Sart har ikke fortalt noen om meg. Og ingen har legget merke til meg. Alle har fortsettet å gjøre sine handlinger. Noen lå uten bevegelse. Noen snakket. Min bekymring har forsvunnet.
…Hva snakker de om? Jeg forstår bare en del av deres samtale. Men de bruker uforståelige for meg uttrykk. Jeg kunne bare sitte og stirre på dem. Jeg har alltid opplevd glede pga dette. Men i dag opplevde jeg særlig sterk nytelse fordi at jeg har ønsket å føle disse mennesker.
Et menneske som ligget på grass hadde over gjennomsnittlig høyde og virket nokså sterk. Når jeg ser på ham, så oppstår det en tidligere ukjent følelse av spennelse. Jeg har ønsket å se i hans øyne. Men han så på et sted i himmel. Det virket at han kan se på denne måte hele tid. Det sitter en litt tjukk jente ved siden av ham. Jeg opplevde erotisk opphisselse i forhold til henne. Jeg har ønsket å klemme henne.
Jente har diskutert om noe med Sart. Jeg liker hennes ansiktsuttrykk og hennes stemme. Hin virker som en uerfaren jente. Hun opplever sikkert svak utilfredshet og usikkehet. Men jeg føler at hun er ærlig.
To menn satt ved siden av meg men jeg kunne ikke se deres ansikter.
En som lå på grass virket den mest fri av dem. Jeg har bestemt å bli kjent med ham. Jeg har krypt til ham og så i hans øyne.
– Jeg heter Maja.
…Et fall ned. Jeg har gripet i grass pga denne følelse. Denne følelse har oppstått da jeg så i hans øyne. Hva var dette?
– Hva var dette?
Jeg har satt seg ved siden av ham men han så på meg ikke. Han så fortsatt på himmel. Jeg så i hans øyne igjen og opplevde den samme følelse av fall. Dette var ikke en tilfeldighet.
– Hva hender med meg? Jeg har aldri opplevd dette før. Jeg vet ikke hvordan skal jeg få ham til å se på seg.
Jeg opplever ingen skam eller ufrihet pga det at jeg snakker med ham på denne måte. Jeg kan ikke si at han ligger ”uten å gjøre noe”. Jeg har ikke sett verken sjedelighet, gråhet eller apati i hans øyne. Dette menneske har skapt et atmosfære av fullstendig liv. Jeg har nesten opplevd dette på en fysisk måte.
Jeg har sett i hans øyne igjen og nå opplevde jeg ømhet.
– Hva heter du? – jeg spør ham igjen.
– Kam.
Jeg visste at dette er Kam! Jeg har begynt å stirre på ham igjen. Jeg kunne ikke forestille seg ham fulltendig. Han likner på en liten gutt som er ennå for liten for å gjøre noe seriøst. Han utsråler noe kraftig. Noe som forårsaker spennelse i meg.
– Sart sa at vind har fortalt deg om meg. Hva mente han?
– Han mente sikkert akkurat det han sa til deg.
Alt jeg har hørt om direkte veiens praksis før var veldig konkret. Jeg var litt forbauset. Hva eller kunne jeg spørre ham? Vind har sagt ham… Jeg skulle sikkert mistenke noe dårlig om disse ord hadde vært sagt av noen ezoteriker. Men Kam har forårsakt bare fullhet og forståelse i meg.
Kam har lagt seg på mage. Det virket at han har lyttet etter noe. Svak vind har blåst omkring for en stund. Jeg så på Kams føtter. De hadde så riktig forme som Buddha eller en jente. Plutselig jeg har klemt dem.
Minner har fått meg til å huske om Taj. Minner har forbindet meg, Taj og Kam. Minner om Taj og Kam har mikset seg. Jeg har lukket øyne og kunne ikke holde en stønne av erotisk glede.
Kam har ikke reagert på dette og lyttet etter noe videre. Jeg rørte hans føtter… Dette er utålelig. Jeg kan ikke forstå hvor jeg befinner seg…
Jeg har glemt om at det finne mennesker omkring oss og at noen kan se oss… Jeg kan ikke holde seg mer.. Jeg rører hans føtter med sin kinn. Har jeg blitt gal? Hva gjør jeg?
…Et lukt av hans føtter samt lukt av grass… Jeg ønsker å slikke hans føtter. Men jeg har stanset seg.
Kam så på meg og dette har segt meg mer enn hans handlinger kunne si. Det var ikke noe krampaktig i ham. Han utstrålte bare jevn styrke.
– Kam, du må fortelle meg o vind. Hvordan kommuniserer dere?
Han så på meg og dyttet min skulder.
– Er du en religiøs jente?
– Jeg? Nei, det er jeg ikke… må jeg være religiøs for å forstå deg?
