Benares er et senter for silkeindustri i India. ENHVER menneske på gate skal fortelle deg om silk og prøve å vise deg vei til den nærmeste silkebutikk. Enhver innbygger i Varanasi arbeider som en silkeagent. De søker på nye klienter hele tid. De prøver å selge silk hele tid. Alle slektninger deltar i denne hadel.
Jeg har ikke ennå kommet til elv men jeg har hørt et ord ”silk” mange ganger. Barn har prøvd å ta meg med seg for å vise en butikk. En gutt har pekt på min ur og sa ”gi meg dine ur”. Jeg blir kvitt disse irriterende barn og sier ”NO!”. Men de ler av meg. Jeg prøver å løpe fra dem. Jeg kan ikke slå dem fordi at de er så skittne. Jeg så en utlending som gikk i motsatt retning. Han skal hjelpe meg å komme til Gang.
– Hei, vet du hvor Gang befinner seg?
Han lo.
– Det vet jeg. Og vet du hvor er utvei?
– Jeg tror at jeg vet det:))) De her, — jeg viser ham kart. Han peker på et sted hvor jeg skla gå. Og så går vi hver sin vei.
Jeg har endelig kommet til Benares sitt elv. For etygge hunder lever her… De er så sultne og så små…Jeg trodde at jeg elsker alle dyr…
Et trapp laget av stein har ført meg rett til vann. Det var mye dritt og søppel i vann. Men gutter bader her! De ler og har god tid i elv full av dritt!
Noen kvinner vasker rett i elv.
Det finnes ingen frisk luft langs hele kyst. Man kan puste lett bare på fjerde elelr femte etasje. Det er så varmt her. Det lukter med dritt fordi at mennesker går på do rett i vann. De dritter rett i Gang! Jeg kan ikke forestille seg at det finnes noen ren og rolig sted her.
Fargede klostre og halvt-ødelagte bygninger danner arkitektur her i byen. Jeg kan ikke oppfatte alt omkring som et virkelig liv. Synes noen at DENNE by er den eneste by for dem? Jeg kunne bli født her også. Hvorfor ble jeg født akkurat i et sted jeg ble egentlig født? Hvordan har dette hendt? Natur skal en dag ødelegge ”jeg”.
…Sjivala gat, Tusli gat, Reva gat, Gangamahal gat, Badaini gat. Det finnes tiere og hundre av dem. Mange mennesker utfører ulike ritualer. Noen bærer døde mennesker kledd i rød. De vasker lik i elv. Ingen gråter eller skriker. Dette er en vanlig ting. De brenner lik. Turister sitter på trapp og ser på alt dette.
Jeg kommer veldig nær ild og føler hete. Det brenner et lik på en smal ild. Barn spiller rett ved siden av ild… En kvinne bader sitt barn i vann. Jeg hører musikk fra noen fest ikke langt fra oss. En hund spiser en del av noens hånd… Liv og død har mikset seg her. Jeg tror ikke at det finnes noen stabilitet her i det hele tatt. Jeg har ingen garanti i det at jeg skal ikke dø i dag eller i morgen. Død kan komme når som helst. Hva kan jeg si til død? Jeg kan bare strebe etter frihet og liv.
Jeg vet at det er forbudt å ta bilder av denn ritual. Jeg spør en mann om jeg kan ta et bilde og han sier ”ja” til det. Det er så bra! Jeg tar ut kamera og tar noen bilder. Helvete! De begynner å skrike på meg. Jeg rekker å gjemme kamera til sekken.
– Det er forbudt!!! Det er forbudt å ta bilder her!!! Du må betale en tusen dollars for forbrytelse!!! Politi!!!
Jeg er sjokert av dette. Jeg kan ikke si et ord. De skal drepe meg nå. Jeg ser på turister men de legger ikke merke til dette.
En liten hindu kommer til meg. Han ser strengt på meg.
– Du vet sikkert at det er forbudt å ta bilder, ikke sant?
– Nei, jeg hører dette for første gang!
– Du lyver! Dette er skrevet i envher veiledning. Har du en veiledning?
– Det har jeg.
– Få den.
Jeg gir ham Lonely Planet. Jeg er redd av det at han er sikker i sine handlinger. Jeg tenker på hva skal de gjøre videre. De er så aggressive. Han har funnet noe og viser meg.
Jeg bruker mye tid for å lese noe han viser meg. Det er skrevet der at man bør oppføre seg godt med sadhu. Det finnes kriminelle blant sadhu også. Men det er ikke skrevet noe om forbudt fotografering! Jeg viser ham veildning igjen.
– Men alle andre veiledninger…
– Jeg har ikke andre veiledninger. Lonely Planet er den beste!
Jeg føler at jeg har vant. Han sier noe til andre hinduer og vi forlater dette sted.
– Jeg heter Dzaj. Jeg er den viktigste her. La oss gå og sete oss.
Vi går opp og seter oss på et lite område som hever seg over ild.
– Visste du ikke at det er forbudt å ta bilder?
– Jeg befinner seg her bare i løpet av en dag.
– Dette er skrevet i alle veiledninger… men det er sikkert rart at din veiledning inneholder ikke dette forbudt. Forstår du ikke at det er dårlig å ta bilder av døde mennesker?
– Det forstår jeg. Jeg var sjokert av noe jeg så her. Jeg er journalist.
– Er du det? Hadde du hatt en tillatelse, så skulle det ikke oppstå noen problemer.
– Jeg har ingen tillatelse.
– Det er bra at vi gikk ikke til politi. Jeg har redded deg i tide.
Han mener sikkert at jeg må være takknemlig.
