En morgen i Daramsala. Tibetanske fjell som avspeiler kald sollys. Jeg har våknet pga tanker om Taj… Detter ikke tanker… Jeg har drømt om at han var ved siden av meg og rørte meg. Jeg lever på nytt. En ny evighet har begynt i dag. I går. Denne dag skal brenne i min minne. Jeg har fjernet negative emosjoner i går. Jeg vet ikke hvorda jeg har gjort dette. Jeg har blitt til et ønske selv. Raseri har brent inne i meg. Nå vet jeg hva Danny har snakket om. Nå forstår jeg ham…
Etter å ha gått tjue minutter fra Mcleod område i Daramsala, jeg har kommet til Lessi i Bagsa. Alt er så annerledes her. Jeg vet ikke hvordan kan jeg beskrive dette. Vel… Det finnes nesten ingen tibetanere, det er hinduer som lever her… I går jeg har prøvd å finne noen gutter (men det bor bare idioter her). Jeg har forstått at det finnes stor forskjell mellom tibetanere og hinduer. Tibetanere eier alle de dyreste butikker (smykke, klær, musikk). Hinduer selger grønnsaker og eier drosjeparken. Tibetanske gutter kommuniserer med europeiske jenter mens hinduer ser på dette misunnelig og opplever utilfredshet og sjalusi.
…Jeg må gå til vannfall fortest mulig. Jeg går gjennom kloster og et monument av Hanuman.
Jeg går opp til et fjell og ser at monker går dit også. Vi går litt fortere for å gå forbi en familie av hinduer.
Det er så bra at jeg kan tie med Lessi. Hun ber meg av og til om å stanse for å røyke. Jeg liker å være sammen med henne. Jeg oppfatter henne som et vår og frisk luft.
Det er så het. Vi liker å gå opp fort. Noen roper på oss men vi snur seg ikke. Vi vet hva vi ønsker å gjøre.
Kafe av Sjiva. Et tre av mariuana, planter med menneskelige ansikter. Noen spiller sjakk og noen ligger bare under sol. Jeg håper vi skal gå videre? Lessi har sikkert merket at jeg tviler og dyttet meg til å gå videre. Vi gikk ned fra sti til vannfall.
Jeg har tatt av seg klær og følte varm vann fra vannfall. Lessi har gjort det samme og nå kunne jeg se hennes kropp og bryst. Så gikk vi til en liten innsjø ved vannfall for å svømme.
!!! For en kald vann! Veldig kald! Jeg har skriket av kulde. Lessi lo av meg.
– Uventet?
Jeg løpte ut av vann.
– Uvirkelig kald!
Lessi lo igjen.
– For et ansiktsuttrykk du har nå! – hun så på meg i noen sekunder til og så lå seg.
Jeg har blitt varm igjen (det er så behagelig å føle dette). Notisbok, varm stein, vannfall, sol.
Vannfall har fått meg til å tenke om sysnbilder…vannfall og musikk…Nå skal jeg forstå dette!… dette er bare en drøm.
Jeg har ikke merket at det gikk noen timer. Jeg har ikke skrevet noe i sin notisbok. Jeg tenkte at det er på tide å gå herfra for å spise.
Det er så bra å føle seg levende! …Alt har endret seg igjen, — vannfall er avspeilet i steiner. Vann renner ned til dal. Solvarme omkring… Livet endres betydelig når jeg opplever ingen NE. Kunne jeg forestille seg at jeg skal oppleve noe lignende? Jeg kan ikke beskrive dette. Disse følelser overskrider alle mine forventninger. Men hvordan kan jeg beholde denne tilstand? Jeg må bare fjerne NE. Nå tenker jeg bare omdet at det skal være slik hele tid og at ingenting skal endre seg. Men jeg har tenkt slik også før. Og NE har oppstått igjen og igjen. Jeg venter hele tid på at noe skal være annerledes. Dette likner død… Når jeg begynner å kjempe, så opplever jeg Dette! For en underlig oppdagelse. Dette er den viktigste oppdagelse jeg har gjort til nå!
– Du er så pen, Maja:)
– Virkelig? Hvorfor tror du det?