– Nei, du skal ikke forstå meg om du er religiøs.
– Og hva kaller du for religiøshet?
– Det betyr at du tror på noe uten noen grunnlag til det. Har du ikke sett noen guder, men du tror på dem, så betyr det at du er religiøs.
– Ok. Vel, jeg har ingen problemer med det. Jeg er veldig pragmatisk. Dette er sikkert dårlig. Jeg må få bevis til alt jeg får høre om… Jeg føler seg ofte begrenset pga dette.
– Du er sikkert religiøs. Du skal ikke kunne utvikle seg om du ikke blir kvitt av denne formørkelser.
Kam har endret seg igjen. Han så på meg gjennomtrengende og kaldt. Nei, jeg skal heller si at han så på meg ”frisende”. Jeg har ventet på fortsettelse.
– En dumming er en som vet alt om alle ting og har et svar på alle spørsmål. Men hans synspunkt har ikke nok grunnlag og er ikke knyttet med søk på frihet. Nesten alle mennesker som du møter er dumme. Bare noen få mennesker tenker om et spørsmål de får høre. Bare noen få mennesker skal si ”jeg har ennå ingen synspunkt hva gjelder dette spørsmål”. Dette er jo ikke et typisk reaksjon, ikke sant?
– Du har rett. Jeg sier slik neseten aldri. Jeg er sikkert også dum:)
– Du sier ikke på denne måte men du handler på en ærlig måte ofte.
– Vel… du har rett… har vind fortalt deg dette?
– Jeg trenger ingen vind når du står foran meg. Jeg ser på ditt ansikt, hører dine ord og ser på dine handlinger. Detter er nok for meg. Det er umulig å skjule noe fra en som er fri fra fortrinn og forventinger. Enhver vanlig reaksjon uttrykkes med ansiktskuttrykk og intonasjon. Du må ikke prøve å skjule dette. Sart skal snakke med deg om negative emosjoner senere. Men jeg kan bare si deg at om du skal oppnå frihet fra negative emosjoner, så skal du kunne se dem i andre mennesker lett. Det samme gjelder for sløvhet, nemlig med et ønske til å anta noe som er ikke baseret på bevisst grunnlag. Jeg ser at du opplever sløvhet. Men jeg ser også at du streber etter ærlighet. Du vet sikkert ikke at sløvhet kan stanses.
– Jeg forstår ikke fullstendig hva du mener. Hva kan jeg gjøre for å endre seg?
– Jeg skal forklare deg. – Kam så på min hode og vind blåste i min hår. – La oss ta vind. Hva tenker du på når jeg sier ”vind”?
– Vind er…bevegelse av luft som…
Kam stanset meg.
– Det er nok. ”Vind er en bevegelse av luft”. Jeg har forevntet å få høre noe liknende. Prøv å begrunne sine ord.
– Skal jeg begrunne? Vel… jeg forstår ikke hva skal jeg begrunne.
– Mener du at ”hvordan kan jeg begrunne det at vind er bare en bevegelse av vind”?
– Jeg forstår ikke hva skal jeg begrunne.
– Du har like nå opplevd og fremvist svak utilfredshet.
– Har jeg gjort det?
– Hvorfor spør du om dette?
– Vel, jeg er ikke enig…
Kam så på meg strengt.
– Maja, det er av største betydning å forstå at du opplever negative emosjoner. Du skal ikke kunne fjerne dem uten å ha innrømmet dem. Du kan akkurat nå stanse og prøve å huske om du har opplevd noen utilfredshet pga ord ”jeg forstår ikke hva skal jeg begrunne”.
Hadde hans intonasjon inneholdt noen utilfredshet, så skulle jeg sikkert nekte å gjøre som han sier. Men han har uttrykket bare vedholdenhet og sikkehet. Jeg har opplevd sympati til Kam. Jeg har forstått at jeg har opplevd utilfredshet.
– Du har rett:)
– Du har mange tusen ganger i løpet av sitt liv opplevd utilfredshet ved å si ”jeg forstår ikke hva du mener”. Dette har blitt til en vane for deg. Denne vane hindrer opplevelse av lyste opp oppfatninger.
– Jeg er enig.
– Du er sikker i det at vind er bevegelse av luft fordi at du synes at det å begrunne dette er dumt.
Han har fortsettet å snakke om vind uten å ha sluttet situasjon med min utilfredshet. Jeg var forbauset av at en situasjon med utilfredshet har ikke påvirket resten av vår samtale.
– Jeg er sikker i det at vind er en bevegelse av luft. Jeg forståt ikke hva du mener… – helvete, jeg sier de samme ord igjen…
– Selvsagt. Du skal si dem igjen og igjen pga sin vane. Det er ikke nok å oppleve noen emosjoner for å stanse dette. Det er ikke nok å love seg noe. Du må skape en ny vane. En vane til å ikke oppleve utilfredshet. Du må fjerne denne utilfredshet mange ganger for å skape denne vane.