– Du har misforstått meg. jeg trenger ikke penger. Jeg har bestemt å hjelpe deg bare. Dette er min arbeid.
– Liker du sin arbeid?
– Ja, jeg liker den.
– Du har sikkert rett.
– Alle mennesker i India er delt i grupper. Hver grupper har sin egen arbeid. Min familie selger ild og plass for brenning.
– Selger du ild?
– Jeg skal vise deg dette senere. Du må bruke Sjivas ild for å sette fyr på et lik.
– Hvorfor det?
– En død person må havne til Sjiva. Har du ikke vist dette?
– Jo, men dette er fortsatt uforståelig for meg. Det betyr at dine handlinger i livet har ingen betydning for Sjiva.
Han kunne ikke svare på dette.
– Ikke alle blir brent. Muslimer, sadhu, syke og selvmordere blir ikke brent.
– Blir de begravd?
– Nei, vi kaster dem bare i elv.
– ???
– Hvorfor er du forbløffet?
– Jeg har sett at mennesker bader der og vasker klær i Gang.
– Gang er våres mor. Jeg utfører ritualer der hver morgen. Jeg er førti nå. Og ingenting har hendt meg meg pga skitten vann. Gang er hellig for oss.
– Dzaj, kanskje folk er syk og de frykter å tro noe dårlig om Gang?
– Du forstår ikke…
– Men noen er syk her hele tid! Så hvorfor tenker mennesker ikke at vann er et årsak til deres sykdommer? Jeg har lest at Ganga inneholder mye mer bakterier enn vann i Europa.
– Du har kanskje rett. Men dette er ubetydelig for oss. Ganga er mor og Sjiva er far for oss.
– Greit:)
– Ønsker du å drikke litt vann fra Ganga? Dette skal forbedre din karma.
– Nei, jeg ønsker ikke.
– Er du redd av vann?
– Jeg har en annen religion. Det er rart at ingen gråter her. Jeg har hørt at folk har et annet forhold til død i hinduisme. Frykter dere ikke død?
– Har du lagt merke til at bare menn befinner seg her?
– Ja, det har jeg.
– Vet du hvorfor hender det slik?
– Kvinner gråter hjemme?
– Akkurat! Alle frykter død. Men vi viser ikke våre emosjoner.
– Så du tror at du skal havne til gud etter sin død? Og du frykter død uansett?
– Ja, jeg er uansett redd av død. Og det er så vondt når mine slektninger dør. Min mor har dødd et år siden. Jeg hadde veldig mange smertefulle emosjoner da.
– Du har sikkert blitt vant til død.
– Ja, men det er fortsatt vondt når død kommer til min familie.
– Ok….og hva for en bygning er dette?
– Dette er krematorium. De som har ikke penger blir brent her. Blir mennesker begravd i ditt land?
– Ja. Og slektninger kommer til begravelse for å kommunisere med sine døde slektninger.
– Men de har jo allerede blitt gjenfødt!
– Mennesker tror ikke på dette i mitt land:)))
– Så hva tror de på?
– De tror på hell og paradis. Og mange tror ikke at det finnes no etter død.
– Så hvordan lever de??? Det er sikkert dårlig å ikke tro på noe.
– Det spiller ingen rolle hva du tror på. Det er viktig hvordan du lever.
– Du har rett. Men jeg kan ikke forestille seg et liv uten tro… Tror du på det samme?
– Jeg vet ingenting om dette. Jeg har ikke erfaring av dette.
– Jeg har ikke slik erfaring heller. Men jeg tror på noe som er skrevet i Veder.
– Jeg forstår deg, Dzaj. Dette er ditt valg.
Det har blitt mørkt. Jeg har husket at jeg må gå tilbake.
– Jeg skal vise deg Sjivas ild.
– OK.
Det står ovn ikke langt fra elv. Det brenner ild der.
– Du kan komme når som helst.
– Det skal jeg gjøre. Vet du veien til Sjivala gat?
– Dette er ikke langt unna herfra, – du kan komme dit i timinutter. Og vær forsiktig med hunder. De kan drepe deg. Jeg kan komme med deg.
Jeg tenkte på det at han er en silk-agent.
– Nei, takk, jeg bor ikke langt unna her.
– Bor du ved siden av amerikansk kafe?
– Jeg vet ikke. Jeg bor i ”Sunrise Hotel”.
– Ja, dette er ved siden av amerikansk kafe. Skal du kjøpe meg en kake?
Jeg ble beundret av disse ord.
– Det skal jeg:) Jeg skla kjøpe en for deg.
”** av november.
Tre dager av arbeid. Jeg har ikke klart å oppnå noe. Jeg har oppdaget tre store hindringer. Jeg tror at dette er viktig. Før visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre i det hele tatt. Dette er sikkert en positiv endring.
Den første hindring er at jeg begynner å tenke om hvorfor NE har oppstått isteden for å fjerne denne NE. Jeg begynner å tenke om jeg kan gjøre noe med denne NE eller ikke. Men jeg må begynne å GJØRE noe.
Den andre hindring er en følelse av medlidenhet. Jeg har lest at envher menneske ser på sin egen dritt før den forsvinner på do. Mine negative emosjoner er MINE negative emosjoner. Og jeg opplever medlidenhet før jeg blir kvitt dem. Taj hadde rett. Jeg ”ønsker ikke” å endre seg. Det virker at jeg mister eiendom når jeg blir kvitt NE. Jeg må sikkert begynne å ønske. Jeg må prøve mange ganger før jeg skal oppnå et resultat. Jeg skal sette noen minstemål foran seg. Jeg skal prøve å leve uten NE i løpet minst fem sekunder.”