Folk bruker veldig t\u00e5kete ord for \u00e5 beskrive sine handlinger og f\u00f8lelser. Man tror at slike ord har veldig \u201dklar\u201d betydning. Og man tror ogs\u00e5 at andre \u201dforst\u00e5r\u201d ham\/hun ogs\u00e5! Men i virkeligheten folk enten forst\u00e5r ingenting eller forst\u00e5r noe annet n\u00e5r man bruker slike ord. Hvordan skal f.eks. et uttrykk \u201ddet blir bedre om…\u201d forst\u00e5s? Eller hvordan skal man forst\u00e5 et uttrykk \u201ddet er ikke noe galt i det at…\u201d? Be ti personer om \u00e5 beskrive slike uttrukk med deres egne ord. S\u00e5 kan du sammenlikne deres notater og forst\u00e5 at enhver har sin egen mening om disse uttrykk. Folkets mening skiftes med tiden.<\/p>\n
Misforst\u00e5else hindrer oppn\u00e5else av bevissthetens klarhet og gjensidig forst\u00e5else. Frav\u00e6r av klarhet hindrer fremvisning av glade \u00f8nsker samt at mekaniske \u00f8nsker forsterker seg.<\/p>\n
Man skal ikke se bort fra det at enhver uklar ord skiftes til ord-konsepsjon p\u00e5 en automatisk m\u00e5te. F.eks.: \u201dnyttel\u00f8s avgj\u00f8relse\u201d skiftes til \u201ddet er ikke bra handling\u201d. Slik utskiftning skjer hver gang et ord har veldig ubestemt betydning eller betydning er i dete hele tatt ukjent. La oss se p\u00e5 et spr\u00e5k av et vanlig menneske. Vi kan skjelne ut ord som man er ikke helt sikker i. S\u00e5 la oss bytte disse ord med de som oppst\u00e5r automatisk. Og da skal vi f\u00e5 et spr\u00e5k som inneholder 99% av skadelige ord og konsepsjoner.<\/p>\n
Det \u00e5 klargj\u00f8re visse ord er ikke s\u00e5 vanskelig. F\u00f8rst du m\u00e5 forst\u00e5 hva du (og andre som vil skjelne sine oppfaninger) f\u00f8ler n\u00e5r du bruker et viss ord.<\/p>\n
Jeg har satt opp en liste av slike defineringer. Pr\u00f8v \u00e5 bruke f\u00f8lgende ord AKKURAT i forhold til mening som er angitt for dem. S\u00e5 f\u00e5r du se om din evne til \u00e5 oppn\u00e5 bevissthetens klarhet har forbedret seg. Du f\u00e5r se om det oppst\u00e5r LoO og glade \u00f8nsker eller ikke. Du skal finne ut om det har blitt lettere \u00e5 unders\u00f8ke ting samt om det har oppst\u00e5tt mer oppdagelser eller ikke.<\/p>\n
Det skal v\u00e6re vanskelig i begynnelsen (du skal v\u00e6re avhengig av ordbok). Men om du overvinner alle vanskeligheter, s\u00e5 skal det oppst\u00e5 en klarhet som gjenklanger med en bekk i fjeller.<\/p>\n
Her er det en stadig oppdatert liste.<\/p>\n
(Man s\u00f8ker p\u00e5 et ord i Word eller html dokumenter ved \u00e5 trykke \u201dCtrl\u201d+\u201dF\u201d).<\/p>\n
<\/p>\n
* * * * * * * * * *<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dOppfatninger<\/b>\u201d – det er alt eksisterende, alt vi snakker om, og alt \u201dsom oppleves\u201d.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dFem skandher<\/b>\u201d – det er \u201dfem typer av personlige oppfatninger<\/b>\u201d. Det er oppfatninger som: [fysiske] (taktile, optiske, smaks-, lukt-, h\u00f8re- og seksuelle o.l.), emosjoner (negative og positive), tanker, \u00f8nsker og distinktivitet.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dNegative emosjoner<\/b>\u201d (\u201dNE<\/b>\u201d) \u2013 det er de emosjoner som har f\u00f8lgende kjennetegn:<\/p>\n
1) de f\u00f8rer til sl\u00f8vhet (dvs en plutselig svekkelse av en evne til \u00e5 skjelne mellom oppfatninger);<\/p>\n
2) du har en d\u00e5rlig fysisk tilstand etter \u00e5 ha opplevd dem;<\/p>\n
3) de svekker interesse, forventning, entusiasme og andre LoO samt de glade \u00f8nsker;<\/p>\n
4) de g\u00e5r i strid med klart tenkning;<\/p>\n
5) de g\u00e5r i strid med LoO;<\/p>\n
6) NE f\u00f8rer til at du likner en programmert robot: reaksjoner og handlinger er forutsigbare samt at dine handlinger er sv\u00e6rt ueffektive;<\/p>\n
7) det er nesten umulig \u00e5 slutte med NEs opplevelse uten hard og bestemt trening. Selv om du vil slutte \u00e5 oppleve dem, s\u00e5 blir det ikke lett fordi at du har en vikning av tusenvis ganger gjentatt vane.<\/p>\n
(Eksempler p\u00e5 definering av ulike NE: sjalusi, selvmedlidenhet, frykt, sinne, irritasjon, utilfredshet, forn\u00e6rmelse, raseri, forvirring, \u00e6rekrenkelse, ondskap, missunesle, engstelse, uro, forakt, avsky, skam, hevngjerrighet, vemod, tungsinn, skuffelse.<\/i><\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dPositive emosjoner\u201d<\/b> (\u201dPE<\/b>\u201d) \u2013 har f\u00f8lgende kjennetegn:<\/p>\n
1) de er avspeilinger av NE: misunnelse \u2013 skadefro, utilfredshet \u2013 tilfredshet, en f\u00f8lelse av selvmangelfull (\u201dFSM\u201d) \u2013 en f\u00f8lelse av selvviktighet (\u201dFSV\u201d), uro \u2013 slapp sjelero og gr\u00e5het, bitterhet av et tap \u2013 \u201dglede\u201d over en seier, s\u00f8rgelighet over ensomhet \u2013 en sykelig vennlighet, smisking o.l.;<\/p>\n
2) de f\u00f8rer til tretthet, nedkasting og likegyldighet;<\/p>\n
3) de f\u00f8rer til forgiftning og d\u00e5rlig fysisk tilstand, men slik tilstand er likevel ikke s\u00e5 \u00e5penbart som under NEs virkning;<\/p>\n
4) under opplevelse av PE man tenker ofte at NE skal komme s\u00e5 snart PE forsvinner;<\/p>\n
5) PE er nesten 100% uforenlige med LoO \u2013 med unntak av situasjon der PE danner en motvekt for NE, og den ny skapte balanse for\u00e5rsaker en ettervirkning av LoO;<\/p>\n
6) PE og deres virkning er fulgt av sl\u00f8vhet;<\/p>\n
7) de g\u00e5r i strid med klar tenkning, men det er ikke s\u00e5 \u00e5penbart som i NEs tilfelle;<\/p>\n
8) det samme \u201dlikning p\u00e5 en robot\u201d. Man reagerer og handler forventet; ueffektive handlinger;<\/p>\n
9) et \u00f8nske til \u00e5 oppleve PE likner mest p\u00e5 en narkotisk avhengighet \u2013 tilbaketrekkelige smerter er veldig \u201dsyklige\u201d, dvs at smerter er fulgt av veldig sterke NE.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dLyste opp oppfatninger<\/b>\u201d (\u201dLoO<\/b>\u201d) \u2013 det er de oppfatninger som vi betegner med slike ord: \u00f8mhet, en f\u00f8lelse av kj\u00f8nnhet, streben etter, ubekymrighet, en glede av skapelse, sympati, glede, forventning, m.m. (se kapittel \u201den liste over LoO med beskrivelser\u201d).<\/i><\/p>\n
LoOs kjennetegn:<\/p>\n
1)\u00a0 man kan skjelne disse LoO bare hvis de er veldig intensive: objekt-fritt, frav\u00e6r av \u201djeg eier noe\u201d og \u201ddet er rettet mot deg\u201d.<\/p>\n
(Hvis du f\u00f8ler ubetydelig \u00f8mhet, s\u00e5 tenker du at \u201djeg f\u00f8ler \u00f8mhet til henne\u201d. Men om \u00f8mheten blir st\u00f8rre (spesielt ekstatisk), s\u00e5 blir det klart at denne \u00f8mhet er ikke \u201ddin\u201d og du f\u00f8ler den ikke \u201dfor henne\u201d. Det blir klart at denne person er bare en lyst opp faktor for \u00f8mhet.)<\/i><\/p>\n
2) enhver LoO gjenklanger med andre lyste opp oppfatninger.<\/p>\n
3) LoO er ikke forenlige med form\u00f8rkelser \u2013 jo sterkere er form\u00f8rkelser, jo svakere og skjeldent oppleves LoO.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dNegativ bakgrunn<\/b>\u201d (\u201dNB<\/b>\u201d) \u2013 det er et sett NE av ubetydelig intensitet. NB har ingen \u00e5penbart virkning samt at dets varighet kan strekke seg ut over timer, dager, m\u00e5neder og hele liv. Det er vanskelig \u00e5 finne konkrete NE i NB. Undertrykking av NE (se videre) forsterker NB.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dNegativ energetisk tilstand<\/b>\u201d (\u201dNET<\/b>\u201d) \u2013 det er et sett ubehagelige (fysiske) f\u00f8lelser som vi ofte kaller for \u201dd\u00e5rlig fysisk tilstand\u201d, treghet, apati, \u201dingenting skjer\u201d, \u201dkroppens tyngde\u201d o.s.v.<\/p>\n
(NET kan fjernes fullstendig p\u00e5 det samme m\u00e5te som NE. De mest effektive m\u00e5ter \u00e5 fjerne NET p\u00e5 er: de metoder som brukes til \u00e5 bli kvitt NB (hvis NETs virkning likner p\u00e5 NB); og de metoder som brukes for \u00e5 bli kvitt NE (hvis NETs virkning likner p\u00e5 NE).<\/i><\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dNegativ relasjon<\/b>\u201d (\u201dNR<\/b>\u201d) \u2013 korte og svake fremvisninger av aggressive NE (utilfredshet, irritasjon, aggresjon, forakt o.s.v)<\/p>\n
(Forbindes med en tett og uendelig sky som best\u00e5r av massevis av giftige insekter. NB forbindes derimot med en tett lag av giftig t\u00e5k.<\/i><\/p>\n
NRs fremvisning oppst\u00e5r pga vanlige oppfatninger. Det er stort sannsynlig \u00e5 f\u00e5 NR n\u00e5r man utf\u00f8rer noen arbeid eller befinner seg blant mennesker).<\/i><\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201d4N<\/b>\u201d – NE, NET, NB og NR.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dForn\u00e6rmelse<\/b>\u201d – selvmedlidenhet + aggresjon + hevngjerrighet.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dOndskapsfullhet<\/b>\u201d – FSV + aggresjon + skadefro + et \u00f8nske til \u00e5 ydmyke, et \u00f8nske til \u00e5 gj\u00f8re narr av noen, et \u00f8nske til \u00e5 hevne seg p\u00e5 noen.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dErkjennelse<\/b>\u201d – det er en tanke som:<\/p>\n
a) forsterker bevissthetens klarhet<\/p>\n
b) gjenklanger med LoOs klarhet<\/p>\n
c) gjenklanger med andre LoO.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dMekanisk \u00f8nske<\/b>\u201d (\u201dm\u00f8<\/b>\u201d) \u2013 det er et \u00f8nske som:<\/p>\n
a) har p\u00e5tvungte tanker-konsepsjoner som inneholder b\u00e5de parasitterende ord (n\u00f8dt) og stimulerende utrykk. Dermed f\u00e5r man slike stygge uttrykk som \u201ddu er n\u00f8dt til \u00e5 g\u00e5 dit og dit\u201d, \u201ddu b\u00f8r gj\u00f8re s\u00e5nt\u201d, \u201ddet er bedre \u00e5 gj\u00f8re det slik og slik\u201d eller \u201dder er urettferdig \u00e5 la v\u00e6re\u201d. Og du g\u00e5r og gj\u00f8r det tross frav\u00e6r av det glade \u00f8nsket. Du gj\u00f8r det tross opplevelse av NE (utilfredshet og selvmedlidenhet), NET (tretthet, sl\u00f8vhet), PE (selvtilfredshet, FSV). Du st\u00f8tter konsepsjoner (\u201ddet er bra, det er riktig \u00e5 gj\u00f8re slik\u201d) ved \u00e5 utf\u00f8re noe uvillig.<\/p>\n
b) for\u00e5rsaker NE (et \u00f8nske til \u00e5 undertrykke gr\u00e5het eller kjedelighet; til \u00e5 forsterke irritasjon og NR) samt PE (et \u00f8nske til \u00e5 oppleve FSV og selvtilfredshet).<\/p>\n
c) forbindes med en mekanisk vane \u2013 du sl\u00e5r p\u00e5 TV hver gang etter \u00e5 ha kommet fra jobben. Du ser p\u00e5 nyheter selv om du er ikke interessert i dem.<\/p>\n
d) er for\u00e5rsaket av NET (du opplever treghet samt at du ikke fjerner den. Du legger seg selv p\u00e5 sofa og lar tregheten overvinne).<\/p>\n
e) er for\u00e5rsaket av andre m\u00f8.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dEt \u00f8nske til \u00e5 ha LoO<\/b>\u201d \u2013 det er et mekanisk \u00f8nske til \u00e5 bruke LoO for \u00e5 realisere andre mekaniske \u00f8nsker (i motsettning til \u201ddet glade LoOs \u00f8nske \u2013 et \u00f8nske til \u00e5 oppleve LoO akkurat her og n\u00e5).<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dKonsepsjon\u201d <\/b>\u2013 detter ordet blir brukt i vitenskapen for \u00e5 beskrive et noks\u00e5 ustridig system av hypoteser og fortolkninger av pr\u00f8vedata. \u201dKonsepsjonen\u201d i denne boken brukes i forhold til betydning som vi har for dette ordet i spr\u00e5ket v\u00e5rt. Alts\u00e5 det betyr en \u201dverdensanskuelse tatt i bruk av oss p\u00e5 en mekanisk m\u00e5te\u201d. konsepsjonen brukes i den allminnelige betydning. Det vil si at en konsepsjon er en p\u00e5stand tatt i bruk p\u00e5 en mekanisk og dumt m\u00e5te.<\/p>\n
(P\u00e5 en mekanisk m\u00e5te\u201d betyr at vi etterlikner den blindt. Det betyr ogs\u00e5 at vi gj\u00f8r det\u00a0 if\u00f8lge NEs virkning (f.eks. if\u00f8lge en f\u00f8lelse av selvmangelfull, klossethet, en frykt av negativ forhold til seg selv, eller if\u00f8lge en frykt av isolasjon). Mekanisk betyr at vi tror p\u00e5 en konsepsjon uten \u00e5 ha tenkt godt over. Dvs at man tror p\u00e5 en p\u00e5stand uten videre. Ens liv baserer seg dermed p\u00e5 denne p\u00e5standen).<\/i><\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dForm\u00f8rkelser\u201d<\/b> \u2013 NE og PE, (falske) konsepsjoner, det mekaniske innerste samtale, mekaniske \u00f8nsker, negative oppfatninger (NET, p\u00e5trengende bevegelser, \u201dd\u00e5rlig tilstand\u201d).<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dEt glad \u00f8nske\u201d (\u201dg\u00f8\u201d)<\/b> \u2013 det er et \u00f8nske som gjenklanger med forventning, entusiasme, glede og bestemthet.<\/p>\n
(Det finnes en rekke kjennetegn som atskiller et glad \u00f8nske fra et mekanisk \u00f8nske. NE skal eksempelvis ikke oppst\u00e5 hvis man ikke realiserer sine glade \u00f8nsker. Mer eksempler finner du videre i boken). <\/i><\/p>\n
(Enhver \u00f8nske er et \u00f8nske til \u00e5 skifte oppfatninger).<\/i><\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dSyklon\u201d<\/b> \u2013 det er er de glade \u00f8nsker som:<\/p>\n
1) har intensitet over 6-7 poeng;<\/p>\n
2) er veldig stabile; fremvises i lang tid;<\/p>\n
3) er fulgt med forventning og andre LoO;<\/p>\n
4) er fulgt (av og til) av \u201dfysiske opplevelser\u201d (FO) \u2013 bl.a.: \u201dsmerter\u201d i navle\u2013omr\u00e5det, \u201dkoking\u201d p\u00e5 ryggen,\u00a0 skarp nytelse i halsen, trykk i midten av panne o. l.;<\/p>\n
5) gjenklanger sterkt med \u201draseri\u201d.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dOppgave<\/b>\u201d – det er et bestemt glad \u00f8nsket [til \u00e5 skifte oppfatninger].<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dGjenklang\u201d<\/b> \u2013 det er forsterkning av klarhet og intensitet (eller noen andre LoOs egenskaper) som foreg\u00e5r under fremvisning av en annen uform\u00f8rket oppfatning (f.eks. en oppfatning av et tre) eller LoO.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dLyst opp faktor\u201d (\u201dLoF\u201d)<\/b> \u2013 det er en oppfatning som gjenklanger med LoO.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201d\u00c6rlighet\u201d<\/b> \u2013 det er er et glad \u00f8nske til \u00e5 skille mellom oppfatninger<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dSelvbedrag\u201d<\/b> \u2013 det er et mekanisk \u00f8nske til \u00e5 forvrenge (i forhold til seg selv) nedtegning av oppfatninger.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dUsannhet\u201d<\/b> \u2013 det er et mekanisk \u00f8nske til \u00e5 forvrenge informasjon (som er gitt noen) om sine egne oppfatninger.<\/p>\n
(Hvis du hevder at det finnes ingen \u201dsjalusi\u201d, men fortsetter \u00e5 f\u00f8le den, s\u00e5 er det stort sannsynlig at du har selvbedrag eller usannhet).<\/i><\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dSannhet\u201d<\/b> \u2013 det er et mekanisk \u00f8nske til \u00e5 undertrykke usannhet<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dSikkerhet\u201d<\/b> (i det at oppfatninger eksisterer) \u2013 det\u00a0 er stabil atskilling av en viss oppfatning.<\/p>\n
