Kapittels innhold:<\/p>\n
02-01-01)<\/b> Konsepsjoner og deres rolle i opprinnelse av NE.<\/p>\n
02-01-02)<\/b> \u00c5rsaker til opprinnelse av konsepsjoner.<\/p>\n
02-01-03)<\/b> Klare og umerkbare konsepsjoner.<\/p>\n
02-01-04)<\/b> \u201d\u00c5penbart unyttige\u201d konsepsjoner og \u201dbrukbare\u201d tydelige konsepsjoner.<\/p>\n
02-01-05)<\/b> Praksis av motsetninger og mekanisk utskiftning.<\/p>\n
02-01-06)<\/b> Antikonsepsjoner. Definering og typer av antikonsepsjoner. Eksempler p\u00e5 \u201dfremtids\u201d konsepsjon.<\/p>\n
02-01-07)<\/b> Oppregning av konsepsjoner.<\/p>\n
02-01-08)<\/b> Klassifisering av konsepsjoner ut fra innhold.<\/p>\n
02-01-09)<\/b> Svake og sterke m\u00e5l.<\/p>\n
02-01-10)<\/b> Klassifisering av fortolkninger. Sp\u00f8rsm\u00e5l om slektninger. En konsepsjon om \u201dforbindelse\u201d.<\/p>\n
02-01-11)<\/b> Valg av fortolkninger. Eksempler.<\/p>\n
02-01-12)<\/b> Unders\u00f8kelse av konsepsjoner. Bevis og motbevis.<\/p>\n
02-01-13)<\/b> En metode for en rett granskning av konsepsjoner.<\/p>\n
02-01-14)<\/b> Syklisk utskiftning av fortolkninger.<\/p>\n
02-01-15)<\/b> En abstrakt konsepsjon \u201djeg\u201d. En praksis av bevisst frav\u00e6r.<\/p>\n
<\/p>\n
02-01-01)<\/b> N\u00e5r du begynner \u00e5 fjerne NE, s\u00e5 merker du at de oppst\u00e5r som oftest n\u00e5r alt g\u00e5r galt. NE er fulgt med tanker \u201ddet er ikke rett\u201d, \u201ddet er galt\u201d, \u201ddet m\u00e5 v\u00e6re annerledes\u201d. Alts\u00e5 dine konsepsjoner om \u201dhva er rett og hva er galt\u201d g\u00e5r i strid med virkeligheten. Slik aktiviseres en vane til \u00e5 oppleve NE. Men det er fortsatt mulig \u00e5 v\u00e6re interessert i det \u00e5 anse konsepsjoner fra en kritisk side. Metodene er\u00a0 det mangt av: det \u00e5 forbedre anstrengelser i NEs fjerning; det \u00e5 stille seg p\u00e5 et \u00f8nske til \u00e5 bli kvitt en slik plagende vane; det \u00e5 forsterke et glad \u00f8nske til \u00e5 oppleve lyste opp oppfatninger (LoO); det \u00e5 f\u00e5 tilfredshet av bevissthetens klarhet.<\/p>\n
Ordet \u201dkonsepsjon\u201d blir brukt i vitenskapen for \u00e5 beskrive et noks\u00e5 ustridig system av hypoteser og fortolkninger av pr\u00f8vedata. \u201dKonsepsjonen\u201d i denne boken brukes i forhold til betydning som vi har for dette ordet i spr\u00e5ket v\u00e5rt. Alts\u00e5 det betyr en \u201dverdensanskuelse tatt i bruk av oss p\u00e5 en mekanisk m\u00e5te\u201d.<\/p>\n
\u201dP\u00e5 en mekanisk m\u00e5te\u201d betyr at vi etterlikner den blindt. Det betyr ogs\u00e5 at vi gj\u00f8r det\u00a0 if\u00f8lge NEs virkning (f.eks. if\u00f8lge en f\u00f8lelse av selvmangelfull, klossethet, en frykt av negativ forhold til seg selv, eller if\u00f8lge en frykt av isolasjon). Mekanisk betyr at vi tror p\u00e5 en konsepsjon uten \u00e5 ha tenkt godt over. Dvs at man tror p\u00e5 en p\u00e5stand uten videre. Ens liv baserer seg dermed p\u00e5 denne p\u00e5standen.<\/p>\n
\u201dAnskuelser\u201d – det er et sett tanker som oppst\u00e5r i en viss situasjon if\u00f8lge en vane.<\/p>\n
Hvis f.eks. et barn st\u00f8ter mot noe og begynner \u00e5 gr\u00e5te, s\u00e5 oppst\u00e5r det et vanlig sett tanker: \u201dungen gr\u00e5ter\u2014han har det vondt\u2014jeg m\u00e5 tr\u00f8ste ham\u201d. Slik tankegang gir oss grunnlag til \u00e5 tro at det finnes en konsepsjon \u201djeg m\u00e5 tr\u00f8ste et barn, hvis han\/hun gr\u00e5ter\u201d. Men du merker etter hvert at det blir stadig mer t\u00e5rer og behov. Du merker at du m\u00e5 tr\u00f8ste stadig oftere. Det er da p\u00e5 tide \u00e5 tvile p\u00e5 denne konsepsjonen og begynne \u00e5 tenke. Etter \u00e5 ha tenkt godt over alle konsepsjoner, du vil forst\u00e5 at det \u00e5 \u201dtr\u00f8ste\u201d barn betyr egentlig \u00e5 l\u00e6re dem \u00e5 f\u00f8le selvmedlidenhet. Derav du kan skifte sin atferd i forhold til barn. Du kan slutte \u00e5 tr\u00f8ste dem samt \u00e5 frata oppmerksomhet n\u00e5r de opplever NE. I det tidspunktet barnet slutter \u00e5 skrike, du fremviser b\u00e5de oppmerksomhet og sympati. Det skal f\u00f8re til forst\u00e5else av at gr\u00e5ter og selvmedlidenhet fratar din oppmerksomhet. Dermed skal barn f\u00e5 stimulans til \u00e5 slutte med NE i en viss situasjon. Det skal hjelpe deg \u00e5 bli kvitt en konsepsjon samt \u00e5 oppleve klarhet. Det eneste som blir igjen er \u00e5 fjerne selve NE som oppst\u00e5r n\u00e5r barnet pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 din oppmerksomhet ved \u00e5 skrike h\u00f8yt.<\/p>\n
<\/p>\n
02-01-02)<\/b> Du f\u00e5r konsepsjoner fra forskjellige kilder.<\/p>\n
F.eks. om moren f\u00e5r vite om kakerlakk under spisetid, s\u00e5 skriker hun og rynker ansiktet. Deretter hun skal sannsynligvis drepe ham. Slik situasjon skal l\u00e6re deg et viss forhold til kakerlakker \u2013 \u201dkakerlakker er styggedom\u201d. Dette er en \u201demosjonell\u201d m\u00e5te \u00e5 overgi konsepsjoner p\u00e5.<\/p>\n
En annen m\u00e5te er \u201dautoritativ\u201d. Hvis en \u201dmyndig\u201d og \u201d\u00e6rb\u00f8dig\u201d eller \u201dklok\u201d person sier at vi b\u00f8r ikke gj\u00f8re dette og dette, s\u00e5 du kan akseptere en s\u00e5nn p\u00e5stand blindt. Fordi at en slik \u201dklok\u201d og \u201d\u00e6rb\u00f8dig\u201d person kan ikke ta feil!<\/p>\n
Den tredje m\u00e5te er mimikry. Om du kommuniserer med folk s\u00e5 begynner du \u00e5 akseptere deres konsepsjoner for \u00e5 ikke v\u00e6re utst\u00f8tt.<\/p>\n
Jeg vil spesielt merke ut smerte og frykt av smerte som en m\u00e5te \u00e5 overgi konsepsjoner p\u00e5. La oss se p\u00e5 et barn som l\u00f8per fort og s\u00e5 faller og st\u00f8ter mot\u00a0 golvet. En konsepsjon om at \u201ddet \u00e5 l\u00f8pe fort er farlig og smertelig; mens det \u00e5 sitte er godt og trygg\u201d skal fort overgis ved hjelp av kj\u00e6rlig bestemor.<\/p>\n
Den femte m\u00e5te baseres p\u00e5 en misoppfatning der fakta anses som absolutt fullstendige og komplette. Om du sier \u201ddet er intet liv p\u00e5 Mars\u201d s\u00e5 mener du at denne p\u00e5standen har n\u00e5tidens vitenskapelige fakta bak seg. Og du mener ogs\u00e5 at man kan oppdage hva som helst i fremtiden. Men s\u00e5 blir du veldig sikkert p\u00e5 at det er ingen liv p\u00e5 Mars.<\/p>\n
Den sjette metode er en logisk feil. Der er enten mangel eller uriktighet av informasjon eller sl\u00f8vhet (dvs en spesiell treghet av tankeevne) som er for\u00e5rsaket av NE.<\/p>\n
Grunnlaget til den sjuende m\u00e5te er selvviktighet. Det \u00e5 si noe med en h\u00f8ytidelig tone er \u00e5 forh\u00f8ye seg foran kone, venn eller kollega. S\u00e5 m\u00e5 du forsvare ditt synspunkt selv om den er meningsl\u00f8s. Da brukes det b\u00e5de psykisk trykk (\u201dforst\u00e5r du ikke, eller?\u201d) og innvikling av sp\u00f8rsm\u00e5let.<\/p>\n
\u00c5ttende metode \u2013 andre konsepjoner som for\u00e5rsaker mekaniske tvangs\u00f8nsker. En far tror at datter \u201dm\u00e5\u201d si fra hvor hun skal overnatte, hvem hun har samleie med m.m. Om du g\u00e5r ut uten \u00e5 si om dine planer, s\u00e5 f\u00f8ler han uro, aggresjon. Han vil tvinge deg til \u00e5 v\u00e6re lydig. Derfor tenkes det opp skrekkelige historier for \u00e5 p\u00e5virke deg. Dermed anstrenger han seg for \u00e5 skape konsepsjoner for \u00e5 kontrollere deg.<\/p>\n
Niende metode brukes ofte. U\u00e6rlighet i tankegang. Du kan utskifte argumenter, ikke slutte sine egne tanker fordi at deres resultat skal stride med dine p\u00e5stander. Slike p\u00e5stander begrunnes ofte med \u201ddet er \u00e5penbart at\u201d, \u201dalle vet at\u201d, \u201dvitenskapsmenn har oppdaget for lenge siden at\u201d (her er det sikkert ingen begrunnelser med konkrete vitenskapsmenn).<\/p>\n
<\/p>\n
02-01-03)<\/b> Folk tenker sjeldent fordi at \u201dtenkning\u201d knyttes ofte til sjonglering med konsepsjoner, og ikke til sammenlikning og analysering av argumenter.<\/p>\n
Konsepsjoner deles i to store grupper. Den f\u00f8rste er de \u00e5penbare konsepsjoner, dvs de som man kan formulere selv. Du kan lese mye om hvor nyttig det er \u00e5 spise k\u00e5l. Du kan fortelle om det til sine bekjente og slektninger.<\/p>\n
La oss forestille en annen situasjon: om vi sp\u00f8r noen om det er mulig \u00e5 bli kvitt NE, s\u00e5 svarer han\/hun sikkert \u201dnei\u201d. Men det betyr slett ikke at man har noen gang tenkt om det. Det betyr ikke at man har tatt til hensikt noens fortolkninger. Dette har man ikke en gang tenkt om. Man kunne ikke vite p\u00e5 forh\u00e5nd hva svaret er. Om man var tilbudt \u00e5 telle sine forestillinger om verden, s\u00e5 ville man ha sikkert ikke nevnt opp denne konsepsjonen i det hele tatt. Disse konsepsjoner kaller jeg for utydelige. Selv om de er umerkbare, p\u00e5virker de ens atferd ikke mindre enn de merkbare. Noen tror p\u00e5 en utydelig konsepsjon om at \u201ddet er umulig \u00e5 fjerne NE\u201d. Vi kan pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 slike menneske til \u00e5 unders\u00f8ke sine konsepsjoner. Omtenkning kan f\u00f8re til uforutsette konsekvenser som her: \u201dkanskje det er mulig \u00e5 slutte med NEs opplevelse\u201d eller \u201djeg vet ikke, jeg har ikke pr\u00f8vd \u00e5 gj\u00f8re det\u201d, \u201djeg m\u00e5 tenke\u201d, \u201dhvorfor kan jeg ikke pr\u00f8ve?\u201d. Men en slik person skal fortsatt oppf\u00f8re seg som om denne konsepsjonen er fortsatt mulig..<\/p>\n
Om man bryter loven pga uvitenhet, s\u00e5 skal det ikke frata ansvarlighet. Det samme gjelder for konsepsjoner \u2013 vi lider av dem uten \u00e5 vite om deres eksistens.<\/p>\n
Et eksempel til om en utydelig konsepsjon: \u201djeg skal ikke kunne n\u00e5 klarhet f\u00f8r d\u00f8den kommer\u201d. Det er umulig \u00e5 motbevise det i praksis. En slik konsepsjon skal ikke vekke uro fordi at dets innhold knytter seg til noe langtv\u00e6rende. Denne konsepsjon dreier seg om d\u00f8den og noe uklart \u2013 \u201dklarhet\u201d. Du f\u00e5r ingen merkbar indre samtale if\u00f8lge en s\u00e5nn konsepsjon. Din indre samtale skal derimot v\u00e6re opptatt av noe n\u00f8dvendig. Om noen skal snakke om denne konsepsjon, s\u00e5 skal du enten v\u00e6re ikke enig med den (avhengig av hum\u00f8r), eller v\u00e6re likegyldig. Men konsepsjonen skal fortsette \u00e5 eksistere samt \u00e5 undertrykke et \u00f8nske til \u00e5 forandre seg selv. Din klarhet i denne konsepsjonens tilstedev\u00e6relse kan bli for\u00e5rsaket av anstrengelser i NEs fjerning. Ogs\u00e5 skapelse av LoO, kontroll over en kaotisk innerste samtale eller kommunikasjon med andre praktikanter kan hjelpe deg med \u00e5 oppdage en slik konsepsjon. Alt dette \u00e5pner for viten om all den tyngde denne konsepsjonen har presset deg med. S\u00e5 er det p\u00e5 tide for \u00e5 ryste p\u00e5 den..<\/p>\n
En klar konsepsjon er alltid \u00e5pent for uders\u00f8kelse, mens en umerkbar en m\u00e5 f\u00f8rst oppdages. Deretter er det viktig \u00e5 formulere konsepsjonen klart for \u00e5 begynne med unders\u00f8kelser.<\/p>\n
Jeg anbefaler \u00e5 bruke en skriftlig notering for \u00e5 oppdage en umerkbar konsepsjon samt for \u00e5 analysere den innerste samtale. Alt dette skal gj\u00f8res i det \u00f8yeblikket NE aktiviserer seg samt at NET og NB oppst\u00e5r. Enhver konsepsjon (tydelig og umerkbar) er en del av den innerste samtale (IS), dvs en fortl\u00f8pende rekke av tanker. Den innerste samtale best\u00e5r av flere lag (det unders\u00f8ker vi n\u00f8ye i neste kapitler). En h\u00f8yttalende samtale inneholder klare ord som sies h\u00f8yt. En slik tanke v\u00e6rer bare noen millisekunder. En blind indre samtale best\u00e5r av deler av ord og synsbilder som v\u00e6rer omkring 1\/30 av et sekund. En tanke kan v\u00e6re enda kortere. Av den grunn er det viktig \u00e5 \u201dgripe\u201d p\u00e5 den fort.<\/p>\n
Slik praksis kaller keg for et \u201dkjapp arbeid med uklare konsepsjoner\u201d.<\/p>\n
En annen m\u00e5te foreligger i det \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 de forsterkende tanker. Jeg kan ikke fjerne NB eller NET umiddelbart under deres virkning. Jeg fortsetter \u00e5 oppleve dem og jeg sp\u00f8r seg selv \u201dhva bekymrer meg? Har jeg glemt \u00e5 sl\u00e5 av strykejern? Nei. Har jeg glemt \u00e5 mate barn? Nei. Har jeg problemer p\u00e5 jobben? Nei…\u201d Jeg leter etter tanker som kan forsterke NB og skape NE. Det betyr at jeg har funnet en vei \u00e5 s\u00f8ke de umerkbare konsepsjoner p\u00e5: n\u00e5 gjennomser jeg alle tanker fra dette omr\u00e5det for \u00e5 finne gjenklang. Ved \u00e5 gj\u00f8re s\u00f8ket mer skikkelig jeg forst\u00f8rrer sine sjanser til \u00e5 f\u00e5 uvilk\u00e5rlig klarhet. Jo oftere jeg arbeider med slik praksis, jo bedre dyktigheten blir.<\/p>\n
Den tredje m\u00e5te for \u00e5 oppdage et omr\u00e5det med uklare konsepsjoner er \u201dgjenklangs modellering\u201d. Du kan endre den virkelige situasjonen og se om NB forandrer seg. Du kan f.eks. forestille seg at du har f\u00e5tt l\u00f8nnsh\u00f8yning. S\u00e5 forestill seg at du f\u00e5r mindre l\u00f8nn enn f\u00f8r. Forestlill seg at barnet ditt har begynt \u00e5 studere bedre, s\u00e5 \u2013 verre. Og s\u00e5 videre. Du skal overv\u00e5ke framgang og nedgang i NBs virkning. Men et eksempel skal vekke for stor gjenklang \u2013 det betyr kun at der finnes det du leter etter.<\/p>\n
Det skjer iblant at du oppdager store mengder av konsepsjoner. Eksempel p\u00e5 dette er en situasjon der du tar imot gjester hjemme. S\u00e5, etter \u00e5 ha analysert en del av de innerste samtaler, finner du grunnen til uro. Du bekymrer seg over barn som kan begynne \u00e5 tygge h\u00f8yt. Her kommer den f\u00f8rste konsepsjonen. \u201d\u00c5 tygge h\u00f8yt er ikke bra\u201d. S\u00e5 unders\u00f8ker du de innerste samtaler videre \u201dhvorfor bekymrer jeg seg, for det er ikke jeg som kan tygge h\u00f8yt.. fordi at de er bare barn\u201d. Den andre konsepsjonen lyder s\u00e5nt: \u201djeg har ansvar for mitt barnets atferd\u201d. Osv. Det blir s\u00e5 klart at konsepsjoner viser seg i store mengder og st\u00f8tter hverandre. For \u00e5 oppn\u00e5 klarhet du m\u00e5 skjelne dem f\u00f8rst og s\u00e5 ta seg av hver eneste sp\u00f8rsm\u00e5l.<\/p>\n
