Det finnes sikkert ikke mer stinkende sted i verden enn India. Jeg har alltid vært følsom i forhold til lukt. Jeg har alltid visst hva mennesker har spist og om de har tatt dusj eller ikke. Har min følsomhet forsterket seg? Nei…men jeg har ikke opplevd noe lignende tidligere. Kanskje det er mer rent i Himalaya område?
Jeg kunne ikke tenke klart pga stinkende luft omkring seg.
Hvorfor stinker det så sterkt? Dette er en blandig av alle typer av dritt og kjemiske avfall. Jeg kan ikke gjemme seg. Jeg føler vondt i hals og hode. Det stinker så jævlig fra Varanasi. Men det virker at de kan ikke endre dette.
Det sitter to kvinner ved siden av meg. De snakker hele tid. Det virker at de slutter å snakke bare for å sove litt. De har på seg sari (noen kvinner tar på seg pendzabi). De dekker skuldre med et bred skjerf.
Indiske kvinner dekker sin hode hele tid (uansett hva de gjør).
Toget har stanset til slutt og noen hinduer kommer inn for å søke på klienter. De bærer ting for penger. Fem av dem står ved siden av meg. Men jeg viser dem at jeg trenger ikke noen hjelp. Jeg gå ut.
Dette er sikkert togstasjon. Men mange bruker dette stedet for å vakse seg og tenke om filosofi. De bæsjer her også. Jeg må gå herfra så fort som mulig…
Noen riksjer angriper meg ved inngang til togstasjon. De skriker og ber om penger. De prøver å se i min ansikt og oppleve et håp. Men jeg vet hvor mye penger skal jeg betale for dette.
– Femti rupeier for en reise til Sjivala gat.
– Greit det, femti rupier! – de begynner å skrike alle sammen.
Jeg velger en gutt som skriker mindre enn andre og spør hvor er hans bil.
Alle andre riksjer glemmer om meg og begynner å søke på nye klienter. De kjemper på denne måte hver dag. Det finnes ikke noe nytt i deres liv. ле проходит Никогда нет ничего s liv.egynner å søke på nye klienter.bil.
Han starter bilen og vi reiser av gårdet til kaotiske gater. Jeg ønsker å ta en kald dusj. Jeg ønsker ikke å se ut. Alle hindiske byer ser ut på den samme måte. India er ikke et land for eksperimenter. Du må følge etter sin veiledning her.
Også hellig Benares atskiller seg ikke fra andre byer. Jeg forestiller seg ikke at mennesker kan leve her… Jeg har husket at en yoga lærer i Moskva har en gang sagt at han drømmer om å leve i Asjram i Benares. Men hans karma tillater ham ennå ikke å gjøre dette.
En by av Sjiva (en gud av død i hinduisme) befinner seg ved helleig elv Gang. Mange etterfølgere av Sjiva tror at de kommer til et sted av Sjivas genfødelse. Alt er så lett… Det spiller ingen rolle hvordan du har levd hele sitt liv. Dette er så enkelt! Hinduisme er ikke tiltrekkende for meg. Jeg skal ikke være lenge i Varanasi.
Endelig! Vi har ankommet til en europeisk bygning som heter ”Surise Hotel”.
Det lukter på den samme måte inne i hotell. En mann møter meg…han har blod rundt sin munn. Hva har hendt med ham? Han kan ikke snakke normalt. Det er rart at ingen tenker at dette er rart. Ingen bryr seg om dette. Jeg møter enda et slik menneske. Eg føler seg dårlig pga dette. En mann fra administrasjon møter meg.
Senere jeg fikk vite at mange hinuder ”bruker” betel. Dette er en type narkotikum som enhver kan kjøpe.
Jeg fikk et helt vanlig rom med skitne vegger og ukomfortable møbler. Jeg kunne bare sove her. Dør til balkong var stengt. Jeg har åpnet vindu for å puste fritt… Men du lukter så hæslig der ute. Jeg lukker vindu igjen. Jeg har i hvert fall varmt vann og tv (for bare en dollar per dag).
Hvorfor har de et vindu fra korridor til mit rom? Jeg skal stenge dette vindu… Hvorfor tenker jeg om ulike dårlige ting? Mine tanker blir rolige av og til. Men jeg opplever kaotiske tanker veldig ofte. Denne gråhet likner fysisk svakhet. Men det verste er at jeg ”liker” denne gråhet. Jeg opplever nytelse pga sin svakhet. Jeg har prøvd å forestille seg at jeg kan oppleve friskhet isteden. Forerdelig! Jeg ØNSKER IKKE å gjøre dette. Jeg ønsker ikke å endre noe. Hvorfor velger jeg dumhet fremfor friskhet? Hvorfor opplever jeg utilfredshet når jeg gjør noe jeg ønsker ikke å gjøre? Jeg tar sikkert feil i sin tankegang. Jeg trekker et bord til seg for å legge sin bein. Først da jeg gikk inn jeg opplevde beundring. HVORDAN kan de leve her? Men så tenkte jeg at dette er passende omstendigheter for mine undersøkelser.
