Noen banker på dør da jeg sovde. Det var ennå mørkt. Jeg har en ekskursjon i dag. Jeg skriker at jeg har våknet opp og slår på lys. Jeg opplever kaotiske tanker og en følelse av ukomfortabelthet pga rommet.
Jeg husker at jeg har gått ut tidlig om morge i barndom. Dette gjenklanger med ensomhet. Alle sover mens jeg kan gå ut og føle seg alene. Jeg er så lei av dem… det er mørkt og friskt ute… Tåket dekker meg. Jeg så på mørk flekk ved et tre og opplevde redsel og glede av fullstendig ensomhet. Denne glede fyller og kjæler meg. Denne glede forårsaker et ønske til å elske. Hvem skal jeg elske? Det finnes ikke ”hvem”. Jeg skal bare elske. Jeg går forbi huset og forsvinner. Alt er dekket med mørke. Lyset kan ikke redde meg. Et lukt av et liv jeg har aldri hatt. Ensomhet skal forsvinne etter en halv time. Jeg ønsker å forbli i denne mørk og våt frihet for alltid. Jeg ønsker å vende hit en gang. Jeg vet at jeg skal bli som alle andre igjen. Jeg vet at jeg må vende tilbake. Jeg ønsker ikke å være alene. Jeg ønsker å dele denne følelse med andre. Jeg skal vende hit. Jeg er igenting uten denne følelse.
Det sinner noen turister nede allerde. De smilte da de så meg. En arbeider fra hotell førte oss til båt. правравления. И впраньtil båt.igjen.t for alltid. av fullstendig ensomhet.r å fjerne denne NE
Båter blir dyttet fra kyst og sklir på Ganga.
– Hvor mange ”gat” er det her? – noens spørsmål.
– Ca 360, – båtfører ønsker ikke å snakke.
– Og hvor mye tid trengs det for å besøke dem alle?
– Ca tre timer.
Slutt av samtale. Hver menneske ser på sine egne ting.
Jeg skal kunne reise til utrolige steder en dag. Jeg må finne veien. Men hva om jeg skal havne til et ukjent sted og skal ikke finne utvei? Et annet liv skal omringe meg. Og jeg skal føle seg tapt. Jeg skal ikke vite hvordan å vende tilbake. Absolutt ensomhet.
Det finnes et synsbilde som gjenklanger klart med fullstendig ensomhet. Klar sol om ettermiddag belyser en liten by. Det er høst snart. Jeg sitter på en benk i park. Og det går ukjente mennesker forbi. Jeg skal aldri finne et nær for seg menneske. Alle sover og ser sine egne drømmer. Jeg har blitt absolutt alene. Alt jeg kan gjøre er å føle ensomhet. Jeg kan oppleve kjærlighet til de mennesker som jeg skal møte aldri mer. Jeg kan bare fortsette sin reise uansett av alle omstendigheter.
Solen skal stå opp snart. Båten sklir på vann ikke langt unna kyst. Vi ser stadig mer folk på kyst. De fyller flasker med vann (for å koke??). Alle vasker seg selv og pusser tenner. Menn og kvinner bader. Kvinner bader i sari!!! Jeg forstår dette ikke. De ber rett ved vann. Jeg ser ingen glede på deres ansikt. Bare religiøs vanlighet… En delfin! Er dette mulig? Enda en!
– Er dette delfiner?
– De lever i elver.
– Men elven er jo så skitten!
– En annen elv utspringer herfra.
Jeg kan se på sol i løpet av lang tid. Denne farge hypnotiserer meg.
Og hva er dette??? Noe ligger i vann ved siden av våres båt. Dette er et død lik…
– Et død menneske, — en kommentar fra båtfører. – Det er mye av dem her. Dere må gjemme kameraer fordi at vi skal nærme oss et sted hvor de brenner døde mennesker.
– Men de brenner ingen der nå!
– Det spiller ingen rolle. Det er forbudt å ta bilder.
Vi nærmer oss kysten og jeg ser en jente som spiller rett ved vann. Hva gjør hun der?
– De samler gull her hver morgen…gull fra døde mennesker.