<\/p>\n
02-01-04)<\/b> La oss se p\u00e5 to typer av tydelige konsepsjoner. De f\u00f8rste ser ut som helt ubegrunnede ved f\u00f8rste omlag. La oss kalle dem for \u201d\u00e5penbart tomme\u201d. Unders\u00f8kelse av de andre f\u00f8rer ikke til klarhet med en gang. Det trengs analyse, unders\u00f8kelse av argumenter og motbeviser, samt unders\u00f8kelese av mot-motbeiser osv. La oss kalle disse konsepsjoner for \u201darbeidende\u201d.<\/p>\n
Frigj\u00f8relse fra en \u00e5penbart tom konsepsjon ser ut som veldig enkel oppgave, men det er slett ikke sant. Tross dens grunnl\u00f8shet, eksisterer denne konsepsjon her og n\u00e5. Det betyr alts\u00e5 at det finnes et \u00e5rsak til dens eksistens. Kanskje det er ett av de ni oppnevnte \u00e5rsaker. Fjerning av til og med den mest uskyldig vane krever logiske glade \u00f8nsker. Spesielt n\u00e5r en vane er st\u00f8ttet av de andre vaner \u2013 f.eks. st\u00f8tte fra en vane til \u00e5 oppleve denne vane i en viss situasjon. F.eks. du har regnet seg stygg i ungdommen. S\u00e5 har du skiftet sin mening. Noen tror at du er pen, og for noen du er likegyldig. Men du fortsetter \u00e5 oppleve NE pga en vane. Det betyr at den gamle konsepsjonen har forandret seg fra en tydelig til en umerkbar. Og den fortsetter \u00e5 spille en utl\u00f8ser-rolle i NEs oppst\u00e5else..<\/p>\n
<\/p>\n
02-01-05)<\/b> Du kan bli kvitt de konsepsjoner som du opplever if\u00f8ge en vane (b\u00e5de falske konsepsjoner og de som du har definert som \u00e5penbart falske). Jeg anbefaler en metode av motsetting for \u00e5 bekjempe dem. Jeg formulerer en tanke som gjendriver denne konsepsjon, dvs. jeg formulerer en antikonsepsjon. Deretter jeg utf\u00f8rer en formal praksis (se videre i tilsvarende kapittel). Jeg sp\u00f8r seg selv hudrevis ganger om dagen \u201dhva er rett: en konsepsjon eller en antikonsepsjon?\u201d. Hva er rett: det at jeg er \u201dikke pen\u201d eller en tanke om at \u201dnoen liker meg og noen ikke\u201d? En slik praksis, fulgt av fullstendig fjerning av NE, f\u00f8rer til oppn\u00e5else av klarhet. \u00c5penbart falsk konsepsjon virker stadig svakere p\u00e5 min atferd p\u00e5 min atferd blir stadig svakere. Til slutt p\u00e5virkning forsvinner fullstendig..<\/p>\n
En annen m\u00e5te handler om mekanisk utskiftning \u201dMU\u201d. Denne metode er spesielt effektivt mot de \u00e5penbart falske konsepsjoner som var blitt p\u00e5tvunget deg (psykisk press). Moren skriker p\u00e5 deg \u201dskal du sitte ordentlig eller ikke???!!!\u201d. Eller hun ser p\u00e5 deg s\u00f8rgelig \u201dhvrofor skammer du meg\u201d? Det er da du kj\u00f8nner at \u201ddet \u00e5 sitte ordentlig er godt, det \u00e5 rote rundt er d\u00e5rlig..\u201d<\/p>\n
En praksis av en mekanisk utksiftning foreligger i det at du sier h\u00f8yt antikonsepsjonen. F.eks. du sier den for en hel time hver dag. Det f\u00f8rer til en viss minskning av konsepsjon (med ondt skal ondt fordrives).<\/p>\n
En slik praksis hjelper deg \u00e5 bli ferdig med de arbeidende konsepsjoner n\u00e5r de er forminsket til de \u00e5penbart falske.<\/p>\n
En konsepsjon \u201djeg m\u00e5 hjelpe folk\u201d har en antikonsepsjon som lyder slik \u201djeg vil hjelpe bare de tiltrekkende for meg mennesker\u201d. Som oftest en antikonsepsjon skapes ved \u00e5 tillegge en nektelse til en vanlig konsepsjon, f.eks.: \u201dom han har samlei med noen, det betyr at han f\u00f8ler ikke noe for meg\u201d \u2013 \u201dom han har samleie med en annen, det betyr IKKE at han f\u00f8ler ingenting for meg\u201d.<\/p>\n
En slik praksis kan godt kombineres med en annen praksis uten negative konsekvenser for praksisens effektivitet.<\/p>\n
Vi har gjentatt denne konsepsjonen (h\u00f8yt eller inni seg selv) tusenvis av ganger. Men styrke av en blind virkning er mye mer svakere enn styrke av det gladet konsepsjonens virkning. Det betyr at noen tusen ganger gjentatt antikonsepsjon kan fortrenge en falsk konsepsjon p\u00e5 en mekanisk m\u00e5te. Men antikonsepsjonen ersatter ikke konsepsjonen og blir ikke til en hinder. Du bruker den ikke blindt. Antikonsepsjonen har et veldig klart m\u00e5l \u2013 den skal fortrenge en fremmed mekanisme.<\/p>\n
Du kan praktisere sammen med andre praktikere. Dere kan si antikonsepsjoner h\u00f8yt i rekkef\u00f8lge.<\/p>\n
<\/p>\n
02-01-06)<\/b> La oss definere en term \u201dantikonsepsjon\u201d. \u201dAntikonsepsjon\u201d er en p\u00e5stand som:<\/p>\n
<\/p>\n
a)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 g\u00e5r i strid med den en konsepsjon som unders\u00f8kes,<\/p>\n
b)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 vekker gjenklang hos de lyste opp oppfatninger,<\/p>\n
c)\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 ser ut til \u00e5 bli mer begrunnet og rett i forhold til en konsepsjon.<\/p>\n
\u201dAntikonsepsjoner\u201d i forhold til de abstrakte begreper (se videre) har ikke \u201dc)\u201d kjennetegn fordi at de kan ikke v\u00e6re enten begrunnet eller gjendrevet. Jeg kan f.eks. skape en slik antikonsepsjon: \u201dDet finnes ingen fremtid, bare her-og-n\u00e5\u201d. Jeg kan ikke bevise det fordi at fremtid handler ikke om noe klart. Denne p\u00e5standen vekker derimot forventning og glade \u00f8nsker. Av den grunn oppst\u00e5r det et \u00f8nske om \u00e5 utvide denne antikonsepsjonen<\/p>\n
Er ikke en antikonsepsjon en selvbedrag? Jeg skal bevise at det er ikke sant. Den opprinnelige konsepsjonen \u201ddet finnes fremtid\u201d er bare et sett ord. Du har tanker som handler om ordet \u201dfremtid\u201d. Det finnes ogs\u00e5 emosjoner som knyttes til \u201dfremtid\u201d. Men det finnes ingen s\u00e6regen oppfatning som du kan kalle for \u201dfremtid\u201d. Enhver oppfatning eksisterer kun her-og-n\u00e5. Det betyr at du har et valg \u2013 du enten st\u00f8tter de tanker som for\u00e5rsaker NE, eller de som gjendriver tidligere tanker (dvs. de for\u00e5rsaker ikke NE). Men den ene og den andre tanke er fortsatt abstrakte konsepsjoner (dvs de ubetydelige p\u00e5stander). Det oppst\u00e5r selvsagt et \u00f8nske til \u00e5 st\u00f8tte en tanke nr.2. Etter at den andre tanken skal forminske negativ virkning av den f\u00f8rste tanken, jeg skal avvise begge. Jeg vet at ordet \u201dfremtid\u201d betyr ingen spesielle oppfatninger. Jeg skal ikke \u201dtro\u201d p\u00e5 antikonsepsjonen. Antikonsepsjonen skal derimot brukes som effektiv utstyr. Du blir kvitt p\u00e5tvunget automatisme ved \u00e5 skape et par konsepsjon-antikonsepsjon. Ved \u00e5 bli kvitt de hjemlige konsepsjoner kan man ogs\u00e5 f\u00e5 en god erfaring som kan hjelpe med \u00e5 velge mellom synspunkter.<\/p>\n
Jeg kan ubevisst plassere en konsepsjon p\u00e5 en vektsk\u00e5l. S\u00e5 skal jeg f\u00f8rst utligne den med en antikosepsjon for \u00e5 velge mellom dem deretter.<\/p>\n
Noen ubetydelige uttrykk forsterker lyste opp oppfatninger (dvs det skjer en sterk fremvisning av LoO). Derfor jeg skal fortsette \u00e5 bruke disse uttrykk.<\/p>\n
Til og med det letteste vindst\u00f8t kan brekke et tre. En konsepsjon kan stride med sunn fornuft og glade \u00f8nsker i mange \u00e5r. Men s\u00e5 raser den av seg selv. Du kan leve og kommunisere med sine slektninger i 30 \u00e5r fordi at \u201ddet skal v\u00e6re s\u00e5nt\u201d, \u201ddet er allminnelig\u201d. Og du kan unng\u00e5 \u00e5 snakke med mennesker som det er veldig glad \u00e5 v\u00e6re med. Du kan i l\u00f8pet av 30 \u00e5r hilse p\u00e5 naboer, du kan snakke om v\u00e6r og jobb. Du kan gj\u00f8re dette fordi at \u201ddet er vanskelig \u00e5 si nei\u201d. S\u00e5 en dag skal all denne l\u00f8gn og gift v\u00e6re s\u00e5 \u00e5penbart at det blir nok med en eneste antikonsepsjon for \u00e5 f\u00e5 tanke som her: \u201dJeg kan jo leve annerledes!\u201d Et sn\u00f8skred slippes ut.<\/p>\n
Andre konsepsjoner krever mer arbeid. Det trengs \u00e5 anstrenge seg for \u00e5 bli kvitt dem. Dette arbeidet utf\u00f8rer du kun for et reell resultat og ikke de fremtidige goder. Du skal f\u00e5 et resultat med en gang \u2013 rett etter \u00e5 ha oppn\u00e5dd en viss klarhetsgrad. Klarhet skal forsterkes med hvert serie av mekanisk utskiftning og med hvert sortering av argumeter (\u201dfor\u201d og \u201dmot\u201d). Dermed f\u00e5r du forsterkning av de lyste opp oppfatninger samt fremskritt p\u00e5 vei til gjennomf\u00f8ring av de glade \u00f8nsker. Du n\u00e6rmer seg frihet fra NE og sl\u00f8vhet. Du kommer n\u00e6rmere skapelse og utvikling av lyste opp oppfatninger.<\/p>\n
<\/p>\n
02-01-07)<\/b> Klarhet i konsepsjonens tilv\u00e6relse kan forsvinne etter ett minutt. Slik kan en konsepsjon forsvinne blant de uklare konsepsjoner. Det er lett \u00e5 overbevise seg i dette: pr\u00f8v \u00e5 telle opp alle de konsepsjoner du har oppdaget i seg selv. Du skal som et resultat huske bare noen av dem. Det betyr at du har ingen kontroll over alle de glemte konsepsjoner. Dermed kan de usynlige konsepsjoner p\u00e5virke deg.<\/p>\n
Du havner i en uvanlig tilstand ved \u00e5 f\u00e5 klarhet. Denne tilstanden har du ikke enn\u00e5 blitt vanlig til. Og derfor vender du ofte fort tilbake. Av og til du oppdager det samme flere ganger p\u00e5 rad f\u00f8r klarheten oppst\u00e5r. Jeg anbefaler \u00e5 sette opp en liste av konsepsjoner som du kan oppdatere etter hvert. Dette gj\u00f8r konsepsjonens analyse lettere samt at det \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 en konsepsjon blir mer behagelig (det trengs kun \u00e5 se i liste)..<\/p>\n
N\u00e5r du tenker mekanisk, skjer det ingen LoO-klarhet. Hvis du har konkludert med noe en gang, er det stort sannsynlig \u00e5 f\u00e5 det samme resultatet neste gang ogs\u00e5. LoO klarhet oppleves som noe nytt selv om den er beskrevet med et vanlig uttrykk.<\/p>\n
Folk flest oppn\u00e5r ingen klarhet \u2013 de skifter en oppfatning med en annen. Mennesker tror f\u00f8rst p\u00e5 en ting s\u00e5 p\u00e5 en annen. Det \u00e5 finne noen som har oppn\u00e5dd klarhet istedenfor logiske beslutninger er en vanskelig oppgave. Det er det samme som \u00e5 finne p\u00e5 noen som har erfaring i NEs fjerning.<\/p>\n
<\/p>\n
02-01-08)<\/b> La oss s\u00e5 sortere konsepsjoner if\u00f8lge innhold. Forskjellige konsepsjoner har ulike styrker og innflytelse p\u00e5 en felles tankegang. Det er derfor fornuftig \u00e5 bruke forskjellige metoder i forhold til dem. Oppgaven om \u00e5 atskille konsepsjoner fra hverandre if\u00f8lge deres mening blir dermed mer interessant.<\/p>\n
To store typer: \u201dabstrakte\u201d konsepsjoner og \u201dblandete\u201d konsepsjoner.<\/p>\n
Abstrakte konsepsjoner \u2013 det er p\u00e5stander som inneholder ubetydelige ord (dvs deres mening er uklar). F.eks.: \u201dverden er evig\u201d. Du aner ikke om hva \u201devig\u201d og \u201dverden\u201d betyr. Du har ingen slike konkrete oppfatninger som du kunne ha beskrevet med disse ord. Eller la oss se p\u00e5 konsepsjonen \u201dJeg er et menneske\u201d. Det er ikke klart verken hva \u201det menneske\u201d eller hva \u201djeg\u201d betyr. Men alle tror desto ikke mindre p\u00e5 at de er mennesker. Andre eksempler: det er forandring, det eksisterer noe uforanderlig, det finnes en begynnelse og en slutt. Det finnes b\u00e5de forlysning og form\u00f8rkelse. Det finnes b\u00e5de subjekt og objekt.Det eksisterer levende og livl\u00f8s; det finnes den ene og den andre; det finnes eksistens og ikke-eksistens; det finnes bevissthet og ubevissthet; det finnes b\u00e5de aktiv og passiv. Det eksisterer \u201djeg\u201d og \u201ddu\u201d. Det finnes en del og en helhet. Det finnes fortid, n\u00e5tid og fremtid.<\/p>\n
\u201dBlandete\u201d konsepsjoner er de p\u00e5stander som inneholder b\u00e5de ubetydelige ord og bevisste faguttrykk\u201d. Her finnes det ord som: \u201devighet\u201d, \u201danstendighet\u201d, \u201dromorden\u201d, \u201drettferdighet\u201d og \u201dgud\u201d. De betydningsfulle faguttrykk handler stort sett om fordud og foranledninger: \u201dskam\u201d, \u201dforbudt\u201d, \u201dgj\u00f8r dette\u201d, \u201ddu m\u00e5..\u201d. Alts\u00e5 \u201dblandete\u201d konsepsjoner lyder slik: \u201djeg m\u00e5 gj\u00f8re dette pga rettferdighet\u201d. Ingen vet hva \u201drettferdighet\u201d betyr, men alle kj\u00f8nner hva menes med \u201djeg m\u00e5 gj\u00f8re dette\u201d. Et annet eksempel: \u201ddet \u00e5 v\u00e6re slem er skammelig\u201d. Ordet \u201dskammelig\u201d er allmenkjent mens \u201dslem\u201d dreier seg om noe uvisst. Folk r\u00e5tner pga alle disse blandete konsepsjoner. Blandete konsepsjoner forvikler opplevelse av LoO (bl.a. glade \u00f8nsker). Blandete konsepsjoner etablerer sine meningsl\u00f8se regler. Forestill seg en artikkel i straffeloven: \u201dd\u00e5rlig karakter\u201d uten noen forklaringer. Eller det at du kan bli d\u00f8mt for \u201dovertredelse av gudens lover\u201d). Forestill seg et kaos som kunne ha oppst\u00e5tt om tingretter ville ha d\u00f8mt folk for slike \u201dforbrytelser\u201d. Det samme skjer i hverdagsliv. Lovgiver (konsepsjon) sier: \u201ddet er skammelig \u00e5 v\u00e6re naken\u201d. Namsmannen (et mekanisk \u00f8nske) gir ordre: \u201dta p\u00e5 seg kl\u00e6r\u201d. Voktere (frykt, skam, skyld) bevokter utf\u00f8relse av ordrer. Resultater av konsepsjonens virkning er: fryktelig kaos, massevis av NE, frav\u00e6r av glade \u00f8nsker og som f\u00f8lge frav\u00e6r av forandringer som f\u00f8rer til de tiltrekkende tilstander..<\/p>\n
F\u00f8lgende klassifisering av konsepsjoner avhenger av din fantasi. F.eks.: blandete konsepsjoner kan deles i:<\/p>\n
<\/p>\n
*) Hverdagskonsepsjoner<\/p>\n
*) Praksis konsepsjoner<\/p>\n
*) Sosiale konsepsjoner<\/p>\n
*) Grunnleggende konsepsjoner<\/p>\n
*) Mekaniske begunstigelser<\/p>\n
*) Bekymringer<\/p>\n
*) Vurderinger<\/p>\n
*) Mekaniske m\u00e5l<\/p>\n
*) Mekaniske vurderinger<\/p>\n
*) Mekaniske fortolkninger<\/p>\n
