Rød vann renner ved høy kyst. Himmel danner rare skygger som forårsaker en følelse av lykksalighet i meg. Taj har ført meg hit. Jeg føler at han er nærm meg… Både Sart, Kam og Kjara er ikke langt unna… Hvorfor er disse drømmer så kortvarige? De fyller meg med forventning. Hvis jeg skal ikke finne dem i årvåkenhet, så skal jeg finne dem i søvn. Denne sikkerhet støtter meg i løpet av noen dager. Jeg kan ikke huske hva har forårsakt denne sikkerhet.
Daramsala. Jeg har ikke merket at det har gått femten timer i bussen. Solskinne om morgen i Mcleod Gandz. Jeg ser fjell omkring seg. Hvor skal jeg gå videre?
For vakre mennesker lever her! Kvinner, barn, monker og gamle mennesker. Dette er en helt annen verden her. Dette er en liten Tibet som drømmer om frihet. Jeg ønsker å smile til alle mennesker omkring.
”Sjokoladebygning” – en bygning jeg ønsker å leve i.
Vert har overrasket meg med god engelsk, italiensk utseende og frihet i uttrykkelse. Hun viste meg den øverste etasje og jeg har funnet alt nødvendig for liv der.
Jeg har ønsket å gå ut igjen. Jeg løper ut og hopper på grass.
Det sitter en jente der som på meg med interesse.
– Hvor løper du? – hennes blå øyne undersøker meg.
– Jeg løper for å møte livet. Hvem er du?
– Jeg heter Lessi.
– Lessi:) For et øm navn! Lever du her?
– Ja.
– Kom til meg i dag.
– Det skal jeg:)
– La oss møte om kveld, ok? Kl. fem.
– Greit.
– Ok, vi sees!
– Jeg skal komme til deg.
Lessi… Jeg har nesten gripet i henne. Men jeg forstod at jeg kunne ikke bli med henne akkurat. Da skulle jeg oppleve gråhet igjen. Så hvorfor forventer jeg henne om kveld da? Hvorfor har jeg ikke fortsettet å kommunisere med henne akkurat nå?
Jeg lever alltid slik at jeg beveger seg fra punkt A til punkt B på en direkte måte. Det spiller ingen rolle når skal jeg møte Lessi på sin vei… jeg føler seg så sykelig pga dette. Dette begrenser meg.
Levende ønsker er noe som kan hjelpe meg. Jeg vet ikke hva skal jeg gjøre videre. Hver neste bevegelse er et valg av en ny virkelighet. Jeg vender til vanlighet når jeg miste et levende ønske. Dette var to helt ulike liv – det ene med Lessi akkurat nå og det andre med Lessi som skal komme om kvled. Hvorfor er dette slik? Jeg vet ikke. Jeg har ingen forklaring for dette.
To jenter løpte ut av portene til en tibetansk kloster. De løpte ned på en vei. De snakket om noe. Jeg har ønsket å få vite hva de snakker om. Vind blåste i fargede tibetanske flagg. Solskinne ble avspeilet i en lyse-gul bygning av kloster.
Det var mange kråker i himmel. De fortalte om noe til menensker. Jeg har ønsket å gå sakte.
En gjeng av hunder løper ut av hus og løper rundt meg en del tid. Etter at deres mor kommer ut av huset, løper de til henne og glemmer om meg. Ømhet har oppstått i min bryst.
Også kuer oppfører seg annerledes her! Eller liker jeg dette stedet bare?…Jeg lurer på hvordan kan jeg finne Lobsang. Skal jeg kunne gjøre dette i det hele tatt? Danny skrev meg at han reiser til Frankrikke. Jeg vet ikke hvordan Lobsang ser ut… Skjer det virkelig noe underlig i disse klostre? Jeg opplevde en bølge av følelser som har reist seg fra bein og gikk opp til hele kropp.
Jeg opplevde en rar tretthet av disse opplevelser. Jeg har aldri tenkt at jeg kan bli trøtt av lykke. Jeg ønsker å oppleve litt dumhet! Jeg skal spise noe godt og høre på musikk. Jeg skal kanskje kjøpe noen klær for seg. Det er så mange gutter omkring… Hva har hendt med meg? Kanskje jeg skal gå til noen kloster for å være alene? Lessi skal komme i dag.
Først skal jeg kommunisere med gutter.
– Hva er ”momo”?
– Momo? – tibetansk gutt så på meg med interesse, — vet du ikke hva dette betyr? Vel… Momo er momo:) Jeg kan vise deg dette.
– Ok.
