Charles Darwin ble f\u00f8dt i 1809. Darwin er mest kjent for \u00e5 ha grunnlagt den moderne evolusjonsteorien i sin bok \u201dArtenes opprinnelse\u201d. Da den kom ut i 1859, vakte boka stor debatt fra naturforskernes side. Charles Darwin ble etter sin d\u00f8d gravlagt i Westminster Abbey. Gud bevare meg for \u00e5 bli til et slik avsnitt i en encyklopedi.<\/p>\n
Jeg har i dag f\u00f8lt spesiell lukt av morgen da jeg gikk ut av hus. Denne lukt har b\u00e5de minnet meg om noe og bevitnet om noe.<\/p>\n
Felles visdom er dum og urimelig. Moralisme, pietisme, solipsisme, automatisme, kj\u00f8tthakker, vinduskarm og fjernsyn \u2013 en uendelig rekke av d\u00f8delig og hypnotiske ting.<\/p>\n
Tell om igjen penger f\u00f8r du g\u00e5r fra kasse. Kunde har alltid rett. Lov er streng, men slik er det. Ikke forstyr noen, pass p\u00e5 sine egne saker. Du m\u00e5 alltid v\u00e6re klar. Tenk f\u00f8r du gj\u00f8r noe. Jeg elsker liv, jeg elsker \u00f8mhet. Jeg liker \u00e5 t\u00f8ye ut i morgen. Jeg liker \u00e5 v\u00e6re ensom for \u00e5 redde seg fra vanlighet.<\/p>\n
Se hvor vakker sammenstilling dannes av gule lampeskjermer, gamle m\u00f8bler, ovale bilder og ny bukett av blomster. Dette er min v\u00e6relse.<\/p>\n
Jeg ville sprekke disse vegger med mine tenner. La meg spise disse blomster og morgenk\u00e5pe. Raseri kledd i kl\u00e6r av ydmykhet. Folk er omringet av kunstgjort natur. Vi blir omringet av skygger av f\u00f8lelsesfull svakhet. Jeg oppfatter verden p\u00e5 en annen m\u00e5te. Hund har v\u00e5t nese og lure \u00f8yne. N\u00e5letre har v\u00e5t nese og lure \u00f8yne. Jeg ser alt annerledes. Poenget er at jeg ser dette. Jeg lever ikke og det er mitt liv. Jeg puster ikke og dette er min pusting. Hvordan kan man leve annerledes? Et smil i \u00f8yne trenger seg gjennom i meg. Et smil renser meg.<\/p>\n
Vi skal v\u00e6re; det er mange av oss; det er bare f\u00e5 av oss; hvorfor er alt s\u00e5 komplisert. Er det ikke vanskelig? Nei, jeg synes dette er ikke vanskelig. Vi overv\u00e5ker hele tiden. V\u00e5rt overv\u00e5kning er stygg og fryktelig. Skrik lukter fryktelig. Opplevelse har ikke enn\u00e5 oppst\u00e5tt. La dem lukte d\u00e5rlig. Og jeg skal oppleve. En tanke som har oppst\u00e5tt fra nytelse m\u00e5 ha et fin og kortvarig liv. La tanke d\u00f8 om dets liv er kort. Jeg vil ikke oppleve en tanke i lang tid.<\/p>\n
\u201dDenne gnist tilfredsstiller seg ikke verken med Gud eller treenigheten. Jeg sier til dere at denne lys skal ikke tilfredsstille seg med guds \u00e5nde. Jeg si enda mer: dette lys vil vite hvor alt kom fra. Dette lys vil leve i \u00f8rken uten gud. Der skal lys finne ro og tilfredsstillelse. Basis er rolighet. Dermed synker \u00e5nden i gudelig m\u00f8rkhet og rolighet. \u00c5nden mister seg selv og vet n\u00e5 ingenting om Gud eller om seg selv.\u201d<\/p>\n
Folk sier til meg: du er drittsek og avskum. Du m\u00e5 d\u00f8. Og jeg kan bare lytte og forst\u00e5 at avgrunn er uendelig. Vakker himmel om ettermiddagen; skygger og sn\u00f8 som ligger p\u00e5 blader. Du er n\u00e5 denne kj\u00f8nnhet som man kan bare dr\u00f8mme om. Du likner skog og fjell. De befinner seg i min sjel men samtidig jeg befinner seg langt fra dem. Du liten pike, du er alt for meg n\u00e5 \u2013 b\u00e5de skog og fjell.<\/p>\n