<\/p>\n
Hverdagskonsepsjoner \u2013 er de p\u00e5stander som regulerer ens liv hjemme. \u201dUndert\u00f8y som ligger i skapet m\u00e5 v\u00e6re ren\u201d, \u201ddu kan ikke spise p\u00e5 golvet\u201d, \u201ddu m\u00e5 st\u00e5 opp tidlig og ikke sove hele dagen\u201d. \u201dDu m\u00e5 arbeide \u00e5 tjene stadig mer penger\u201d, \u201ddu m\u00e5 respektere eldre folk\u201d, \u201dpenger skal brukes fornuftig\u201d, \u201ddu m\u00e5 v\u00e6re varsom med ting\u201d. \u201dDu m\u00e5 ha et klar m\u00e5l i livet og strebe etter den\u201d. Alle hverdagskonsepsjoner brukes sammen med \u201dn\u00f8dt\u201d eller \u201dm\u00e5 ikke\u201d, \u201dikke bra\u201d\u00a0 o.l. Det finnes heller ingen forklaring for utrykk \u201ddu er n\u00f8dt til \u00e5 ..\u201d, \u201ddu m\u00e5 ikke\u201d eller \u201ddet er ikke bra\u201d. Ingen tenker s\u00e6rlig mye om dette.<\/p>\n
Ut fra erfaring fra hverdagskonsepsjoner, det er mulig \u00e5 skape konsepsjoner som baserer seg p\u00e5 min praksis: \u201ddu m\u00e5 fjerne NE\u201d, \u201ddet er ikke bra \u00e5 v\u00e6re begrepsemessig\u201d…Direkte Veiens Praksis handler om \u00e5 anstrenge seg for \u00e5 f\u00e5 GLADE \u00d8NSKER. Det vil si de \u00f8nsker som er fullt med entusiasme, forventning og andre LoO. Det er ogs\u00e5 viktig for disse \u00f8nsker \u00e5 tilh\u00f8re ett av de to typer her: 1) fjerning av form\u00f8rkelser (NE, konsepsjoner, mekaniske eller ikke glade \u00f8nsker, ubehagelige f\u00f8lelser, mekanisk distinktiv bevissthet) 2) skapelse av LoO (se en liste i kapittel \u201dStrategi av en effektiv praksis\u201d). Jeg anbefaler \u00e5 rette seg etter de glade \u00f8nsker uansett om de tilh\u00f8rer de to typer ovenfor eller ikke. Om du opplever \u00f8nsker som har ingenting med DVP \u00e5 gj\u00f8re, s\u00e5 kan du godt kalle dem for \u201dforberedelses faser\u201d.<\/p>\n
Sosiale konsepsjoner tar seg av menneskets oppf\u00f8rsel i samfunnet. De p\u00e5virker sterkt din atferd og kommunikasjon med folk og samfunnsinstitusjoner \u2013 registreringskontorer, butikker, politi, kollegaer.<\/p>\n
En liste over de mest vanskelige konsepsjonssykdommer kan settes opp for \u00e5 gj\u00f8re arbeidet med konsepsjoner mer effektivt. Disse konsepsjoner har etset bevisstheten din stygt, slik at du f\u00f8ler seg d\u00e5rlig bare etter \u00e5 ha tenkt p\u00e5 dem. Sterke konsepsjoner for\u00e5rsaker forskellige NE \u2013 b\u00e5de de rivende og de presserende. Disse konsepsjoner nevner jeg for \u201dfundamentale\u201d pga av strort antall av NE knyttet til dem. Det er vanskelig for en praktikant \u00e5 oppdage disse konsepsjoner i seg. Men andre praktikanter kan hjelpe deg ved \u00e5 fortelle deg om s\u00e6rtrekk til fundamentale konsepsjoner. Enhver kultur og samfunn har ulike fundamentale konsepsjoner. Viten om det kan hjelpe deg.<\/p>\n
Mekaniske fortrinn \u2013 det er et sett tanker, f.eks.:\u201d det ville ha v\u00e6rt bra slik\u201d. Du tenker som regel ikke om hvilken fordel ville du ha f\u00e5tt om det har blitt \u201dslik\u201d. Du bruker den gamle m\u00e5ten \u2013 ingen analyse. Du sammenlikner ikke din tidlig erfaring med n\u00e5tidens resultat. Ikke mekaniske fortrinn er velbegrunnede antakelser: \u201djeg kan if\u00f8lge min tidlig erfaring anta at visse handlinger vil f\u00f8re meg til det \u00f8nskede resultat\u201d.<\/p>\n
Bekymringer \u2013 er en type av mekaniske fortrinn:\u201d det vil v\u00e6re helt forferdelig om noe hender\u201d, \u201do, gud, ikke la dette hende\u201d!. Bekymringer er fulgt med liknende NE. Bekymringer f\u00f8rer ogs\u00e5 til det at du kj\u00f8nner ikke hva de nye forandringer f\u00f8rer til. Har det blitt bedre eller verre? Om du s\u00e5 setter opp en liste med alle disse forandringer, skal det vise seg at forandringer har f\u00f8rt til tanker som:\u201d det er s\u00e5 godt at dette har hendt\u201d.<\/p>\n
Vurderinger \u2013 er klassifissering av opplevelser ut fra en viss skala. En mekanisk vurdering oppst\u00e5r n\u00e5r du har valgt enten meningsl\u00f8s (dvs den er enten oppbygd p\u00e5 din erfaring eller har blitt p\u00e5tvunget deg p\u00e5 en mekanisk m\u00e5te) eller du har i det hele tatt ingen skala. Dermed skapes dine vurderinger for \u00e5 opprettholde en vane eller for \u00e5 st\u00f8tte NE. Hvis en vurdering oppst\u00e5r pga et glad \u00f8nske eller pga en klar og bevisst tenkning, s\u00e5 blir den ikke til et skilt som henger ved oppfatninger. En slik vurdering kan lett fjernes \u2013 noe som gj\u00f8r det lettere for deg \u00e5 bli kvitt en mekanisk distinktiv bevissthet.<\/p>\n
Mekaniske m\u00e5l \u2013 et sett tanker. F.eks.:\u201djeg m\u00e5 oppn\u00e5 dette\u201d, \u201ddette skal oppn\u00e5s\u201d. Her analyserer du ikke de forandringer som har hendt if\u00f8lge tidligere mekaniske m\u00e5l. Om du analyserer dem n\u00f8ye, s\u00e5 skal du sikkert huske at mekaniske m\u00e5l har for\u00e5rsaket utilfredshet. Ikke mekaniske m\u00e5l er tanker som f.eks.:\u201d jeg vil gjennomf\u00f8re et viss glad \u00f8nske\u201d<\/p>\n
Du m\u00e5 Ikke blande sammen tanker og \u00f8nsker! Det finnes et \u00f8nske til \u00e5 g\u00e5 en tur, og det finnes ogs\u00e5 en tanke \u201djeg vil g\u00e5 en tur\u201d. Ved \u00e5 realisere det gladet \u00f8nsket (dvs det \u00e5 oppn\u00e5 et ikke mekanisk m\u00e5l), jeg passer p\u00e5 gjenklang mellom dette gladet \u00f8nsket og de \u00f8nsker som kalles for \u201dm\u00e5ter \u00e5 realisere \u00f8nsker p\u00e5\u201d.<\/p>\n
Tanker som vi kaller for \u201dmidlertidige m\u00e5l\u201d tilh\u00f8rer det samme m\u00e5ltype. \u201dMidlertidige m\u00e5l\u201d knyttes til \u201dmetoder\u201d. Om du har et \u00f8nske til \u00e5 spise et speilegg, s\u00e5 har du ogs\u00e5 tanke-m\u00e5l \u201djeg vil lage en speilegg\u201d. Og s\u00e5 eksisterer det ogs\u00e5 midlertidig tanke-m\u00e5l \u201d [if\u00f8lge visse omstendigheter (dvs. if\u00f8lge et glad \u00f8nske) og if\u00f8lge visse lovmessigheter] jeg m\u00e5 sl\u00e5 p\u00e5 komfyr\u201d. Forvirring her er for\u00e5rsaket av at ordet \u201dm\u00e5l\u201d brukes b\u00e5de for \u00e5 beskrive tanker og \u00f8nsker. Etter \u00e5 ha blitt kvitt denne uorden blir det lettere \u00e5 oppn\u00e5 klarhet<\/p>\n
Mekaniske vurderinger er tanker som f.eks.:\u201dhan skulle ikke ha gjort dette\u201d, \u201dher er det et godt menneske\u201d. Ikke mekaniske vurderinger er tanker som f.eks.:\u201djeg kan if\u00f8lge visse fremvisninger anta at han har opplevd dette og dette\u201d, \u201djeg betegner hans handlinger som slike og slike pga hans atferd\u201d.<\/p>\n
Grunnlaget til mekaniske fortolkninger er en tilfeldig sortering, eller en mekanisk vane, eller NE. Men disse fortolkninger baserer seg sikkert ikke p\u00e5 begrunnelser. Du har eksempelvis g\u00e5tt inn og skriket p\u00e5 meg. Derfor skal jeg utvelge en fortolkning \u201ddu er uforskammet\u201d. Men jeg har sunn fornuft, derfor skal jeg forst\u00e5 at det\u00a0 finnes en hel rekke fortolkninger \u2013 du k\u00f8dder eller du skriker ikke akkurat p\u00e5 meg m.m. Jeg skal oppdage hvilken av fortolkninger er begrunnet ved \u00e5 analysere omstendigheter og lovmessigheter. S\u00e5 er det alltids mulig \u00e5 snakke med deg for \u00e5 forst\u00e5 den virkelige grunnen til dine handlinger.<\/p>\n
<\/p>\n
02-01-09)<\/b> La oss definere \u201dsterke m\u00e5l\u201d \u2013 disse m\u00e5l kan gj\u00f8re deg lykkeligere (det \u00e5 f\u00e5 h\u00f8yere utdanning, gifte seg, det \u00e5 f\u00e5 en god karriere, det \u00e5 l\u00e6re seg japansk, det \u00e5 bli sterk. Om du ikke n\u00e5r disse m\u00e5l, f\u00f8ler du selvmedlidenhet og tanker \u201ddet ville ha v\u00e6rt bra \u00e5 oppn\u00e5 dette\u201d. Man du blir sikkert ikke lykkeligere om du oppn\u00e5r disse m\u00e5l. Dette kan du overbevise seg i ved \u00e5 se p\u00e5 alle de mennseker som har oppn\u00e5dd disse m\u00e5l. Man stopper aldri. Har du f\u00e5tt noe \u2013 du \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 i st\u00f8rre grad mer. Du skaper nye m\u00e5l helt til dine glade \u00f8nsker forsvinner.<\/p>\n
Folk skaper m\u00e5l pga at alle andre har de samme m\u00e5l. M\u00e5l baseres ofte p\u00e5 konsepsjoner, NE, et \u00f8nske til \u00e5 ha ting, FSM, et \u00f8nske til \u00e5 innprege folk, et \u00f8nske til \u00e5 f\u00f8le tilfredshet. Man vil ikke analysere oppfatninger av mennesker som har allerede oppn\u00e5dd sine m\u00e5l. Man vil ikke vite hva kan gj\u00f8re ham\/hun lykkeligere. Folk erfarer som oftest alle kjente NE under oppn\u00e5else av sine m\u00e5l.<\/p>\n
Hvis dine m\u00e5l er basert p\u00e5 FSM eller et \u00f8nske til \u00e5 innprege folk, s\u00e5 studerer du forskellige spr\u00e5k og leser mye. Du begynner \u00e5 bli kjent med ulike ting, du l\u00e6rer seg en kunst av \u00e5 fortelle interessant, du blir veldig klok og \u201derfaren\u201d, du l\u00e6rer folk og skriver b\u00f8ker. Men alt dette f\u00f8rer kun til at du d\u00f8r med massevis av sifrer og fakta i hodet. Din hjerte er et muskel if\u00f8lge alle kjente anatomiske vitenskaper. Det samme gjelder for ditt hodet.<\/p>\n
En person som er drevet av et glad \u00f8nske skaper et m\u00e5l. Men denne personen opplever glede og tilfredshet akkurat her og n\u00e5. Man opplever glede i hver eneste fase av oppn\u00e5else av et m\u00e5l. Detter er et s\u00e6rtrekk til de glade \u00f8nsker. Det er viktig \u00e5 nevne at b\u00e5de vellykket m\u00e5l og ikke oppn\u00e5dd m\u00e5l f\u00f8rer til glade \u00f8nsker.<\/p>\n
Folk bruker svake m\u00e5l for \u00e5 bli kvitt gr\u00e5het og kjedelighet. Disse m\u00e5l skal liksom skape en illusjon av at man gj\u00f8r visse fremskritt i livet. Man kan ikke innr\u00f8mme at det er kun tomthet i fremtiden. Derfor det skapes og oppn\u00e5s bare svake m\u00e5l. Om man oppn\u00e5r et svak m\u00e5l, f\u00f8les det litt behagelig. Man f\u00f8ler ogs\u00e5 kjedelighet av meningsl\u00f8shet livet. Man kan vandre rundt omkring disse m\u00e5l helt til d\u00f8den. Du vet f.eks. at det blir fotball kamp i kveld. S\u00e5 f\u00f8ler du rolighet fordi at det finnes noe \u00e5 gj\u00f8re i kvelden. S\u00e5 ringer du til sin venn for \u00e5 bes\u00f8ke ham med kona deretter. Du kan drikke \u00f8l og neste dag du kan g\u00e5 p\u00e5 arbeid. Det er ingenting \u00e5 tenke om \u2013 du har skapt seg m\u00e5l fra mandag til fredag. Og p\u00e5 helg skal vi g\u00e5 p\u00e5 kino. Men n\u00e5 skal jeg spise og den neste timen blir dermed ogs\u00e5 opptatt. Alle disse m\u00e5l er svake. Men det er veldig vanskelig \u00e5 bli kvitt dem. Jeg har nevnt dem for \u201dsvake\u201d fordi at de fremviser seg i formen av et t\u00e5k som griper deg fast. Ens hverdagsliv er umulig uten svake m\u00e5l. Man er alltid opptatt med noe. Om det s\u00e5 hender slik at ingenting skjer \u2013 oppst\u00e5r det umiddelbart kjedelighet, bekymring. S\u00e5 er man n\u00f8dt til \u00e5 finne seg noen arbeid for \u00e5 hindre NEs vekst. N\u00e5r har du bare ligget eller spasert uten noen s\u00e6rlig m\u00e5l? En permanent sammenklumping av svake m\u00e5l forandrer livet ditt til smakl\u00f8s kluss.<\/p>\n
Pr\u00f8v \u00e5 leve blant folk uten \u00e5 ha noen s\u00e6rlig besettelse. Deres reaksjon skal v\u00e6re kjapp og aggressiv \u2013 de skal pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 tvinge deg til noen som helst arbeid. De skal anvende alle mulige midler: hipp, klandring, overbevisning, NR, en \u00e5penbart vold. Ingen har rett til \u00e5 stanse. Aldri. Alle m\u00e5 ha problemer. Dette er v\u00e5rt samfunns uskreven rett. Ingen skal slippes ut lett. De mest strenge vakter er dine egne konsepsjoner og fryktelser. For det er veldig skremmende \u00e5 innr\u00f8mme at alle dine m\u00e5l er tomme; at alle retninger f\u00f8rer til sluttet krets; at alle pengemidler kan ikke forandre m\u00e5ten du opplever n\u00e5tiden p\u00e5. Ingenting utenom deg selv kan forandre din stilling til NE og LoO. Praksis av fjerning av svake m\u00e5l er fulgt med frykt av sjokk-tilstand i begynnelsen. Denne tilstanden kan sammenliknes med en narkoman som har ikke f\u00e5tt sin dose. Du f\u00f8ler seg brudd, samt at NE vokser. Men etter at sjokken er borte f\u00f8ler du seg fullt av LoO. Det oppst\u00e5r glade \u00f8nsker, forventning og andre ulike LoO. Disse glade oppfatninger forsterker f\u00f8lelse av helhet<\/p>\n
Mekaniske handlinger erobrer livet fullstendig samt at det f\u00f8les meningsl\u00f8shet og gr\u00e5het. Du kan forandre sitt liv ved hjelp av de glade \u00f8nsker. Se p\u00e5 sitt liv \u00e5 si: var du ikke opptatt med noen i l\u00f8pet av det siste timet? Har ikke tankene vekslet seg fra den ene retning til den andre? Hvor mange minutter om dagen lider du pga konsepsjoner, NE og mekaniske \u00f8nsker? Hvor mange minutter om dagen bruker du for \u00e5 oppleve de glade \u00f8nsker? Hvor mange minutter om dagen har du et sterkt \u00f8nske til \u00e5 oppleve LoO? H\u00e5per du fortsatt p\u00e5 noe etter \u00e5 ha f\u00e5tt svar p\u00e5 alle disse sp\u00f8rsm\u00e5l? Tenker du om s\u00f8k, sannhet og kj\u00e6rlighet? Dette er jo tullprat. For \u00e5 studere engelsk du m\u00e5 arbeide hardt og lenge. Hvorfor i all verden tenker da folk p\u00e5 det at en prat om fjerning av NE kan faktisk hjelpe deg til \u00e5 bli kvitt NE og form\u00f8rkelser? Ingenting skal forandres innerst i deg hvis du ikke arbeider knallhardt \u2013 hver dag, hver time og hver minutt. Er jeg n\u00f8dt til forklare dette en gang til? Hver dag du gj\u00f8r de samme ting: du ser p\u00e5 TV, har samleie, vasker og rydder i huset, koker, overspiser, trener sine muskler og hjerne. Alt dette er fulgt med NE og PE. Men hvor er streben etter frihet fra form\u00f8rkelser? Hvor er det blitt av streben etter LoO? Du jobber 10 timer om dagen for \u00e5 tjene seg mat. Men er det bare mat du vil ha? Man arbeider for \u00e5 ha krystallglass, kandelaber, m\u00f8bler, bil, hytte, konas \u00f8nsker samt misunnelse av sine venner. Allikevel snakker man ofte om hvor vanskelig er det \u00e5 n\u00e5 sannhet.<\/p>\n