Etter noen minutter de ga meg innbakt skjøtt.
– Oj! Greit:) Jeg skal ta dette… Og hva er tibetansk brød?
– Dette er brød…. den er veldig smakfull. Du skal like den.
– OK, jeg skal ha den med ost. Jeg skal også ta en sjokoladekake og varm sjokolade.
– Liker du å spise kaker?
– Akkurat:)
En liten kafe med store bord laget av tre og en stor plakate ”Vi selger ikke kineniske varer!” var nesten tom.
Kinesere har okkupert hel Tibet og venter til innbyggere her skal gi opp. De har allerede ødelagt mange hundre klostre og drepte mange tibetanske monker her. Det har blitt bare seks millioner tibetanere igjen. Kinesere undertrykker fremvisning av tibetansk nasjonalitet. Det finnes ingen Tibet. Det finnes bare en tibetansk område i Kina.
Verden gir pokker i det som skjer her. Hvem skal si noe imot et svær økonomisk land? Og hvorfor skal mennesker gjøre dette? Penger er viktigere for dem. Ingen ønsker å møte Dalai-Lama for å ikke irritere sine kinesiske partnere.
Lessi, en øm jente… Jeg skal sove nå for å møte henne etterpå:) … Det viser seg at jeg ble trøtt pga en natt i bussen. Jeg har sovnet nesten øyeblikkelig. Det er så behagelig å tenke om en pen jente når jeg sover…
Hun banket på dør på en rar måte. Jeg tenkte at dette er ikke Lessi. Vel…dette er en hindu som ber meg om å gi ham pass. Jeg så på ham og sa at jeg skal levere passet selv.
Og her kommer Lessi!
– La oss gå på taket. Du skal liker dette stedet.
Vi kunne se på fjellene og kloster fra taket. Det ble nesten mørlt og gatelys ble slått på.
Vi har ikke ønsket å snakke. Først hørte vi sang av kvinner fra kloster. Så har andre stemmer støttet dem. Det var så lett å forestille seg jenter som singer der… Hvordan kan jeg finne Lobsang?
…
– Er det kaldt, Lessi? – jeg klemte Lessi.
– Ja, det er litt kaldt… Jeg liker ikke hete heller…jeg liker vår:)
– Virkeli? Og jeg ønskeg å oppleve høst helet tid! En høst som jeg opplever akkurat nå.
– Har du vært i Goa?
– Nei.
– Det er fortsatt hete der. Men i desember skal det være bra vær der.
– Bra vær? Hva mener du?
– Vel… Jeg mener at du skal ikke merke været. Det er verken varmt eller kaldt…
– Ok, jeg forstår dette. Jeg liker dette været også. Det likner krystallklarhet…
– For et bra ord ”krustallklarhet”…
– Reiser du virkelig alene?
– Ja.
– Hvor gammel er du?
– Seksten.
– Seksten???
– Ja:) Jeg har reist hit med foreldre hele tid. De har møtt hverandre i Goa… Og jeg hadde en veninne med seg.
– Mener du en vanlig veninne?
– Nei, jeg er lesbisk.
– Vel! Jeg møter en så åpen jente for første gang. Vet dine foreldre om dette?
– Ja. Og de liker det at jeg har en veninne…
– Virkelig? Du overrasker meg. Og hva har hendt med din veninne?
– Vi har kranglet. Først ønsket å vi å ha et fri forhold slik at vi kunne pule med andre gutter og jenter. Men …så møtte jeg en gutt og hun har blitt sjalu…Og jeg forstod at jeg kan ikke leve på denne måte. Jeg liker å ha samleie med ulike mennesker. Hun har til og med slått meg. Jeg sa at det er slutt på våre forhold. Forstår du hva jeg mener?
– Ja, det gjør jeg. Sjalusi er død for alt levende:)
– Akkurat! – hun lo.
– Så dine foreldre lot deg være alene?
– De sa at jeg kan være her i løpet av en halv år til.
– Lessi! Er det sant? Fortell meg om sine foreldre.
– De har vært hippie en gang…
– Jeg forstår dette:)
– …de levde i en telt i Goa. Jeg var tretten da de ga meg marihuana.
– Røyker de den selv?
– De har røykt den hele sitt liv. Dette er deres filosofi. Men jeg er annerledes. Jeg liker ikke narkotikum og gutter. Jeg ønsker å ha sex bare når jeg føler for det.
– Bare når du føler for det?
– Ja:) Når jeg ser på et menneske og forstår at jeg ønsker ham.
– Jeg forstår deg. Og hva med jenter?