Ogs\u00e5 t\u00f8rket grene har blomstrer.<\/p>\n
En ukjent melodi h\u00f8res tross all den br\u00e5k fra jernbanevogner. Men det finnes ogs\u00e5 en anne melodi: samling av \u00f8yeblikkelige opplevelser. Disse opplevelser inneholder ingen menneskelige ting. Den andre melodi danner iblant folkets skjebne. En som har h\u00f8rt disse lyder vet at det finnes ikke mer grandios kor. Denne kor tar verdens hjerte i sine hender.<\/p>\n
Det virker av og til at jeg eksisterer ikke. Jeg mener at jeg eksisterer ikke i dete hele tatt. Jeg tenker at vind kan bl\u00e5se meg av g\u00e5rd p\u00e5 det samme m\u00e5te som frontrute renses i bilen. Og jeg skal vende til noe jeg var skapt av \u2013 jord, vind, sn\u00f8 og nysgjerrighet. Det oppst\u00e5r et synsbildet foran mine \u00f8yne: som om gamle mennesker befinner seg i fjerntliggende hytte. S\u00e5 fikk disse gamle mennesker en ide om \u00e5 sette sammen ukjente bevisstheter for \u00e5 skape et ny levende vesen. Enhver av gamle mennesker ga dette vesenet oppfatninger, kj\u00e6rlighet, tanker, minner. Og dermed oppstod det et mennesket. Skal det bli igjen noe om deres interesse tar slutt? Jeg skal bare vende tilbake til det jeg var skapt av. Jeg synes at de gir meg en sjanse til \u00e5 avgj\u00f8re selv om jeg skal v\u00e6re interessant nok for dem.<\/p>\n
N\u00e5r jeg h\u00f8rer p\u00e5 Matia Bazaar, s\u00e5 blir jeg t\u00f8rst etter d\u00f8d. Og kanskje det er ikke d\u00f8d i det hele tatt? Kanskje dette er liv? Jeg ser avspeiling av sol dypt i seg selv. Kj\u00e6rlighet og d\u00f8d vandrer sammen p\u00e5 vei til glede.<\/p>\n
Jeg er kanskje morsom. Jeg ser kanskje ut som en s\u00f8ker etter m\u00e5ter \u00e5 bekjempe enslighet p\u00e5. Hvordan kan jeg forklare at jeg vil bare vise hvor n\u00e6rt ligger Noe…<\/p>\n
Hest og pinnsvin gikk sammen gjennom t\u00e5k i Kronstadt. Der var det bare ett blad for dem begge. Dette bladet fl\u00f8y til dem og tilbake hele tiden. Bladet liknet Lui-de.Brojlu fra mine barndomsdr\u00f8mmer. Jeg s\u00e5 en dr\u00f8m: tykk edderkopp satt p\u00e5 en plass. Et par m\u00e5neder siden jeg har m\u00f8tt ei jente med mannlig adresse. Edderkopp ler over v\u00e5rt dum bevissthet. Bevissthet er ikke en del av menneskets psyke. Her er noe jeg virkelig tenker om. \u201dHva heter du?\u201d \u2013 jeg spurte henne. \u201dHvor kaller de deg?\u201d Hva skal f\u00f8le en person som blir p\u00e5kalt til d\u00f8d? Jeg husker sn\u00f8, is og bestemt avgj\u00f8relse: \u201dHvis mine gripere skal ikke holde meg, jeg skal gripe med mine tenner\u201d. Jeg gikk til topp. Og ingen ba meg om \u00e5 gj\u00f8re dette. Der jeg har f\u00f8lt seg glad. Der jeg har f\u00f8lt mange vakre opplevelser som kan sammenliknes med japansk kirseb\u00e6r tre.<\/p>\n
Det \u00e5 v\u00e6re som en bekk. Det \u00e5 bare renne sin vei.<\/p>\n
N\u00e5r jeg ser p\u00e5 en gammel mann som b\u00e6rer m\u00f8kket b\u00f8tte, s\u00e5 ser jeg at han kan ikke oppn\u00e5 noe i det hele tatt. Han har ingen m\u00e5l i sin hode. Han har verken tid eller krefter for \u00e5 realisere sine m\u00e5l. Han har ingenting. Det finnes bare verden som avspeiles i hans hode. Slik situasjon f\u00e5r meg til \u00e5 stanse. Jeg vil stanse hele verden. Jeg vil oppleve dette akkurat n\u00e5 for \u00e5 kunne bekjempe slik situasjon i fremtid.<\/p>\n