Folk forandrer sine planer gjennnom tiden. Det avhenger ikke av om disse m\u00e5l oppn\u00e5s eller ikke. En slik utskiftning stanser aldri. Man alltid tenker slik:\u201d en dag skal jeg leve for seg selv\u201d. Men dette skal aldri skje \u2013 ingen mekaniske og uglade \u00f8nsker kan for\u00e5rsake dette. For det f\u00f8rste du skal alltid v\u00e6re opptatt. For det annet man blir fryktelig skremmet n\u00e5r tidligere m\u00e5l blir meningsl\u00f8se. Frykt f\u00f8rer til at man begynner \u00e5 lete etter et annet m\u00e5l. For det tredje om man blir heldig \u00e5 ha en periode for \u00e5 \u201dleve for seg selv\u201d, s\u00e5 oppst\u00e5r det et sp\u00f8rsm\u00e5l: \u201dhva er egentlig et liv\u201d? Man har ingen glade \u00f8nsker. Dermed har de ingen sjanse til \u00e5 forst\u00e5 hva et \u201dliv for seg selv\u201d betyr. S\u00e5 kommer man opp p\u00e5 en hobby \u2013 en besettelse som kan hjelpe deg \u00e5 f\u00f8le tilfredshat av det \u00e5 eie ting eller av det \u00e5 innprege folk folk. Men hobbyer f\u00f8rer kun til nye og sterke NE og mekaniske m\u00e5l.<\/p>\n
Jeg foresl\u00e5r en metode for \u00e5 r\u00f8mme fra disse vaner. Du kan fjerne begrepsmessige hindringer og f\u00f8lge sine glade \u00f8nsker (dvs de \u00f8nsker som er fulgt med lyste opp oppfatninger: sympati, forventning, en f\u00f8lelse av kj\u00f8nnhet, en f\u00f8lelse av hemmelighet, en f\u00f8lelse av bestrebelser). Enhver m\u00e5l som skapes uten glade \u00f8nsker, skal f\u00f8re til NE. Du m\u00e5 bli til en jeger \u2013 du m\u00e5 oppspore og snuse opp de mest svake og de minste glade \u00f8nsker. S\u00e5 begynn \u00e5 realisere dem. Dermed skal de glade \u00f8nsker fordype og utvide seg, de skal trenge ut form\u00f8rkelser og tiltrekke lyste opp oppfatninger. En s\u00e6rtrekk til frihet fra begrepsmessige m\u00e5l er en forventning som man f\u00f8ler i forhold til hver eneste moment.<\/p>\n
Milliarder av folk g\u00e5r samme veien uavhengig av plass og tid: f\u00f8dsel, oppsamling, besittelse, d\u00f8d. Fritiden blir til noe tyngende, fordi at dette vekker et vanskelig sp\u00f8rsm\u00e5l: \u201dhva skal jeg gj\u00f8re\u201d? Derav f\u00f8lger at man \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re hva som helst hele tiden. Om man gj\u00f8r ingenting for en stund, s\u00e5 f\u00f8les det at verden passer forbi. Man f\u00f8ler seg utskudd. S\u00e5 finner man p\u00e5 noe og pr\u00f8ver \u00e5 ta igjen. Slik stryker de forbi, og bare st\u00f8v blir igjen.<\/p>\n
<\/p>\n
02-01-10)<\/b> Jeg kan utmerke en s\u00e6regen klasse blant andre fortolkninger: fortolkninger av mening, sammenheng og bestemmelse. Den andre klassen inneholder fortolkninger av folkes atferd, fortolkninger av \u201dtingets atferd\u201d, og fortolkninger av sin egen atferd.<\/p>\n
Jeg skj\u00f8nner at en hendelse er bare en hendelse. Den har ikke hendt \u201dpga noe\u201d eller \u201dfordi at\u201d. En slik viten hjelper meg \u00e5 fjerne de mekaniske fortolkninger. Noen tenker at om det finnes stjerner, s\u00e5 er det sikkert fordi at \u201dnoen vil ha dem\u201d. Og om planter har blad s\u00e5 er det sikkert pga at de m\u00e5 produsere klorofyll. Dette er den sterkeste formen av mekaniske fortolkninger. Mange lider av den. Et sett oppfatninger som vi kaller for \u201dverdens hendelser\u201d eksisterer uten noen grunner og \u00e5rsaker. Det finnes ingen oppfatning av moral, rettferdighet eller mening. Det \u00e5 s\u00f8ke \u201dmening\u201d i ting er \u00e5 opprettholde en fortolkning av \u201dhensikt\u201d eller \u201dform\u00e5l\u201d. Disse fortolkninger handler om tull fordi at det finnes i det hele tatt ingen slike oppfatninger som \u201dform\u00e5l\u201d eller \u201dhensikt\u201d. Det er lett \u00e5 forst\u00e5 dette, mens det \u00e5 bli kvitt denne p\u00e5standen i bevisstheten er sv\u00e6rt vanskelig. Det er vanskelig \u00e5 bli kvitt en vane til \u00e5 s\u00f8ke \u201dmening\u201d, \u201dform\u00e5l\u201d, og \u201dmystisk kontakt\u201d. V\u00e5r tid regnes for ateistisk. Og dette er langt fra sannheten, fordi at ikke alle er syke med overtro og overtenknig av \u201dmeninger\u201d, \u201dknyttelser\u201d, \u201dtegn\u201d og \u201dbetydninger\u201d.<\/p>\n
La oss se p\u00e5 \u201dforbindelse\u201d. Om du trykker en knapp p\u00e5 datamaskin, f\u00e5r du et bokstav p\u00e5 skjermen. Folk som har sunn fornuft tenker akkurat slik n\u00e5r de sier at det finnes en \u201dforbindelse\u201d mellom et trykk p\u00e5 knapp og en bokstav som viser seg p\u00e5 skjermen. Men ordet \u201dforbindelse\u201d har ogs\u00e5 en annen mening i hverdagslivet \u2013 det \u00e5 knytte en ting med en annen ved hjelp av tau eller kjede. Dette f\u00f8rer til blanding av meninger. Av den grunn jeg tror at det er meningsl\u00f8s \u00e5 bruke dette ordet i v\u00e5r eksempel. Folk begynner \u00e5 tro p\u00e5 at det eksisterer en viss forbindelse mellom et trykk og en symbol p\u00e5 skjermen. De tror p\u00e5 et sett oppfatninger \u2013 noe uvirkelig. Alts\u00e5 \u201dforbindelse\u201d betyr kun at det finnes to oppfatninger: etter at jeg har \u201dtrykket p\u00e5 et knapp\u201d \u201ddet oppstod en symbol p\u00e5 skjermen\u201d. Om man ikke forst\u00e5r den virkelige mening (mange gj\u00f8r det ikke), s\u00e5 oppst\u00e5r det massevis av andre konsepsjoner: om karma, gjengjeldelse og annet.<\/p>\n
Slik tenkning kan se ut som noe veldig komplisert, men det er absolutt ikke sant. Det er vanskelig \u00e5 forst\u00e5 dette bare den f\u00f8rste gangen. Vanskeligheter skyldes treghet og en vane til \u00e5 tenke opp oppfatninger. Man er ogs\u00e5 ofte redd for \u00e5 bli kvitt sine illusjoner. Klar og sunn tenkning kan spre seg ut p\u00e5 alle vanskelige situasjoner. S\u00e5 f\u00f8ler man at det \u00e5 tenke bevisst er veldig bra.<\/p>\n
.<\/p>\n
La oss se p\u00e5 en typisk samtale:<\/p>\n
–\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Det finnes en forbindelse mellom mor og barn.<\/p>\n
–\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Hvordan oppfatter du den?<\/p>\n
–\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Han\/hun har f\u00f8lt seg d\u00e5rlig i g\u00e5r. Og jeg har f\u00f8lt det samme.<\/p>\n
–\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Det betyr at du har en oppfatning av hans ord om at han hadde det d\u00e5rlig. Det betyr at du har en oppfatning av hans atferd som har vist deg at \u201dhan hadde det d\u00e5rlig\u201d. Samt at du har oppfatninger som du kaller for \u201djeg har det d\u00e5rlig\u201d. Men hva betyr \u201dd\u00e5rlig\u201d? Er du sikkert p\u00e5 at dette ordet har en eneste mening? Er du sikker p\u00e5 at denne f\u00f8lelsen har ikke oppst\u00e5tt pga din vane til \u00e5 f\u00f8le seg \u201dd\u00e5rlig\u201d? Du ser at han er trist \u2013 derfor oppst\u00e5r det medlidenhet og du blir trist ogs\u00e5. Hvor er det blitt av en oppfatning av \u201dforbindelse\u201d?<\/p>\n
–\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Men dette er jo forbindelsen her: om han har det d\u00e5rlig, s\u00e5 f\u00f8ler jeg det samme.<\/p>\n
–\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Men dette er ikke en \u201dforbindelse\u201d. Dette er bare en vane til \u00e5 f\u00f8le visse oppfatninger under noen omstendigheter.<\/p>\n
–\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Nei, detter er sikkert en forbindelse. Fordi at jeg f\u00f8ler det samme som han gj\u00f8r.<\/p>\n
Samtelen gjentas igjen og igjen. Det er umulig \u00e5 forklare noe, om man har ikke \u00e6rlig streben etter klarhet og forlysning.<\/p>\n
Det samme gjelder for fortolkninger til andre folk. Mennesker og deres atferd er bare et viss sett av DINE oppfatninger. Du har ingenting \u00e5 si om dem, utenom det at de eksisterer. En spurv har flydd opp. Skal dette for\u00e5rsake NE hos deg? Nei, det skal det ikke gj\u00f8re, fordi at du er vant til \u00e5 anse dette som \u201dnoe naturlig\u201d (dette er forresten ogs\u00e5 en abstrakt konsepsjon). Noen forbipasserende har brukt grovt spr\u00e5k. Skal dette vekke NE? Selvsagt, fordi at n\u00e5 er det en annen vane til stedet \u2013 du kan ikke anse et forbig\u00e5ende menneske som \u201dnoe naturlig\u201d. Du tror p\u00e5 at en forbipasserende har b\u00e5de \u201dbevissthet\u201d og \u201dvilje\u201d (dette er forresten ogs\u00e5 en abstrakt konsepsjon). Dermed fungerer andre vaner som for\u00e5rsaker NE. Om du kj\u00f8nner at en oppfatning av et grovt menneske er bare et viss sett av dine oppfatninger som du kaller for \u201den vanlig hendelse\u201d (dette er forresten ogs\u00e5 en abstrakt konsepsjon), s\u00e5 kan det hende at NE ikke oppst\u00e5r. N\u00e5r en stor sj\u00f8b\u00f8lge g\u00e5r til k\u00f8ys, du pr\u00f8ver \u00e5 unng\u00e5 den instinktmessig. Men hater du sj\u00f8b\u00f8lgen? Nei, det gj\u00f8r du ikke. Du kan derimot f\u00f8le glede og beundring (selv om b\u00f8lgen kan sl\u00e5 deg veldig hardt). N\u00e5r en drukken angriper deg, du gj\u00f8r det samme \u2013 du st\u00f8ter ham fra seg. Men du fortolker dette ikke som en mekanisk sammenlegning av \u00f8nsker. Du tenker derimot om \u201dnoen\u201d som for\u00e5rsaker NE if\u00f8lge det at \u201dhan\u201d \u201dm\u00e5\u201d.<\/p>\n
Du tror p\u00e5 at dine slektninger har noen spesielle egenskaper som atskiller dem fra alle andre. Disse egenskaper gj\u00f8r dem \u201dn\u00e6rmere\u201d til deg. Men det eksisterer ingen slik oppfatning som \u201dslekt\u201d. \u201dSlekt\u201d er oppbygd av deg selv, og du f\u00f8lger sine egne handlem\u00e5ter. Hva f\u00f8lger av det at ei kvinne har f\u00f8dt et barn og barnet har blitt til n\u00e5tidens \u201ddeg\u201d? Skal dere ha felles interesser, skal dere leve og kommunisere sammen? Skal du kommunisere med hennes ektemann, far, bror, s\u00f8ster, brorens kona og deres barn, bestemor og bestefar, samt deres bekjente?…Er ikke dette noe tull?\u00a0 Og hva f\u00f8lger ut av det at du har f\u00f8dt et barn? Betyr det at denne helt ukjent person \u201dm\u00e5\u201d v\u00e6re interessant og kj\u00e6r for deg? Betyr dette at alle hans slektninger (hans fremtidig kone, barn, konas bror, barn til konas bror) m\u00e5 v\u00e6re interessante for deg? En konsepsjon om \u201dslekt\u201d har to enest\u00e5ende egenskaper: a) den er veldig viktig i samfunnet v\u00e5rt b) dens meningsl\u00f8shet og motsigelse med livets erfaring er veldig stor for \u00e5 la v\u00e6re. Men enhver fors\u00f8k p\u00e5 klar tenkning om dette temaet f\u00f8rer til aggresjon fra slektningers side. Om du pr\u00f8ver \u00e5 f\u00f8lge sine glade \u00f8nsker, s\u00e5 st\u00f8ter du p\u00e5 negativ relasjon som truer livet. Forresten, la oss snakke om \u201dn\u00e6rhet\u201d. Foreldres forhold til barna kan fort skifte seg hvis barna er ikke mer interessert i sine egne foreldre. Hvis barn begynner \u00e5 f\u00f8lge sine glade \u00f8nsker, s\u00e5 begynner foreldrene \u00e5 hate sine egne barn. I samling av artikler jeg skal plassere artikler skrevet av praktikanter. Nesten ni tiere av dem har opplevd slik negativ relasjon. Om man slutter \u00e5 vise noen interesse til foreldre, om man begynner \u00e5 fjerne NE samt \u00e5 reise og \u00e5 f\u00f8lge glade \u00f8nsker, reagerer foreldre p\u00e5 dette ved \u00e5 erkl\u00e6re krig til sine \u201delskede barn\u201d. De stjeler og sperrer deg, de pr\u00f8ver \u00e5 innlegge deg i psykisk sykehus (en vanlig ting i v\u00e5rt land. Psykiatri er fortsatt et virkende middel i aggressors hender. Slektninger kan lett sperre deg inn i sykehuset der du blir \u201dbehandlet\u201d med narkotikum helt til du blir til en lydig bjelke). Slektninger kan til og med pr\u00f8ve \u00e5 drepe deg! Politiet brukes ofte for \u00e5 \u201doverbevise\u201d de umyndige (!!) i det at deres handliger og tanker er gale. Politiet truer ofte med fengsel (!!). Foreldre anmelder til politiet at jeg driver en sekt, at jeg voldtar unge jenter, at jeg omgj\u00f8r dem til levende lik. og selger dem til horehuser. De truer meg med drap og til og med offentligj\u00f8r sine planer. De vil drepe meg fordi at jeg er en djevel. Herav f\u00f8lger det et r\u00e5d til fremtidige praktikantet: om du vil gj\u00f8re foreldre kjent med DVP, s\u00e5 gi dem boken min sammen med slike b\u00f8ker som \u00c5sj\u00e5, Kastaneda, Gurdziev. La dem velge for seg selv, mens du kan velge sin egen vei. Ikke pr\u00f8v \u00e5 \u201dforlyse\u201d seg \u2013 det er hensiktsl\u00f8s. Om du velger \u201dforlysning\u201d, s\u00e5 v\u00e6r klar for en krig som dine slektninger skal erkl\u00e6re deg.<\/p>\n
Det er vanskelig \u00e5 forst\u00e5 at \u201dslekt\u201d er bare en konsepsjon. Men det er ikke nok for \u00e5 bekjempe dens virkning i formen av ulike tanker som f.eks. \u201djeg m\u00e5\u201d. Jeg anbefaler \u00e5 unders\u00f8ke sine slektninger grundig for \u00e5 fjerne de giftige mekanismer. Du m\u00e5 kjenne hvor viktig og n\u00e6r er de for deg. Sett opp en liste med hundre sp\u00f8rsm\u00e5l og be dem om \u00e5 svare p\u00e5 dem. Du kan begrunne disse sp\u00f8rsm\u00e5l akkurat med et \u00f8nske til \u00e5 vite dem bedre. Du kan sp\u00f8rre b\u00e5de om sex og NE \u2013 alt som er virkelig spennende og interessant for deg. S\u00e5 m\u00e5 du se p\u00e5 svarer for \u00e5 utarbeide en fordomsfri mening i forhold til alle sine slektninger. Du kan sp\u00f8rre mer for \u00e5 f\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let klarert.<\/p>\n
Etter hvert du kan begynne med et sp\u00f8rsm\u00e5l om omstendighetens fortolkning. N\u00e5r du snubler over en stein, oppst\u00e5r det en tanke\u00a0 \u201dhelvetes stein\u201d. N\u00e5r du \u00e5pner en bok og den faller ut av hender tredje gang p\u00e5 rad, s\u00e5 oppst\u00e5r det en tanke \u201dhva i helvete skjer her?\u201d og du blir irritert. Eksempler p\u00e5 dine mekaniske fortolkninger er det mangt av. Livet er bokstavelig talt gjennombord med dem \u2013 enhver tidspunkt er fullt med fortolkninger. Du \u201dvet\u201d at boken \u201dm\u00e5\u201d \u00e5pnes p\u00e5 en gang; du \u201dg\u00e5r ut fra\u201d det at stein \u201dm\u00e5 ikke\u201d ligge p\u00e5 veien; du er \u201dvant\u201d til \u00e5 tro at den lille gutten m\u00e5 hilse p\u00e5 deg f\u00f8rst; du er sikker p\u00e5 det at s\u00f8nnen din \u201dm\u00e5\u201d studere bedre; du er noks\u00e5 sikker i det at regjeringen \u201dm\u00e5\u201d forbedre penge\u00f8konomien; og du vet at et ny kj\u00f8leskap \u201dm\u00e5 ikke\u201d bryte ned. Mekaniske fortolkninger av omstendigheter eksistere rundt omkring i livet.<\/p>\n
