![\"crow\"](\"http:\/\/bodhi.name\/wp-content\/uploads\/2014\/01\/crow.jpg\")
<\/a><\/p>\nDet er interessant at svekkelse av negative emosjoner (NE) samt skapelse av lyste opp oppfatninger (LoO) er noe nytt for et menneske. Hver av oss er overbevist i det at hver menneske er et hel univers. De enkleste unders\u00f8kelser viser derimot at et menneske er bare et sett av ulik s\u00f8ppel og forutsigbare mekanismer. Folk kan ikke kalle seg for \u201dfolk\u201d pga den tilstand de lever hele sitt liv i. Et sett liknende NE (irritasjon, hat, sjalusi, selvmedlidenhet osv). Et sett av de samme konsepsjoner (vi m\u00e5 respektere eldre folk, sex er skammelig, homoseksulle er forvrengte). Et sett av de samme sykdommer (tretthet, sl\u00f8vhet, kreft, infarkt osv). Et sett av de samme ikke glade \u00f8nsker (det \u00e5 spise smakfull mat, det \u00e5 passe p\u00e5 barn og freldre osv). Hvor har de funne univers??<\/p>\n
Det er sikkert mulig \u00e5 finne mangfoldighet her (akkurat som i en s\u00f8ppelhauge). Men hvorfor skal dette kalles for univers? Det er sikkert behagelig \u00e5 sitte med \u00f8l foran tv. Men la oss sette til sede slike mennesker. La oss vende til dem som har sunn fornuft. Tror du at ditt liv er full av opplevelser og tanker? Kan du kalle seg for et \u201dunivers\u201d?<\/p>\n
Noen skal si at ens forel\u00f8pig liv er ofte enkel og banal men at livet har ikke minst mye potensiale.<\/p>\n
Men hvilken potensiale er det snakk om? Hvilke muligheter mener de? Hvem arbeider for \u00e5 \u00e5pne et univers inne i seg? Kanskje dine slektninger gj\u00f8r det? Venner gj\u00f8r det? Ezoteriker som bruker uttrykk \u201ddette er slett uforklarlig, du m\u00e5 f\u00f8le dette\u201d? Ingen gj\u00f8r dette. Ingen utenom dem som velger ut tiltrekkende tilstander. Ingen utenom meg og mordaer gj\u00f8r dette.<\/p>\n
(Noen skal tenke at ordet \u201dmorda\u201d (fjes) <\/i>er for grov. Men jeg anbefaler \u00e5 endre forhold til dette ordet. Det finnes mennesker som sier \u201dj\u00f8de\u201d, \u201dtispe\u201d, \u201dsvin\u201d, \u201dneger\u201d. Og hva s\u00e5? Skal vi glemme disse ord? Nei. La dem si hva de \u00f8nsker. Og vi liker ordet \u201dmorda\u201d. Dette ordet er b\u00e5de energisk og god. Dette ordet betegner alle som driver med utvalg av tiltrekkende tilstander (og alle som er annekjent som mordaer av meg og andre mordaer).<\/p>\n
Utvalg av LoO, skapelse av LoO, opplevelse av LoO er noe nytt for menneskeheten. Noen personligheter som Ramakrisjna, Krisjnamurti eller Vivekanada har opplevd mange lyste opp oppfatninger. Men ingen har aldri skapt et system som ville forklare frigj\u00f8relse fra alle typer form\u00f8rkelser, negative emosjoner, dumhet, mekaniske \u00f8nsker. Ingen har aldri forklart hvordan lyste opp oppfatninger kan skapes. Et slik system ble skapt av meg. Dette uttrykk kan for\u00e5rsake avsky. Dette likner selvtilfredshet. Men en som gj\u00f8r noe for f\u00f8rste gang kan f\u00f8lge etter ukomfortabelthet, u\u00e6rlighet. Ellers s\u00e5 kan man si \u201dja, jeg har gjort det viktigste\u201d.<\/p>\n
Jeg sier at ingen har gjort noe lignende f\u00f8r. Jeg sier dette ikke for \u00e5 imponere noen med denne oppdagelse men for \u00e5 utmerke det at noe mordaer gj\u00f8r er enest\u00e5ende. Vi oppdager mange ting i l\u00f8pet av v\u00e5re unders\u00f8kelser. Noen av dem er helt uvirkelige.<\/p>\n