Det \u00e5 utsette livet for fare er en vanlig ting i v\u00e5re tider. Men hvorfor utsetter ingen for fare sin d\u00f8d?<\/p>\n
Jeg blir rolig ved hjelp av latter, skriker, h\u00e5ndbevegelser og skygger.<\/p>\n
Frav\u00e6r av musikk for\u00e5rsaker melodi av samadhi. Frav\u00e6r av opphisselse for\u00e5rsaker opphisselse av samadhi. Frav\u00e6r av intellekt for\u00e5rsaker intellekt av samadhi. N\u00e5r alle tre personer d\u00f8r, kommer samadhi til synet. N\u00e5r samadhi oppst\u00e5r, s\u00e5 er det ikke noe \u00e5 tillegge.<\/p>\n
Jeg f\u00f8lte en spesiell lukt da jeg kom ut i dag. Det var lukt av en fugls skygge; av tr\u00e6rets bevegelse; av en sprekk i asfalt.<\/p>\n
Blinde mennesker ser bare blinde mennesker. D\u00f8ve mennesker h\u00f8rer bare d\u00f8ve mennesker. Jeg venter ingenting her. Hver dag bringer meg videre. Jeg mister noe ugjenkallelig. Man kan f\u00e5 synet tilbake bare innefra. Det er ingen vits i \u00e5 drille \u00f8yne. Det betyr at f\u00f8rst m\u00e5 man g\u00e5, for \u00e5 komme senere.<\/p>\n
Tilstand av intellekt som befinner seg ingensteds. En slik tilstand som for\u00e5rsaker ingen tanker. Et stein synker straks etter at man kaster den til sj\u00f8. Man ser bare avspeiling av sin egen ansikt i sj\u00f8.<\/p>\n
Jeg pr\u00f8ver \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 uvanlige opplevelser. F.eks. forestill seg at jeg skal d\u00f8d straks. Forestill seg all den frykt jeg opplever. Er dette bare syk fantasi? Jeg tror ikke det. Det er heller en m\u00e5te \u00e5 finne nye tenkem\u00e5ter p\u00e5. F\u00f8lelser blir friske og gjennomsiktige. Jeg kan se livet gjennom dem. Ellers forestill seg at jeg sitter under et tre i samadhi. Noen oppfatninger i samadhi flytter bevissthet til en ny plass. Det \u00e5 skape slike oppfatninger er en kunst. Det er rart at mange mennesker skaper de samme oppfatninger. Jeg liker japansk kunst hokku og tanka. Denne kunst hjelper meg \u00e5 oppfatte ting annerledes. Hvor mangfoldige er de verdener min bevissthet reiser til? Det finnes minst en felles ting i dem: det er selve beundring pga at jeg oppfatter verden annerledes. Vane til \u00e5 flytte bevissthet gj\u00f8r meg klar til det at jeg finner vei til samadhi.<\/p>\n
Br\u00e5k hindrer min konsentrering. Jeg h\u00f8rer den n\u00e5r min hjerne er fullt av tanker. Ingenting hindrer meg n\u00e5r hjerne er i naturlig tilstand. En hindring er noe som sperrer fl\u00f8de av oppfatninger. Finnes det ingen fl\u00f8de s\u00e5 finnes det heller ingen hindringer. Hvorfor befinner jeg seg ikke i samadhi n\u00e5? Dette er eneste sp\u00f8rsm\u00e5l som jeg kan sp\u00f8rre seg selv.<\/p>\n
Jeg f\u00f8lte lukt av d\u00f8d da jeg kom ut i dag.<\/p>\n
Jeg blir begeistret av det hvor \u00f8yeblikkelig er v\u00e5rt liv. Alt er i bevegelse og oppl\u00f8sning i min verden. De mennesker som lever i verden av fasthet og bestemthet, opplever d\u00e5rlige oppfatninger. En \u00e5pen hjerte for\u00e5rsaker underlig f\u00f8lelse av kj\u00e6rlighet. Denne kj\u00e6rlighet befinner seg utenom tid. Kj\u00e6rlighet bir gjenf\u00f8dt hver eneste \u00f8yeblikk. Kj\u00e6rlighet eksisterer verken i fortid eller i fremtid. N\u00e5r situasjon har endet, s\u00e5 oppst\u00e5r det en ny verden. Men det finnes ikke to hjerter i denne verden. B\u00e5de liv og d\u00f8d forbindes n\u00e5r det kommer tid til \u00e5 si farvel. Liv og d\u00f8d inng\u00e5r en avtale om n\u00f8ytralitet. Det finnes en hytte med gamle mennesker. Deres hjerter er rolige og kaldblodige. Men jeg vil ikke ha dette. Jeg skal heller vente p\u00e5 en syklon som skal rive meg i biter. Og sjelen min skla v\u00e6re fri.<\/p>\n