Og n\u00e5r du begynner \u00e5 fjerne mekaniske fortolkninger, s\u00e5 oppst\u00e5r det b\u00e5de friskhet og lyste opp oppfatninger. Du var fri fra fortolkninger tidlig i barndommen. Du har oppfattet verden veldig troskyldig. Det \u00e5 fjerne mekaniske fortolkninger er \u00e5 f\u00e5 tilbake sin frisk oppfatning fra barndommen. Verden blir dermed dypere og h\u00f8yere. Du f\u00e5r nye grandiose, utbredte, gjennomsiktige oppfatninger som det var s\u00e5 lite av i det forrige livet.<\/p>\n
Fortolkninger er en klump av tanker som grupperer seg i faste begrepsmessige strukturer. Det er lett \u00e5 overbevise seg i dette. N\u00e5r du g\u00e5r p\u00e5 gata, s\u00e5 vet du at det er \u201dvinter\u201d n\u00e5. N\u00e5r du kommer hjem, s\u00e5 vet du hva befinner seg ute. N\u00e5r du kommer p\u00e5 jobb, s\u00e5 vet du sikkert hva skal hende p\u00e5 jobben. Jeg vet navnet sitt. Jeg vet hvliken land jeg bor i. Jeg vet hvilken folk lever i landet. Alt dette er et sett stabile oppfatninger. Dermed har jeg ikke mulighet til \u00e5 se ting som jeg vanligvis ikke ser. Om jeg ser \u201det tre\u201d, s\u00e5 \u201dvet\u201d jeg at \u201det tre\u201d er bare greiner, stamme og blad. Jeg skal ikke merke lys mellom blad; jeg skal ikke merke skygger. Jeg skal ikke f\u00f8le kj\u00f8nnhet og forventning som gjenklanger med skygger p\u00e5 en mystisk m\u00e5te. Jeg skal ikke legge merke til et liten glad \u00f8nske. Jeg skal bare vende rundt og g\u00e5 til butikk.<\/p>\n
Jeg liker \u00e5 reise. Jeg liker \u00e5 vandre i ukjente byer, se p\u00e5 helt vanlige ting og f\u00f8le atskillelse. Jeg liker \u00e5 f\u00f8le friskhet bare pga at jeg har ikke v\u00e6rt her f\u00f8r, fordi at jeg vet ikke hva venter p\u00e5 meg like om hj\u00f8rnet. Jeg vet at ingen kjenner meg her. Derfor f\u00f8ler jeg seg fri. Jeg vet ikke hva jeg skal f\u00f8le om en eller to minutter \u2013 ingenting er programmert; det finnes ingen vaner. Og hva hindrer deg til \u00e5 f\u00f8le akkurat det samme her og n\u00e5? Hva hindrer deg i \u00e5 f\u00f8le dette hjemme, p\u00e5 jobben eller i bussen? Hindringen er din vane til \u00e5 f\u00f8le seg \u201dhjemme\u201d. Og dette er ogs\u00e5 en vane til \u00e5 f\u00f8le gr\u00e5het, v\u00e6re f\u00f8lelsel\u00f8s, tr\u00f8tt, det \u00e5 ikke vente p\u00e5 noen ting, det \u00e5 ikke f\u00f8lge etter sine glade \u00f8nsker og LoO. N\u00e5r jeg fantaserer om et liv i en ukjent by, der ingen vet meg, s\u00e5 v\u00e5kner jeg, samt at glade \u00f8nsker forsterker seg. Allikevel oppst\u00e5r det en tanke \u201ddette er bare et spill, jeg vet hvor jeg befinner seg\u201d. Med disse ord gr\u00e5heten vender tilbake. En klar bevissthet strider ikke med de lyste opp oppfatninger. Men en slik \u201dglemme\u201d-praksis kan for\u00e5rsake ogs\u00e5 de LoO som viser seg ikke i det vanliget livet. Man m\u00e5 huske disse LoO for \u00e5 oppleve dem uavhengig av situasjonen. Om det oppst\u00e5r noen nye oppfatninger, betyr dette at min innerste \u201djeg\u201d har forandret seg. \u201dJeg\u201d er bare et sett oppfatninger som fremviser seg i et viss sted.<\/p>\n
Vi bedrar oss selv hver eneste sekund og hver eneste minutt ved \u00e5 si \u201djeg kjenner alt dette\u201d. Jeg vet hva foreg\u00e5r og hva skal skje i fremtiden. Jeg vet hvor jeg skal bli om ett minutt o.l. Det arbeider en datamaskin i hodet ditt. Og du kan overse 99% av det interessante i livet om data skal fortsette \u00e5 arbeide innerst i deg. Verden blir sperret inn i en plan. Og du kan ikke endre noe.<\/p>\n
Jeg v\u00e5kner opp om morgenen. Jeg sier \u2013 dette er mitt hus, min leilighet og min land. Jeg skal gj\u00f8re dette og dette, jeg har visse planer. Det regner ute, det er gr\u00e5tt, motbydelig og h\u00e5pl\u00f8st.. S\u00e5 oppst\u00e5r det en rekke oppfatninger knyttet til disse ord og jeg blir til et tom og gr\u00e5 vesen.<\/p>\n
Jeg v\u00e5kner opp om morgenen. Jeg skal anstrenge seg for \u00e5 fjerne form\u00f8rkelser. Det betyr at hva som helst kan skje. Noe nytt kan \u00e5pnes for meg, uansett hvem jeg er og hvor jeg befinner seg. Livet kan forandres helt uventet, og det er skremmende og interessant samtidig. Livet skal sikkert forandre seg om jeg fjerner handlem\u00e5ter som har oppst\u00e5tt pga oppfateninger. Jeg kjenner p\u00e5 livets puls og det er spennende. Noen utrolige ting hender: det oppst\u00e5r nye og interessante tanker, frisk hum\u00f8r, samt at det oppst\u00e5r nye LoO og jeg f\u00f8ler at det \u00e5pnes en vei innerts i meg.<\/p>\n
Tidligere jeg har ofte f\u00f8lt en n\u00f8dvendighet til \u00e5 elske noen. Men datamaskinen sa til meg \u201ddet er ingen \u00e5 elske!\u201d. Det er jo ingen slik menneske \u00e5 v\u00e6re glad i akkurat n\u00e5. Derfor f\u00f8ler jeg seg d\u00e5rlig, form\u00f8rkt og motbydelig. En slik tilstand kunne ha v\u00e6rt noen uker og m\u00e5neder. Men en dag har jeg spurt meg selv \u2013 hva er forskjellen? Jeg vil f\u00f8le kj\u00e6rlighet akkurat n\u00e5. Spiller det noen rolle om jeg har noen \u00e5 elske eller ikke? Jeg har pr\u00f8vd \u00e5 forestille seg ei pike, men nei, det g\u00e5r ikke an \u00e5 elske noen uvirkelig. S\u00e5 har jeg stillt sp\u00f8rsm\u00e5let annerledes \u2013 kanskje jeg kan f\u00f8le kj\u00e6rlighet om jeg tror p\u00e5 ei jente som eksisterer et sted. Jeg vet ingenting om henne, mine \u00f8yner ser ikke henne, men selve kj\u00e6rligheten betyr at jeg f\u00f8ler og elsker henne. Hvorfor m\u00e5 jeg undertrykke min kj\u00e6rlighet med noen d\u00e5rlige tanker? Det er det samme som \u00e5 si \u2013 \u201ddet er natt n\u00e5, vennen min, og jeg ser deg ikke. Derfor kan jeg ikke elske deg.\u201d Er det dumt? Selvsagt. Og disse situasjoner er veldig like. Jeg ser ikke, h\u00f8rer ikke og vet ikke om eksistens av min kj\u00e6rlig jente. Men et behov til \u00e5 f\u00f8le kj\u00e6rlighet er den besten viten om kj\u00e6rlighet. Etter \u00e5 ha tatt imot denne konsepsjonen, jeg har merket at jeg kan f\u00f8le kj\u00e6rlighet! Da har jeg f\u00f8lt seg litt gal og forvirret, for det har oppst\u00e5tt tanker som \u201dhvordan kan du elske noen helt ukjent? Dette er bare tull\u201d. Valget er klart \u2013 du enten opplever kj\u00e6rligheten her og n\u00e5 eller ikke. Jeg har valgt \u00e5 oppleve kj\u00e6rlighet. Dermed har jeg skapt en lyst opp oppfatning. Og jeg har fjernet en form\u00f8rkelse som var for\u00e5rsaket av en konsepsjon om det at jeg kjenner ikke min elskete. Jeg bryr seg ikke hvis noen kaller mine f\u00f8lelser for illusjon eller galskap. Jeg LIKER det jeg f\u00f8ler akkurat n\u00e5. Og jeg liker m\u00e5ten livet mitt forandes p\u00e5 if\u00f8lge disse f\u00f8lelsene.<\/p>\n
Jeg har senere f\u00f8lt kj\u00e6rlighet til noen ukjent s\u00e5 mye jeg kunne t\u00e5le. Min elskete var ikke til hinder fordi at vi har ikke kjent hverandre. Dermed har min tidligere tilb\u00f8yelighet til NE ikke hindret opplevelse av kj\u00e6rlighet. Denne kj\u00e6rlighet hadde noen enest\u00e5ende egenskaper \u2013 den var ikke rettet mot noen personlig, og jeg har ikke for\u00e5rsaket den. Jeg har liksom eksistert p\u00e5 kj\u00e6rlighetens fl\u00f8de som har begynt ingensteds og har rennet til noen ukjent plass. Denne fl\u00f8den har gjennombord meg. Senere har en slik erfaring hjulpet meg til \u00e5 elske en konkret person. Jeg har elsket en person uten NE, sjalusi og et \u00f8nske til \u00e5 eie ting. Kj\u00e6rligheten har blitt til en f\u00f8lelse og ikke en vill blanding av NE og PE.<\/p>\n
Ingenting hindrer livets gang s\u00e5 f\u00e6lt som en falsk \u201dforst\u00e5else\u201d av at livet er begrenset. Mine eksperimenter har vist at emosjoner er ikke en udelt del av \u201dmeg\u201d. Man kan velge emosjoner. Jeg har forst\u00e5tt at NE er bagasje som jeg b\u00e6rer if\u00f8lge en vane. Men jeg vil bli kvitt denne bagasje! Slik har jeg skapt et m\u00e5l \u2013 \u00e5 fjerne NE. Det \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let er en vanskelig men interessant oppgave.<\/p>\n
<\/p>\n
02-01-11)<\/b> Forandringer i mans liv blir til et slags fengsel. Disse forandringer er for\u00e5rsaket av mekaniske \u00f8nsker som baserer seg p\u00e5 NE, konsepsjoner og frykt. Du gifter seg eksempelvis ikke pga et glad \u00f8nske til \u00e5 leve med denne mannen, men fordi at: \u201ddet er p\u00e5 tidet\u201d, \u201ddet er fordelaktig\u201d, \u201dveninner st\u00f8tter meg\u201d, \u201djeg kan ha lovlig samleie\u201d, \u201ddet er p\u00e5 tide \u00e5 ha barn, fordi at kvinnens hensikt i verden er \u00e5 …\u201d, \u201ddette mennesket virker som et godt en\u201d..Du bytter celler og skifter mellom form\u00f8rkelser men livet fortsetter \u00e5 for\u00e5rsake lidelser. Folket kan beskrives med disse ord:\u201d gj\u00f8r hva du vil, du skal angre om detter uansett\u201d.<\/p>\n
En av tingene som holder deg i fengsel er et mekanisk valg av fortolkninger. Det vil si \u00e5 velge dem ikke ved hjelp av klar tenkning men if\u00f8lge en mekanisk vane som begrunnes p\u00e5 NE og konsepsjoner. Et slik valg f\u00f8rer til det at fortolkning setter seg fast p\u00e5 situasjonen og oppleves som \u201dden ekte sannhenten\u201d. De konsepsjoner, som baserer seg p\u00e5 mekaniske fortolkninger, oppn\u00e5r en viss stabilitet og blir til et \u201dgrunnlag\u201d for et menneske uavhengig av alle de lidelser man opplever pga en slik \u201dbasis\u201d. Frykt lar ikke bevisstheten forandre disse konsepsjoner. Om du har en konsepsjon \u201dbarn skal studere\u201d, og du har en fortolkning \u201ddette er barnet mitt\u201d, s\u00e5 skal uheldige barn studere uansett om hans\/huns glade \u00f8nsker. Men du kan unders\u00f8ke en konsepsjon \u201dmitt barn\u201d og du kan skifte en fortolkning \u201dmitt barn\u201d med en annen \u201det selvstendig menneske, som har sine glade \u00f8nsker, og som er ansvarlig for alle sine feil\u201d. Dermed skal din konsepsjon \u201dbarn m\u00e5\u201d bli \u00e5pen for unders\u00f8kelse samt at den skal miste virkning p\u00e5 deg. Konsepsjonen skal ikke mer for\u00e5rsake massevis av NE. Barnet ditt skal ha en sjanse til \u00e5 oppleve og realisere sine glade \u00f8nsker \u2013 barnet skal begynne \u00e5 leve.<\/p>\n
Et vanlig mennesket ser bare et stykke kj\u00f8tt. En vegetarianer ser derimot en del av dyr. Dette er et eksempel p\u00e5 ulike fortolkinger av et eneste objekt. B\u00e5de et vanlig menneske og en vegetarianer synes at deres fortolkning er rett. ENHVER, til og med den minste hendelse og objekt blir fortolket p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter.<\/p>\n
Fortolkninger velges av et sett konsepsjoner og vaner. Men det er mulig \u00e5 leve annerledes. Du har f.eks. blitt oppsagt. Om du ikke opplever LoO, s\u00e5 skal denne situasjonen ende med fremvisning av NE. Men hvis jeg praktiserer, s\u00e5 skal det oppst\u00e5 slike fortolkninger: a) \u201dn\u00e5 kan jeg \u00f8ve med fjerning av sterke NE. Hvis jeg overvinner disse NE, s\u00e5 forbedrer jeg mine evner. LoO skal dermed fremvise seg oftere. b) jeg har blitt kastet ut av omstendigheter der mange av mekaniske vaner har dannet seg. Disse mekaniske vaner har jeg ikke enn\u00e5 fjernet, De nye omstendigheter skal hjelpe meg med \u00e5 forme nye vaner. c) ingen vet hvordan livet skal forandre seg \u2013 hvilke muligheter jeg skal ha\u201d. Et eksempel til \u2013 det har oppst\u00e5tt en NE. En fortolkning: \u201ddet er et hinder for min praksis\u201d. En annen fortolkning: \u201ddet skal gj\u00f8re min praksis mer intensivt fordi at jeg har f\u00e5tt en god erfaring i NEs fjerning. Jeg har oppdaget en situasjon der NE fremviser seg fortsatt. S\u00e5 har jeg anstrengt seg for \u00e5 skape LoO\u201d.<\/p>\n
Jeg velger fortolkninger som strider ikke med en sinnsbevissthet og som forsterker LoO. Jeg vet at det finnes ingen slik oppfatning som \u201di virkeligheten\u201d. Det m\u00e5 ikke v\u00e6re en spesiell fortolkning. Det kan v\u00e6re flere av dem fordi at de hindrer ikke hverandre. Om det har oppst\u00e5tt en NE, hva er dette \u201di virkeligheten\u201d? Er dette et hinder eller et springbrett? Og hva er et tre \u201di virkeligheten\u201d? Er dette bare blad og rom mellom dem? Eller er det noe annet? Eller er det ogs\u00e5 en f\u00f8lelse av kj\u00f8nnhet som fremviser seg ALLTID hvis det er ikke noen NE til stedet? Er det kj\u00f8nnhet som viser seg p\u00e5 det samme m\u00e5te som syns- og f\u00f8lbare f\u00f8lelser? For jeg kjenner at det finnes \u201den f\u00f8lelse av kj\u00f8nnhet\u201d. Men det finnes ingen oppfatning \u201dmin f\u00f8lelse av kj\u00f8nnhet\u201d.<\/p>\n
N\u00e5r du velger en fortolkning p\u00e5 en mekanisk m\u00e5te og tror at valget er rett, s\u00e5 blir du til et lik. Du blir til en tosk som \u201dvet alt\u201d. Alle LoO slutter \u00e5 fremvise seg: forventninger, streben etter glade \u00f8nsker. Bevisstheten forsvinner og glade \u00f8nsker fremviser seg ikke. S\u00e5 f\u00e5r NE en ubegrenset makt og de omgj\u00f8r deg til en smertelig byll. Ansiktet ditt blir til en maske. Se omkring \u2013 alle tror at de vet alt. N\u00e5r har du h\u00f8rt noe slikt som et svar:\u201dJeg kan ikke svare p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let\u201d, \u201dJeg har ikke nok informasjon for \u00e5 begrunne synspunktet mitt\u201d, \u201dJeg har tenkt om det men forst\u00e5tt ikke\u201d, \u201dN\u00e5 tenker jeg at… fordi jeg har noen informasjon. N\u00e5 har jeg ingen \u00e5rsak til \u00e5 skifte synspunktet sitt\u201d? Jeg skal gi deg et svar \u2013 du har aldri h\u00f8rt og du skal aldri h\u00f8re slike svar. Bare mine praktikanter kan svare slik.<\/p>\n
