Det ble ikke så varmt og gater i Risjikesj ble fullt med turister… Jeg har ikke vært i løpet av ti dager. Administrasjon i hotell var ikke forbauset pga min fravært. De har pakket min klær i sekken og ga dem til meg etter at jeg kom tilbake. Alle ble så vant til det at turister forsvinner i India.
Jeg føler seg så trøtt etter denne møte. Hvordan lever disse mennesker? Hvorfor smiler denne lille jenta som sitter mot en stor gutt? Ønsker hun virkelig å smile? Turister smiler til hverandre og går sakte på disse gater. De liker denne jevn og lat liv. Jeg atskiller seg fra dem.
…Noen dager til. En møte med Taj likner på en drøm. Jeg husker ikke hva har jeg opplevd sammen med ham. Tomhet omringer meg… Skal jeg ikke oppleve de samme følelser igjen? Jeg skal prøve å gjenoppleve alle samtalter med ham. Jeg må arbeide. Jeg blir til et vanlig mennesker med hver neste morgen.
Jeg har søkt på noen råd fra turister før jeg reiste til India. Men jeg klarte ikke å finne noe verdifull… Jeg reiser til Haridvar ”en av de mest hellide steder i India”. Jeg har allerde besøkt alle betydelige stedet i Risjikesj. Jeg satt seg på en buss til Haridvar. Jeg har ønsket å besøke en tidligere stengt kloster Har-Ki-Pairi.
Har-Ki-Pairi så virkelig… meningsløst ut. Enda mer farge og turister omkring her. Nei, jeg skal aldri forstå dette. Dette likner en fotballbane med massevis av tilhengere. Også mange hinduer har kommet hit sammen med sine familier. De går inn i Gang for å be om noe og utføre noen ritualer. Noen gutter går langs kysten og samler mynter. De ser så bra ut at jeg tar noen bilder av dem. Jeg tar bilder av deres kropper. For vakre muskler de har! Jeg er ikke en følelseløs idiot for å la dem gå forbi uten å legge merke til dem. Jeg viller ha kysset og rørt dem med nytelse… Men de er for unge for meg… Erotisk nytelse er derimot ikke knyttet med alder. Denne følelse fremvises til alt som forårsaker følelser.
Jeg har i hvert fall ikke reist hit forgjeves…. jeg føler seg litt bedre på vei til Risjikesj. Jeg forestiller seg våte gutter og forventer se på bilder av dem. Hvor skal jeg reis videre? Jeg skal sikkert ikke ta buss igjen. Jeg har lest om tog i India på internett. Jeg leste at jeg må kjøpe bilett på forhånd. Jeg forestillte seg et pen tog og snille arbeidere på toget. Det er latterlig å tenke slik.
Kjøp av billetthar forårsakt panikk hos meg. Område foran togstasjon var fyllt med biler. Jeg gikk inn og fant noen kasser som hadde mange mennesker foran seg. Kø bestod av helt forskjellige mennesker. Der var det både rike og fattige, unge og gamle hinduer. Det var også noen helt ville mennesker blant andre. Men jeg ble vant til det at klær har ingen betydning her. En mann som stod foran meg har spittet rett på gulvet. Noen har dyttet med i rygg. Jeg snudde seg og så … en ku! Kuen gikk gjennom kø og gikk videre.
Jeg så en kø spesielt for kvinner. Jeg gikk til denne kø. Denne kø var mye kortere enn en vanlig. Men også har var det noen hinduer som har prøvd å kjøpe billetter uten å vente.
Det oppstod en politimann som har slått mennesker på rygg. De snudde seg og smilte. De har sikkert ønsket å si ”unnskyld, jeg har ikke tid for å stå i kø”.
Det er noen hundre av ulike språk i India. De tre ofisielle er hindi, engelsk og et språk av lokal stat. Noen kvinner som står ved en kasse her på togstasjon vet bare sit eget dialekt. De prøver å finne noen som kan hjelpe dem. Jeg merker etter hvert at det blir ikke så mye tid igjen før min tog skal reise. Det kommer en mann til meg og sier at turister er ikke nødt til å stå i felle kø. Det blir regnet at alle turister har rett til å kjøpe billetter uten kø.
For et billig billett! Bare 15o rupier. Bare tre dollars for å reise entusen kilometer. Jeg så et tog liknet på en søppelhaug. Nei, dette er ikke for meg. Jeg prøver å få hjelp for å finne sin plass i toget. En hindu stanser og ser på min billett. Han sier meg at jeg har kjøpt et billet uten en plass.
Toget mitt er VELDIG skitten. Jeg kommer inn for å se på sin vogn. Jeg føler seg dårlig pga alle disse mennesker med deres ting. De beveger seg hele tid. De snakker om noe. Det finnes ingen fri plass her. Det sitter så mange mennesker der inne at jeg kan ikke til og med finne et plass for å sitte. Nå forstår jeg at jeg måtte kjøpe mer dyr billett. Jeg finner en arbeider og betaler ham for å få mer komfortabel sete.
Etter en halv timeg jeg følte seg litt bedre og har begynt å søke på et mer komfortabel plass. Jeg fikk vite at det finne mer komfortabel vogn som heter ”AC”. En sete her koster 40 dollars. Mesteparten av hinduer kan ikke tillate seg en så dyr reise.
