Genetikk utvikler seg veldig fort i v\u00e5re tider. Ingen annen vitenskap har utviklet seg s\u00e5 fort. Kanskje bare fysikk har utviklet seg s\u00e5 fort i begynnelse av det 20 \u00e5rhundre. I dag vet genetikere mye om gener og dere samvirkning. De begynner \u00e5 unders\u00f8ke de f\u00f8rste kjeder av sammenknyttede begivenheter. Det ble nylig klart at mange gener eksisterer bare fordi at de skal sette i gang andre gener. Og mange av gener eksisterer for \u00e5 \u00f8delegge andre gener. Det kreves eksempelvis samvirkning av hundre av gener for syntese av kortison i v\u00e5r kropp. Vi kan bare forestille seg hvor vanskelig er denne prosess.<\/p>\n
Det finnes en g\u00e5te knyttet til kortison. Genetikere kan ikke finne l\u00f8sning p\u00e5 denne g\u00e5te. Men en l\u00f8sning finner man lett ved \u00e5 bruke atskilling av oppfatninger. Bruk av Utvalg av oppfatninger i genetikk? Riktig. Genetikere (akkurat som fysikere) bruker matte for \u00e5 l\u00f8se sine oppgaver og forst\u00e5r den fysiske mening av begivenheter. Det \u00e5 skrive en formel for beskrivelse av en alpha-partikkel som blir utstr\u00e5let fra et atom. Men hva om du forst\u00e5r ikke den fysiske mening? Hva skal du gj\u00f8re videre? Du skal ikke kunne oppleve nytelse av sin arbeid. Det samme skjer i genetikk. Man kan oppspore en rekkef\u00f8lge av arbeid av visse gener og f\u00e5 en Nobelpris for sin arbeid. Men hva om du ikke forst\u00e5r HVORFOR skjer alt dette og hva er den evolusjonare meningen av disse begiveneheter? Hva om du ikke forst\u00e5r fordelen av sin arbeid for menneskeheten? Da har du ingen m\u00e5l foran seg og alt som blir igjen er noen enkle unders\u00f8kelser.<\/p>\n
Jeg skal beskrive problemet kort og en m\u00e5te \u00e5 l\u00f8se det p\u00e5 ved hjelp av Utvalg av oppfatninger.<\/p>\n
Leger har for lenge kjent at stress f\u00f8rer til svekkelse av menneskets immun. Enhver lege eller person kan merke dette. Genetikk har forklart denne mekanisme med den tiende kromosom som inneholder en gen CYP17<\/sub>. Har du lest min bok \u201dGenetikk\u201d, s\u00e5 husker du hvordan gener virker. Men jeg skal ikke forklare dette n\u00e5. Denne gen utarbeider en protein-katalysator som er ansvarlig for bearbeidelse av kolesterol som vi f\u00e5r med mat til spesielle hormoner som kalles for \u201dsteroider\u201d. Et menneskets liv er utenkelig uten steroider. Mangel av steroider for\u00e5rsaker mange forskjellige sykdommer.<\/p>\n (Det er interessant \u00e5 huske at en paranoia av kolesterolfobi har i det siste spredt seg blant alle mennesker. Mennesker har til og med nektet \u00e5 spise egg. De har sluttet \u00e5 spise stekt mat for \u00e5 minske kolesterol i blod. Folk tror at kolesterol som samles i kar \u00f8delegger karet. Dette er sikkert sant. Men folk glemte om kolesterol er s\u00e5 viktig for oss. De som lider av for h\u00f8y kolesterolniv\u00e5 m\u00e5 f\u00f8rst og fremst helbrede en m\u00e5te kolesterol er bearbeidet i deres kropp. Folk kunne gj\u00f8re det samme med blod etter \u00e5 ha oppdaget noen d\u00e5rlig stoff der. Kolesterol skapes ogs\u00e5 ut av karbohydrat i v\u00e5r kropp).<\/p>\n Det finnes forskjellige typer av steroidert: progesteron, testosteron, korteson, estradiol, aldosteron og vitamin D.<\/p>\n Kortison brukes i alle typer vev i v\u00e5res kropp og utf\u00f8rer veldig mange funksjoner. Et mysterium jeg talte om er knyttet med det at kortison har en \u201dnegativ\u201d p\u00e5virkning p\u00e5 immunsystem. Hvis din mage er skj\u00e6ret opp og tarmer faller ut av den, s\u00e5 er dette ikke \u201dd\u00e5rlig\u201d av seg selv. For hvis din mage er skj\u00e6ret opp av en lege som \u00f8nsker \u00e5 helbrede deg, s\u00e5 synes du at dette er \u201dbra\u201d.<\/p>\n Kortison undertrykker immun. Det er interessant at en stress forst\u00f8rrer antall kortison i menneskets blod.