(Man kan vurdere (indirekte) om en oppfatning er atskilt eller ikke ut fra tilstedev\u00e6relse av slike tanker som: \u201djeg atskiller (disse oppfatninger)\u201d eller \u201ddet finnes (visse oppfatninger)\u201d. Man kan ogs\u00e5 vurdere om atskilling av oppfatninger ut fra tilstedev\u00e6relse av minner om en viss oppfatning). <\/i><\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dMinne\u201d<\/b> \u2013 det er enhver oppfatning som er fulgt av en tanke \u201ddet har hendt\u201d samt sikkerhet i denne tanken.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dMental nedtegning\u201d<\/b> (av en oppfatning) \u2013 atskilling + tanke (jeg atskiller denne oppfatning) eller (det finnes en oppfatning).<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dFaguttrykk\u201d<\/b> \u2013 det er et ord som beskriver et viss sett oppfatninger.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dDet \u00e5 huske\u201d<\/b> \u2013 det er et glad \u00f8nske til \u00e5 oppleve LoO (g\u00f8LoO) som fremvises ikke en gang, men flere gamger i l\u00f8pet av en viss tid. Dermed kan man snakke om mer eller mindre tett minne. Minner kan ogs\u00e5 betraktes prosentvis i forhold til all den tid man bruker p\u00e5 \u00e5 nedtegne tanker.<\/p>\n
(Du m\u00e5 ikke forveksle g\u00f8LoO med en tanke \u201djeg vil oppleve LoO\u201d! Atskillekunsten utarbeides ved hjelp av praktisering).<\/p>\n
Siden husking er et tett g\u00f8, er det slett ikke rart at den forsterker b\u00e5de g\u00f8LoOs og LoOs intensitet.<\/p>\n
Husking har ingenting med tenkning \u00e5 gj\u00f8re. Dermed man kan l\u00e6re seg \u00e5 st\u00f8tte HVILKEN SOM HELST handling med husking (til og med veldig intens intellektuell arbeid).<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dDirekte Veiens Praksis\u201d (\u201dDVP\u201d)<\/b> \u2013 det er konsekvent utskiftning av u\u00f8nskede oppfatninger til de n\u00f8dvendige. Det er viktig \u00e5 oppleve et glad \u00f8nske (dvs. et \u00f8nske fulgt av forventning) av slik utskiftning. Man m\u00e5 pleie det glade \u00f8nsket utholdende og avgj\u00f8rende helt til en ny vane overvinner den forrige som var en gang skapt p\u00e5 en mekanisk m\u00e5te. Tilstedev\u00e6relse av et glad \u00f8nske til \u00e5 forandre sine egne oppfatninger er det eneste som trengs i min metode. Derfor kaller jeg denne metoden for \u201ddirekte\u201d.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dAnstrengelse\u201d <\/b>\u2013 er en konsentrert og intensivt glad \u00f8nske (til \u00e5 skifte de u\u00f8nskede oppfatninger med de \u00f8nskede). \u201dKonsentrert\u201d \u2013 betyr at det kaotiske p\u00e5virker lite her.<\/p>\n
(For eksempel \u201ddet \u00e5 anstrenge seg for \u00e5 fjerne NE betyr ikke at man m\u00e5 stamme muskler, klemme tennene sammen og puste heftig. Det betyr kun at man m\u00e5 ha et \u00f8nske til \u00e5 fjerne NE. Det betyr ogs\u00e5 at man m\u00e5 ha et \u00f8nske til \u00e5 oppleve LoO og forventning).<\/i><\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201d(Det \u00f8nskede) resultatet<\/b>\u201d \u2013 det er fremvisning av de \u00f8nskede oppfatninger etter en utf\u00f8rt anstrengelse.<\/p>\n
(Slik mordaer har avgjort \u00e5 snakke om \u201dresultat\u201d bare i tilfelle det har noe med de glade \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re. Det er hensiktsmessig fordi at med \u201dresultater\u201d mener vi akkurat de glade og ikke de mekaniske \u00f8nsker.)<\/i><\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dNederlag<\/b>\u201d – det er frav\u00e6r av et resultat (samt nedtegning av et slik frav\u00e6r).<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dErfaring<\/b>\u201d – det er et sett resultater og nederlag.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dSammenlagt resultat\u201d<\/b> \u2013 det er fremvisning av de \u00f8nskede oppfatninger if\u00f8lge et \u00f8nske (ogs\u00e5 mekanisk) til \u00e5 oppleve slike oppfatninger.<\/p>\n
(Dermed er et \u201dresultat\u201d bare en del av et \u201dsammenlagt resultat\u201d)<\/i><\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dKonsekvenser\u201d<\/b> \u2013 det er ulike oppfatninger som har blitt fremvist etter realisering av de glade eller de mekaniske \u00f8nsker<\/p>\n
(Slik er et sammenlagt resultat og et resultat bare en del av konsekvenser)<\/i><\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dInnbyrdes avhengige oppfatninger<\/b>\u201d \u2013 det er et sett oppfatninger som fremviser seg ofte eller alltid samtidig eller i en viss rekkef\u00f8lge.<\/p>\n
(\u201dMin veninne\u201d er eksempelvis et veldig innbyrdes avhengig sett oppfatninger fordi at jeg opplever ting knyttet til henne nesten samtidig: \u201dhennes kropp\u201d, \u201dhennes stemme\u201d, \u201dbetydning av hennes ord\u201d m.m. Jeg opplever ofte det som jeg kaller for \u201dhennes jakke\u201d, \u201dhennes kj\u00e6rtegn\u201d).<\/i><\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dIkke innbyrdes avhengige oppfatninger\u201d<\/b> \u2013 det er et sett oppfatninger som fremvises skjeldent eller veldig skjeldent samtidig eller i en viss rekkef\u00f8lge. Dermed er det ikke lett \u00e5 oppdage noen lovmessigheter i deres fremvisning. Et eksempel p\u00e5 definerign av slike oppfatninger: \u201dsammenfall\u201d, \u201dkaotisk sammenklumping av hendelser\u201d, \u201dkaos\u201d, \u201dukjent\u201d. <\/b>Jeg vil utmerke det at lyst opp distinktiv bevissthet og LoO-klarhet kan ikke knyttes til dette begrepet.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dLedsagende\u201d<\/b> (oppfatning eller et sett oppfatninger) \u2013 er en del av innbyrdes avhengige oppfatninger p\u00e5 det samme m\u00e5te som \u201dde oppfatninger som blir fulgt\u201d er. Dette faguttrykket brukes for \u00e5 lette ytrings struktur.<\/p>\n
( \u201d\u00c5 ledsage\u201d blir brukt i hverdagsspr\u00e5k for \u00e5 beskrive b\u00e5de innbyrdes avhengige (revolusjon blir fulgt med blobad) og ikke innbyrdes avhengige oppfatninger (jordsjelven var fulgt med rein). Jeg bruker dette ordet i DVP bare for \u00e5 beskrive innbyrdes avhengige oppfatninger. Jeg bruker ordet \u201dgjenklang\u201d n\u00e5r det er snakk om LoO.<\/i><\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dVane\u201d<\/b> \u2013 det er oppfatninger som fremvises b\u00e5de under (eller etter) fremvisning av et viss sett av oppfatninger. Dermed danner disse oppfatninger innbyrdes avhengige oppfatninger.<\/p>\n
F.eks. det \u00e5 skape en vane til \u00e5 fjerne irritasjon [selvsagt under fremvisning av irritasjon] betyr \u00e5 skape innbyrdes avhengige oppfatninger \u201dirritasjon \u2013 en anstrengelse til \u00e5 fjerne irritasjon\u201d.<\/p>\n
(Et ord \u201dvane\u201d i hverdagsspr\u00e5k betyr mer enn vanlig fremvist oppfatning. F.eks. et uttrykk \u201dhan har en vane til \u00e5 bli irritert\u201d betyr at han blir irritert ofte. Det betyr at irritasjon er knyttet med innbyrdes avhengige oppfatninger \u201ddette mennesket\u201d).<\/i><\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dDyrking av LoO\u201d<\/b> \u2013 det \u00e5 forst\u00f8rre frekvens, intensitet og andre egenskaper av en viss LoO.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dPersonlighet\u201d<\/b> \u2013 det er innbyrdes avhengige oppfatninger som finnes i alle de 5 skandher.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dAkkord<\/b>\u201d – det er innbyrdes avhengige oppfatninger som best\u00e5r av LoO.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dEt felles m\u00e5l\u201d<\/b> \u2013 det er et intensiv og stabil glad \u00f8nske som danner en akkord med forventning, bestemthet og alvorlighet (andre LoO fremvises ogs\u00e5 ofte). Andre g\u00f8 blir svakere om de ikke gjenklanger med felles m\u00e5l.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dProsess\u201d<\/b> \u2013 det er et sett oppfatninger (\u201dtrinn\u201d) som fremvises i en rekkef\u00f8lge. Alle disse oppfatninger danner innbyrdes avhengige oppfatninger.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dTrinn\u201d<\/b> \u2013 det er en del av en prosess.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dRekkef\u00f8lge <\/b>[av oppfatninger]\u201d – det er et sett oppfatninger som fremvises i en rekkef\u00f8lge.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dRealisering<\/b> [av et \u00f8nske] (som en rekkef\u00f8lge<\/i>)\u201d \u2013 det er en rekkef\u00f8lge av oppfatninger fulgt av et \u00f8nske til \u00e5 f\u00e5 et resultat. Det finnes ogs\u00e5 en antakelse om at disse oppfatninger vil f\u00f8re til et eller annet resultat.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dHandling<\/b>\u201d – det er en del av realisering av et \u00f8nske.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dSkapelse av LoO<\/b>\u201d – det \u00e5 anstrenge seg for \u00e5 oppn\u00e5 LoOs fremvisning.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dProsess av NEs fjerning<\/b>\u201d: best\u00e5r av f\u00f8lgende trinn:<\/p>\n
1) En kjapp, nesten \u00f8yeblikkelig nedtegning \u201ddet finnes NE\u201d<\/p>\n
2) Et glad \u00f8nske til \u00e5 stanse NE\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/b><\/p>\n
3) Fjerning av NE\u00a0 (dvs. en konsentrert sterk fremvisning av et glad \u00f8nske)<\/p>\n
4) Et glad \u00f8nske til \u00e5 oppleve LoO<\/p>\n
5) En anstrengelse for \u00e5 skape LoO (dvs. en konsentrert fremvisning av et glad \u00f8nske til \u00e5 oppleve LoO)<\/p>\n
6) LoOs fremvisning<\/p>\n
Fjerning kan regnes som fullstendig bare etter at man har gjennomg\u00e5tt det sjette punktum<\/p>\n
(\u201dFjernings prosess\u201d anvendes n\u00e5r erfaring i NEs fjerning er liten eller n\u00e5r et glad \u00f8nske til \u00e5 fjerne NE er ikke st\u00f8rre enn en mekanisk \u00f8nske til \u00e5 fortsette \u00e5 oppleve NE. I denne situasjonen skal det v\u00e6re vanskelig \u00e5 bytte ut NE med LoO. Men om man f\u00e5r mer erfaring i NEs fjerning, s\u00e5 blir det lettere \u00e5 utf\u00f8re noen av disse trinn. Dermed bruker vi ordet \u201dakt av fjerning\u201d istedenfor \u201dprosess\u201d.\u00a0\u00a0 <\/i><\/p>\n
Det finnes ogs\u00e5 andre trinn, bl.a.:et \u00f8nske til \u00e5 forsterke et glad \u00f8nske til \u00e5 oppleveLoO; tanker \u201dlyste opp faktorer\u201d.<\/i><\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dHandling av NEs fjerning<\/b>\u201d eller \u201dfjerning av NE<\/b>\u201d \u2013 det er en anstrengelse som f\u00f8rer til f\u00f8lgende:<\/p>\n
a) NE fjernes fullstendig,<\/p>\n
b) det oppst\u00e5r sm\u00e5 men klar LoO.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dTeknologi<\/b>\u201d \u2013 det er nedtegning (i rekkef\u00f8lge) av trinn som danner realisering av et \u00f8nske.<\/p>\n
.<\/p>\n
*) \u201dT\u00f8rst etter oppdagelser<\/b>\u201d \u2013 det er en akkord som best\u00e5r av:<\/p>\n
1) et glad \u00f8nske til \u00e5 oppdage [noe i praksis] (dvs fremvisning av nye LoO, klarheter samt oppdagelse av nye teknologier m.m.). En annen gjenklangende definering av \u201dteknologi\u201d \u2013 et glad \u00f8nske til \u00e5 l\u00e6re.<\/p>\n
2) en f\u00f8lelse av hemmelighet<\/p>\n
3) alvorlighet<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dHvile\u201d<\/b> \u2013 en pause mellom [fysiske] handlinger. Disse handlingerd har f\u00f8rt til tretthet.<\/p>\n
(Hvile er verken NET (sl\u00f8vhet, det skjer ingenting o.l.) eller PE (tilfredshet, tilfredshet av det \u00e5 eie ting, skadefro o.l.). Man skal ikke kunne \u201dhvile\u201d ved hjelp av PE. Det skjer utskiftning av 4N isteden for lettelse av tretthet og 4N. Man f\u00e5r en midlertidig utskiftning av 4N med PE. Men s\u00e5 skal 4N sl\u00e5 tilbake sterkere enn f\u00f8r. En eneste m\u00e5te \u00e5 hvile p\u00e5 er \u00e5 slutte \u00e5 utf\u00f8re fysiske handlinger. Om man tenker at \u00e5 hvile betyr \u00e5 frigj\u00f8re seg fra 4N, s\u00e5 finnes utvei i det \u00e5 fjerne 4N samt \u00e5 oppn\u00e5 LoO).<\/i><\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dTretthet\u201d<\/b> \u2013 et sett av [fysiske] oppfatninger som har oppst\u00e5tt if\u00f8lge langvarige og intensive fysiske handlinger. Tretthet for\u00e5rsaker et \u00f8nske til \u00e5 ta en pause. Jeg vil legge merke til at disse her tilstander har ingenting med tretthet \u00e5 gj\u00f8re: NE, NB og NET (sl\u00f8vhet, dorskhet, lathet, gr\u00e5het o.l.).<\/p>\n
Tretthet er helt forenlig med LoO. Dessuten tretthet er en behagelig f\u00f8lelse, mens fysiske handlinger baserer seg p\u00e5 et glad \u00f8nske.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dPosisjon\u201d<\/b> \u2013 det er et sett oppfatninger som har blitt dannet if\u00f8lge realisering av et nedtegnet \u00f8nske.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dTilstand\u201d<\/b> \u2013 det er et sett oppfatninger som skapes ikke pga nedtegnet \u00f8nske.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201d[N\u00e5v\u00e6rende] intensitets skala<\/b>\u00bb – vi bruker 10 poengs skala i DVP. 1 poeng betyr minimal intensitet av en viss oppfatning. 10 poeng betyr maksimal intensitet. Oppfatningers intensitet varierer mens man praktiserer. Derfor regner man ogs\u00e5 med de siste oppfatninger (som har fremvist sitt intensitet ett eller noen m\u00e5neder siden).<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dTetting av en skala\u201d<\/b> \u2013 det er overvurdering av intensitet til de form\u00f8rkte oppfatninger. Det gj\u00f8res hvis disse oppfatninger har vist en stabil nedgang i sitt intensitet. 3-4 poeng regnes etter overvurdering som 10 poeng. Det som har f\u00f8r blitt regnet som \u201d4\u201d, anses n\u00e5 som noe \u201dsv\u00e6rt\u201d.Det som har v\u00e6rt \u201dveldi svak\u201d f\u00f8r, f\u00e5r n\u00e5 fra 1 til 5 poeng p\u00e5 skala.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dVesentlig\u201d<\/b> \u2013 er noe som har intensitet over 5.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dBetydelig\u201d<\/b> \u2013 er noe som har intensitet fra 3 til 5.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dLikegyldig\u201d<\/b> \u2013 det finnes ingen betydelige \u00f8nsker i forhold til noe det er snakk om.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dVanskelighet\u201d, \u201dhinder\u201d<\/b> \u2013 en posisjon eller tilstand som krever visse anstrengelser for \u00e5 oppn\u00e5 et resultat.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dEnkel\u201d<\/b> \u2013 noe som for\u00e5rsaker ingen problemer.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dEn aktiv venting\u201d<\/b> \u2013 det er en posisjon som forutser f\u00f8lgende glade \u00f8snker:<\/p>\n
1) et felles m\u00e5l (rettet mot oppn\u00e5else av et eller annet resultat)<\/p>\n
2) et glad \u00f8nske til \u00e5 fjerne mekaniske \u00f8nsker.\u00a0 Glade \u00f8nsker er rettet mot oppn\u00e5else av et konkret resultat.<\/p>\n
3) glade \u00f8nsker til \u00e5 ikke realisere svake og ustabile g\u00f8 (som er rettet mot oppn\u00e5else av et konkret resultat).<\/p>\n
4) g\u00f8 til \u00e5 oppn\u00e5 intensive og stabile g\u00f8 som gjenklanger med et felles m\u00e5l og er rettet mot oppn\u00e5else av midlertidige m\u00e5l.<\/p>\n
En posijon av en aktiv venting \u2013 det er konsekvenser av praksis av dyrking og forsterkelse av glade \u00f8nsker og andre LoO.<\/p>\n
(En av konsekvenser er \u201deffekt av proppfullhet\u201d<\/b> \u2013 intensitet og stabilitet av et glad \u00f8nske blir st\u00f8rre. Andre LoO fremvises samt at disse her oppfatninger forsterkes: bestemthet, forventning og alvorlighet.<\/i><\/p>\n