Atskilling av oppfatninger er en prosess som likner menneskehetens opprinnelig utvikling. En ape brukte en stein for \u00e5 knuse en kokosn\u00f8tt. Ape m\u00e5tte atskille oppfatninger f\u00f8rst. Den m\u00e5tte forst\u00e5 at visse handlinger med stein kan skaffe mat og vann. Ingen hensiktsmessig handlinger kunne utf\u00f8res uten slik atskilling. Og vi gj\u00f8r det samme. Vi atskiller NE og et \u00f8nske til \u00e5 fjerne NE og oppleve LoO og lyst opp bakgrunn (LoB).<\/p>\n
Selve prosess av atskilling av oppfatninger blir m\u00f8tt d\u00e5rlig av ezoteriker. De sier \u201dv\u00e5re f\u00f8lelser er s\u00e5 ufattelige, du kan ikke bare ta og…\u201d. Dette sies av et menneske som \u00f8nsker ikke \u00e5 endre noe i seg. Man \u00f8nsker bare \u00e5 nyte av imponering, dumhet og lathet. Oppfatninger kan atskilles. Dette er ikke s\u00e5 lett i begynnelse, men dette er s\u00e5 interessant! Som jeg sagde f\u00f8r selve prosess av atskilling av oppfatninger gjenklanger med LoO.<\/p>\n
<\/p>\n
(Alle mine b\u00f8ker inneholder avsky som jeg opplever til svindlere som sier at de er filosofer og ezoteriker. De hevder at de er \u201dpsykologer\u201d og at de vet noen sannhet. Men det viser seg at de er dumme og sl\u00f8ve. Hva ellers kan man oppn\u00e5 ved \u00e5 bruke ubetydelige ord?<\/p>\n
Jeg \u00f8nsker \u00e5 gi et eksempel av at det finnes folk som har det samme forhold som jeg gj\u00f8r. Et utdrag fra en bok av Richard Feynman:<\/p>\n
\u201d…filosoer har invitert meg til deres m\u00f8te.<\/p>\n
M\u00f8te har lignet p\u00e5 en klassetime. De har diskutert om et avsnitt av en bok \u201dProsess og virkelighet\u201d av Whitehead: noen har forklart betydning av avsnittet og s\u00e5 har alle diskutert om dette. Jeg har kommet dit og sa til seg selv at jeg m\u00e5 ikke \u00e5pne munn fordi at jeg vet ingenting om dette emne.<\/p>\n
Det som skjedde i l\u00f8pet av m\u00f8te var s\u00e5 typisk at jeg kunne ikke tro p\u00e5 dette f\u00f8rst. Jeg satte rolig. Og dette var ogs\u00e5 uvirkelig. En av studenter har fortalt om en del i boken som de m\u00e5tte gjennomg\u00e5. Whitehead har ofte brukt et uttrykk \u201det vesentlig objekt\u201d som han har sikkert definert tidligere (men jeg visste ikke om dette).<\/p>\n
Etter \u00e5 ha diskutert om mening av uttrykket \u201dvesentlig objekt\u201d professor som f\u00f8rte m\u00f8te sa noe for \u00e5 forklare uttrykket og tegnet noe p\u00e5 tavle. \u201dHerr Feynman, — sa han, — mener dere at elektron er et \u201dvesentlig objekt\u201d?\u201d<\/p>\n
Jeg sa at jeg har ikke lest boken og at jeg aner ikke hva mener han med dette uttrykket. Jeg sa \u201dmen jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 svare p\u00e5 deres sp\u00f8rsm\u00e5l i tilfelle de skal kunne svare p\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l. Er en brikk et vesentlig objekt?\u201d<\/p>\n
Jeg pr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 vite om de synes at teoretiske konstruksjoner er vesentlige objekter eller ikke. Elektron er en teori som brukes av oss for \u00e5 forklare hvordan alt er oppbygget. Jeg har \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 klarhet i dette ved hjelp av teori. Jeg ville ha spurt \u201dhva med det som befinner seg inne i brikk?\u201d. Jeg ville ha sagd at jeg har aldri sett hva befinner seg inne der. Hver gang du brekker en brikk du ser bare dens overflate. Det at brikk har noe inne er bare en teori som hjelper oss \u00e5 forst\u00e5 alt omkring. Det samme gjelder for elektroner. Jeg spurte \u201der en brikk et vesentlig objekt?\u201d<\/p>\n