– Jeg vet ikke… I går du var så sjedelig. (Hun har merket … jeg følte skam). Og nå du er litt annerledes. Du endrer seg så fort.
Jeg har nærmet seg henne og så i hennes øyne. En bølge av friskhet. Hun har klemt mine skuldre og lå meg på rygg. Jeg opplevde opphisselse. Lessi… Jeg så bestemthet og opphisselse i hennes øyne… Vi kysser hverandre… jeg ønsker å stønne. Hun rører min bryst…Vent! Jeg ønsker ikke å oppleve orgasme så fort… Hvor lenge kan ”akkurat nå” være?
Vi går tilbake på en vei og hører mange motorriksjaer omkring seg. Jeg prøver å sammenligne dagens morgen med nåtidens oppfatning av tid. Det virker at tanker har stanset og jeg klarer ikke å gjøre dem levende. Jeg opplever lykksalighet i kropp. Hvordan kan jeg beskrive dette?…Frihet… Jeg ønsker å være fri! Hører du meg? Hører du meg???
– Lessi, jeg ønsker å besøke en kloster. Er dette mulig?
– Ja, jeg skal vise deg vei. Denne kloster befinner seg ved Dalai-Lamas bosted… Men de singer der ikke. De singer bare om dag. Fire monker singer hver dag. Alle monker samler seg for fest. Og du kan være sammen med dem.
– Virkelig???
– Hvorfor er du overrasket?
– Vel… Er det virkelig mulig å bare snakke med monker?
– Ja.. Men få av dem snakker på engelsk.
– Jeg søker etter en person som snakker på engelsk.
– Greit.. Ok, jeg skal vise deg veien.
– Ble du ikke skuffet pga at jeg forlater deg?
– Litt:) Jeg ønsker ikke å ha deg her bare pga det at jeg er skuffet. Jeg liker ikke det at jeg ble litt avhengig av deg. Du må ikke være skuffet, lille jente.
– Du må ikke være skuffet, lille jente.
Dette er noen blindvei her… Her kommer jeg! Monker går rundt på et lite område laget av stein. Noen av dem sitter og leser mantra. Enhver av dem er konsentrert på sin egen praktisering. Men de snakker ikke med hverandre. Jeg ser ingen vennlighet mellom dem. Dette likner heller på en vitenskapelig institutt som forskere arbeider i. En gammel monk så meg og smilte. Så gikk han videre og sang ”Om Mani Padme Hum”. Jeg føler seg hjemme her! Men jeg vet også at jeg har kommet til en tibetansk kloster for første gang. Jeg satte seg på en benk som jeg kunne se på en dal fra.
Et lite vindue som er opplyst med sollys. Det er ikke så mange ting her. Veldig sterk glede. Dalai-Lama! Hvilken ansikt har han? Jeg kan ikke huske dette.
Jeg stod opp for å få vite alt dette med en gang. Jeg gikk til en monk og sier at jeg ønsker å møte Dalai-Lama. Han pekte meg på en monk som snakket engelsk.
– Dalai Lama er ikke i Daramsala nå. Men han skal kanskje komme hit neste uke.
– Kjenner dere Lobsang? Finnes det Lobsang her?
De så på hverandre.
– Jeg ønsker å snakke med noen som kjenner Dalai-Lama godt.
– Kanskje Karmapa?
– Hvordan finner jeg ham? Kan jeg møte ham?
– Selvsagt. Det er bare å reise til den nederste Daramsala.
– Så kan jeg møte ham bare uten noen hindringer?
– Vel, ja.. Han arrangerer møter tre ganger i uke. Og du kan komme dit. Hans kontor befinner seg ve hotellet Tibet i McLeod. Men det er lørdag i dag, så du må vente ca fem dager til.
– Fem dager? Vel, takk… Og hvor bor Dalai-Lama?
– Der, – munker pekte på portene ikke langt herfra.
Jeg forstod at jeg skal ikke få noen mer informasjon ut av dem. Jeg gikk til inngang.
Vakt så på meg. Jeg spurte om jeg kunne gå inn. Nei.. det kunne jeg ikke… Vel, da skal jeg møte noen gutter og kanskje snakke med Lessi.