Vi stanser foran hovedgat for å gå til kyst. Jeg føler seg så ukomfortabelt her. Det er ikke plass for et annet kultur her. Fattige mennesker som ber om hjelp, våte kvinner og menn omkring meg… alle ser på meg og ler av meg…
Det har blitt veldig varmt rett etter at solen stod opp. Alt dette er fantastisk. Men jeg ønsker å se på dette fra et stor avstand.
– Stans her! – jeg har funnet et ledig sted i kafe.
– Ok.
Det står fire bord laget av tre og en kelner gir meg en meny.
– Hei! Kan jeg ha frokost her? – en stemme bak meg.
Hm, en kjekk fyr…
– Selvsagt:)
– Jeg heter Roj.
– Maja.
– Bra å møte deg.
Han er kjekk men jeg kan ikke forstå hvorfor er jeg så likegyldig til ham? Jeg har likt slike gutter tidligere. Han ser så usikker ut. Og jeg ønsker å ha en aktiv gutt for seg.
– Jeg skal reise for å se lokale klostre i dag. Ønsker du å reise med meg?
– Ja! – jeg så et håp i hans øyne.
– Vet du disse steder?
– Ja, jeg bor her i løpet av to måneder allerde…
– To måneder??? – det er utrolig. – Jeg befinner seg her bare to dager og jeg tenker allerede at jeg må flytte til et mer ren og rolig sted. Så hva gjør du her?
– Jeg lærer seg å spille noen etnisk musikk, jeg tar yoga-kurser og leser.
– Men du kunne ha gjort alt dette et annet sted, ikke sant?
– Ja, sikkert… men jeg liker å være her.
– Utrolig!
– Skal du reise snart?
– Jeg tror det. Jeg skal reise til Sarnath her i India. Har du hørt noe om dette stedet?
– Buddha har lest sin siste leksjon der før han har oppnådd forlysning.
– Det vet jeg også:) Er det interessant der?
– Det er mange klostre og parker der… Men jeg likte ikke denne by. Klostre av Varanasi er fullt med spesiell styrke. Du skal føle dette med en gang.
– Med spesiell styrke?:)
– Akkurat med styrke. Varanasi, kloster og Ganga er lokale styrker.
– Har du lest Kastaneda?
– Jeg har lest noe av ham. Jeg føler denne styrke.
– Og hvordan føler du den?
– Vel… Jeg har aldri prøvd å beskrive den. Jeg tenker at du må føle den for seg selv.
– Men du kunne ha beskrevt den. Mange mennesker forteller om noe de opplever. Men de kan ikke beskrive sine følelser.
– Kanskje du forstår ikke?… Jeg har ikke ønsket å fornærme deg. Namkaj Norbu Rimpotsje har sagt at om du har ikke erfaring av forlyste tilstander, så skal du spørre og prøve å forstå noe. Men det er umulig å forstå noe har fortalte om på en vanlig måte. Han anbefaler å ikke bli skuffet i buddhisme samt å endre seg for å kunne forstå disse ord med hjerte.
– Det virker at jeg hører en leksjon:) Hvorfor henviser du seg på noen? Har du forståelse av dette spørsmål selv?
– Jeg har den samme mening som Rimpotsje.
– Har du ment dette før du fikk vite at Rimpotsje har den samme mening?
– …Nei, men – han følte seg ukomfortabelt, — men da jeg fikk høre hans mening, så forstod jeg at dette er noe jeg har prøvd å si. Jeg har akseptert hans mening med en gang… Dette virket som veldig forståelig for meg.
Jeg kjenner dette. Men hva skal jeg velge av? Skal jeg vandre på disse gater og se på alt dette? Jeg prøver å analysere sine ønsker.
– Så dette virker forståelig for deg. La oss si det. Jeg prøver ikke å overbevise deg i noe. Jeg ber kun om å beskrive den. Dette betyr ikke at jeg skal forstå deg. Men kanskje jeg skal føle din ærlighet eller løgn i beskrivelse. Forstå du meg?
– Jeg forstår deg ikke fullstendig… Jeg tenker at det er umulig å beskrive mystisk erfaring.
