En epoke av mikrobiologi har startet for tre hundre år siden da Levenguk har begynt å undersøke små vesener gjennom forstørrelsesglass. Det viste seg at noen mikrober er til stor hjelp for et menneske mens andre bringer bare død. Livet på Jord ville ha forsvunnet fort i tilfelle alle bakterier ville ha forsvunnet. Det er uten tvil at planter rører ikke jord med sine røtter! Dette høres rart ut, men dette er sant. Røtter er dekket med et tykk lag av bakterier som forsyner planter med nødvendige mineraler. Dette lag av bakterier kalles for ”risosfrære”. Bakterier forsyner jord med nyttige stoffer ved hjelp av karbohydrater fra planter. Med andre ord samvirkning mellom bakterier og planter forutser det at bakterier bruker karbohydrat fra planter og utgjør nitrogen (ved å skape nitrogen ut av molekylar nitrogen) under jord. Bakterier utgjør også fosfor, syre, kalium og magnesium. Bakterier forsyner planter med vitaminer og andre nyttige stoffer.
Bakterier eksisterer selvsagt ikke bare i jord. Det finnes mye av dem i luft, grener og planter (de danner ”epiflora”). Epifytt er en plante som vokser på en annen.
Reklame av rengjørende stoffer har fått mange til å tro at det finnes dødelige bakterier overalt. Vi er vant til dette. Men du må passe på det at om du vasker hender med såpe tre ganger om dag, så skal du være syk to ganger oftere enn en som vasker hender en gang om dag. Jeg mener ikke situasjoner når man rører farlige stoffer. Hvis dine barn spiller i jord og ”spiser sine hender”, så kan de sikkert bli syke. Men de barn som spiller på asfalt med ”rene leketøy”, skal bli syke fem ganger oftere. Mennesker TRENGER bakterier fra jord.
Det finnes også frykt av sex som samfunn skaper bestandig. Det finnes ingen liv uten sex. Jeg mener ikke bare barn men fullstendig liv med nytelse og lyste opp oppfatninger. Det finnes ingen liv uten frihet av tenkning. Foreldre glemmer om dette og undertrykker sine barn med dogmer.
Det finnes ingen liv uten bakterier. En gram av fruktbar jord inneholder noen milliarder av bakterier!! Hvis du kommer til en vanlig bane som det gror korn på, så kan du forestille seg at vekt av alle bakterier på bane utgjør mer enn tre tonner! Forestill seg vanvittig vekt av alle levende vesener på jord. Og vekt av alle bakterier på jord er i 25 ganger mer enn vekt av alle vesener.
En hest spiser mer enn hund. En elefant spiser trær, sukker og bananer. Hval suger inn mat som veier tonner. Og alle disse vesener er til ingen sammenlikning med bakterier som spiser ti ganger mer enn sin egen vekt i løpet av et døgn.
Også verdens havet er fullt av bakterier. Masse av alle bakterier der er i mange ganger større enn masse av alle fisker.
Tross all sin viktighet mennesker aner nesten ikke om typer av bakterier… Nyttige og nødvendige bakterier lever i oss. Det er mer av dem i oss enn i jord. En gram av tykktarmen inneholder noen tiere milliarder av bakterier! Det eksisterer to hundre og femti (!) typer av dem der.
Det er for nå vanskelig å si om vi virkelig trenger alle nylig oppdagte ”rare partikler” eller viruser. Mange vet ingenting om dem i det hele tatt. Hva ellers kan du nevne utenom ”bakterier” og ”viruser”? Du kan ikke nevne noen ting. Du kan huske at mitokondrier er våre kraftstasjoner. De har tidligere vært selvstendige vesener. De har for mange år siden begynt å leve sammen og samvirke med andre celler. Ribosomer kan også regnes for selvstendige organismer. Det finnes såkalte ”prioner” som oppfører seg som en del av mikroflora. De skaper ingen sminosyre. Men de kan bruke celler for å oppdele seg. емеют испоиспользовать клеточныйikke utvikle seg lenger. begynt å utvikle seg.skal du være syk
Det er interessant at nesten ingen vet mikrobiologi har bare begynt å utvikle seg. Dette kan sammenliknes med begynnelse av det tjuende århundre da mange trodde at fysikk skal ikke utvikle seg lenger. Så har det oppstått kvantemekanikk og relativitetsteori. Det samme hender også i dag. Mange tror at mikrobiologi skal ikke utvikle seg lenger. Men dette er ikke sant. Vi har bare begynt å undersøke. Det har blitt nylig kjent at levende og selvstendige mikrovesener er såkalte ”kappa-partikler”. Vitenskapsmenn har begynt å tenke hvilke klasse skal disse vesener høre til. Skal det være viruser, alger eller rickettsier? Senere har det blitt innrømmet at disse vesener er et selvstendig type vesener. Kanskje også andre organismer som består kun av en celle skal bli regnet for selvstendige snart. Etter å ha oppdaget kappa-partikler vitenskapsmenn har oppdaget mange nye partikler. Det er så mange av dem av vitenskapsmenn rekker ikke å finne pene navn for dem.