<\/p>\n Kortvarig stress mobiliserer personens organisme slik at det blir mer adrenalin og noradrenalin (et hormon som f\u00e5r hjerte til \u00e5 sl\u00e5 hardere) i blod. Men! I tilfelle man opplever langvarig stress, s\u00e5 utarbeides det ikke lenger adrenalin og noradrenalin og det blir mer kortison i blod. Kortison \u00f8delegger lymfosytter som forsvarer oss fra mikrober.<\/p>\n P\u00e5 genetisk niv\u00e5 skjer det p\u00e5 en f\u00f8lgende m\u00e5te: det tiende hromosom inneholder en gen TCF. Denne gen er ikke aktiv (se min bok \u201dGenetikk\u201d om ikke aktive gener). Men s\u00e5 oppst\u00e5r det kortison pga bestandig stress (f.eks. pga tanker om skole, lekser, eksamen og straff for d\u00e5rlig oppf\u00f8rsel). Stressen f\u00f8rer til det at hjernebark sender et signal til hypothalamus som sender signalet til et viss hormon og s\u00e5 over fra hormonet til binyrer som produserer kokolesterol. Dette signal utf\u00f8res ved hlep av en gen CYP17<\/sub> som produserer kortisonl ut av kolesterol. Kortisol \u201dsetter i gang\u201d en gen TCF og det utarbeides en viss protein i celler. Form\u00e5let av denne protein er \u00e5 undertrykke virkning av en annen gen som produserer protein \u201dinterleukin-2\u201d. Interleukin-2 er en protein ansarlig for bruk av leukocytter for s\u00f8k av mikrober (hvordan setter interleukin i gang leukocytter? Mater han dem med bananer eller lover \u00e5 ha samleie med dem etter arbeid?).<\/p>\n En s\u00e5 lang rekkef\u00f8lge f\u00f8rer til slutt til det at langvarig stress undertrykker immun. Og genetikere forst\u00e5r ikke hvorfor skjer det slik. Det synes at i tilfelle man opplever en stress, s\u00e5 m\u00e5 immunsystemet st\u00f8tte kroppen. Man m\u00e5 ikke bli svak og s\u00e5rbar for sykdommer. Det finnes mange teorier som pr\u00f8ver \u00e5 forklare en s\u00e5 rar begivenhet. Men genetikere fortsetter \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 et svar p\u00e5 dette.<\/p>\n De kan ikke bruke Utvalg av oppfatninger for \u00e5 l\u00f8se dette problem.<\/p>\n Problemet er at begrepet \u201dstress\u201d omfatter for mange ulike begivenheter. Hvis jeg anstrenger seg for \u00e5 l\u00f8pe til Namtsje eller til Gokj\u00f8, s\u00e5 anstrenger jeg seg med glede. Jeg blir sikkert tr\u00f8tt. Hvis jeg g\u00e5r en tur i Kuala-Lumpur og opplever et sterk \u00f8nske til\u00e5 sette seg for \u00e5 unders\u00f8ke noen japanske hieroglyfer, s\u00e5 opplever jeg glad tretthet av sin arbeid (jeg l\u00e6rer seg ca 50-100 hieroglyfer hver dag). Jeg er absolutt sikker p\u00e5 det at det blir ingen \u00f8kt produsering av kortison i kroppen min. Og s\u00e5 kan vi forestille seg et annet menneske som forbereder seg til eksamen p\u00e5 et universitet og l\u00e6rer mye informasjon hver dag. Sett fra en psykologisk side opplever dette menneske ogs\u00e5 en stress. Men dette menneske skal ha \u00f8kt antall kortison i blod.<\/p>\n Det finnes et veldig bra utstyr i moderne raketter. Dette utstyr \u00f8delegger raketten i tilfelle den flyr ikke et sted den skulle fly til. Det er sikkert en viss mening med dette utstyr, ikke sant? En atomrakett eller en vanlig rakett er en d\u00e5rlig ting uansett. Kortison er en sikring. Hvis et menneske har mistet sunn fornuft if\u00f8lge en eller annen grunn og gj\u00f8r noe som for\u00e5rsaker lidelser (noe som er motivert med konsepsjoner, frykt), s\u00e5 blir kortison til et verkt\u00f8y (hvem sitt verkt\u00f8y?) som sparer menneske fra slike destruktive handlinger. En sykdom er den siste del av sikringen. Husker du at jeg har skrevet om det at lathet er en noks\u00e5 sunn tilstand som forsvarer deg fra mekaniske handlinger? Men et n\u00e5tidens menneske er en selvmorder. Man har l\u00e6rt seg \u00e5 overvinne lathet. Man regner lathet for en synd. S\u00e5 hva blir igjen? Det blir igjen bare \u00e5 bruke en sykdom for \u00e5 stanse en person.