De har begynt \u00e5 svare meg. En gutt stod opp og sa: \u201dEn brikk er et selvstendig og spesifikk objekt. Whitehead mente dette med uttrykk \u201dvesentlig objekt\u201d\u201d.<\/p>\n
En annen gutt sa: \u201dNei, et vesentlig objekt er ikke en brikk, men egenskaper av mangre brikker\u201d.<\/p>\n
Den tredje gutten sa: \u201dNei, brikker kan ikke v\u00e6re vesentlige objekter. \u201dEt vesentlig objekt\u201d betyr en tanke som oppst\u00e5r n\u00e5r man tror om en brikk\u201d.<\/p>\n
Andre har ogs\u00e5 uttrykket sin mening. Jeg har aldri f\u00f8r h\u00f8rt s\u00e5 mange meninger om en brikk. Alt har endet med fullstendig kaos. De har aldri f\u00f8r tenkt hva \u201dvesentlig objekt\u201d betyr.<\/p>\n
<\/p>\n
Skapelse av tilgjengelige tiltrekkende oppfatninger f\u00f8rer til nye oppfatninger. Dette er s\u00e5 underlig. Jeg kan sammenlikne dette bare med orgasme. Da jeg var ti \u00e5r gammel, jeg har klatret opp p\u00e5 et stor tre i hage for \u00e5 sitte p\u00e5 en stor grene. En dag jeg har klatret opp og har opplevd en s\u00f8t f\u00f8lelse pga at jeg har r\u00f8rt grene med sine egg. Jeg har beveget seg for \u00e5 oppleve denne f\u00f8lelse igjen. S\u00e5 har jeg slappet av. Jeg har gjort det samme med sin kukk hjemme ved \u00e5 klemme den til mage. Enda en m\u00e5te \u00e5 oppleve denne f\u00f8lelse p\u00e5 jeg har funnet litt senere. Jeg tok kukk med h\u00e5nd. Jeg har opplevd den f\u00f8rste orgasme etter noen uker av slike eksperimenter. Mange unge mennesker blir undertrykket av sine foreldre. Orgasme har blitt en slags beskyttelse for meg. Dette var et kilde av nytelse for meg. Jeg har opplevd orgasme 3-5 ganger om dag. Men senere klarhet av orgasme har blitt svakere. Jeg m\u00e5tte ta pauser.<\/p>\n
LoO avviker seg fra orgasme med det at man m\u00e5 ikke ta pauser. Jo mer klare og dype LoO man oppelever, jo MER frisk hjerne man har og jo mer aktiv er ens kropp.<\/p>\n
Mordaer gj\u00f8re noe som ingen har aldri f\u00f8r gjort. Vi \u00e5pner et teoretisk \u201dunivers\u201d inne i et menneske. Kroppens evolusjon m\u00e5 f\u00f8lge rett etter evolusjon av bevissthet. Det gjelder f\u00f8rst og fremst for hjerne. Med andre ord gammeldags tanker som \u201d\u00e5 drepe og spise\u201d har blidd tilf\u00f8yt med et system som vi har arvet fra dyr. Dette system skaper sterke emosjoner. Alt dette er dekket med ny hjernebark som danner grunnlag for menneskets psykologi.<\/p>\n
Den nye hjernebark dekker 85% av hjerne og har ansvar for gammeldags instinkter og psykisk tilstand. Det moderne menneske tenker ikke bare om \u00e5 drepe noen for \u00e5 spise. Man kan diskutere. Hjerne av et menneske som skaper LoO skal ha en ny del, nemlig \u201dlyst opp hjernebark\u201d. Dermed kan tanker som \u201ddet \u00e5 diskutere for \u00e5 oppn\u00e5 et god resultat for seg\u201d bli erstattet med tanker fra lyst opp hjernebark: \u201ddet \u00e5 samvirke for \u00e5 leve godt sammen\u201d. Og ingen skal bli forn\u00e6rmet av ord som \u201ddu har ikke blod inne i seg. Skitten vann renner der\u201d.<\/p>\n
(Dette er sikkert et sp\u00f8k n\u00e5. Vi m\u00e5 huske at blod best\u00e5r av vann og mange blodlegeme. Blodlegeme (r\u00f8de celler) inneholder hemoglobin og hemoglobin inneholder i sin tur oksygen. Men dette forklarer ikke blodets r\u00f8d farge. En celle av hemoglobin inneholder jern som tilf\u00f8yer seg oksygen. Med andre ord en atom av jern ruster. Husk farge av skitten vann og du skal huske hvorfor er blod r\u00f8d.)<\/p>\n