(Her kan g\u00f8 av midlertidige skritter ikke fremvise seg i det hele tatt! Men dette betyr ikke at du har tapt fordi at et felles m\u00e5l forsterkes n\u00e5r det skjer \u201den aktiv venting\u201d. Et felles m\u00e5l blir fri fra mekaniske stykker. Akkurat dette forst\u00f8rrer muligheter til \u00e5 oppn\u00e5 et resultat uten \u00e5 oppn\u00e5 de midlertidige resultater)<\/i>.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dForsert<\/b> [handling]\u201d \u2013 det er et f\u00f8lge<\/b> av realisering av et mekanisk \u00f8nske. En p\u00e5tvunget handling utf\u00f8res uansett p\u00e5 vesentlige NE.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dObjekt-orientert handling<\/b>\u201d av et menneske \u2013 det er atskilling av innbyrdes avhengige oppfatninger samt s\u00f8k p\u00e5 lovmessigheter i fremvisning av disse oppfatninger. Det er ogs\u00e5 bruk av disse oppfatninger for \u00e5 oppn\u00e5 \u00f8nskede oppfatninger.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dTing<\/b>\u201d, \u201dvesen<\/b>\u201d, \u201dprosess<\/b>\u201d \u2013 det er defineringer p\u00e5 innbyrdes avhengige oppfatninger.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dDestruksjon\u201d, \u201dtilintetgj\u00f8ring\u201d, \u201dopph\u00f8r\u201d <\/b>av en ting eller et vesen eller en prosess. Det er et sett oppfatninger som f\u00f8rer til frav\u00e6r av samtidig (eller vekselvis) fremvisning av innbyrdes avhengige oppfatninger.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dElementer\u201d<\/b> (eller \u201ddeler<\/b>\u201d), \u201ds\u00e6regenheter av atferd<\/b>\u201d (eller \u201ds\u00e6regenheter av personlighet<\/b>\u201d) og \u201dtrinn<\/b>\u201d \u2013 det er atskilte innbyrdes avhengige oppfatninger hos en ting, et vesen eller en prosess.<\/p>\n
(Jeg vil legge merke til det at bruk av disse faguttrykk f\u00f8rer til misforst\u00e5else. \u201dTing\u201d er ikke lenger det samme som \u201dstruktur\u201d; \u201dvesen\u201d knyttes ikke til \u201datferd\u201d; \u201dprosess\u201d betyr ikke \u201den rekkef\u00f8lge av trinn\u201d. Slik misforst\u00e5else skal oppst\u00e5 til og med hvis innbyrdes avhengige oppfatninger inneholder alle oppfatninger fra de begynnende innbyrdes avhengige oppfatninger. Med andre ord \u201ddet \u00e5 definere\u201d betyr ikke \u201ddet \u00e5 oppleve dybde av struktur og egenskaper\u201d. Erfaring viser at man kan skjelne ut noen oppfatninger for \u00e5 fjerne form\u00f8rkelser og skape LoO. Slike handlinger f\u00f8rer til f\u00f8lgende endringer:<\/p>\n
1) det oppst\u00e5r nye nedtegninger av atskilling. Og det finnes en oppfatning (dvs en tanke som gjenklanger med LoO) om at slik atskilling har ikke v\u00e6rt her f\u00f8r. Det er et eksempel p\u00e5 forsterkelse av et evne til \u00e5 skjelne mellom oppfatninger. Slik praksis f\u00f8rer ogs\u00e5 til \u201dutvikling\u201d av ens personlighet, dvs at man opplever ukjente oppfatninger.<\/p>\n
(Hvis vi snakker om en ting, s\u00e5 kan nye oppfatninger oppdages pga f\u00f8lgende:<\/p>\n
\u0430) en ny unders\u00f8kelsesm\u00e5te \u2013 det er et eksempel p\u00e5 en vanlig vitenskapelig unders\u00f8kelse (enten i eksperimentalsfysikk eller i eksperimentalpsykologi),<\/p>\n
b) forbedret unders\u00f8kelsesm\u00e5te (forst\u00f8rret oppl\u00f8sning o.l.), samt forbedret effektivitet av unders\u00f8kelse av personlighet o.l.).<\/p>\n
2) det oppst\u00e5r nye nedtegninger av atskillinger. Og det finnes en oppfatning av at slik atskilling har v\u00e6rt her f\u00f8r. Det er et eksempel p\u00e5 forsterket \u00e6rlighet pga praksis.<\/p>\n
3) det oppst\u00e5r nye m\u00e5ter for \u00e5 skjelne ut innbyrdes avhengige oppfatninger blant andre begynnende oppfatninger. Disse m\u00e5ter kan hjelpe man \u00e5 skape nye hypoteser samt hjelpe med unders\u00f8kelse og oppdagelse av nye oppfatninger.<\/p>\n
Dermed jeg kan ikke bare nevne innbyrdes avhengige oppfatninger. Jeg er ikke lenger sikker i det at jeg kan nedtegne alle innbyrdes avhengige oppfatninger. Jeg er ikke lenger sikker i det at det skal ikke oppst\u00e5 noen ukjente atskillikger av tidligere nevnte oppfatninger.<\/p>\n
Overnnevnte metoder kan lett anvendes for \u00e5 l\u00f8se visse oppgaver. Men jeg skal ikke kaste bort id p\u00e5 det. Envher kan gj\u00f8re det selvstendig. Alle endringer i en praktikants liv kan sammenliknes med utvidelse og presisjon av innbyrdes avhengige oppfatninger. Her er det eksempler p\u00e5 slike innbyrdes avhengige oppfatninger: \u201djeg\u201d, \u201ddette sted\u201d, \u201det sett oppfatninger som oppst\u00e5r i dette sted\u201d).<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dStruktur<\/b>\u201d, \u201dkarakter<\/b>\u201d (\u201dpersonlighet<\/b>\u201d) og \u201drekkef\u00f8lge<\/b>\u201d – det er et sett deler, s\u00e6regenheter av atferd, og trinn.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dBeskrivelse<\/b> [av et sett oppfatninger]\u201d:<\/p>\n
\u0430) \u201dbeskrivelse av struktur-atferd type<\/b>\u201d – det er et sett innbyrdes avhengige oppfatn inger som kan atskilles blant visse oppfatninger (deler, s\u00e6regenheter av atferd av et slik gruppe samt trinn), og\/eller<\/p>\n
b) \u201dgjenklangende beskrivelse<\/b>\u201d – det er et sett oppfatninger som gjenklanger med en viss gruppe. Det blir som oftes brukt muntlige og symbolske beskrivelser (disse beskrivelser brukes bare pga en vane til \u00e5 skjelne ut innbyrdes avhengige oppfatninger akkurat blant en viss gruppe av oppfatninger<\/i>).<\/p>\n
(Frav\u00e6r av beskrivelse av struktur-atferd type gir oss grunnlag til \u00e5 tro at et viss uttrykk er ikke en beskrivelse men et \u201dpoetisk ord\u201d (se videre), fordi at<\/i>:<\/p>\n
1) man kan alltid beskrive sine egne oppfatninger med en grundig beskrivelse av struktur-atferd type. Slik beskrivelse er mulig etter de f\u00f8rste eksperimenter med fremvisning av disse oppfatninger. Beskrivelse av struktur-atferd type m\u00e5 inneholde mange detaljer av fremvisning av oppfatninger,<\/i><\/p>\n
2) man kan b\u00e5de \u201dbeskrive\u201d og oppleve et \u00f8nske til \u00e5 beskrive sine oppfatninger hvis disse oppfatninger er lyste opp eller om disse oppfatninger inneholder lyste opp trinn og deler).<\/i><\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dDF-gjenklang<\/b>\u201d – det er definering av en hendelse. Slik definering handler om at det finnes stor gjenklang mellom LoOs fremvisning og et glad \u00f8nske til \u00e5 beskrive slik fremvisning.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dDefinering av et uttrykk<\/b>\u201d – det er beskrivelse av et innbyrdes avhengig oppfatninger som jeg skal videre nevne med et viss uttrykk.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dPresisjon av definering av et uttrykk<\/b>\u201d = det er presisjon av beskrivelse av innbyrdes avhengige oppfatninger som er nevnt med et viss uttrykk, dvs:<\/p>\n
\u0430) presisjon av rekkef\u00f8lge av innbyrdes avhengig oppfatninger<\/p>\n
b) utvalg av oppfatninger som gjenklanger mest med en viss oppfatning (eller et sett oppfatninger).<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dNoks\u00e5 n\u00f8yaktig definering av et uttrykk<\/b>\u201d: det er en slik definering som for\u00e5rsaker ingen glad \u00f8nske til \u00e5 presisere den n\u00e5. Bruk av denne definering f\u00f8rer til bevissthetens klarhet (og muligens gjenklanger med LoO-klarhet).<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dEt parasitterende ord<\/b>\u201d – det er et ord som er ikke et uttrykk. Det vil si at at ordets betydning er ikke fastl\u00e5tt. Bruk av parasitterende ord i spr\u00e5ket f\u00f8rer til hensiktsl\u00f8shet og frav\u00e6r av bevissthetens klarhet. Parasitterende ord gjenklanger ikke med LoO-klarhet.<\/p>\n
(Man finner ikke parasitterende ord i hverdagsspr\u00e5k. Allminnelige ord som \u201dstol\u201d, \u201dbord\u201d, \u201d\u00e5 feie\u201d, \u201d\u00e5 bringe\u201d er definert klart nok. Det samme gjelder for spesielle uttrykk som blir brukt av fysikere om fysikk, eller av ingeni\u00f8rer om noen apparat, eller av mekanikere om noen mekanisme som blir reparert o.l. Forholdsvis god definering i hverdagsspr\u00e5k skyldes det at man m\u00e5 oppn\u00e5 et viss resultat ved hjelp av forskjellige faguttrykk. Psykisk del av livet har derimot massevis av parasitterende ord (det er ofte 100% av dem). Dette skyldes frav\u00e6r av et \u00f8nske til \u00e5 oppn\u00e5 \u00f8nskede tilstander, samt det at man bryr seg ikke om noen har oppn\u00e5dd slik resultat eller ikke).<\/i><\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dS-parasitterende ord<\/b>\u201d (\u201dSmittende parasitterende ord<\/b>\u201d) \u2013 det er parasitterende ord som folk hevder \u00e5 vite mening til. F.eks.: \u201dn\u00f8dt til \u00e5\u201d, \u201dhjelp\u201d, \u201dgod\u201d , \u201dondskap\u201d, \u201drettferdighet\u201d, \u201drett\u201d o.l. Det vil si at folk forst\u00e5r ikke at disse ord er egentlig parasitterende (folk vil som oftest ikke innr\u00f8mme det for \u00e5 kunne opprettholde sl\u00f8vhet. Folk vil ikke oppleve klarhet).<\/i><\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dST-parasitterende ord<\/b>\u201d (\u201dstandardiserde parasitterende ord<\/b>\u201d) \u2013 det er parasitterende ord som folk flest ikke har noen konkret mening for. F.eks.: det er p\u00e5tvungte tillegg som \u201dtja\u201d, \u201dp\u00e5 en m\u00e5te\u201d, \u201ddvs\u201d, \u201ds\u00e5\u201d, \u201dliksom\u201d, \u201ddet der\u201d, \u201dvel\u201d, \u201di det hele tatt\u201d, \u201dnoen\u201d, \u201dbare\u201d.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dV-parasitterende ord<\/b>\u201d (\u201d[pseudo]-vitenskapelige sjargongsord<\/b>\u201d) \u2013 det er en type av smittende parasitterende ord. Noen synes at disse ord h\u00f8res betydelig ut. V-parasitterende ord forsterker FSV av en person som bruker dem. Disse ord brukes ogs\u00e5 for \u00e5 fremkalle FSM hos samtalepartner. Det er ment at slike ord kan f\u00e5 samtalepartner til \u00e5 motta konsepsjoner og slutte \u00e5 tenke selvstendig. V-parasitterende ord brukes iblant for \u00e5 forsterke FSV og for \u00e5 f\u00f8le sl\u00f8vhet og selvtilfredshet. Eksempler p\u00e5 v-parasitterende ord: \u201di vrikeligheten\u201d, \u201di det hele tatt\u201d, \u201ddet er n\u00e6r virkeligheten\u201d, \u201dla oss anta at..\u201d, \u201dif\u00f8lge visse unders\u00f8kelser\u201d, \u201den filosof har mange \u00e5rhundre siden sagt at..\u201d, \u201ddet er allminnelig kjent at..\u201d, \u201dif\u00f8lge min subjektiv mening..\u201d, \u201dfor \u00e5 n\u00e6rme oss sannheten, jeg m\u00e5 si at..\u201d, \u201djeg skal si det slik..\u201d, \u201dla meg si dette p\u00e5 denne m\u00e5ten\u201d o.l. Millioner av mennesker regner seg selv for kloke og betydelige personer. Vitenskapelige sjargongsord er det mangt av.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dK-parasitterende ord\u201d <\/b>(\u201dparasitterende ord som brukes for kommunikasjon\u201d) \u2013\u00a0 fonetiske, stimulerende p\u00e5tvungte tillegg til spr\u00e5k:<\/p>\n
1) fordobbelse av den f\u00f8rste bokstav i den f\u00f8rste ord: \u201dvvel, jeg kan si at…\u201d<\/p>\n
2) litt mer enn vanlig lukkete \u00f8yelokker under uttalelse av den f\u00f8rste setning<\/p>\n
3) litt mer enn vanlig utst\u00e5ende \u00f8yne<\/p>\n
4) langsom uttale av den siste vokalbokstav mellom setningsdeler: \u201djeg har planlagt \u00e5\u00e5\u00e5 gj\u00f8re…\u201d<\/p>\n
5) ulike \u201d\u00e5h..\u201d, \u201dvel…\u201d brukt i setning.<\/p>\n
6) uendelig h\u00e5ndbevegelser under uttale \u2013 man strekker p\u00e5 seg, endrer mimikken, kl\u00f8r seg m.m.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dPoetisk ord<\/b>\u201d – det er en et slags virusparasitterende ord som brukes for \u00e5 oppleve PE og NE.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dSelvbedrag i anf\u00f8rselstegn<\/b>\u201d – det er selvbedrag der et parasitterende ord settes i anf\u00f8rselstegn for \u00e5 bli brukt akkurat p\u00e5 det samme m\u00e5te som f\u00f8r! Et menneske kan tenke slik:\u201d jeg har jo satt dette ordet i anf\u00f8rselstegn. Og n\u00e5 kj\u00f8nner jeg at dette ordet er meningsl\u00f8st\u201d. Men hvorfor skal man i det hele tatt skrive noe meningsl\u00f8st? Hvorfor kan man ikke skrive \u201dhan har a\u00f8ynmn meg\u201d isteden for \u201dhan har hjulpet meg\u201d? Disse sp\u00f8rsm\u00e5ler stilles ikke. Og man undertrykker bevissthetens klarhet i det at parasitterende ord fortsatt blir brukt.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dFremvisninger<\/b> [av et menneske]\u201d – det er et sett handlinger av et menneske.<\/p>\n
(Videre i boken jeg skal snakke kun om fremvisninger av et annet menneske (det samme gjelder for antakelser i forhold til et annet menneske). Mine egne fremvisninger kan ogs\u00e5 diskuteres n\u00e5r jeg husker noe om seg selv (dvs n\u00e5r det finnes et sett oppfatninger som f.eks. \u201djeg har opplevd dette og dette\u201d).<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dAtferd<\/b> [av et menneske]\u201d – det er et sett handlinger [av et menneske] som atskilles som innbyrdes avhengige oppfatninger.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dOmstendigheter<\/b>\u201d (eller \u201dforhold<\/b>\u201d) \u2013 det er et sett oppfatninger som inneholdes ikke i innbyrdes avhengige oppfatninger (som blir unders\u00f8kt av meg akkurat n\u00e5). Jeg vil eksempelvis fortolke atferd av ei jente som har kikket m\u00f8rkt p\u00e5 meg. F\u00f8rst jeg m\u00e5 betrakte slike omstendigheter som tilstedev\u00e6relse av hennes sjalu ektemann o.l. S\u00e5 kan jeg skifte den f\u00f8rste fortolkning \u201dhun liker meg ikke\u201d. En ny en skal lyde slik: \u201dhun tenker hvor dumt det er \u00e5 spille en rolle av ei velanstendig dame isteden for \u00e5 more seg med ei slik pen jente\u201d.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dBegrunnelser<\/b> [av fortolkninger og antakelser]\u201d – det er fremvisninger som du har tidligere unders\u00f8kt\u00a0 (i seg selv og andre mennesker). Unders\u00f8kelser har vist at disse begrunnelser er av og til (avhengig av omstendigheter) fulgt av forventede oppfatninger.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dAntakelse<\/b>\u201d – det er en beslutning eller konklusjon om stor sannsynlighet av at noe skal hende.\u00a0 Antakelser baseres p\u00e5 begrunnelser [i formen av en rekke observasjoner og et sett lovmessigheter].<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dFortolkning<\/b> [av noens fremvisninger]\u201d – det er en viss antakelse. Det er en antakelse om hvilke oppfatninger [av et menneske] er for\u00e5rsaket av [mans] fremvisninger.<\/p>\n
Mistanker om noen oppfatninger av et menneske m\u00e5 begrunnes slik:<\/p>\n
a) konkrete fremvisninger av visse oppfatninger<\/p>\n
b) en liste over fortolkninger av disse fremvisninger (if\u00f8lge erfaring av en person som anmelder om visse oppfatninger).<\/p>\n
