Jeg har nesten hver dag tenkt på et papir med adresse fra Tajga. Jeg kan ikke vente i løpet av et år til. Jeg vet ikke hva skal skje om et år. Jeg kanbli syk eller dø. Kanskje dette er en prøve? Kanskje Tajga har ønsket å sjekke det om jeg har streben etter frihet.
Jeg kan prøve å gå dit for å se hva befinner seg der…
Jeg beveger seg ifølge en beskrivelse … Jeg har kommet til en bjerg ved Daramsala. Nå måtte jeg klatre opp tju meter:)
De har avgrenset seg fra verden her… jeg gikk til toppen og så en skilt som fortalte meg at dette er en privat eiendom. Hvorfor bekymrer jeg seg så jævlig? Er dette fysisk belastning eller noen annet? …Jeg kan ikke bare gå herfra akkurat nå. Jeg tror at det er ikke noen forskjell om jeg skal komme i dag eller om et år. Hva om de skal dytte meg ut? Vel, da skal jeg forstå at jeg har gjort noe galt… Jeg er ikke interissert i mennesker som skal kaste meg ut bare pga at jeg har kommet for tidlig. Jeg begynner å tenke dårlig om dem. Så hva skal jeg gjøre?
Det var umulig å se noe på den andre side av inngang. Jeg så en kamera over inngang. Betyr det at de ser meg allerede? Jeg opplevde bekymring igjen. Så hvordan kommer jeg inn? Skal jeg skrike eller? Plutselig dørene har åpnet seg.
Jeg kan ikke si at ble glad pga dette.
Jeg har glemt at jeg fikk denne adresse fra Tajga. Hvorfor tviler jeg? Jeg går inn og tenker at dette er kanskje noen gjeng som selger mennesker. Mange kvinner blir jo eksportert fra Russland til andre land. Kanskje direkte veiens praksis er bare en måte for å få kvinner til å arbeide… Jeg tenkte på vill Tajga som har kysset meg rett på gata… Skal jeg risikere? Hva vet jeg om Tajga? Kanskje hun arbeider på dem for å tiltrekke kvinner?…
Helvete! Dørene har stengt seg. Noen har kanskje sett at jeg gikk inn og har stengt døren etter meg. Jeg opplevde kaos i sin hode. Jeg opplever kaos i hode. Jeg ønsker å få seg ut herfra. Men så opplever jeg rolighet. Jeg husker øynene av Tajga… Jeg liker ikke å oppleve panikk. Noen kommer! Jeg hørte lyd av et menneske. En jente hopper ut fra hjørnet. En japansk jente?
– Jeg heter Kaoru:)
– Ohajo godzajmas [japansk ”god morgen”]. Jeg heter Maja. – Jeg ser at hun har på seg tre klokka! Hun tok et papir jeg hadde med seg fra Tajga og så på den nøye.
– Ikimase, [jp. ”la oss gå”] – hun sier dette på japansk og går opp. Jeg følger etter henne.
Noen meter til opp og så ser jeg noen bygninger med lysninger omkring. Busker og tre har avgrenset lysninger fra hverandre. Det er sted for å sitte å lese. Det er så bra her! Kaoru viser meg til en bygning. Jeg ser omkring seg. En naken jente har dusj på rett på en lysning. En gutt sitter under et tre og skriver noe.
O herregud! – jeg ser at en gutt har samleie med en jente rett på sn sti i parken. Hun stønner og kysser ham. Jeg ser på dem og opplever nytelse i magen. Hun skriker ”Motto, motto”. Hennes kjæreste er en japaner.
Kaoru kommer til dem og rører guttens rumpe. Han begynner å pule henne enda fortere. Kaoru stanser for å se på dem for et øyeblikk og så går vidre.
