Kapittels innhold:<\/p>\n
02-02-01)<\/b> <\/b>KBT er n\u00f8dvendig for oppn\u00e5else av uendelige LoO.<\/p>\n
02-02-02)<\/b> <\/b>Frigj\u00f8relse fra parasitterende ord. Et eksempel p\u00e5 parasitterende ord \u201dnyttighet\u201d.<\/p>\n
02-02-03)<\/b> <\/b>Metoder for definering av ord.<\/p>\n
02-02-04)<\/b> <\/b>Det \u00e5 forkaste ord; eksempler p\u00e5 definering og fjerning av ord.<\/p>\n
02-02-05)<\/b> <\/b>Fire trinn p\u00e5 vei til LoO-Klarhet.<\/p>\n
02-02-06)<\/b> <\/b>Frihet fra gift av analogier.<\/p>\n
<\/p>\n
02-02-01)<\/b> Framgang av KBT er en av de gledelige \u00f8nskene, som oppst\u00e5r om NE blir eliminert. Foruten er den n\u00f8dvendig for stadig utvisning av LoO, samt for opplevelse av Klarhet. Hvis du har hovedtanker men bruker ord som ikke har en konkret persepsjon, kan du verken skjelne fornemmelse skarpt eller dele persepsjoner i velsette og uvillige. Av den grunn viser sterke gledelige \u00f8nsker seg ikke og det skjer ingen forandring.<\/p>\n
N\u00e5r en person, som higer etter KBT, st\u00e5r overfor argumenter til st\u00f8tte for noen synspunkt, kan man enten unders\u00f8ke dem eller gj\u00f8re ingenting. Det avhenger av det gledelige \u00f8nsket som har personen for \u00f8yeblikket. Personen skal ogs\u00e5 eliminere NE, som kommer opp. Dum man kommer til \u00e5 oppleve og vise indignasjon, aggresjon, et uimotst\u00e5elig \u00f8nske for innvendinger, fremmedgj\u00f8relse<\/p>\n
Personen, som higer etter KBT, vil gjerne omvurdere konsepsjonene sine, vise initiativ til dette arbeid, og behandle synspunktene sine n\u00f8ye om de er begrunnet godt.<\/p>\n
Hvis du sp\u00f8r en enkel mann om hva som helst, f\u00e5r du ikke som svar:\u201dJeg m\u00e5 tenke\u201d, \u201dJeg har ikke nok informasjon for \u00e5 begrunne synspunktet mitt\u201d, \u201dJeg har tenkt om det men forst\u00e5tt ikke\u201d, \u201dN\u00e5 tenker jeg at… fordi jeg har noen informasjon\u201d. Du kan f\u00e5 h\u00f8re ferdig og kategorisk standpunkt om alt, fra om det er livet p\u00e5 Mars,\u00a0 via om trichomonias er effektiv for \u00e5 kjempe mot kolloradobiller til sp\u00f8rsm\u00e5l om meningen med livet. Om du pr\u00f8ver \u00e5 bestide disse meningene med gode argumenter, kan du oppleve sterk NR.<\/p>\n
Mennesker vet alltid om alt og samling av disse forestillingene er\u00a0 grunnlag\u00a0 for verden. \u00c5 \u00f8delegge forestillinger er veldig vanskelig, fordi enhver er en illus\u00f8risk st\u00f8tte for tilfredshet, sjelefred, aggresjon og andre vanlige reaksjoner. Nedbryting av forestillinger likner p\u00e5 rivende str\u00f8mpe. Bare et hull kommer til massevis av strekker s\u00e5 bli oppfatningene knust. Det setter skrekk, fordi verden blir \u00f8delagt! Mennesker er redd \u00e5 tenke inderlig og konsekvent, da m\u00e5 de gi opp alle dogmer, \u201dde eksakte kunskaper\u201d. Det er bare argumentert standspunkt igjen, som vil forandre seg hvis ekstra informasjon oppst\u00e5r. Verden er ikke lenger stabil og bestemt. Den er blitt til en hemmelighet, som er omgitt av bevegelig samling av forestillinger, grunnlagt p\u00e5 observasjoner. Du f\u00f8ler deg ikke trygt, som om du er avtvunget av varm sengen. Ved \u00e5 fjerne konsepsjoner kj\u00f8nner du at dette var ikke et varm seng, men en m\u00f8rk grav.<\/p>\n
Mesteparten av mennesker vil ikke tenke om dette. De \u00f8nsker ikke klarhet. De \u00f8nsker istenden ha mer narkotikum (TV, mat, orgasme eller en krangel). De \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re full for \u00e5 overnatte uten s\u00e6rlige tanker. Om morgenen folk st\u00e5r opp og da er det p\u00e5 tide \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skolen\/jobb\/institutt. Slik skapes b\u00e5de dumhet og sl\u00f8vhet. Dumhet er manglende evne til \u00e5 tenke konsekvent (grunnen til det er mangel av konsentrasjon eller kunnskaper). Sl\u00f8vhet betyr frav\u00e6r av et \u00f8nske til \u00e5 tenke om noe (til og med om ting som man vanligvis liker \u00e5 snakke om). Sl\u00f8vhet er fulgt av aggresjon, NE og utrykk som f.eks.: \u201djeg er ikke i hum\u00f8r til \u00e5 snakke om dette\u201d, \u201ddu diskuterer ikke, du sjonglerer med ord\u201d, \u201d alle forst\u00e5r meg, med du gj\u00f8r det ikke\u201d osv. Et dum menneske kan v\u00e6re enig meg deg for \u00e5 unng\u00e5 en konflikt. Dumme mennesker bare later som om de har oppn\u00e5dd klarhet \u2013 dette overbeviser du seg lett i ved \u00e5 unders\u00f8ke de neste mans handlinger.<\/p>\n
Folk er vant til \u00e5 tro at livet er veldig komplisert og at det er nesten ikke mulig \u00e5 begripe livet. Hva ser du i bok skrevet av en kjent filosof som du l\u00e5ner p\u00e5 biblioteket? Monade, immanens, funksjonalisme, rettferdighet, bevissthet, underbevissthet, overbevissthet, emanasjon, gud, det gode, nyttighet, skade \u2013 alt dette er terminologisk bakkanal. Massevis av ubegripelige faguttrykk forvikler man. Det er vanskelig \u00e5 forst\u00e5 hvilke oppfatninger et eller annet faguttrykk betegner.<\/p>\n
En som streber etter KBT oppdager noen oppfatninger f\u00f8rst. S\u00e5 definerer man disse oppfatninger med noen term. Et sl\u00f8vt menneske bruker faguttrykk uten \u00e5 tenke p\u00e5 hvilke konkrete oppfatninger disse faguttrykk betegner. Slik skapes det en rot som kalles for \u201dfilosofske verk\u201d. Kaos for\u00e5rsaker ogs\u00e5 en allmen overbevisning i det at lovmessigheter av psykisk utvikling i livet er veldig forviklete. Men dette er slett ikke riktig. Livet er veldig enkel. Folket er forvirret pga de tror p\u00e5 livets kompleksitet. \u201dVeiledninger\u201d (b\u00f8ker om psykologi, \u201dezoterikk\u201d og filosofi) forvikler dem enda mer. Det \u00e5 begynne \u00e5 tenke selv if\u00f8lge sine egne analyseringer er veldig skremmende. Hvordan skal jeg tenke selv?? Kunne ikke alle de kloke mennesker ha oppn\u00e5dd klar forst\u00e5else om det hadde v\u00e6rt s\u00e5 enkelt? Betyr dette at jeg er s\u00e5 klok og de er s\u00e5 dumme? Ja, de er veldig dumme. De kunne ikke finne veien, men du skal finne den. Det at du leser denne b\u00f8ken skal hjelpe deg med oppn\u00e5elsen av klar bevissthet. Du har en sjanse. Det er opp til deg \u00e5 bruke sjansen eller ikke.<\/p>\n