<\/p>\n Husker du hvor godt var det \u00e5 v\u00e6re syk i barndom? Lathet er en sunn fremvisning av psykisk tilstand. Dette virker latterlig \u2013 et \u00f8nske til \u00e5 v\u00e6re syk er en sunn fremvisning av psykisk tilstand. Men dette er ikke minst sant. N\u00e5r du m\u00e5 st\u00e5 opp om morgen og overvinne avsky til skole og lekser, s\u00e5 \u00f8nsker du \u00e5 bli syk for \u00e5 sove mer\u2026<\/p>\n Her er det en beskrivelse av barndomsminner av en morda: \u201dJeg \u00f8nsker ikke \u00e5 st\u00e5 opp og jeg dekker seg for \u00e5 ikke se lys. Jeg opplever et sterk \u00f8nske til \u00e5 sove. Denne morgen er s\u00e5 d\u00e5rlig. Jeg har alltid dr\u00f8mt om \u00e5 bli syk om morgen. Det f\u00f8rste jeg gjorde var \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 noen tegn av en sykdom. Jeg hadde ingen problemer p\u00e5 skole. Problemet var forferdelig kjedelighet og gr\u00e5het som hele skoletid var dekket med. Jeg har noen ganger skj\u00e6ret sin nese for \u00e5 f\u00e5 et s\u00e5r og blod. Hadde jeg nok blod, s\u00e5 kunne jeg bli hjemme. Jeg har alltid opplevd b\u00e5de skam og en annen f\u00f8lelse. Jeg tenkte at dette var den eneste m\u00e5te \u00e5 kjempe mot gr\u00e5het.\u201d<\/p>\n Sykdommen kunne redde meg fra idiotisme. Det bor et menneske med sin mor og …hvorfor lever dette mennesket? Vel, hun lager mat og passer p\u00e5 ham… hun p\u00e5virker hans pyskisk tilstand og krever noe fra ham hele tid. Og livet blir til gr\u00e5 og avskyelig. Og hva skal svare hans…hvem skal svare noe? Noen sier ham med kortison, dvs noen svarer ham med en sykdom.<\/p>\n En genetiker ser p\u00e5 alt dette og sp\u00f8r seg \u201dhvorfor hender det slik?\u201d. dette er jo en bra familie med omsorgsfull mamma og en klok s\u00f8nn. Hvorfor hjelper immun dem ikke? Slik skjer det ikke fordi at denne familie er helt forferdelig. Hans mor er dum og aggressiv. Faren er et moralsk uhyre (selv om han er en professor). Og deres s\u00f8nn er er halvd\u00f8d idiot som bruker tid for \u00e5 \u201df\u00e5 god utdannelse\u201d og ta i bruk konsepsjoner fra sine foreldre. Siden alle disse handlinger skjer, reagerer kroppen med utarbeidelse av kortison som virker som en sikring. Man kan forestille seg en veldig profesjonell livvakt som skader sin kunde for \u00e5 redde ham. Hver av oss har en slik livvakt. Vi f\u00e5r vite om ham bare i n\u00f8dsituasjoner n\u00e5r vi f\u00e5r noen ordre fra ham. Denne \u201dlivvakt\u201d er en av de livlige personligheter som blir igjen i et halvd\u00f8d menneske. Denne subpersonlighet gir ordre til \u00e5 starte en sykdom. Andre subpersonligheter undertrykker sykdommen (disse subpersonligheter bruker legemidler og konsepsjoner som \u201djeg m\u00e5 g\u00e5 p\u00e5 jobb\u201d). Og til slutt f\u00e5r vi et resultat som vi kan se overalt \u2013 dett er sykdommer som f\u00f8rer til aldring og d\u00f8d.<\/p>\n Dermed blir en tidligere uforst\u00e5elig rolle av kortison klarert \u2013 dette er et middel for undertrykkelse av immun. Man har dermed ingen krefter for \u00e5 \u00f8delegge sitt liv og personlighet. Dette er en slags sikring.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Genetikk utvikler seg veldig fort i v\u00e5re tider. Ingen annen vitenskap har utviklet seg s\u00e5 fort. Kanskje bare fysikk har utviklet seg s\u00e5 fort i begynnelse av det 20 \u00e5rhundre. I dag vet genetikere mye om gener og dere samvirkning. De begynner \u00e5 unders\u00f8ke de f\u00f8rste kjeder av sammenknyttede begivenheter. Det ble nylig klart at […]<\/p>\n","protected":false},"author":8235,"featured_media":0,"parent":8151,"menu_order":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"class_list":["post-8258","page","type-page","status-publish","hentry"],"acf":[],"yoast_head":"\n