Hvorfor tenker jeg at dette er uanstendig? Hvorfor har jeg bekymret seg? Jeg blir opphisset når jeg ser at en gutt puler en jente. Jeg vet kanskje ikke hva skal jeg gjøre i tilfelle de skal ønske å ha samleie med meg også. Jeg har aldri tenkt at dette kan gjenklange i meg… Det er så bra at min seksualitet lever sitt eget liv…
En gruppe hus viste seg bak et stor tre. Der ser bra ut. Etter å ha kommet til et hus jeg forstod at min bekymring skyldes negativ forhold til mennesker som har samleie rett på gata. Jeg opplevde til og med hat som vanlige mennesker opplever i forholf til sex. Problemet er at vi ble opplært på en viss måte og vi tror at sex bør skje ikke offentlig. Jeg har jo allerde forstått at det er så bra å realisere sine seksuelle ønsker. Så hvorfor bekymrer jeg seg over dette fortsatt?
Det var koselig i huset. Kaoru og jeg satte oss på sofa.
– Har du planlagt noe allerede?
– Planlagt? Nei… – jeg ble forbauset av dette spørsmål.
– Så hvorfor har Tajga invitert deg hit?
– Hvordan forstod du at jeg er ikke bare en nysjerrig person?
– Nysjerrige personer skal ikke komme hit. Så hva skal vi gjøre?
Jeg vet ikke hva skal jeg svare henne…
– Hør her, Kaoru, jeg vet ikke hva skal jeg gjøre her. Jeg aner ikke hvorfor Tajga har sagt meg å komme hit. Jeg tror at praktikanter lever her.
– Har hun ikke fortalt deg noe om hva som skjer her?
– Nei… – jeg opplevde bekymring igjen.
– Jeg forstår deg. Hun har sikkert ment at du skal klare å endre seg.
– ”Ultra” bor her.
– Hva?
– ”Ultra” er de praktikanter som bruker uvanlige metoder for å endre seg.
– Kan du forklare meg dette?
– Jeg skal fortelle deg alt dette senere. Se på hvordan mennesker lever. Og så forestill seg at det brøt ut en krig. Se på det hvordan folkets liv skal endre seg. Alt skal endre seg! De skal ta på seg krigsklær og samarbeide for å overvinne fiende. De endrer sitt liv for å konsentrere alle sine krefter og rette dem det eneste mål, nemlig det å vinne krig. De opplever ikke lidelser hele tid pga dette. De opplever derimot glede og entusiasme. De gjør alt for å redde sine familier og sine barn. Og det er viktig å huske at de vet hvem deres fiende er.
Døren har åpnet seg og en italiensk jente gikk inn. Hun har nylig blitt ferdig med å ha samleie med sin gutt. Hun kom til meg og klemte meg. Hun sa ”jeg liker deg”. .. Det er behagelig å føle hennes varme.
– … vi forestiller seg at det er krig og at vi må kjempe.
– Og hva for en krig er dette? Hvem er fiende?
Kaoru ble forbauset.
– Dette er en krig mot negative emosjoner! Noen kan tenke at negative emosjoner er noe ubetydelig… Men etter noen hundre år mennesker skal sikkert forstå at negative emosjoner er mye mer farligere enn sykdommer. Negative emosjoner er en farlig sykdom! Den etser menneskets kropp innefra og omgjør deg til et levende lik.
Kaoru fortalte om dette med den samme stemme som i begynnelse.
– Jeg er mild ”ultra”. Men det finnes praktikanter som har et litt annet forhold til negative emosjoner. De skal fortelle deg om dette selv.
Jeg forestillte seg disse praktikanter som har våpen og kjemper mot negative emosjoner.
– Hvor kan jeg møte ultra? Er det mulig å kommunisere med dem?
– En av dem klemmer deg akkurat nå. – jeg forstod at hun snakker om iteliensk jente som rører meg.
– Er du ultra? – jeg snudde seg og hun kysset min nese.
– Ja, vi skal snakke senere…
– De kaller seg også for ”commandos”.
– Men hva er forskjellen mellom dere?