– Det betyr at jeg må gjøre dette mange tusen ganger?
– Nei. En vane til å oppleve utilfredshet skapes på en mekanisk måte. Du har til og med skapt denne vane ikke pga sitt eget ønske. Men hvis du opplever et glad ønske til å slutte å oppleve utilfredshet, så har du en sjanse til å overvinne sin tidligere vane. Du må konsentrere seg på et ønske til å stanse sin utilfredhset. Du kan eksempelvis sitte å gjenta ”jeg forstår dette ikke” i forhold til en tanke som du ikke forstår. Dette er nokså lett. Har ikke du blitt trøtt?
– Nei!
– La oss vende til vind. Jeg skal fortelle deg om et eksempel. Vi spør et viss vesen hva er en katt. Dette vesen oppløser katten i syre og sier oss at katten er en viss mengde elementer. Har dette vesen rett? Eller la oss ta et tre. Vi kan si at dette er en mengde av noen stoffer også. Dine svar baserer seg på kjemisk og fysisk synspunkt. Du tror på den samme måte at et menneske er et stykke kjøtt. Men et menneske er sikkert noe mer enn et stykke kjøtt. Men man må lære seg å oppfatte alle tanker, emosjoner og bestrebelser av et menneske.
– Jeg forstår et eksempel med et tre og et menneske. Men når jeg tenker om vind, så kan jeg ikke si hva den betyr.
– Dette er akkurat mekanisk religiøshet. Det betyr at du tenker at verden inneholder bare noe forståelig for deg. Du kan dermed ikke gjøre noen oppdagelser eller oppfatte noe nytt.
– Men hvorfor skal jeg tenke at vind er noe mer enn luft? Jeg ser ofte mennesker som spytter eller oppfører seg bra. Ellers så finnes det mennesker som følger etter Sjiva. Betyr dette at de er nærmere sannhet enn jeg er? Men jeg ønsker ikke å tilføye noe. Jeg ønsker ikke å fantasere om noe uforståelig for seg. Jeg ønsker ikke å oppleve lidelser. Jeg ønsker å oppleve sannhet og ærlighet.
– Din bestrebelse gir deg en sjanse til å bli levende. – Kam så på meg igjen. – Du gjør et elementærfeil hva gjelder tilføying. Jeg tilbyr deg ikke å bli en fantasør. Jeg tilbyr deg å få et grunnlag av virkelighet. Og virkelighet består i det at du VET IKKE hva finnes det utenom luft i vind. Det er stor forskjell mellom din tidligere posisjon og en ny posisjon av sannhet.
– Ja… jeg har ikke slik erfaring. Jeg kan ikke si noe bestemt akkurat nå. Det finnes noe godt i en måte du sier dette på. Dette er en virkelig måte. Jeg har alltid tenkt at det er umulig å si noe ærlig. Jeg har tenkt at det er nødvendig å vite sannhet for å si den. Mine synspunkter kan endres. Jeg har aldri tenkt at jeg kan si noe ærlig. Jeg kan si at jeg vet ikke om det finnes noe mer enn luft i vind. Og jeg liker denne sannhet! Jeg føler at dette er min vei.
Vi har ligget på grass i løpet av noen minutter. Jeg har gledet seg over så enkelt og sann tankemåte.
– Min forståelse er ikke helt fullstendig… Forstår du meg?
– Jeg forstår deg! – Han har smilt for første gang siden vi har begyndt å snakke. – Jeg forstår deg fordi at jeg har opplevd det samme. Du opplever nå bare en uvanlig for seg oppfatning. Det finnes også andre oppfatninger. En vanlig for deg oppfatning er ”vind er bevegelse av luft”. Din nye og din vanlig oppfanting samt negative emosjoner hindrer opplevelse av Klarhet. Du må arbeide på en glad måte for å utskifte uønskende oppfatninger med ønskende.
Nå har jeg begynt å forstå ham. Min klarhet er ennå svak. Jeg har begynt å oppleve klarhet i forhold til hvordan klarhet kan bli glad.
– Dette er jo så enkelt. Det å ikke anta noe i forhold til noe jeg ikke oppfatter. Skal dette la meg utvikle seg?
– Du har rett.
– Og hva med ventilator? Den skaper jo vind også. Er dette vind eller ikke?
– Du må tenke bare noe du oppfatter. Hvis du oppfatter bevegelse av luft i begge tilfelle, så kan du bare si dette: ”jeg oppfatter bare bevegelse av luft”. Jeg kan si at jeg oppfatter ikke noe enn vind i forhold til ventilator. Men hva gjelder vind, så oppfatter jeg noe mer enn bare luft.
