Jeg fant internett-kafe like ved hotell. Det var s\u00e5 mye fluer der! Jeg m\u00e5tte ta av sko for \u00e5 komme inn. Administrasjon er vennlig. Det sitter turister ved siden av meg. Jeg s\u00e5 p\u00e5 en jente til venstre for seg. Hun ser bra ut… Hun skriver sikkert til sin gutt. Og jeg skal skrive til Danny.<\/p>\n
<\/p>\n
\u201dHei, motda! Jeg vet ikke hva skal jeg fortelle deg om f\u00f8rst. Det har skjedd s\u00e5 mye ting siden jeg har f\u00e5tt ditt brev i Risjikesj. Jeg kunne ha skrevet en hel bok om dette. Jeg kan ikke tro p\u00e5 det at jeg har v\u00e6rt her bare i to uker. <\/em><\/p>\n Jeg har m\u00f8tt noen underlige mennesker… Jeg kan ikke uttrykke de f\u00f8lelser jeg opplever til dem med ord. Kj\u00e6rlighet? \u00d8mhet? Sympati? Disse ord passer ikke. Du m\u00e5 ikke v\u00e6re sjalu:)<\/em><\/p>\n Jeg kan ikke beskrive deg noe n\u00e5. Jeg kan si bare at direkte viens praksis har blitt til mening av mitt liv. Det finnes ikke annen vei for meg. Jeg har m\u00f8tt mennesker som praktiserer. Kan du forestille seg dette, Danny? Disse mennesker har endret meg fullstendig. Det eksisterer ikke den tidligere Maja som har kommet til India for et halv m\u00e5ned siden. Vi kunne ha v\u00e6rt sammen n\u00e5. Vi kunne reise til Bodhgaja. Jeg skal kanskje m\u00f8te en av praktikanter der. Jeg \u00f8nsker ikke \u00e5 tro at jeg skal ikke m\u00f8te dem mer. Du har sikkert opplevd noe lignende da du har sagt farvel til Lobsang, ikke sant?<\/em><\/p>\n Jeg beskriver sine anstrengelser og sine oppdagelser hver dag. Og hva med deg? Jeg forst\u00e5r at dette er veldig viktig. Det er nok \u00e5 miste noen dager for \u00e5 miste bestrebelse og oppdagelser.<\/em><\/p>\n Jeg har til n\u00e5 ikke klart \u00e5 fjerne den eneste negativ emosjon. Men… jeg vet hva fullstendig frihet fra form\u00f8rkelser betyr. Dette var en gave… dette har hendt bare. Hele verden har blitt annerledes. Jeg kunne r\u00f8re seig luft. Hele kroppen var fyllt med lykksalighet. Jeg hadde ingen dr\u00f8mmer. Jeg visste bare at noe underlig har hendt da jeg har lukket \u00f8yne. Jeg har blitt til himmel. Jeg har v\u00e6rt lett solskinne. Det var ingen grenser mellom meg og himmel.<\/em><\/p>\n Vanlighet har forsvunnet da jeg opplevde dette. Jeg husker ikke hvor lenge har dette vart. Kanskje tre dager? En uke? Dette er ubetydelig n\u00e5.<\/em><\/p>\n Jeg tenkte at dette er uendelig. Jeg har badet i en sj\u00f8 av glede og klarhet… N\u00e5 som jeg skriver dette jeg \u00f8nsker \u00e5 gr\u00e5te av fortvilelse. Kanskje jeg skal andri lenge oppleve de samme oppfatninger?<\/em><\/p>\n Jeg aner ikke hvordan skal jeg leve videre. Jeg kan ikke forestille seg reise til Moskva. Men dette er sikkert uung\u00e5elig.<\/em><\/p>\n Jeg skal v\u00e6re her til slutt av november. Jeg vet ikke hvor skal jeg reise videre. Dette avhenger av min fremtidig reise til Bodhgaja.\u00a0\u00a0<\/em><\/p>\n Jeg husker ofte om deg. Det er bra at jeg har praktisert etter \u00e5 ha m\u00f8tt deg. Jeg f\u00f8ler at dette er ikke bare entilfeldighet. Ingen vet hva skla vi oppleve i fremtid. Jeg opplever inspirasjon hver gang jeg husker om deg. Jeg vet ikke hva \u00f8nsker jeg \u00e5 ha fra deg. Men dette er sikkert ikke bare seksuell opphisselse…:)<\/em><\/p>\n Din jente\u201d<\/em><\/p>\n <\/p>\n Brev fra foreldre… Skriver om det at jeg m\u00e5 begynne \u00e5 tenke om sine handlinger. Nei, jeg \u00f8nsker ikke \u00e5 lese dette. Jeg \u00f8nsker ikke \u00e5 oppleve form\u00f8rkelser lenger. Jeg f\u00f8ler seg ansvarlig for sine handlinger. Jeg \u00f8nsker \u00e5 befri seg. Det oppst\u00e5r en f\u00f8lelse av at jeg skal frigj\u00f8re seg en dag. Dette er bare en begynnelse…dette er bare en sjanse til \u00e5 frigj\u00f8re seg.