Frihet fra konsepsjoner \u00e5pner det for \u00e5 oppleve LoO. Du vil f.eks. f\u00f8le \u00f8mhet, sympati, beundring, en f\u00f8lelse av kj\u00f8nnhet. Men det finnes ingen \u00e5 f\u00f8le dette for. Derfor du er ikke vant til \u00e5 oppleve slike f\u00f8lelser. Dermed f\u00f8lger du konsepsjonen som hevder at du kan f\u00f8le noe bare i forhold til noen virkelig, noen du kan kjenne p\u00e5. Du tenker: \u201djeg har ingen \u00e5 f\u00f8le dette til\u201d. Men i virkeligheten ingenting hindrer deg til \u00e5 oppleve LoO..<\/p>\n
Etter \u00e5 ha unders\u00f8kt fortolkninger p\u00e5 en \u00e6rlig m\u00e5te, blir det klart at det eksisterer ingen \u201di virkeligheten\u201d. Det finnes kun oppfatninger og deres fortolkninger som kan enten g\u00e5 i strid med sunn fornuft eller ikke. De kan enten v\u00e6re i gjenklang med LoO eller ikke; de kan enten tilsvare dine oppdagelser eller ikke; de kan enten v\u00e6re oppbygd if\u00f8lge andre folkets erfaring eller ikke. Denne klarheten, som alle andre opplever som noe utrolig, som en f\u00f8lelse av ubegrenset romo og frihet.<\/p>\n
Klarhet, som oppst\u00e5r pga frihet fra mekaniske fortolkningers dominering, er en selvstendig lyst opp oppfatning. N\u00e5r vi beskriver denne oppfatning, s\u00e5 bruker vi sansebilder og ord. Men klarheten er verken sansebilder eller ord. Det er nok av forskjell:<\/p>\n
\u0430) n\u00e5r det oppst\u00e5r en klarhet som gjenklanger med ord \u201dalle mennesker enten sover eller er d\u00f8de\u201d, s\u00e5 kan klarheten forsvinne om ett minutt. Men bevissthetens klarhet v\u00e6rer igjen. Ingenting skal forandre seg hvis du bruker disse ord igjen og igjen. Du skal kunne skape klarhet bare if\u00f8lge et \u00f8nske til \u00e5 vite sannhet.<\/p>\n
b) klarhet har veldig mange ulike niv\u00e5er og anstr\u00f8k. Men bevissthetens klarhet har bare ett niv\u00e5. Du enten forst\u00e5r tankegangen eller ikke.<\/p>\n
c) klarhet for\u00e5rsaker gjenklang med andre LoO, mens bevissthetens klarhet fortsetter \u00e5 v\u00e6re en atskilt oppfatning. Derfor hender det ofte slik at kloke mennesker er sl\u00f8ve og er sterkt p\u00e5virket av NE.<\/p>\n
Og s\u00e5 videre. Ordet \u201dklarhet\u201d betyr begge meninger i hverdagslivet. Dette blanding f\u00f8rer til misforst\u00e5else.<\/p>\n
Et eksempel til. En vane til \u00e5 fortolke noen omstendigheter som \u201dubehagelige\u201d for praksis. Det betyr at man m\u00e5 enten vente til omstendigheter \u201dforbedrer seg\u201d, eller begynne \u00e5 \u201dforbedre\u201d dem selv. Forbedringen kan ta hele livets tid. Og til slutt er det stort sannsylig \u00e5 f\u00e5 de nye \u201dubehagelige\u201d omstendigheter. Det er sv\u00e6rt mange omstendigheter som kan regnes for \u201dubehagelige\u201d. Disse omstendigheter kan til og med omfange hele livet. Man kan unnskylde praksisens frav\u00e6r med disse omstendigheter. Vi kan unng\u00e5 en slik situasjon ved \u00e5 definere ordet \u201dubehagelig\u201d. Det er ogs\u00e5 lurt \u00e5 f\u00f8lge de glade \u00f8snker og \u00f8nsker som her: et \u00f8nske til \u00e5 skifte omstendigheter, et \u00f8nske til slutte med omstendigheters utskiftning, og et \u00f8nske til \u00e5 konsentrere seg p\u00e5 praksis uavhengig av \u00f8nsker og omstendigheter. Praksis blir iblant spesielt effektivt n\u00e5r du havner i de u\u00f8nskede omstendigheter. Om du har nok av bestemthet og vilje, s\u00e5 oppst\u00e5r det et \u00f8nske til \u00e5 skape spesielle ubehagelige omstendigheter for seg selv (se videre kapittel om stalking og askese). En praktikants posisjon kan formuleres slik: alle omstendigheter passer for praksis. Det er en oppfordring som du mottar med glede og forventning. Blir du undertrykket av aggressive slektninger? Dette passer for \u00e5 \u00f8ve med fjerning av NR, aggresjon og selvmedlidenhet. Ingen angriper deg og du har det bra? Detter er gode omstendigheter for \u00e5 fjerne tilfredshet, kjedelighet, gr\u00e5het og mekaniske \u00f8nsker. Et \u00f8nske til \u00e5 skifte omstendigheter kan ogs\u00e5 fremvises og realiseres sammen med de andre \u00f8nsker. Du skal passe p\u00e5 disse ting: et \u00f8nske m\u00e5 v\u00e6re glad, et \u00f8nske skal f\u00f8lges med forventning, samt at det skal ikke begrunne seg p\u00e5 medlidenhet og andre NE.<\/p>\n
Et utsnitt fra Kastaneda:\u201d en kriger tar imot sin skjebne uavhengig av dets vansker. En kriger anser skjebnen ikke som en anledning til anger eller stolthet, men som en virkelig pr\u00f8ve\u201d. Bytt ordet \u201dskjebne\u201d med \u201doppfatninger som du kaller for \u201domstendigheter\u201d og oppfatninger som du kaller for \u201dseg selv\u201d\u201d. S\u00e5 tilsett \u201dfrav\u00e6r av NE og PE\u201d. S\u00e5 bytt ut \u201den virkelig pr\u00f8ve\u201d med \u201dnoe, som gjenklanger med bestemthet og streben\u201d. Slik blir disse ord helt klare til deg.<\/p>\n
Disse eksempler er mer eller mindre forst\u00e5elige. Men her er det et uvant eksempel som krever noen tid for \u00e5 bli forst\u00e5tt. Synes du at stamme, blad og greiner er et tre? Det gj\u00f8r du. Men hvorfor gj\u00f8r du det? Hvorfor regner du et blad for en del av et tre? Og hvorfor synes du ikke at bilen som st\u00e5r ved siden av et tre er ikke dets del ogs\u00e5? Er det pga at et blad vokser stadig? Men bilen kj\u00f8rer stadig ogs\u00e5. Hvorfor er den ene stadig forandring verre enn den andre? Er det pga at man ser en fysisk forbindelse mellom stammen og list? Men det er jo ogs\u00e5 en forbindelse mellom en bil og et tre via jorden. Er det pga at sevjen tilf\u00f8res fra stammen til list? Men det renner en liten bekk fra bilen til et tre. Det blir s\u00e5ledes klart at sp\u00f8rsm\u00e5let om tr\u00e6rets deler l\u00f8ses ved hjelp av en enighet eller avtale. Og det er lett \u00e5 finne p\u00e5 argumenter for sysnpunktet sitt (bilen skal i motsettning til en list aldri t\u00f8rke ut, mens blad t\u00e6res bort etter \u00e5 ha l\u00f8st seg fra et tre). Det er massevis av lister p\u00e5 tr\u00e6r i visse perioder av et \u00e5r. Men mange tr\u00e6r har aldri r\u00f8rt p\u00e5 biler. S\u00e5 la oss sp\u00f8rre seg selv: er en f\u00f8lelse av kj\u00f8nnhet en del av et tre? Envher menneske vil synes at dette sp\u00f8rsm\u00e5let er idiotisk. Folk synes at svaret er helt \u00e5penbart: nei, en f\u00f8lelse av kj\u00f8nnhet er ikke en del av et tre. Akkurat dette er en fast fortolkning. Jeg kan vise et eksempel p\u00e5 en dialog som inneholder en annen fortolkning:<\/p>\n
–\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 N\u00e5r jeg ser p\u00e5 stammen, s\u00e5 har jeg en synsoppfatning. Dette er min oppfatning og jeg kaller den for \u201den oppfatning av en del av et tre\u201d. Og om jeg opplever en f\u00f8lelse av kj\u00f8nnhet, s\u00e5 hvorfor kan jeg ikke kalle den for \u201den oppfatning av en del av et tre\u201d?<\/p>\n
–\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Fordi at du opplever en oppfatning \u201djeg ser en stamme\u201d hver gang du ser p\u00e5 et tre.<\/p>\n
–\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Men jeg opplever kj\u00f8nnhet hver gang jeg ser p\u00e5 et tre.<\/p>\n
–\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Hver gang? Med hvilken som helst tre?<\/p>\n
–\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Ja, jeg gj\u00f8r det hver gang, hvis jeg opplever ingen NE.<\/p>\n
–\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Betyr det at om du opplever NE, s\u00e5 f\u00f8ler du ingen kj\u00f8nnhet?<\/p>\n
–\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Ja, men om du lukker \u00f8yner, s\u00e5 blir det heller ingen oppfatning av et tre.<\/p>\n
–\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Men alle lister er forsljellige, og det finnes bare en eneste f\u00f8lelse av kj\u00f8nnhet. Det betyr at en f\u00f8lelse av kj\u00f8nnhet er ikke en del av et tre. Det er bare din oppfatning. Hvis du tar p\u00e5 seg rosenr\u00f8d briller, s\u00e5 dette skal jo ikke bety at verden omkring er blitt rosenr\u00f8d ogs\u00e5.<\/p>\n
–\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Det finnes forskjellige f\u00f8lelser av kj\u00f8nnhet. Men du befinner seg i NE hele livet, og derfor er lyste opp oppfatninger en sjeldent opplevelse for deg. Dermed har du liten erfaring i det \u00e5 skjelne mellom ulike former av disse f\u00f8lelser.<\/p>\n
Dette eksemplet \u00e5pner det for mer grundige unders\u00f8kelser hva gjelder f\u00f8lelser. Grunnen til en falsk fortolkning i eksemplet ovenfor er b\u00e5de usikkerhet i ordet \u201ddel\u201d og frav\u00e6r av erfaring i LoOs opplevelse. En som har ikke \u00f8vd i det \u00e5 skjelne mellom farger og former, skal si at alle lister er like. Men alle barn m\u00e5 skjelne mellom fager og former for \u00e5 kunne hjelpe mamma. Om du henter en m\u00f8rkebl\u00e5tt kopp istedenfor en bl\u00e5 en, s\u00e5 f\u00e5r du sikkert en dose NE. Dermed f\u00e5r du en stimulans til \u00e5 sjkelne mellom farger.<\/p>\n
Et eksempel til. N\u00e5r du sitter p\u00e5 kontoret, s\u00e5 \u201dvet\u201d du hva foreg\u00e5r ute \u2013 der er det en br\u00e5kete og skitten by; det sitter dumme og aggressive mennesker bak veggen. Men det finnes ogs\u00e5 et dyp og vakker hav der ute. Det finnes skoger og dyr \u2013 du kan ikke se dem gjennom vinduet. Men du er sikker p\u00e5 det at de eksisterer fordi at du har reist og sett dem. S\u00e5 hvorfor velger du noe som gjenklager ikke med LoO? Det gj\u00f8r du pga en vane. De to fortolkninger g\u00e5r ikke i strid med din oppfatning av verden. Derfor velger en praktikant \u00e5 tenke om det vakre der ute: hav, fjeller, enger og skoger.<\/p>\n
Et eksempel til som kan gi hensiktsvekkende resultater. Alle mennesker (til og med filosofer) tror p\u00e5 eksistens av et objekt og et subjekt. Men dette er bare en fortolkning av v\u00e5re oppfatninger. Svaret er \u00e5penbart, her trenger man ingen analysering. Se her: hva kan vi ellers si om alle eksisterende oppfatninger (utenom det at de eksisterer)? Man kan beskrive deres forskjeller. Dette er vi vant til \u00e5 gj\u00f8re. Vi finner forskjeller, vi nevner ulike oppfatnings grupper. Vi bruker disse grupper i hverdagsliv op i praksis, samt at vi f\u00e5r de \u00f8nskede resultater ved hjelp av dem. Vi kan selvsagt aldri finne en s\u00e5kalt \u201dgrense\u201d. F.eks.:\u201den stol er noe med fire f\u00f8tter og et sete plassert p\u00e5 disse bein, samt en rygg festet til dette sete. Du kan finne noe som nevnes for stol i m\u00f8bel-butikken. Men det skal v\u00e6re noe som ikke ser ut som en stol: f.eks. puff med rart sete og uten stolryggen og bein. Puffen kan lett sammenlignes med en pute. En slik usikkerhet hindrer oss ikke i \u00e5 n\u00e5 v\u00e5re \u00f8nsker i hverdagslivet. Vi fortsetter og klassifisere oppfatninger og nevne dem.<\/p>\n
Hva kaller jeg for \u201dmin h\u00e5nd\u201d? Det er et sett spesielle oppfatninger og opplevelser samt f\u00f8lbare kjennelser. Hva kaller jeg for \u201dhans h\u00e5nd\u201d? En litt annerledes sett oppfatninger. Men dette er bare en beskrivelse. Hvorfor finner vi p\u00e5 \u201dmin\u201d og \u201dhans\u201d, hvis det finnes ingen slike oppfatniger som \u201djeg\u201d og \u201dhan\u201d? Og hva er et \u201dtre\u201d? Det er ogs\u00e5 en viss sett oppfatninger. Hvorfor sier vi at et tre er et objekt? Det finnes ingen slik oppfatning som \u201dobjekt\u201d. Det eksisterer kun konkrete oppfatninger som vi betegner med ord \u201det tre\u201d. Men mine oppfatninger av \u201dbark\u201d og \u201det blad\u201d er ekte. Og hva er \u201det tre\u201d? Det kj\u00f8nner jeg ikke. Det er helt klart at \u201djeg\u201d, \u201ddu\u201d, og \u201dobjekt\u201d er bare m\u00e5ter \u00e5 betegne oppfatninger p\u00e5! Jeg kan p\u00e5 denne m\u00e5ten spille med seg selv sjakk ved \u00e5 skjelne de \u201dsvartes\u201d trekk med ord \u201djeg\u201d og de hvites trekk med ord \u201dmin fiende.<\/p>\n
S\u00e5 hva f\u00e5r vi til slutt? Vi f\u00e5r noe katastrofisk, noe som overstrider v\u00e5rt vanlig oppfatning av verden. Vi blir redd og pr\u00f8ver \u00e5 glemme om det, vi sletter dette fra v\u00e5r bevissthet. Dermed dyrker folk frykt, sl\u00f8vhet og u\u00e6rlighet. Jeg vil minne at en tanke og en klarhet er ulike oppfatninger. Det \u00e5 formulere og \u00e5 begripe tankegangen bevisst er lett, mens vi m\u00e5 anstrenge oss for \u00e5 oppleve klarhet. Vi m\u00e5 slutte \u00e5 st\u00f8tte sl\u00f8vhet og begynne med \u00e5 strebe etter \u00e6rlighet. Om man hadde v\u00e6rt veldig \u00e6rlig overfor seg selv, s\u00e5 ville det ha blitt nok \u00e5 lese disse setninger for \u00e5 n\u00e5 klarhet. Man ville ha da f\u00e5tt en \u201dforst\u00e5else av udualitet\u201d. Men det finnes ikke slike mennesker. Derfor bruker jeg min praksis for \u00e5 skape midlertidige \u00f8yer av klarhet.<\/p>\n
Om noen hevder \u00e5 ha oppn\u00e5dd udualitet, s\u00e5 mener man \u00e5 ikke ha opplevd NE. Man vil dermed si at han\/hun opplever kontinuerlige LoO. Det er lett \u00e5 avsl\u00f8re et slik menneske..<\/p>\n
<\/p>\n
02-01-12)<\/b> Du kan formulere en konsepsjon, f.eks.:\u201dMannen min lider pga at jeg har samleie med vennen min. Det betyr at jeg har for\u00e5rsaket lidelser hos ektemannen.\u201d S\u00e5 kan du tvile om dets riktighet:\u201dGj\u00f8r jeg noe d\u00e5rlig? Jeg bare f\u00f8lger sine glade \u00f8nsker. Jeg har forklart det til ham. Er han ikke skyldig i sine egne lidelser? Er det ikke sant at han for\u00e5rsaker lidelser ved \u00e5 fortolke min atferd som forn\u00e6rmelse og likegyldighet i forhold til ham?\u201d Det finnes en antiargument til dette:\u201dJa, han fortolker dette slik, men hvofor skal jeg engste ham?\u201d Dette sp\u00f8rsm\u00e5let kan i sin tur svares p\u00e5 slik: alle mennesker vil ha noe fra meg. Og hver min handling for\u00e5rsaker \u201dlidelser\u201d hos noen. Det betyr at jeg kan ikke hjelpe folk. Det er opp til hvert eneste menneske \u00e5 hjelpe seg selv. Ektemannen din sier at du m\u00e5 holde seg 10 regler. Og du kan pr\u00f8ve \u00e5 gjennomf\u00f8re disse regler, men da skal alle dine glade \u00f8nsker forsvinne. Senere skal mannen skape nye regler. Om du s\u00e5 ikke f\u00f8lger disse reglene, s\u00e5 skal dette \u201dfor\u00e5rsake\u201d irritasjon, forn\u00e6rmelse og ubekymring hos ham. Dette beviser at han vil ikke leve annerledes. Et antiargument til: om han vil slutte \u00e5 lide, be ham \u00e5 fortelle hva har han gjort for \u00e5 forandre seg.<\/p>\n