Hvordan skal lyst opp hjernebark se ut og hva skal den best\u00e5 av, hvordan skal den samvirke med andre deler av hjerne? Alle disse sp\u00f8rsm\u00e5l skal besvares av fremtidig vitenskap. S\u00e5 hvis du er en som skal ta seg av problemer av fysiologi i fremtid, s\u00e5 ikke g\u00e5 glipp av sjansen og begynn \u00e5 unders\u00f8ke dette emne. Du beh\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 hjelp fra minst en morda som skal gjennomg\u00e5 unders\u00f8kelse av hjerne. Kanskje ogs\u00e5 de enkleste unders\u00f8kelser skal gi noen uvanlige resultater. Det er ikke vanskelig \u00e5 f\u00e5 enkefalogram av et menneske som skaper LoO. INGEN vet hva skal denne unders\u00f8kelse vise. I dag bygger vi en liten landsby for mordaer i Himalaya og i \u00e5r 2011 vi skal kunne utf\u00f8re noen enkle unders\u00f8kelser i et nybygd laboratorium.<\/p>\n
Det er velkjent at det limbiske system av hjerne har ansvar for emosjoner og er oppbyggd p\u00e5 en veldig vanskelig m\u00e5te. Vi er vant til \u00e5 regne at v\u00e5re emosjoner er noe som avviker oss fra dyr. V\u00e5r spr\u00e5k uttrykker denne sikkerhet n\u00e5r vi motsetter medlidenhet og vennlighet til \u201ddyriske\u201d instinkter. Men om noen \u00f8nkser \u00e5 finne forskjell mellom et menneske og dyr, s\u00e5 skal man ikke kunne bruke emosjoner. Det limbiske system finnes ogs\u00e5 hos dyr. Dette beviser at dyr har emosjoner.<\/p>\n
Hvis en elektrode innf\u00f8re i et viss omr\u00e5de av limbisk system og en svak elektrisk ladning p\u00e5virker dette omr\u00e5de, s\u00e5 opplever man de samme f\u00f8lelser som ved bruk av narkotikum. Mange psykiske legemidler har som form\u00e5l \u00e5 p\u00e5virke akkurat limbisk del av hjerne. Ogs\u00e5 hypofyse befinnes i limbisk system. Der finnes det ogs\u00e5 mandelkjertel som p\u00e5virker frykt og aggresjon. Hypothalamus er forbindet med emosjoner av et menneske. Tidligere trodde man at limbisk system er forbindet bare med enkle emosjoner. Men et menneske avviker seg fra dyr akkurat med visse LoO, hengivenhet, selvoppofrelse.<\/p>\n
For det f\u00f8rste hver av oss vet hvilken selvoppofrelse og hengivenhet hunder kan oppleve. Vi vet ikke hva de virkelig opplever. Men det er klart at mange mennesker klarer ikke \u00e5 oppleve det samme. Dette betyr ikke minst ikke at hunder opplever virkelig hengivenhet. Det er blitt nylig klart at dinosaurer har ogs\u00e5 opplevd viss \u201dselvoppofrelse\u201d. De har til og med passet p\u00e5 sine syke br\u00f8dre. Men du m\u00e5 ikke bli forbauset av et uttrykk \u201daltruistisk oppf\u00f8rsel\u201d for det betegner bare handlinger og ikke ens oppfatninger. Dinosaure kunne hjelpe sine br\u00f8dre bare for \u00e5 f\u00e5 noen hjelp fra dem.<\/p>\n
For det andre et menneske som sitter ved sin syk slektning i mange \u00e5r regnes ikke for et altruistisk menneske. Ingen synes at dette menneske opplever sympati og hengivenhet til sin slektning. Man opplever bare hat og avsky. Alt dette dekkes sikkert med tanker som \u201dhan har jo f\u00f8dt og oppdratt meg\u201d. \u043a \u043c\u044b\u0440\u0430\u0441\u0442\u0442\u0438\u043b, \u043e\u043d \u0434\u0430\u043b \u043c\u043d\u0435\u00a0 \u0436\u0438\u0437\u043d\u044c, som «ati og hengivenhet til sin slektning.t altruistisk menneske.s\u00e5 opplever man de samme f\u00f8lels<\/p>\n