Jeg leser aldri det jeg har skrevet.<\/p>\n
Det ligger sn\u00f8 alt omkring. Det er hvit himmel alt omkring. Jeg er alene blant denne fryktelig evighet. Jeg kan ikke gj\u00f8re ett skritt p\u00e5 vei til min kj\u00e6reste. Det er fryktelig. Jeg mottar denne frykt med glede fordi at jeg tror at denne frykt skal rense meg fra alle ubetydelige ting. Det blir igjen kun kj\u00e6rlighet og opphisselse. Jeg skal etter hvert oppleve klarhet i sine tanker. Jeg skal aldri glemme deg. Deler av dikt. Feber. Hjerteslag. Knyttet h\u00e5nd.<\/p>\n
Jeg er 30 \u00e5r gammel. Jeg er gr\u00e5h\u00e5ret. Jeg ser p\u00e5 dem og skj\u00f8nner at virkelige opplevelser p\u00e5virker meg. Jeg skal sikkert krenke en dag. En dag jeg skal forlate alle mennesker og denne verden i det hele tatt. Jeg skal forlate b\u00e5de dyr og fjell. Hvor skal vi m\u00f8tes igjen? Hvor skal jeg m\u00f8te min elskende igjen?<\/p>\n
Ting vi gj\u00f8r. Jeg husker tider da jeg var interissert i noe. Jeg var opptatt av \u00e5 studere nye spr\u00e5k, matte og fysikk. Jeg opplevde historier av ukjente mennesker. Jeg gr\u00e5t over lidelser av litter\u00e6re karakterer. Og jeg vet mange mennesker som har gjort det samme og som forsetter \u00e5 gj\u00f8re det (jeg mener de personer som gj\u00f8r dette pga sine egne \u00f8nsker). Jeg forst\u00e5r ikke. For alle disse handlinger skal bli til ingenting snart. Alt er begrenset med sin egen natur. B\u00e5de kunstige karakterer og vitenskap skal forbli det samme om tusen \u00e5r. Sjelen skal snart bli tom igjen. Kanskje jeg er bare syk? Nei, for jeg ser alle trinn av min egen liv. Jeg vet at det finnes ingen\u00a0 anne utvei. Hvis dette er sykdom \u2013 la det v\u00e6re slik. Det betyr da at jeg liker \u00e5 v\u00e6re syk P\u00c5 DENNE M\u00c5TE. Det betyr at jeg kan st\u00e5 opp og g\u00e5 for \u00e5 m\u00f8te seg selv. Jeg har alltid \u00f8nsket \u00e5 elske noen. Dette er sannhet som jeg har kanskje pr\u00f8vd \u00e5 skjule i barndommen. Kan noen si det samme om seg selv? Jeg vil se p\u00e5 et slik menneske. Det vil alltid v\u00e6re et menneske som skal kunne forklare min n\u00f8dvendighet i det \u00e5 elske seg selv.<\/p>\n
Hvem skal lese alt dette unntatt av meg?\u00a0 Jeg leser dette ikke selv. Betyr det at ingen skal lese dette? Hvorfor skriver jeg dette da? Det finnes en liten h\u00e5p p\u00e5 det at noen skal lese dette en dag.<\/p>\n
Hun badet i barndommen. Plutselig f\u00f8lte hun en glatt bjelke undr sine f\u00f8tter. Siden denne gangen hun frykter \u00e5 bade i enslighet. Pr\u00f8v \u00e5 forst\u00e5 denne enkel historie. Dere skal forst\u00e5 at verden gjennomborer v\u00e5rt liv og forsvinner. Hvem skal motsette seg denne mektig str\u00f8mme? Ingen pr\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re motstand. Vis meg noen som kan motst\u00e5 livet tross viten om at slik handling skal f\u00f8re til noe ukjent og fryktelig. Denne lille pike har ikke visst at en enkel historie skal forf\u00f8lge henne hele livet. Kan vi f\u00f8le om en eller annne situasjon skal skape et spor i v\u00e5re sjeler for resten av livet? Det hender av og til at tilfeldig blikk, ord eller m\u00f8te p\u00e5virker oss sterkt. Da kj\u00f8nner vi at NOE har hendt. Det er ikke \u00e5 forst\u00e5 p\u00e5 noen annen m\u00e5te. Dette er hemmelighet.<\/p>\n
