Jeg har våknet opp tidligere enn vanlig (kl. fem). Jeg hadde noen kaotiske drømme om Bodhgaja, barndom, og vanvittige hinduer. Jeg har ønsket å fjerne all denne søppel og se noe mer behagelig i sin søvn. Jeg gikk ut til balkong.
Det er forholdsvis kladt her om natt. Jeg er så lei av hete om dag. Dusj er til ingen nytte her. Jeg er lei av deres oppmerksomhet til meg. De spør meg, de skriker på meg. Kanskje jeg må oppføre seg mer strengt med dem? Jeg er lei av all denne søppel på gater og kaos omkring.
Jeg har våknet opp i en ikke så bra tilstand. Hva for en dritt jeg tenker om? I går jeg kommuniserte med så vitkige for seg personer… Jeg bryr seg om ingenting når jeg er sammen med dem.
Og nå står jeg på balkong og opplever utilfredshet. Det virker at jeg har ikke opplevd noe i Kulu, Risjikesj. Hvorfor hender det slik? Kastaneda skrev om det at han har glemt deler av sitt liv. Han forklarte det med formørkelser. Kanskje jeg skal ikke kunne oppleve de samme tiltrekkende for seg følelser igjen?
…I går trodde jeg at dumhet skal aldri mer oppstå i meg. Men i dag… Hva skal jeg gjøre nå? Jeg følte en følelse av tap pga en tanke om at jeg måtte nekte tanker om et punkt av samling. Dette er avhengighet… Fortvilelse oppstod i meg. Jeg har ønsket å gråte. Jeg vet ikke hva skal jeg gjøre med alt dette. Jeg skal heller gå og sove.
Jeg gikk til seng igjen. Jeg ville ha Krist her med seg nå… Jeg ville kysse og klemme henne… jeg ønsker å spille med hennes brystvorter og hennes rumpe… Jeg har lukket øyne og forestillte seg henne…
Det oppstod et sterk ønske til å sove igjen… synsbilder har mikset seg i min hode… et ansikt av Kam, Sart…Kristis bryst… Vi kjæler hverandre. Vi klemmer hverandre. Kam ligger i grass. Er dette en drømm eller ikke? Plutselig opplevde jeg et synsbilde veldig klart. Dette var ”jeg”. Og all denne kaos omkring var også ”jeg”.
Jeg har sett seg selv fra en annen side. Jeg opplevde alt som har skjedd med meg i datidens situasjon. Hvordan kunne dette hende med meg?
Jeg lurer på om jeg kan gjenoppleve en møte med praktikanter. Det oppstod et synsbilde av lysning som alle satt på. Sart snakker om noe med en jente. Her sitter også Kam og jeg. JEG???
Kanskje dette er hallusinasjon? Dette er sikkert ikke min forestilling! Når jeg forestiller seg noe, så vet jeg hva jeg ønsker å forestille. Men nå ser jeg noe jeg har opplevd. Og jeg kan ikke påvirke dette synsbildet! Det virker at jeg ser seg selv på kino!
Dette er ikke drømmer. Dette er noe helt annet. Dette er noe levende og noe jeg kan obsereve. Der sitter det to mennesker som jeg har ikke blitt kjent med i går. Nå ser jeg dem klart. Jeg ser på et ansikt til en av dem. Dette er utrolig!
Ser han virkelig ut på denne måte??? Denne har både skremt og forbauset meg samtidig. Nei… dette er bare min søvn… Men for en nytelse jeg opplever pga denne søvn. Jeg vet ikke hvordan kan jeg beskrive dette. Kanskje noe skal forsvinne akkurat nå?
Men ingenting forsvinner. Jeg kan til og med tenke om noe annet i løpet av observering av dette bildet. Han har så pene øyne! Plutselig opplevde jeg sterk frykt. Disse øyne SER på meg! Dette er utrolig… Jeg må slutte denne erfaring straks… Alt har forsvunnet.
Jeg har opplevd lettelse.. men etter noen minutter tenkte jeg om at jeg måtte ikke avslutte denne erfaring. Jeg må begynne alt på nytt! Jeg har ”livligjort” bilde igjen. Det sitter mennesker og snakker om noe.. Jeg ser på hans ansikt igjen. Plutselig opplever jeg frykt igjen. HAN SER PÅ MEG! Nei, jeg skal ikke fortsette… Men jeg kan ikke slutte å se på ham!
Han har merket at jeg observerer ham og han ser på meg også! Jeg må åpne øyne fordi at jeg sover jo ikke… Men jeg klarer ikke å gjøre dette! Jeg opplever så sterk frykt! Jeg kan verken bevege seg eller åpne øyne.
Jeg ønsker å skrike høyt. Men jeg kan ikke bevege sin tunge. Etter at frykt har overstiget et viss grad, jeg har samlet alle sine krefter og har til slutt klart å bevege seg.
Jeg har klart i hvert fall noe… nå skal jeg åpne øyne og stå opp. Men det virker at mine øyne er allerede åpnet. Jeg kan se rommet omkring seg. Jeg har forstått at jeg ser på sitt eget kropp!!! Jeg ligger på rygg og jeg ser på seg selv fra side samtidig!
Jeg har ønsket å skrike. Men jeg forstod at min virkelige kropp kunne ikke bevege seg. Hva skla jeg gjøre??? Det oppstod en tanke om at jeg er død. Jeg har skrikt ”Sart, hjelp meg!” flere ganger. Jeg kunne ikke roe seg ned med en tanke om drømm. Dette var for virkelig. Frykt har nesten forsvunnet og jeg har fortsatt snakket til Sart. Det oppstod rolighet inne i meg. Rolighet har forsterket seg slik at jeg har begynt å oppleve behagelig vibrasjon inne i seg. Frykt har eksistert i et annet sted og kunne ikke trenge seg inne i rolighet. Så hørte jeg en stemme av Sart ”se i hans øyne og opplev tillit til ham”. Dette var sikkert stemme av Sart. Jeg kunne ikke forstå hvor har denne stemme kommet fra.
Tillit til Sart var veldig sterk og jeg har konsentrert seg for å se dette synsbilde igjen. Jeg har sett det samme menneske igjen. Jeg har sett det samme menneske igjen. Jeg så i hans ansikt og kunne ikke bestemme seg i løpet av noen sekunder. Jeg har pustet inn og så i hans øyne opplevde frykt igjen. Kan jeg bli vant til dette?
Han har uttrykket smil men jeg har ikke ønsket å le. Jeg harfortsettet å se i hans øyne. Det virket at han har påvirket meg. Men Sart sa meg at jeg kan oppleve tillit til ham. Synsbilde har forstørret seg og jeg så hans høyre øye. Hans øye så veldig utrolig ut.