Kaoru tenkte litt.
– Det er ikke verdt å forklare dette. Du må se dette selv. Kanskje Kam skal gjøre dette.
– Kam? Befinner han seg her? – jeg var så glad å høre dette.
– Ja, han er her.
Misjel har plutselig pekt på noe og sa ”negativ emosjon”. Kaoru har anstrengt seg og Misjel har gjentatt det samme uttrykk igjen. Så har Kaoru skrevd noe i sin notisbok.
– Har du opplevd en NE?
– Ja, først opplevde jeg negativ forhold til det at du skrek på meg. Så har Misjel pekt på negativ forhold fra meg. Jeg opplevde utilfredshet fordi at jeg har opplevd NE og har ikke oppdaget den selv… En formørkelser forårsaker andre formørkelser.
– Vent litt hvordan måler du formørkelser?
Kaoru har skrevet noe i sin notisbok igjen.
– Har du opplevd en negativ emosjone til?:)
– Ja.
– Ok…
– Jeg har opplevd utilfredshet pga ditt spørsmål. Det er verdt å fjerne formørkelser slik at de skal ikke kunne oppstå igjen. Jeg har fjernet utilfredshet i løpet av ett sekund.
– Mener du intensitet, eller?
– Ja, jeg snakker om intensitet fra en til ti. Hvis du beskrive sine NE med ord ”jeg har det dårlig”, så skal du ikke utvikle seg. Jeg vurderer NE med poeng fra 1 til ti.
– Så hvorfor skjer det slik?
– Jeg vet ikke… la oss se på et eksempel. Du må forhøye temperatur i sin finger. Du skal ikke oppnå noen resultat i tilfelle du skal bare sitte og tenke om at din finger skal bli varmere en dag. Og hvis du skal se hva føler viser, skal du eksempelvis merke at temperatur har endret seg i løpet av viss tidsrom. Når du skal merke noen tiere av slike endringer, så skal du forstå lovmessighet mellom sin tilstand og temperatur. Dette er en veldig utbredt metode. Men vi har ikke en slik føler som kunne definere intensitet av NE i vår tilfelle. Men du kan vurdere NEs intensitet selv.
– Jeg forstår dette… hvorfor har du opplevd utilfredshet da jeg spurte deg?:)
– Jeg har en vane til å reagere slik samt at Kam følger etter sine enge ønsker. Jeg ville ha kommunisert mer med ham selv. Men han ønsker ikke å gjøre dette.
– Hvorfor det?
– Hva mener du med ”hvorfor”?
– Hvorfor ønsker han ikke å kommunisere?
– Han opplever ikke et slik ønske. Hvis jeg opplever en formørkt tilstand, så oppstår det selvsagt NE pga dette samt tanker ”jeg er håpløs”, ”jeg er dum”. Etter å ha overvunnet alt dette jeg opplever glede og ømhet pga hver tanke om Kam. Jeg forstår at jeg må utføre sin arbeid akkurat nå. Jeg ønsker å ødelegge en vane til å oppleve formørkelser.
– Altså… – jeg hørte at noen kommer til rommet…det var Kam!
Hva skal jeg gjøre?? Jeg opplevde noen kaotiske tanker. Jeg kunne ikke si bare ”hei”. Men kanskje jeg er ikke så glad til å se ham egentlig… Kam stod ved inngang og så på meg. Jeg kunne ikke bevege seg. Han kom til meg og klemte meg.
– Jeg er glad til å se deg!
Jeg har ikke forventet å høre dette fra ham. Jeg klemte ham og andre jenter kom til ham for å gjøre det samme. Jeg så i hans øyne og opplevde de samme følelser som før – fremvisning av en følelse som jeg kunne ennå ikke beskrive.
– Kam, vis henne hva betyr negative emosjoner – Kaoru sa at jeg bør sette seg slik at min rygg skal lene seg til rygg av Misjel. Kam og Kaoru satte seg sammen.