Det blir to av meg n\u00e5r jeg er i fjell (jeg og et fjell). Det oppst\u00e5r to av meg n\u00e5r liv og d\u00f8d kjemper i meg. De snakker sammen som \u201djeg og jeg\u201d. Det oppst\u00e5r to av meg n\u00e5r jeg elsker noen (jeg og den jeg elsker).<\/p>\n
Det finnes en svakhet som er ikke mitt m\u00e5l. Denne svakhet er blitt til svakhet kun pga det at denne svakhet unng\u00e5r styrke. Denne svakhet gj\u00f8r ingenting (verken gir eller taper noe). Denne svakhet er styrkets b\u00f8yelig side. Forskjellige tanker oppst\u00e5r i min hode n\u00e5r jeg ser p\u00e5 deg. Jeg ville ha fjernet dem, men jeg har et \u00f8nske til \u00e5 si dem h\u00f8yt. Jeg lever ved hjelp av ord som jeg sier til noen jeg elsker.<\/p>\n
Alle de uforst\u00e5elige ting for\u00e5rsaker tvetydige resultater. Alle tvetydige ting for\u00e5rsaker flertydige resultater. Alt flertydig for\u00e5rsaker i sin tur harmoni og oppl\u00f8sning. Til slutt alt forsvinner. Ingenting er s\u00e5 evig som noe som har forsvant.<\/p>\n
I dag opplever jeg dype og betydelige dr\u00f8mmer. N\u00e5r jeg v\u00e5kner opp, s\u00e5 forst\u00e5r jeg at mine dr\u00f8mmer var virkeligheten n\u00e6r. Disse dr\u00f8mmer inneholder for mye skrot. Man kan oppn\u00e5 slike dr\u00f8mmer ved hjelp av mange midler: sex, enslighet o.l. Men den sterkeste middel er kj\u00e6rlighet. Jeg bevitner at kj\u00e6rlighet er den mest beundrende ting jeg har kjent i hele sitt liv. Og jeg har kjent og pr\u00f8vd virkelig mye ting. N\u00e5r det skjer en gjennombrudd, s\u00e5 blir ogs\u00e5 oppmerksomhet n\u00e6r venn av kj\u00e6rlighet. Hele min hjerne ryster i p\u00e5vente av ny liv. Mine dr\u00f8mmer blir til en del av kj\u00e6rlighet. Jeg mener selvsagt den kj\u00e6rlighet som avviker seg fra vanlig kj\u00e6rlighet (kj\u00e6rlighet-egenskap). Jeg kan si til seg selv at jeg skal bruke kj\u00e6rlighet for \u00e5 oppn\u00e5 dr\u00f8mmer. Jeg tror at dette er min lykke.<\/p>\n
Jeg kan se mange ting. Og jeg ser mange ting. Men jeg ser ikke fremtid. For jeg er ikke Gud. Jeg er jo bare et nyf\u00f8dt barn av samadhi. Og det er vanskelig \u00e5 holde seg n\u00f8ytralt i forhold til det jeg ser. Jeg synes av og til at jeg kan hindre min egen intellekt. Jeg har valgt \u00e5 ikke blande seg inn i det gudelige helt til jeg blir absolutt sikkert i det at jeg skal ikke HINDRE utvikling av livet.<\/p>\n
Etter \u00e5 ha renset halsen jeg stod opp og gikk til skog. Alt omkring virket levende: bl\u00e5 gress, tr\u00e6r som har r\u00f8ttene oppe, sj\u00f8. Livet var helt i gang. Jeg m\u00e5 gj\u00f8re ett skritt. Jeg vet ikke hvor jeg skal g\u00e5. Men jeg m\u00e5 g\u00e5. Jeg har gjentatt disse ord som p\u00e5kalling. Et skritt kan ikke gj\u00f8res mot noen retning. Et skritt m\u00e5 bare bli gjort. Bare et enkel skritt. Dette er ubegripelighet av enkelte ting. Jeg liker enkle ord og f\u00f8lelser. Jeg ser enkelthet av kj\u00e6rlighet. Og n\u00e5 jeg m\u00e5 bare gj\u00f8re enkelte skritt.<\/p>\n