Slik har vi kommet til det at veien til KBT krever begrunnelser for tenkning. Det ser jo banalt ut! Det synes selvf\u00f8lgelig at enhver tanke skal v\u00e6re begrunnet. Enhver menneske tenker slik \u201djeg har jo sunn fornuft\u201d. Derav f\u00f8lger at det \u00e5 begynne \u00e5 analysere er \u00e5 innr\u00f8mme at \u201djeg vet ikke de element\u00e6re ting\u201d. Ola vet hva \u201dvold\u201d betyr. Gunnhild vet hva \u201dgod\u201d betyr. Er jeg dummere enn de er? Jeg har snakket med mange profesjonelle tenkere: matematikere, fysikere, \u00f8konomer, jurister, psykologer og andre. Jeg syntes at de skulle vite mer enn jeg. De skulle b\u00e6re de mest fundamentale tenkniger om klar bevissthet. Paradoksalt eller ikke, men alle disse \u201dtenkere\u201d blir sinte om jeg sp\u00f8r dem f.eks.: \u201dhvorfor har ektemannen skylda for skilsmisse\u201d eller hva er \u201drettferdighet\u201d. Grunnen til deres raseri er enkel \u2013 de er ingen tenkere. Deres liv reguleres av overensstemmelser, noe som de fleste er vant til.<\/p>\n
Ta hvilken som helst bok skrevet av en kjent tenker. Hvem liker du best? Heidegger? Hegel? Jose Ortega y Gasset? Kant? Schopenhauer?\u00a0 Kan du finne et eneste avsnitt uten ubegripelige ord som \u201dimmanens\u201d eller \u201dtranscendens\u201d? Pr\u00f8v \u00e5 finne froklaringer for disse ord. Disse forklaringer er det veldig vanskelig \u00e5 kj\u00f8nne! Man opplever sjokk av alle disse meningsl\u00f8se ord. Om du vil best\u00e5 eksamen i filosofi, s\u00e5 er det self\u00f8lgelig dumt \u00e5 si til l\u00e6rer at \u201djeg forst\u00e5r ikke hva \u201dimmanent\u201d og \u201dtranscendent\u201d betyr\u201d. Her er det forklaringer av disse ord tatt fra en l\u00e6rebok: \u201dimmanent \u2013 noe knyttet innenfra til en hendelse, en ting eller en prosess\u201d; \u201dtranscendent \u2013 noe ubegripelig, noe som befinner seg bortenfor erfaring\u201d. Du m\u00e5 ikke si til l\u00e6reren: \u201ddisse forklaringer forstod jeg ikke fordi at jeg har ikke slike oppfatninger som \u201dknyttet til innenfra\u201d og \u201dbortenfra erfaring\u201d. Om du sier dette, s\u00e5 f\u00e5r du sikkert en definering som en \u201ddum og h\u00e5pl\u00f8st\u201d. Vet du hva et \u201dtranscendent begrep\u201d betyr? Dette er s\u00e5 kalte \u201dveldig allmenkjente begrep\u201d som f.eks.: \u201ddet gode, sannhet, n\u00e5levende\u201d o. l. Disse ord er meningsl\u00f8se (dvs de betyr ikke noen spesielle oppfatninger). Men folket har ikke sluttet \u00e5 bruke dem. De har isteden begynt \u00e5 kalle dem \u201dveldig allmenkjente\u201d. Mennesker har ogs\u00e5 begynt \u00e5 bruke ordet \u201dtranscendent\u201d for \u00e5 forvikle seg enda mer.<\/p>\n
Se hvor gugfryktig forhold har alle til \u201dfolosofi\u201d og \u201dezoterikk\u201d. Du leser f.eks. en bok med massevis av uforst\u00e5elige ord og tenker: \u201dja, for en bok dette er…jeg er ikke i stand til \u00e5 forst\u00e5 dette…\u201d. Hvorfor sp\u00f8r du ikke \u201dhvor i all verden finner jeg forklaring for alt dette?\u201d. Det finnes mange ubegripelige ord i en fysikk-l\u00e6rebok. Men disse ord og begreper er forklart p\u00e5 en eller annen m\u00e5te. Fysikken bygger seg p\u00e5 analysering og logisk tankegang. Forestill seg et slik uttrykk i fysikk-l\u00e6rebok: \u201datom \u2013 tja, dette er vel noen stoff som vi analyserer ut fra dets innerste egenskaper\u201d. Er dette galt? Men i filosofien har de t\u00e5kete tanker blitt til en regel. Ubegripelig tankegang er n\u00e5 en lov i filosofi.<\/p>\n
Vi er dekket med meningsl\u00f8se ord og konsepsjoner. Alt dette hindrer fremvisning av KBT og LoO.<\/p>\n
<\/p>\n
02-02-02)<\/b> Det \u00e5 bli kvitt grovt sp\u00e5kbruk er n\u00f8dvendig for oppn\u00e5else av KBT. Det f\u00f8lger av at bruk av meningsl\u00f8se ord strider med KBT. Forestill seg en ingeni\u00f8r som bruker helt ukjente tegn. Et slikt ingeni\u00f8r skal ikke v\u00e6re i stand til \u00e5 bygge noe.<\/p>\n
Fjerning av grove ord kan bli fulgt av medlidenhet og en f\u00f8lelse av tap. Grove ord st\u00f8tter konsepsjoner. Disse meningsl\u00f8se ord gir ogs\u00e5 en mulighet til \u00e5 sjonglere med dem, \u00e5 finne p\u00e5 uendelige motsigelser samt det \u00e5 forvirre seg. Alt dette har tidligere gitt deg opplevelser. Og n\u00e5 blir du kvitt dette. Grovt spr\u00e5kbruk skal vi se n\u00e6rmere p\u00e5 i neste kapitler. Og n\u00e5 jeg vil vise et eksempel p\u00e5 betydning av ordet \u201dnytte\u201d.<\/p>\n
Dette begrep har to betydninger. Den f\u00f8rste er nytte \u201di det hele tatt\u201d. Den andre er nytte i forhold til en konkret prosess. Folk bruker begge betydninger.<\/p>\n
Hvis vi snakker om nytte i det hele tatt, s\u00e5 mener vi at noen prosess kan v\u00e6re avsluttet fullstendig og uten noen konsekvenser. Men envher handling har konsekvenser som vi kan ikke vite noe om. Dermed har begrepet \u201dnytte i det hele tatt\u201d ikke noen betydning. Dette er elemt\u00e6rt. Jeg skal vise et par eksempler.<\/p>\n
