO eller en anstrengelse, så bruker jeg ikke gjennomsnittlig utregning. Jeg prøver derimot å atskille viss terksel av LoO for å vurdere om LoO har oppnådd 2 eller 3 poeng. Jeg kan ikke si hva for et særtrekk er dette. Men de som praktiserer skal sikkert forstå meg. Jeg skaper eksempelvis bestemthet-3. Og så kjenner jeg at jeg har utført framgang. Nå er det sikkert ikke 3 poeng.

Det samme gjelder for anstrengelse. Jeg kan anstrenge seg i løpet av en time. Og dette skal være nesten den samme anstrengelse hver gang jeg utfører den. Og så plutselig forstår jeg at jeg har utført en sterkere anstrengelse.

Når en anstrengelse oppnår et ny nivå, så fremvises denne anstrengelse lettere og mer klart. Hvis en anstrengelse er intensiv, så virker det som om den fremvises lett. Når jeg har begynt å praktisere, så tenkte jeg om det hvor mye arbeid utfører Bodh for å oppleve ekstatiske oppfatninger. Jeg kan ikke engang oppleve LoO-2. Men om man praktiserer lenge, så blir enhver anstrengelse til nytelse.

Det er veldig vanskelig å oppnå det andre nivå av anstrengelser. Etter hvert alle handlinger blir til glade handlinger. Det er nødvendig å overvinne det første hindring for å kunne oppleve det virkelige livet.

Det virker som om mange nybegynnere sitter fast på det første nivå. De ser ut som mennesker som skal hele sitt liv være sikker i det at det skal oppstå mer vanskeligheter om de skal arbeide videre. Jeg ønsker å skrike til dem at det er nødvendig å overvinne alle disse hindringer. Blir deres handlinger ikke intensive og glad, så betyr dette at dere sover. Det betyr at deres handinger er for ueffektive.

Det er nødvendig å gå videre for å oppleve de uomstøtelige endringer. Når man oppnår et viss nivå av anstrengelser, så tror man at det er ikke akseptabelt å vende tilbake til det forrige liv. Man bør oppnå minst tredje nivå av anstrengelser for å ikke sovne og dø igjen.

Jasjeritsa:

Jeg har utført disse øvelser flere ganger i løpet av den siste måned. Jeg skapte et gø til å fjerne NE med 10-sekunders opplevelse. De første dager har jeg skapt et ønske-2-3. Og i de første 15-25 minutter måtte jeg utføre overanstrengelser for å skape gø-3. Og det har ALLTID skjedd en gjennombrudd. Den femte dagen har jeg opplevd en anstrengelse-5. Denne anstrengelse oppstod veldig lett. Jo mer intensive anstrengelser jeg har utført, jo mer klart og intensivt var mine anstrengelser fulgt av oppfatninger fra en lykksalighet-linje. En anstrengelse-5 var fulgt av en glad og seig følelse-3 (fra bryst). Denne følelse har fjernet alle formørkelser. Senere oppstod det forventning-6 pga en tanke om at dette er bare en begynnelse. En anstrengelse-2-3 varer mindre enn ett sekund. Etterpå vendet jeg nesten alltid tilbake til en tilstand som jeg opplevde før en anstrengelse var utført. En anstrengelse (på mer enn 3 poeng) forårsaker en mer langvarig endring. Da jeg opplevde anstrenglse-5, så opplevde jeg et ønske til å fortsette. Jeg forstod ikke hvordan kan man leve uten anstrengelser eller med anstrengelser på mindre enn 4 poeng. Jeg opplevde klarhet i det at jeg kan endre seg veldig enkelt. Det tok meg bare 5 dager (en time om dagen) for å skape en anstrengelse-5 som kunne fjerne NE og NB. Men denne klarhet gir ingen resultat om jeg slutter å utføre anstrengelser-3. Før hver ny praksis av skapelse av gø med 10-s opplevelse oppstår det liten tvil pga at jeg skal bruke hele time. En tanke om det at alle disse vanskeligheter forsvinner i løpet av praksis (samt at det oppstår veldig tiltrkekkende tilstander) fjerner ikke et formørkt forhold til praksis. Jeg antar at dette skjer fordi at jeg har for lite erfaring av disse oppfatninger.

0170. Lama:

”Typer av anstrengelser”.

Jeg utmerker følgende typer av anstrengelser:

1) en anstrengelse-vedholdenhet som forårsaker et synsbilde av stabile anstrengelser (som om jeg prøver å bryte gjennom en vegg). Det oppstår en spesiell nytelse av kamp og vedholdenhet.

2) en anstrengelse-bestemthet. En anstrengelse blir stadig mer intensiv samt at det skjer gjennombrudd. Det virker som om veggen har falt ned.

3) en anstrengelse-raseri. Det oppstår en oppfatning av rom fyllt med noe fast. Et gjenklangende uttrykk ”stål-fast”. Da dette oppfatning har fremvist seg for første gang, oppstod det frykt av det at dette er ”for” fast for et levende menneske. Når et slik anstrengelse oppstår, så oppstår det også sikkerhet i det at formørkelse kan fjernes. En skeptiker forblir i alle andre tilfeller.

4) En anstrengelse-seier. Når det finnes klarhet i det at NE er fjernet fullstendig, så brukes alle krefter på skapelse av viss LoO.

0171. Jama:

”En liste over konsepsjoner om sex”.

1. en kukk må være stående om noen suger den

2. en kunn må være ren

3. det er forbudt å elske ei ukjent jente

4. hvis ei jente ønsker å ha samleie, så bør gutten ikke si ”nei” til dette

5. det er forbudt å oppleve nytelse for seg selv. Du må elske ei jente

5. ei jente bør kjæle deg og forstå hva du ønsker å oppleve

6. kukken og fytta er de plasser på kroppen som du bør ikke vise til ukjente mennesker

7. kukken må være stående i løpet av samleie og ro seg ned etterpå

8. det er forbudt å ha samleie om andre mennesker ser dere

9. om noen har samleie og du ser dette, så bør du ikke forstyrre dem

10. det å suge er ydmykende for ei jente

11. det å foreslå/spørre om det å suge en kukk er ydmykende for jente

12. ei jente opplever ikke nytelse om hun suger en kukk

13. hvis ei jente suger en kukk, så gjør hun en stor tjeneste for gutten

det er forbudt å gjøre følgende ting i løpet av sex:

1. å spise

2. å se på kino

3. å lese en bok/post

4. å gjøre ingenting

5. å synge

6. å snakke (også på telefon)

7. å slå ei jente

8. å le

9. å gjøre noe annet

man bør gjøre følgende ting i løpet av sex:

1. å stønne slik at ei jente forstår at du har det bra

2. å bevege seg slik at ei jente forstår at du har det bra

3. å hviske kjærlige ord

4. å opphisse ei jente for å pule henne

5. å forårsake orgasme hos ei jente

6. å være øm og kjærlig

7. å oppleve ømhet

0172. Ra:

”Et utdrag fra en dagbok”.

1. jeg hadde en konsepsjon om det hvilke oppfatninger er viktige og ønskende og hvilke oppfatninger er uviktige. Jeg tenkte at mine vanlige LoO er vanlige og uviktige. Jeg opplevde mange oppfatninger i løpet av en dag (en følelse av skjønnhet, forventning og friskhet). Jeg trodde at LoO er en oppfatning av ”verdens enighet” og ”gudens helhet”. Dette er ezoteriske ord som jeg har lest i ulike bøker. Disse ord mente ingenting for meg. Og dermed trodde jeg at disse oppfatninger er ”vanlige”. Jeg er sikker i det at mange mennesker opplever slike oppfatninger av og til. Men disse oppfatninger regnes ikke for betydelige. Man støtter derimot som oftest PE og NE. Dermed har jeg skiftet status av LoO. Nå er LoO en tiltrekkende og viktig oppfatning.

2. jeg forstod at disse LoO er midlertidige. De er ustabile. Jeg må ”holde øyne åpent” for å merke dem. LoO oppstår bare når emosjonell bakgrunn er ikke opptatt (før har jeg alltid opplevd tyngde fordi at NB var fot tett).

3. senere forstod jeg at jeg har en rekke typiske situasjoner som jeg er vant å oppleve NE i. Hvis jeg holder ”øyne åpent”, så merker jeg disse situasjoner. En fysisk oppfatning av NE: den beveger seg veldig sakte fordi at den er tung. Den kan sammenliknes med seig og våt tåk. Det er dermed lettere å fjerne den. Jeg kjenner at NE ”kommer”. Og så begynner jeg å ”stenge døren” for å ikke la dem passe. Og om du er oppmerksom på LoO, så lar du den ikke ”komme inn”. Og hvis du er ikke oppmerksom, så oppstår det KD. Og LoO har stor hastighet og letthet.

4. etter å ha undersøkt LoO, jeg merket at jeg har begynt å strebe etter mer oppfatninger. Jeg så på himmel og trær.

5. etter å ha utført slik praksis, jeg forstod at jeg ønsker å være oppmerksom på emosjonell bakgrunn. Tidligere har jeg vært oppmerksom på tanker og oppfatninger. Og dette førte kun til tretthet. Tidligere trodde jeg på det at jeg utførte effektiv praksis. Men jeg fikk ingen resultater av denne praksis. Men nå forstår jeg at oppmerksomhet rettet på LoO fører til underlige resultater.

6. jeg har også merket at mesteparten av LoO oppstår når sola skinner på noe. Sola er en stor lyst opp faktor for meg.

7. jeg har begynt å merke slike fremvisninger som mekaniske ønsker, automatiske håndbevegelser som er knyttet med NE. Tidligere har jeg aldri sett dette.

8. jeg har merket at skriftlig nedtegning av praksis forårsaker mye glede samt at det finnes et sterk ønske til å praktisere. Og når jeg forstår alt dette (LoO, NE), så forsterkes oppmerksomhet.

9. nå har jeg begynt å se på NE mer klart. Jeg forstod at jeg opplever et mekanisk ønske til å oppleve NE fordi at jeg forstod hvordan NE virker. Dermed oppstår det NE. Og det oppstår et mekanisk ønske til å ”passe” denne NE.

Jeg har prøvd å vende LoO tilbake selv for første gang. Jeg har forestillt seg et synsbilde som har forårsaket foregripelse og en følelse av mysterium. Jeg har fått LoO tilbake. Det er så underlig å føle sitt eget liv i sine hender.

0173. Lama, Adzji:

”Selektiv bruk av et ord ”jeg”.

Lama:

Jeg fant ut at et ord ”jeg” stabiliserer oppfatninger. Hvis man støttet en tanke ”jeg ble fornærmet”, så blir det vanskeligere å fjerne fornærmelse fordi at man tenker at ”fornærmelse” er en del av ”meg”. Det er dermed hensiktsmessig å bruke ”man” eller ”her finnes det” istedenfor ”jeg”.

Vi kan bruke ”jeg” når det er snakk om LoO.

Det finnes dermed et ønske til å bruke et ord ”jeg” i tilfelle det er snakk om LoO.

Adzji:

Jeg spaserte på en gate og sa: ”jeg opplever ingen LoO”. Jeg husket om Bo og utførte emosjonell polering. LoO oppstod av og til med intensitet på 1-2. Men LGT har fremvist seg mesteparten av tid.

Det oppstod et ønske til å overvinne NB. Men det gikk ikke an fordi at det oppstod bakgrunns tanker etter 30 minutter: ”hvorfor går dette ikke an?”. Etter å ha forstått at her virker det en konsepsjon ”jeg”, det oppstod et ønske til å fjerne ”jeg”. Dermed kunne det sies slik: ”det finnes for tiden ingen LoO”. Fortvilelse forsvinner når man sier noen uttrykk uten å bruke ”jeg”.

Konklusjoner:

a) ”jeg” forvikler situasjon.

b) hvis vi sier at det finnes for tiden ingen LoO, så oppstår det et ønske til å endre oppfatninger og til å ikke tenke om ”jeg”. En tanke om mulige endringer forårsaker forventning.

Det finnes en antakelse om det at nedgang fører til den samme situajson. Nedgang oppstår hos MEG. Og det finnes en konsepsjon om at ”jeg kan ikke endres fort”.

0174. Ezjatina:

”Såkalte ”sterke formørkelser””.

Jeg bruker ikke et uttrykk ”sterke formørkelser”. Jeg opplever et sterk ønske til å oppleve formørkelser. Men det finnes ingen sterke formørkelser. Jeg forstår ikke hvordan en formørkelse kan være sterk eller svak. Det finnes formørkelser og et ønske til å oppleve disse formørkelser. Jeg opplever et sterk ønske til å oppleve formørkelser bestandig. Jeg synes at hver morda bør atskille dette ønske i seg. Jeg forstår ikke hvorfor forstår man ikke at sjalusi oppstår pga et ønske til å oppleve sjalusi. Da jeg tenkte at tilfredshet og sjalusi er sterke formørkelser, så opplevde jeg selvbedrag som har hindret fjerning av disse formørkelser. Det oppstod et synsbilde av en fast stein: ”jeg kan ikke endre denne formørkelse”. Sjalusi har hver gang blitt fulgt av frykt av tap-10 fordi at jeg visste at dette er ”en sterk formørkelse”. Jeg forstod at det finnes et ønske til å oppleve sjalusi og dermed forsterkes en vane til å oppleve den. Jeg måtte fjerne et ønske til å oppleve sjalusi først. Det forsvant frykt av tap samt fryktelige synsbilder av denne formørkelse. Kanskje en vane er noe som forårsaker et mekanisk ønske til å oppleve viss formørkelse. Jeg skjønner at jeg skal ikke oppleve NE om jeg ikke ønsker dette.

Når jeg opplever NR så opplever jeg også et ønske til å oppleve NR. Jeg må forsterke et ønske til å fjerne NR. Jeg tror ikke at det skal være vanskelig å fjerne bakgrunn av FSV og NR i løpet av to uker. Jeg kan også fjerne sjalusi. Jeg må kjempe hele tiden. Jeg vet ikke hvorfor et ønske til å fjerne NE kan forsterke seg.

Det finnes ingen ønske til å si at nybegynnere er ”dårlige” fordi at de opplever ikke et ønske til å utføre overanstrengelse. For det finnes ingen nybegynnere. Det finnes bare noen oppfatninger. Det finnes ingen dårlige oppfatninger. Det finnes bare god eller dårlig forhold til oppfatninger. Det finnes et ønske til å skape sin egen mening for å uttrykke den fordi at jeg liker å uttrykke sin mening. Slik tisltand gjenklanger med dumhet.

Dermed vet jeg ikke hva ”sterke formørkelser” betyr. Hvis mennesker fortsetter å bruke disse uttrykk, så betyr dette at de har ingen ønske til å oppnå klarhet eller til å forsterke sin arbeid hva gjelder fjerning av NE.

0175. Neti:

”SMH som oppstår pga ueffektive anstrengelser”.

Jeg hadde problemer med det at LoO har ikke oppstått etter at jeg har utført arbeid. Jeg har undersøkt disse situasjoner og skjønte at jeg handler galt. Noe hindrer meg til å oppleve LoO. Da jeg har begynt å søke på mulige hindringer, forstod jeg at et ønske til å oppleve LoO er formørkt. Det viste seg at dette ønske baserer seg på SMH. Jeg søkte på noe som kunne erstatte SMH. Hver anstrengelse ble fulgt av en forventning av det at noe skal hjelpe meg. Forventning av et resultat er en formørkelse. Jeg har gjort en stor feil ved å ha regnet SMH for en rettferdig oppfatning. For det første jeg måtte fjerne SMH. Det er vanskelig å gjøre dette fordi at du må nekte opplevelse av LoO for å fjerne SMH. Du skal jo kunne oppleve LoO etter å ha fjernet SMH.

Jeg har endret situasjon etter å ha fjernet SMH. Jeg følte seg sterk. Jeg opplevde bestemthet i det at jeg skal kunne arbeide slik uendelig. Det oppstod interesse og et gø til å anstrenge seg. Når en anstrengelse fører til endring av oppfatninger, så oppleves dette som et mirakel. Man bør passe på det å ikke oppleve for mye PE og tilfredshet.