– Kastaneda og Ramakrisjan har beskrevet sin erfaring. Krisjnamurti og Rimpotsje har gjort dette også. Jeg har ingen tvil i det at de har tenkt alt dette opp. Jeg har tidligere tenkt på en annen måte.
– Skal du fortelle meg om dette?
– Kanskje…senere.
Jeg har begynt å oppleve forgiftelse av våre samtale. Det er rart… Jeg har alltid likt slike samtaler. Jeg kunne snakke på denne måte i løpet av mange timer. Men nå jeg har ikke ønsket å snakke mer.
– OK, Roj, jeg ønsker å ta en tur til en kloster. Dette er ikke langt herfra. Blir du med?
– Ja,vi har jo avtalt dette.
Jeg har aldri tenkt at gutter med slik utseende kan oppleve usikkehet, bekymring.
Det virker at gutter og jenter kan ikke ha noen gode forhold i det hele tatt. En kamp mellom selvmedlidenhet og selvsikkerhet. Først oppstår det sympati. Og så utskiftes sympati med lidelser. En lider pga at ”jeg blir ikke elsket” mens en annen lider pga ”kjærlighet”. Hva for en kjærlighet er dette? Jeg har mange ganger sett at jenter ønsker ikke å gå fra sine gutter hvis gutter begynner å oppføre seg kaldblodig. De begynner å være sjalu… Sjalusi er sikkert et annet navn for kjærlighet. Sjalusi omgjør meg til et uhyre. Så hvorfor kaller vi DETTE for kjærlighet? Sjalusi er jo ikke forenlig med ømhet og bestrebelse. Dette er åpenbart for meg nå..
Ideelle forhold betyr at man og kvinne opplever ingenn bekymring eller skalusi. Det spiller ingen rolle at da oppstår det total gråhet. Dette kalles for virkelig ”kjærlighet”. Et uttrykk ”han har asldri forrårdt henne” betyr at han elsker henne. Ingen bryr seg om hva ”han” har opplevd.
Plutselig hører jeg et veldig høy og irriterende lyd rett ved sine ører. Jeg snur seg og ser et rar vesen. Først trodde jeg at dette er en ape eller en vanvittig mann. Men så forstod jeg…
– Hello! – han skriker igjen. – Penger? Jeg trenger ikke så mye.…
Og nå forstår jeg hvem dette er. Jeg husker ikke hvordan kalles deres praksis. Disse mennesker prøver å etterlikne sine guder i alt. Jeg har lest om at Ramakrisjna har gjort det samme. Jeg ga ham 10 rupier. Et forlyst menneske tok penger og har begynt å hoppeav gårdet.
Aper sitter på taket av kloster og søker på et sted å få mat i. En gateselger har våpen med seg for å beskytte sin hadel.
– Liker du dette stedet? – jeg spør Roj.
– Ja, det gjør jeg. Dette er en gammel kloster. Føler du ikke styrke av Sjakti?
– Nei, det gjør jeg ikke. Jeg føler bare nysjerrighet. Kan jeg ta bilder her?
– Du kan gjøre dette utenfra.
Jeg tok bilder av noen jenter og vi gikk videre.
Det står mange ”huser” lang veier i byen. Disse er laget av kartong, flasker og søppel. Barn og voksne sover der. Alle barn hadde på seg skitten klær og spilte med søppel. Deres mødre ”koker” noe rett ved et ”hus”. Jeg så ingen menn der. De kommer sikkert om kveld. Det sitter en gravid kvinne ved vei. Hun ser så glad ut. Kanskje hun er virkelig glad?
Liv av disse mennesker endres ikke med tid. De blir født i fattigdom og de dør i fattigdom. De vet at de kan ikke endre noe. De kan bare tjene for mat og klær. Europeere tenker derimot om opplæring og karriere. Men mennesker her bekymrer seg ikke om noe. Kanskje de ønsker ikke å endre noe i sitt liv.
Neste kloster har ikke imponert oss. Roj har opplevd skuffelse. Men noe i ham har tiltrekket meg. Jeg tenkte at vi kunne spise sammen… Kjedelig.