Jeg har eksemplevis tjent mye penger. Og jeg synes selvf\u00f8lgelig at det er \u201dbra\u201d og \u201dnyttig\u201d for meg. N\u00e5 kan jeg bruke pengene p\u00e5 \u201dnyttige\u201d og hyggelige ting. Men dette er slett ikke riktig. Enhver min handlig skal for\u00e5rsake noen konsekvenser: jeg kan kj\u00f8pe et hus, eller reise et sted, jeg kan enten gi dem til noen eller \u00e5pne en konto i banken. Med \u201ddet er nyttig \u00e5 ha mange penger\u201d mener vi at konsekvensene av dets bruk skal v\u00e6re hyggelige. Vi h\u00e5per \u00e5 f\u00e5 gode konsekvenser. Folk h\u00e5per \u00e5 f\u00e5 mer behagelige resultater av pengene enn av en situasjon uten dem. Om det hadde v\u00e6rt slik, s\u00e5 ville enhver \u201dnyttig i det hele tatt\u201d hendelse f\u00f8rt til forbedring av livet. Om penger er \u201dnyttige i det hele tatt\u201d, s\u00e5 er de rike sikkert lykkeligere enn de fattige. Du trenger ikke \u00e5 ha oversanselige egenskaper for \u00e5 forst\u00e5 dette. Det \u00e5 skifte p\u00e5 livsstil betyr ikke at du har skiftet livets egenskaper. De ene bekymringer skiftes med de andre. Og det hender iblant slik at du f\u00e5r enda st\u00f8rre bekymringer istedenfor de gamle.<\/p>\n
Et annet eksempel: jeg har begynt \u00e5 jogge og sv\u00f8mme. Kroppen har blitt sterkere og helse har ogs\u00e5 forbedret seg. Enhver skal si at det er \u201dnyttige\u201d forandringer. Men det er uansett ikke sant. Hva om jeg brukker foten n\u00e5r jeg skal l\u00f8pe i skogen? Hva om jeg \u00e5pner et foretak og g\u00e5r konkurs? Hva om jeg blir infisert av tyfus under et reise til India? Jeg kan jogge i skogen isteden for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 kino eller istedenfor \u00e5 m\u00f8te med ei jente jeg kunne ha det s\u00e5 bra sammen med. Vi vet aldri hvilke konsekvenser skal vi f\u00e5 if\u00f8lge de ene eller de andre handlinger. Har du funnet penger \u2013 \u201ddet er bra\u201d. Har du \u00e5pnet et foretak, men gikk konkurs \u2013 \u201ddet er d\u00e5rlig\u201d. S\u00e5 kunne du ha g\u00e5tt til skogen for \u00e5 henge seg, og der kunne du ha m\u00f8tt sin kj\u00e6reste \u2013 \u201ddette er jo godt\u201d. Men s\u00e5 har jenta vist seg til \u00e5 v\u00e6re beist \u2013 \u201dnei, dette er tull\u201d. Men hennes far er et godt menneske. Han hjelper meg med \u00e5 f\u00e5 jobb p\u00e5 universitetet \u2013 \u201dalt dette var ikke meningsl\u00f8st\u201d. Men jeg er en h\u00e5pl\u00f8st vitenskapsman. Derfor har jeg blitt oppsagt fra jobben \u2013 \u201ddet er d\u00e5rlig\u201d. S\u00e5 oppdager jeg plutselig at kilden til min god tilstand er noe annet, noe \u201dbra\u201d. En slik rekkef\u00f8lge av hendelser er uendelig. Og det finnes ikke noen hendelse som skal sikkert for\u00e5rsake lykke. Lykke betyr \u00e5 oppleve de \u00f8nskede oppfatninger.<\/p>\n
Det finnes heller ingen \u201dnytte\u201d. Vi kan ikke definere den med noen spesielle begrep.<\/p>\n
La oss se p\u00e5 \u201dnytte for helse\u201d. Hvis du er syk, s\u00e5 regnes det \u00e5 ta tabletter som et \u201dnyttig\u201d handling. Jeg skal ta en tablett selv, fordi at jeg tror at slik handling vil skynde p\u00e5 min helbredelse. Men det er galt \u00e5 tenke at slik handling er \u201dnyttig for helse\u201d. Du kan aldri v\u00e6re sikkert p\u00e5 det hvordan disse piller skal p\u00e5virke deg. Kanskje det finnes noen bivirkninger? Slik informasjon skal du aldri f\u00e5 tak i. F.eks. et middel har i mange \u00e5r blitt regnet for et virkende middel mot forkj\u00f8lelse. Men s\u00e5 har det vist seg i siste \u00e5rene at dette legemiddel har en d\u00e5rlig p\u00e5virkning p\u00e5 lever. Vedheng til blindtermen og mandler har i mange \u00e5r blitt ansett som nyttel\u00f8se. S\u00e5 har det vist seg at disse deler av kroppen har stor betydning for immunitet. Ingen legemidler har blitt unders\u00f8kt fullstendig. En stor og mektig farmas\u00f8ytisk firma kan i mange \u00e5r produsere og selge et legemiddel over hele verden. S\u00e5 kan unders\u00f8kelser vise at dette middel for\u00e5rsaker kreft. Det finnes mange av slike eksempler. Du skal fortsette \u00e5 drikke aspirin og anfre midler n\u00e5r du er syk. Du har valgt \u00e5 helbrede seg p\u00e5 denne m\u00e5ten. Men du kan ikke vite om det er \u201dnyttig\u201d eller ikke. Ordet \u201dnyttighet\u201d betegner noe \u201dgodt\u201d. Men hva er \u201dgodt\u201d for kroppen din? Og hvordan m\u00e5ler man det \u201dgode\u201d? Bruk av legemidler hindrer kroppens selvforsvar mot sykdommer. Det kreves stadig mer piller n\u00e5r du er f.eks. forkj\u00f8lt. Man har et valg: enten \u00e5 bruke antibiotika (som kan svake immunitet, forgifte magen og p\u00e5virke lever), eller \u00e5 h\u00e5pe p\u00e5 sin egen helse (da er det stort sannsynlig \u00e5 f\u00e5 forvikling samt \u00e5 v\u00e6re syk lengre). Et vanlig menneske velger \u201ddet nyttige\u201d. En som har fjernet en konsepsjon om \u201dnyttighet\u201d vil velge blant alle mulige varianter if\u00f8lge sitt glad \u00f8nske. Slik kommer vi til forst\u00e5else av at \u201ddet fysiske kroppen\u201d er ikke en f\u00f8lelesel\u00f8s og dum bjelke. V\u00e5rt kropp er ikke noe som trenger varig vedlikehold. Du \u00e5pner en helt ny verden av veldig behagelige f\u00f8lelser ved \u00e5 f\u00f8lge de glade \u00f8nsker. Disse f\u00f8lelser gjenklanger med LoO.<\/p>\n