Argumenter og antiargumenter er det mange av. Og jeg anbefaler \u00e5 skrive en liste med argumenter, antiargumenter og anti-antiargumenter. Slik kan du unders\u00f8ke alle argumenter hver for seg. S\u00e5 kan du ogs\u00e5 snakke med andre \u2013 det er stort sannsylig at noen kan finne p\u00e5 nye argumenter \u201dfor\u201d og \u201dmot\u201d.<\/p>\n
Til slutt blir det klart for deg at det er umulig \u00e5 bevise noe. En rekke av argumenter og antiargumenter er uendelig. Men en f\u00f8lelse av skyldighet blir igjen. Det betyr at du kan fortsette \u00e5 leve med en f\u00f8lelse av skyldighet. Du m\u00e5 angripe denne konsepsjonen. Du m\u00e5 huske om argumenter bestandig, samt \u00e5 kjempe for klarhet i det at mannens lidelser er ikke din skyld. Du kan motsette de to klarheter: en om at du er ikke skyldig og en annen om at en f\u00f8lelse av skyld oppst\u00e5r igjen og igjen. Gj\u00f8r dette 100 eller til og med 1000 ganger og pr\u00f8v \u00e5 huske at det er ingen \u00e5rsaker for bevissthetens skyld. \u00d8v slik helt til det oppst\u00e5r en ny klarhets kvalitet fulgt av ny frihet fra en f\u00f8lelse av skyld i denne situasjonen..<\/p>\n
Det er selvsagt ikke mulig \u00e5 verken bevise eller motbevise konsepsjonen fordi at den er basert p\u00e5 ubetydelige faguttrykk: \u201dskyldig\u201d, \u201drettferdig\u201d, \u201dm\u00e5\u201d. Enhver mener sine egne oppfatninger med ord \u201dkj\u00e6rlighet\u201d. Disse oppfatninger best\u00e5r ofte av slike \u00f8deleggelige NE som: sjalusi, aggresjon og selvmedlidenhet. Ingen tenker p\u00e5 hvilke oppfatninger er det egentlig \u201dkj\u00e6rlighet\u201d best\u00e5r av. Men dette hidrer ikke folk til \u00e5 snakke om \u201dkj\u00e6rlighet\u201d, krangle om den. Folk \u201dforst\u00e5r\u201d hverandre, men det er klart at det eksisterer ingen forst\u00e5else inntil det blir klart hva det er egentlig snakk om.<\/p>\n
Det er umulig \u00e5 oppn\u00e5 bevissthetens klarhet uten \u00e5 ha byttet ut alle d\u00e5rlige ord med de betydningsfulle ord. Men heller uten slik utskiftning du kan pr\u00f8ve \u00e5 l\u00f8se seg fra konsepsjoner ved \u00e5 bruke metoden betegnet ovenfor. Konsepsjonens meningsl\u00f8shet kan bli \u00e5penbart for deg n\u00e5r du unders\u00f8ker argumenter og antiargumenter.<\/p>\n
En konsekvens analyse av abstrakte konsepsjoner er ogs\u00e5 til stor hjelp n\u00e5r du skal oppdage konsepsjonens meningsl\u00f8shet. La oss eksempelvis se p\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l: \u201dN\u00e5r et menneske\u00a0 forandres, blir et mennesket annerledes eller ikke?\u201d. Et enkel sp\u00f8rsm\u00e5l, ikke sant? Noen skal si:\u201ddet er det samme menneske som har noen forandringer\u201d. Noen skal si ikke minst sikkert: \u201ddet er et annet mennesket, for at det har jo blitt gjort noen forandringer\u201d. Derav skal vokse mange konsepsjoner. Enhver skal ha sine egne konsepsjoner. La oss se p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let mer detaljert.<\/p>\n
Det er i f\u00f8rste omgang helt klart at visse forandringer f\u00f8rer til forandring av tanker, emosjoner, \u00f8nsker og f\u00f8lelser (om kroppen har forandret sitt posisjon, s\u00e5 har f\u00f8lelser blitt annerledes, til og med en kjemisk ordning skal forandres \u2013 noen molekyler har dukket opp, noen har forsvunnet). Det betyr at oppfatninger har ogs\u00e5 blitt forandret. Dette i sin tur betyr at mennesket har forandret seg. Et slik forandring f\u00f8rer til det at man kan istedenfor samtykke reagere med hat. Et \u00f8nske til \u00e5 klemme kan forandres med et \u00f8nske til \u00e5 sl\u00e5. Alt forandres kontinuerlig. Forandring f\u00f8rer til det at den som har strebet etter et m\u00e5l og den som har oppn\u00e5dd m\u00e5let er to forskjellige personer. Jeg lager mat, men en annen person spiser maten min. Lykke elle ulykke skal hende med noen annet. \u201dJeg selv\u201d skal ikke f\u00e5 noe god resultat. Og \u201dden\u201d som skal f\u00e5 reslutatet istedenfor meg skal ikke kunne nyte av det. Et slik konklusjon blir ikke alle enige med. Men om noen later som om \u00e5 v\u00e6re enig med dette, s\u00e5 kan du sp\u00f8rre man \u2013 hva er hensikten med det \u00e5 strebe etter sine m\u00e5l hvis du vet at andre skal f\u00e5 dine resultater? Om man svarer at \u201djeg gir pokker i dette\u201d, s\u00e5 kan du ta hans\/huns ting. Og da vil du se at man er i virkeligheten veldig bekymret for sine ting (eller resultater av sitt arbeid). Slik n\u00e6rmer vi oss en konklusjon om at det finnes ingenting \u00e5penbart her heller.<\/p>\n
La oss anta at et mennesket ikke forandres. Det oppst\u00e5r umiddelbart en motsigelse. Om man fortsetter \u00e5 v\u00e6re seg selv, s\u00e5 hvilken forandring er det snakk om her? Det betyr at begge varianter er umulige. Kanskje man fortsetter \u00e5 v\u00e6re seg selv samt \u00e5 ha noen forandringer? Men hva blir egentlig ikke forandret? Er det selve \u201djeg\u201d? Men det er ingen slik oppfatning som \u201djeg\u201d. Og alle av de eksisterende oppfatninger er skiftende.<\/p>\n
Slik har vi n\u00e6rmet oss en blindvei. Her mister de abstrakte konsepsjoner \u201det menneske kan forandres\u201d og \u201det menneske er ikke til \u00e5 farandre\u201d sin mening. Disse konsepsjoner forsvinner b\u00e5de fra tankegangen og fra det innerste samtale.<\/p>\n
La oss se p\u00e5 en konsepsjon \u201dfortid og fremtid\u201d. N\u00e5r vi sier \u201ddet finnes en appelsin\u201d, s\u00e5 mener vi ikke bare en tanke \u201dappelsin\u201d eller en f\u00f8lelse av \u201dappelsin\u201d. Vi mener ogs\u00e5 et sett oppfatninger. Disse oppfatninger nevner vi for \u201dappelsinets smak\u201d, \u201dkjennelse av skall\u201d o. l. Hvis \u201dfortiden\u201d eksisterer, s\u00e5 eksisterer det ogs\u00e5 andre oppfatninger om fortiden utenom en take \u201ddette er fortid\u201d. Om jeg har opplevd en ting i fortiden, og n\u00e5 jeg opplever en annen, s\u00e5 sier vi at det har foreg\u00e5tt en forandring. Det vil si at faguttrykk \u201dforandring\u201d baserer seg p\u00e5 en abstrakt konsepsjon om at det eksisterer fortid, n\u00e5tid og fremtid. For \u00e5 sammenlikne oppfatninger jeg m\u00e5 oppleve b\u00e5de \u201djeg i g\u00e5r\u201d og \u201djeg i dag\u201d. Men hvordan skal jeg gj\u00f8re dette? Skal jeg bare huske hva jeg har opplevd i g\u00e5r? Men dette er ikke fortid, det er bare tanker som eksisterer her og n\u00e5. Jeg kan si \u201djeg har opplevd glede i g\u00e5r\u201d. Men dette skal ikke v\u00e6re det samme som \u201djeg opplever<\/i> glede i g\u00e5r\u201d. Dette skal derimot v\u00e6re en tanke som eksisterer n\u00e5 eller en tanke sammen med glede som jeg opplever akkurat n\u00e5. Enhver oppfatning er noe som foreg\u00e5r akkurat n\u00e5. Med andre ord det er noe eksisterende. Ordet \u201dn\u00e5\u201d forutser en konsepsjon med \u201df\u00f8r\u201d og \u201dsenere\u201d.<\/p>\n
Herav f\u00f8lger en enkel konklusjon: \u201dn\u00e5tid\u201d, \u201dfortid\u201d og \u201dfremtid\u201d betegner kun grupper av oppfatninger som eksisterer \u201dn\u00e5\u201d. Disse ord betegner derimot ikke noe som eksisterer \u201dikke n\u00e5\u201d. Ting som vi har knyttet til \u201dfortid\u201d, viser seg til \u00e5 v\u00e6re f.eks. en emosjon fulgt av en tanke \u201ddette har hendt i g\u00e5r\u201d, eller fulgt av synsbildet. Noe vi har kalt for \u201dforandring\u201d, har vist seg til \u00e5 v\u00e6re en form fulgt av en tanke \u201ddet har v\u00e6rt slik og det har blitt slik\u201d.<\/p>\n
<\/p>\n
02-01-13)<\/b> En av de mest enkle m\u00e5ter \u00e5 bli kvitt konsepsjoner p\u00e5 er \u00e5 pr\u00f8ve dem ut i praksis. Denne enkel metode blir nesten ikke brukt. Folk pr\u00f8ver \u00e5 utvelge en konsepsjon istedenfor \u00e5 unders\u00f8ke sin erfaring. Om du har en konsepsjon \u201ddet \u00e5 ha samleie med ei pen jente er godt\u201d, s\u00e5 oppst\u00e5r det et mekanisk \u00f8nske (M\u00d8) til \u00e5 ha samleie med noen som er veldig pen. Men hva om ei pen jente er sjalu, uf\u00f8lsom og dum? Hva om hun har en negativ relasjon til sex? Da skal man sikkert unnskylde henne med \u201dkarakters uforenelighet\u201d. Man skal sikkert tilsette noen oppfatninger som ikke eksisterer, og frata de u\u00f8nskede oppfatninger. U\u00e6rlighet og frav\u00e6r av en konsekvent analyse f\u00f8rer til det at du ikke f\u00e5r erfaring i det \u00e5 leve i virkeligheten. Du lever med en redigert fantom. Etter at dere skilles fra hverandre, hender det samme om igjen med ei annen jente.<\/p>\n
Hvis du synes at mesteparten av fysikere er kloke, s\u00e5 kjekk det. Sp\u00f8r og unders\u00f8k dem for \u00e5 analysere deres svar deretter. Hvis du tror at filosofer er kloke og forfattere er mystiske, s\u00e5 unders\u00f8k dem \u00e6rlig. Ikke v\u00e6r redd for virkeligheten, uansett om hvor d\u00e5rlig den kan v\u00e6re.<\/p>\n
Vi snakker alltid ikke med en person men med et \u201dredigert\u201d mennesket. Vi tilsetter og fratar noen oppfatninger for \u00e5 gj\u00f8re samtale mer behagelig for oss. Dette gjelder spesielt de bekjente som vi har visst for en del tid. Det oppst\u00e5r veldig mange form\u00f8rkelser rundt v\u00e5re venner og bekjente: hengivenhet, sjalusi, samt store mekaniske innerste samtaler \u201dIS\u201d. Det kan hende at du skal i mange \u00e5r unnskylde seg foran foreldre og bekjente i sine IS. Men det skal aldri foreg\u00e5 noen \u201dforklaring\u201d eller enighet, fordi at \u201dsamtalen\u201d b\u00e5de i virkeligheten og i IS foreg\u00e5r sammen med fantomer og ikke virkelige personer. En fantom skal fortsette \u00e5 v\u00e6re en kilde for NE..<\/p>\n
Det finnes en veldig effektiv m\u00e5te \u00e5 oppdage og fjerne fantomer p\u00e5. Metoden foreligger i det \u00e5 \u201dn\u00e6rme\u201d seg personen du vil kommunisere med. Du m\u00e5 klarere alle personens viktige trekk og utarbeide en felles \u201dbilde\u201d av personens atferd. Eksemplet kan v\u00e6re en bekjent p\u00e5 nettet. F\u00f8rst g\u00e5r du uta fra det f\u00f8rste og det andre brevet, s\u00e5 ser du p\u00e5 personens bildet og til slutt snakker du med ham over telefon. En liste med menneskets egenskaper kan v\u00e6re til stor hjelp n\u00e5r du skal vurdere ens atferd. Du kan bare sette en karakter foran hvert eneste egenskap for \u00e5 f\u00e5 en oversikt. De midlertidige resultater skal avvikes stort i begynnelsen. Men s\u00e5 skal det f\u00f8rste inntrykket v\u00e6re mer eller mindre likt virkeligheten. Dette skal komme ettersom du f\u00e5r erfaring i det \u00e5 fjerne fantomer.<\/p>\n
Jo mer store NE du opplever, jo mer automatisk atferden din blir. Og jo vanskeligere det blir \u00e5 skjelne mellom oppfatninger og analysere dem.<\/p>\n
Jo mer frihet du har fra konsepsjoner, jo oftere og sterkere fremvises de glade \u00f8nsker, som gjenklanger med LoO..<\/p>\n
<\/p>\n
02-01-14)<\/b> La oss se p\u00e5 et eksempel av en fortolkning av \u201denslighet\u201d og \u201ddet \u00e5 v\u00e6re blant mennesker\u201d. En fortolkning byttes lett ut med en annen. Utskiftning avhenger kun av hva du mener med ordet \u201denslighet\u201d. Du kan f\u00f8le seg enslig n\u00e5r du lever blant mennesker. Du kan oppleve en NE pga \u201denslighet\u201d. Du kan ogs\u00e5 f\u00f8le seg som en del av en folkets gruppe som kan for\u00e5rsake enten NE eller LoO.<\/p>\n
Vi kan bruke en praksis av syklisk oppfatning i forhold til fortolkninger (p\u00e5 det samme m\u00e5te som i praksis av en syklisk oppfatning i forhold til NE). Slik praksis kan fjerne automatisk fremvisning av fortolkninger samt at den kan hjelpe deg med \u00e5 oppn\u00e5 bevissthetens klarhet. Praksis hjelper deg ogs\u00e5 med opplevelse av klarhet.<\/p>\n
<\/p>\n
02-01-15)<\/b> Finnes det en konkret oppfatning som du kan kalle for \u201djeg\u201d? Emosjoner, tanker, oppfatninger og \u00f8nsker knyttes med noen \u201djeg\u201d. Men det eksisterer verken slik oppfatning som \u201djeg\u201d eller en oppfatning av \u201dtilh\u00f8righet\u201d av \u00f8nsker og tanker til noen konkret person. Denne situasjonen kan beskrives slik: det finnes blant andre oppfatninger slike tanker som inneholder ordet \u201djeg\u201d. Dette ordet mener ikke noe bestemt. Dermed er disse tanker bare ubetydelige konsepsjoner. La oss f\u00e5 klarert dette ordet. \u201dJeg\u201d er en beskrivelse av alle de fem kjente oppfatningstyper. Disse oppfatninger er ikke knyttet med hverandre. Man kan ikke definere disse oppfatninger, fordi at \u00e5 \u201ddefinere\u201d er det samme som \u00e5 betegne dem med noen andre ord. Dette er ikke mulig (f.eks. en blind person vil aldri forst\u00e5 hva betyr \u201d\u00e5 se\u201d). Derfor man kan bare telle disse oppfatninger opp. Ikke noe annet enn disse 5 oppfatninger opptas i ordet \u201djeg\u201d: f\u00f8lelser, emosjoner, tanker, \u00f8nsker, atskilling..<\/p>\n