– Først skal vi endre vår oppfatning ved hjelpe av mangel av luft.
– Du må puste ut og inn i fort i løpet av tjue sekunder. Og så Misjel skal presse din bryst. Når du skal føle seg dårlig, så må du se i mine øyne. Har du forstått?!
– Ok, greit.
Tjue innpustninger og utpustninger ble utført ikke så fort. Til slutt Misjel har trykket på min bryst og jeg så i Kams øyne. Jeg opplevde en svak stabilitet tross all den kaos i sin hode. Først forstod jeg ikke hva hender med meg. Så oppstod det klarhet samt at jeg har begynt å høre og se bra igjen (det var vanskelig å gjøre dette pga mangel av luft).
– Fortsett å se i mine øyne, greit? – Kams stemme var så uklar.
Jeg har forstått at hans øyne var egentlig den stabilitet som jeg opplevde. Jeg så i hans øyne og opplevde frisk klarhet. Men jeg forstod ikke hvor har denne klarhet kommet fra.
– Du må se i mine øyne hele tid. Prøv å se på min kropp. Ser du noe uvanlig?
Noe uvanlig? Nei, jeg ser ingenting uvanlig…
– Se på ytrige deler av et bilde!
– På ytrige deler?
– Du må konsentrere seg på synlige grenser av min kropp!
– Jeg ser!
– Beskriv noe du ser.
– Jeg ser at din kropp er omringet med hvit og klar strek som utsråler noe.
– Se på denne strek igjen og prøv å se den veldig klart.
I løpet av ett minutt til jeg jeg har forstått hvorfor bli denne strek klarere.
– Prøv å se på denne utstråling nå.
– Ok, ok, jeg skal gjøre dette nå…
Jeg så på grenser av hans kropp og så utstråling.
– Du opplever en tilstand av uvanlig virkelighet. Du ser noe uvanlig. Du må konsentrere seg på denne utstrålig og så se i mine øyne igjen. Forstått?
Jeg følte seg som en uerfaren svømmer i vann. Den enkleste bevegelse har krevd store styrker fra meg. Jeg så i Kams øyne igjen.
– Du må se på meg hele tid.
Jeg kan ikke se på noe annet enn ham. Dette likner på en drøm jeg hadde om hans øyne. HVORDAN KAN DETTE HENDE? Jeg var sjokkert. Kam har fortsettet å si ”Du må se i mine øyne”. Han øyne har NÆRMET seg meg slik at jeg så dem rett foran seg. Men Kam satt på en meters avstand fra meg.
– Du må ikke bli distrahert. Konsenter seg på mine øyne.
Jeg ser store innsjø med blå gjennomsiktig vann…
– Så nå du kan se på min kropp igjen. Hva ser du?
Jeg ser på hans kropp…!
– Hva ser du, Maja? Fortell meg.
– Jeg ser noe underlig, Kam…
– Beskriv dette – Misjel sa dette rett i min øre.
– Jeg ser farge, mange farger… Jeg vet ikke hvordan kan jeg kalle dem. Jeg har aldri sett slike farger.
– Ok, nå må du se på Kaoru!
Stemme ble så tung og jeg så at en skygge har trengt seg inn i Kaoru! Jeg ble forbløffet av dette.
– Ser du dette? – Misjel sa dette igjen.
En skygge har beveget seg fort igjen og forsvant (hvordan kan jeg se at noe beveger seg med SLIK hastighet?)
– Hva ser hun? – Kaoru spurte om dette.
– Hun ser bare skygger.
(Hvordan vet han dette!?)
– Maja, du må konsentrere seg. Dette er ikke skygger!
Jeg har konsentrert seg…
– Jeg ser bare skygger, Kam.
– Du må se nærmere på dette.
– Hvordan skal jeg gjøre dette??
– Du må ikke spørre om dette! Bare gjør det!
Jeg har forstørret bilde…
– Si meg hvilken farge de har, Maja.