La oss se n\u00e6rmere p\u00e5 \u201dnyttighet for forretning\u201d. Alle \u201dvet\u201d sikkert at det er \u201dnyttig\u201d \u00e5 ha inntekt for \u00e5 drive med forretning. Statistikken viser derimot at 80% firmaer g\u00e5r konkurs akkurat pga dets stadig st\u00f8rre inntekter. Firmaet blir avhengig av sin egen vekst. Et liten firma hadde sin plass p\u00e5 markedet, men en stor en m\u00e5 kjempe med andre mektige firmaer. En leder som gjorde det bra med sitt lite foretak, f\u00e5r mange store problemer n\u00e5r vikrsomheten g\u00e5r ut p\u00e5 et ny niv\u00e5. Det er n\u00f8dvendig \u00e5 leie nye ansatte, utvide foretakets virksomhet samt det \u00e5 l\u00f8se skatteproblemer. Det oppst\u00e5r mange uventete problemer og sp\u00f8rsm\u00e5ler som hindrer arbeidet. Et problem til foreligger i det at foretakseiere kan slappe av vitende at de \u201df\u00e5r inntekt\u201d.<\/p>\n
Det finnes ingen \u201dnytte for noe\u201d, fordi at den forutser at alt vil bli bra etter at et slik \u201dnytte\u201d har blitt oppn\u00e5dd. Erfaringen viser derimot at det finnes ingen slik \u201dnytte\u201d. Enhver handling som vi regner for \u201dnyttig\u201d for\u00e5rsaker mange konsekvenser. Om vi sier at en handling er \u201dnyttig\u201d s\u00e5 mener vi at alle dets konsekvenser m\u00e5 v\u00e6re \u201dnyttige\u201d ogs\u00e5. Det betyr if\u00f8lge en slik tankegang at om firmaet mitt har tjent noen penger, s\u00e5 vil det for\u00e5rsake firmaets vekst uavhengig av omstendigheter. Hvorfor skal vi kalle noe for \u201dnyttig\u201d om det f\u00f8lger oss til noe ukjent og uventet?<\/p>\n
La oss se p\u00e5 \u201dnyttighet\u201d i et viss tidsrom. Jeg vet ikke hva skal hende i fremtiden, men jeg vet at det er \u201dnyttig\u201d for firmaet \u00e5 tjene s\u00e5 mange penger det er mulig akkurat n\u00e5. Derfor jeg skal ikke snakke om noe abstrakt. Jeg skal gj\u00f8re alt for \u00e5 sikre firmaet mitt med inntekt. \u201dNyttighet\u201d skal avhenge av en rekke vilk\u00e5r: antall penger p\u00e5 bankkonto, betalingsevne, kundens tillit til min firmamerke, prisen p\u00e5 aksjer. Jeg kan oppn\u00e5 lykke ved \u00e5 gj\u00f8re en rekke \u201dnyttig-akkurat-n\u00e5\u201d handlinger. Mange handler p\u00e5 denne m\u00e5te. F\u00f8rst de finner ut hva er \u201dnyttig\u201d akkurat n\u00e5, s\u00e5 gj\u00f8r de alt for \u00e5 oppn\u00e5 \u201dnyttighet\u201d. Men mange glemmer om nyttighetens kortvarighet. Alt er i oppl\u00f8sning og bevegelser, og man m\u00e5 alltid v\u00e6re oppmerksom for \u00e5 oppn\u00e5 sine m\u00e5l. En kostnadseffektivitets modell bytter ut en annen. Dermed finnes det heller ingen \u201dnytte\u201d her ogs\u00e5. Man gj\u00f8r bare noen handlinger for \u00e5 oppn\u00e5 sine m\u00e5l.<\/p>\n
En som er fri fra en konsepsjon om \u201dnyttighet\u201d har en slik posisjon: jeg vil oppn\u00e5 dette og dette, jeg beregner alt mulig informasjon, jeg vil handle slik og slik. En slik posisjon lar deg v\u00e6re noks\u00e5 fleksibil og klar for utfordringer. Denne posisjon lar deg v\u00e6re fri fra mekaniske og uglade handlinger.<\/p>\n
<\/p>\n
02-02-03)<\/b> Vi bruker ord som har veldig t\u00e5kete betydning. Det f\u00f8rer til at selvforst\u00e5else og gjensidig forst\u00e5else hender veldig skjeldent. Jeg vil ikke definere ord veldig konkret fordi at det er: a) ikke mulig pga at alle begrensninger er symbolske\u00a0 b) ikke n\u00f8dvendig for oppn\u00e5else av mine m\u00e5l. Jeg vil bare betegne ord slik at de hjelper meg med realisering av mine glade \u00f8nsker. Disse \u00f8nsker har jeg allerede fortalt om: et \u00f8nske til \u00e5 oppn\u00e5 klarhet, et \u00f8nske til \u00e5 utveksle erfaring med andre praktikanter osv. Jeg skifter spr\u00e5ket for \u00e5 betegne oppfatninger p\u00e5 en mer klart og riktig m\u00e5te. Det nye spr\u00e5ket i sin tur inspirerer meg til \u00e5 fortsette med spr\u00e5kets utvikling.<\/p>\n
En metode for definering av faguttrykk:<\/p>\n
1)\u00a0\u00a0\u00a0 Jeg definerer et faguttrykk<\/p>\n
2)\u00a0\u00a0\u00a0 Jeg setter opp noen tiere av uttrykk som inneholder dette faguttrykket<\/p>\n
3)\u00a0\u00a0\u00a0 Jeg bytter ut faguttrykk med sin egen definering for \u00e5 se om uttrykket har den samme mening eller ikke.<\/p>\n
4)\u00a0\u00a0\u00a0 Hvis jeg f\u00e5r mer klar mening etter utskiftning, s\u00e5 tror jeg at det \u00e5 bruke faguttrykk her er hensiktsmessig. Jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 bruke andre faguttrykk i de uttrykk som har ikke skiftet sin mening.<\/p>\n
<\/p>\n
Eksempler finner du videre i boken. Det kan oppst\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l: hvordan definerer jeg f.eks. et ord \u201dargument\u201d? Hvordan kan jeg definere det med hittil ikke definerte ord som \u201dresultat\u201d eller \u201dobservasjon\u201d? Betyr det at jeg definerer noe ved \u00e5 bruke meningsl\u00f8se ord? Jeg driver ikke med matte eller fysikk. Jeg arbeider med en praktisk oppgave \u2013 oppbygning av oppfatninger. Jeg \u00f8nsker ikke \u00e5 skrive lisensiatavhandling, jeg \u00f8nske ikke \u00e5 f\u00e5 en premie, bli en \u201dvitenskapsmann\u201d. Jeg har ingen abstarkte m\u00e5l eller oppgaver. Jeg har derimot et veldig konkret m\u00e5l \u2013 det \u00e5 f\u00e5 stadig mer lykke (bl.a. lykke av klarhet). Jeg f\u00e5r en spesiell tilfredshet n\u00e5r jeg bruker et ord som har blitt mer betydelig if\u00f8lge mine unders\u00f8kelser. Jeg vil understreke \u2013 ikke \u201dfullstendig\u201d, ikke \u201dabsolutt\u201d, men akkurat \u201dmer betydelig\u201d. De som s\u00f8ker p\u00e5 \u201dabsolutt klarhet\u201d og overser konkrete handlinger som f\u00f8rer til oppn\u00e5else av midlertidig klarhet, fortsetter \u00e5 v\u00e6re dumme. Det samme gj\u00f8r de som s\u00f8ker \u201dabsolutt forlysning\u201d isteden for \u00e5 fjerne NE. Alle disse mennesker forblir en avskyende buble av en stinkende biomasse.<\/p>\n
N\u00e5r jeg har definert et faguttrykk og har begynt \u00e5 bruke det, s\u00e5 viser det seg at:<\/p>\n