Fysiske oppfatninger (skal nevnes som \u201dfysiske\u201d videre i boken) er alle oppfatninger som vi har samlet i et begrep \u201dfysisk kropp\u201d. En ide av \u201dfysisk kropp\u201d er en konsepsjon. Alt vi kan si ut fra v\u00e5re oppfatninger er at det finnes oppfatninger som vi har samlet i et \u201dfysisk kropp\u201d, bl.a.: syns-, h\u00f8re-, smaks-, taktils-, og seksualloppfatninger. Det \u00e5 se en \u201dkropp\u201d er \u00e5 ha synsoppfatninger. Det \u00e5 f\u00f8le p\u00e5 en \u201dkropp\u201d er \u00e5 ha visse taktilsoppfatninger. Vi kan betegne alle emosjoner som \u201den emosjons kropp\u201d p\u00e5 det samme m\u00e5te som vi betegner alle oppfatninger. Tanker vil da betegnes som \u201dfysisks kropp\u201d. Men dette gj\u00f8r vi ikke pga en vane. Dermed strider v\u00e5re oppfatninger med tanker og emosjoner. \u201dKroppen\u201d regnes for noe virkelig, den regnes for en av de viktigste egenskaper av \u201djeg\u201d. Emosjoner, tanker og \u00f8nsker regnes for noe uvirkelig og minst viktig for \u201djeg\u201d konsepsjonen. Etter \u00e5 ha f\u00f8lt en oppfatning \u201djeg tar av seg kl\u00e6r\u201d f\u00f8lger en oppfatning \u201djeg ser et bryst\u201d. Dermed f\u00e5r man en begrunnelse for \u00e5 tenke at \u201dbryst\u201d er en del av en \u201dfysisk kropp\u201d. Men det hender av og til slik at disse oppfatninger f\u00f8lger ikke rett etter hverandre. Det kan f.eks. oppst\u00e5 en oppfatning: \u201djeg ser beh\u00e5\u201d. Men denne oppfatning spiller ingen s\u00e6rlig stor rolle, fordi at bevisstheten skaper en up\u00e5klagelig rekke av alle disse oppfatninger. Det oppst\u00e5r en oppfatning av \u201demosjon av indignasjon\u201d rett etter en oppfatning \u201djeg h\u00f8rer et ord \u201didiot\u201d\u201d. Men det oppst\u00e5r ingen indignasjon om jeg har en oppfatning av en tanke \u201djeg er jo virkelig idiot\u201d. Jeg vil vise at det finnes ingen fornuftig begrunnelse for \u00e5 kalle et sett oppfatninger for \u201doppfatningers kropp\u201d. Og det finnes heller ingen fornuftige begrunnelser for \u00e5 kalle noen emosjoner for \u201demosjons kropp\u201d. Vi gj\u00f8r dette pga en vane.<\/p>\n
Distinktiv bevissthet er en nesten umerkbar oppfatning for folk som opplever NE istedenfor LoO. Vi skal ikke definere denne oppfatning. Vi skal bruke kun fire forskjellige oppfatninger i v\u00e5rt praksis av fjerning av NE, konsepsjoner og mekaniske \u00f8nsker samt oppn\u00e5else av LoO.<\/p>\n
La oss eksempelvis se p\u00e5 ulike tr\u00e6r og planter som danner skogen. Envher vanlig menneske vet at man oppfatter skogen ikke som noe s\u00e6rskilt. Man oppfatter derimot skogen som noe samlet. En skog er bare et navn. P\u00e5 det samme m\u00e5te er \u201djeg\u201d et navn for et skog som best\u00e5r av fem typer av \u201dplanter\u201d. Dette p\u00e5standen er en vei til frihet. Du har hele livet tenkt p\u00e5 at det eksisterer noe betydningsfult \u201djeg\u201d, noen gjemmesteder av \u201djeg\u201d, overbevissthet, underbevissthet og andre uforst\u00e5elige ting man kan ikke fatte. Du har tenkt at alt dette er s\u00e5 komplisert og ubegripelig at veien til frihet er \u00e5pent bare for genier og veldig \u201d\u00e5ndelig\u201d-utviklet mennesker. Og s\u00e5 blir det plutselig klart at \u201djeg\u201d er bare fire typer av oppfatninger! Det er ingen form\u00f8rkte mennesker. Det finnes bare visse form\u00f8rkelser. Ingen streber etter LoO. Det eksisterer kun et glad \u00f8nske til \u00e5 oppleve LoO. \u201dIngen\u201d er dum. Det eksisterer bare en oppfatning av sl\u00f8vhet som man blir lett kvitt ved hjelp av et glad \u00f8nske. Ingen er sperret. Det er ingen som skal befris. Det er det samme som \u00e5 si til en arrestant: det finnes en vegg til venstre, til h\u00f8yre, \u00f8verst og nederst, foran deg og bak deg. F\u00f8r har en arrestant trodd p\u00e5 at det eksisterte uendelig antall av vegger og celler. Men det er ingen \u201doverbevissthetens\u201d vegg over taket. Og om du knuser gulvet, s\u00e5 skal du ikke finne noen \u201dunderbevissthetens\u201d vegg. Der skal du derimot finne frihet og uendelig verden av lyste opp oppfatninger. Kan du forestille hvor mye glede og bestemthet f\u00e5r en arrestant med slik tankegang? Du er en arrestant og jeg forteller deg en glad nyhet. Jeg har knust alle vegger og der har jeg oppdaget frihet. Jeg skriver denne enkel instruksjon for alle som vil bruke den. Du kan nyte av denne nyhet, tenk over den og forst\u00e5: friheten er like n\u00e6r deg. Du kan r\u00f8re p\u00e5 den med dine hender. Det kreves kun bestemthet, forventning og oppmerksomhet..<\/p>\n
Du kan anvende metoder \u00f8verst for \u00e5 unders\u00f8ke \u201djeg\u201d konsepsjonen. Men jeg tilbyr ogs\u00e5 en m\u00e5te til: en praksis av \u201dforst\u00e5else av frav\u00e6r\u201d. Denne praksis kan lett brukes for \u00e5 sl\u00f8se bort de konsepsjoner som har de samme egenskaper som \u201djeg\u201d konsepsjon. Forestill seg at jeg har en konsepsjon av en uovervinnelig styrke som sier at det bor en flodhest i huset mitt. Etter at jeg ser n\u00f8ye, lyter etter og lukter i huset, s\u00e5 forst\u00e5r jeg at det er heldigvis ingen flodhest der. Jeg kan i hvert fall ikke oppdage noen tegn p\u00e5 flodhest der. Dermed jeg skal leve som f\u00f8r helt til jeg oppdager noen tegn p\u00e5 flodhest. Dette er lett. Men vi tror fortsatt p\u00e5 eksistens av noen slik \u201djeg\u201d \u2013 dyr blant alle oppfatninger.<\/p>\n
Praksisen min er stort sett enkel. Det trengs ikke \u00e5 gj\u00f8re noe for \u00e5 f\u00e5 fremtidige \u201dgode ting\u201d. Man er ikke n\u00f8dt til \u00e5 tro om det at gode ting skal oppst\u00e5 hvis man nekter n\u00e5tidens \u00f8nsker. Sannhetens vei er annerledes: om du har forst\u00e5tt at noe er uvirkelig, s\u00e5 er det ingen vei tilbake. Du kan ikke vende til den blinde troen. Du f\u00e5r derimot resultater av sine anstrengelser med en gang. Og du kan nyte av dem akkurat n\u00e5. Om du har fjernet NE n\u00e5, s\u00e5 skal du oppleve LoO akkurat n\u00e5. Det er verken forf\u00f8lgere eller ledere p\u00e5 den rette veien. Enhver menneske f\u00f8lger sine egne glade \u00f8nsker. N\u00e5r det oppst\u00e5r en lyst opp oppfatning, s\u00e5 f\u00f8ler du seg som pioner.<\/p>\n
For \u00e5 fastl\u00e5 at ordet \u201djeg\u201d er bare en betegning av alle oppfatninger, m\u00e5 du alltid anstrenge seg. Disse anstrengelser m\u00e5 v\u00e6re ikke svakere enn de anstrengelser som du bruker for \u00e5 ha fullstendig kontroll over NEs fjerning. Man m\u00e5 bli kvitt en vane til \u00e5 tenke opp noen selvstendig-v\u00e6rende dyr. Jeg har gjort dette ved \u00e5 sortere de kjente oppfatninger: dette eksisterer, og dette eksisterer, alt annet er uvirkelig..<\/p>\n
En av hindringer til oppn\u00e5else av forst\u00e5else av frav\u00e6r er at ordet \u201djeg\u201d har en stor betydning i v\u00e5rt spr\u00e5k. Vi bruker dette ordet hundrevis ganger om dagen. Dermed st\u00f8tter vi alle de konsepsjoner som knyttes til \u201djeg\u201d. Derfor er det hensiktsmessig \u00e5 slutte \u00e5 bruke ord som \u201djeg\u201d, \u201ddu\u201d, \u201dhun\u201d. Du kan bruke disse ord bare i forhold til folk som reagerer forutsigbar. Slik reaksjon trenger du ofte p\u00e5 jobben. Jeg liker \u00e5 bruke \u201ddette plass\u201d istedenfor \u201djeg\u201d. Ellers bruker jeg \u201ddet finnes et \u00f8nske\u201d istedenfor \u201djeg vil\u201d; eller \u201ddet finnes en tanke\u201d istedenfor \u201djeg tenker\u201d.<\/p>\n
En praksis av forst\u00e5else av frav\u00e6r av \u201ddu\u201d og \u201djeg\u201d.\u00a0 Du forst\u00e5r at disse her oppfatninger eksisterer: \u201drumpe\u201d, \u201dstemme\u201d, \u201dbrystvorter\u201d, \u201ddet \u00e5 slikke p\u00e5 musa\u201d, sympati, \u00f8mhet o.l. Og du forst\u00e5r at en oppfatning \u201dhun\u201d eksistere ikke.<\/p>\n
En slik klarhet f\u00f8rer til uvanlig oppfatning. Det kan oppst\u00e5 en fortolkning av \u201denslighet\u201d. Men dette er ikke enslighet, fordi at \u201denslighet\u201d betyr at det finnes \u201djeg\u201d og uoppn\u00e5elig \u201ddu\u201d, samt at det oppst\u00e5r NE pga dette. Men denne nye oppfatningen gjenklanger med ordet \u201duendelighet\u201d og \u201d\u00e5penhet\u201d. Du opplever veldig sterk og virkelig frihet fra frykt av enslighet som har vist seg til \u00e5 bli en sop\u00e5boble. Du oppdager at hele ditt liv og alle dine verdier har basert seg p\u00e5 tro i \u201dnoen andre\u201d og \u201dtilskuer\u201d. Folk spiller et uendelig og meningsl\u00f8s skuespill som v\u00e6rer fra f\u00f8dselen til d\u00f8den. N\u00e5 er fantasifoster borte. Og hva skal man gj\u00f8re n\u00e5? Du ser glade \u00f8nsker som minner deg lekete tigerunger. Disse tigerunger f\u00f8lger deg til lyste opp oppfatninger ikke for \u201dnoens skyld\u201d og ikke pga \u201dnoe\u201d. \u00c5rsaken er selve ustyrlig \u00f8nske. Du har spilt sjakk med seg selv hele livet. Du har tenkt opp en rival for \u00e5 oppleve slike f\u00f8lelser: tap og seier, ergrelse og tilfredshet, irritasjon eller underdanighet. Men n\u00e5 har det blitt klart for deg \u2013 det eksisterer ingen rival. Det finnes et valg: enten forr\u00e5tnelse pga form\u00f8rkelser, eller en reise i uendelig og fascinerende verden av lyste opp oppfatninger. Det finnes ingen tredje variant.<\/p>\n
Man har en veldig sterk vane til \u00e5 tenke seg opp \u201dsubjekter\u201d og \u201dobjekter\u201d. Derfor er det veldig viktig \u00e5 anstrenge seg \u00e6rlig (dvs det \u00e5 nedtegne oppfatninger som de er, uten opptenkning og sensur). Dette trengs for \u00e5 skape og forsterke en ny vane. En vane til \u00e5 oppleve klarhet i det \u00e5 oppleve kun de virkelige oppfatninger. Det hvor vanskelig det blir for man \u00e5 fremvise denne vane avheger av situasjonen. Du kan enten gj\u00f8re dette n\u00e5r du sitter p\u00e5 sofa eller n\u00e5r du snakker med noen (n\u00e5r det finnes en oppfatning av truende skrik eller en koselig klem). Det kan oppst\u00e5 falske oppfatninger \u201dom det finnes ingen, s\u00e5 hvorfor skal jeg oppleve \u00f8mhet\u201d? Dette sp\u00f8rsm\u00e5let har ingen mening fordi at selve ordet \u201dhvorfor\u201d forutser noen subjekt som avgj\u00f8r noe. \u201dHvorfor\u201d forutser ogs\u00e5 at det eksisterer ikke et \u00f8nske til \u00e5 f\u00f8le \u00f8mhet. Men alt er veldig enkelt: det finnes et glad \u00f8nske til \u00e5 f\u00f8le \u00f8mhet; det finnes et glad \u00f8nske til \u00e5 forsterke et \u00f8nske til \u00e5 f\u00f8le \u00f8mhet. Det finnes ogs\u00e5 nytelse av \u00f8mhet. Alle disse \u00f8nsker er mye sterkere enn \u00f8nsker til \u00e5 la v\u00e6re og til \u00e5 vende tilbake til NE og sl\u00f8vhet.<\/p>\n
Man kan ikke regne ut hvilke omstendigheter passer mest for forsterkelse av klarhet. Er det bedre \u00e5 sitte i ensomhet eller \u00e5 v\u00e6re blant mennesker? Det avhenger ikke av omstendigheter, men av om du f\u00f8lger de glade \u00f8nsker eller ikke.<\/p>\n
Illusjon \u201djeg\u201d bedrar deg to ganger. F\u00f8rst du tror at det finnes \u201djeg\u201d i deg selv og i andre mennesker. For det andre du tror p\u00e5 det at det finnes ingen \u201djeg\u201d i et stein, plant eller i et tre. Dette er selvsagt galt fordi at det eksisterer ikke slik oppfatning som \u201ddet finnes ikke jeg\u201d. Det er til og med ikke klart hvilken frav\u00e6r er det egentlig snakk om. Vi kan ikke si noe konkret om et ord som betegner ikke noen spesielt sett av oppfatninger. Verken om det \u201deksisterer\u201d eller om \u201ddet\u201d ikke eksisterer. Det finnes en emosjon, en tanke, en oppfatning. Men det finnes ikke en oppfatning som \u201ddet finnes ikke jeg\u201d. Dette er ikke vanskelig \u00e5 forst\u00e5. Ett aspekt til skal forst\u00e5s i forhold til praksis av klarhet i det at \u201djeg\u201d oppfatningen eksisterer ikke. Dette aspektet handler om at du er klar over at det finnes ikke slik oppfatning som \u201ddet finnes ikke jeg\u201d. En av de logiske konsekvenser av denne praksis er en praksis av \u201dikke-elv\u201d og \u201dikke-fjell\u201d som er beskrevet i kapittel om lyst opp distinktiv bevissthet.<\/p>\n
Du kan oppn\u00e5 klarhet i abstrakte konsepsjoner (de som baserer seg p\u00e5 mekanisk atskilling) ved \u00e5 bruke metoden ovenfor. Vi ser p\u00e5 et stein som ligger i havet og kommer til en konklusjon: stein og havet er to forskjellige ting. Begrunnelsen er enkel: vi forst\u00e5r en grense mellom stein og havet. Og denne grensen finnes i dag, den skal v\u00e6re i morgen og den skal v\u00e6re om et \u00e5rs tid. Og om vi ser p\u00e5 t\u00e5ket, s\u00e5 er det litt vanskeligere \u00e5 atskille den fra luft pga at t\u00e5ket sprer seg i luften. Men vi er ikke minst overbeviste i det at steinen skal etter millioner \u00e5r spre seg i havet. Dermed blir v\u00e5r tidligere konklusjon til en symbolsk en. Hvordan skulle et vesen som lever bare en dag vurdere om verden? Den kunne ha skapt noen veldig t\u00e5pelige vurderinger.<\/p>\n
La oss se p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let fra en annen side. Vi vurdere tings eksistens ut fra grenser mellom dem. Men det finnes en klar grense mellom et \u00f8ye og et \u00f8yelokk ogs\u00e5. Denne forskjellen er ikke mindre synlig enn i tilfelle mellom steinen og havet. Er dette en grunn til \u00e5 tenke at et menneske best\u00e5r av noen atskillige deler? Vi tenker ofte slik. Men vi husker ogs\u00e5 at et menneske er ikke bare et sett av objekter, men en veldig komplisert organisme. Vi anser et menneske som noe forent. S\u00e5 hvorfor tenker vi at steinen og havet er to forskjellige objekter? Dette gj\u00f8r vi pga en vane. Dette er et god eksempel for dobbelte standarter i v\u00e5rt begrepsmessig tankegang.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Kapittels innhold: 02-01-01) Konsepsjoner og deres rolle i opprinnelse av NE. 02-01-02) \u00c5rsaker til opprinnelse av konsepsjoner. 02-01-03) Klare og umerkbare konsepsjoner. 02-01-04) \u201d\u00c5penbart unyttige\u201d konsepsjoner og \u201dbrukbare\u201d tydelige konsepsjoner. 02-01-05) Praksis av motsetninger og mekanisk utskiftning. 02-01-06) Antikonsepsjoner. Definering og typer av antikonsepsjoner. Eksempler p\u00e5 \u201dfremtids\u201d konsepsjon. 02-01-07) Oppregning av konsepsjoner. 02-01-08) Klassifisering av […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":8044,"menu_order":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"class_list":["post-8046","page","type-page","status-publish","hentry"],"acf":[],"yoast_head":"\n