Genetikk utvikler seg veldig fort i våre tider. Ingen annen vitenskap har utviklet seg så fort. Kanskje bare fysikk har utviklet seg så fort i begynnelse av det 20 århundre. I dag vet genetikere mye om gener og dere samvirkning. De begynner å undersøke de første kjeder av sammenknyttede begivenheter. Det ble nylig klart at mange gener eksisterer bare fordi at de skal sette i gang andre gener. Og mange av gener eksisterer for å ødelegge andre gener. Det kreves eksempelvis samvirkning av hundre av gener for syntese av kortison i vår kropp. Vi kan bare forestille seg hvor vanskelig er denne prosess.
Det finnes en gåte knyttet til kortison. Genetikere kan ikke finne løsning på denne gåte. Men en løsning finner man lett ved å bruke atskilling av oppfatninger. Bruk av Utvalg av oppfatninger i genetikk? Riktig. Genetikere (akkurat som fysikere) bruker matte for å løse sine oppgaver og forstår den fysiske mening av begivenheter. Det å skrive en formel for beskrivelse av en alpha-partikkel som blir utstrålet fra et atom. Men hva om du forstår ikke den fysiske mening? Hva skal du gjøre videre? Du skal ikke kunne oppleve nytelse av sin arbeid. Det samme skjer i genetikk. Man kan oppspore en rekkefølge av arbeid av visse gener og få en Nobelpris for sin arbeid. Men hva om du ikke forstår HVORFOR skjer alt dette og hva er den evolusjonare meningen av disse begiveneheter? Hva om du ikke forstår fordelen av sin arbeid for menneskeheten? Da har du ingen mål foran seg og alt som blir igjen er noen enkle undersøkelser.
Jeg skal beskrive problemet kort og en måte å løse det på ved hjelp av Utvalg av oppfatninger.
Leger har for lenge kjent at stress fører til svekkelse av menneskets immun. Enhver lege eller person kan merke dette. Genetikk har forklart denne mekanisme med den tiende kromosom som inneholder en gen CYP17. Har du lest min bok ”Genetikk”, så husker du hvordan gener virker. Men jeg skal ikke forklare dette nå. Denne gen utarbeider en protein-katalysator som er ansvarlig for bearbeidelse av kolesterol som vi får med mat til spesielle hormoner som kalles for ”steroider”. Et menneskets liv er utenkelig uten steroider. Mangel av steroider forårsaker mange forskjellige sykdommer.
(Det er interessant å huske at en paranoia av kolesterolfobi har i det siste spredt seg blant alle mennesker. Mennesker har til og med nektet å spise egg. De har sluttet å spise stekt mat for å minske kolesterol i blod. Folk tror at kolesterol som samles i kar ødelegger karet. Dette er sikkert sant. Men folk glemte om kolesterol er så viktig for oss. De som lider av for høy kolesterolnivå må først og fremst helbrede en måte kolesterol er bearbeidet i deres kropp. Folk kunne gjøre det samme med blod etter å ha oppdaget noen dårlig stoff der. Kolesterol skapes også ut av karbohydrat i vår kropp).
Det finnes forskjellige typer av steroidert: progesteron, testosteron, korteson, estradiol, aldosteron og vitamin D.
Kortison brukes i alle typer vev i våres kropp og utfører veldig mange funksjoner. Et mysterium jeg talte om er knyttet med det at kortison har en ”negativ” påvirkning på immunsystem. Hvis din mage er skjæret opp og tarmer faller ut av den, så er dette ikke ”dårlig” av seg selv. For hvis din mage er skjæret opp av en lege som ønsker å helbrede deg, så synes du at dette er ”bra”.
Kortison undertrykker immun. Det er interessant at en stress forstørrer antall kortison i menneskets blod.
Kortvarig stress mobiliserer personens organisme slik at det blir mer adrenalin og noradrenalin (et hormon som får hjerte til å slå hardere) i blod. Men! I tilfelle man opplever langvarig stress, så utarbeides det ikke lenger adrenalin og noradrenalin og det blir mer kortison i blod. Kortison ødelegger lymfosytter som forsvarer oss fra mikrober.
På genetisk nivå skjer det på en følgende måte: det tiende hromosom inneholder en gen TCF. Denne gen er ikke aktiv (se min bok ”Genetikk” om ikke aktive gener). Men så oppstår det kortison pga bestandig stress (f.eks. pga tanker om skole, lekser, eksamen og straff for dårlig oppførsel). Stressen fører til det at hjernebark sender et signal til hypothalamus som sender signalet til et viss hormon og så over fra hormonet til binyrer som produserer kokolesterol. Dette signal utføres ved hlep av en gen CYP17 som produserer kortisonl ut av kolesterol. Kortisol ”setter i gang” en gen TCF og det utarbeides en viss protein i celler. Formålet av denne protein er å undertrykke virkning av en annen gen som produserer protein ”interleukin-2”. Interleukin-2 er en protein ansarlig for bruk av leukocytter for søk av mikrober (hvordan setter interleukin i gang leukocytter? Mater han dem med bananer eller lover å ha samleie med dem etter arbeid?).