La oss vende til oppfatninger. Er et virus et selvstendig vesen? Hva med mitokondria? Dette er et vanskelig spørsmål. Svaret avhenger av det hva mener vi med ”et selvstendig vesen”. Er det et vesen som kan selvstendig reprodusere seg selv? Er det et vesen som har et protein dekk? Hva betyr ”selvstendig”? reproduserer folk seg ”selvstendg”? Nei, for vi ville ha dødd uten bakterier. Et nyfødt barn inneholder 12 typer bakterier allerede på slutten av sin første dag.
Et begrep ”selvstendighet” har ingen mening fordi at alle levende vesener er avhengige av hverandre på Jord.
La oss spørre seg hvorfor tror vi at ”et levende vesen er et vesen som må ha en kapsel av protein? Hvorfor må et selvstendig vesen ha et viss struktur i DET HELE TATT?? Vi er bare vant til dette. Men vi har mange vaner som vi måtte bli kvitt med tid. Vi måtte glemme om at en atom er udelt. Vi må glemme om det at mitokondria er bare en del av en celle. Livet lærer oss om det at alt omkring er mye mer levende enn vi trodde. Vi er ikke de viktigste vesener i livet.
Forstår dere hva jeg fører til? Hvorfor tror vi at alle våre oppfatninger er en del av vår psykologi? Hvorfor regner vi ikke våre oppfatninger for levende vesener som lever i oss ved å bruke våre kropper? Viruser bruker mekanismer av cellens kjerne for å reprodusere seg. Bakterier mater seg med noe vi produserer. Kanskje noen bakterier bruker hele kroppen?
Men finnes det noen mening i det at vi anser oppfatninger for noen levende vesener? Kan vi oppdele dem i noen parasitterende oppfatninger og nyttige oppfatninger?
Jeg skal forklare mening med dette. Det finnes mening i hver teori i tilfelle vi kan få en enkel forklaring på noen begivenheter ved å bruke denne teori. Det finnes også mening i teori i tilfelle den kan brukes for å forutsi noen begivenheter. Vi forestiller seg en elektron som en liten ball som beveger seg rundt en kjerne. Dette er en teori av ”oppbygging av en atom”. Også proton og andre elementære deler har en form av ball. Og dette er en bra teori. Den er bra fordi at den har forklart mye og vitenskapsmenn kunne bevege vitenskap videre ved å forutsi utvikling av begivenheter. Og vi kan forestille en elektron også i form av en bølge! Det finne en teori om dette også. Også proton er en bølge! Og dette er også en bra teori! Den er så bra fordi at den har forklart mye og vitenskap kunne utvikle seg videre.
Så hva skal vi gjøre med dette? Vi kan bare leve videre. Vitenskapsmenn ble enige om det at en elektron er ”en rar ting” som vi kan ikke forestille seg. Vitenskapsmenn bruker begge teorier om elektron (ball-teori og bølge-teoeri). Elektron oppfører seg som en ball i noen tilfeller. Og i noen tilfeller den oppfører seg akkurat som en bølge.
Det samme har skjedd med alle bakterier og mikroorganismer. Først har de som har ansett dem for selvstendige organismer har blitt regnet for mennesker uten sunn fornuft. Men denne teori var til stor hjelp for å forutsi utvikling av slike selvstendige organismer.
Det oppstår et spørsmål om de er virkelig sevlstendige vesener eller ikke?
Dette spørsmål har også ingen mening som et spørsmål ”er en elektron virkelig en partikkel?”. Ja, en elektron er virkelig en partikkel. Vi kan sparke en ball og den skal bevege seg. En elektron er ikke en partikkel om vi ser på den fra denne side. Men den oppfører seg som en partikkel i visse tilfeller.