En gang til. Et ønske til å oppleve LoO kan være formørkt på det samme måte som et ønske til å oppleve oppmerksomhet av ei jente. Et ønske kan basere seg på SMH. Man bør atskille et slik ønske for å fjerne det sammen med SMH.

0176. Ezjatina:

”Hva bør man gjøre når det finnes ingen bestrebelse”.

Det oppstod et ønske til å svare på noens spørsmål. I dag opplevde jeg en oppfatning av det at noen spør meg. Og jeg ønsker å gi et svar.

Jeg opplever ingen skeptikere. Jeg har flere ganger opplevd KD da en morda har fortalt om nedgang i praksis. I dag opplevde jeg en oppfatning av det at noen spør meg om noe i IS. Først ble jeg ikke oppmerksom på denne oppfatning. Men denne oppfatning har oppstått flere ganger. Så oppstod det gjenklang og sympati til dette vesen. Jeg opplevde en blanding av LoO: nærhet, tillit, hengivenhet, ømhet. Jeg forstod at et menneske kan spørre for å unnskylde sin egen svakhet. Og så kan det hende at et vesen spør for å få vite noe. Dette er sikkert ikke KD.

Et spørsmål: hva skal man gjøre om det finnes verken bestrebelse eller gø til å praktisere?

Jeg har tidligere løst dette problem. Tidligere jeg har prøvd å realisere alle ønsker da jeg opplevde apati og sløvhet. Det spilte ingen rolle om disse ønsker var glade eller ikke. Jeg prøvde å utvikle et gø. Jeg har valgt å slutte å utføre alle uglade handlinger. Jeg tenkte at et ønske er uglad om jeg opplever ingen forventning eller glede. Tidligere forstod jeg at jeg handlet galt. Jeg har bare forlenget nedgang. Fjerner jeg ingen NE, så betyr det at jeg blir forgiftet av dem. Det kan ikke oppstå noen gø om det finnes NB. Etter å ha realiser alle ønsker i løpet av to dager, jeg skjønte at jeg opplever for mye tilfredshet. Nå forstår jeg at jeg har overvunnet sine nedgang bare ved hjelp av Bodh. Men når det var ingen som kunne hjelpe meg, så oppstod det klarhet i det at jeg må fortsette å kjempe uavhengig av gø. Spør du meg om det hvordan bør apati overvinnes, så betyr det at du har allerede alt nødvendig for å overvinne den. Du må bare fortsette å jobbe uten pause. Glem om det at du har ingen gø til å anstrenge seg. Til slutt skal du oppleve bestemthet. Skal du ikke gi opp, så skal du oppleve bestandig bakgrunn av bestemthet. Opplever du apati så prøv å handle slik som du har handlet før, nemlig å fjerne NE. Dermed ord ”jeg opplever ingen LoO fordi at jeg opplever ingen gø til å anstrenge seg” er en unnskyldning av sin egen svakhet. Man bør arbeide uten pause. Og et gø til å anstrenge seg skal til slutt oppstå.

0177. Ezjatina:

”En feil i løpet av utføring av formale praksiser”.

Jeg har ofte merket at jeg har utført fpr (formale praksiser) på en mekanisk måte. Slik utføring var ofte fulgt av tilfredshet. Jeg tror at slik tilfredshet oppstod pga en tanke om det at jeg anstrenger seg isteden for å gjøre ingenting. Jeg husker en situasjon da jeg hadde ingen vansker med det å skape ekstatiske LoO. Det eneste jeg trengte var å fjerne KD og mø. Så oppstod det en vanlig vaktmann i forme av et ønske til å utføre fpr og et ønske til å utføre stadig endring. Jeg har merket at jeg kan utføre fpr i løpet av en time og forstå at jeg anstrenger seg for å gjøre minst noe. Det oppstår et ønske til å endre slik forhold til praksis. Når det oppstår et ønske til å utføre fpr, så blir jeg oppmerksom. Dette ønske skjuler ofte et ønske til å oppleve tilfredshet. Bare 10% av ønsker til å utføre fpr blir fulgt av forventning (som om jeg har bare begynt å praktisere). Jeg tror at praksis av hver-10-sekunders-nedtegning forårsaker ikke et ønske til å oppleve tilfredshet.

Jeg ønsker å kontrollere intensitet av tilfredshet i løpet av utføring av formale praksiser.

0178. Zartz:

”Søk på en måte å fjerne veldig tett NB på”.

”Jeg har målt NB i løpet av to uker. Jeg har vurdert NBs intensitet i løpet av 10 sekunder hver ti minutter. Jeg har prøvd å finne ut hvilke NE er de mest intensive for tiden. Jeg skjønte at NE fremviser seg ikke bare en gang. NE er ND (negativ dominant) som fremviser seg lenge og intensivt. Det viste seg at jeg opplever bestandig irritasjon og utilfredshet. Nesten 98% av alle oppfatninger forårsaker små fremvisninger av utilfredshet.

Jeg har forstått hvilke deler en negativ dominant består av:

- en undertrykt NE som danner NB

- negative vaner som støtter og uttrykker ND

- oppfatninger-avtrekkere som forsterker ND

- et ønske til å oppleve ND

- begrunnelse av ND (tanker)

- andre NE som følger etter ND

Det oppstod ideer om det hvordan ND kan svekkes:

1) Det å utmerke de oppfatninger som ligner på ND og forstå at ”jeg opplever NR akkurat nå”, ”denne oppfatning er NR”. Man må fjerne frykt av opplevelse av NE. Om det finnes en konsepsjon om ”forbrytelse”, så oppstår det et ønske til å skjule dette.

2) Det å finne en nøyaktig forsterking av utskiftning samt det å oppleve et ønske til å utskifte akkurat denne ND.

3) Det å nedtegne og huske ”utskiftning” (dvs en LoO som utskifter denne ND på en mest enkelt måte). Jeg har merket at fremvisning av ND forårsaker et ønske til å skape en viss LoO, nemlig en LoO som er den største motvekt for denne NE. F.eks. sympati er en motvekt for NR. Enhver LoO er ikke forenlig med NR. Men sympati ”dekker” 100% av NR. Beundring passer for utskiftning av irritasjon mens jeg har ennå ikke funnet noe som passer for utilfredhset. Foregripelse kan brukes for å utskifte frykt.

4) Det å endre sine vaner som støtter ND

5) Det å forstå situasjoner-avtrekkere for å endre oppfatninger som inneholdes der

6) Det å undersøke konsepsjoner-begrunnelser av ND

7) Det å fjerne NE ved hjelp av direkte utskiftning av oppfatninger (både NS og de NE som følger etter den).

8) Det å praktisere med uttrykkelse av et ønske høyt for å forsterke et ønske til å fjerne ND og NB.

Jeg forstod at en anstrengelse rettet mot fjerning av NE er ikke effektiv mot NB (om NB består av flere lag; eller om det finnes en vane til å oppleve NB).

I tilfelle jeg opplever et ønske til å fjerne NE, så er dette ønske rettet mot en konret NE (f.eks. mot utilfredshet). Men NB likner på bølger som slår meg fra alle sider. En enkel anstrengelse er ikke til stor hjelp her fordi at jeg ønsker ennå ikke å fjerne NE fullstendig.

Hva trenger man for å kjempe mot NB?

- et sett nøyaktige ønsker til å fjerne NE for å kunne huske et tilsvarende ønske (som er rettet mot en tilsvarende del av NB).

- det å observere innhold av NB ofte nok (f.eks. en gang i hver fem minutter).

- det å skifte mellom disse ønsker for å ikke slite med fjerning av noe.

- det å bruke en viss anstrengelse lenge (om det finnes ingen resultat)

En teknologi som man kan bruke for å undersøke NB: det å undersøke en situasjon når det finnes en seig masse av ulike oppfatninger, samt at NB er tett og vedholdende. Det finnes et svak ønske til å kjempe mot denne NB.

1) jeg undersøker NB i løpet av viss tid. Jeg utfører følgende handlinger: jeg bruker noen ti-minutters perioder hver dag på det å finne ut hvilke NE fremviser seg akkurat nå. Etter å ha fant ut hvilke oppfatninger NB består av, jeg undersøker videre

2) senere utfører jeg følgende handlinger i forhold til hver lag som jeg har oppdaget (dvs i forhold til hver ND):

- jeg utmerker den for å vite dens fremvisning i løpet av noen sekunder. Jeg opplever hver ND for seg selv og sier: ”dette er en oppfatning som jeg opplever (nr, medlidenhet, o.l.)

- jeg utmerker og opplever også et ønske til å oppleve ND. Jeg opplever NE og det finnes et ønske til å oppleve denne NE.

- jeg velger LoO for hver ND

- jeg opplever og forstår et ønske til å fjerne NE

3) jeg øver med en vane til å fjerne NE – jeg prøver å gjenkjenne NE fortest mulig samt at jeg husker et ønske til å fjerne denne ND og konsentrere seg på den.

0179. Ezjatina:

”Et ønske som inneholder ikke frykt av det å oppleve et sterk ønske”.

Av og til oppstår det et veldig klar ønske til å gjøre noe. Og dette ønske inneholder ikke noe annet. Tidligere har jeg opplevd ønsker som var fulgt av noen tanker om tap eller frykt.

Og i kveld har jeg plutselig opplevd et sterk ønske (dette ønske handler som oftest om det å være sammen med Bo eller om tiltrekkelse til krigere av Don Huan). Alle ønsker som jeg har tidligere opplevd handlet om det å oppleve et virkelig sterk ønske. Tidligere har jeg opplevd ønsker-invalider.

Et slik sterk og fri ønske har oppstått og forsterket seg etter at jeg har skapt vanskelige situasjoner for seg. Jeg har eksempelvis bestemt å ikke kommunisere med Bo for alltid. Dette ønske har forårsaket både fortvilelse og NE som jeg har fjernet. Men jeg bestemte seg å ikke gi opp tross alle vanskeligheter. Dermed har jeg havnet i en situasjon som jeg fryktet mest: ”hva om jeg skal aldri se Bo igjen?” Jeg kunne enten oppleve selvmedlidenhet (fordi at Bo fremviser så mye klarhet) eller fjerne alle NE og frykt av det å ikke se ham igjen. Etter at jeg har oppnådd dette, så forsvant det alle dumheter om det hvordan jeg ”bør” fremvise ømhet og hengivenhet. Jeg opplevde et forsterket ønske som inneholdet ingen frykt av det å oppleve et sterk ønske.

Jeg forstod at jeg konsentrerte seg først og fremst på glede (da jeg har skapt gø). Dermed har jeg brukt sin oppmerksomhet på LoO og ikke på selve oppfatning av et ønske. Nå har jeg klart å atskille dette ønske mer klart. Jeg opplevde klar nytelse etter å ha opplevd dette ønske.

Jeg har aldri opplevd klare og sterke ønsker før praktisering. Jeg har undertrykt nesten alle sine ønsker pga frykt og usikkerhet. Jeg ble vant til at det finnes ingen sterke ønsker. Jeg ble vant til det at noen mordaer opplevde sterke ønsker også før sin praktisering. De kunne ha opplevd ønsker til å oppleve ting. De kunne bruke penger for å oppleve disse opplevelser. Og jeg har valgt å la være.

Etter å ha fått viten om praksis av utskiftning av oppfatninger, LoO ble veldig tiltrekkende for meg. Men jeg opplevde fortsatt ønsker-invalider. Jeg leste ingen bøker og studerte ingen språk. Jeg opplevde kun svake ønsker som jeg har undertrykket.

Nå oppstår det et ønske til å nyte av alle ting. Dette ønske kan bli fulgt av glede, forventning. Et ønske kan være utålelig sterk. Dette ønske kan forårsake en oppfatning av ”utålelig glede”. Jeg ønsker å lære å ønske noe. Det finnes sikkerhet i det at dette er bare en begynnelse. Dette likner på en tilstand når jeg varmer opp sin hånd. Jeg ønsker å ønske alt. For jeg gjør jo alt dette: jeg bruker web, jeg drikker te, jeg ser på himmel, jeg skriver artikler. Jeg ønsker å finne på noe som gjenklanger mest med denne oppfatning. Det vil si at jeg ønsker å finne på noe jeg ønsker mest.

Denne oppfatning er et ny forhold til ønsker. Dette forhold er veldig frisk og beunderlig. Denne oppfatning gjenklanger med glede pga det at jeg opplever ingen skeptikere.

Når det finnes en slik tilstand av fortvilelse, så bryr jeg seg ikke om jeg skal være sammen med mordaer eller ikke. Jeg bryr seg ikke om jeg skal se Bodh igjen. Jeg har mistet et frykt til å ønske noe i det hele tatt. Jeg bryr seg ikke om jeg skal få noe jeg ønsker eller ikke. Jeg liker selve opplevelse av dette ønske.

I forgårs jeg befant seg alene på en halvt-ødelagt fjell. Etter femten minutter jeg opplevde ulike LoO. Det virket som om ingen NE kunne ha oppstått da. Jeg befant seg i en annen verden som jeg skal aldri forlate. Jeg opplever et ekstatisk ønske til å befinne seg i denne verden bestandig. Jeg opplever en sikkerhet i det at jeg kjenner alt dette. Jeg skal ikke vente på noen. Jeg var nærm Ramakrisjna og jeg opplevde sikkerhet i det at han hører meg. Han hadde de samme ønsker som jeg. Han ønsket å være nær Narendra. Disse tanker forårsakte et synsbilde av ren vann. Jeg blir ikke fornøyd med skitten vann nå. Jeg er jo så interissert i denne renhet, ærlighet og friskhet. Jeg opplevde en bakgrunn av glede på terskel av ekstatisme. Jeg opplevde ømhet til ingen og et ønske til å røre på alle ting samtidig. Hvordan kan det være så mye ømhet rundt meg? Jeg kjenner at bestrebelse forsterker seg. Jeg forstår at jeg har aldri før opplevd slike ønsker. Jeg opplever et utålelig ønske til å gjøre noe uten frykt av tap. Hvordan kan jeg oppleve noe lignende? Jeg har jo aldri før opplevd slike tanker om tap. Det finnes kun et ønske som bryr seg ikke om det at jeg skal få noen resultater eller ikke. Jeg er sikker i det at alt er mulig.

Nå som jeg skriver dette, jeg kan oppleve det samme ønske av hva som helst samt at det oppstår ingen skeptikere. Det finnes bare en forventning – jeg lærer seg til å ønske noe. Det forsvinner frykt av det å ønske noe. Jeg søker på ”fryktsomme” situasjoner. Jeg bestemmer å ikke være sammen med Bo. Men jeg fortsetter å være sammen med Bo.Og dette er ikke fryktelig. Hengivenhet forsterker seg samt at det forsvinner frykt av det å ønske noe jeg skal aldri få.

Jeg har separert glede fra et ønske. Nå kan jeg konsentrere seg akkurat på et ønske samt å oppleve et ønske-nødvendighet, et ønske-magnet. Et ønske gjenklanger med et ord ”tiltrekkelse”. Jeg blir på en måte tiltrekket av noe. Jeg opplever ingen sløvhet. Jeg har funnet en anstrengelse som kan brukes for å bli kvitt apati, nemlig det å ønske alt du vil.

0180. Ezjatina:

”Et ønske til å være fri fra formørkelser”.

Jeg kunne ikke forstå hvorfor følgende begivenhet skjer: S. kan si at hun bryr seg ikke av mening av en tjener. Men hennes fremvisninger endres ikke. Det virker som om hun fortsetter å oppleve en vanlig for henne NB. Noe var rart i denne situasjon. Og det oppstod ingen klarhet. Jeg har begynt å overvåke sine egne oppfatninger. Det viste seg at jeg opplever glede når jeg forstår at jeg opplever ingen bekymring av mening av en tjener. Dette kan ikke sammenliknes med måten S. oppfatter den samme situasjonen på.

S. tenkte at hun skal ikke oppleve gjenklang med LoO pga denne situasjon ettersom hun har aldri før vært bekymret over mening av en tjener. Men jeg har også aldri opplevd sterk bekymring av mening av en tjener. Så dermed kan jeg ikke akseptere tanker som S. foreslo.