Jeg har f\u00f8rst tenkt om dette ide for lenge siden. Da var dette bare en eventyr. Noen \u00e5r senere jeg har forst\u00e5tt at noe m\u00e5 gj\u00f8res. S\u00e5 har vanlig liv tatt seier igjen. Men en dag har min gammel ide kommet til synet og jeg kunne ikke tenke om noe annet.<\/p>\n
Slik har jeg bestemt \u00e5 skape en ny verden. Emosjon er en ting som har lengde (i tiden). Opplevelse er \u00f8yeblikkelig. Opplevelse er en flekk som har ingen lengde. Opplevelse er katarsis (renselse). Opplevelses styrke konsentrerer seg i \u00f8yeblikkelighet (et punkt der det finnes verken fremtid eller fortid).<\/p>\n
Alt er ubetydelig i sammenlikning med evighet. Man skal uansett sitte for \u00e5 telle minutter som skal bli igjen. Det finnes slutt p\u00e5 alle ting.<\/p>\n
Knytter man seg ikke til en viss tidspunkt i livet, s\u00e5 blir emosjoner erstattet av opplevelser. Fordi at emosjoner er bare en konsekvens av visse opplevelser. Men en virkelig opplevelse avviker seg fra emosjoner betydelig. Det er bare ett skritt mellom praksis av rent opplevelse til Samadhi. Rent opplevelse likner det \u00e5 falle i dyp og veldig fullkommen liv. Den viktigste egenskap av opplevelse er fullhet. Du blir proppfull av fullhet. Du f\u00f8ler at dette er den ytterste realisering. Verden viser deg sin uendelig dybde.<\/p>\n
Det finnes en sjanse som befinner seg i ugjengjenldt kj\u00e6rlighet. Man kan benytte denne sjanse n\u00e5r man opplever sine opplevelser uten frykt. Ugjengjeldt kj\u00e6rlighet skjuler skatt. Denne skatt er tilgjengelig bare for de mest sterkeste mennesker.<\/p>\n
N\u00e5r jeg h\u00f8rer kvinnelig skirk p\u00e5 gate, s\u00e5 tror jeg at noen kaller meg. Jeg tror at noen kan ikke lengre vente p\u00e5 meg. Hun bare g\u00e5r ut og skriker og h\u00e5per at jeg skal h\u00f8re dette. Jeg slutter \u00e5 tenke p\u00e5 noe og jeg stanser for \u00e5 h\u00f8re. Jeg f\u00e5r et \u00f8nske til \u00e5 ta p\u00e5 seg kl\u00e6r og l\u00f8pe ut for \u00e5 skrike \u2013 jeg er her!!<\/p>\n
Fjell tok min kj\u00e6rlighet og luft. Mennesker tok min troskap. Smerte tok min h\u00e5p. N\u00e5r jeg \u00e5pner sin h\u00e5nd og alt jeg har faller ned, s\u00e5 forst\u00e5r jeg at alt oppst\u00e5r igjen i mine hender. Det finnes noe som jeg kan ikke miste. Men jeg glemmer om dette hver eneste gang.<\/p>\n
Jeg har merket at Akutagava \u00f8nsket \u00e5 uttrykke samling av hendelser ved \u00e5 bruke partikkel \u201d-no\u201d: \u201dAru sigure-no furu ban-no koto des\u201d. Jeg har i sin tur brukt for mange \u201dog\u201d. Jeg har ogs\u00e5 brukt for lite kommaer.<\/p>\n
Jeg kunne snu seg og g\u00e5 i det f\u00f8rste gang. Og alt dette skulle ikke hende. Jeg skulle bare oppleve melankoli etter alle de urealiserte \u00f8nsker. Men jeg har valgt \u00e5 handle annerledes.<\/p>\n
N\u00e5r jeg sitter ved fyr i skog (jeg kan spende to timer eller to dager i skog), s\u00e5 f\u00f8ler jeg seg samlet. Mine tanker er rettet mot min egen liv. Mine tanker vender ikke tilbake til by. Jeg f\u00f8ler lukt av frisk luft. Ellers s\u00e5 f\u00f8ler jeg at friskhet fyller meg. Jeg tar friskhet tilbake til byen. Jeg \u00f8nsker ikke \u00e5 eie noe. Dermed jeg f\u00f8ler seg fri blant de opptatte mennesker.<\/p>\n