a)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Det oppst\u00e5r en vesentlig st\u00f8rre klarhet og n\u00f8yaktighet i uttrykk. Det blir mer forst\u00e5else mellom meg og den jeg snakker med. Jeg er ikke n\u00f8dt til \u00e5 forklare noe en gang til eller gjenta det jeg har sagt, osv.<\/p>\n
b)\u00a0\u00a0\u00a0 Det er lettere \u00e5 beskrive oppfatninger samt \u00e5 skape ikke stridige modeller. Jeg kan lett (!) oppdage og\u00a0 beskrive forbindelser.<\/p>\n
c)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Analyse og syntese er blitt lettere \u00e5 gjennomf\u00f8re. Det vil si at disse ting er blitt lettere: det \u00e5 dele en hendelse opp i vilk\u00e5rlige elementer; det \u00e5 oppdage forbindelser mellom disse elementer (dette i sin tur viser hvor positivt er bevissthetens p\u00e5virkning p\u00e5 utvikling av distinktiv bevissthet).<\/p>\n
d)\u00a0\u00a0\u00a0 Jeg f\u00e5r mer glede av tenkning. Det oppst\u00e5r mer \u00e5penbart gjenklang av KBT og forskjellige LoO.<\/p>\n
e)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Jeg f\u00e5r mer glede av slike konsekvenser av fremtidig klarhet som: en evne til \u00e5 planlegge og gjennomf\u00f8re de glade \u00f8nsker p\u00e5 en mer bedre m\u00e5te. Slik planlegging f\u00f8rer til dets fremvisning, forsterkelse og utvikling.<\/p>\n
f)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Det hvordan man renser spr\u00e5ket sitt forklares i \u201dkompaksjons\u201d praksis \u2013 se kapittel \u201d En strategi av effektiv praksis\u201d.<\/p>\n
<\/p>\n
Jeg kunne ha definert ord \u201djeg\u201d, \u201dresultat\u201d, \u201d\u00e5 like\u201d eller \u201dglede\u201d ved hjelp av en \u201dakademisk\u201d argument. Men da kunne jeg ikke ha definert et ord som jeg bruker akkurat n\u00e5. Jeg ville ha havnet til blindvei. Men jeg ville UANSETT fortsette \u00e5 bruke dette ordet tross dets t\u00e5kete betydning fordi at mine \u00f8nsker ville ikke ha forsvunnet. Mine glade \u00f8nsker kunne ikke bare forsvinne (bl.a et \u00f8nske til \u00e5 snakke). Dermed jeg ville ha brukt disse t\u00e5kete ord for \u00e5 oppn\u00e5 mine \u00f8snker. Dette er grunnen til det at jeg beskriver den lille klarheten f\u00f8rst. Jeg vil f\u00e5 liten forn\u00f8yelse f\u00f8rst. Ettersom praksis gir tilfredstillende resultater, jeg skal g\u00e5 over til st\u00f8rre forn\u00f8yelse og st\u00f8rre klarhet. Det at jeg definerer et ord veldig konkret, gir meg \u00f8nskede resultat tross det at det konkrete betydning best\u00e5r av udefinerte ord. Hvis jeg skal \u00f8nske \u00e5 definere ordet \u201dresultat\u201d s\u00e5 skal jeg vende tilbake til definering av \u201dargument\u201d for \u00e5 enten redigere den eller forst\u00e5 den mer klart. Vi kan ikke engang definere et ord \u201dstol\u201d fordi at det eksisterer ingen klar grense mellom et stol og andre ting. Det finnes stoler i formen av puff. Og dette skal man ikke kalle for en stol. Med ordet \u201dstol\u201d mener vi klart en planke som ligger p\u00e5 fire bein. Men stolen er mye mer klart for oss en f.eks. \u201dguddommelig handling\u201d. Ordet \u201dkl\u00e6r\u201d er mye mer forst\u00e5elig enn ordet \u201dbehagelig\u201d som har blitt brukt overalt. Jeg har definert et ord \u201dbehagelig\u201d for \u00e5 minske dets uklarhet p\u00e5 det samme m\u00e5te som ordet \u201dkl\u00e6r\u201d har. Denne betydning hindrer ikke gjennomf\u00f8ring av de glade \u00f8nsker.<\/p>\n
Rensning av spr\u00e5ket hindres selvsagt av slike ting som:<\/p>\n
a)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Begynnelses hindring \u2013 det oppst\u00e5r et \u00f8nske til \u00e5 \u201domg\u00e5\u201d dette sp\u00f8rsm\u00e5let eller legge det til side. Man vil ikke analysere spr\u00e5ket sitt. Det er s\u00e5 vanskelig for folk \u00e5 anstrenge seg samt \u00e5 slutte med sl\u00f8vhet. Man vil isteden bruke det vanlige spr\u00e5ket. Folk er ikke vant til \u00e5 v\u00e6re oppmerksom fordi at da skal man v\u00e6re n\u00f8dt til \u00e5 velge n\u00f8ye ord.<\/p>\n
b)\u00a0\u00a0\u00a0 Tanker-skeptikere som f.eks.:<\/p>\n
*)\u00a0\u00a0 \u201dhelvetes uendelig arbeid\u201d (skepsis forsvinner ettersom du begynner \u00e5 arbeide. Praksis f\u00f8rer til forst\u00e5else av at uavhengig av arbeidets lenge du vil f\u00e5 de \u00f8nskede resultater med en gang. Du f\u00e5r glede av selve arbeidet).<\/p>\n
*) \u201ddet \u00e5 oppn\u00e5 klarhet er ikke mulig. Alt skal fortsette \u00e5 v\u00e6re uklart.\u201d (skepsis blir svakere underveis ogs\u00e5).<\/p>\n
*) \u201dfolk skal ikke forst\u00e5 meg uansett. Ingen skal bruke dine defineringer.\u201d (skepsis er ubegrunnet. Valg av defineringer forutser at folk skal kunne forst\u00e5 deg if\u00f8lge de kunnskaper man har om et eller annet faguttrykk. Og om du forklarer dem hva du mener, s\u00e5 vil de ha en mulighet til \u00e5 forst\u00e5 deg bedre).<\/p>\n
<\/p>\n
02-02-04)<\/b> Noen ord er 100% skadelige. Det vil si at de mener noe helt ubestemt. Disse ord er det ikke plass for i spr\u00e5ket mitt. F. eks. ord \u201dgod\u201d og \u201dd\u00e5rlig\u201d. Folk mener ikke noe konret med disse ord. De beskriver derimot enten positiv eller negativ innstilling. Hva skal et slik uttrykk bety: \u201ddu har gjort noe d\u00e5rlig\u201d? Betyr det at jeg ville ha det annerledes? Betyr det at jeg har mistet det jeg ville ha? Betyr det at jeg opplever fysisk smerte? Betyr det at jeg har begynt \u00e5 oppleve noen NE? Uttrykket kan betyr hva som helst \u2013 folk tenker ikke om betydning.<\/p>\n