Plutselig oppstod det en klarhet – jeg ønsker å oppleve LoO og frihet. Og hver egen oppfatning er verdifull for meg. Jeg kan oppleve til og med ekstatisk glede pga disse oppfatninger. Jeg forstod at atferd av S. likner på atferd av et menneske som ønsker hva som helst utenom LoO. ”Små” oppfatninger forårsaker ingen glede hos henne. Det oppstod en klarhet i det at bestrebelse etter LoO avviker seg sterkt fra anstrengelser rettet mot det å oppnå noe annet (ikke LoO). Når jeg ønsker å oppleve bare LoO, så kan jeg oppleve ekstatiske oppfatninger etter å ha fjernet til og med de svakeste NE. Om jeg klarer å fjerne en formørkelse-9-10, så opplever jeg ikke bare seier. Etter å ha fjernet bekymring av Bodhs mening, jeg opplevde seier og en balding av uomstøtelighet og sinnsro. Det virket som om alle forbindelser forsvant. Jeg har ikke opplevd en eneste fremvisning av forbindelse (til slektninger og bekjente fra mitt tidligere liv) siden.

Når jeg tenker om det hvorfor dette skjer, så oppstår det en gjenklangende beskrivelse: ”du er klar til å trenge seg gjennom allesteds. Som om to fanger har to forskjellige meninger om måten å frigjøre seg på. En av fanger gir opp mens en annen lukter på frihet og prøver å huske om den”. Du er klar til å gjøre alt som trengs for å frigjøre seg. Om et menneske opplever ingen glede pga frihet fra til og med de minste formørkelser, så kan jeg si at dette menneske ønsker ikke å oppleve LoO. Dette menneske ønsker heller å imponere folk samt å oppleve støtte fra andre.

Derfor finnes det kanskje en gjenklangende tanke: ”jeg vet ikke hva blir min siste oppfatning. Jeg vet ikke hvilken anstrengelse skal hjelpe meg å overvinne dette”. Det finnes en bakgrunns sikkerhet i det at man bør ikke fjerne ALLE konsepsjoner. Man bør ikke oppnå frihet i ALLE situasjoner. Det trengs kun å kjempe hver egen sekund for å oppleve en uendelig reise.

0181.Striz:

”Nedgang”.

Hva er nedgang? Dette er:

1) en tanke om det at jeg opplever nedgang (slik tanke virker som en avtrekker for sterke NE)

2) NE: en følelse av håpløshet samt selvmedlidenhet og utilfredshet.

3) Sterke mekaniske ønsker: bl.a. et ønske til å eie LoO

4) Fravær av et glad ønske til å anstrenge seg.

En rekke oppfatninger som man opplever i løpet av nedgang:

1. en tanke: jeg opplever nedgang og NE.

2. et sterk ønske til å eie et resultat-fjerning uten noen anstrengelser. Hvordan kan vi atskille et ønske til å eie et resultat? Skal jeg forestille seg at jeg nekter å realisere den? Skal jeg bare late som om jeg fjerner NE? Jeg har opplevd nye NE som har forårsaket avhengighet hos meg. Det er nødvendig å forstå at et ønske til å oppleve tilfredhset er ikke forenlig med bestrebelse til LoO. Når jeg ønsker å eie noe, så opplever jeg ingen forventning. Jeg skjønte at det finnes to forskjellige ønsker. Et ønske til å oppleve LoO. Og et ønske til å oppleve tilfredshet.

3. jeg begynner å anstrenge seg (istedenfor å arbeide). Jeg kan anstrenge seg lenge og tro på det at jeg handler vedholdende.

4. NE fjernes ikke tross all min arbeid. Jo mer arbeid jeg utfører, jo sterkere blir NE.

5. jeg opplever langvarige og sterke NE, aggresjon, selvmedlidenhet og utilfredshet. Problemet er at jeg forstår ikke hva skal jeg gjøre.

6. jeg forstår at min ”arbeid” fører ikke til et resultat. Og det betyr at jeg utfører nytteløse arbeid. Men jeg opplever fortsatt et sterk ønske til å oppnå et resultat. Dermed fortsetter å jeg å jobee istedenfor å søke på en mer effektiv måte. Etter å ha opplevd for mye NE det oppstod et ønske til å svekke NEs virkning. Jeg har nedtegnet NE til en liste. Slik nedtenging har forårsaket kortvarige fremvisninger av frigjørelse. Antall NE har blitt mindre etter en halvtime av slik nedtegning. Det oppstod ønsker til å lese nettside av Bodhi eller lese en bok av Ramakrisjna.

7. det oppstår gråhet, ”det skjer ingenting” eller svak NB. Det finnes ikke et ønske til å arbeide mye. Men det finnes heller ikke et glad ønske til å anstrenge seg (se Ezjatinas artikkel ”hva bør man gjøre om det finnes ingen bestrebelse”). Jeg har prøvd å overvinne denne tiltand i løpet av noen dager. Jeg har brukt en indirekte måte å overvinne denne tilstand på. Jeg har utført formale praksiser. OG til slutt oppstod det et gø til å fjerne NE.

Nå som jeg skriver denne artikkel, skjønner jeg at mine anstrengelser er for ueffektive. Dette er formørkelse og dumhet. Men jeg har utført dette mange ganger. Jeg har brukt mye tid for å forstå sin egen dumhet og finne på mer effektive måter.

Det har nylig oppstått en klarhet: formale praksiser skal til slutt føre meg til et ønskende resultat (til og med om det virker at alt er håpløst). En liste over effektive formale praksiser (i løpet av nedgang):

1. Det å oppdele sitt liv i 10-minutters tidsrom for å si til seg selv hva har jeg gjort i løpet av de ti siste minutter.

2. Jeg har brukt 10-15 minutter hve time for å konsentrere seg på utføring av viss oppgave uavhengig av omstendigheter. Det oppstod et gø til å skape bestrebelse, glede av kamp, bestemthet samt forventning.

3. Hver minutts nedtegning. Jeg spør seg selv hver minutt hva opplever jeg akkurat nå. Jeg prøvde å finne ut om jeg opplevde LoO eller ikke. Jeg bruker en skala som Bodh foreslo (5-lysegrå, 6-svak LoB, 7-stabil LoB + fremvisninger av LoO, 8-LoO som varer noen sekunder, 4-svak NB). Det er hensiktsmessig å utføre denne praksis i løpet av noen timer.

4. Det å skape et gø til å fjerne NE med 10 sekunders nedtegning. Det å skape et formål til å skape et gø til å fjerne NE.

5. Det å skape bestemthet med 10-15 nedtegning.

6. En mekanisk utskiftning: ”NE er en gift og sykdom som ødelegger gø” eller ”det eneste man kan gjøre med NE er å fjerne dem”. Til slutt oppstår det et bestemt ønske til å fjerne NE.

Etter å ha analysert en liste av praksiser, jeg forstod at alle praksiser er rettet mot skapelse av bestemthet, vedholdenhet og et gø til å fjerne NE. Dert er dermed hensiktsmessig å skape disse LoO i løpet av nedgang.

Erfaring av en annen morda:

Jeg tenker at det er effektivt å skape et gø på en følgende måte:

- jeg legger seg på seng og begynner å nedtegne ønsker

- jeg sier til seg selv (etter å ha nedtegnet et ønske): ”hvordan skal mine oppfatninger endre seg om jeg realiserer dette ønske? Skal jeg begynner å oppleve LoO?”

- jeg fortsetter å ligge

- jeg realiserer ikke alle ønsker som handler om opplevelse av nye oppfatninger

- jeg prøver å ikke konsentrere seg på KD

- jeg sier i høyt IS: ”ønsker jeg å oppleve glede av LoO og arbeid?”

- om det oppstår ingen gø, så fortsetter jeg å ligge

- jeg slår seg selv for å ikke sovne

- det å lese beksrivelser av LoO og LoF (bestrebelse, bestemthet, vedholdenhet, en bok av Bodhi).

Et ønske til å anstrenge seg forsterkes som oftest etter 15-60 minutter.

Tsjajka:

Jeg bruker for det meste formale praksiser (uøis, hmn, total kontroll, emosjonell polering, syklisk oppfatning). Formale praksiser blir utiltrekkende om jeg opplever nedgang. Men jeg ønsker å fortsette å utføre dem uavhengig av omstendigheter. Jeg beskriver sine formale praksiser og prøver å oppnå stadig høyere mål. Jeg prøver å bruke så mye tid jeg kan på praktisering. Til slutt min tilstand endres.

Et råd fra Bodh: det skal ikke oppstå noen nedgang om du klarer å fjerne den 50 ganger. Du må bruke de praksiser som passer for deg. Du praktiserer når du overvinner nedganger.

0182. Adzji:

”Erfaring av husking om LoO”.

Etter å ha skapt LoO det oppstod et bilde av ei jente som sitter på en berg og ser på innsjø. Det var en klar sommerdag og jeg opplevde en oppfatning av det at ingen befinner seg rundt omkring.

Denne jenta var et vesen som jeg opplevde sympati-8-9 i forhold til. Hennes handlinger har forårsaket glede og forventning (hennes smil, hennes klær). Hun satt på stein. Men jeg visste at hennes glede skal ikke la henne føle smerte eller ubehag. Ikke-vind blåste i hennes ansikt.

Jeg har ligget på et golv og opplevde et ønske til å sette seg og krysse bein (jeg trodde at en jente fra mine drømmer satt på denne måte). Det oppstod oppfatninger av det at jeg sitter ved siden av henne og at jeg oppfatter innsjø ”gjennom henne”. Så har jeg oppfattet alt samtidig: en jente, vind, sol og hennes hår.

Hver gang jeg har klart å konsentrere seg på oppfatninger av denne jente, det oppstod forståelse av fravær av ”jeg”. Adzji har glemt om seg og det oppstod en oppfatning av ”forstørrelse” av et bilde. Dette bilde har forstørret seg til ”her og nå” samt at det oppstod en oppfatning av ”jeg befinner seg der”.

Begynnelse av neste dag:

Husking 30% om denne LoO i løpet av 2 timer.

Jeg forstod at jeg har glemt om husking på LoO. Det oppstod en tanke ”jeg ønsker å oppleve noe jeg har opplevd i går”. Det oppstod en skeptiker ”du skal ikke kunne gjøre dette”.

Jeg har lukket øyne og prøvde å gjennoppleve denne LoO.

Jeg har klart å hoppe i denne LoO med en gang (rett etter at det oppstod et synsbilde av ei jente som så på vann). Det oppstod et synsbilde av ”gull vann”. Så oppstod det en annen oppfatning, nemlig en tunnel som endet med et stor krater bygget av glass. Jeg forstod at dette er en stor krystall (med en størrelse av 30-40 etasje). Det oppstod glede av det at jeg har befant seg inne i krystall. Det oppstod en oppfatning av det at krystall vet om sin egen eksistens.

Det oppstod glede og behag pga krystall. Det oppstod både glede og klarhet i det at hver bevegelse hindrer opplevelse av ønskende oppfatninger.

Så har jeg opplevd de to synsbilder samtidig. Både jenta, krystall og gull vann var oppfattet samtidig.

Da jeg var oppmerksom på jenta, så oppstod det en oppfatning av det at jeg kan bli til denne jente og se på vann gjennom hennes øyne. Jeg kunne være seg selv om jeg har konsentrert seg på seg selv. Ellers så kunne jeg være henne om jeg har konsentrert seg på henne.

Det oppstod en skeptiker etterpå: ”jeg kan ikke leve slik videre”. LoO varer ikke lenge. LoO forsterkes og blir svakere igjen. Slik har det vart i løpet av 20 minutter.

Så oppstod det et gø til å gå ut for å spasere. Det oppstod en oppfatning av det at ”ingenting skjer” (LoO). Jeg kan beskrive denne tilstand slik: det finnes ingen oppfatninger samt at det oppstår rolighet. ”Jeger på LoO” gjenklanger med denne tilstand.

Observasjoner:

a) det oppstod en oppfatning av fravær av avstand. Det oppstod sikkerhet i det at jeg skal kunne befinne seg hvor som helst i løpet av ett sekund.

b) skeptikere – ”opplever jeg dette? Dette er uvanlig. Dette er sikkert bare mine drømmer”.

c) det oppstod en antakelse om at et ønske som følger ofte etter LoO handler om det å forsterke intensitet av oppfatninger.

d) jo mer intensivt LoO er, jo svakere er IS

e) jo mer intensivt er LoO, jo svakere er skeptikere.

f) alle KD oppfattes som et hinder på vei til LoO. Det vil si at det oppstår et ønske til å ikke oppleve NE.

g) LoO forsterker opplevelse av et seksuell og erotisk ønske. Det finnes ingen skeptikere (bare et ønske)

h) LoO blir fulgt av en oppfatning av lettelse i hender og skuldre (Ramakrisjna har prøvd å finne ut lovmessighet mellom vekt av ens hånd og en evne til å oppleve LoO)

i) jeg prøver å forestille seg denne jenta uten sympati til henne. Og da mister jeg LoO.

g) gjennopplevelse av LoO forårsaker en oppfatning av en drøm som jeg kan ikke huske.

0183. Pusjistaja Obezjanka:

”Det å spille en tosk for å kjempe mot FSV”.

En praksis som handler om kamp mot en følelse av selvviktighet (FSV) forutser det å late som om du er en tosk. Når jeg kommuniserer med andre mennesker, så oppfører jeg seg selv alltid i samsvar med viss synsbilde. Jeg prøver å forårsake positiv relasjon hos mennesker. Jeg prøver å være klok eller mystisk. Min atferd avhenger av det hvilke oppfatninger jeg ønsker å forårsake hos mennesker. Alle disse handlinger støtter FSV og bekymring av mening av andre mennesker. Jeg prøver å forstå hvilke inntrykk jeg har forårsakt hos mennesker jeg kommuniserer med.

Og hvis jeg later som om jeg er en tosk, så frigjør jeg seg fra et ønske til å imponere noen. Jeg er sikker i det at mennesker opplever ingen sympati til meg fordi at jeg er en tosk.

Da jeg har utført slik eksperiment (jeg har utført den i en buss først), så opplevde jeg sinnsro. Jeg følte at ingen bryr seg om meg. Det var mange mennesker omkring meg. Men jeg har ikke eksistert for dem.

Det er hensiktsmessig å tenke godt gjennom denne rolle først. Hvem skal du kommunisere med samt hvordan skal du oppføre seg. Det blir vanskelig å forstå at du later som om du er en tosk hvis du tenker godt gjennom sin rolle.

Hvis none sier deg at du bare later som om du er en tosk, så kan du bare fortsette å spille sin rolle. Dermed gir du ingen sjanse til FSV. Og din samtalepartner skal til slutt innrømme at du er bare en tosk. Det er også lurt å ha noen som kan peke på dine feil i løpet av din spill.

Et eksempel på det hvordan en tosk kan oppføre seg (i forhold til nye praktikanter som kjenner deg ikke):

1. utseende: en alltid åpent munn, latterlig klær og sminke

2. fremvisninger: latter, unnskyldninger, mange mekaniske handlinger (ulike håndbevegelser), det å tygge en gummi, det å skifte emne av samtale. Det å ha en heftig reaksjon på alt omkring (klare NE, frykt, bekymring, fornærmelse). Det å gi tåkete svar på spørsmål samt det å bruke parasitterende (ubetydelige) ord.

3. leksikon: ”det er bra å praktisere”, ”jeg praktiserer veldig intensivt”, ”jeg vil bli et forlyst menneske”, ”det er bra at mordaer straffer meg ikke”. Noen uttrykk: ”jeg liker å fjerne NE”, ”la oss snakke om praksis fordi at vi er jo praktikanter”, ”jeg liker deg”, ”jeg opplever gø istedenfor konsepsjoner”.

4. det å spørre: ”hvor jobber du?”, ”hvor mye penger tjener du?”, ”er Bodhi virkelig forlyst?”, ”har du en dyr datamaskin?”, ”kjeder du seg ikke ved å snakke med meg?”.

5. det å svare ”Jeg er nysjerrig” på et spørsmål ”hvorfor spør du om dette?”