En rekke navn som jeg skal aldri glemme: Agutava, Kobo, Abe, Kavabata, Fauls, Kastaneda, Nikoll, Ljosa, Frisj, Krisjnamurti, Suzo, Tauler, Osjo, Nicsje, Ramakrisjna, Milarepa, Gazdanov. Dette er en hypnotisk rekke av navn som f\u00e5r meg til \u00e5 f\u00f8le feber og hete samtidig. Jeg f\u00f8ler seg inne; jeg ser en uendelig rekke; jeg h\u00f8rer at denne torden n\u00e6rmer seg.<\/p>\n
Det hender av og til at jeg f\u00f8ler en rar f\u00f8lelse etter \u00e5 ha v\u00e5knet opp om morgen. Hvis jeg beveger seg ikke, s\u00e5 kan denne f\u00f8lelse fremvises mer klart. Denne f\u00f8lelse er ikke knyttet med dr\u00f8mmer eller andre ting. Denne f\u00f8lelse kommer fra det innerste. Denne f\u00f8lelse avviker seg fra alt jeg har kjent i dr\u00f8mmer og i virkelighet. En samtidig fryktelig og tiltrekkende oppfatning. Den er fryktelig fordi at den truer alt omkring. Og den er tiltrekkende fordi at den den \u00e5pner for opplevelse av tomhet som fyller alt omkring.<\/p>\n
Enslig vandringsmann i splitt verden.<\/p>\n
Det blir regnet at kvinner lever av f\u00f8lelser. Men i virkeligheten f\u00f8lelser lever av kvinner. Det blir regnet at mannfolk m\u00e5 v\u00e6re sterk. Men i virkelighet styrke spiser mannfolk ved hjelp av \u00e6re, \u00e6rbarhet og fortrinn. Styrke og f\u00f8lelser lever av folk. Men jeg vil ikke gi mat til f\u00f8lelser. La vind helbrede mine s\u00e5r. La vind slette min navn. Jeg skal gjemme seg p\u00e5 en barnslig m\u00e5te.<\/p>\n
Raseri er min venn. Jeg forst\u00e5r ikke hvorfor folk flest bygger sine forhold p\u00e5 h\u00f8flighet. Jeg vil ikke v\u00e6re h\u00f8flig. Jeg kan v\u00e6re kj\u00e6rlig; jeg kan v\u00e6re grov. Hvor er det blitt av rasende mennesker? Raseri har ingenting med irritasjon eller aggresjon \u00e5 gj\u00f8re. Hat, aggresjon og irritasjon er \u00f8deleggende f\u00f8lelser. Disse f\u00f8lelser svekker mennesker. Jeg blir irritert og aggressiv om verden avviker seg fra mine forestillinger. Raseri er noe helt annet. Raseri er anstrengelse av alle mulige krefter rettet mot det \u00e5 oppn\u00e5 klarhet. Man kan ikke v\u00e6re virkelig rasende hvis man er ikke virkelig kj\u00e6rlig. Man kan ikke v\u00e6re virkelig rasende hvis man er ikke villig \u00e5 ofre sitt liv for noen man elsker. Man kan oppleve virkelig raseri hvis man er i stand til \u00e5 oppleve virkelig kj\u00e6rlighet. Alt annet er for ubetydelig for \u00e5 fremkalle raseri. En som kan ikke konsentrere seg kan heller ikke v\u00e6re rasende. Rasende Buddha. Raseri omfatter alt omkring. En rasende person bryr seg ikke om h\u00f8flighet og anstendig oppf\u00f8rsel. Raseri kan ikke v\u00e6re rettet mot noe ubetydelig og tom. Raseri kan ikke v\u00e6re rettet mot en person. Raseri kan v\u00e6re rettet mot t\u00e5pelighet. Og da spiller det ingen rolle om denne t\u00e5pelighet befinnes i deg eller i meg.<\/p>\n
Det finnes en hytte. Der sitter det gamle mennesker med rolige hjerter og gr\u00e5e skjegg. Alderdom kan ikke knuse deres up\u00e5klagelig eneklhet. Alderdom kan ikke eldre noe som knytter seg ikke til ungdom. De kan ikke miste energi som de har allerede sendt fra seg. Den st\u00f8rste styrke baserer seg i svakhet. Hva kan bekjempe denne svakhet? En som har gitt fra seg alt, blir us\u00e5rlig. Til og med fjell som har eksistert i tusener av \u00e5r kan ikke bekjempe svakhet.<\/p>\n