Det finnes dermed ingen grunn til \u00e5 tro at dyr og mennesker opplever LoO i DET HELE TATT!<\/p>\n
Dette er en rar motsigelse. V\u00e5r spr\u00e5k er full av ord som uttrykker ulike LoO. INGEN opplever LoO ALDRI. En gammel dame kan vandre omkring et skog og stanse for \u00e5 si \u201dhvor vakker er alt dette\u201d. Men hun skal IKKE oppleve en f\u00f8lelse av skj\u00f8nnhet. Et uttrykk \u201djeg elsker deg s\u00e5 mye\u201d inneholder bare sjalusi og et \u00f8nske til \u00e5 eie noen samt frykt (eller vennlighet).<\/p>\n
Jeg har mange ganger m\u00f8tt virkelig beundring og indignasjon da jeg har sagt at nesten ingen opplever LoO. Slik naivitet er helt forst\u00e5elig for man \u00f8nsker alltid \u00e5 tilf\u00f8ye mennesker omkring. Men hvis et menneske opplever LoO s\u00e5 f\u00f8lges denne opplevelse av helt spesielle oppfatninger.<\/p>\n
Jeg skal fortelle om et eksempel. Fotografere blir ofte tilf\u00f8yt som mennesker som f\u00f8ler en f\u00f8lelse av skj\u00f8nnhet. Folk tror slik fordi at hans bilder for\u00e5rsaker en f\u00f8lelse av skj\u00f8nnhet. Jeg anbefaler \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 nettsider hvor det er mulig \u00e5 finne kommentar til disse bilder. Du skal dermed miste alle sine tilf\u00f8yelser.<\/p>\n
Enda et eksempel. Folk som har samleie blir ofte ansett som mennesker som opplever \u00f8mhet og f\u00f8lsomhet. Men be et slik menneske \u00e5 gi en gjenklangende beskrivelser av sine oppfatninger. Se hva man gj\u00f8r og hva man gj\u00f8r ikke i l\u00f8pet av samleie. Du skal snart forst\u00e5 at dette er bare en samleie som man utf\u00f8rer for \u00e5 ikke opplese kjedelighet.<\/p>\n
Bare noen f\u00e5 mennesker opplever LoO sjeldent. Dette er klart for en som opplever nok LoO og \u00e6rlighet.<\/p>\n
S\u00e5 hva er forskjellen mellom et dyr og et menneske? Hva betyr \u201dmenneskelig\u201d og hvorfor har ny hjernebark utviklet seg?<\/p>\n
Jeg\u00a0 skal minne noen fakta.<\/p>\n
Den nye hjernebark oppdeles som oftest i 4 hoveddeler —\u00a0 frontallapp, isselapp, tinninglappen og bakhodelapp. Forbindelser mellom disse deler og underbarkshjerne er veldig kompliserte. Menneskheten vet ikke s\u00e5 mye om dette i dag. Det er til n\u00e5 klart at frontallapp er ansvarlige for planlegging av handliger (dette er ikke forskjell mellom et menneske og et dyr) samt for unders\u00f8ks handlinger (mange dyr er i stand til \u00e5 bli oppl\u00e6rt ogs\u00e5). Frontallapp er ogs\u00e5 ansvarlig for det at man g\u00e5r riktig (ogs\u00e5 ikke noe som vi avviker seg fra dyr med). Tinninglapp kontrollerer oppfatning av rommet samt utskiftning av informasjon mellom hjerne og kroppen. Bakhode er ansvarlig for synsevne (passer heller ikke).<\/p>\n
Skade av en viss del av hjerne blir ofte erstattet med andre deler.<\/p>\n
La oss vende til tinningslappen. Det virker at den har noen vanskelige funksjoner og st\u00f8tter noen delikate prosesser av v\u00e5r psykisk tilstand. Denne del er ansvarlig for forbindelse mellom synlige og lydsignaler. Den er ogs\u00e5 ansvarlig for spr\u00e5k. Skade av tinningslappen f\u00f8rer til det at man kan miste en evne til \u00e5 atskille spr\u00e5k. Skader av tinningslappen kan f\u00f8re til endringer av forst\u00e5else av spr\u00e5k. Noen skader f\u00f8rer til miste av synsevne og man skal dermed ikke kunne atskille noens ansikt fra en st\u00f8vsuger.<\/p>\n