De har ikke noe farge… dette er bare skygger. Plutselig en av skygger har stanset og slo meg!
– Du må slå den også!
Jeg slår denne skygge og føler raseri av kamp.
– Du må forsterke sin raseri!
Jeg forsterker raseri! Skygge slår meg igjen. Jeg føler smerte. Hva skal hende videre? Jeg opplevde frykt da skygge har nærmet meg igjen. Jeg skrek ”Kam, Kam”. Jeg har sett Kam rett gjennom skygge. Jeg følte at en fløde har strømmet ut av meg og jeg opplevde glede pga det at jeg var redd av noe uskyldig. Jeg har også opplevd uobjektert sympati. Farge var tett og tung. Jeg opplevde helt ukjente egenskaper av farge. Men nei, dette er ikke galskap.
– Ser hun dette?
– Jeg tror hun ser dette… – Kaoru og misjel snakket med hverandre.
– Dette er umulig… – dette er min stemme.
– Ja, hun ser dette…
Jeg har våknet ved Misjel.
– Prøv å beskrive noe du har sett. Du må huske å beskrive noe du har opplevd for å ikke glemme dette.
Jeg har opplevd… noe uvirkelig.
– Skal du begynne å beskrive eller?
– Vel… jeg så et vill vesen som likner ikke på oss. Dette vesenet er levende og det har bevissthet. Jeg og vesenet har forstått at… Så hva var dette egentlig?
– Dette var en NE:) Først så du NE og så så du NOE som har styret NE.
– ??
– Hva tenker du en NE er?
– Vel, dette er noe jeg opplever.
– Vel du kan beskrive en hun som kommer til deg og biter deg. Men ”en hun” er noe mer enn bare et sett oppfatninger, ikke sant? Du kan beskrive den som en personlighet. La oss gå videre. Hva står bak en personlighet?
– Jeg har aldri tenkt om dette…
– Akkurat, for en verden du lever i er en verden av ”objekter”. Men hva står bak disse objekter?
– Jeg vet ikke.
– Vel, du kan bare svare på dette bare etter å ha opplevd bevissthetens klarhet.
– Så hva for et svar kan jeg gi seg selv?
– Venter du på hjelp fra meg?
Han er både streng og myk…
– Det er umulig å beskrive dette. Forestill seg at du er blind og noen forteller deg om en hund…
– Jeg forstår dette.
– Hvis du skal sette et spørsmål forårsakt av opplevelse av klarhet, så skal du få nye opplevelser som et svar. Dette kan være både kjente og ukjente opplevelser. Nå har du ingen mulighet til å gjøre dette selvstendig. Du kan ikke svare på et spørsmål ”hva er en negativ emosjon”.
– Selvsagt!
– Nå vet du at NE er noe som blir skapt når du samvirker med ”dette vesen”. Du kan svare på et spørsmål ”hva for et vesen er dette” ved å skape nye følelser.
– Og hva for et vesen er dette?
– Og hvilke oppfatninger har du for å svare på dette spørsmål? Ønsker du å få ubetydelige ord igjen? Vi skaper ingen religion her.
Misjel satte seg foran meg.
– ”Ultra” fortolker sine oppfatninger knyttet til en bevissthet du har nylig opplevd som om dette er noen vesener som etser oss. De tror at NE er bare en måte å få mat fra oss.
– Betyr det at vi mater dem med sine emosjoner?
– Nei, NE er spesielle oppfatninger som oppstår når disse ”vesener” etser oss. Hvis et menneske eklærer krig til NE, så gir man ingen mat til NE mer. Og disse vesener reagerer med ”krig”. Det er dermed så vanskelig å fjerne den enkleste negativ emosjon.
– Du sier hele tid ”fortolker”. Og hva skjer i virkelighet?