– Maja, vi er to forskjellige mennesker. Men jeg liker deg uansett. Ønsker du å spise?
– Ok:) La oss gå.
Hans kukk hadde veldig god smak. Det virket at jeg har opplevd nytelse. Men jeg opplevde fortsatt en følelse av tomhet. Alt skjedde så fort. Det oppstod gråhet etter at vi hadde samleie.
– Hva skriver du? Er dette en slags dagbok?
– Du har rett.
– Jeg har en dagbok også…
Vi spiste ferdgi og gikk hver sin vei.
”** av oktober
Jeg opplevde en sterk innerste samtale om det hvordan skal jeg beskrive sine opplevelser. Jeg har bestemt å stanse denne samtale. Jeg har prøvd å stanse tanker men de har oppstått igjen og igjen. Etter hvert jeg har neste gitt opp. Så husket jeg et ansikt av person jeg har møtt i tog. Han fortalte meg om innerste samtale. Jeg har ønsket å oppleve noe han har opplevd. Jeg lurer på om han kunne hjelpe meg eller ikke.
Plutselig opplevde jeg rolighet. Tanker har stanset. Også tilfredshet har forsvunnet. Alt har stanset for en stund. Jeg tenkte på at det har vært så mye støy omkring meg hele tid. Og nå har jeg blitt alene. ”Iskald tomhet” har bare blitt igjen. Det virket at jeg så sitt eget liv fra en uvanlig side. Det oppstod en tanke ”Jeg vet ingenting om hvordan skal jeg leve. Jeg gjør noe hele tid og jeg har noen mål, men jeg vet fortsatt ingenting om det hvorfor jeg lever og hva skal mitt liv føre til”. Denne tanke har fyllt meg. Med andre ord jeg har opplevd en tanke ”jeg vet ingenting om det hvordan bør jeg leve”. Denne tanke har forårsakt et spørsmål i meg. Men et svar var ikke betydelig for meg. Så har stillhet oppstått igjen. Jeg så på Ganga fra en vegg. Det oppstod et synsbilde ”jeg hører et rop fra en annen side av elv. Dette er noe uvirkelig og helt annet for meg. Jeg hadde en sikkerhet i det at dette er en tilstand som jeg kan oppleve hele tid. Med andre ord det finnes ikke ”jeg” i denne tilstand. Det oppstod sikkerhet i det at jeg må oppleve stillhet for å forsterke dette rop. Jeg må fjerne alle tanker og emosjoner. Et rop var forårsakt av noe mystisk og barnslig. Dette er noe veldig ustabilt. Denne oppfatning var helt ukjent for meg.
En rar sikkerhet i seg selv… Den er veldig enkelt og glad. Men den er også naturlig. Dette er absolutt fryktløshet. Det oppstod en tanke om at denne tilstand har oppstått pga at jeg har realisert mange ønsker i det siste. Jeg har blitt mer fri og jeg realiserer de viktigste for seg ønsker. Jeg har opplevd frihet og sikkerhet i det at jeg skal kunne gjøre noe jeg ønsker. Fravær av ønsker har forårsakt spesiell glede. Det oppstod klarhet i det at en stor del av mine ønsker tilhører meg ikke. Dette er bare mekanismer som har blitt satt i gang ifølge frykt, lidelser og andre formørkelser. Jeg opplever helt motsatte ønsker etter å ha fjernet disse mekaniske ønsker.
En rar sikkerhet i seg selv… Et ord ”seg selv” passer ikke her. Den oppfattes som om jeg har blitt voksen. Det finnes sikkerhet i det at jeg oppsamler erfaring av sikkerhet som skal kunne endre meg. Det finnes et eneståene egenskap, nemlig uungåelighet som skal ikke la meg vende til min tidligere liv. Alt annet er øyeblikkelig. Det finnes ingen oppfatning av det at alder oppsamles. Det er sikkert at noe endres i meg… Jeg ønsker å se et menneske for å fortelle ham om dette. Det er så bra at han har invitert meg. Jeg ønsker å reise til ham og vise ham at jeg har endret seg litt.”