6. det å fortelle en dum anekdote (og le av sin egen anekdote).

7. det å fortelle om sykdommer. F.eks. det å fortelle en historie om det at ”jeg har spist noe og nå opplever jeg diare”. Det å fortelle om mamma og pappa som opplever LoO. Det å fortelle om det at foreldre elsker meg. Det å fortelle om det hvordan jeg har studert på skole.

8. det å svare ”jeg føler seg bra” på et spørsmål ”hva føler du akkurat nå?”.

Et eksempel på det hvordan en tosk/et dum menneske kan oppføre seg:

1. utseende: en alltid åpent munn, dum ansikt samt hårklipp som svarer ikke til alder.

2. ubehagelige og krampaktige bevegelser.

3. skamfulle og fryktfulle reaksjoner (det å gjemme seg når noen snakker til deg)

4. veldig begrenset antall ord som du bruker for å snakke: ”jeg føler seg god”, ”mamma lar meg ikke gjøre dette”, ”jeg ønsker å gå på do”, ”jeg vil spise”

5. det å ikke reagere på spørsmål og noens kommentær.

Det er lettere å spille denne rolle fordi at da er du ikke nødt til å snakke mye. Man kan bruke denne rolle for å arbeide med andre praksiser.

En tosk stikker innom vår kontor av og til. Jeg skal beskrive hennes egenskaper:

*) vekker mye oppmerksomhet. Hun forteller ofte historier eller beskrivelser (hvor hun har reist og hvem har hun snakket med). Hun snakker høyt og sikkert hele tiden. Hun forteller som oftest morsomme historier.

*) hun snakker som oftest med alle sammen.

*) hvis noen har sagt noe til henne pga en mistanke, så begynner hun å krangle emosjonelt.

*) hun snakker iblant om det hva hver menneske bør gjøre.

*) hun holder seg fritt med et menneske hun snakker med.

*) hun bruker grove ord i sine historier.

*) hun forteller av og til historier som inneholder seksuelle beskrivelser (hun unnskylder seg for dette).

*) folk opplever ikke sterke NR til henne. De opplever derimot PE pga hennes historier.

*) hun har på seg latterlig klær og hårklipp. F.eks. hennes hårklipp ser gammeldags ut.

0184. Adzji:

”Utskiftning av en oppfatning med en tanke om denne oppfatning”.

Jeg vet ikke hva betyr det å ”tenke”. Det vil si at jeg forstår ikke hvordan tenker jeg. Jeg tenker men jeg forstår ikke hvordan dette skjer. Jeg vet ikke hvorfor opplever jeg et ønske til å tenke og hvorfor kan jeg ikke stoppe å tenke.

Jeg kan løfte en hånd. Jeg vet at jeg har kontroll over fremvisninger av sine ønsker. Men jeg kan ikke slutte å tenke. Jeg sitter å ser på et hus. Jeg sier til seg selv: ”tenk om et hus”. Og jeg forstår at det går ikke an å tenke om huset. Jeg forstår at det finnes et hus. Men jeg kan ikke tvinge seg å tenke om dette huset. Jeg anstrenger seg for å begynner å tenke om et hus. Så oppstår det noen uttrykk i min IS: ”huset er laget av murstein”, ”jeg liker dette hus”.

Det vil si at jeg kan oppspore sine tanker i IS. Det oppstår underlige tanker: ”hvorfor gjør du dette?”, ”hva betyr det å tenke?”. Det oppstår en oppfatning av en konflikt mellom oppfatninger og tankegang. Jeg ser på et hus og jeg oppfatter den. Jeg oppfatter huset intensivt. Selve oppfatning blir ikke fulgt av tanker. Følgende ting skjer videre:

1.det oppstår oppfatninger samt at det finnes ingen tanker

2.når det oppstod tankegang, så ble oppfatning ikke så intensivt

jeg kan si at:

a) tankegang hindrer oppfatning av situasjon. Det vil si at intensitet av oppfatning svekkes

b) jeg kan ikke oppfatte noe ”på en ren måte” om det finnes en parasitterende tankegang

Jeg opplever forventning-8-9 pga det at jeg kan oppleve oppfatninger som blir ikke fulgt av tanker.

Jeg gikk ut for å gå en tur. Først sa jeg ”jeg har ingen begunstigelser” (jeg opplevde et ønske til å si et uttrykk som gjenklaget med fravær av irritasjon og ubehagelighet). Så husket jeg en effekt av fravær av ønsker da jeg sa til seg selv ”tenk om et hus”. Jeg prøvde å øve også på andre objekter:

”tenk om en bil”

”tenk om en sykkel”

”tenk om et hus”

”tenk om en bussholdeplass”

”tenk om en gutt med sigar”

”tenk om et stor skilt på en vegg”

”tenk om himmel”

Det er underlig at alle disse tanker har forårsakt stillhet i IS. Jeg husker at jeg så på en bussholdeplass i løpet av ti minutter. Jeg sa til seg selv: ”tenk om bussholdeplass”. Og jeg kunne ikke tenke om den.

Alt som fantes rundt meg er bare oppfatninger. Jeg opplevde ikke et ønske til å tenke om dem. Så tenkte jeg at det å ”tenke” er bare en mekanisk vane.

Det oppstod følgende antakelse:

1. min IS er en autonom mekanisme som sjonglerer med konsepsjoner og meninger. Men om jeg prøver å tenke bevisst, så opplever jeg bare stillhet.

2.det finnes oppfatninger som blir ikke fulgt av tanker. Men jeg aksepterer disse oppfatninger ikke om de blir ikke fulgt av tanker. Det vil si at en OPPFATNING BLIR UTSKIFTET AV EN TANKE OM DENNE OPPFATNING!

Enda en mekanisme: av og til Adzji sier et ord ”ømhet” i IS for å oppleve gjenklangende oppfatninger. Så tenker Adzji om at dette er ikke LoO fordi at de oppstod uten å ha vært skapt. Det vil si at Adzji ønsker å oppleve kun de LoO som var skapt ifølge visse handlinger.

0185. Psi:

”Lister er min våpen”.

Da Ezjatina foreslo å ha med seg en liste over formale praksiser, så oppstod det et klar og glad ønske til å skrive alle praksiser i et skriveblad. Dermed kunne hver praktikant støtte seg selv.

Slik blad har blitt til LoFa for meg. Dette er min våpen.

Lister som jeg ønsker å ha med seg selv:

- faguttrykk

- 10 regler av reaisering av gø

- en liste over parasitterende ord

- en liste over de mest ofte gø

- en liste over typiske situasjoner når ulike NE oppstår

- nødarbeid

- en dynamisk liste over det hva jeg overvåker akkurat nå (hvilke nye vaner jeg skaper; en liste over mekaniske handlinger)

- spørsmål for klarhet i oppfatniner av mennesker

- teknikk av nedtegning av LoO

- en liste over formale og andre praksiser

- en liste over effektive teknologier

- en felles liste over LoO uten beskrivelse

- en liste over avtrekkere for effektive anstrengelser for ulike NE

- en liste over LoO med korte uttrykk-avtrekkere

- piktografi av posisjon av drage

- en liste over mental søppel og skeptikere

- en liste over klarheter for mekanisk utskiftning

- en dynamisk liste over ønsker til å uttrykke ønsker høyt

- en liste over uønskede konsekvenser av NE;

0186. Ra:

”Erfaring av fjerning av NB”.

(En artikkel skrevet av en nybegynner)

Etter at jeg har frigjort seg fra en tett NB, jeg har anstrengt seg for å ikke oppleve NB igjen. Jeg har holdt ut tre dager. Jeg har begynt å oppleve sterke NE etter tre dager. Det var vanskelig å fjerne disse NE. Jeg opplevde sterk NB på neste dag. Denne NB liknet på nett. Jeg husket at jeg har en gang klart å fjerne denne nett ved hjelp av en vedholdende anstrengelse. Jeg forstod at jeg skal klare å overvinne denne NB. Jeg har gjort følgende:

1. jeg husket om en følelse av glede

2. jeg har forestillt seg gjenklangende synsbilder av fjell og skog

3. jeg sa gjenklangende ord

4. jeg så på alt for å finne noe som kunne ”gjenføde” mine glade oppfatninger.

Jeg opplevde både uvillighet og ubestemthet. Det oppstod også en tanke: ”hvordan kan dette hende?”. ”Hvordan kan jeg bare nekte NB? Dette er jo ikke mulig. Jeg vet ikke hvordan har jeg klart å fjerne NE forrige gang. Jeg skal ikke klare dette nå. Hvordan skal jeg bare kaste denne NB ut? Det oppstod tanker: ”kanskje jeg må bare fortsette å fjerne NE og NB?”

Senere forstod jeg at jeg ønsker ikke å fjerne NB. Det vil si at et ønske til å oppleve NB er sterkere enn et ønske til å fjerne den. Alle LoO og LoFa ser tåkete ut når jeg opplever NB.

Da det oppstod slik klarhet, så har et ønske til å fjerne NB forsterket seg. Det oppstod både klarhet og et ønske til å fjerne NB. Fem minutter siden jeg har fjernet NB. Jeg har begynt å oppleve ”pulserende” glede. Senere tenkte jeg på det at jeg kan ikke oppleve NB i det hele tatt. Det er interessant at NB virker som noe uvirkelig når man opplever LoO.

Jeg opplevde både klarhet og sikkerhet i det at jeg vet hvordan NB bør overvinnes. Jeg har oppnådd sikkerhet i det at LoB bør opprettholdes.

Jeg synes at ubegrunnet glede er den mest oftest LoO for meg. Den oppstår nesten alltid om jeg er oppmerksom på emosjonell bakgrunn. Jeg begynner å føle glede i sin bryst. Så blir glede svakere. Men emosjonell bakgrunn forblir lyst opp. Denne glede får meg til å tenke om det at det spiller ingen rolle hvor du befinner seg. Denne glede kan oppstå allesteds.

I går jeg opplevde plutselig enda en ny LoO, nemlig blanding av gledelig sympati og ømhet til blomstre og fisk. Tidligere har jeg aldri opplevd slike oppfatninger. Men nå ønsket jeg å kysse disse blad.

0187. Adzji:

”Utdrag fra dagbøker – tre dagers periode”.

(Jeg ønsker å publisere utdrag fra dabøker til ulike mordaer for å kunne oppleve dem mer klart. – kommentær av Bo)

Første dag:

Det oppstod et gø til å sykle rundt omrking på en øy på ved en innsjø. Det oppstod skeptikere: ”det er veldi langt herfra”, ”ønsker jeg virkelig å bruke hele tiden på denne tur?”.

Adzji undersøker alle skeptikere. Men det finnes en effektiv måte å fjerne skeptikere på. Man kan forstå at det finnes et slik ønske og at dette ønske bør realiseres. Jeg tok en sykkel og dro til innsjø.

Jeg opplevde følgende LoO da jeg kjørte til innsjø:

a) en oppfatning av en flyging på overflate av en innsjø. Jeg opplever et ønske til å se på vann og til å røre på vann. Dette ønske likner på et ønske til å røre på blad av en blomst.

b) jeg stod på en bro og forestilte seg at jeg fløy over en innsjø. Det virket som om jeg har beveget seg framover. Det var solnedgang. Det virket som om en innsjø er et levende vesen.

c) måke flo over innsjø. De flo fra strand til innsjø. Så forsvant de i himmel. Jeg opplevde en følelse av mysterium pga det at måker forsvant straks etter at jeg så dem. Jeg tenkte: ”fortsetter denne måke å fly?”. Hva har ikke-tusmørke gjort med dem?

d) jeg stod på en bro og så på vann. Plutselig hørte jeg at en flokk av gjesser satt seg på innsjø. Jeg har merket dem da de flo 20 meter over vannoverlfate. Deres lange halser gjenklanget med bestrebelse og en evne til å utføre øyeblikkelige endringer.

Dette gjenklager med klarhet i det at alt jeg kjenner i denne verden kan endre seg i løpet av ett eneste sekund. Dette gjenklanger også med Ezjatinas ord om det at gjennombrudd kan skje hver eneste sekund.

e) en masse av ikke-steiner. Da jeg hopte på en masse av ikke-steiner som lo i innsjø, så oppstod det en oppfatning av ukjente vesener som lo i innsjø mange hundre år. Det finnes en oppfatning av det at disse vesener er levende. Denne oppfatning gjenklanger med en følelse av myseterium og noe som Don Huan har fortalt om. Det finnes en oppfatning av det at jeg kan snakke med disse ikke-steiner. Det oppstod en oppfatning av det at ikke-steiner vet om eksistens av ikke-vann. Det virket som om stein og vind forstår ikke at jeg avviker seg fra himmel eller vann.

f) jeg syklet lang kyst. Det var mange busker til venstre. Det var en innsjø til høyre. Og ingen var bak eller foran meg. Alt dette gjenklanger med en Bradbarys fortelling om uendelig sommerferie.

g) det oppstod et seksuell ønske-8 da jeg har syklet lang kysten. Det oppstod et ønske til å runke i busker. Det finnes bare ikke-vann og ikke-himmel omkring.

Jeg har stanset og løpte til busker for å runke.

Det finnes en konsepsjon om det at ”vind, himmel og innsjø kan ikke gjenklange med seksuell opphisselse”. Mine sø oppstår bare pga vanlige avtrekkere. Det vil si at mine sø er begrenset.

Jeg kom hjem og opplevde sympati til Bodh. Jeg har gjentatt et ord ”Bodhi” i IS. Dette ordet har gjenklanget med sympati. Det oppstod også sikkerhet i det at sympati fremvises i forhold til et sett oppfatninger og ikke i forhold til et synsbilde.

* * *

Jeg tenkte ikke at jeg skal klare å samle søppel uten søppelbøtte. Det viste seg at jeg har en ritual hva gjelder samling av søppel. Jeg har alltid samlet søppel i en søppelbøtte ved hjelp av en pose. Jeg har alltid plassert søppelbøtte på en viss plass. Det fantes også en konsepsjon om det at jeg bør rydde opp fordi at det er ”anstendig” å gjøre slik.

* * *

Et gø til å ta på seg varme sokker og gå på en tur om høst. Jeg likte å tenke at en tiltrekkende for meg morda hører på musikk. Jeg ønsker å tenke om LoO og Tsjajka.

Jeg gikk ut av hus og slo på musikk. Jeg så store trær som har beveget seg pga vind. Jeg stoppet og tenkte at jeg skal aldri kunne beskrive noe jeg tenker om.

Jeg opplevde letthet og ømhet pga trær.

* * *

Glade ønsker:

Det å gå ut fra jobb og spasere en tur i senter (det å høre på hindu chants)

Det å gå på jakt etter LoO om kveld (samt det å høre på musikk)

Det å sitte og se på ikke-trær om kveld

Det å ta på seg en svømmemaske og gå på en tur.

* * *

LoO som jeg har opplevd i løpet av en dag:

1. noe som har skjedd pga avspeiling av solskinne i bilglass

2. noe som har skjedd pga avspeiling av klar himmel i granittplater

3. noe som oppstod pga lys mellom to bygninger

4. fremvisning av ubegrunnet ømhet pga en forståelse av det at jeg opplever ønsker som bil realisert

5. noe som har hendt pga avspeiling av sol i en liten innsjø (som jeg så på fra 50 etasje)

6. noe som har hendt pga lys av ulik høyde mellom bygninger

7. det som skjedde pga trær som har avskygget lys

8. det som har skjedd pga bevegelse av blad forårsaket av vind

9. jeg satt og så på tre trær som beveget seg pga ikke-vind. Jeg husket et uttrykk av Ezj: ”gjennombrudd kan skje hver eneste sekund”. Det oppstod en skeptiker-8-9 ”ingenting skal skje akkurat nå”. Plutselig vind har sluttet å blåse. Alle tre ikke-trær stod stille. Det oppstod en oppfatning av det at de ser på meg.

10. jeg gikk hjem. Plutselig oppstod det et ønske til å oppleve mer LoO. Jeg opplevde dette ønske da jeg så på blå himmel. Jeg opplevde et ønske til å fly opp til himmel for å oppleve mange LoO.