Lyse-bl\u00e5e omr\u00e5der i Bodhis land. Eksisterer det noe bedre enn det?<\/p>\n
Det er rart: jeg spiser og drikker. Men livet forlater meg likevel. Hva blir igjen etter meg? Selvsagt, selvsagt, ja… Jeg smiler fordi at jeg husker:<\/p>\n
<\/p>\n
Hva blir igjen etter meg?<\/p>\n
Blomster i v\u00e5r,<\/p>\n
Gj\u00f8k i sommer,<\/p>\n
Ren og kald sn\u00f8 i vinter<\/p>\n
<\/p>\n
Naturlig anestesi er rolig og kald \u00f8rken. Det finnes \u00f8rken i enhver person. N\u00e5r lidelser bli ut\u00e5lelige, s\u00e5 sklir sjelen ned til denne \u00f8rken. Man opplever lykksalighet i denne \u00f8rken. Det finnes nesten ingen smerte og bekymringer. Kan jeg godta ordet \u201dnesten?<\/p>\n
Enhver har svakheter. Og akkurat disse svakheter gj\u00f8r deg sterkere.<\/p>\n
Det er sp\u00f8ker rundt omkring. Jeg skal bli misantrop. Alle frykter usikkerhet. Men jeg har forandret sitt liv. Og hva har jeg f\u00e5tt? Skal jeg forlate mennesker n\u00e5? Man kan tenke at en bro mellom det gamle og det nye livet skal hjelpe. Men det er ikke sant. Det ligger en veldig stor avgrunn mellom det man kjenner og usikkerhet. Alle disse broer er bare en m\u00e5te \u00e5 bli rolig p\u00e5. Man kan begynne et ny liv bare ved hjelp av en desperat hopp. Hvem skal hoppe? Jeg kan ikke vende tilbake til fengsel. Dermed jeg skal g\u00e5 videre. Jeg kan ikke fortelle om mine m\u00e5l til noen. Man b\u00f8r \u00e5pne \u00f8yne for \u00e5 kunne se. Jeg g\u00e5r videre hele tiden. Jeg tror bare i kj\u00e6rlighet.<\/p>\n
Hva s\u00e5 jeg i hennes \u00f8yne? Var det virklig kj\u00e6rlighet? Jeg m\u00e5 svare p\u00e5 dette n\u00e5. Kanskje hennes \u00f8yne avspeilet min egen galskap? Det er interessant \u00e5 ha \u00f8yne dekket med et speil. Opplever du kjedelighet, s\u00e5 ser du kjedelighet i \u00f8yne. Hvorfor pr\u00f8ver ikke hjerte \u00e5 knuse dette speil?<\/p>\n
Tynn f\u00f8lelse av kj\u00e6rlighet skal aldri rives.<\/p>\n
Jeg liker ikke \u00e5 forbinde alle f\u00f8lelser med forst\u00e5else. Forst\u00e5else avgrenser f\u00f8lelses mening. En f\u00f8lelse inneb\u00e6rer en hel verden i seg selv. Alle ting oppst\u00e5r fra en ukjent avgrunn. Jeg foretrekker \u00e5 se p\u00e5 avgrunn gjennom kj\u00e6rlighet. Nei, selve kj\u00e6rlighet er en avgrunn. Man tier n\u00e5r en f\u00f8lelse oppn\u00e5r sin h\u00f8yeste punkt.<\/p>\n
<\/p>\n
\u201dDu skal svare om de sp\u00f8r.<\/p>\n
Du skal tie om de ikke sp\u00f8r<\/p>\n
Hva er gjemt i din sjel,<\/p>\n
Bodhidarma de Herlige?\u201d<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Charles Darwin ble f\u00f8dt i 1809. Darwin er mest kjent for \u00e5 ha grunnlagt den moderne evolusjonsteorien i sin bok \u201dArtenes opprinnelse\u201d. Da den kom ut i 1859, vakte boka stor debatt fra naturforskernes side. Charles Darwin ble etter sin d\u00f8d gravlagt i Westminster Abbey. Gud bevare meg for \u00e5 bli til et slik avsnitt […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":8082,"menu_order":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"class_list":["post-8085","page","type-page","status-publish","hentry"],"acf":[],"yoast_head":"\n