<\/p>\n Foreldre… De har kontrollert meg helt fra barndom. De har \u00f8nsket \u00e5 b\u00f8ye meg for \u00e5 f\u00e5 \u00f8nskende for dem opplevelser fra meg. Jeg forst\u00e5r dette n\u00e5! F\u00f8rst var de strenge. S\u00e5 har de brukt moral og samtaler etter at jeg har begynt \u00e5 lyve til dem. Til slutt pr\u00f8vde de \u00e5 for\u00e5rsake medlidenhet og en f\u00f8lelse av skyld i meg. de har gjort alt dette for \u00e5 f\u00e5 \u00f8nskende for dem opplevelser fre meg.<\/p>\n Om kveld gikk jeg til hotell. Det var ingen kvinner ute, men folk har fortsatt skapt mye br\u00e5k. De virket at noen har skriket p\u00e5 meg da jeg gikk ut av kafe. Jeg kunne ikke forst\u00e5 om dette var noen grove ord eller vennlig hilsen. Det er skrevet i veildening at turister forsvinner ofte i Varanasi. Men det var vanskelig \u00e5 komme til hotell fordi at det l\u00e5 mange s\u00f8ppel p\u00e5 gate. Jeg har falt akkurat i s\u00f8ppel. Jeg f\u00f8ler d\u00e5rlig lukt omkring seg. Ingen pr\u00f8ver \u00e5 hjelpe meg. jeg har ikke opplevd sterk f\u00f8lelse av skam. Jeg tenkte at jeg kan tisse akkurat her uten \u00e5 oppleve skam.<\/p>\n <\/p>\n \u201dLonely Planet\u201d forteller at Bodhgaja er en av de mest fattige stater i India. Det er ogs\u00e5 mange kriminelle der. Det er dermed farlig \u00e5 bevege seg om kveld der. Jeg har bestemt \u00e5 ikke ta buss til Bodhgaja fra Varanasi. Ogs\u00e5 busser blir angrept av kriminelle. Jeg har bestemt \u00e5 reise til Gaja f\u00f8rst for \u00e5 s\u00e5 ta taxi til Bodhgaja. Jeg har opplevd inspirasjon hver gang jeg tenkte at jeg skal m\u00f8te mennesker som har bestemt \u00e5 kjempe mot negative emosjoner og andre form\u00f8rkelser.<\/p>\n Jeg husker at jeg har opplevd mange oppdagelser i barndom… Jeg l\u00e5 i en seng og s\u00e5 p\u00e5 verden omkring seg. Plutselig opplevde jeg et \u00f8nske til \u00e5 st\u00e5 opp. Jeg har etter noen minutter av klatring klart \u00e5 frigj\u00f8re seg fra seng og opplevde spennende oppfatninger. Dette var min f\u00f8rste reise. N\u00e5 som jeg ser spedbarn som pr\u00f8ver \u00e5 frigj\u00f8re seg, s\u00e5 forst\u00e5r jeg at barn streber etter frihet. Foreldre undertrykker noe viktig i dem.<\/p>\n Det verste er sv\u00f8ping av barn. Det \u00e5 sv\u00f8pe barn er undertrykke deres natur. Dette b\u00f8r straffes strengt. Jeg har forst\u00e5tt dette da jeg husket at jeg ble sv\u00f8pt i barndom. N\u00e5 husker jeg at jeg opplevde frykt pga tranghet. Jeg kunne ikke bevege seg. Jeg f\u00f8lte seg som en ting som disse mennesker har brukt for sin glede. Jeg husker fortvilelse og lidelser. Jeg er sikker i det at mange spedbarn opplever det samme. Jeg tror at sv\u00f8ping p\u00e5virker resten av liv. Jeg skulle sikkert sv\u00f8pe alle foreldre for noen dager slik at de kunne forst\u00e5 hva dette betyr.<\/p>\n En annen minne fra barndom er sn\u00f8. Jeg var ett \u00e5r gammel da jeg s\u00e5 sn\u00f8 for f\u00f8rste gang. Foreldre tok meg ut slik at jeg kunne r\u00f8re sn\u00f8 og lukte den. Jeg lo og var glad pga sn\u00f8. Jo mer jeg har husket om datidens glede, jo klarere var forst\u00e5else om at jeg skal aldri oppleve dette igjen. Denne klarhet har for\u00e5rsakt s\u00f8rgelighet. Hver gang jeg husker dette jeg opplever s\u00f8rgelighet. Og jeg har ikke krefter for \u00e5 stanse dette.<\/p>\n Men n\u00e5 jeg f\u00f8ler at jeg har en sjanse til \u00e5 endre seg.<\/p>\n <\/p>\n Det var ikke s\u00e5 lett til \u00e5 reise til Bodhgaja. Det er vanskelig \u00e5 planlegge noe i India i det hele tatt. Det viste seg at jeg kan kj\u00f8pe et billett bare i tilfelle jeg kan bevise at jeg har utvekslet sine penger p\u00e5 en lovlig m\u00e5te. Jeg har aldri f\u00f8r h\u00f8rt om noe lignende. Denne regel var tatt i bruk bare i dette \u00e5ret. Jeg m\u00e5tte utveksle dollars p\u00e5 nytt. Men…<\/p>\n Jeg har ikke funnet et sted hvor jeg kunne utveksle sine penger. Dette var rart. Jeg gikk for \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 noen bank.