11. da jeg har spasert på senter, jeg så på mennesker som gikk et sted. Jeg tenkte at jeg ønsker å gå fra dem. Så tenkte jeg at Don Huan befinner seg kanskje rundt hjørne. Jeg opplevde gjennomtrengende ømhet til Don Huan. Jeg forstod at jeg ønsker å møte ham. Jeg prøvde å fjerne disse tanker. Men nå forstår jeg at ingenting kan begrense mitt ønske.

12. en oppfatning av det at lys skal snart ødelegge mørke.

Andre dag:

Jeg opplevde glad tilstand da jeg gikk hjemme.

Jeg har oppfattet seg selv som en stor sommerfugl som har to bein. Jeg kan fly av gårde når som helst.

Jeg opplevde NR pga en jente som løpte til en butikk sammen med sin veninne. Jeg skjønte at jeg har opplevd NR fordi at hun ”lever som en idiot”. Hun gleder seg pga ”tull”.

Adzji tenker fortsatt at han vet ”hvordan et menneske bør leve”. Adzji drømmer iblant om det at han skal være en lærer som skal ”forklare” andre om hvordan man bør leve. Adzji opplever selvtilfredshet pga disse drømmer.

Jeg syklet på en vei og plutselig forstod jeg at jeg er død. Jeg vet ikke hva jeg har gjort de to siste timer. Jeg vet ikke hvorfor har jeg våknet. Jeg så på himmel og husket om LoO som jeg har opplevd ti år siden i Cairo.

Hvordan kunne jeg glemme om LoO? Hvordan kunne jeg befinne seg i en slik dum tilstand? Jeg kom hjem og opplevde fortvilelse.

Fortvilelse er et sterk ønske til å ikke dø. Dette ønske oppstår pga det at du dør. Jeg forstår ikke at jeg dør 99.9% av tid. Jeg har ikke engang husket et ord ”fortvilelse” i løper av siste uke.

Først så jeg på lys mellom to høye bygninger på gata, så opplevde jeg forventning av det at jeg skal se lys på en annen gate. Sola skinte og jeg gikk mot den. Jeg ønsket å se på den og smile. Jeg husket et uttrykk ”en kriger kan ikke ønske seg en annen område for krig”.

Jeg gikk til en annen gata som var også fullt av solskinne. Ikke-trær har fortsatt grønne blad. Jeg ønsket å stanse for å se på et tre. Jeg opplevde kortvarige (1-2 sekunder) oppfatninger av fravær av ”jeg”. Så oppstod det et ønske til å komme til et ikke-tre og lukte på døde blad. Men det oppstod bekymring: ”hva skal mennesker tenke om meg?”. Men jeg har fjernet bekymring og satt seg ved siden av et tre.

Jeg gikk ut på gata igjen for å gå hjemme. Jeg tenkte om tretthet som Bo fortalte om. Han sa at tretthet forårsaket av LoO avviker seg sterkt fra utmattelse av NE. Jeg opplevde rolig tretthet (som om det var en drøm jeg ventet lenge på). Jeg har bestemt seg for å gå hjemme. Men så forstod jeg at det fantes noe tiltrekkende i en oppfatning som jeg har opplevd noen sekunder tilbake. Det var en øyeblikkelig kikk over en skulder. Jeg opplevde et ønske til å gå tilbake for å gjennoppleve denne oppfatning. Da jeg kom tilbake og snudde sin hode, så forstod jeg hvorfor jeg ønsket å gjennoppleve denne oppfatning. Det viste seg at jeg opplevde denne tiltrekkende for meg oppfatning bare om jeg snudde sin hode slik at jeg kunne se alle forbigående mennesker.

Vind blåste rett i ansikt. Og jeg var glad av dette. Han skal forsvinne snart. Jeg stod blant et hav av mennesker og så på himmel mellom to bygninger. Vind og himmel virket som noe stabilt mens alle mennesker omkring meg liknet på en innsjø i løpet av regn.

Et ønske til å se på himmel var noe mer intensivt enn bare et ønske. Det var lett å se på himmel hele tiden (pga stor intensitet av dette ønske). Det oppstod en oppfatning av det at noe beveger seg i himmel.

Så oppstod det et ønske til å se på et rød hus som stod på en annen side av gata. Jeg går forbi dette huset to ganger om dagen. Jeg har aldri merket dette huset (jeg har merket det bare da jeg opplevde en grå tilstand). Jeg forstod at det finnes noe tiltrekkende for meg her. Men dette huset er gammel og ser dårlig ut. Hvorfor er dette huset så tilrrekkende for meg? Jeg ønsket å gå fra dette huset fordi at en oppfatning av mysterium ble for intensiv. Adzji snudde seg og gikk bort. Etter viss tid han opplevde et ønske til å komme tilbake. Adzji husket at han opplevde de samme oppfatninger da han så på et gammel hus i Jerusalem.

Følgende oppfatninger oppstod da han så på et hus:

a) midlertidig pause av pusting pga forventnting; blir fulgt av en oppfatning av letthet i kroppen

b) en oppfatning av avstand forsvinner – det virker som om verden omkring blir ”presset”. Det virker også at oppfatninger kan streke seg ut på uendelige avtander.

c) begge huser ble ikke oppfattet som vanlie objekter. De ble til avtrekkere for det at ubegrenset verden ”ligger bakover deres vegger”.

En tanke om dette hus gjenklanger med et synsbilde av en LoO som jeg opplever etter å ha overvunnet hverdaglige formørkelser.

En beskrivelse av en LoO fører til husking om andre LoO. Etter å ha husket om hus jeg husket også om en drøm (jeg flyr over et ukjent område). Jeg flyr over skog og fjell og jeg vet at jeg skal aldri nærme seg disse objekter. Men jeg er ikke redd av dette. Jeg er glad av mysterium og forventning som fyller meg.

Det finnes sikkerhet i det at denne drøm og mine tidligere oppfatninger (om et hus) er knyttet. Men det finnes ingen klarhet i det hvordan en slik forbindelse oppstod.

Klokka 10 om kveld. En marihøne flyr inne i leilighet. Hvor kom den fra? Det er høst nå. Hvordan kunne den fly opp til 7 etasje? Jeg husker at jeg og Voltsjitsa så ned på en by fra 50-de etasje. Og der så vi en edderkopp som satt ved siden av oss. Hvordan havnet edderkopp der?

Både marihøne og edderkopp gjenklanger med en tanke om det at jeg er blind. Jeg ser på vanlige ting og tilføyer ting for å oppleve vanlige oppfatninger.

Jeg forholder seg på det samme måte til noe jeg kan gjøre og noe jeg kan ikke gjøre. Adzji nekter å tro på noe han synes er umulig.

Det finnes klarhet i det at hver eneste NE er en sjanse til å oppnå LoO (i tilfelle du fjerner disse NE).

Tredje dag

Noe uvirkelig har hendt. Jeg har opplevd en LoO som avviker seg fra vanlige LoO. Det viser seg at jeg hadde en konsepsjon om det hvordan en LoO bør oppleves.

Jeg kom på besøk til mine bekjente og gikk ut til en balkong på 21 etasje. Så skjønte jeg at min tilstand avviker seg fra en vanlig tilstand. Jeg opplevde ingen frykt av høyde. Jeg så ned og spurte seg: ”hvor har det blitt av frykt?”. Så oppstod det et ønske til å hoppe inn i en tilstand av vanlig frykt av høyde for å kunne si til seg selv: ”frykt av høyde har forsvunnet”. Men senere skjønte jeg at jeg opplever ikke et ønske til å ”hoppe” inn i frykt.

Jeg ”sovnet” for en halv time (jeg spilte med mine bekjente). Så oppstod det en tanke om det at jeg har glemt om LoOs eksistens. Det oppstod en tanke til å huske om LoO hele tiden. Så skjedde det følgende begivenhet: jeg satt og prøvde å huske om LoO hele tiden. Plutselig tenkte jeg om en innsjø som jeg kunne se gjennom et vindu. Det var ikke nødvendig å se på den. Jeg husket at denne innsjø har forårsaket en følelse av mysterium og forventing. Nå ønsket jeg å tenke bare om denne innsjø.

Så oppstod det en oppfatning av det at husking om en innsjø har forsterket seg slik at jeg opplevde to oppfatninger samtidig (det at jeg spilte ved et bord og en innsjø som befant seg i det samme rommet som jeg spilte i). Det oppstod forståelse av fravær av ”jeg”-6 med en gang. Adzji kunne ikke forstå hvem oppfatter denne situasjon. Senere oppfatning av ”ikke-innsjø her og nå” ble til en dominerende oppfatning. Og Adzji opplevde frykt av det at han skal ikke kunne forklare hva som skjedde. Adzji forstod også at han opplever glede av det at det finnes en forklaring (dvs at denne forklaring gjenklanger med ”jeg”). En oppfatning som kan ikke forklares på en mekanisk måte, forårsaker frykt.

Så har oppfatninger begynt å oppfattes ”ved hjelp av noe annet”. Det vil si at jeg har begynt å oppfatte ting på en uvanlig måte. Det virket som om jeg kan føle med min bryst på avstand av 20 cm foran seg. Og det fantes en flate som jeg kunne oppfatte ting med.

Etter at en oppfatning av ”ikke-innsjø her og nå” ble dominerende, det oppstod panikk pga det at en oppfatning av ”jeg” forsvant. Det oppstod tanker om det at jeg skal ikke kunne tåle dette. Etter å ha konsentrert seg på en oppfatning av en innsjø, jeg opplevde fravær av ”jeg”. Og dette har forårsaket frykt slik at jeg var redd til å befinne seg i dette rommet.

Jeg opplevde depresjon på vei hjem. Dette var ikke noe negativt. Jeg forstod at det fantes en annen måte å oppfatte ting på. Det virket som om jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå som jeg vet om en annen måte å oppfatte verden på. Jeg opplevde også et sterk ønske til å oppleve de nye oppfatninger. Jeg ønsket å fjerne frykt for å se hva skal skje videre.

Fjerde dag

Jeg lå på et gulv. Det var høst. Jeg har begynt å bli frisk. Jeg husket om Bo, Don Huan og et ønske til å oppleve LoO. Så oppstod det skeptikere som jeg kunne ikke undersøke.

Plutselig oppstod det sikkerhet i at det finnes en elv som renner på himmel. Denne elv har sin egen liv. Jeg ser den ikke alltid. Denne elv endrer min oppfatning av verden (måten jeg oppfatter ting på; mine ønsker samt min oppmerksomhet). Det spiller ingen rolle hvilke mekaniske handlinger jeg utfører om det finnes en oppfatning av en elv. Dette likner på husking om det at LoO er fremvist akkurat nå.

Det oppstod en tanke: ”dette ville jo ha vært bra om alle mine handlinger skulle utføres på bakgrunn av LoO”.

Av og til det gikk an å konsentrere seg på at det fantes ikke bare en elv bakom vindu. Jeg trodde at det fantes også noe ubegripelig der. Så opplevde jeg ”gjennobrudd rettet opp”. Det vil si at min oppmerksomhet ble rettet opp til himmel. Trær gror på den nye himmelen. Disse ikke-trær grodde opp til himmel. Jeg tenkte på det at jeg var løftet sammen med disse trær. Men så tenkte jeg at ”jeg fortjener dette ikke”.

Så oppstod det en effekt av ”atskillelse”. Min oppmerksomhet har vendet tilbake til et rom mens husking om himmel har endret den vanlige oppfatning. Husking om enda en himmel ødelegger et vanlig bilde av ”verden omkring”.

Femte dag:

Jeg var ferdig med jobb og tenkte på det hvilken vei jeg bør ta hjemme. Men så oppstod det et gø til å gå til en innsjø. Jeg gikk til ikke-innsjø og så på ikke-skygger. Det oppstod fremvisninger av LoO-1-3. Men jeg opplevde bestandig bakgrunns bekymring. Jeg opplevde ingen klarhet i det hva skjer. Bakgrunns bekymring har forårsaket beundring: ”hvorfor oppstår det så intensive NE?”. Jeg stod og så på ikke-skygger. Så har jeg bestemt å gå videre. Jeg opplevde irritasjon-8-9 pga to jenter som snakket høyt ved siden av meg. Så oppstod det et spørsmål: ”hvorfor ønsker jeg at de skal holde skjeft?”. Da forstod jeg at jeg opplever nedgang. ”Nedgang” gjenklanger med en prosess som fører meg til NB.

Det oppstod klarhet i det at jeg opplever NB-8 og at jeg vet ikke hvordan jeg har begynt å oppleve den. Jeg opplever sterk fsv og irritasjon.

Det oppstod et ønske til å ikke tro på dette. Det oppstod en oppfatning av håpløshet-8 som har blitt til klarhet med det samme. Jeg forstod at nedgang blir fulgt av et intensiv ønske til å oppleve selvmedlidenhet.

Så oppstod det sikkerhet i det at jeg skal ikke kunne fjerne NE. Jeg skjønte at NE er for sterke.

Jeg opplevde følgende spørsmål i IS: ”jeg har jo opplevd LoO i går”, ”hvorfor opplevde jeg så kraftig nedgang?”, ”hva skjer med meg?”, ”hvorfor kan jeg ikke stanse dette?”.

Jeg bestemte å gå på gata og overvåke IS. Jeg kunne i hvert fall huske sin tilstand for å undersøke den senere.

Mine observasjoner hva gjelder intensive NE:

1. ærlig nedtegning av oppfatninger minsker intensitet av NE eller fjerner NE. Om jeg sier en NE, så blir den ”åpenbart-dum”. Jeg slutter å tro på NEs rettferdighet.

2. hvis jeg oppnår en oppfatning av ”ukontrollert styring av NE”, så betyr det at jeg har oppnådd selvforståelse-10 i forhold til denne NE. Intensitet av disse NE svekkes betydelig om man husker at ”det finnes bare oppfatninger her; og jeg kan endre oppfatninger”.

Etter ti minutter det oppstod en tanke som gjenklanget på 9-10 poeng:

”Nedgang” er en tilstand som forårsaker et veldig sterk ønske til å oppleve NE. ALLE andre ønsker blir undertrykket. Jeg opplevde raseri da jeg forstod at jeg ønsker å oppleve NE. Det oppstod et sterk ønske til å frigjøre seg fra denne tilstand. Senere oppstod det en effekt av ”svømmer”. Det vil si at Adzji stanset nedgang for 1-2 sekunder. Men så oppstod det en tanke: ”dette er umulig”. Og Adzji har begynt å oppleve NB igjen.

Så oppstod det et ønske til å frigjøre seg fra NE og NB igjen. Det blåste på gata. Og jeg følte at jeg er syk igjen. Det oppstod sikkerhet i det at jeg skal bli syk fordi at jeg har feber. Så oppstod det en rasende tanke ”helvete, jeg er jo ikke syk!”. Etterpå husket jeg en tilstand i London, da jeg ble syk når jeg ønsket at A. skulle ha god tid. Adzji blåste da i feber og har bestemt å skape minst en glad dag for A. Han tok på seg klær og gikk ut. Hans feber var snart over.

Da jeg husket om dette fortvilt ønske til å gjøre noe jeg ønsker å gjøre (tross sykdom), så ble jeg sikker i det at jeg er ikke syk. Jeg opplevde sikkerhet i det at jeg har frigjort seg fra NB. Jeg opplevde også bestemthet og fasthet. Jeg brukte disse ord fordi at jeg ønsket å oppleve noe Ezjatina har opplevd. Da jeg forstod dette, så oppstod det en gjenklangende beskrivelse av en tilstand. Bestemthet og fasthet er konsekvenser av ”en tilstand etter død”.

Bestemthet og fasthet varte i løpet av 5 sekunder. Og senere oppstod det en bølge av skeptikere. Det oppstod også en oppfatning av det at nedgang stanses. Jeg trodde ikke på det at jeg har overvunnet nedgang. En mest gjenklangende beskrivelse fra barndomm: jeg var dekket med en stor bølge da jeg badet i en sjø. Men jeg visste at jeg skal rekke å frigjøre seg.