– Og hvar betyr så ”virkelig”? Det finnes et sett oppfatninger og ustridige fortolkninger av disse oppfatninger. Det finnes også gjenklang av fortolkning og opplevelse av Klarhet. Ultra tror at negative emosjoner har erobret dem. De anser kamp mot dem som en krig. Du skal kunne få vite mer om dem senere.
– Og hvorfor er ikke du ”ultra”?
– Jeg fortolker sine oppfatninger på en litt annerledes måte..
– Og hvordan…
– Det finnes ingen absolutt sannhet! Det finnes ingen ”virkelig”. Verden oppfattes av hver eneste mennesker på en enestående måte. Vi reiser i en verden av bevissther. Våres skip er ærligher, våres driftkraft er bestrebelser og våre hjelpere er ønsker.
Jeg har opplevd et ønske til å gråte pga disse ord.
– Kam, finnes det også andre vesener?
– Mener du at det finnes ingen andre vesener? Du ser bare ”død natur” omkring seg.
– Jeg liker dette ikke.
Kam har legget seg på seng og fortsettet å snakke. Jeg så i hans øyne og kropp.
– Hvis du skal legge en usunn sopp i munnen, så skal du sikkert spytte den ut straks etter. Jeg gjør det samme med negative emosjoner. Men du blir ikke kvitt alle dårlige påvirkninger av sopp bare ved å spytte den ut.
– Det er vanskelig å forstå dette:)
– Mesteparten av mennesker prøver å omgjøre negative emosjoner slik at de skal ikke forårsake så mye lidelser. Narkomaner gjør det samme ved å røyke marihuana.
– Altså narkotika er et stoff som fremviser et vesen med viss bevissthet?
– Selvsagt! Og narkotika er også veldig farlig. Marihuana forårsaker sterk avhengighet…
– Men marihuana forårsaker jo ingen avhengighet.
– Jeg vet hva jeg snakker om, Maja. Man blir sjeldent avhengig av marihuana. Men det finnes også psykisk avhengighet. Verden blir så grå uten marihuana… Jo mer du ønsker å røyke marihuana, jo mindre er det sjanser for det at du skal være uavhengig. Marihuana er en fengsel.
– Hva mener du med ”hvor fører narkotikum”?
– Jeg skal fortelle deg om dette senere.
Kaoru så på klokka og tok ut notisbok for å skrive noe.
– Jeg kan komme senere om dere er opptatt.
– ”Komme senere”? Maja, du har ikke tid for å komme senere.
– Hvorfor trenger du så mange klokka?
Stillhet.
– Hvor gammel er du? – Kaoru har fortsettet å skrive mens Misjel har begynt å snakke.
– Jeg er 26?
– Og jeg er 6649 dager gammel.
– Jeg forstår ikke…
– Vet du hvorfor er du bare 26 år gammel?
– Vel…
– Fordi at du sover istedenfor å leve.
– Jeg forstår ikke?
– Forestill seg at du løper en hundre meters avstand. Du lever en viss del av sitt liv i løpet av disse hundre meter. Du føler av muskler arbeider og at du akselererer seg. Du hører ingenting omkring seg fordi at du er konsentrer på sin arbeid. Du kan beksrive dette detaljert. Og så ta en løper som må løpe mange kilometers avtsand. Han skal ikke kunne si hva har hendt på en eller annen tidspunkt av avstand. Jeg ønsker å si at vi har bare 50-60 år for å løpe vår avstand. Vi har ikke så mye tid. Jeg ønsker ikke å vente på forlysning etter 100 eller 500 år. Jeg ønsker å leve akkurat nå. Forstår du meg? Jeg måler dermed sin aldre ikke med år. Jeg opplever mye mer i løpet av en dag enn i løpet av en måned. Jeg måler sitt liv med dager. Jeg har delt sitt dag i måneder. Hver måned varer for to romer. Jeg beskriver hver ”måned” alt som har skjedd med meg og hva har jeg praktisert med. Kaoru gjør akkurat det samme nå. Hun skriver hva har skjedd med henne i løpet av de siste to timer.