Det er klart at vi m\u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 forskjell mellom mennesker og dyr akkurat i tinningslappen. Vi m\u00e5 s\u00f8ke ogs\u00e5 i isselapp som er ansvarlig for atskilling av tekst og abstrakt tenkning.<\/p>\n
Men spr\u00e5k er ikke tross alle meninger ikke en forskjell mellom dyr og et menneske. Jeg har sett at en kroke har i l\u00f8pet av tre \u00e5r utviklet sitt spr\u00e5k i Namtsje. Kanskje jeg tar feil. Men delfiner har sitt eget spr\u00e5k og mange dialekter (hver type delfin har sin egen). N\u00e5r to ulike delfiner m\u00f8tes i havet, s\u00e5 pr\u00f8ver de \u00e5 endre sitt spr\u00e5k for \u00e5 forst\u00e5 hverandre! (se unders\u00f8kesler av\u00a0 Laura May-Collado fra Universidad de Puerto Rico, Recinto de Rio Piedras). Delfiner har navn og de kaller hverandre etter navn. De kan til og med snakke om en annen delfin (se unders\u00f8kelser av Laela Sayigh fra University of North Carolina, Wilmington). Men disse egenskaper finnes ogs\u00e5 hos papeg\u00f8yer (unders\u00f8kelser av Ralf Wanker fra Universit\u00e4t Hamburg). Hvem vet hva skal etologer oppdage i fremtid?<\/p>\n
F\u00f8lger det herfra at utvikling av lyst opp hjernebark skal skje i tinningslapp eller isselapp? Skal det oppst\u00e5 en ny del over hjernebark eller skal det endres noe inne i hjerne? Jeg tror at lyst opp hjernebark skal utvikle seg akkurat inne i hjerne.<\/p>\n
For det f\u00f8rste min teori bevises med det at volum av hjerne og antal nerveceller overskrider all n\u00f8dvendighet et menneske har. Det er velkjent at hver menneske bruker bare 5% av muligheter av hjerne. Hva trenger man resten av 95% for? Eksisterer resten av hjerne for sikkerhets skyld? Dette er lite sannsynlig. Natur ville ikke ha skapt s\u00e5 mye hjerne bare for sikkerhetsskyld. Det er mer sannsynlig at resten av hjerne er et grunnlag som mesteparten av mennesker \u00f8nsker ikke \u00e5 bruke. Mesteparten av oss lever i dumhet, NE og opplever ingen \u00f8nske til \u00e5 skape LoO.<\/p>\n
For det andre utvikling av hjerne ville ha for\u00e5rsakt forst\u00f8rrelse av hode. Og det ville ha v\u00e6rt vanskelig \u00e5 f\u00f8de et slik barn. Hode av et vanlig barn ser for stor ogs\u00e5 i dag.<\/p>\n
Alts\u00e5 jeg ville ha s\u00f8kt nye utvikling av hjernebar akkurat i tinningslapp og isselapp.<\/p>\n
<\/p>\n
\u201dVi kan unnskylde et menneske som opplever stolthet pga sin posisjon i n\u00e6ringskjede. Det faktum at man innehaver en slik posisjon for\u00e5rsake h\u00e5p p\u00e5 enda bedre posisjon i fremtid\u201d.<\/p>\n
Dette var skrevet av Charles Darwin for et hundre og femti \u00e5r siden. Han har oppdaget et prinsipp av naturlig utvalg nesten samtidig med Alfred Russel Wolles. Da skrev han om \u201dmer bedre sjebne\u201d og tenkte ikke hvoran et menneske skal utvikle seg i fremtid. N\u00e5 vet vi at menneske skal utvikle seg til et lyst opp menneske.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Arbeid har omgjort en ape til et menneske. Mesteparten av vitenskapsmenn tror i hvert fall p\u00e5 dette. Og s\u00e5 vidt jeg kjenner arkeologi, genetikk og embryologi, jeg tror at denne teori er den mest sannsynlig blant andre. (Man kanstadig oftere oppdage tegn p\u00e5 det at dyr bruker utstyr. Alle vet at aper kan gj\u00f8re dette. […]<\/p>\n","protected":false},"author":8235,"featured_media":0,"parent":8151,"menu_order":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"class_list":["post-8165","page","type-page","status-publish","hentry"],"acf":[],"yoast_head":"\n