– Er det sant??? …Du må ikke tenke at jeg ikke tror på deg… Jeg ønsker å gråte… Kam, hvordan kan jeg lære seg dette?
– Og hva snakker vi om akkurat nå? Du kan lære seg dette. Du må kaste ut mekanisk religiøshet. Du må også oppnå frihet fra negative emosjoner. Dine negative emosjoner skal ikke la deg oppå noenting. Jeg har sjekket dette selv. Du kan sjekke dette selv.
– Et levende vesen… som har bevissthet…Vind…
– Det å overbevise seg i det at alt omkring er ”ulevende” og ”ubevisst” natur… Det å undertrykke nesten alle oppfatninger…Det å bli ulevende selv. Noe levende og bevisst for deg er noe som beveger seg og snakker.
– Jeg har hørt dette! En mann i Kulu og i Naggar har sagt det samme. Kjenner du ham?
– Det har ingen betydning. Hvis to mennesker har sett det samme eple, så skal du ikke tenke at der er rart at de beskriver dette eple på det samme måte. Du er vant til å tenke at et område av Oppfatninger er noe tåkete.
– Oppfatninger… hva mener du?
– Dette er noe som fremvises i deg når du begynner å fjerne formørkelser. Sart og andre praktikanter skal snakke med deg om dette.
– Andre praktikanter?
– De som praktiserer med direkte veiens praksis.
– Kam, jeg har så mange spørsmål at jeg kan ikke spørre et eneste av dem. Jeg ønsker å snakke med alle praktikanter.
– Et ønske til å svare oppstår når et spørsmål er praktisk. Et svar på slik spørsmål fører til oppdagelse av nye oppfatninger. Et ønske til å samarbeide med et menneske blir svakere hvis man fremviser bare nysjerrighet.
– Jeg forstår det:)
Det ble mørkere. Det kom to mennesker og en jente til oss. Etter noen minutter Sart gikk fra oss. En jente som satt ved siden av Sart har ikke forårsakt noen interesse i meg. Det virker at hun tenker om noe.
– Du kan komme hit i morgen, — Kam stod opp.
Han snudde seg og gikk. Jeg har merket at jeg avhenger av det at han har ikke sagt farvel til meg. Men jeg har ikke alltid likt høflighet også. Jeg skulle sikkert oppleve letthet pga denne frihet. Men jeg følte svak fornærmelse og utilfredshet. Det viser seg at jeg har støttet en forme av høflihet i seg. Jeg har mye arbeid foran seg… Men jeg vet egentlig ikke hva skal jeg gjøre akkurat nå.
Jeg stod opp og gikk. Jeg opplevde ukomfortabelthet pga det at jeg har klart å ikke si farvel til en jente som ble igjen der.
”** av oktober
Etter dagens møte noe har våknet i meg. Hvordan kan jeg atskille de ytrige oppfatninger (vaner og frykt) fra sine innerste opplevelser? De ytrige oppfatninger har ingen klarhet. Og ens personlige oppfatninger har derimot et egenskap av klarhet. Det er lett å oppleve denne klarhet. Innerste klarhet, livets fullhet og innerste glede er både egenskaper og innhold. Og jeg er dermde både egenskap og opplevelse.
Hva om jeg skal fjerne alle vaner? Skal ikke selve personlighet forsvinne? Skal jeg ikke miste en mulighet til å kommunisere med mennesker? Men verken Kam eller Sart likner ikke på sjedelige mennesker som mangler kommunisering. Det viser seg at jeg er avhengig av dette spørsmål. Nå som jeg har kommunisert med disse mennesker i løpet av så kort tid jeg forstår at jeg utvikler sin personlighet ved å fjerne formørkelser. Personlighet forsvinner ikke. Personlighet endres. Der blir endret både håndbevegelser, emosjoner og tanker. Disse rare følelser fremviser seg bare i løpet av kommunisering av kommunisering.
Opplever jeg ubegrunnet glede ofte? Setter jeg pris på disse opplevelser? Jeg har husket at tidligere jeg har prøvd å stanse ubegrunnet glede. Det virket at ubegrunnet glede er …useriøs. Hvis jeg opplever tilfredshe, så er det bra. Men glede…er noe uvanlig. Kanskje jeg var redd av tilstand av ubegrunnet glede fordi at jeg kunne ikke gjenta denne tilstand. Og jeg har ikke ønsket å være anhengig av de følelser som oppstår på en uforståelig måte.
Nei… ubegrunnet glede er virkelig. Og en som har et årsak er heller tilfredshet enn glede. Et uvanlig egenskap av ubegrunnet glede er dens uendelighet. Jeg er ikke redd til å si dette til seg selv nå.”