(Man m\u00e5 huske p\u00e5 det at \u201dnoens oppfatninger\u201d er mulige bare hvis vi forst\u00e5r at et begrep \u201det menneske\u201d betegner MINE oppfatninger ogs\u00e5. Alle oppfatninger er bare \u201dmine\u201d oppfatninger. Det vil si at \u201dmine oppfatninger\u201d er alt som nedtegnes og skjelnes ut i et viss sted. Samt at \u201det annet menneske\u201d og \u201dfremvisninger av et annet menneske\u201d er ogs\u00e5 \u201dmine oppfatninger\u201d. Alle disse oppfatninger er innbyrdes avhengige oppfatninger. Det er galt \u00e5 bruke overnnevnte tanker for \u00e5 skape konsepsjoner om \u201dvirkelighet\u201d, \u201dillusjon\u201d og \u201denslighet\u201d. Disse konsepsjoner er parasitterende, dvs at de har ikke noen klar betydning. Disse parasitterende konsepsjoner brukes for \u00e5 skape [falske, ubegrunnedde] konsepsjoner).<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dAdekvat<\/b>\u201d – det er noe som tilsvarer ens antakelser og observasjoner.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dAnalysering av nederlag<\/b>\u201d – det er nedtegning av utf\u00f8rte anstrengelser og endringer i ens oppfatninger. Analysering av nederlag forutser s\u00f8k av lovmessigheter og skapelse av antakelser om \u00e5rsaker til ens nederlag. Analysering av nederlag er en m\u00e5te for \u00e5 oppn\u00e5 klarhet, gj\u00f8re anstrengelser mer effektive samt \u00e5 forst\u00f8rre sannsynlighet av oppn\u00e5else av et resultat.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dN\u00f8dvendig<\/b> [for oppn\u00e5else av et resultat]\u201d – det er noe som (if\u00f8lge antakelser) er p\u00e5krevet til \u00e5 oppn\u00e5 et resultat.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dL\u00f8gn<\/b>\u201d – det er realisering av et mekanisk \u00f8nske til \u00e5 forvrenge informasjon om sine oppfatninger (uavhengig av metode \u2013 usannhet, t\u00e5kete betydning o.l.).<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dFeilinformasjon<\/b>\u201d – det er realisering av et glad \u00f8nske til \u00e5 forvrenge informasjon om sine oppfatninger (uavhengig av m\u00e5te man gj\u00f8r det p\u00e5 — usannhet, ubestemthet, utskiftning og l.). Her er det en rekke typiske ting som oppn\u00e5s ved hjelp av feilinformasjon:<\/p>\n
1) det \u00e5 skape en trenigssituasjon for en praktikant. En slik situasjon kan gi grunnlag til \u00e5 tro at en praktikant har et glad \u00f8nske til \u00e5 v\u00e6re i slike situasjoner,<\/p>\n
2) det \u00e5 skape en treningssituasjon for seg selv,<\/p>\n
3) forsvar fra aggressive handlinger fra andre mennesker.<\/p>\n
(En typisk form\u00f8rkelse: det \u00e5 anse sin egen l\u00f8gn som feilinformasjon. For \u00e5 bli kvitt en slik form\u00f8rkelse man kan unders\u00f8ke grundig sine oppfatninger, samt \u00e5 skape et \u00f8nske til \u00e5 forsterke sin \u00e6rlighet. Man kan ogs\u00e5 si til seg selv \u201djeg er ikke \u00e6rlig akkurat n\u00e5\u201d og s\u00e5 be om hjelp andre praktikanter (for \u00e5 gj\u00f8re en unders\u00f8kelse)).<\/i><\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dD\u00e5rlige ting<\/b>\u201d – det er fremvisninger som gir en grunnlag til \u00e5 tro at man har oppfatninger som ikke tilsvarer dine forestillinger om denne personen.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dGode ting<\/b>\u201d – det er fremvisninger som gir en grunnlag til \u00e5 tro at man har oppfatninger som tilsvarer dine forestillinger om denne personen.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dDet \u00e5 trenge ut ting<\/b>\u201d – det er realisering av f\u00f8lgende mekaniske \u00f8nsker:<\/p>\n
\u0430) til \u00e5 ikke skjelne \u201dd\u00e5rlige ting\u201d i en person.<\/p>\n
b) til \u00e5 undertrykke minner om ens fremvisninger (hvis du mistenker \u00e5 oppdage \u201dd\u00e5rlige ting\u201d).<\/p>\n
c) til \u00e5 undertrykke bevissthetens analysering av ens fremvisninger (hvis du mistenker \u00e5 oppdage \u201dd\u00e5rlige ting\u201d).<\/p>\n
d) til \u00e5 undertrykke tanker (under fortolkning av ens atferd) som f\u00f8rer til u\u00f8nskede resultater.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dFantasi<\/b>\u201d, det er realisering av glade \u00f8nsker til \u00e5:<\/p>\n
a) til \u00e5 skape en falsk sikkerhet i det at du skjelner \u201dgode ting\u201d i en person.<\/p>\n
b) til \u00e5 skape en falsk sikkerhet i det at det eksisterer minner om skjelning av \u201dgode ting\u201d i en person.<\/p>\n
c) til \u00e5 initialisere tankegang med logiske feil (av og til slike feil er veldig merkbare). Bevisstheten startes opp om man \u201dgj\u00f8r en konklusjon\u201d om at det finnes \u201dgode ting\u201d i en person.<\/p>\n
d) til \u00e5 st\u00f8tte kun de tanker som f\u00f8rer til de \u00f8nskede resultater (slik st\u00f8tte utf\u00f8res etter vurdering av ens atferd).<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dUnders\u00f8kelse<\/b>\u201d – det er de nedenfor angitt handlinger som utf\u00f8res for \u00e5 oppn\u00e5 bevissthetens klarhet om \u201dobjekt som unders\u00f8kes<\/b>\u201d \u2013 de innbyrdes avhengige oppfatninger.<\/p>\n
En \u201dunders\u00f8kelse\u201d m\u00e5 inneholde f\u00f8lgende handlinger:<\/p>\n
a) definering av et objekt som skal unders\u00f8kes<\/p>\n
b) definering av \u201dm\u00e5ten \u00e5 unders\u00f8le p\u00e5<\/b>\u201d – det er de handlinger som skal f\u00f8re til endringer i et objekt (dermed vil f\u00f8lgende analyse tillate oss \u00e5 oppn\u00e5 bevissthetens klarhet i dette objekt).<\/p>\n
c) nedtegning av \u201dforel\u00f8pige resultater av en unders\u00f8kelse<\/b>\u201d:<\/p>\n
*) de utf\u00f8rte handlinger,<\/p>\n
*) endringer i et objekt som unders\u00f8kes,<\/p>\n
*) de antakelser som oppst\u00e5r underveis,<\/p>\n
d) nedtegning av \u201dresultater av unders\u00f8kelser<\/b>\u201d – det er alle oppn\u00e5dde klarheter.<\/p>\n
*) En m\u00e5te til for \u00e5 definere \u201dunders\u00f8kelse\u201d \u2013 formulering av det \u00f8nskede sp\u00f8rsm\u00e5let og s\u00f8k p\u00e5 et svar ved hjelp av observasjoner og eksperimenter.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dArgumenter<\/b>\u201d – det er uttrykk som:<\/p>\n
1) er utbygd klart og konsekvent,<\/p>\n
2) beskriver unders\u00f8kelser og resultater av analysering som er knyttet til problemet,<\/p>\n
3) utrykker en viss posisjon \u2013 enighet, uenighet, delvis enighet, tilf\u00f8yelse, en ny synspunkt, rettelse og l.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dForminskning<\/b> [av mekaniske \u00f8nsker]\u201d:<\/p>\n
1) det er gjentatt realisering av mekaniske \u00f8nsker (av og til slik realisering f\u00f8rer til metthet og overmetthet),<\/p>\n
2) unders\u00f8kelse av realiserings prosess<\/p>\n
3) nedtegning av konsekvenser<\/p>\n
4) s\u00f8k blant konsekvenser av innbyrdes avhengige oppfatninger (samt unders\u00f8kelse av disse konsekvenser).<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dDet \u00e5 velge ut \u00f8nsker<\/b>\u201d:<\/p>\n
a) nedtegning av et \u00f8nske<\/p>\n
b) det \u00e5 skjelne \u00f8nsker i to grupper: glade og mekaniske \u00f8nsker<\/p>\n
c) det \u00e5 anstrenge seg for \u00e5 fjerne m\u00f8 og skape glade \u00f8nsker<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dDelvis fjerning<\/b> [av mekaniske \u00f8nsker]\u201d – det er svekkelse av intensitet av mekaniske \u00f8nsker (if\u00f8lge sammenlagt virkning av oppdagelses praksis). Delvis fjerning avhenger ogs\u00e5 av en praksis av fjerning av form\u00f8rkelser og skapelse av LoO. Intensitet av mekaniske \u00f8nsker svekkes helt ned til en situasjon n\u00e5r et glad \u00f8nske til \u00e5 fjerne dette glade \u00f8nsket blir stabil og bestemt (samt at g\u00f8 overvinner en vane til \u00e5 oppleve slik mekanisk \u00f8nske).<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dHensiktsmessig<\/b>\u201d – det er noe som skal med stor sannsynlighet gi oss et resultat.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dOptimal<\/b>\u201d – det er noe som skal gi oss den mest \u00f8nskede resultat (f.eks. p\u00e5 den mest fullstendig eller hurtig m\u00e5te. Med andre ord \u201doptimal\u201d betyr mest hensiktsmessig.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dVirkningsfull<\/b>\u201d, \u201deffektiv<\/b>\u201d – det er noe som f\u00f8rer til et resultat.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dEn feil<\/b>\u201d – det er en falsk konklusjon som oppst\u00e5r if\u00f8lge frav\u00e6r av erfaring i tankegangen. Man gj\u00f8r en feil n\u00e5r det er ikke nok begrunnelser og analyse. Alts\u00e5 en feil er ikke for\u00e5rsaket av form\u00f8rkelser (NE, mekaniske \u00f8nsker eller konsepsjoner).<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dDumhet<\/b>\u201d – frav\u00e6r (pga form\u00f8rkelse) av et glad \u00f8nske til \u00e5 skjelne mellom oppfatninger. Konsekvenser av dumhet er \u00f8deleggelse av bevissthetens klarhet og glade \u00f8nsker.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dOveranstrengelse<\/b>\u201d – det er en anstrengelse av veldig stor intensitet (9 til 10 poeng). En overanstrengelse utf\u00f8res n\u00e5r man gj\u00f8r noe (dvs n\u00e5r man skifter oppfatninger) til tross for selvsikkerhet i det at slike endringer er umulige.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dEn negativ dominerende egenskap<\/b>\u201d – det er en slik NE eller NB som man har blitt veldig vant til. N\u00e5 kan man ikke forestille seg livet uten dem. Man slutter \u00e5 merke deres bestandig virkning, samt at man kan ikke skjelne dem ut (selv om det eksisterer et \u00f8nske til oppdage NE og NB). Man kan ikke oppdage disse NE og NB uten \u00e5 ha anstrengt seg for grundig unders\u00f8kelse av seg selv.<\/p>\n
(Denne egenskap av negative dominerende egenskaper hindrer ikke praksis. Man f\u00e5r erfaring i det \u00e5 skjelne mellom NE ved \u00e5 fjerne alle de merkbare form\u00f8rkelser. Dermed f\u00e5r man de n\u00f8dvendige kunnskaper for \u00e5 oppdage og fjerne negativ dominerende egenskap).<\/i><\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dFullstendig fjerning av NE<\/b>\u201d – det er en fjerning som utf\u00f8res i 0.5 sekunder (eller enda fortere).<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dDet \u00e5 trenge ut NE<\/b>\u201d – det er utskiftning av NE med andre NE eller PE. Man kan eksempelvis f\u00f8le aggresjon eller sarkasme istedenfor skam. Det \u00e5 trenge ut NE betyr ikke \u00e5 frigj\u00f8re seg fra form\u00f8rkelser.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201d[Ytrige] fremvisninger av NE<\/b>\u201d eller \u201dNEs kjennetegn<\/b>\u201d – det er en viss atferd som gir grunnlag (b\u00e5de for deg selv og andre) til \u00e5 tro at du har NE (mimikk, intonasjon, h\u00e5ndbevegelser, ord m.m).<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dDelvis fjerning av NE<\/b>\u201d – det er en kjapp (mindre enn 2-3 sekunder) svekkelse av NEs intensitet if\u00f8lge anstrengelser.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dUndertrykkelse av NE<\/b>\u201d –\u00a0 det er konsekvenser av f\u00f8lgende \u00f8nsker:<\/p>\n
1) det eksisterer et \u00f8nske til \u00e5 oppleve NE. Dette \u00f8nsket er mye sterkere enn et \u00f8nske til \u00e5 fjerne NE (ellers s\u00e5 det finnes ikke et \u00f8nske til \u00e5 fjerne NE i det hele tatt).<\/p>\n
2) det eksisterer et \u00f8nske til \u00e5 gjemme NEs kjennetegn<\/p>\n
3) \u00e6rlighet er veldig svak (eller det finnes ingen \u00e6rlighet i det hele tatt)<\/p>\n
4) det finnes av og til en delvis fjerning av NE (bare hvis det eksisterer et svak \u00f8nske til \u00e5 fjerne NE)<\/p>\n
Undertrykkelse av NE forsterker intensitet til NB og NET, samt at det hjelper NR til \u00e5 fremvise seg oftere.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dUndertrykkelse av et \u00f8nske<\/b>\u201d – det er realisering av et mekanisk \u00f8nske til \u00e5 svekke \u00f8nskets intensitet (eller til \u00e5 forkaste dette \u00f8nske).<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dFortielse<\/b>\u201d – det er undertrykkelse av et \u00f8nske (b\u00e5de et glad \u00f8nske og et mekanisk \u00f8nske) til \u00e5 uttale sin posisjon (sin forhold).<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dFullkommen handling<\/b>\u201d – det er enhver del av det glade \u00f8nskets realisering. Fullkommen handling kan ogs\u00e5 v\u00e6re enhver prosess som best\u00e5r av fullstendige trinn.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dDet \u00e5 flykte til sl\u00f8vhet<\/b>\u201d – man undertrykker tanker om NE istedenfor \u00e5 fjerne disse NE. Man undertrykker nedtegning av NE og pr\u00f8ver \u00e5 trenge NE ut ved hjelp av PE.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dNedgang<\/b> [i praksis]\u201d – det er en tilstand som for\u00e5rsaker et sterk \u00f8nske til \u00e5 oppleve form\u00f8rkelser (dette \u00f8nsket er mye mer sterkere enn et \u00f8nske til \u00e5 oppleve LoO).<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dDet \u00e5 sette seg fast<\/b> [i NE]\u201d – det er en tanke \u201ddet finnes NE\u201d. Man har et svak \u00f8nske til \u00e5 slutte \u00e5 oppleve NE. Men dette \u00f8nskets styrke er ikke nok for \u00e5 overvinne en mekanisk vane til \u00e5 oppleve NE og et mekanisk \u00f8nske til \u00e5 fortsette \u00e5 oppleve NE.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dStor r\u00f8d knapp<\/b>\u201d (\u201dSRK<\/b>\u201d) \u2013 det er uvirkelig handling som man bruker for \u00e5 ikke sette seg fast (samt at man vil oppleve LoO uten \u00e5 ha anstrengt seg i kampen mot NE). Man vil f.eks. sitte i spesielle stillinger, lese mantra, kj\u00f8pe avlat o. l. Men alle disse handlinger har ingenting med NEs fjerning \u00e5 gj\u00f8re. Dermed man skal ikke oppn\u00e5 noen resultat og skal ikke kunne skape LoO.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dKrise det-skjer-ingenting<\/b>\u201d (\u201dkrise dsi<\/b>\u201d) \u2013 det er en tilstand som for\u00e5rsaker ingen sterke NE, samt at det oppst\u00e5r ingen LoO. Man opplever ingen glade \u00f8nsker, ingen sterke mekaniske \u00f8nsker. Det er ikke klart \u2013 hva skal gj\u00f8res. Det oppleves verken forventning eller interesse.<\/p>\n
(For \u00e5 stanse krise dsi, man m\u00e5 oppdage og fjerne de \u201dminste\u201d NE. Samt at det m\u00e5 skapes LoO ved hjelp av formale praksiser).<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dKonservative praksiser<\/b>\u201d – det er handlinger rettet mot utskiftning av oppfatninger. Man oppn\u00e5r en vane til \u00e5 skifte oppfatninger ved \u00e5 utf\u00f8re en slik praksis. Det kan eksempelvis v\u00e6re vanskelig \u00e5 slutte \u00e5 r\u00f8yke. Men dette er mye lettere enn \u00e5 f\u00e5 en vane til \u00e5 fjerne NE. For det f\u00f8rste man har en veldig sterk mekanisk vane til \u00e5 oppleve NE. For det annet man har et veldig sterk mekanisk \u00f8nske til \u00e5 oppleve NE. Og for det tredje man er veldig avhengig av NE.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dEn formal praksis<\/b>\u201d (\u201dFPR<\/b>\u201d) \u2013 det er handlinger som:<\/p>\n
1) utf\u00f8res flere ganger (i serier)<\/p>\n
2) er fullstendig virkende<\/p>\n
3) er fulgt av minner om LoO (\u00f8nskelig)<\/p>\n
4) har som form\u00e5l (rett eller indirekte) \u00e5 skape eller forsterke LoO<\/p>\n
5) gjenkanger med LoO (\u00f8nskelig)<\/p>\n