En så lang rekkefølge fører til slutt til det at langvarig stress undertrykker immun. Og genetikere forstår ikke hvorfor skjer det slik. Det synes at i tilfelle man opplever en stress, så må immunsystemet støtte kroppen. Man må ikke bli svak og sårbar for sykdommer. Det finnes mange teorier som prøver å forklare en så rar begivenhet. Men genetikere fortsetter å søke på et svar på dette.
De kan ikke bruke Utvalg av oppfatninger for å løse dette problem.
Problemet er at begrepet ”stress” omfatter for mange ulike begivenheter. Hvis jeg anstrenger seg for å løpe til Namtsje eller til Gokjø, så anstrenger jeg seg med glede. Jeg blir sikkert trøtt. Hvis jeg går en tur i Kuala-Lumpur og opplever et sterk ønske tilå sette seg for å undersøke noen japanske hieroglyfer, så opplever jeg glad tretthet av sin arbeid (jeg lærer seg ca 50-100 hieroglyfer hver dag). Jeg er absolutt sikker på det at det blir ingen økt produsering av kortison i kroppen min. Og så kan vi forestille seg et annet menneske som forbereder seg til eksamen på et universitet og lærer mye informasjon hver dag. Sett fra en psykologisk side opplever dette menneske også en stress. Men dette menneske skal ha økt antall kortison i blod.
Det finnes et veldig bra utstyr i moderne raketter. Dette utstyr ødelegger raketten i tilfelle den flyr ikke et sted den skulle fly til. Det er sikkert en viss mening med dette utstyr, ikke sant? En atomrakett eller en vanlig rakett er en dårlig ting uansett. Kortison er en sikring. Hvis et menneske har mistet sunn fornuft ifølge en eller annen grunn og gjør noe som forårsaker lidelser (noe som er motivert med konsepsjoner, frykt), så blir kortison til et verktøy (hvem sitt verktøy?) som sparer menneske fra slike destruktive handlinger. En sykdom er den siste del av sikringen. Husker du at jeg har skrevet om det at lathet er en nokså sunn tilstand som forsvarer deg fra mekaniske handlinger? Men et nåtidens menneske er en selvmorder. Man har lært seg å overvinne lathet. Man regner lathet for en synd. Så hva blir igjen? Det blir igjen bare å bruke en sykdom for å stanse en person.
Husker du hvor godt var det å være syk i barndom? Lathet er en sunn fremvisning av psykisk tilstand. Dette virker latterlig – et ønske til å være syk er en sunn fremvisning av psykisk tilstand. Men dette er ikke minst sant. Når du må stå opp om morgen og overvinne avsky til skole og lekser, så ønsker du å bli syk for å sove mer…
Her er det en beskrivelse av barndomsminner av en morda: ”Jeg ønsker ikke å stå opp og jeg dekker seg for å ikke se lys. Jeg opplever et sterk ønske til å sove. Denne morgen er så dårlig. Jeg har alltid drømt om å bli syk om morgen. Det første jeg gjorde var å søke på noen tegn av en sykdom. Jeg hadde ingen problemer på skole. Problemet var forferdelig kjedelighet og gråhet som hele skoletid var dekket med. Jeg har noen ganger skjæret sin nese for å få et sår og blod. Hadde jeg nok blod, så kunne jeg bli hjemme. Jeg har alltid opplevd både skam og en annen følelse. Jeg tenkte at dette var den eneste måte å kjempe mot gråhet.”
Sykdommen kunne redde meg fra idiotisme. Det bor et menneske med sin mor og …hvorfor lever dette mennesket? Vel, hun lager mat og passer på ham… hun påvirker hans pyskisk tilstand og krever noe fra ham hele tid. Og livet blir til grå og avskyelig. Og hva skal svare hans…hvem skal svare noe? Noen sier ham med kortison, dvs noen svarer ham med en sykdom.
En genetiker ser på alt dette og spør seg ”hvorfor hender det slik?”. dette er jo en bra familie med omsorgsfull mamma og en klok sønn. Hvorfor hjelper immun dem ikke? Slik skjer det ikke fordi at denne familie er helt forferdelig. Hans mor er dum og aggressiv. Faren er et moralsk uhyre (selv om han er en professor). Og deres sønn er er halvdød idiot som bruker tid for å ”få god utdannelse” og ta i bruk konsepsjoner fra sine foreldre. Siden alle disse handlinger skjer, reagerer kroppen med utarbeidelse av kortison som virker som en sikring. Man kan forestille seg en veldig profesjonell livvakt som skader sin kunde for å redde ham. Hver av oss har en slik livvakt. Vi får vite om ham bare i nødsituasjoner når vi får noen ordre fra ham. Denne ”livvakt” er en av de livlige personligheter som blir igjen i et halvdød menneske. Denne subpersonlighet gir ordre til å starte en sykdom. Andre subpersonligheter undertrykker sykdommen (disse subpersonligheter bruker legemidler og konsepsjoner som ”jeg må gå på jobb”). Og til slutt får vi et resultat som vi kan se overalt – dett er sykdommer som fører til aldring og død.
Dermed blir en tidligere uforståelig rolle av kortison klarert – dette er et middel for undertrykkelse av immun. Man har dermed ingen krefter for å ødelegge sitt liv og personlighet. Dette er en slags sikring.