Andre ord har ogs\u00e5 t\u00e5kete betydning. Men man er vant til \u00e5 forst\u00e5 noe bestemt n\u00e5r disse ord sies. Noen av disse ord kan bli mer konkrete hvis du bruker dem kun i noen spesielt omr\u00e5de. Jeg har f.eks. bestemt \u00e5 bruke ordet \u201dbehagelig\u201d n\u00e5r jeg vil beskrive ubehagelige [fysiske] oppfatninger. For alle ande omr\u00e5der jeg skal bruke andre ord. Slik jeg skal unng\u00e5 misforst\u00e5else.<\/p>\n
Jeg vil selvsagt fjerne alle klassiske parasitterende ord: (\u201dO-parasitterende ord\u201d), parasitterende ord som brukes for kommunikasjon (\u201dK-parasitterende ord\u201d), samt sjargongsord som st\u00f8tter NE.<\/p>\n
Parasitterende ord er det mangt av: \u201dtja\u201d, \u201dp\u00e5 en m\u00e5te\u201d, \u201ddvs\u201d, \u201ds\u00e5\u201d, \u201dliksom\u201d, \u201ddet der\u201d, \u201dvel\u201d, \u201di det hele tatt\u201d, \u201dnoen\u201d, samt \u201dvitenskapelige\u201d sjargongsord som \u201di det hele tatt\u201d, \u201ddet er n\u00e6r virkeligheten\u201d, \u201dla oss anta at..\u201d m.m.<\/p>\n
K-parasitterende ord best\u00e5r av p\u00e5tvungte fonetiske tillegg. Det er vanskelig b\u00e5de \u00e5 oppdage og \u00e5 fjerne disse ord. Etter \u00e5 ha praktisert i ett \u00e5r, mange mordaer kan oppdage at tross all progress de har alltid brukt K-parasitterende ord. Her er det eksempler p\u00e5 det:<\/p>\n
*) fordobbelse av den f\u00f8rste bokstav i den f\u00f8rste ord: \u201dvvel, jeg kan si at…\u201d<\/p>\n
*) litt mer enn vanlig lukkete \u00f8yelokker under uttalelse av den f\u00f8rste setning<\/p>\n
*) litt mer enn vanlig utst\u00e5ende \u00f8yne<\/p>\n
*) langsom uttale av den siste vokalbokstav mellom setningsdeler: \u201djeg har planlagt \u00e5\u00e5\u00e5 gj\u00f8re…\u201d<\/p>\n
*) ulike \u201d\u00e5h..\u201d, \u201dvel…\u201d brukt i setning.<\/p>\n
*) uendelig h\u00e5ndbevegelser under uttale \u2013 man strekker p\u00e5 seg, endrer mimikken, kl\u00f8r seg.<\/p>\n
Sjargongsord \u2013 det er ord som erstatter vanlige ord for \u00e5 st\u00f8tte NE. NE forbindes med disse sjargongsord slik at man merker dem ikke lenger. Man kan eksempelvis si \u201d\u00f8kenavn\u201d istedenfor \u201dnavn\u201d (\u201dt\u00f8s\u201d istedenfor \u201djente\u201d, eller \u201dstappe i seg\u201d istedenfor \u201dspise\u201d). \u201dFett\u201d og \u201dkjempebra\u201d knyttes ogs\u00e5 til sjargongsord.<\/p>\n
Bruk av parasitterende ord f\u00f8rer til sl\u00f8vhet og frav\u00e6r av en evne til \u00e5 skjelne mellom oppfatninger. En praktikant har beskrevet sine problemer slik: \u201djeg har stanset fordi at jeg skjelner ingen oppfatninger og jeg vet ikke hva skal nedtegnes. Alt beveger seg og danner en fl\u00f8de av form\u00f8rkelser\u201d.\u00a0 ENHVER parasitterende ord st\u00f8tter NEs fremvisning. Hoved\u00e5rsaken til bruk av parasitterende ord er nemlig NE. Dermed fjerning av parasitterende ord vil avbryte \u201dsm\u00e5\u201d fremvisninger av NE. Disse \u201dsm\u00e5\u201d NE er ansvarlige for tett, giftig og ofte umerkbar NB.<\/p>\n
Fjerning av parasitterende ord st\u00f8tter oppn\u00e5else av stor klarhet.<\/p>\n
En stadig oppdatert liste av termer finner du i kapittel \u201dFaguttrykk\u201d.<\/p>\n
<\/p>\n
Her er det eksempler p\u00e5 ord som skal forkastes:<\/p>\n
\u201dNyttighet<\/b>\u201d. Man vet aldri hva skal v\u00e6re nyttig og hva skal ikke v\u00e6re nyttig. Ordet \u201dnyttig\u201d brukes iblant n\u00e5r man mener noe \u201dpositivt\u201d eller \u201dhensiktsmessig\u201d. I slike situasjoner jeg skal bruke akkurat disse faguttrykk. Grunnen til det er at disse faguttrykk er ikke knyttet til moralske kategorier. Det vil si at de er ikke knyttet til \u201dgod\u201d eller \u201dd\u00e5rlig\u201d. Alle former av disse ord skal ogs\u00e5 forkastes: \u201dnyttig\u201d, \u201dunyttig\u201d (ordet \u201dunyttig\u201d mener ikke \u201dd\u00e5rlig i det hele tatt\u201d, men akkurat \u201dikke hensiktsmessig\u201d. Men jeg forkaster \u201dunyttig\u201d likevel for \u00e5 ikke minne seg om \u201dnyttighet\u201d).<\/p>\n
\u201dHjelp<\/b>\u201d. Dette ordet brukes for \u00e5 mene noe \u201dgodt\u201d. Dvs n\u00e5r man \u201dhjelper\u201d, s\u00e5 gj\u00f8r man sikkert \u201dgod\u201d handling. La oss f.eks. si at jeg vil grave hull. S\u00e5 kommer det noen for \u00e5 \u201dhjelpe\u201d meg. Og det betyr da at man har bestemt \u00e5 hjelpe meg bare fordi at jeg graver hull. Man bryr seg ikke om det at jeg kanskje vil grave i enighet (eller kanskje jeg vil ikke grave i det hele tatt, eller kanskje jeg graver pga konsepsjoner). Med andre ord \u201dhjelp\u201d utf\u00f8res ofte pga noen abstrakt \u201dnytte\u201d.<\/p>\n
Du kan f.eks. \u201dhjelpe\u201d noen ved \u00e5 kaste ut flaske vodka (men en som vil drikke vodka er kanskje ikke alkoholiker). Et annet eksempel: sovjetiske styrker har sammen med tyskere delt Poland i 1939. S\u00e5 har de g\u00e5tt til angrep p\u00e5 Finland, Ungarn, Tsjekkoslovakia og Baltiske land. Alt dette har blitt kalt for \u201dhjelp\u201d. \u201dAngivere\u201d har \u201dhjulpet\u201d Sovjetunionen med \u00e5 fengsle dissidenter. Sovjetiske kommunister har \u201dhjulpet\u201d \u201dsine kamerater\u201d \u00e5 oppretholde diktatur i Jugoslavia og Kuba. Og kinesere \u201dhjelper\u201d fortsatt tibetanere \u00e5 \u201dfrigj\u00f8re\u201d seg fra buddisme \u2013 millioner av drepte tibetske munker er ikke nok for dem. Ordet \u201dhjelp\u201d brukes fordi at det har s\u00e5 mange meninger. Enhver handling kan kalles for \u201dhjelp\u201d. Det eksisterer fortsatt en konsepsjon: \u201dhjelp er en bra ting\u201d.<\/p>\n
La oss bruke ordet \u201dassistanse\u201d.\u00a0 Det er klart hva \u201dassistanse\u201d er. Man gj\u00f8r noe, man erkl\u00e6rer om sine handlinger og man vil f\u00e5 et resultat. S\u00e5 gj\u00f8r du alt for at man skal f\u00e5 sitt resultat.\u00a0 Her finnes det ingen uklarheter.<\/p>\n