6) nedtegnes (skriftlig)<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dOppn\u00e5else av en evne til \u00e5 huske<\/b>\u201d – det er et sett formale praksiser som hjelper man \u00e5 oppn\u00e5 en evne til \u00e5 huske ting oftere og mer intensivt. De mest betydelige formale praksiser er: \u201ddet \u00e5 utrykke et \u00f8nske h\u00f8yt\u201d (b\u00e5de under noen handling og etter noen handling); nedtegning av minner hver fem minutter.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dDet \u00e5 drive med finer-praksis<\/b>\u201d – det \u00e5 imitere en praksis uten glade \u00f8nsker. Slik praksis baserer seg p\u00e5 slike m\u00f8 som: et \u00f8nske til \u00e5 eie LoO, forbl\u00f8ffe eller imponere folk. Begrunnelse til en slik praksis kan ogs\u00e5 v\u00e6re \u201dplaner\u201d eller konsepsjoner om at \u201djeg m\u00e5 praktisere\u201d.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dUtt\u00f8mme seg<\/b> [under praktisering]\u201d – det \u00e5 imitere noen praksiser veldig ofte (helt til det forsvinner et glad \u00f8nske til \u00e5 praktisere). Utt\u00f8mming f\u00f8rer til det at man er ikke i stand til \u00e5 overvinne m\u00f8 og sl\u00f8vhet.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dBruke<\/b> [en person]\u201d – det betyr \u00e5 realisere sine \u00f8nsker ved hjelp av en person. Kjennetegn av slik bruk:<\/p>\n
1) du bryr seg ikke om hvorfor personen hindrer deg ikke,<\/p>\n
2) du sier ikke at du bruker personen. Samt at du \u00f8nsker ikke \u00e5 vite hvorfor personen hindrer deg ikke.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dStalking<\/b>\u201d – det er en praksis av fullstendig fjerning av NE og skapelse av LoO i situasjoner som krenker din FSV.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dSosial eksperiment<\/b>\u201d – det er handlinger som for\u00e5rsaker negativ reaksjon hos vanlige folk. Sosiale eksperimenter utf\u00f8res for \u00e5 l\u00e6re seg fullstendig fjerning av NE, aggresjon og folkets forakt. Forskjellen mellom sosiale eksperimenter og stalking foreligger i det at man bruker begrenset p\u00e5virkning istedenfor stor virkning p\u00e5 sin FSV.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dAskese<\/b>\u201d – det er en praksis av fullstendig fjerning av NE (f\u00f8rst og fremst fjerning av FSM). \u201dAskese\u201d forutser ogs\u00e5 skapelse av LoO i situasjoner som inneholder intensive ubehagelige (eller sykelige) [fysiske] f\u00f8lelser. Man m\u00e5 passe p\u00e5 fysiske skader for \u00e5 ikke \u00f8delegge innbyrdes avhengige oppfatninger som vi kaller for \u201dkroppen min\u201d. En praktikant kan utsette seg for intensive ubehagelige f\u00f8lelser ved \u00e5 skape FSM.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dMordas mening<\/b> [om en person]\u201d. \u201dMordas mening\u201d og \u201dmordas forhold\u201d til noen anses ikke som en obligatorisk mening, men som en \u00e6rlig hendelse (sett fra en statististikkens side). Mordaer er veldig fritenkende og frif\u00f8lende vesener (sammenliknet med vanlige mennesker som ikke fjerner form\u00f8rkelser). Mordaer skaper frihet fra form\u00f8rkelser, fri tenkning, glade \u00f8nsker og LoO. Mordaers liv er ikke forenlig med \u201dallminnelig, p\u00e5tvunget tenkning\u201d. P\u00e5tvunget tenkning er en form\u00f8rkelse som er ikke forenlig verken med praksis eller med LoO.<\/p>\n
Det virker rart at 90 til 100% mordaer har den samme mening hva gjelder nybegynnere eller fremtidige hvoster elle mordaer. Det vil si at en nybegynner er interessant for 90-100% av mordaer. Det samme gjelder fremtidige mordaer. Om en morda synes at denne personen er interessant, s\u00e5 er det stort sannsynlig at 90-100% av andre mordaer skal ha de samme tanker. Mordaer ogs\u00e5 vil hjelpe de fremtidige mordaer og hvoster i deres praktisering. Og dette er ikke rart, fordi at mordaer oppn\u00e5r bevissthetens klarhet ved \u00e5 praktisere. Mordaer oppn\u00e5r ogs\u00e5 LoO-klarhet og frihet fra konsepsjoner. Mordaer forbedrer stadig sin evne til \u00e5 skjelne ut oppfatninger i en person. Slik erfaring mordaer f\u00e5r ved \u00e5 observere og unders\u00f8ke nybegynnere, hvoster og mordaer.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dNybegynner<\/b> [i DVP]\u201d – det er praktikant som sender sine rapporter minst i 3 m\u00e5neder (uavhengig av mordas kommentarer).<\/p>\n
(Det hender som oftest slik at nybegynneres rapporter inneholder veldig mye u\u00e6rlighet, l\u00f8gn, svakhet, ut\u00e5lsomhet, h\u00f8flighet o. l.<\/i> Dette er helt greit for nybegynnere. Derfor oppst\u00e5r det mange NE (b\u00e5de rivende og presserende NE) hos nybegynnere n\u00e5r de leser mordas kommentarer. Om en nybegynner overvinner de f\u00f8rste NE og arbeider for \u00e5 oppn\u00e5 en viss \u00e6rlighet, s\u00e5 finnes det store sjanser for \u00e5 bli en evig nybegynner senere. Men det hender ofte at en nybegynner ser ikke ut til \u00e5 ha store NE, samt at hans\/huns rapporter sendes i flere \u00e5r(!). Men mordaer f\u00f8ler likevel ingen interesse for ham. Det oppst\u00e5r ingen glade \u00f8nsker til \u00e5 kommentere noe fordi at rapporter er \u201dd\u00f8de\u201d og formale. Det finnes ingen \u00f8nsker til \u00e5 skifte seg i disse rapporter).<\/i><\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dEvig nybegynner<\/b> [i DVP]\u201d – det er en praktikant som:<\/p>\n
a) sender en rapport om sin praksis og\/eller deltar i en konferanse av nybegynnere i mer enn 3 m\u00e5neder.<\/p>\n
b) mordaer mener at en evig nybegynner har en veldig svak \u00e6rlighet p\u00e5 1-2 poeng og et veldig stor \u00f8nske av tilfredshet. Evig nybegynner synes at hans\/huns egen \u00e6rlighet er noks\u00e5 stor (men man kan si at \u00e6rligheten er p\u00e5 et lav niv\u00e5. Slik kan man imponere andre og seg selv). Det finnes et veldig stor \u00f8nske av FSV, FSM. Konkurranse er stort sannsynlig. Samt at en evig nybegynner har en forsvarsposisjon og vil ikke fjerne konsepsjoner (selv om det kreves at kampen mot konsepsjoner foreg\u00e5r uten avbrytelse). Evig nybegynner bruker konsepsjoner b\u00e5de i spr\u00e5ket og i tankegangen. Det ofte oppst\u00e5r aggresjon (p\u00e5 2-5 poeng) i forhold til mordaer (som en del av en forsvarsposisjon \u2013 pga alle sp\u00f8rsm\u00e5l og kommentarer). Evig nybegynner merker skjeldent sin egen aggresjon. Forholdet mellom tiden i forsvarsposisjon og tiden brukt p\u00e5 praktisering ligger p\u00e5 et niv\u00e5 av 1 (ett).<\/p>\n
c) vil praktisere. Rapporterer og utf\u00f8rer forskjellige praksiser i mange m\u00e5neder og \u00e5r.<\/p>\n
d) endringer skjer veldig langsomt. Det likner mer p\u00e5 dekorasjon av et vegg i fengsel enn p\u00e5 fors\u00f8k \u00e5 knuse denne veggen. Stabile og betydelige endringer kan nedtegnes hos en evig nybegynner ett eller to ganger i \u00e5ret. Evig nybegynner f\u00f8ler ingen fortvilelse av at det skjer ingen endringer.<\/p>\n
e) omtrent 10-20% av mordaer opplever et glad \u00f8nske til \u00e5 hjelpe evige nybegynnere i deres praktisering. Mordaer vil kommentere, sp\u00f8rre, foresl\u00e5 eksperimenter, forklare, fortelle o. l. Slik hjelp er det mer enn nok av, fordi at deres endringer foreg\u00e5r langsomt. Det er ikke nok tid for \u00e5 f\u00e5 store p\u00e5virkninger (hjelp).<\/p>\n
f) LoO oppleves skjeldent (f\u00e5 korte fremvisninger i en uke). Evig nybegynner kan ikke utvelge gjenklangende beskrivelser, samt at hans\/huns egne beskrivelser gjenklanger ikke ofte med mordas LoO. Nedganger v\u00e6rer fra noen uker til hele m\u00e5neder.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dHvost<\/b>\u201d – det er en praktikant som:<\/p>\n
a) sender en rapport om sin praksis og\/eller deltar i en konferanse av nybegynnere og\/eller kommuniserer med mordaer i mer enn 3 m\u00e5neder.<\/p>\n
b) mordaer mener at en hvost har \u00e6rlighet p\u00e5 3-5 poeng, fremvisninger av \u00e6rlighet opp til 8 poeng. Men hvost synes at hans\/huns egen \u00e6rlighet ligger mellom 3 og 5 poeng. Perioder av bestemthet og vedholdenhet (noen dager, en uke) p\u00e5 3-6 poeng skiftes med langv\u00e6rige nedganger (opp til noen dager, 1-2 uker).<\/p>\n
Et \u00f8nske av tilfredshet har ca 5 poeng (akkurat som streben og bestemthet til \u00e5 skape LoO og til \u00e5 fjerne form\u00f8rkelser). FSV eller FSM er sterke, men det utf\u00f8res en \u00e6rlig kamp mot dem i 20-50% av tiden.<\/p>\n
Det utf\u00f8res ogs\u00e5 fjerning av konsepsjoner.<\/p>\n
Av og til det oppst\u00e5r negativ mening i forhold til mordaer (som en del av en forsvarsposisjon \u2013 pga alle sp\u00f8rsm\u00e5l og kommentarer). Men forsvarsposisjon anses av en hvost som en stor form\u00f8rkelse. Og det finnes et \u00f8nske til \u00e5 fjerne denne form\u00f8rkelse. Forholdet mellom tiden i forsvarsposisjon og tiden brukt p\u00e5 praktisering ligger p\u00e5 et niv\u00e5 lavere enn 0.2.<\/p>\n
c) vil praktisere. Rapporterer og utf\u00f8rer praksiser i mange m\u00e5neder og \u00e5r.<\/p>\n
d) endringer skjer veldig langsomt. Det likner mer p\u00e5 dekorasjon av et vegg i fengsel enn p\u00e5 fors\u00f8k \u00e5 knuse denne veggen. Stabile og betydelige endringer kan noteres hos en hvost etter 1-2-3 m\u00e5neder. Av og til en hvost f\u00f8ler fortvilelse pga at endringer skjer langsomt. Men n\u00e5r det oppst\u00e5r bestemthet (ekstatisk), s\u00e5 gjennomf\u00f8rer morda angrep og overanstrengelser i praksis. Dette knuser delvis veggen i fengsel.<\/p>\n
e) omtrent 20-50% av mordaer opplever et glad \u00f8nske til \u00e5 hjelpe hvoster i deres praktisering. Mordaer vil kommentere, sp\u00f8rre, foresl\u00e5 eksperimenter, forklare, fortelle o. l. Slik hjelp er mer enn nok, fordi at deres endringer foreg\u00e5r langsomt. Det er ikke nok tid for \u00e5 f\u00e5 store p\u00e5virkninger (hjelp). Det finnes ogs\u00e5 gladet \u00f8nskets styrke, noe som hjelper man \u00e5 praktisere videre.<\/p>\n
f) LoO oppleves skjeldent (f\u00e5 korte eller mer langv\u00e6rige fremvisninger om dagen). Hvost kan utvelge gjenklangende beskrivelser, samt at hans\/huns egne beskrivelser gjenklanger ofte med mordas LoO.<\/p>\n
g) av og til hvoster opplever et \u00f8nske til \u00e5 drive med formale praksiser (spesielt praksiser av LoOs skapelse).<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dMorda<\/b>\u201d – det er en praktikant som:<\/p>\n
a) har v\u00e6rt en hvost i mer enn 6 m\u00e5neder.<\/p>\n
b) \u00e6rlighet-5 poeng, fremvisninger opp til 8 poeng. Fremvisningsperioder (noen dager, 1-2 uker). Bestemthet og vedholdenhet (3 til 6 poeng) skiftes med nedganger (som v\u00e6rer noen dager). N\u00e5r det skjer en nedgang, en morda \u201dopplever\u201d den ikke. En morda unders\u00f8ker en nedgang for \u00e5 overvinne den ved hjelp av forskjellige metoder.<\/p>\n
Et \u00f8nske av tilfredshet ligger p\u00e5 et niv\u00e5 fra 2 til 5 poeng. Dette \u00f8nsket er mye svakere enn et \u00f8nske til \u00e5 skape LoO og til \u00e5 fjerne form\u00f8rkelser.\u00a0 FSV eller FSM ligger i midten av skala. 50% av tiden brukes for \u00e5 overvinne FSV eller FSM. Kampen mot konsepsjoner er fortsatt i gang.<\/p>\n
Negativ mening i forhold til mordaer oppst\u00e5r skjeldent. Negativ mening og bekymring anses som sterke form\u00f8rkelser. Det finnes et stor \u00f8nske til \u00e5 fjerne en slik form\u00f8rkelse. Sympati i forhold til mordaer forandres ofte til hengivenhet (ofte ekstatisk).<\/p>\n
Det finnes ingen \u201dtabu\u201d for mordaer i konsepsjonens unders\u00f8kelse. Det finnes ingen forbudte temaer \u2013 enhver sp\u00f8rsm\u00e5l kan unders\u00f8kes uten det \u00e5 sette seg fast i FSM eller i andre NE.<\/p>\n
c) nedtegner i mange m\u00e5neder og \u00e5r. Utf\u00f8rer forskjellige praksiser. Morda er overbevist i det at ingen nedganger skal hindre kampen for frihet fra form\u00f8rkelser. Morda streber ogs\u00e5 etter LoO.<\/p>\n
d)\u00a0 endringer skjer ikke s\u00e5 fort. Det likner dekorasjon av en vegg i fengsel. Og 50% av tiden brukes p\u00e5 fors\u00f8k \u00e5 knuse denne veggen. Stabile og betydelige endringer kan man merke hos morda en gang i 1-2 uker (m\u00e5neder). En morda f\u00f8ler fortvilelse pga det at endringer skjer langsomt. Men n\u00e5r det oppst\u00e5r bestemthet (ekstatisk), s\u00e5 gjennomf\u00f8rer morda angrep og overanstrengelser i praksis.<\/p>\n
e) omtrent 80% av mordaer opplever et glad \u00f8nske til \u00e5 hjelpe andre i deres praktisering. Mordaer vil kommentere, sp\u00f8rre, foresl\u00e5 eksperimenter, forklare, fortelle o. l. Men en slik p\u00e5virkning er mye mindre enn virkning p\u00e5 hvoster og nybegynnere (slik forskjell i p\u00e5virkning skyldes det at morder allerede vet mye om b\u00e5de praksis og seg selv). Mordas erfaring er stor og vokser fort.<\/p>\n
f) opplever ofte LoO (disse opplevelser er ofte kompakte og intensive). Det kan hende at opplevelser oppst\u00e5r i formen av mange korte eller mer langv\u00e6rige fremvisninger om dagen. LoO kan ogs\u00e5 fremvises i noen minutter eller timer uten pause, samt at man kan f\u00e5 erfaring av ekstatiske LoO. Morda kan velge ut gjenklangende beskrivelser uten s\u00e6rlige anstrengelser. En morda f\u00f8ler ofte et glad \u00f8nske til \u00e5 hjelpe andre mordaer, hvoster og nybegynnere.<\/p>\n
(\u201dDet \u00e5 f\u00f8le sympati til noen\u201d betyr at noens handlinger er en lyst opp faktor for din sympati. Det er derfor ikke s\u00e5 rart at mordaer f\u00f8ler intensiv sympati til mordaer og lille drager oftere enn til evige nybegynnere. Men et glad \u00f8nske til \u00e5 hjelpe kan fremvises til den som har veldig svake anstrengelser).<\/i><\/p>\n
g) f\u00f8ler iblant et glad \u00f8nske til \u00e5 arbeide med formale praksiser (spesielt praksiser som skaper LoO). Disse praksiser f\u00f8rer til et virkelig resultat. Morda praktiserer kreativt samt at modifiserer disse praksiser med hensyn til sine glade \u00f8nsker. Morda er fokusert p\u00e5 resultat og er veldig selvkritisk. Hvis en morda blir enslig, s\u00e5 er det stort sannsynlig at intensitet av praktisering blir ikke lavere.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dLille drage<\/b>\u201d – avviker seg fra mordaer pga f\u00f8lgende:<\/p>\n
a) begynner \u00e5 oppleve LoO veldig lett (rett etter den f\u00f8rste dagen av praksis). Lille drage opplever b\u00e5de ekstatiske LoO og de LoO som vi kaller for \u201dLoO av ut\u00e5lelig intensitet).<\/p>\n
b) ofte f\u00f8ler hengivenhet, \u00e5penhet, et \u00f8nske til \u00e5 hjelpe andre praktikanter. Alle disse f\u00f8lelser blir ofte ekstatiske.<\/p>\n
c) lille drage \u201dgjenkjenner\u201d kjapt alle 100% av andre lille drager. Det vil si at lille drage opplever stor \u00e5penhet, hengivenhet, sympati, hengivelse og en f\u00f8lelse av \u201dfrav\u00e6r av grenser\u201d mellom alle lille drager. Som om du og jeg er en helhet fremvist i to forskjellige personer. 100% av lille drager \u201dgjenkjenner\u201d i sin tur andre lille drager.<\/p>\n
En lille drage gjenkjenner praksis med en gang. Til og med noen ukjente uttrykk fra boken for\u00e5rsaker slike tanker som \u201dja, dette har jeg \u00f8nsket hele mitt liv\u201d.<\/p>\n
d) en lille drage l\u00e6rer og oppn\u00e5r klarhet veldig lett. Det ser ut til at lille drage husker ikke det at han\/hun har visst tidligere (det trengs uansett store anstrengelser for \u00e5 oppn\u00e5 klarhet).<\/p>\n
e) en lille drage kan f\u00f8le ekstatisk bestemthet, vedholdenhet og forventning. En lille drage kan praktisere i dager og timer uten pause (slik prestasjon f\u00f8rer til kjappe fremskritt i praksis).<\/p>\n
f) en lille drage aldri f\u00f8ler noen negativ forhold til andre lille drager (uavhengig av det hvor skarpt og ubarmhjertig de p\u00e5virker ham). Lille drage f\u00f8ler iblant negativ forhold til mordaer (som f\u00f8lge av en form\u00f8rket reaksjon p\u00e5 deres handlinger, deres u\u00e6rlighet o. l.). En lille drage synes at alle former av negativ forhold er store form\u00f8rkelser. Lille drage anstrenger seg for \u00e5 fjerne disse form\u00f8rkelser.<\/p>\n