– Det er så bra! Skjer det noe HVER to timer?
– Akkurat. Min rapport består av en side som oftest. Det skjer sjeldent at jeg opplever ingenting i det hele tatt.
– Så hva skal Kaoru skrive i sin dagbok i tilfelle hun har bare snakket med meg i løpet av to timer?
– Jeg er overbevist i det at hun skal skrive mye interessant der… Hun har ikke bare snakket med deg. For det første selve samtale betyr at hun praktiserer på en måte. Vanlige mennesker snakker på en vanlig måte. Vi kommuniserer ikke på en vanlig måte. Vi passer på hver eneste ord for å si ord i samsvar med sine ønsker. Vi passer også på det å ikke oppleve negative emosjoner. Vi utfører emosjonell polering. Du må ikke tenke at vi er forlyste vesener. Jeg og Kaoru er vanlige formørkte mennesker. Men vi streber etter forlysning.
– Så vidt jeg forstår dere er ikke ”vanlige” formørkte menensker… Jeg vet ikke hva betyr ”emosjonell polering”.
– Vel, vi er ikke helt vanlige. Vi liker å tenke slik: ”jeg avviker seg fra et formørkt menneske fordi at jeg opplever dette og dette. Men jeg har veldig mye å gjøre mer. Jeg skal bli en forlyst person en dag.
– Dette fører ikke til skuffelse…
– En slik holdning fører til ulike ting, både til skuffelse og bekymring. Men den forårsaker også forventning, bestrebelse og forsterkelse av sympati.
– Jeg forstår det. Altså dere fjerner skuffelse og skaper tiltrekkene for seg oppfatninger, ikke sant?.
– Akkurat.
– Jeg ønsker å spørre om emosjonell polering.
– Dette er veldig lett. Hvis du ikke opplever negative emosjoner akkurat nå, og opplever ingen Opplevelser, så betyr dette at du opplever ”svak” negativ bakgrunn. Denne bakgrunn er forholdsvis ”svak” men den hindrer opplevelse av Opplevelse. Aktiv søk lar oss oppdage de negative emosjoner som vi har ikke merket før. Fører søket ikke til nye oppdagelser eller Opplevelse, så er det på tide å utføre emosjonell polering. Så jeg tror ikke at du skal utføre denne polering snart. Men, jeg … vet ikke. Dette avhenger av dine ønsker. Denne praksis består i det at jeg anstrenger seg for å fjerne NE når… det finnes ingen NE. Dvs at jeg tenker at det finnes ingen NE. Jeg anstrenger seg tross det hvilken tilstand jeg har akkurat nå.
– Noe du fortalte meg er veldig viktig, Misjel… Hvis det finnes ingen NE, så betyr det at jeg er ikke nødt til å praktisere, ikke sant? Jeg har ikke tenkt på det hvorfor livet mitt er så grå tross det at jeg opplever ingen NE. Og jeg har ikke tenkt på det at jeg kan fjerne NE til og med når det finnes ingen av dem…
– Du merker dem bare ikke!
– Jeg mente akkurat dette…
Misjel så på Kaoru og har legget sin hånd over min munn.
– Maja, hver gang du sier noe du har ikke ønsket å si, så finnes det grunnlag for dette. Det er galt å tro at du har sagt noe ifølge et feil. Du har ønsket å si at ”jeg merker dem ikke”. Men du fortsetter å tro at negative emosjoner finnes ikke. Dette er galt. Ok, gå til Daramsala. Vi skal snakke senere.
Jeg så på Kam – han har ikke snakket med oss på lenge. Han har ikke reagert på ord fra Kaoru. Jeg vet at jeg skal oppleve svak utilfredshet pga slik uhøflighet. Og jeg liker det at mennesker sier hverandre noe de tenker på. Det er ikke nok å bare ønske å bli kvitt denne dritt for å virkelig bli kvitt den. Jeg må arbeide med ”commandos” videre.