\u201dMan er n\u00f8dt til \u00e5<\/b>\u201d. Det er stor forgiftning! Synonymer skal ogs\u00e5 forkastes: \u201dm\u00e5\u201d, \u201dn\u00f8dt\u201d, \u201db\u00f8r\u201d [gj\u00f8re noe], \u201dskulle\u201d.<\/p>\n
<\/p>\n
\u201dSamhandling<\/b>\u201d. Her menes det uklare metoder for kommunisering. Slik uklarhet f\u00f8rer til det at dette ordet kan ikke brukes. Fjerning av dette ordet skal ikke for\u00e5rsake noen problemer fordi at enhver metode for kommunisering har sin egen navn. Man kan lett gruppere disse metoder for \u00e5 bruke dem etterp\u00e5. Synonymer skal ogs\u00e5 forkastes: \u201dkontakt\u201d (hva menes med at \u201dvi har kontakt med ham\u201d? Har dere snakket sammen? Har dere sagt \u201dhi-ha det bra? Har dere pult med hverandre? Har dere snakket om konsepsjoner? Har dere bare kikket p\u00e5 hverandre??..)<\/p>\n
<\/p>\n
\u201dD\u00e5rlig<\/b>\u201d. Antonym skal ogs\u00e5 forkastes: \u201dgod\u201d. \u201dPassende\u201d skal ogs\u00e5 forkastes.<\/p>\n
<\/p>\n
\u201dM\u00e5lbevisst<\/b>\u201d. Dette ordet h\u00f8res veldig vitenskapelig ut (det er synonym til \u201dhensiktsmessig\u201d).<\/p>\n
<\/p>\n
\u201dVenn<\/b>\u201d, \u201dvennskap\u201d, \u201det n\u00e6rt [menneske]\u201d, \u201dn\u00e6rhet\u201d. Disse ord har ikke noen konkret mening. Dette ordet brukes for \u00e5 uttrykke en slags vane i forhold til hverandre. En slik vane er ofte fulgt av aggresjon og ondskap.<\/p>\n
<\/p>\n
\u201dN\u00f8ytral<\/b>\u201d. Det er synonym av ordet \u201dlikegyldig\u201d.<\/p>\n
<\/p>\n
\u201dInntrykk<\/b>\u201d. \u201dInntrykk\u201d skal forkastes fordi at de erstatter \u201dpositive emosjoner\u201d. Om man hevder \u00e5 ha f\u00e5tt inntrykk pga NE og lidelser, s\u00e5 betyr det at han\/hun opplever NE som erstatter PE. Du kan f.eks. lide pga sjalusi. Man kan samtidig tenke seg hvor mye skal kj\u00e6reste hans beklage n\u00e5r hun forst\u00e5r at du var den beste (dvs. at hun skal ha et \u00f8nske om hevn). Om en sier at sjakk for\u00e5rsaker inntrykk, s\u00e5 betyr det at man opplever selvtilfredshet.<\/p>\n
<\/p>\n
\u201dForn\u00f8yelse<\/b>\u201d – det er et faguttrykk som betegner veldig mange oppfatninger (alt fra PE til seksuell forn\u00f8yelse). Derfor jeg skal ikke bruke forn\u00f8yelse utenom noen konkret faguttrykk. Det samme gjelder for \u201d\u00e5 like\u201d.<\/p>\n
<\/p>\n
\u201dViktig<\/b>\u201d har veldig mange betydninger (p\u00e5 det samme m\u00e5te som \u201dnyttighet\u201d). Jeg skal forkaste ordet \u201dviktig\u201d.<\/p>\n
<\/p>\n
\u201dFornuftig<\/b>\u201d. Betyr det at man m\u00e5 oppf\u00f8re seg ordentlig? Men vi har et ord som betegner noe som tilsvarer v\u00e5r viten og antakelser \u2013 \u201dadekvat\u201d.\u00a0 Det som tilsvarer ens konsepsjoner betegnes med \u201dvanlig\u201d. Jeg skal forkaste begge ord. Det samme gjelder for \u201drettferdig\u201d.<\/p>\n
<\/p>\n
\u201dNydelig<\/b>\u201d. Dette ordet har ogs\u00e5 mange betydninger \u2013 alt fra fysisk tilfredshet (ikke pga samleie), PE, LoO. Nydelighet kan beskrive alt som for\u00e5rsaker PR i man. \u201dUnydelig\u201d skal ogs\u00e5 forkastes.<\/p>\n
<\/p>\n
\u201dMening<\/b>\u201d \u2013 skal ogs\u00e5 forkastes. Om vi snakker om betydning av et ord eller en setning, s\u00e5 kan vi bruke ord \u201dbetyr\u201d. \u201dMeningsl\u00f8st\u201d skal ogs\u00e5 forkastes.<\/p>\n
<\/p>\n
Et problem til handler om \u00e5 fjerne de setninger og uttrykk som synes latterlige i forhold til praksis. Det vil si at disse uttrykk st\u00f8tter en falsk fortolkning. N\u00e5r en morda fortsetter \u00e5 bruke slike setninger i spr\u00e5ket sitt, s\u00e5 tilintetgj\u00f8res all den tidligere praksis. Slike uttrykk finner man her:<\/p>\n
<\/p>\n
\u201dFor\u00e5rsaker NE<\/b>\u201d. Det er et typisk uttrykk: \u201dhans uh\u00f8flighet har for\u00e5rsaket min irritasjon\u201d. Dette uttrykket kan endres slik: \u201dhan har oppf\u00f8rt seg uh\u00f8flig, og jeg har f\u00f8lt irritasjon\u201d. Eller slik: \u201dhan har oppf\u00f8rt seg uh\u00f8flig. Jeg ville f\u00f8le irritasjon og jeg har f\u00f8lt irritasjon\u201d.<\/p>\n
<\/p>\n
\u201dNB er stabil<\/b>\u201d. Det er et typisk uttrykk: \u201dNB er stabil gjennom lang tid\u201d. Det ser ut som jeg st\u00f8tter ikke NB, og NB er stabil \u201dav seg selv\u201d. Dette uttrykket kan endres slik: \u201dJeg har opplevd NB i lang tid\u201d, eller: \u201djeg har lenge \u00f8nsket \u00e5 oppleve NB, og jeg opplever NB i lang tid\u201d.<\/p>\n
<\/p>\n
\u201dDet gikk ikke an<\/b>\u201d [\u00e5 fjerne NE]. La oss anta at det gikk ikke an \u00e5 fjerne NE. Det betyr kun at du har ikke \u00f8nsket det \u00e6rlig. Det betyr ogs\u00e5 at et \u00f8nske til \u00e5 oppleve NE var sterkere enn et \u00f8nske til \u00e5 fjerne NE. Det rette uttrykket kan se slik ut: \u201det \u00f8nske til \u00e5 oppleve NE var sterkere enn et \u00f8nske til \u00e5 fjerne NE\u201d.<\/p>\n
<\/p>\n
02-02-05)<\/b> Jeg synes at der er hensiktsmessig \u00e5 dele oppn\u00e5else av LoO-Klarhet (videre\u2014\u201dKlarhet\u201d) i fire trinn. Jeg skal skrive dette ordet med stor bokstav for \u00e5 avvike den fra bevissthetens klarhet.<\/p>\n
1) Husking<\/p>\n
2) Det \u00e5 trene sin tankegang<\/p>\n
3) Formale praksiser<\/p>\n
4) Integrering av praksis i livet<\/p>\n
<\/p>\n
1) Husking betyr at en praktikant blir kjent med informasjon og pr\u00f8ver \u00e5 huske den. F.eks. man husker at det finnes fire trinn i oppn\u00e5else av klarhet. Man husker at det finnes formale praksiser og man husker hva betyr integrering av praksis i livet m.m.<\/p>\n