Jeg forstod hvilke liv jeg har. Jeg kjemper jo ikke i det hele tatt. Jeg prøver å fjerne NE og opplever tilfredshet av sin ”arbeid”. Det oppstod et sterk ønske til å oppleve nedgang hver dag for å kunne kjempe. Jeg husket hva Don Huan sa: ”en kriger lever i fare hele tid. Men en kriger ønsker ikke å ha et annet liv”. Don Huans ord har vekket gjenklang-10 hos meg.

Det oppstod en oppfatning av ”det at tid klemmer seg sammen”. Jeg opplevde et intensiv ønske til å kjempe. Jeg opplevde et ønske-10 til å ”gripe” i denne oppfatning for å oppleve den bestandig.

Det virket som om mennesker omkring meg er døve. De utførte noen krampaktige håndbevegelser. Adzji gikk til dem for å overbeivese seg i det at mennesker kan snakke. Det virket som om mennesker er gale.

Det oppstod en oppfatning av det at jeg befinner seg ved nedgang hele tiden. Det avhenger kun av tid om jeg skal oppleve nedgang eller ikke.

Jeg kom hjemme og opplevde bekymring igjen. Bekymring ble til en avtrekker for NB-5. Jeg følte fsv igjen.

Etter 20 minutter det ble klart at det finnes en mekanisme som jeg merker ikke. Denne mekanisme forgifter meg hele tiden. 90% av mine oppfatninger er forgiftet. Det oppstod sikkerhet i det at denne mekanisme er en tanke om det at NE er en del av ”meg”.

0188. Bodhi:

”Korrigering av anstrengelser rettet mot fjerning av NE”.

Ettersom man utfører praksis, det skjer visse endringer. Noen oppfatninger fjernes og noen oppfatninger skapes. Dette fører til det at ens anstrengelser hva gjelder fjerning av formørkelser blir ikke så effektive. En vane til å utføre effektive anstrengelser er bare en vane. Det vil si at dette er bare en oppfatning som fremviser seg når andre oppfatninger fremviser seg. Ettersom en oppfatning endrer seg, så endres også en vane.

F.eks. en tidligere sterk utilfredshet fjernes fullstendig og tilfredshet begynner oppleves sterkt. Dermed må man endre sine anstrengelser hva gjelder fjerning av formørkelser. Dette er ikke vanskelig.

Når en tidligere vane slutter å være nyttig, så fjernes NE effektivt samt at hver neste nedgang fjernes lettere.

0189. Bodhi:

”Forsterking av et gø til å praktisere”.

Beskrivelse av et problem:

Når det finnes negativ bakgrunn (NB) eller lyse-grå tilstand (LGT), så finnes det ingen glade ønsker (gø). Dermed er enhver ønske (til og med et ønske til å praktisere) ikke glad. Og ingen ønske har en styrke som et gø har. Dermed blir PE sterkere enn vanlige ønsker.

Hvordan kan vi forsterke et ønske til å praktisere slik at den skal være sterkere enn et ønske til å oppleve PE?

Løsning av dette spørsmål:

1) Det å begynne å undersøke. Det å fjerne øPE (et ønske til å oppleve PE) er ikke mulig om dette ønske er mye sterkere enn et øpr (et ønske til å praktisere). Men man kan begynne å nedtegne intensitet av sine handlinger. Dette kan endre ens tilstand. Men dette er ikke den mest effektiv måte å praktisere på.

2) Det finnes ingen gø. Dermed spiller det ingen rolle hvilken uglad ønske skal realiseres. Ingen uglad ønske skal jo ikke føre til LoO. Men man kan jo velge mellom de glade ønsker og andre ønsker. Hvis det finnes gø akkurat nå, så realiseres det de sterkeste gø. Men om det finnes ikke sterke gø, så realiseres det de gø som fører til LoO (dette forstår man ifølge sin erfaring). Dermed de ”ikke så sterke ønsker” er: a) en tanke ”jeg har ønsket å gjøre noe da jeg har opplevd LoO + b) et uglad ønske til å gjøre dette. Vi vet ifølge erfaring at utføring av formale praksiser (fpr) fjerner LGT og forårsaker LoB og LoO.

Det finnes ingen ønsker som kunne ha overvunnet et ønske til å oppleve oppfatninger. Jeg må bruke noen andre anstrengelser som kunne ha forsterket mine ønsker. Jeg må forsterke mine ønsker uavhengig av ”mine” ønsker.

Herfra følger det at en konsepsjon ”jeg” knyttes til hver eneste oppfatning. Hvis ”jeg” knyttes til en formørkt oppfatning, så skal det være vanskelig å fjerne den. Men om ”jeg” knyttes til en LoO, så blir LoO enda sterkere. Men en ”jeg”-konsepsjon forutser FSV o.l. Og dermed er det lite sannsynlig at en konsepsjon ”jeg” kan forsterke LoO.

Dermed synes jeg at det skal være effektivt å utføre også de formale praksiser som svekker ”jeg” konsepsjon. Man kan eksempelvis skape et ønske til å frigjøre seg fra ”jeg” illusjon. Dermed skal man forsterke et ønske til å svekke dominerende mekaniske ønsker til å oppleve oppfatninger. Men dette er også ikke den mest effektiv praksis.

3) Vi vet at ønsker fører til endringer. Jo mer glad et ønske er, jo mer endringer dette ønske forårsaker. Jeg kan skape et ønske til å forsterke ”de ikke så sterke ønsker”. Jeg kan eksempelvis oppleve et ønske til å forsterke formale praksiser. Dette ønske skal forsterke oppfatninger når det finnes ingen LoB. Dette er den mest effektiv praksis.

4) Det finnes enda en måte å forsterke sine oppfatninger på. Jeg kan bruke styrke av en annen morda. Dette kan gjøres på ulike måter. F.eks. du kan si til en morda: ”du må handle på en viss måte om jeg sier et spesiell ord”. Dette er det letteste man kan gjøre i en situsajon når LGT dominerer. En morda kan dermed begynne å skape omstendigheter for fjerning av gråhet, tilfredshet. Og du skal oppleve NE og et automatisk ønske til å fjerne NE.

0190. Bodhi:

”Stil av en ”fisker” i utføring av formale praksiser”.

a) først utføres det utføring av formale praksiser (fpr) (omkring 50-100 ganger). F.eks. man kan uttrykke et ønske høyt (uøh): ”jeg ønsker å oppleve LoO”.

(Det er verdt å huske at man bør telle antall ganger som brukes for uttrykk av et ønske isteden for å bruke klokka).

b) så nedtegner man oppdagelser og observsjoner i løpet av utføring av fpr.

c) så slutter du å utføre alle handlinger i løpet av 10 minutter. Man kan gjøre noe som krever ingen oppmerksomhet (det å spasere). Forestill at du er en fisker som fisker ved hjelp av nett. Slik ”oppmerksom hvile” forstørrer sjanser til å oppleve LoO.

d) hvis KD blir for plagsomme, så er det på tide å utføre fpr.

0191. Bodhi:

”Det å fjerne konsepsjoner om forlysning”.

Om du fjerner [ubegrunnede] konsepsjoner, så er det nødvendig å fjerne konsepsjoner om ”forlysning”, ”udødelighet”, ”samadhi”, ”gjenfødelse”, ”en annen virkelighet”. Jeg skal kalle alle disse konsepsjoner for ”konsepsjoner om forlysning. Det kan være vanskelig å fjerne disse konsepsjoner. Men om man klarer å fjerne dem, så skal alle nye oppdagelser føre til klar glede, forventning, bestrebelse og et ønske til å undersøke o.l. Fjerner du ikke disse konsepsjoner, så skal de ødelegge din praksis.

Konsepsjoner om forlysning er falske fordi at du kan ikke forestille seg noe du har aldri opplevd. Disse konsepsjoner kan føre til mange formørkelser. Foreripelse skal aldri oppstå i slike omstendigheter.

Vi har lenge lest bøker av Kastaneda, Buddha og Bodhi. Vi har lenge undersøkt ulike typer av levemåter. Om Bodhi skriver om lykksalighet eller samadhi, så kan vi anta at han beskriver sin egen erfaring. Alle tror jo på noe. Alle mennesker er religiøse. Men man bør forkaste religion om man praktiserer med DVP.

Man bør kunne forsterke sine egne LoO.

0192. Risj:

”Posisjon av en håndkoffert”.

En posisjon av en håndkoffert er et sett oppfatninger som fremvises når jeg gjør noe sammen med et annet menneske:

• uvillighet til å søke på gø; avslapphet, et ønske til å akseptere alle avgjørelser på en mekanisk måte.

• et ønske til å ikke analysere situasjon som kan oppstå pga felles handlinger; uvillighet til å analysere konsekvenser.

• et ønske til å tenke at andre mennesker er klokere og mer erfarne enn jeg er.

• et ønske til å tro at noen andre mennesker har sikkert noe som kan benyttes for felles arbeid.

En liste over de ønskende oppfatninger som oppstår når slik posisjon blir fjernet:

• det blir forsterket et ønske til å søke på gø

• glade ønsker forsterkes samt at et ønske til å realisere gø blir veldig intensiv.

• det oppstår vedholdenhet i løpet av realisering av gø. Det finnes ingen skeptikere (eller skeptikere blir veldig svake)

• bakgrunns FSM og bekymring av mening av andre mennesker blir mindre. Det oppstår en tilstand som gjenklanger med ord ”sin egen glad liv”. Man begynner å oppfatte seg selv som et selvstendig vesen. Man opplever ikke lenger et ønske til å støtte et ønske av bekymring. Herav følger det at et ønske til å oppleve bekymring er forårsaket av et ønske til å oppleve oppfatninger (et ønske til å fylle sin grå tilstand med noen oppfatninger). Man opplever ingen gråhet ved realisering av gø. Et liv oppleves fullstendig og det finnes dermed ingen ønske til å fylle den med negative emosjoner.

0193. Adzji:

”Nedgang som oppstår etter orgasme”.

Det har aldri før vært beskrevet en tilstand av nedgang som oppstår etter orgasme. Var det ikke utført noen beksrivelse, så betyr det at det finnes ingen mulighet å forstå hvilke oppfatninger oppstår pga en slik tilstand.

Hver eneste mekanisk ønske til å oppleve orgasme blir fulgt av tanker som ”du skal være i stand til å oppleve orgasmer om en dag”, ”jeg har nok krefter til å praktisere”.

Etter å ha opplevd fem orgasmer i løpet av to uker, jeg opplevde et ønske til å beskrive nedgang som oppstod etter orgasme. Dermed jeg skal vite hvilke konsekvenser en orgasme forårsaker.

En beskrivelse av en tilsand:

Det oppstår et ønske til å anstrenge seg. NB blir mindre samt at det oppstår en følelse av letthet i løpet av 10-30 minutter. Men de oppfatninger som oppstår på neste dag er uønskede (10 poeng):

1) en følelse av likegyldighet i forhold til alle oppfatninger

2) det finnes ingen ønske til å praktisere samt til å anstrenge seg

3) tanker om ømhet gjenklanger ikke med noe. LoO likner på uoppnåelige oppfatninger.

4) det finnes ingen ønske til å gjøre noe

5) det finnes et ønske til å oppleve tilfredshet samt tanker om det å oppleve noen dumme oppfatninger

6) det finnes ingen ønske til å anstrenge seg. Man tenker at kroppen skal helbrede seg selv

7) det svekkes en evne til å oppdage formørkelser. Det finnes ingen ønske til å fjerne formørkelser

8) det finnes et ønske til å oppleve kaotiske distraksjoner (bøker, kino)

9) man opplever sikkerhet i det at anstrengelser skal ikke føre til noe godt

10) det finnes ingen ønske til å huske om LoO fordi at dette minner på dårlig tilstand

11) man opplever ingen drømmer. Man mister en evne til å huske sine egne drømmer

12) det forsvinner både gø og en evne til å huske om dem. Jeg har ikke husket selve ord ”glade ønsker” i løpet av to siste dager

13) det går ikke an å rope på Bo eller Don Huan.

0194. Bodhi:

”Undersøkelse av forventning”.

Forventning (frv) oppleves om det finnes årsak til å tro at fremtid skal føre til nye kunnskaper, oppdagelser eller nytelser. Men man kan forvente nytelser bare om det finnes en bestemt måte å oppleve dem på. Jeg er eksempelvis sikker i det at jeg skal få nye kunnskaper etter å ha lest en bok om fysikk. Det blir vanskeligere å oppleve frv med tiden. NE oppstår om man ikke opplever nytelse. Den eneste måte å oppleve bestandig nytelse på er å praktisere med Direkte Veiens Praksis (DVP). Man vet aldri hvilke LoO skal oppstå i løpet av praktisering. Fremvisning av en ny LoO blir til en ”ren” oppdagelse. Du opplever noe du har aldri opplevd. Slike oppdagelser skal aldri forårsake vanlighet eller metthet hos deg.

Herav følger det at man bør konsentrere seg på forventning på LoO. Først og fremst er det lurt å huske på de situasjoner som har forårsaket frv hos deg. Så kan du gjennoppleve disse situasjoner.

Når jeg opplever frv av fremtidige LoO, så forstår jeg at jeg skal oppleve disse LoO i det hele tatt. Det finnes tanker-skeptikere som svekkes bare ettersom man opplever mer erfaring av det å oppleve nye LoO.

Når jeg låner en bok, så vet jeg at det finnes både begynnelse og slutt av en bok. Jeg forstår at jeg kan lese den ferdig. Men ettersom jeg praktiserer, så vet jeg aldri hva skal skje neste dag. Tanker-skeptikere forsterkes fordi at jeg kan ikke fastlå at jeg skal oppleve nye LoO.

Dermed er frv ikke så stabil. Men hvordan kan jeg oppleve forventning til noe bestemt? Og forventning av noe helt nytt skulle være veldig intensiv. Men ”noe nytt” er verken LoO eller beskrivelse av LoO. Så hvordan kan jeg oppleve forventning til noe som jeg opplever kun tåkete tanker i forhold til?

Det vil si at jeg må være sikker i et objekt for å oppleve klar forventning. Men dette objekt eksisterer ennå ikke.

Forventning forsterkes pga to ting:

a) når det er snakk om noe nytt og ukjent (jeg skal ikke oppleve frv om jeg reiser til et kjent land).

b) når det er snakk om noe konkret og tiltrekkende.

Dermed må jeg oppleve noe konret og nytt for å oppleve klar frv. Men jo mer konret et objekt er, jo mindre nye ting jeg skal oppleve.

En av måter å løse dette problem på: en direkte skapelse av et ønske til å oppleve forventning.

Jeg skal telle opp metoder for å oppnå et ønskende resultat på:

1) det å sette opp en liste av lyste opp faktorer (minner og synsbilder som forårsaker frv).

2) fjerning av NE fører til å det at mange LoO fremvises mer intensivt og klart.

3) LoO gjenklanger med hverandre slik at skapelse av andre LoO fører også til forsterkelse av frv.

4) frv oppstår også når jeg forestiller seg noe kjent og tiltrekkende, noe mer langvarende. Dermed kan jeg oppleve frv ved å forestille at jeg skal oppleve LoO ved å praktisere.

5) hvis jeg kan ikke være sikker i noe som ennå ikke eksisterer, så kan jeg være sikker i noe annet. F.eks. jeg kan oppleve bestemthet når jeg opplever LoO. Her finnes det bestemthet i sin egen posisjon.

Jeg skal se på dette problem fra en annen side.

Frv forutser egentlig ”forventning av fremtid”. Men ”fremtid” er bare et ord som mener ingen oppfatninger (utenom nåtidens synsbilder og oppfatninger). Vi har ikke støtet på betydelige problemer til nå. Vår verden baserer seg på abstrakte konsepsjoner (bl.a. en konsepsjon om tid). Det er vanskelig å fjerne en konsepsjon om ”tid”. Det finnes både forventning og et ønske til å forsterke denne forventning. Men det hele avhenger av våre konsepsjoner.

