…Det har hendt to år siden. Min tidligere elskende var en profesjonell fjellklatrer… har jeg elsket ham pga dette? Jeg har likt alt knyttet til fjell helt fra barndom. Men min tidligere kjæreste var også veldig seksuell. Jeg har i løpet av lang tid prøvd å overbevise ham til å ta meg med til en fjellklatring. Men han kunne ikke ta meg fordi at jeg var for svak for å holde hans vekt i en nødsituasjon. Og så har hans gammel venn dukket opp. Han har søkt på noen sjamaner i Meksika i løpet av tre siste år. Han har vendet tilbake til Moskva. Det var en begynnelse av april. Det var nok tid for å forberede seg til fjellklatring i mai. Så har jeg fått en ishake, en sekk og kroker. Jeg hadde massevis av nødvendig utstyr som skulle redde meg fra kulde og snø. Min klær har liknet på romfarers klær. Vi har reist fra Moskva da en virkelig vår har begynt.
Oleg har med en gang forårsakt interesse hos meg pga sin uagressiv enslighet og et nokså rar utseende. Jeg kunne ikke forstå hvorfor var han så rar. Han var en person som mennesker kunne si ”han er rar” om. Det var litt bekymrende å være sammen med ham. Jeg har ønsket å forstå hva for et menneske Oleg er, men han var ikke interissert i det å kommunisere med meg. Andrey har fortalt meg at tidligere Oleg var veldig interessant og åpen person. Og jeg lurte på om en reise til Meksika har endret ham. Jeg har ventet på en sjanse til å spørre ham om hva har hendt i løpet av siste to år.
Ting har begynt å skje veldig fort. Vi har reist til Minvodi rett fra Andreys hjem i Zelenograd. Vi tok en bil og fyllte flasker fra cola med lettbensin for lamper. Etter ca 4 timer vi har vært allered i Hurzuk – den siste landsby på vei til Elbrus. Vi tok alle sine ting ut fra en taxi i Hurzuk og tok dem til en vei som førte opp. Vi tok ut alle ting fra sekker og pakket dem inn igjen. Det var så mange ting der! Utstyr for fjellklatring og utstyr for varme og lys. Min sekk veide omtrent 17 kilogram. Og gutter hadde sekker med 27 kilo på seg. Jeg har kjønt at klatring skal være veldig vanskelig allerede etter de første timer.
Om en dagers tid vi har allerede gått gjennom store mengder av snø. Det var veldig vanskelig å bevege seg, men jeg har opplevd stor glede pga at det var FJELL omkring. Det er umulig å beskrive min glede verken med bilder eller ord. Jeg har gledet seg pga all den uendelighet og mild vind… Det var allerede mørkt da vi har begynt å legge seg for å sove litt. Jeg har merket at de enkleste handlinger som f.eks. det å sette en tent har forårsakt veldig stor tretthet hos meg. Jeg har valgt et god plass for observering i tretti meters avstand fra tent. Jeg har ønsket å være alene. Det var ingen skygger på himmel og det var veldig rolig. Kunne jeg høre at en elv renner? Det er så rart å høre hver eneste lyd på en så klar måte. Det er rart å høre sin egen pust (jeg puster på en interessant måte!). Jeg hører til og med hvordan snø faller. Fjell har blitt røde rett etter at sol har begynt å gå ned. Det virket at det jeg så har gjenklanget med min kropp og forårsakte en følelse av glede i meg. Jeg har ønsket å snu seg for å kalle på noen, men jeg kunne ikke ta øyner fra fjellene. Jeg har sluttet å føle grenser av sin kropp i det hele tatt. Min kropp har blitt til et kald sted som har bevart MIN oppfatning. Jeg vet ikke hvor lenge har denne oppfatning vært. Men så har jeg følt at noen har liksom slått på lys og jeg fant ut at min rompa har blitt litt forkjølet. Jeg har følt noe lignende for første gang i sitt liv.
Jeg følte en liten svakhet etter å ha stått opp. Men denne svakhet var behagelig. Det virker at mine venner har ikke merket noe. De var opptatt med hverdaglige handlinger. Jeg har bestemt å ikke fortelle dem om sine opplevelser.
Det har blitt veldig kalt etter at solen gikk ned. Jeg kunne ikke forestille seg at hete kan bli erstattet med kulde så raskt! Vi ble ferdige med sin mat og tok på oss sovesekker. Jeg hadde noen ubetydelige drømmer om natt. Og så har jeg plutselig opplevd et klar lys fra allesteds. Det var umulig å gjemme seg fra dette lys. Jeg har begynt å skrike av redsel. Jeg trodde at lyset skal rive meg i stikker. Jeg har våknet opp. Andrey spurte hva har hendt. Jeg har fortalt ham om sin drøm. Han sa at dette er sikkert et fjellsykdom.
Oleg har vekket meg om morgen. Han ga meg en lue, solbriller og krem for å beskytte seg fra sol.
– Du må ikke gå ut uten disse ting, — han har snakket med meg på en overholdende måte. Og min selvsikkehet har blitt såret pga dette.
Sola skinte sterkt over våte hoder. Det var så varmt at jeg har begynt å ta av vinterklær. Vi gikk opp med ishakker i våre hender. Ingenting har antydet verken på vanskeligheter eller en tragedie.