Biologer har spurt seg det samme. De tenkte på følgende måte: kappa-partikler har de samme egenskaper som bakterier (form, størrelse, kjemisk struktur, en even til å reprodusere seg). Det betyr at om vi tar noen egenskaper av bakterier og gir dem til kappa-partikler, så skal vi oppdage mye lignende. Vi skal vite hva må vi søke på. Og vi skal sikkert finne noe vi søker på. Kappa partiker har i motsetning til bakterier ikke celle dekning, nesten ingen fermenter og krominansstoff er ikke delt fra celleslim. Altså dette er ikke bakterier. Og dette er heller ikke viruser eller rickettsier fordi at deres størrelse er mye større. Deres oppførsel ligner på de enkleste viruser (prophager). Kappa-partikler bruker arveapparat av andre celler for å forsterke dens immun og påvirke metabolisme. Og dette fører iblant til død av celle.
Det finnes dermed bare et riktig svar på et spørsmål ”hva er kappa-partikkel”. Dette er noe som har egenskaper av både virus og bakterie. Partikkelens egenskaper er både nyttige og farlige.
Et spørsmål ”hva er dette” svares med en rekke egenskaper. Vi bruker en slik måte hele tid. Hva er f.eks. en hest? Vi vet ikke mye om hester og vi TENKER at vi vet hva en hest er. Men dette er ikke sant. F.eks. en hest kan ha samleie med en esel og de skal ha barn. Skal dette være en hest? Vi kan si ja. Men sett fra vitenskapelig side deres barn (muldyr) er ikke i stand til å føde barn.
Mordaer liker å spille i et spill ”det å skap ord”. Det er nødvendig å bruke bokstaver fra et ord for å skape et annet med minst fem bokstaver. Vi gjør spille mer komplisert ved å be om å forklare betydning av et viss ord. Skal man ikke kunne forklare ordet, så taper man. Det oppstår ofte morsomme situasjoner da man kan ikke forklare hva en ”stol” er. Alle vet jo hva dette betyr. Men det finnes ting som kan regnes for en stol. En stol er eksempelvis en sete på stolbein. Men mange moderne stoler har ingen bein. Og mange seter har en rar form.
Alle våre begrep er ikke detaljerte. Et spørsmål ”hva er dette” kan dermed svares rett med en rekke egenskaper og beskrivelse av struktur av et objekt.
Det er ikke rart at vi har begynt å anse mitokondria for et selvstendig vesen. Mitokondria har mange egenskaper som mange selvstendige vesener har.
Det samme gjelder for oppfatninger. Vi kan se på dem som på selvstendige vesener. Og dette er verken ezoterikk eller filosofisk tullprat. Det skal alltid være folk som skal gjenta at ”elektron er både en partikkel og en bølge” uten å forstå at dette er dumt. Det skal alltid være folk som skal være avhengige av religion hele tid. Men vi skal basere våre påstandre kun på vitenskapelig grunnlag ved å si at vi aksepterer en påstand ”oppfatninger er levende vesener som bruker vår kropp”. Med denne påstand mener vi at noen egenskaper av oppfatninger kan lett sammenliknes med oppførsel av dyr. Denne hypotese skal bli en nyttig teori bare hvis det skal vise seg at vi kan gjøre noen forutsigelser ved hjelp av den.
Dermed er oppfatninger (i hvert fall noen av dem) kan anses av oss som endosymbionter. Endosymbionter er levende vesener som eksisterer i kropp av et annet vesen og danner dermed ”endosymbiose”. Men her snakker vi om en tilfelle når endosymbiont har ikke sin egen kropp men har visse egenskaper og et selvstendig liv.
Denne ide er ikke så nytt. Det finnes eksempelvis en interessant bok av Kolin Wilson ”Parasitter av bevissthet” som beskriver noen ”flygere” (som finne også hos Kastaneda) som ødelegger menneskets psykisk tilstand. De kan til og med drepe man. Boken er skrevet godt og interessant. Men den inneholder også det samme forhold som reklame av antibakteriell væske – ”alle disse bakterier er ondskap”. Det finnes sikkert veldig farlige bakterier (og oppfatninger), men mesteparten av bakterier er nyttige for livet. Og hva skjer med oppfatninger? Hvilke av dem likner på fremvisninger av levende vesener? Likner vår samvirkning med dem på samvirkning med de enkleste mikroorganismer? Hvilke hypoteser kan denne påstand forårsake? Hvordan kan vi sjekke dem?
En god hypotese forårsaker mange interessante spørsmål som kan løses på en praktisk måte. Dermed er denne hypotese god.