Kan vi akseptere noen konsepsjoner og regne dem for ærlige og ustridige? Nei, dette har vi allerede gjort før og det ga oss ingen resultat. Jeg kan tenke slik: ”denne tibetansk lama er et forlyst vesen”. Og dermed jeg skal kunne oppleve frv av min fremtidig forlysning. Dermed bruker jeg en konsepsjon om fremtid samt en tilføyelse om det at denne lama er forlyst. Jeg bruker også et ubetydelig ord ”forlyst”. Et annet menneske kan tvile i alt dette og oppleve ingen frv. Dette har hjelpet oss å være uærlig. Dette hindret oss opplevelse av LoO. Til slutt må jeg slutte å oppnå klarhet for å ikke ødelegge alle disse tilføyelser. Men man skal til slutt oppleve NE.

La oss vende til undersøkelse av mening av ”forventning av fremtid”. Ettersom det finnes ingen oppfatning av fremtid, så oppfattes alt ”akkurat nå”. Med andre ord ”nå” har ingen bestemt mening også. Dette er det samme som å ikke akseptere alle uttrykk med et ord ”gud” i tilfelle man ikke har en oppfatning av ”gud”. Jeg kunne ha sagt at ”det finnes oppfatninger” isteden for ”akkurat nå finnes det oppfatninger”. Ettersom et ord ”nå” forutser at det finnes også ”ikke nå”, så skal jeg bruke dette ordet.

Jeg skal finne et objekt som jeg opplevde frv til ved å gjennoppleve de situasjoner som har forårsaket frv hos meg. Og dette objekt skal være en nåtidens oppfatning (og ikke noe som ”skal skje”). La oss se på et eksempel: forestill seg at et uttrykk ”Don Huan skal vise meg den tredje oppmerksomhet” har forårsaket et klar fremvisning av frv. Hvorfor skjedde dette? Etter å ha gjennopplevd denne situasjon flere ganger jeg forstod at frv oppstod pga det at jeg har sluttet å oppleve bekymring av fremtid. Hvis jeg praktiserer uten å ha oppnådd bestandig LoB, så opplever jeg bestandig bekymring av sine fremtidige resultater. Når jeg forestiller at Don Huan opplærer meg, så forsvinner bekymring. Dermed opplever jeg en kortvarig sikkerhet i fremtid.

Etter å ha opplevd denne klarhet, jeg forstår alt annet. Frv oppstår i forhold til den frihet som jeg opplever akkurat nå etter å ha fjernet bekymring. Jeg har tidligere sagt at sterk frv kan ikke oppstå i forhold til noe ukjent. MEn jeg kjenner jo frihet! Bare et formørkt menneske kan tenke slik. Jeg kan oppleve frv av en bok som jeg ønsker å kjøpe. Men etter å ha kjøpt den, jeg begynner å oppleve tilfredshet. Det viktigste er den frihet som oppstod da jeg har fjernet bekymring av fremtid. Denne frihet er LoO. Og LoO oppleves alltid som noe ”fersk og nytt”. Dette er en løsning av problemet.

Dermed man kan forvente bare fremtid! Man kan forvente bare LoO som fremviser seg akkurat nå. Dette er rart fordi at et ord ”frv” er knyttet til ”fremtid”. Også et buddhistisk ord ”medlidenhet” forstås som ”lidelse”. Men dets mening er litt annerledes: a) ”et glad ønske til å oppleve LoO i et viss vesen”, + b) alle følgende oppfatninger som gjenklanger med dette ønske. Og man kan oppleve dette ønske bare ved å oppleve LoO. LoO er ikke forenlig med lidelse.

Når du opplever LoO pga sin arbeid, så oppstår det frv i forhold til noe som skjer ”akkurat nå”. Forventning oppleves ikke i ”forhold til noe”. Frv oppstår når man opplever LoO som blir fulgt av gjenklangende tanker som inneholder et ord ”fremtid”.

Hvordan kan frv forsterkes og oppleves lengre?

a) det å slutte å søke ”et objekt av frv” på en krampaktig måte. Man bør bruke lyste opp faktorer som gjenklanger med frv.

b) det å finne ut alt som man frykter i fremtid.

c) det å praktisere med analyse av konsepsjoner om ”fremtid” som forårsaker frykt av ”fremtid”

d) det å praktisere med mekanisk utskiftning ved hjelp av antikonsepsjoner. F.eks. ”noe jeg fryktet har nå blitt virkelig, men jeg er fortsatt levende og jeg kan praktisere intensivt”.

e) det å finne ut og fjerne bekymring av fremtid. En praktikant merker ofte ikke frykt av fremtid.

f) det å huske frv for å skape den ved hjelp av direkte metode.

Denne oppgave er mer konkret enn en felles oppgave av fjerning av NE.

Bevissthetens klarhet fører til det at man kan skape begrunnede antakelser tross liten erfaring av opplevelse av LoO.

Et utdrag fra Belkas notater: ”jeg har bestemt å gå til skog som befinner seg på berg. Da jeg klatret opp til fjell, så oppdaget jeg mye tåk der. Jeg tenkte at tåket har ødelagt alt min fortid. Jeg så fram og forstod at også fremtid er ukjent. Jeg opplevde foregripelse. Dermed Belka opplevde foregripelse pga tomhet som oppstod istedenfor fortid og fremtid. En tilstand av ”her-og-nå” er knyttet til frv og foregripelse.

Hva skjer når jeg tenker at ”jeg skal fjerne NE hele dag” og det oppstår frv? Betyr dette at frv oppstår pga ”fremtidig” fjerning? Nei, dette er ikke sant. Jeg opplever et gø til å fjerne NE akkurat nå.

En liste over konsepsjoner om fortid og fremtid settes opp av hver egen praktikant. Men det finnes også utbredte konsepsjoner: en konsepsjon om personlig historie. Jeg skal gi en kort beksrivelse av undersøkelse av en slik konsepsjon.

Enhver menneske tror at det finnes mer eller mindre klar oppfatning av fortid. Hvis vi ber man om å beskrive sitt liv, så skal vi få så et svar de mest betydelige begivenheter (”universitet”, ”kjærlighet”, ”sjalusi”). Det vil si at man beskriver sine opplevelser. Men det er klart at vi vet ikke hva vi opplever. Våre drømmer er iblant mye klarer enn våre oppfatninger i årvåkenhet. Kan vi si at våre drømmer er ikke en del av vår liv? Hva om jeg husker ikke sine opplevelser? Betyr dette at slike opplevelser har ikke påvirket meg? Hvordan kan jeg snakke om sine opplevelser? Det finnes jo også mange opplevelser som man har undertrykket med selvbedrag. Slike opplevelser oppstår ofte om man praktiserer. Det betyr at man gjennopplever sin egen fortid.

Et eksempel på frykt av fremtid:

*) det å være fattig

*) det å ikke ha mulighet til å ha samleie med ei kåt jente.

*) nye LoO skal ikke oppstå

*) jeg skal ikke kunne fjerne NR til dumhet

*) jeg skal ikke kunne både tjene penger og nyte av liv

*) jeg skal ikke kunne overvinne gråhet og kjedelighet

*) jeg skal være alene

Og så videre. Hver egen frykt må undersøkes.

Undersøkelse av konsepsjoner om fremtid fører til enda en interessant konklusjon. Men la oss først få mer nøyaktig forklaring av fagttrykk. Jeg vil minne at enhver frykt er en frykt av fremtid. Enhver bekymring er en bekymring av fremtid. Når mennesker atskiller ”vanlig bekymring” og ”bekymring av fremtid”, så atskiller de fremtid i nærmest fremtid og fjern fremtid. Vi skal derimot bruke bare ”bekymring”. Frv og bekymring er ikke forenlige.

Men hva betyr det å være bekymret? Det betyr å oppleve NE av bekymring + det å ønske viss resultat pga en konsepsjon. Da jeg har snakket om arbeid med konsepsjoner av fremtid, så mente jeg at disse konsepsjoner forårsaker et ”bedre” resultat. Men ingen vet hva et ”bedre” resultat betyr. Det menes som oftest at et resultat er ønskende og et annet resultat er uønskende. Et vanlig og formørkt menneske opplever tilfredshet etter å ha oppnådd et ønskende resultat. Et menneske tenker aldri om det at slik tilfredshet skal snart forsvinne. Men et menneske som praktiserer og opplever LoO har en annen erfaring. En praktikant vet at hvilken som helst resultat er interessant. En praktikant vet også at hva som helst kan bli til en lyst opp faktor. Da noen har anmeldt meg og politiet slo til, så opplevde jeg forventning av det at det skjer noe som kunne ha forårsaket stor frykt hos meg. De truet meg med tortur og død (ikke så rart i nåtidens Russland). Jeg følte all den frykt. Til slutt jeg har opplevd veldig intensiv og sterk LoO. Denne historie ble til en lyst opp faktor for meg.

Dermed forstår vi at negativ fortolkning av omstendigheter er enda en mekanisme som forsterker bekymring. Vi kan bruke praksis fra avsnitt ”c”, nemlig mekanisk utskiftning ved hjelp av et uttrykk ”alt kan bli til en lyst opp faktor”. Slik praksis blir mer effektiv om man har erfaring av det at ”ubetydelige” begivenheter blir til lyste opp faktorer.

Enda en slik praksis er det å sette opp en liste av situasjoner som har forårsaket sterk frykt hos deg (senere du forstod at det var ingenting å frykte). Du har sikkert også opplevd situasjoner da du opplevde sterke NE. Ved å sette opp en liste av slike situasjoner, du kan forstå at du kunne ha overvunnet sine formørkelser.

Jeg har også nevnet frykt av enslighet. En felles praksis gir mordaer en mulighet til å føle seg alene ved å praktisere sammen. Ettersom et ord ”enslighet” er knyttet med NE (i russisk språk), så skal jeg ikke bruke dette ordet for å beskrive LoO. Jeg skal si ”aktiv enslighet”. En tilstand av aktiv enslighet hindrer kaotiske distraksjoner. Man opplever derimot en tilstand av ”her-og-nå”. Dermed kan vi si at også aktiv enslighet forårsaker frv.

Jeg vil også merke at frv forårsaker mange gø. Og dette er ikke rart fordi at veldig intensiv LoO blir til ”høy” LoO. Man kan også oppleve frv oftere ved å følge etter gø.

0195. Bodhi:

”Mer nøyaktig betydning av ord. Et eksempel av et ord ”å ønske””.

La oss ta ord ”å ønske”, ”å kunne”, ”enig”, ”må”, ”skal”, ”har bestemt”, ”vil” o.l. Alle disse ord mener at noen ønsker å gjøre noe. Når noen sier ”jeg ønsker å gjøre dette” eller ”jeg er klar til å gjøre dette”, så forstår vi ingen årsak av ens handlinger. Det finnes ingen slike ord i russisk språk som kunne ha vist oss årsak av en eller anne handling. Men årsaker har veldig stor betydning. Regjering har nesten aldri forklart sine handlinger i Sovjetisk Union. Men i dag er slik regjering ueffektiv. Mennesker skal ikke arbeide bare om vi tvinger dem til å gjøre noe uten noen forklaringer.

I tilfelle jeg eier en privatforetak, så bryr jeg seg om folket. Jeg er interissert i hva mine arbeidere tenker om. Jeg er interissert i det om mine arbeidere er fornøyd med sin lønn og arbeidsvilkår.

Dermed en som trenger mer ord må finne på dem selv. En som praktiserer med DVP trenger å finne på slike ord som kunne ha beskrevet ens oppfatninger på en bestemt måte. Jeg liker å bruke kjapp språk. Bruk av tåkete ord fører til dumhet. Jeg ønsker ikke å bruke parasitterende eller tåkete ord. Jeg skal ikke kunne oppnå verken bevissthetens klarhet eller gø ved hjelp av disse ord. Jeg ønsker å utvikle språk ved å: a) tilføye uttrykk som kan gjøre et språk mer kjapt og bestemt, b) fjerne parasitterende ord.

Jeg skal fortelle om undersøkelse av et ord ”å ønske”. Det finnes et uttrykk ”jeg ønsker å gjøre dette”. Jeg skal skrive om ulike meninger av dette ordet. Jeg skal angi også en dikotomisk betydning av et ord.

”Jeg ønsker” kan bety:

1) det finnes et gø til å gjøre dette. Og jeg opplever glede, entusiasme og frv pga en tanke om det at jeg skal gjøre dette.

(Dikotomisk del: det finnes glede forårsaket av selve handlig (uavhengig av resultat))

2) jeg vil følge etter en regel som jeg har valgt fordi at jeg tror at denne regel skal føre meg til et ønskende resultat.

(Dikotomisk del: selve handling kan være uglad (om den ikke lar meg å realisere gø))

3) jeg opplever også et annet gø men jeg realiserer den ikke pga det at jeg følger etter et formørkt ønske.

(Dikotomisk del: et mekanisk ønske som hindrer realisering av et gø)

4) jeg gjør dette fordi at det finnes ingen glade ønsker. Jeg følger etter et mø. Folk opplever som oftest gråhet i slike situasjoner. De sier da: ”ja vel, jeg skal gjøre det”. Dette skjer som oftest når mennesker oppfyller noens krav eller ønske.

(Dikotomisk del: et mø som oppstår når det finnes ingen gø).

5) jeg gjør dette for å fjerne ubehagelige fysiske opplevelser.

6) jeg gjør dette for å fjerne NE (uavhengig av det om jeg liker sine handlinger eller ikke).

Jeg ønsker å fortelle om andre oppfatninger fordi at det finnes mange ulike ønsker. Jeg skal fortelle mer detaljert om det tredje og det fjerde avsnitt:

a) jeg handler pga frykt til å ikke likne på andre mennesker. F.eks. jeg kan gå på venstre vei bare fordi at andre mennesker går der også. Jeg frykter å ta den venstre veien.

(Dikotomisk del: et uglad ønske som hindrer realisering av et gø. Et uglad ønske baserer seg først og fremst på mekanisk frykt)

b) jeg handler slik fordi at jeg tror at jeg ”bør” handle slik. Jeg tror på konsepsjoner om ”rettferdighet”, ”det gode” o.l.

(Dikotomisk del: et uglad ønske som hindrer realisering av et gø. Et uglad ønske baserer seg på konsepsjoner om ”det gode” og ”det slemme”).

c) jeg handler pga frykt av NR fra andre menneskers side

(Dikotomisk del: et uglad ønske som hindrer realisering av et gø. Et uglad ønske baserer seg på frykt av NR fra andre menneskers side).

d) jeg handler pga NE (bl.a. pga NR til folk)

(Dikotomisk del: et uglad ønske som hindrer realisering av et gø. Et uglad ønske baserer seg på ens egne NE).

Jeg skal forklare et ord ”dikotomisk”. En mer detaljert beskrivelse av oppfatninger kan gi meg en mulighet til å tenke mer klart samt å analysere situasjon mer klart. Jeg kan eksempelvis oppdele alle ønsker ifølge ulike særtrekk:

*) de som har fremvist seg fra kl. 00-00 til 14-00. Og de som har fremvist seg fra 14-00 til 17-00 i dag.

*) de som var fulgt av en tanke ”jeg skal aldri kunne realisere disse ønsker”. Og de som var ikke fulgt av en slik tanke.

*) de som blir fulgt av ulike tanker.

Og så videre. Enhver ønske kan ha bare ett særtrekk. Dette betyr at vi har utført dikotomisk oppdeling. Jeg vil understreke at det finnes IKKE klar tankegang uten dikotomi.

Nå som jeg har sluttet min oppdeling, jeg kan finne på en måte å telle sine oppfatninger på. F.eks. jeg kan skrive ”jeg ønsGer å spise” isetedenfor ”jeg ønsker å spise”. Et bokstav ”G” i ”ønsGer” står for ”glad”. Det vil si at jeg opplever et glad ønske til å spise.

0196. Bodhi:

”Hva betyr ”undersøkelse””.