g) en lille drage synes at det \u00e5 fjerne form\u00f8rkelser er det samme som \u00e5 flykte fra en fengsel. Lille drage fjerner de minste form\u00f8rkelser. Lille drage tenker f\u00f8rst om sin relasjon til form\u00f8rkelser for \u00e5 angripe dem etterp\u00e5.<\/p>\n
h) betydelige og ugjenkallelige endringer kan hende veldig fort \u2013 av og til det kan ta bare noen minutter.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dMarasme<\/b>\u201d – det er handlinger uten analysering av konsekvenser.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dForsvarsposisjon<\/b> [av et menneske]\u201d \u2013 det er [\u0435ns] handlinger rettet mot hindring av oppn\u00e5else av klarhet i oppfatninger [av den overnnevnte personen].<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dSentimentalitet<\/b>\u201d – det er PE som oppst\u00e5r ved fort utskiftning av langvarige, intensive NE og intensive PE.<\/p>\n
(Et menneske som ikke arbeider med DVP, vet ikke (og vil ikke vite) hvordan skal NE fjernes i en situasjon som for\u00e5rsaker massevis NE. En eneste m\u00e5te \u00e5 fremkalle sentimentalitet p\u00e5 er \u00e5 skifte en situasjon (en situasjon med intensive NE skal skiftes med en situasjon med intensive PE)).<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dNegativ forhold til praksis<\/b>\u201d – det er det samme som \u00e5 sette seg fast i NR.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dNedtrykthet<\/b>\u201d –\u00a0 det er det samme som \u00e5 sette seg fast i svake og presserende NE.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dKunnskape<\/b>r <\/b>[om noe]\u201d – det er et sett vaner som skal f\u00f8re til noen resultat i de fleste tilfeller.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dVennlighet<\/b>\u201d – det er et \u00f8nske til \u00e5 oppleve PE sammen med noen.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dJeg kan<\/b>\u201d – det finnes grunnlag for \u00e5 anta at utf\u00f8ring av visse handlinger vil ende med noen resultat.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dOpphisselse<\/b>\u201d – det er et \u00f8nske til \u00e5 f\u00e5 PE if\u00f8lge PE.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dSportslige interesser<\/b>\u201d eller \u201det \u00f8nske til \u00e5 konkurrere<\/b>\u201d – det er et glad \u00f8nske til \u00e5 spille.<\/p>\n
(Du kan finne ut hva du egentlig opplever opphisselse eller sportslig interesse. Det trengs bare \u00e5 sammenligne kjennetegn av glade og mekaniske \u00f8nsker. Du kan f.eks. tenke seg at du taper (men du f\u00f8ler ingen NE). Ellers du kan tenke seg at du vinner (men det oppst\u00e5r heller ingen PE).<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dUnnskyldning<\/b>\u201d – det \u00e5 fortelle om sine oppfatninger for \u00e5 lette en f\u00f8lelse av skyld.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dPietet <\/b>[i forhold til en person]\u201d – FSM + et \u00f8nske til \u00e5 ha positive tanker om en viss person + et \u00f8nske til \u00e5 undertrykke analysering av en viss person.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dGjenkjennelse (av et ide)<\/b>\u201d – det er en kjapp oppn\u00e5else av LoO-klarhet uten forel\u00f8pig arbeid rettet mot en slik oppn\u00e5else. Gjenkjennelse av et ide gjenklanger med bestemthet i det at jeg har allerede opplevd denne klarhet.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dGjenkjennelse (av et menneske)<\/b>\u201d – det er fremvisning av n\u00e6rhet [som gjenklanger med denne personens fremvisninger] uten forel\u00f8pig unders\u00f8kelse [av denne person]. Gjenkjennelse gjenklanger med bestemthet i det at jeg har allerede kjent denne personen i mange \u00e5r.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dEndring<\/b>\u201d \u2013 det er skapelse av en ny vane if\u00f8lge anstrengelser.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dHindring<\/b>\u201d – det er et sett oppfatninger som fremkaller ingen glad \u00f8nske etter \u00e5 ha blitt realisert.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dObservasjon<\/b>\u201d – det er nedtegning av oppfatninger if\u00f8lge et glad \u00f8nske til \u00e5 oppn\u00e5 klarhet (i forhold til de oppfatninger som blir unders\u00f8kt).<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dSkyggevirkning<\/b>\u201d – det er nedtegning av oppfatninger if\u00f8lge et menkanisk \u00f8nske til \u00e5 vite mer om de oppfatninger som unders\u00f8kes.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dUtvikling<\/b>\u201d – det er endringer som f\u00f8rer til \u00f8kt antall og intensitet av LoOs egenskaper.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dAssistanse <\/b>[n\u00e5r et menneske hjelper noen]\u201d – det er handlinger som er fremkalt av mitt glad \u00f8nske. Jeg vil hjelpe med realisering av noens glade \u00f8nsker. Assistanse er mulig bare om en person vil realisere dem selv.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dVirkning <\/b>[n\u00e5r et menneske virker p\u00e5 noen]\u201d – det er handlinger som er fremkalt av et glad \u00f8nske til \u00e5 endre noe i et annet menneske. Slike handlinger foretas mot en person som har verken glade \u00f8nsker eller uvillighet til \u00e5 endre seg.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dPress <\/b>[n\u00e5r et menneske presser noen]\u201d – det er handlinger som er fremkalt av et glad \u00f8nske til \u00e5 endre noe i et annet menneske. Slik endring foretas som oftest mot en person som er ikke villig til \u00e5 endre noe i seg (men som gj\u00f8r ingenting for \u00e5 bli kvitt presset).<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dVold <\/b>[n\u00e5r et menneske bruker vold i forhold til noen]\u201d – det er handlinger som er fremkalt av et mekanisk \u00f8nske til \u00e5 endre atferd eller struktur p\u00e5 oppfatninger av et annet menneske. Slik endring foretas som oftest mot en person som er ikke villig til \u00e5 endre noe i seg.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dBekymring <\/b>[n\u00e5r et menneske bryr seg om noen]\u201d – det er handlinger som er fremkalt av et mekanisk \u00f8nske til \u00e5 tilfredstille noen.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dForgiftelse <\/b>[pga form\u00f8rkelser]\u201d – det er en plutselig forsterkning av NB som f\u00f8rer til ubehagelige f\u00f8lelser (disse f\u00f8lelser er 100% identiske til de som oppst\u00e5r if\u00f8lge vanlig forgiftelse).<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dHjemlig<\/b>\u201d – det er en tilstand som oppst\u00e5r n\u00e5r man undertrykker glade \u00f8nsker for \u00e5 st\u00f8tte bestemthet (i seg selv og andre) i det at man tilh\u00f8rer en viss gruppe.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dVanlighet<\/b>\u201d – det er en tilstand som oppst\u00e5r n\u00e5r man undertrykker glade \u00f8nsker for \u00e5 st\u00f8tte sin egen bestemthet (i seg selv og andre) i det at alt er kjent og forutsigbart.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dSelvpisking<\/b>\u201d – mekanisk beskrivelse av sine form\u00f8rkelser til folk (til og med til uvirkelige personer). Beskrivelsen er fulgt av presserende NE (dvs h\u00e5pl\u00f8shet, selvmedlidenhet o. l.) og en f\u00f8lelse av selvviktighet og\/eller tilfredshet av alle sine sterke form\u00f8rkelser.<\/p>\n
(Selvpisking brukes for \u00e5 fjerne frykt av NR til seg selv. Her virker det en mekanisme fra barndommen: innr\u00f8m alt du kan for \u00e5 unng\u00e5 for stor straff).<\/p>\n
<\/p>\n
*) Et uttrykk \u201dfor \u00e5 ..<\/b>\u201d har den samme mening som et uttrykk \u201ddet har oppst\u00e5tt en tanke \u201djeg gj\u00f8r dette for \u00e5… \u201d<\/b>\u201d.<\/p>\n
(Ved \u00e5 bruke et faguttrykk \u201dfor \u00e5…\u201d man kan bli kvitt mange konsepsjoner. F.eks.: du kan ikke si \u201det tre har dype r\u00f8tter for \u00e5 holde seg bedre i jord).<\/i><\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dDyrisk glede<\/b>\u201d = dyrisk + glede<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dEn lyst opp vane<\/b>\u201d – det er en handling som blir alltid fulgt av en anstrengelse til \u00e5 skape en konkret LoO eller av en anstrengelse til \u00e5 fremvise denne LoO.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dArbeid<\/b>\u201d – det er et sett oppgaver.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dDogmatisme<\/b>\u201d – det er en stor sikkerhet i det at \u201dmine egne\u201d konsepsjoner er sikkert riktige. Denne sikkerhet er fulgt av stabil aggresjon i forhold til analysering.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dForelskelse<\/b>\u201d – det er et \u00f8nske til \u00e5 eie [noen] (forelskelse er fulgt av slike NE som: skjedelighet, aggresjon). Forelskelse betyr ogs\u00e5 en seksuelle \u00f8nsker og bekymring.<\/p>\n
Jeg bruker forelskelse med en negativ mening (alle oppfatninger som inneholdes i forelskelse har negativ mening, med unntak av seksuell \u00f8nske). Forelskelse er ofte fulgt av \u00f8mhet, erotiske \u00f8nsker, sympati (n\u00e5r et \u00f8nske til \u00e5 eie og bekymring nesten forsvinner). Men 99% av forelskelse er likevel de NE maskert med noe tiltrekkende. Hvis du f\u00f8ler \u00f8mhet, sympati og en f\u00f8lelse av kj\u00f8nnhet, s\u00e5 m\u00e5 det sikkert brukes en annen definering for dette.<\/i><\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dNedgang <\/b>[til form\u00f8rkelser]\u201d eller \u201dforsovelse<\/b>\u201d – det er gradvis styrking av NB, sl\u00f8vhet og en uvillighet til \u00e5 anstrenge seg. Det er ogs\u00e5 svekkelse av glade \u00f8nsker og LoO, samt uforst\u00e5else av situasjonen.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dHverdagslivets feller<\/b>\u201d – det er situasjoner som f\u00f8rer til \u201dforsovelse\u201d.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dHindring av nedgang<\/b>\u201d – det er skapelse av bestemthet til \u00e5 overvinne nedgang. Det er ogs\u00e5 glede av overvinnelse, entusiasme, og en f\u00f8lelse av evig v\u00e5r. Jeg begynner \u00e5 anstrenge seg.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dUfrivillig nedgang<\/b>\u201d eller \u201dlikegyldighet<\/b>\u201d – jeg kj\u00f8nner at det skjer nedgang. Jeg hindrer ikke h\u00e5pl\u00f8shet og en f\u00f8lelse av skyld o. l.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dSn\u00f8klokke<\/b>\u201d – det er fremvisninger av LoO som oppst\u00e5r n\u00e5r man forst\u00e5r at man har ikke anstrengt seg lenge. Og n\u00e5 jeg har et \u00f8nske til \u00e5 anstrenge seg.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dSvart oppl\u00f8sning<\/b>\u201d – det er uaktivitet samt ikke opplevelse av LoO. Det er ogs\u00e5 ikke forst\u00e5else (if\u00f8lge m\u00f8, NE) av sin egen uaktivitet.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dSprinbrett for atskilling<\/b>\u201d – det er en hendelse som f\u00f8rer til at atskilling og beskrivning av en oppgave kan hjelpe med fremvisning av et glad \u00f8nske. Dette gladet \u00f8nsket handler om \u00e5 l\u00f8se en oppgave. Med andre ord det er en gjenklangelse (mellom\/av) atskilling og et glad \u00f8nske.<\/p>\n
(Atskilling gjenklanger klart med ulike LoO. Slik gjenklangelse beviser det at en ikke mekanisk atskilling er en LoO).<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dAnstrengelses stormbukk<\/b>\u201d eller\u00a0 \u201dopphisselse av kamp<\/b>\u201d eller \u201det \u00f8nske til \u00e5 tette<\/b>\u201d – det er et glad \u00f8nske til \u00e5 intensifisere praksis. Et slik \u00f8nske oppst\u00e5r n\u00e5r man anstrenger seg.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dDet \u00e5 klynke<\/b>\u201d – det er tanker som f.eks.: \u201djeg vil oppleve et glad \u00f8nske\u201d, \u201dhvorfor finnes det ingen anstrengelser?\u201d, \u201djeg vil intensifisere praksis\u201d o. l. Disse tanker f\u00f8rer ikke til fremvisning av anstrengelser og glade \u00f8nsker.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dSkarpe tanker<\/b>\u201d – det er et sett oppfatninger som f.eks.: \u201d jeg vil ha et glad \u00f8nske\u201d, \u201dhvorfor finnes det ikke glade \u00f8nskets anstrengelser?\u201d, \u201djeg vil intensifisere praksis\u201d o. l. Disse tanker virker som lyste opp faktorer, dvs. De for\u00e5rsaker glade \u00f8nsker til \u00e5 anstrenge seg eller til \u00e5 intensifisere praksis.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dGlade \u00f8nskets brohode\/g\u00f8-brohode<\/b>\u201d – det er et \u00f8nske som ved realisering gir gode omstendigheter for realisering av andre \u00f8nsker.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dAvhengige glade \u00f8nsker<\/b>\u201d – det er et sett glade \u00f8nsker som kan realiseres bare hvis det oppst\u00e5r gode omstendigheter if\u00f8lge realisering av g\u00f8-brogode.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dG\u00d8s hindring<\/b>\u201d eller \u201dG\u00d8s vindfall<\/b>\u201d – det er en hendelse som best\u00e5r i det at \u201dforente m\u00e5l\u201d, \u201dsykloner\u201d form\u00f8rkes pga massevis av glade \u00f8nsker. Det betyr at man m\u00e5 av og til skjelne forente m\u00e5l ut av alle andre glade \u00f8nsker.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dEn oppdagelse<\/b>\u201d – det er enhver av f\u00f8lgende tre hendelser:<\/p>\n
a) det er en del av bevissthetens klarhet som beskriver en ukjent lovmessighet,<\/p>\n
b) det er opplevelse av en ny LoO eller et ny anstr\u00f8k eller ny egenskap av en kjent LoO. Det kan v\u00e6re en opplevelse av bl.a. LoO-klarhet eller et glad \u00f8nske,<\/p>\n
c) det er en ny atskilling. Det vil si at det er oppn\u00e5else av mer frihet fra en mekanisk distinktiv bevissthet.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dBivirkende oppdagelse<\/b>\u201d – det er en oppdagelse som oppst\u00e5r ved unders\u00f8kelser. Men en slik unders\u00f8kelse er ikke en trinn p\u00e5 vei til klarhet.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dG\u00d8feber<\/b>\u201d – det er en tilstand n\u00e5r man opplever panikk pga for mange g\u00f8. Man forst\u00e5r at alle glade \u00f8nsker kan ikke realiseres akkurat n\u00e5.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dDen femte vaktmannen<\/b>\u201d eller \u201doppdagelsesfeber<\/b>\u201d – panisk tilstand som best\u00e5r bl.a. av G\u00d8feber. Feber oppst\u00e5r n\u00e5r man oppdager stadig mer. Feber er et sett engstelser som f\u00f8lges av tanker som \u201djeg skal ikke v\u00e6re i stand til \u00e5 nedtegne frykt\u201d, \u201djeg skal glemme \u00e5 nedtegne frykt\u201d, \u201djeg skal sette seg fast i mine oppdagelser\u201d, \u201djeg skal ikke v\u00e6re i stand til \u00e5 strukturere engstelser\u201d. Feber er fulgt av mekaniske \u00f8nsker til \u00e5 stanse oppdagelser, unders\u00f8kelser og anstrengelser.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dRangering av oppdagelser <\/b>[if\u00f8lge viktighet]\u201d – det \u00e5 merke noen oppdagelser som de mest viktigste eller ikke s\u00e5 viktige.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dDet \u00e5 arkivere oppdagelser<\/b>\u201d:<\/p>\n