– Jeg liker jenter mer enn gutter. Jeg skal kanskje ikke ha samleie med gutter i det hele tatt…
– Nei, Lessi du må bare finne riktige gutter. Jeg har møtt slike gutter:) … La oss gå og drikke te. Det er så kaldt her.
– Men se på stjernene!
Jeg har ikke ønsket å se på stjerner. Jeg opplevde enten utilfredhset eller gråhet. Jeg har sikkert opplevd skuffelse. Jeg har ønsket å se en øm og snill Lessi. Og hun fremviser seg så åpenbart her… Dette er mine forventninger som får meg til å oppleve skuffelse. Dette er det samme som å komme til en pen hage og ikke kunne lukte en eneste blomst der…
Og hva skal jeg gjøre nå? Jeg vet ikke om jeg ønsker å fortsette å kommunisere med henne. Jeg skal sikkert gjøre det. Te! Femten minutter av kommunisering til. Det samme har skjedd i Moskva da jeg har invitert gjester og kunne ikke tåle deres tilstedeværelse hjemme. Jeg har ønsket å bli kvitt dem fortest mulig.
– Hm, det er så bra her! Jeg ser dette for første gang i India! Du har tv!
– Er du interissert i noe? – jeg føler at forhold til henne har endret seg. Jeg spiller en rolle av hennes søster eller mor..
– Jeg leser… av og til… , – hun opplever kjedelighet.
Jeg har en gang arbeidet i Tyrkia. Jeg har kommunisert med mennesker hele dag. Jeg har merket at det var så lett å kommunisere med mennesker da jeg har følt seg bra. Jeg har følt seg så bra pga dette. Men da jeg har opplevd gråhet, så kunne jeg ikke fremvise sin glede. Også Lessi føler nå at noe er galt… Hva kan jeg endre? Jeg har alltid ønsket å kunne endre sin tisltand. Jeg har alltid tenkt at dette er umulig og at jeg må vente til tilstand skal endre seg selv… Men nå ..jeg har fått en mulighet. Hva skal jeg gjøre videre? Jeg vet at det er mulig å endre oppfatninger. Jeg kan oppleve noe jeg ønsker. Så hva venter jeg på? Jeg må lære seg. Tror jeg at jeg har kjempet nok? Dette løgn som jeg ønsker å tro på. Jeg har jo helet tid levd på denne måte… jeg har aldri kjempet. Jeg har kanskje brukt noen minutter for å bekjempe formørkelser…
Lessi spiser kake og ser på tv. Hun er ikke oppmerksom på meg. Jeg har noen ganger ønsket å si henne at hun bør ikke spise kake uten te. Jeg sitter og ser på henne istedenfor å kysse og klemme henne. Jeg føler seg som hennes slektning.
Jeg har sluttet å drikke te og sier Lessi at jeg ønsker å sove (jeg er løgner) og at vi kan møte i morgen.
– Har du vært ved vannfall?
– Nei.
– Jeg sakl komme til deg i morgen. Det er så bra der. Du kan møte monker der:)))
– Ok, vi sees i morgen.
Jeg har legget seg for å sove. Hvorfor har jeg blitt så formørkt? Etter å ha snakket med Lessi jeg opplevde tomhet. Jeg hadde verken ønsker eller noen andre oppfatninger. Er det mulig å fjerne denne gråhet? Jeg kan ikke engang huske hva har jeg opplevd om morgen. Jeg husker bare at det var noe klart. Og hva om jeg skal aldri oppleve dette igjen? For da skal jeg sikkert dø! Hvordan kan jeg sove i en slik tilstand?!?!
Gråhet har oppstått i meg. Jeg opplevde tyngde. Hva kan støtte meg? Hvor kan jeg finne en sjanse til å oppleve tiltrekkende for seg tilstand? Hvorfor har jeg i det hele tatt begynt å endre seg? Skal disse formørkelser forlate meg en dag? Alt var så plagende for meg. Både elektrsik lys og dekke på gulvet… Det var hardt å puste. Jeg har manglet luft. Jeg hadde vondt i mage. Jeg har aldri før følt seg så dårlig pga negative emosjoner. Hvorfor opplever jeg alt dette? Det virker at jeg skal gråte av ingenting akkurat nå. NEI!! Jeg skal kjempe!!! Jeg skal ikke gi opp!!
Stillhet. For en rar stillhet… Nei, dette er ikke stillhet… Rolighet? Sinnsro? Rolig glede?..Rolig glede!!!
Jeg har fjernet noe jeg kalte for negative emosjoner.