2) Man kan lese om at det eksisterer ikke en oppfatning \u201djeg\u201d. S\u00e5 kan man bli enig med dette og… leve videre p\u00e5 det samme m\u00e5te som f\u00f8r. Mesteparten av folket skal gj\u00f8re slik \u2013 de leser, de blir enige eller ikke, og s\u00e5 lever de videre uten \u00e5 ha forst\u00e5tt at livet har ikke endret seg. Trening av tankegangen hjelper man \u00e5 analysere dette sp\u00f8rsm\u00e5let. Det er veldig effektivt \u00e5 utf\u00f8re slik trening sammen med andre praktikanter. Dere kan spille begge roller \u2013 noen forsvarer en konsepsjon \u201djeg\u201d. Og noen pr\u00f8ver \u00e5 motbevise denne konsepsjonen. Hvis en erfaren praktikant deltar i en slik trening, s\u00e5 kan det lette hele prosess. En konsepsjon eter seg inn p\u00e5 folk slik at det blir vanskelig \u00e5 unders\u00f8ke konsepsjonen fra alle mulige sider.<\/p>\n
3) Formale praksiser styrker bevissthetens klarhet. Her er det eksempler p\u00e5 slike praksiser:<\/p>\n
\u0430) flere ganger gjentatt uttrykk som beskriver den oppn\u00e5dde klarheten.<\/p>\n
b) det \u00e5 lese tankegangen om igjen for \u00e5 danne en velstrukturert form.<\/p>\n
c) \u201djeg\u201d konsepsjonen kan overvinnes med en praksis av utvalg av oppfatninger (man m\u00e5 si slike ord under utvalget: \u201ddette er en tanke, det er ikke noe \u201djeg\u201d o. l.).<\/p>\n
d) en praksis av stopping av en h\u00f8yt innerste samtale. Slik praksis forsterker effektivitet. Det finnes f.eks. en oppgave til \u00e5 stanse enhver h\u00f8yt tanke i l\u00f8pet av 5 sekunder. 2-3 sekunder brukes for \u00e5 forst\u00e5 at det eksisterer en h\u00f8yt tanke, s\u00e5 brukes de siste 2 sekunder for \u00e5 egentlig stanse tanken.<\/p>\n
<\/p>\n
4) Man kan oppn\u00e5 forel\u00f8pig bevissthetens klarhet og fortsette \u00e5 leve med den tidligere konsepsjonen. Man m\u00e5 utf\u00f8re spesielle praksiser for \u00e5 oppn\u00e5 en viss integrering av den nye klarheten i seg. Man har eksempelvis oppn\u00e5dd en bevissthetens klarhet i at det finnes ikke slike oppfatninger som vi betegner med ord \u201dfortid\u201d og \u201dfremtid\u201d. S\u00e5 kan det utf\u00f8res en praksis av usikkerhet i \u201dfortid\u201d. Det er ikke n\u00f8dvendig \u00e5 st\u00f8tte selvsikkerhet i mitt navn n\u00e5r jeg sitter p\u00e5 gress ved siden av en innsj\u00f8. Jeg trenger heller ikke \u00e5 st\u00f8tte sikkerhet i det hvor jeg bor. Jeg kan fjerne tanker med ord \u201ddet har v\u00e6rt\u201d eller \u201ddet skal v\u00e6re\u201d. Jeg kan skifte sikkerhet p\u00e5 en syklisk m\u00e5te \u2013 \u201djeg befinner seg i Irkutsk\u201d \u2013 \u201djeg befinner seg i Himalaya\u201d. Slik utskiftning kan bli fulgt av nedtegning av sikkerhet i begge versjoner. Lik sikkerhet i begge versjoner skal bety at ogs\u00e5 andre mekaniske selvsikkerheter (i at det eksisterer \u201djeg\u201d, \u201dfortid\u201d o. l.) svekkes betydelig. Slik f\u00e5r du en mulighet til \u00e5 endre disse mekaniske selvsikkerheter. Du st\u00f8tter sikkerheter om tidligere og fremtidige handlinger for \u00e5 oppn\u00e5 et \u00f8nskede resultat. Ved siden av en innsj\u00f8 du st\u00f8tter en annen sikkerhet som f\u00f8rer til LoO og til frihet fra en konsepsjon om \u201dfortid\u201d og \u201duavbrutt sammenheng\u201d.<\/p>\n
Utf\u00f8ring av alle fire deler av praksis f\u00f8rer til sm\u00e5 fremvisninger av Klarhet.<\/p>\n
<\/p>\n
02-02-06)<\/b> S\u00e5kalte \u201danalogier\u201d er noks\u00e5 effektive for \u201dgjenklangende synsbilder\u201d. Disse synsbilder gjenklanger med LoO og klarhet. Men analogier kan bli sv\u00e6rt giftige om de brukes som argumenter.<\/p>\n
Analogier skal aldri (!!!) brukes som argumenter. Erfaring viser at analogier brukes i diskusjoner for \u00e5 \u201dst\u00f8tte\u201d et eller annet synspunkt. Og det er ikke rart, fordi at v\u00e5r verden er s\u00e5 mangfoldig. Man kan alltid finne p\u00e5 en handling som har de \u00f8nskede lovmessigheter. S\u00e5 kan objekter skiftes og vi f\u00e5r et \u201dbevis\u201d for de dumme folk.<\/p>\n
Noen sier f.eks. at jeg handler dumt i forhold til barnet mitt. De sier at jeg bekymrer seg for mye, og at jeg p\u00e5tvunger barnet noe u\u00f8nskede. De hevder at jeg gj\u00f8r barnet til et vesen uten glade \u00f8nsker. Men jeg kan motbevise slik: \u201dhvis du plasserer en blomst i kj\u00f8leskapet, s\u00e5 skal blomsten d\u00f8. Det samme gjelder for barn…\u201d Det er utrolig at 99% av folket blir enig med et slik \u201dargument\u201d. Etter \u00e5 ha snakket med hverandre ved hjelp av slike \u201dargumenter\u201d, folk g\u00e5r sin vei. Man blir enten \u201denig\u201d (pga analogier) eller uenig (man tror da at slike samtaler kan ikke f\u00f8re til noe godt).<\/p>\n
Analogier kan brukes som et veldig effektivt psykisk p\u00e5trykk (dvs nesten enhver skal skifte selvsikkerhet under p\u00e5virkning av analogier). Bare dumme og u\u00e6rlige mennesker kan bruke analogier som argumenter.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Kapittels innhold: 02-02-01) KBT er n\u00f8dvendig for oppn\u00e5else av uendelige LoO. 02-02-02) Frigj\u00f8relse fra parasitterende ord. Et eksempel p\u00e5 parasitterende ord \u201dnyttighet\u201d. 02-02-03) Metoder for definering av ord. 02-02-04) Det \u00e5 forkaste ord; eksempler p\u00e5 definering og fjerning av ord. 02-02-05) Fire trinn p\u00e5 vei til LoO-Klarhet. 02-02-06) Frihet fra gift av analogier. 02-02-01) […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":8044,"menu_order":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"class_list":["post-8048","page","type-page","status-publish","hentry"],"acf":[],"yoast_head":"\n