a) det \u00e5 definere en oppdagelse, samt \u00e5 fjerne den fra en liste av de mest viktige oppdagelser.<\/p>\n
b) det \u00e5 plassere en notering om denne oppdagelse i en viss plass p\u00e5 sin reise. Deretter kan man forbinde denne oppdagelse med andre oppdagelser.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dEn liste over oppdagelser<\/b>\u201d -. Det er en liste over oppdagelser som kan forst\u00f8rre effektivitet av ens anstrengelser.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dUnders\u00f8kelses avvikelse<\/b>\u201d – det er en stabil distraksjon av oppmerksomhet. Man kan atspre seg p\u00e5 andre oppdagelser. Slik distraksjon f\u00f8rer til opph\u00f8r av unders\u00f8kelser.<\/p>\n
Avvikelse kan motiveres enten eller:<\/p>\n
\u0430) av et glad \u00f8nske til \u00e5 beherske en viss mengde av oppdagelser knyttet til unders\u00f8kelse eller<\/p>\n
b) av et mekanisk \u00f8nske som f\u00f8lger ut av de fem vakter (en frykt av et tap, en frykt av endringer, \u201dtretthet\u201d pga for mange LoO, tilfredshet, store \u00f8nsker av oppdagelser). I denne situasjon er det veldig hensiktsmessig \u00e5 rangere oppdagelser, samt \u00e5 arkivere dem (arkivere en oppdagelse av sekund\u00e6r betydning \u2013 o2b). Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 oppdatere en liste av oppdagelser.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dVirkning p\u00e5 en praktikant<\/b>\u201d – det er et sett handlinger som baserer seg p\u00e5 et glad \u00f8nske til \u00e5 forbedre praktikants anstrengelser. P\u00e5virkning er ogs\u00e5 rettet mot forbedring av praktikants oppfatninger.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dPassiv virkning<\/b> [p\u00e5 en praktikant]\u201d – det \u00e5 vente til en praktikant skal gj\u00f8re en oppdagelse selv. Praktikant skal sikkert bruke hjelp, r\u00e5d, antydning p\u00e5 visse hendelser, motsigelser, lovmessigheter. Etter at en prakrikant har gjort en oppdagelse, en l\u00e6rer kan gi ham\/hun viss informasjon om denne oppdagelse. Slik informasjon skal hjelpe en praktikant i det \u00e5 forst\u00e5 nye oppfatninger.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dAktiv p\u00e5virkning<\/b>\u201d – det er en kjapp forklaring av oppdagelses formulering til en praktikant. Det er ogs\u00e5 en forklaring av en mengde informasjon knyttet til denne formulering. Alle forklaringer gj\u00f8res for \u00e5 f\u00e5 en praktikant til \u00e5:<\/p>\n
a) f\u00f8le forventning av oppdagelse,<\/p>\n
b) f\u00f8le et glad \u00f8nske til \u00e5 overbevise seg i riktighet av det som var har blitt formulert,<\/p>\n
c) utf\u00f8re handlinger som baserer seg p\u00e5 oppdagelses riktighet. Dermed vil en praktikant f\u00e5 en ekstra erfaring som skal kunne bekrefte og utvide alle oppdagelser,<\/p>\n
d) spare mye tid ved \u00e5 ikke f\u00e5 sin egen erfaring i det \u00e5 oppdage noe nytt i livet. Samt at en praktikant kan spare p\u00e5 beundring av en oppdagelse, feiring av overvinnelse, f\u00f8lelse av en evig v\u00e5r og en f\u00f8lelse av selvsikkerhet o.l.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dModerat p\u00e5virkning<\/b>\u201d – det er forklaring av det totale oppdagelses formulering til en praktikant. Det er ogs\u00e5 forklaring av en viss mengde informasjon knyttet til denne formulering. En praktikant skal kunne oppn\u00e5 denne informasjon etter \u00e5 ha anstrengt seg. Ogs\u00e5 de midlertidige oppdagelser er til stor hjelp ved oppn\u00e5else av klarhet.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dForlyste ting\u201d<\/b> – det er et sett p\u00e5virkninger rettet mot klarhet i det at jeg kan anstrenge seg akkurat n\u00e5. Disse handlinger er rettet mot klarhet i det at mine anstrengelser kan v\u00e6re mer intensive, mer sterke, mer \u00e6rlige, m.m. Her er det ting som kan hjelpe deg med \u00e5 skape slike p\u00e5virkninger: lapper p\u00e5 veggen, periodisk klingende vekkerklokke, handlinger av noen annet if\u00f8lge en tidligere avtale o.l.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dKontrollert tilbaketrekking<\/b>\u201d – en m\u00e5te \u00e5 trekke seg tilbake p\u00e5. Denne handling benyttes n\u00e5r man f\u00f8ler at anstrengelser gir ikke noe god resultat. Dermed \u201dsenker\u201d man ned til en annen praksis som gir mindre klare resultater og som krever mindre oppmerksomhet.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201d\u00c5 pugge, \u00e5 terpe<\/b>\u201d – det er handlinger som utf\u00f8res under en praksis (spesielt under en langvarig formal praksis). N\u00e5r man merker at anstrengelser er til ingen nytte, s\u00e5 begynner man \u00e5 arbeide hardere enn f\u00f8r. Du arbeider knallhard for \u00e5 oppn\u00e5 tidligere resultater uten \u00e5 trekke seg tilbake.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dLeken tiger<\/b>\u201d \u2013 det er de LoO som fremvises rett etter at man har begynt \u00e5 terpe seg inn p\u00e5 en praksis (det er som oftest glede, triumf, en f\u00f8lelse av evig v\u00e5r, glede av kamp).<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dR\u00e5tten realisering<\/b>\u201d – hvis jeg rekker ikke \u00e5 realisere noen glade \u00f8nsker, s\u00e5 begynner jeg \u00e5 realisere dem p\u00e5 en annen m\u00e5te. Men det er galt fordi at f\u00f8rst jeg m\u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 de glade \u00f8nsker som allerede eksisterer. Det vil si at jeg pr\u00f8ver \u00e5 realisere noen uvirkelige glade \u00f8nsker. Derfor er disse handlinger bare en realisering av et mekanisk \u00f8nske.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dSammenhengende handlinger<\/b>\u201d –\u00a0 det er hverdagsliv som er fulgt av en fortolkning \u201ddet er min forberedelse for en reise til LoOs verdener. Det er de handlinger som jeg vil gj\u00f8re for \u00e5 lette oppn\u00e5else av mitt m\u00e5l\u201d. Sammenhengende handlinger gjenklanger med LoO.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dLyst opp formal praksis<\/b>\u201d – det er en veldig effektiv formal praksis som\u00a0 blir fulgt av intensive lyste opp bakgrunner og LoO.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dFormal praksis av oppsamling<\/b>\u201d – det er en formal praksis som blir fulgt av svake fremvisninger av LoO rett etter at en utf\u00f8rt anstrengelse. S\u00e5 skiftes LoO ut med NB eller \u201dingenting skjer\u201d.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dVaktmanns skygge<\/b>\u201d – det er en vaktmann som fremvises pga at man har flere ganger overvunnet denne vakten.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dIkke personlige oppfatninger<\/b>\u201d – har f\u00f8lgende egenskaper: jo intensive de blir, jo mer usikker jeg blir i det at \u201dnettop jeg opplever dem\u201d eller \u201dat jeg opplever dem i forhold til noen\u201d. N\u00e5r ikke personlige oppfatninger er i sitt st\u00f8rste intensitet, s\u00e5 forsvinner en oppfatning av at \u201djeg opplever dem\u201d og \u201djeg opplever dem i forhold til noen\u201d. Det oppst\u00e5r en ny oppfatning som beskrives p\u00e5 en gjenklangende m\u00e5te slik: \u201doppfatningers fl\u00f8de\u201d, \u201dikke objektive oppfatninger\u201d, \u201den oppfatning-ikke-fra-noen-og-ikke-til-noen\u201d. Samt at det oppst\u00e5r en LoO av en Enhets sektor.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dDet eksisterende<\/b>\u201d – det er vanlige oppfatninger bekreftet p\u00e5 en vitenskapelig m\u00e5te av folk som opplever form\u00f8rkelser. Det er ogs\u00e5 de oppfatninger som \u00e5pnes for en person som fjerner form\u00f8rkelser og skaper LoO.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dFjerning av en mekanisk distinktiv bevissthet<\/b>\u201d eller \u201ddet \u00e5 stanse verden<\/b>\u201d – det er en hendelse som oppleves lett under enhver praksis av en syklisk oppfatning.\u00a0 Denne hendelse kan ogs\u00e5 oppleves under praksiser \u201dikke fjeller, ikke elver\u201d eller under praksis av gjentagelse av \u00e5penbare ting: \u201den fjell er en steinhaug, Dalai Lama er bare en stykke kj\u00f8tt\u201d. Et eksempel p\u00e5 gjenklangende beskrivelse av \u201dopph\u00f8r av fred\u201d \u2013 \u201dplutselig en fjell blir til noe annet\u201d. Det vil si at det oppst\u00e5r et nytt oppfatning. Denne oppfatning i sin tur for\u00e5rsaker klarhet i det at en fjell er ikke bare en steinhaug og Dalai Lama er ikke bare et stykke kj\u00f8tt. Det er selvsagt vanlig \u00e5 fortolke en fjell og Dalai Lama p\u00e5 den m\u00e5ten ovenf\u00f8r.<\/p>\n
Ved \u00e5 stanse verden vi overg\u00e5r det vanlige og begynner \u00e5 oppfatte umerkbare ting.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dFramgang i blinde<\/b>\u201d – en tilstand uten klarhet i oppfatninger. Men denne tilstanden for\u00e5rsaker to \u00f8nsker: et \u00f8nske til \u00e5 oppleve de oppfatninger som oppstod if\u00f8lge visse handlinger. Det andret \u00f8nske handler om \u00e5 utf\u00f8re visse handlinger.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dMarsjkaft<\/b>\u201d – det er en tilstand som for\u00e5rsaker klare LoO og intensive anstrengelser. Denne tilstanden gjenklanger med en synsbilde om at det finnes ingen hindringer igjen samt at de sm\u00e5 hindringer skal overvinnes lett.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dEn utl\u00f8ser<\/b>\u201d – det er hvilken som helst oppfatning som for\u00e5rsaker glade \u00f8nsker til \u00e5 intensifisere praksis og\/eller forsterke LoO.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dVurdering<\/b>\u201d – det er en tanke som verdsetter noe. Det vil si at vurdering avgj\u00f8r en viss posisjon p\u00e5 en skala (fra \u201dveldig svak fremvisning\u201d til \u201dveldig sterk fremvisning\u201d).<\/p>\n
Siden en mekanisk person har NE og PE som forf\u00f8lger alle tanker, medf\u00f8rer en \u201dvurdering\u201d alle de emosjoner som knyttes til tanker. NE og PE avgj\u00f8r iblant mesteparten av ens tanker (ogs\u00e5 en vane til \u00e5 f\u00f8le visse NE og PE har sin p\u00e5virkning p\u00e5 ens tanker). En mekanisk person viser en lett \u201dleselig\u201d mimikk og kroppsbevegelser.<\/p>\n
Om automatisme p\u00e5virker hele personens atferd, s\u00e5 skifter emosjoner alle ens tanker fullstendig. Hvis man er avhengig av en konsepsjon, s\u00e5 vil alle handlinger som strider konsepsjonen for\u00e5rsake NE. NEs intensitet avhenger kun av stridighets styrke. Slik bli emosjonens intensitet til en m\u00e5te for \u00e5 stille tanker i rekke.<\/p>\n
Man skal ogs\u00e5 ta til hensikt det at emosjoner og vurderingsm\u00e5ten teller stort for personen som vurderes. Det er ogs\u00e5 viktig hvilke konsekvenser skal en vurdering gi. N\u00e5r vi snakker om en \u201dpositiv vurdering\u201d mener vi ofte de fremtidige handlinger (b\u00e5de de \u00f8nskede handlinger og alle handlinger uavhengig av emosjoner og tanker).<\/p>\n
En misforst\u00e5else oppst\u00e5r pga alle de betydninger som et ord \u201dvurdering\u201d har (f.eks. en av betydninger er \u201den vurdering p\u00e5 skole\u201d dvs \u201den karakter\u201d). En slik misforst\u00e5else f\u00f8rer til sl\u00f8vhet og frav\u00e6r av en klar bevissthet. En kan eksempelvis tenke \u201d han er ikke pen\u201d. Men en slik tanke hindrer ikkke en til \u00e5 oppleve PE og PR fordi at \u201dhan\u201d skal ikke v\u00e6re en konkurrent i kampen for jenter.\u00a0 Man kan si hvor stygt \u201dhan\u201d er foran jenter for fremheve seg i forhold til \u201den stygg en\u201d. Man kan ta \u201dham\u201d med seg p\u00e5 en fest sammen med jenter for \u00e5 f\u00f8le seg bedre. S\u00e5 hvilke av disse handlinger skal vurderes som \u201dgode\u201d og hvilke skal vurderes som \u201dd\u00e5rlige\u201d? For \u00e5 unng\u00e5 en slik blanding man m\u00e5 f\u00f8rst definere hva \u201den vurdering\u201d egentlig betyr. Jeg har bestemt \u00e5 definere en \u201dvurdering\u201d som en rangerende tanke.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dEn h\u00f8y vurdering<\/b>\u201d – det er en tanke som verdsetter noe du vurderer p\u00e5 et h\u00f8yt niv\u00e5 [if\u00f8lge en viss skala].<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dEn positiv vurdering<\/b>\u201d (\u201dpov\u201d) \u2013 det er PE som oppleves i forhold til det du vurderer (uansett hvilken vurdering du gir).<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dKonstruktiv vurdering<\/b>\u201d – det er handlinger (eller inaktivitet) rettet mot realisering av \u00f8snker til den person du vurderer (uavhengig av hvilken vurdering du har allerede gitt denne personen).<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dEn symbolsk hendelse<\/b>\u201d, \u201den tegn<\/b>\u201d – det er en hendelse som for\u00e5rsaker:<\/p>\n
\u0430) uventet gjenklang med en f\u00f8lelse av mysterium, med forventning og livets spent fullhet;<\/p>\n
b) et glad \u00f8nske til \u00e5 stanse for \u00e5 liksom \u201dsuge til seg\u201d alle de LoO som gjenklanger med denne hendelse.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dEt viktig brudd<\/b>\u201d – det er en symbolsk hendelse som du er helt sikker i. Du er sikker i det at dine handlinger var effektive og n\u00f8dvendige.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dLyst opp valg<\/b>\u201d – detter skjer n\u00e5r man realiserer den mest sterke glad \u00f8nske (dvs at verken konsepsjoner, mekaniske \u00f8nsker eller NE p\u00e5virker ditt valg).<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dEn stor brudd i vanlighet<\/b>\u201d – det er en effektiv m\u00e5te for \u00e5 avbryte en rekke vanlige form\u00f8rkelser. Du kan reise en tur eller skifte b\u00e5de omstendigheter og besittelse. Det hjelper man \u00e5 avbryte hverdagsliv samt \u00e5 slutte \u00e5 oppleve form\u00f8rkelser.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dPraksis av utvasking med LoO<\/b>\u201d – det er en praksis n\u00e5r du konsenterer seg p\u00e5 ulike deler av kroppen og tenker om at LoO befinner seg akkurat der. Du f\u00f8ler at LoO str\u00e5ler ut fra den delen du ser p\u00e5. Det er ogs\u00e5 effektivt \u00e5 \u201dhuske seg\u201d i en behagelig kj\u00f8lighet av en slik utstr\u00e5ling.<\/p>\n
Resultater av en slik praksis kan variere \u2013 alt fra ubehagelige f\u00f8lelser til glede og gjenklang med andre LoO.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dPraksis av en forsterket utvasking med LoO<\/b>\u201d –\u00a0 det er en praksis fulgt av tanker som: \u201dla denne kroppsdelen str\u00e5le med LoO\u201d, \u201dla denne kroppen v\u00e6re Buddhas kropp\u201d, \u201d la enhver ta LoO fra denne delen\u201d, \u201dla hele denne kroppen v\u00e6re en str\u00e5lende klump av LoO\u201d. Disse tanker gjenklanger med hengivenhet og oppofrelse som er veldig effektive for \u00e5 oppn\u00e5 fremskritt i praksis.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dUngdomstiden<\/b>\u201d – det er en tilstand n\u00e5r bevisstheten rekker \u00e5 rehabilitere seg etter \u00e5 ha f\u00e5tt en forgiftning. Man rehabiliterer seg fort etter orgasmer, store form\u00f8rkelser og forgiftninger pga usunn mat.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dAlderdom<\/b>\u201d – det er en tilstand n\u00e5r bevisstheten rekker ikke \u00e5 rehabilitere seg etter en forgiftning f\u00f8r den nye forgiftning skjer. Dette f\u00f8rer til frav\u00e6r av glade \u00f8nsker til \u00e5 unders\u00f8ke, bevege seg, l\u00e6re seg ting, skifte seg og kjempe for LoO. Mange f\u00f8ler akderdom allerede i 22-23 \u00e5r. Det trengs kraftig og\/eller glad prestasjon for \u00e5 slutte med alderdommen.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dEntydige defineringer av LoO<\/b>\u201d – det er ord som beskriver forskjellige egenskaper av ett lyst opp oppfatning \u2013 intensitet, dybde o.l. Det er nok av synonymer for NE i alle spr\u00e5k. Her er det f.eks. synonymer av det samme NE: engstelse, uro, spenning, forvirring. Pr\u00f8v \u00e5 finne en synonym for en LoO hengivenhet. Skal det v\u00e6re en f\u00f8lelse av evig v\u00e5r? Slike synonymer finnes ikke fordi at menneskeheten har ikke enn\u00e5 l\u00e6rt \u00e5 oppleve LoO. Et spr\u00e5k dannes i mange \u00e5r. Men til og med n\u00e5r det er nok av synonymer, de betyr noe meningsl\u00f8st. F.eks. pen, forbl\u00f8ffende, vakker, utrolig, glimrende. Disse synonymer betyr kun styrke av FSV, FSM, PR, et \u00f8nske til \u00e5 imponere folk.<\/p>\n