<\/p>\n Jeg fant en bank \u201dBank of India\u201d. Jeg fikk vite at de utveksler ingen penger. Ogs\u00e5 Andhra bank var til ingen nytte fordi at de hadde noen problemer. Det var ikke s\u00e5 lett \u00e5 forst\u00e5 hinduer som snakket engelsk. Deres uttale er s\u00e5 d\u00e5rlig.<\/p>\n Jeg har bestemt \u00e5 utveksle penger neste dag.<\/p>\n Neste dag jeg fikk vite at de ferier en fest og alle banker er stengte. Administrasjon i en av bankene sa meg at de skal kanskje \u00e5pne i morgen. P\u00e5 hotell noen sa meg at hinduer ferier noe hver uke. Det er s\u00e5 mange guder i India at hver av dem har sin egen \u201duke\u201d.<\/p>\n Alle verdens religioner har mikset seg i Varanasi. Muslimer, sikher og sjivaiter ferier noe hver dag.<\/p>\n Jeg var ikke bekymret av det at jeg kan komme til Bodhgaja for sent. Jeg hadde en rar sikkerhet i det at jeg skal reise dit akkurat n\u00e5r andre praktikanter skal v\u00e6re der.<\/p>\n Etter to dager jeg gikk til ban igjen og de … har nektet \u00e5 utveksle penger uten noen forklaring.<\/p>\n <\/p>\n \u201d** av oktober<\/em><\/p>\n Mine planer avhenger av omstendigheter igjen. Mine planer… Har jeg noensinne sett et menneske som tror at det viktigste er ikke planer men oppfatninger og \u00f8nsker?<\/em><\/p>\n Fremtidige planer hindrer v\u00e5rt liv. N\u00e5r jeg opplever noe virkelig, s\u00e5 kan jeg sikkert planlegge noe. Men slik planlegging skal hindre mine virkelige opplevelser. Ingenting som skjer med meg akkurat n\u00e5 er ikke knyttet med fremtidig planlegging.<\/em><\/p>\n Men hvordan skal jeg handle? Hvordan kan jeg koke mat uten \u00e5 planlegge \u00e5 kj\u00f8pe noe n\u00f8dvendig for koking?<\/em><\/p>\n Jeg vet ikke hva skal jeg svare til dette. Men jeg \u201dvet\u201d derimot et svar p\u00e5 dette. Jeg tenkte p\u00e5 en historie som Andrej har fortalt meg om. Jeg har husket p\u00e5 denne historie bare n\u00e5. Han fortalte meg om en m\u00f8te med en gammel mann (ca 70 \u00e5r) som bodde opp i fjellene og hadde en liten hage for \u00e5 mate seg. Han har matet sine gr\u00f8nnsaker om morgen, dag og kveld. Han stod opp om morgen og gjorde den samme arbeid hele tid. Men han har ogs\u00e5 tenkt om liv og om gjennomtrengende \u00f8yeblikk. Og det er klart at dyrking av gr\u00f8nnsaker er arbeid som ga ham NOE. Du kan kalle dette for gud eller skjebne. Han kunne gj\u00f8re noe annet ogs\u00e5. Hans arbeid er bare en forme som din skjebne tilbyr deg. Enhver av oss sitter p\u00e5 sin egen stol. Envher av oss realiserer en mulighet som skjebne gir oss. Og hvis man planlegger \u00e5 f\u00e5 noe ut av denne mulighet, s\u00e5 skal man heller d\u00f8 enn leve. Hvis jeg skal f\u00f8lge etter sin hjere, s\u00e5 skal jeg virkelig leve uavhengig av om min hode skal planlegge noe eller ikke. Jeg skal ta avgj\u00f8relse ved hjelp av en f\u00f8lelseav friskhet og intensiv innerste rolighet. Jeg kjenner denne f\u00f8lelse! Jeg har kj\u00f8nt dette bare n\u00e5! Kanskje jeg vet ogs\u00e5 en vei til frihet fra negative emosjoner? Kanskje jeg kjenner ogs\u00e5 rolig glede? Disse tanker gjenklanger i meg. Dette er sikkert en framgang for meg. Tidligere jeg skulle ikke legge merke til noen f\u00f8lelser i seg.\u201d<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Jeg fant internett-kafe like ved hotell. Det var s\u00e5 mye fluer der! Jeg m\u00e5tte ta av sko for \u00e5 komme inn. Administrasjon er vennlig. Det sitter turister ved siden av meg. Jeg s\u00e5 p\u00e5 en jente til venstre for seg. Hun ser bra ut… Hun skriver sikkert til sin gutt. Og jeg skal skrive til […]<\/p>\n","protected":false},"author":8235,"featured_media":0,"parent":8272,"menu_order":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"class_list":["post-9500","page","type-page","status-publish","hentry"],"acf":[],"yoast_head":"\n