Ok, så hva opplever jeg akkurat nå? Ønsker jeg å endre sin tilstand? ”Det å endre” passer ikke nå. Ønsker jeg å bli kvitt gråhet? Ja, det ønsker jeg. Jeg kan ikke bestemme om jeg ønsker å endre seg eller ikke. Hvordan får jeg klarhet i dette? Hvorfor tenker jeg at jeg kan ikke endre seg? Jeg må akseptere åpenbare ting. Jeg må akseptere det at jeg både ønsker og ønsker ikke å endre seg. Hvem ønsker og hvem ønsker ikke? Og hva betyr ”hvem”? Dette er blindvei. Jeg skal vende til noe jeg oppfatter. Jeg opplever to ønsker samtidig. Altså det sterkeste ønske skal overvinne. Det er ikke noe rart i det at jeg opplever flere ønsker samtidig. Og jeg skal realisere det sterkeste ønske. Spørsmålet er om jeg kan forsterke et viss ønske eller svekke et ønske? Dette er jo så vanskelig :))
Noen i korridor sier at de trenger min passport. Passport? Jeg skal hente den senere!
Altså det finnes flere ønsker. Enhver ønske har sin grunnlag. Jeg ønsker å gå på do…Jeg ønsker å gå til Gang for å oppleve noen opplevelser der. Jeg ønsker å gå dit også pga kjedelighet. Jeg vet forskjellen mellom et glad og krampaktig ønske. Akkurat nå opplever jeg et krampaktig ønske. Jeg opplever også et ønske til å hente sin passport. Dette ønske baserer seg på det at jeg MÅ gjøre dette fordi at mennesker venter på meg. Jeg opplever bekymring pga dette ønske. Det finnes også et ønske til å klarhet i det ”hvem ønsker”. Dette er det mest livlig ønske. Dette ønske er fulgt av foregripelse.
Ok, jeg skal sette til side et spørsmål ”hvem ønsker”. Jeg vet ikke hvordan kan jeg svare på dette spørsmål nå. Kanskje dette er bare endring av oppmerksomhet. Jeg kan jo se på mange ting samtidig. Det samme gjelder for ønsker. Jeg kan tenke om flere ting samtidig. Jeg skifter oppmerksomhet mellom sine ønsker. Greit, denne forklaring kan være rett eller galt. Jeg ønsker å fosterke et ønske.
Og ”hvem” kan forsterke et ønske? Skal ”jeg” gjøre dette? Og hvem er ”jeg”? Blindvei igjen.
Jeg skal prøve å endre noe på en mekanisk måte. Jeg prøver å sette seg på en annen måte og endre uttrykk på ansikt. Jeg kan ikke sitte lenge i en så ukomfortabel posisjon. Jeg legger seg igjen og ingen skal få meg til å stå opp. Jeg ønsker å slappe av. Jeg har tapt en kamp mpt gråhet. Gråhet er den mest sterkeste narkotikum.
Jeg har mange ganger merket at jeg opplever veldig sterke opplevelser når jeg havner til et ny sted. Det virker at jeg slutter å eksistere i det hele tatt. Jeg opplever ikke vanlig ønkser eller emosjoner. Jeg opplever gråhet og likegyldighet. Etter hvert nytelse av opplevelser begynner å bli svakere og jeg opplever stadig sterkere svakhet. Det oppstår vanlig for meg emosjoner og ønsker. Dette likner en forgiftelse. Oppmerksomhet blir distrahert i de første dager… Men er det jeg kontrollerer situasjon? Jeg må vite hvor jeg befinner seg. Jeg ser dermed på alle ting omkring seg. Mine tanker er konsetrert på ting omkring meg. Og så får jeg et bilde av et sted jeg befinner seg i. Det er helt uforståelig hvordan kan jeg motstå dette. Skal jeg ikke se omkring seg? Jeg forestilleg seg at jeg havner til et ny sted og ser ikke omkring seg…
…Jeg ønsker ikke å ligge mer. Ønsker ”jeg” ikke å ligge eller ønsker ”noe” ikke å ligge? Det er bare kl. to om dagen, det er så het der ute. Jeg skal sikkert gå til elv. En arbeider på hotell fortalte meg at jeg har flaks fordi at i morgen de skal ha en fest her. Han anbefalte meg å ta en tur gjennom muslimske deler av by for å se hvordan de lager silk.
– I morgen du skal kunne se at mange mennesker kommer til Gang for å utføre ritualer og vaske seg. Mennesker som lager silk skal åpne sine vinuder bare i morgen. Du skal kunne ta noen rare bilder. Jeg skal vente på deg kl. 5 om morgen.
Det er så bra! Jeg skal få vite noe nytt. Hva? Skulle jeg ikke tro på ham? Jeg skal vende tilbake når som helst. Jeg har senere overbevist seg i det at denne mann har fortalt det samme for alle nykommere.