Undersøkelse et et sett handlinger som har som formål å oppnå objekt-orientert klarhet. F.eks. det finnes et sett oppfatninger som jeg henviser til en linje: gø, fremvisning og foregripelse. Jeg antar at disse oppfatninger er knyttet seg imellom. Det oppstår mange spørsmål når jeg tenker om dette. Jeg kan ikke svare på disse spørsmål. Det fremvises et gø til å oppleve klarhet. Dette gø blir fulgt og forsterket av ønsker til å oppleve også andre LoO. Jeg søker på spesielle handlinger for å realisere disse ønsker. Jeg søker ved å konsentrere seg på et ønske til å oppleve klarhet i forhold til dette spørsmål. Så finner jeg ut hvilke ønsker oppstår det pga slik konsentrering. Om det finnes noen ønsker som blir fulgt av en tanke ”slik handling skal muligens føre til noen erfaring og klarhet”. Så realiserer jeg et ønske for å finne ut om det virkelig oppstår klarhet eller ikke. Jeg skal beskrive hvilke handlinger jeg utfører for å oppnå klarhet.

Det å sette opp lister. Man skal aldri oppnå klarhet uten å ha satt opp en liste. Jeg forstod dette etter å ha prøvd å oppnå klarhet mange ganger. De mennesker som skriver ingen lister i forhold til problemer de ønsker å løse, opplever kun tåkete og uklare oppfatninger.

Jeg har eksempelvis opplevd betydelige endringer i sin seksualitet etter å ha opplevd et gø til å beskrive alle sine seksuelle fantasier fra barndommen.

Jeg skal sette opp noen lister for å oppnå klarhet. Jeg skal arbeide med en liste av gø først. En som har aldri praktisert kan tenke at dette er en vanvittig ide. Men en erfaren praktikant skal forstå at dette er et glad prosess som kan forårsake mange LoO. Først skal jeg sette opp en liste av gø og mø. Så skal jeg sette opp en liste av de kjente lovmessigheter og forbindelser som har forhold til gø og mø. Det oppstår mange ubesvarte spørsmål i løpet av min arbeid. Jeg noterer alle disse spørsmål for å undersøke dem etterpå. Jeg skal vise hvordan disse lister settes opp.

En liste av kunnskaper:

*) det finnes to typer av ønsker: glade ønsker og formørkte ønsker.

Glade ønsker (og tanker om disse ønsker) blir fulgt av LoO og tanker som inneholder følgende ord: ”entusiasme”, ”glede”, ”forventning”, ”foregripelse”, ”frihet”, ”å ønske” o.l. Også andre gø kan oppstå i løpet av realisering av dette ønske.

Formørkte ønsker (og tanker om disse ønsker) blir fulgt av tilfredshet, NE, NB, NR, NET. Det oppstår tanker som inneholder følgende ord: ”må”, ”bør” o.l. Alle disse tanker forsterker både tilfredshet og 4N. Man søker på måter å unngå realisering sine ønsker på. Man opplever massevis av NE samt dumhet pga formørkte ønsker.

*) ønsker er objekt-orienterte

Jeg ønsker alltid noe konkret. Jeg forestiller seg nesten alltid hva jeg ønsker. De sier av og til ”jeg vet ikke hva jeg ønsker”. Slik sies det ofte om svake ønsker. Slike ønsker blir undertrykket av konsepsjoner og NE.

*) jo sterkere et ønske er, jo mer objekt-orientert den er

En liste av spørsmål:

*) kan gø oppstå om det finnes ingen høy innerste samtale?

Man kan svare på dette spørsmål bare ved å slutte HIS. Men dette er en midlertidig uløselig oppgave.

*) hvordan får jeg vite om det at jeg ønsker noe? F.eks. jeg spør seg selv: ”ønsker jeg å gå på skog eller å spise ost?”. Men dette betyr jo at det finnes to forskjellige ønsker. Og hvorfor vet jeg dette?

Jeg vet dette fordi at det finnes en oppfatning av smak av ost samt et synsbilde av et skog. Og det finnes også et ønske til å forsterke disse ønsker.

Dette virker umulig. Hvordan kan man oppleve smak av ost uten å ha noen ost i munnen? Men ingen blir jo beundret av det at jeg kan forestille seg et tre. Dette synsbilde skal være tåkete og uklart. Men om jeg undersøker et tre nøye, så skal dette synsbilde være mer klar. Det samme gjelder for ost. Jeg kan oppleve et ønske til å forsterke min oppfatning.

En konklusjon: jeg vet at jeg ønsker noe pga en oppfatning av ”noe”. Ønsker jeg å kjøpe en kjole, så opplever jeg ALLEREDE både tilfredshet og erotisk opphisselse av det at jeg har en kjole og gutter ser på meg. Dermed forstår jeg at jeg ønsker alltid noe som finnes allerede. Jeg ønsker kun å omgjøre sine synsbilder til virkelighet. Slik konklusjon er forenlig med det at alle ønsker er objekt-orienterte.

Dette fører oss til følgende konklusjon: et ønske handler alltid om det å forsterke allerede eksisterende ønsker.

En liste av kunnskaper:

*) ”et ønske” handler alltid om det å forsterke allerede eksisterende ønsker.

Jeg oppdager (i løpet av min undersøkelse) at jeg bruker noen uttrykk oftere enn andre. Dermed foreslår jeg å bruke forkortelser.

En liste av faguttrykk:

*) ”Foregripelse” – fgr, ”forventning” – frv, ”bestrebelse” – bst, ”et ønske” – ø, ”et glad ønske” – gø, ”et mekanisk ønske” – mø, ”realisering av glade ønsker” – rgø, ”realisering av mekaniske ønsker” – rmø, ”fører til fremvisning av” - ==>

Etter å ha løst et spørsmål, jeg fortsetter å skrive om en liste av kunnskaper.

*) rgø ==> frv, fgr

*) frv, fgr ==> rgø

*) sterk fgr ==> bst

*) kan frv være rettet mot et objekt? Frv oppstår bare i forhold til noe som eksisterer akkurat nå. Men hva betyr ”frv i forhold til noe”? Dette er en feil som man merker godt når frv blir forsterket. Frv kan ikke oppstå i forhold til noen objekt. Men hva betyr dette? Kanskje frv har de samme egenskaper som ”de mer sterke” LoO har? Men dette strider med det faktum at svak frv er avhengig av gjenklangende synsbilder.

La oss ta ømhet som et eksempel. Eksisterer det ømhet som er rettet mot et objekt? Dette spørsmål kan virke rart fordi at jeg skrev i sin bok om at det finnes ømhet som oppstår ikke i forhold til et objekt. ”Jeg opplever ømhet til sin jente” betyr at jeg opplever ømhet når jeg oppfatter sin jente. Betyr dette at ømhet oppstår ”i forhold til henne”? Slik antakelse virker sant fordi at et formørkt menneske kan ikke oppleve ømhet i forhold til flere folk. Slik automatisme støttes av mange NE og konsepsjoner. Men en som fjerner NE og skaper LoO, oppdager at ømhet kan oppstå i forhold til mange mennesker. Det oppstår dermed den samme situasjon her. Jo svakere en ømhet er, jo mer ”objekt-orientert” den blir. Og jo sterkere og klarere ømhet er, jo mer ”fri” den blir. Det vil si at man kan oppleve ømhet til alle tiltrekkende mennesker. Mange mordaer har merket at de oppfatninger som ømhet ”gjenklanget med” har forsterket seg. Det virker som om ømhet og sympati kan oppleves også i forhold til dyr. Mordaer har mange slike historier. Et menneske opplever som oftest sympati bare i forhold til visse dyr. Jeg opplevde sympati til alle dyr i barndom. Senere likte jeg bare hunder pga formørkelser. Etter å ha begynt praktisering, jeg opplevde min forrige sympati. Skvo har eksempelvis mislikt biller. Men en dag møtte hun en stor blå bille og hennes forhold har endret seg. Men hva med planter? Det finnes mennesker som opplever sympati til planter også. Mordaer opplever sympati i forhold til planter og dyr uten noen tilføyelser. Mordaer tror ikke at planter og dyr ”tenker” og ”ønsker”. Også et hav, et fjell, vind, et tre kan forårsake sympati. Hva som helst kan bli til en lyst opp faktor. Jo sterkere ømhet fremviser seg, jo sterkere den fremvises i løpet av oppfatning av andre ting. Man kan aldri anta at sympati i forhold til en bille er svakere enn sympati i forhold til et menneske. Vi kan konkludere at ømhet oppleves på det samme måte som forventnting.

La oss vende tilbake til frv. Vi har fått en linje: gø – frv – fgr – bst. Sterke gø gjenklanger sterkere med frv. En sterk frv blir til en sterk lyst opp faktor for fgr. Og så videre. Vi kan ta i bruk et uttrykk ”en linje av oppfatninger”. Dette er oppfatninger som blir til sterk lyst opp faktor for hverandre. Om det finnes bestrebelse så forsvinner det verken forventning eller gø.

0197. Bodhi:

”Tanker om det ukjente”.

La oss ta i bruk et uttrykk ”en linje av oppfatninger” og ”en knute”. En knute er hvilken som helst oppfatning fra en linje som kan atskilles fra alle andre oppfatninger fra denne linje. I tilfelle noen linjer har ingen konsentrasjon i knuter, så kan man undersøke dem ved å atskille, definere og finne lovmessigheter av disse oppfatninger. Dermed kan ingen ønsker fremvise seg i disse knuter på en vanlig måte. De knuter som har ingen selvidentifikasjon, kan ikke forårsake vanlig fremvisning av et ønske. Dermed man kan miste oppfatning av det ukjente.

Hvorfor kan man oppleve NE etter å ha mistet selvidentifikasjon? Forestill seg at det finnes noe tiltrekkende i dine oppfatninger. Men det går ikke an å undersøke disse tiltrekkende oppfatninger. Forestill seg at du forstår ikke hvordan disse oppfatninger kan undersøkes. Hva opplever et menneske som kan ikke oppnå noe tiltrekkende? Man opplever sikkert kjedelighet og fortvilelse. Man bør finne en mer effektiv måte å undersøke sine oppfatninger på.

0198. Lama:

”Observasjoner (utdrag fra en dagbok”.

”Observasjoner” er en tanke om lovmessigheter av fremvisninger av noen oppfatninger. Først nedtegner man oppfatninger for å anta hvilke lovmessigheter finnes det.

1) Når jeg utfører en sosial eksperiment (SE), så er det vanskeligste å begynne denne eksperiment. Det er vanskelig for meg å begynne SE. Dette skjer fordi at jeg forestiller seg hvordan SE skal foregå. Så venter jeg på det at mine forestillinger skal realiseres. Men hele situasjon foregår annerledes i virkelighet. Og dermed jeg ”venter” på en passende tid.

2) Det oppstår av og til en tilstand som jeg ønsker å kalle for ”vattert tilstand”. Dette er fremvisning av bekymring av noen mening samt tilfredshet. Det finnes ingen stabile ønsker i slik tilstand. Man atskiller oppfatninger svakt. Når jeg spør seg selv hva jeg opplever akkurat nå, så vet jeg ikke hva svaret blir. Jeg ønsker kun å si ”det skjer ingenting”. Det finnes også en oppfatning av vattert tilstand i kroppen. Mine følelser blir tåkete samt at det oppstår svakhet i muskler. Jeg antar at det finnes bekymring av noens mening samt tilfredshet av en tanke ”alt er ok, det skjer ingen dårlige ting”.

3) Når det finnes sikkerhet i at det skal aldri oppstå LoO, så forsterkes det FSM samt bekymring. Når jeg fjerner bekymring og FSM, så oppstår det bevissthetens klarhet. Da jeg har skapt bevissthetens klarhet, så oppstod det forventning pga en tanke om det at det kan oppstå andre oppfatninger, nemlig LoO. Denne forventning forsterker bevissthetens klarhet i det at en sikkerhet-konsepsjon har ingen begrunnelser samt at man kan velge hvilke oppfatninger skal støttes.

4) Jeg opplever av og til langvarig NB. Det oppstår en tanke om det at jeg anstrenger seg. Først oppstår det bekymring av noens mening. Det finnes et ønske til å endre omstendigheter for å fjerne denne bekymring. Det oppstår en tanke om det at et ønske til å fjerne bekymring støttes av bekymring. Dermed opplever jeg langvarig bekymring. Om det finnes et gø til å fjerne bekymring, så finnes det også bestemthet.

5) Om det eksisterer LoO, så finnes det ingen ønske til å nedtegne oppfatninger ved hjelp av 10-sekunders nedtegning. Jeg antar at slik skjer det fordi at overvåking av tid forvanskler støtte av synsbilder (lyste opp faktorer). En annen antakelse handler om at det oppstår en svak bakgrunn av bekymring som jeg atskiller ikke. Bekymring handler om det at jeg skal ikke rekke å nedtegne oppfatninger.

6) En interessant erfaring av 5-sekunders nedtegning. Da jeg har begynt å utføre 5sn, så tenkte jeg at jeg skal ikke rekke verken å observere oppfatninger eller å nedtegne dem. Men så har jeg begynt kun å oppleve oppfatninger samt å nedtegne deres intensitet. Til slutt tetthet av kaotiske distraksjoner ble mindre.

0199. Vanessa:

”Praksis av det å uttrykke et ønske høyt”.

Jeg har uttrykket et ønske (”jeg ønsker å oppleve nytelse pga alt) høyt (uøh). Jeg har også skapt nytelse og glede (8 timer om dagen med gjennomsnittlig tetthet på 40%). Et faguttrykk ”det å uttrykke et ønske høyt” betyr det å si et uttrykk (ønske) både høyt og inne i seg.

Disse handlinger har ført til følgende:

- høyt innerste samtale blir mindre i løpet av uøh (samt at det blir mindre kaotiske distraksjoner)

- det skjer utskiftning av fortolkninger av omstendigheter (både positive og negative vurderinger av omstendigheter forsvinner)

- det forstørres oppmerksomhet til NE av svak intensitet. NE fjernes lettere

- oppmerksomhet vender tilbake til anstrengelser i løpet av uøh.

- det blir mer gø

- det oppstår en lyst opp energetisk tilstand [av en kropp]

- det oppstår et ønske til å gjøre kun perfekte handlinger (dvs handlinger som er fri fra formørkelser)

- det oppstår kaotiske fremvisninger av glede og nytelse pga enkle handlinger som har forårsakt NE tidligere

- det oppstår kaotiske uttrykk når jeg opplever ingen ønske til å utføre uøh

- jeg kan utføre forskjellige handlinger og utføre uøh samtidig

- NB om morgen fjernes mye lettere om jeg husker om et ønske til å oppleve nytelse og glede

- jeg våkner av og til og opplever LoB

- min stemme endres (jeg skal finne ut om slik stemme er god for meg eller ikke)

- jeg opplever ingen bekymring av resultater av sine handlinger

- det oppstår et ønske til å oppleve denne tilstand hele tid

- det oppstår sinnsro

0200. Pusjistaja Obezjanka:

”Observasjoner i løpet av praksis av uøh”.

1. når jeg utfører uøh med høy stemme, så blir et ønske så sterk at det skapes en bakgrunn av dette ønske

2. når jeg utfører uøh inne i seg selv (og husker om at jeg har utført uøh i en ørk), så forsterkes et ønske

3. etter en langvarig utføring av uøh, det kan oppstå kjedelighet (pga de samme uttrykk). Men det finnes fortsatt et ønske til å fortsette å skape og oppleve dette ønske. Så endrer jeg uttrykk for å fjerne kjedelighet

4. hvis et ønske fremviser seg ikke som en bakgrunn, så oppstår det et gø til å forkorte et uttrykk. Dette fører til det at et ønske fremviser seg oftere slik at dette ønske blir til en bakgrunn

5. jeg opplever mer nytelse av et veldig intensiv ønske. Jeg opplever et ønske til å si et uttrykk langsomt for å oppnå maksimal intensitet av et ønske.

6. jeg har skapt uforenelighet i forhold til formørkelser. Først brukte jeg et uttrykk ”jeg vil være uforenlig”. Slik uttrykk har a) støttet mine skeptikere; b) støttet en konsepsjon om det at jeg skal ikke kunne være uforenlig i fremtid; c) støttet en konsepsjon om det at jeg kan ikke endre seg med en gang. Da jeg har endret et uttrykk til ”jeg ønsker å VÆRE uforenlig”, så oppstod det en bakgrunn av bestemthet. Det oppstod et ønske til å anstrenge seg akkurat nå for å endre seg.