Oppbygging av synonymiske rekker er hensiktsmessig fordi at det hjelper oss \u00e5 skjelne LoO p\u00e5 en mer klart m\u00e5te. Det er ogs\u00e5 til stor hjelp hva gjelder kommunisering mellom praktikanter.<\/p>\n
Det finnes ogs\u00e5 en oppgave til \u00e5 skape faguttrykk for definering av staile akkorder.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dEn praksis av definering<\/b>\u201d – det er en veldig effektiv og interessant praksis som er rettet mot erfaring i det \u00e5 definere og strukturere oppdagelser. Slik definering er til stor nytte i LoOs reiser. Praksis foreligger i det \u00e5 definere de mest \u201dvanlige\u201d ting: en pute, enighet, v\u00e5r (\u00e5rstid), det \u00e5 vente.<\/p>\n
Matematikk (om man \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re den) gir god erfaring som kan brukes bl.a. for \u00e5 definere og beskrive de strukturerte oppdagelser.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dEt \u00f8nske til \u00e5 strukturer ting<\/b>\u201d – det er et glad \u00f8nske til \u00e5 se igjennom de siste oppdagelser samt til \u00e5 definere en rekke faguttrykk. Det hjelper man \u00e5 gj\u00f8re f\u00f8lgende:<\/p>\n
1) det \u00e5 lette betraktning og beskrivelse av oppdagelser<\/p>\n
2) det \u00e5 lette integrering av oppdagelser i sin egne tanker<\/p>\n
3) rydde opp i sine oppfatninger og oppdagelser for \u00e5 oppn\u00e5 den st\u00f8rste klarhetsgrad<\/p>\n
4) det \u00e5 fremvise og forsterke glade \u00f8nsker til \u00e5 oppdage, forvente og unders\u00f8ke.<\/p>\n
Et \u00f8nske til \u00e5 strukturere ting sammen med et glad \u00f8nske til \u00e5 eksperimentere danner \u201den komplement\u00e6r unders\u00f8kelses par\u201d. Det hvilken av \u00f8nsker er viktigere avhenger av hvor sterkt du \u00f8nsker det ene eller det andre.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dFiks ide<\/b>\u201d – det er et mekanisk \u00f8nske fulgt av hvilken som helst forme av en aggressiv nektelse til \u00e5 unders\u00f8ke denne ideen.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dKjempeslangens tid<\/b>\u201d – det er en periode i dagen n\u00e5r man opplever NE if\u00f8lge en vane.<\/p>\n
Denne periode kan eksempelvis v\u00e6re om morgen, hvis du har opplevd NE i mange \u00e5r da du var tvunget til \u00e5 st\u00e5 opp tidlig for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skolen. Om man kjenner kjempeslangens tid, s\u00e5 er det lettere \u00e5 ta seg sammen for \u00e5 overvinne denne mekanisme. Det blir da lettere \u00e5 gjennomf\u00f8re de s\u00e5kalte formale \u201dkalde\u201d praksiser.<\/i><\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dEn hypotese<\/b>\u201d – det er en antagelse som man vil unders\u00f8ke (med glede).<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dEt progressiv m\u00e5l av en sosial eksperiment (SE)<\/b>\u201d – det en av grunner for \u00e5 gjennomf\u00f8re en sosial eksperiment. Om en sosial eksperiment vellykkes, s\u00e5 kan det f\u00f8re til visse endringer i samfunnet. Folk kan eksempelvis bli mer tolerant i forhold til DVP.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dEkstatismets terskel<\/b>\u201d – det er en viss grad av LoOs fremvisning som gjenklanger med en ekstatisk lykksalighet. Det vil si at LoO blir ekstatiske.<\/p>\n
\u201dIntensitet\u201d er av st\u00f8rste betydning, men ogs\u00e5 andre egenskaper av LoO p\u00e5virker opprinnelse av ekstatiske f\u00f8lelser: bredde og dybde.<\/i><\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dEn flyktninger<\/b>\u201d – det er en praktikant som opplever tilfredshet etter \u00e5 ha oppn\u00e5dd en viss fjerning av NB og fremvisning av lyst opp bakgrunn og LoO. Streben, \u00e6rlighet og de glade \u00f8nsker til \u00e5 unders\u00f8ke blir stadig svakere.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dEn kriger<\/b>\u201d – det er en praktikant som forst\u00f8rrer antall lyst opp bakgrunner n\u00e5r NB blir stadig svakere samt at LoO oppleves oftere. En slik praktikant f\u00e5r stadig sterke \u00e6rlighet, streben og glade \u00f8nsker til \u00e5 unders\u00f8ke og fjerne form\u00f8rkelser.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dT\u00f8mmerfl\u00f8ting<\/b>\u201d – det er en m\u00e5te \u00e5 realisere sine glade \u00f8nsker p\u00e5. Denne metode krever ingen anstrengelser. Det vil si at man trenger verken \u00e5 forsterke eller gj\u00f8re sine glade \u00f8nsker mer intens.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dBlokkering<\/b>\u201d – det er en hendelse som hjelper man \u00e5 arbeide konsentrert. Blokkering overvinner et \u00f8nske til \u00e5 anstrenge seg for \u00e5 fjerne form\u00f8rkelser og\/eller for \u00e5 skape LoO.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dOppstandelse i begynnelsen<\/b>\u201d – det er en tilstand som oppst\u00e5r n\u00e5r man har et \u00f8nske til \u00e5 unders\u00f8ke noe (man er ikke helt sikker p\u00e5 hva skal gj\u00f8res f\u00f8rst). Dermed er det stort sannsynlig at man skal pr\u00f8ve \u00e5 gj\u00f8re alt samtidig istedenfor \u00e5 vurdere n\u00f8ye hva skal gj\u00f8res f\u00f8rst. Slik oppstuss leder til kaos.<\/p>\n
Ubestemthet kan f\u00f8re til det at man mister et \u00f8nske til \u00e5 unders\u00f8ke og observere. Man kan tenke skeptisk \u201dnei, dette er for vanskelig for meg\u201d. Det \u00e5 unders\u00f8ke alt samtidig kan gi deg glede bare n\u00e5r du har et stort \u00f8nske til \u00e5 unders\u00f8ke. Du m\u00e5 ha et glad \u00f8nske p\u00e5 ca 5-10 poeng for \u00e5 f\u00e5 glede av samtidig unders\u00f8kelser.<\/i><\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dGrotte<\/b>\u201d – det er usikkerhet som fremvises under unders\u00f8kelser.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dFullhet<\/b>\u201d eller \u201den f\u00f8lelse av fullhet<\/b>\u201d – det er en oppfatning som oppst\u00e5r og forsterker seg n\u00e5r man opplever LoO og g\u00f8. Ogs\u00e5 utf\u00f8ring av anstrengelser til \u00e5 oppn\u00e5 LoO betyr mye for fullhet. Jeg kan beskrive \u201dfullhet\u201d med et uttrykk \u201dlivet er absolutt fullt\u201d.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dMetthet<\/b>\u201d – det er en oppfatning som oppst\u00e5r pga NE, PE, mekaniske \u00f8nsker og andre form\u00f8rkelser. Metthet skal aldri f\u00f8re til \u201dfullhet\u201d. Man skal alltid ha en tilstand som kan beskrives med ord \u201dalt er meningsl\u00f8st\u201d, \u201dingenting gleder meg\u201d, \u201dalt er forgjeves\u201d. Folk pr\u00f8ver \u00e5 undretrykke grphet og kjedelighet med opplevelser. Men det eneste riktig m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re seg lykkeligere er \u00e5 forst\u00f8rre en f\u00f8lelse av fullhet.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dTilfredsstille seg med noe<\/b>\u201d – det \u00e5 f\u00e5 sterk tilfredshet pga opplevelser og\/eller et sterkt \u00f8nske til \u00e5 oppleve eller forsterke metthet. Det \u00e5 tilfredsstille seg betyr ogs\u00e5 det \u00e5 v\u00e6re avhengig av opplevelser. Enhver tanke om \u00e5 slutte \u00e5 oppleve noe f\u00f8rer til irritasjon og frykt av kjedelighet, gr\u00e5het og vanlighet.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dViskel\u00e6r<\/b>\u201d – det er et faguttrykk som skifter ut et kj\u00f8nnsl\u00f8s og antierotisk ord \u201dstilling\u201d \u2013 kroppsstillinger som benyttes for \u00e5 f\u00e5 seksuell tilfredshet.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dOppdagelses geysir<\/b>\u201d – det er en lyst opp tilstand som for\u00e5rsaker en rekke LoO-klarheter. Man oppdager noe nytt flere ganger p\u00e5 rad samt at klare LoO fremviser seg.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dKjerne av en komet<\/b>\u201d – (eller bare \u201dkjernen\u201d) \u2013 det er en gruppe LoO som fremviser seg klart og tydelig.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dKomethale<\/b>\u201d – (eller bare \u201dhale\u201d) \u2013 det er en gruppe av LoO som knyttes til fremvisning av en kjerne. Komethale gjenklanger med kjernen men fremviser seg ikke s\u00e5 sterkt. Det er ofte vanskelig \u00e5 forst\u00e5 hvilke LoO danner komethalen.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dHovedleir<\/b>\u201d – det er en tilgjengelig tilstand som jeg er sikker i (jeg synes at sikkerheten er mer enn 5 poeng). Jeg er sikker i det at denne tilstanden skal hjelpe meg til \u00e5 oppdage noe nytt mer ofte enn n\u00e5. Jeg er sikker i det at livet mitt skal inneholde mer tiltrekkende for meg opplevelser.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dMurmeldyr<\/b>\u201d – det er en begivenhet som har blitt til en lyst opp faktor for hvilken som helst LoO.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dEt kl\u00f8ende (liten) dyr<\/b>\u201d \u2013 det er et \u00f8nske til \u00e5 motvirke tilfredshet som oppst\u00e5r n\u00e5r man forst\u00f8rrer lyst opp bakgrunn.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dOppsporing av murmeldyr<\/b>\u201d \u2013 det betyr \u00e5 v\u00e6re klar i det at enhver situasjon kan bli til en mormot. Man vet aldri hvilken situasjon skal bli til en mormot. Til og med de situasjoner n\u00e5r man har opplevd LoO kan bli til marmot. Oppsporing av mormot minsker livets form\u00f8rkelse.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dEt kl\u00f8ende dyr<\/b>\u201d – det er et \u00f8nske til \u00e5 ha et kl\u00f8ende dyr i en situasjon n\u00e5r man opplever tildfredshet etter \u00e5 ha \u00f8kt volum p\u00e5 lyst opp bakgrunn.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dEn ondskapsfull dverg<\/b>\u201d – det er en rekke oppfatninger som:<\/p>\n
\u0430) fremviser seg n\u00e5r det finnes en NB (en NB fulgt av negative fysiske f\u00f8lelser eller skarpe fremvisninger av NE). En av \u00e5rsaker kan ogs\u00e5 v\u00e6re klarhet i det at man f\u00f8ler ingen lyst opp bakgrunn. En kan ogs\u00e5 erfare slike \u201ddverger\u201d n\u00e5r det oppst\u00e5r en tanke som \u201dkanskje jeg kan pr\u00f8ve \u00e5 fjerne NE\u201d, eller \u201dkanskje jeg kan pr\u00f8ve \u00e5 f\u00f8le LoO\u201d.<\/p>\n
b) best\u00e5r av slike tanker som \u201djeg gir pokker i dette\u201d, \u201djeg skal fjerne NE senere. N\u00e5 har jeg ikke nok tid for \u00e5 handle med NE\u201d, \u201djeg er tr\u00f8tt, jeg vil ikke fjerne noe akkurat n\u00e5\u201d. Oppfatninger kan ogs\u00e5 inneholde b\u00e5de irritasjon og aggresjon rettet mot alt knyttet med praksis, praktikanter og LoO.<\/p>\n
c) er ofte fulgt med noen ubetydelige handlinger som spill p\u00e5 data eller mobil.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dEn doven dverg<\/b>\u201d – det er det samme som \u201den ondskapsfull dverg\u201d. Forskjellen er at man opplever apati, form\u00f8rkelse og fortvilelse istedenfor irritasjon og aggresjon.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dJerry<\/b>\u201d – det er et \u00f8nske til \u00e5 fjerne ondskapsfull og doven dverg. Med andre ord det er et \u00f8nske til \u00e5 slutte med NB. Jerry symboliserer en stadig opplevelse av LoO.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dTom<\/b>\u201d – det er et \u00f8nske til \u00e5 fremkalle Jerry<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dTretthet for\u00e5rsaket av sl\u00f8vhet<\/b>\u201d – det er en rekke negative reaksjoner som oppst\u00e5r if\u00f8lge et \u00f8nske til \u00e5 skjelne mellom sine forel\u00f8pige tilstander. Her er det reaksjoner som hindrer man til \u00e5 skjelne mellom sine oppfatninger: irritasjon, utilfredshet, og slike tanker som \u201djeg skal gj\u00f8re dette senere\u201d.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dDet \u00e5 unders\u00f8ke seg selv ved hjelp av anstrengelser<\/b>\u201d. Med andre ord dette er et \u201dliten angrep\u201d eller et angrep som skal med forsett v\u00e6re ikke veldig intens (intensitet p\u00e5 3-4 poeng). Hensikten med slike unders\u00f8kelser er \u00e5 observere oppfatninger for \u00e5 finne ut hvilke hindringer man kan st\u00f8te p\u00e5 i fremtiden. Slik unders\u00f8kelse kan sammenlignes med en milit\u00e6r rekognosering (n\u00e5r en formasjon angriper for \u00e5 finne ut hvordan fienden skal forsvare seg). Det kan hjelpe man med \u00e5 forberede seg til de hindringer som skal oppst\u00e5 under angrep.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dEt behov<\/b>\u201d – et intens og stabil glad \u00f8nske.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dEt glad \u00f8nske til \u00e5 forandre seg selv<\/b>\u201d – det er et glad \u00f8nske til \u00e5 oppleve uvanlige tilstander. Disse uvanlige tilstander har flere av tiltrekkende oppfatninger bl.a.: mer forn\u00f8yelse, mer glede, mer f\u00f8lelser av livets fullhet, mer interesse og mer forventning. Alle praktikanter av DVP anser enhver glad \u00f8nske til \u00e5 forandre seg selv som et glad \u00f8nske til \u00e5 oppleve mer LoO. Med andre ord et glad \u00f8nske til \u00e5 oppleve LoO anses som et glad \u00f8nske til oppleve tilstander som inneholder mer LoO enn vanlig. Jeg anser eksempelvis et \u00f8nske til \u00e5 g\u00e5 en tur i Himalaya fjeller som et \u00f8nske til \u00e5 forandre seg selv. Dersom dette \u00f8nsket oppst\u00e5r n\u00e5r jeg forventer LoO, s\u00e5 skal jeg sikkert f\u00e5 en sjanse til \u00e5 forandre seg i fremtiden.<\/p>\n
<\/p>\n
*) \u201dProgressive handlinger<\/b>\u201d – det er alle handlinger som stimulerer et menneske til \u00e5 observere og unders\u00f8ke sine egne f\u00f8lelser. Slik unders\u00f8kelse for\u00e5rsaker vekst av LoO eller opplevelse av LoO (pga et glad \u00f8nske til \u00e5 forandre seg selv).<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Folk bruker veldig t\u00e5kete ord for \u00e5 beskrive sine handlinger og f\u00f8lelser. Man tror at slike ord har veldig \u201dklar\u201d betydning. Og man tror ogs\u00e5 at andre \u201dforst\u00e5r\u201d ham\/hun ogs\u00e5! Men i virkeligheten folk enten forst\u00e5r ingenting eller forst\u00e5r noe annet n\u00e5r man bruker slike ord. Hvordan skal f.eks. et uttrykk \u201ddet blir bedre om…\u201d […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":8044,"menu_order":3,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"class_list":["post-8050","page","type-page","status-publish","hentry"],"acf":[],"yoast_head":"\n