Det blir mørkere… jeg sitter i stillhet og slapper av. Skal de gi meg mat? Jeg er så sulten. Jeg har bestillt bare et rett, og de ga meg seks ulike typer av mat. Men de ga meg verken gaffel eller kniv. Jeg så på hinduer som spiste med sine hender.Jeg har en gang lest om det at India omfatter alle som kommer dit. Jeg har også sikkert blitt mett av India…
Jeg har lagt merke til at det finnes enda mer komfortable seter i toget. Der var det et komfortabel toalett og… Det var også en avdelig i toget som var kalt for ”AC-1”. Dette var de beste seter som man kunne kjøpe i toget. Det satt noen der…
Det satt en man på sofa. Han hadde pen utseende. Han så på meg. For en interessant mann! Jeg forstod at det er ikke så høflig å stå og stirre på et menneske. Men det var så interessant å se på ham! Hans ansikt har ikke utrykket verken spennelse, aggresjon eller utilfredshet. Etter å ha levd i et land i løpet av lang tid, jeg har glemt at mennesker uttrykker seg på en annen måte i andre steder. Jeg husker at jeg var overrasket av mennesker som leser et bladi undergrunnsbane i Moskva (jeg har returnert fra fjelltur i Tibet). Hvordan kan man fylle seg med alle disse nyheter? Fjellklatring betyr bestandig arbeid. Du glemmer om alt annet. Det blir igjen bare noe du kan ikke kaste ut av seg. Jeg ble så forbløffet av alt jeg så på vei hjem. Jeg spurte seg selv ”hva gjør de”? Men etter noen uker jeg ble vant til sin tidligere liv igjen. Etter å ha komme til India, jeg forstod et forskjell på russiske mennekser og andre mennesker. En russer oppfører seg nesten alltid aggressivt. Ikke så mange nasjoner opplever så mange NE som russere gjør. Dette er umulig å beskrive. Man må føle dette. Dette er sikkert vårt største problem. Man må jo være sterk for å overleve i Russland. Det er altså vanskelig å utvikle kunst i slik atmosfære. Jeg forstår at jeg har ”adoptert” seg til dette levemåte. Jeg husker at min veninne har lidet av vold fra sin mann. Hun har hatet ham. Men hun har ikke tenkt om det å gå fra ham. Det virker at alle disse lidelser fyller vårt liv med glede. Mange forstår at dette er lidelser. Men vi kan ikke fjerne dem. Jeg har eksempelvis ikke klart å fjerne dem også. HELE mitt liv er fyllt med denne gift. Sjalusi, medlidenhet, frykt, angst, raseri, irritasjon, utilfredshet, bekymring, fornærmelse, sjenering, skam, spennelse, apati, sjedelighet, lathet, grådighet… men kanskje det er ikke så dårlig som jeg sier? For vi har jo blitt vant til å regne noe av dette for negative emosjoner. Hvis et menneske skriker eller slår noen, så regnes dette for noe dårlig. Men om man opplever lett utilfredshet, så regnes dette ikke for en negativ emosjon. Dette er så dårlig…. eller har Dannys fortellinger påvirket meg? jeg husker at han fortalte meg at Lobsang ser veldig pent ut tross sin alder. Og jeg har husket våre gamle mennesker. For de avspeiler jo alle NE: marasme, hat, dumhet… finnes det noe menneskelig i dem? En liten jente skal bli til en stinkende, gammel og sykelig dame etter 40 år. Og hva med meg? Hva er forskjell mellom meg og dem? Jeg har ikke sett et menneske som skulle si ”jeg skal leve på den samme måte som disse gamle pensjonister har gjort”. Alle sier jo ”jeg skal leve annerledes”. Jeg kan ikke forestille seg at jeg skal leve på denne måte. JEG MÅ ENDRE NOE! For mennesker aldrer allerede i tjue fem og tretti år. Mennesker får mer fet, eiendomm, slektninger og venner. Vi dør allerede når vi er i live. Det er maksimalt ti år mellom ungdom og aldredom. Vi ofrer hele vårt liv. Vi ønsker ikke å handle i strid med våre foreldre… Sansara…
Jeg står og stirrer på dette menneske allered i løpet av fem minutter. Jeg har klart å glemme om sine tanker. Han ser ikke ut som en utilfredsstillende person. Han sitter på sofa og tenker om noe. Og det er så behagelig å se på ham.
– Du likner ikke på en hindu.
Han snudde seg til meg. Han ser på meg og jeg opplever sympati.
– Jeg er ikke hindu.
Hans stemmer er også behagelig.
– Hvor kommer du fra? (Jeg spør ham om noe dumt… jeg blir irritert noen spør meg om dette.) Er du fra Australia eller New Zealand?
– Jeg er kosmopolitt.
Ikke alle mennesker bruker dette ordet. Jeghar bestemt å spørre ham direkte.
– Jeg liker den atmosfære som du har. Du utstråler myk sympati. Hva tenker du på?
Han pekte på sofa og jeg satt seg. Hans håndbevegelser var også behagelige. Han har ikke smilt. Men han var ikke seriøs heller. Jeg kunne si at hans ansikt har ikke uttrykket noe bestemt. Jeg kunne sammenligne ham med et smil av Kjara… Det virket at hans ansikt uttrykker noe uten mimikk.
Jeg har fortalt ham alt. Det virker at han ser på meg med interesse. Hans ansikt utrykker forvetning.
– Hva tenker du på? Hva heter du? Jeg heter Maja.
– Jeg tenker om ingenting.
– Så hva gjør du da?
– Hva mener du med ”å gjøre”? Mener du tanker?:)
– …Ja…sikkert tanker.
– Et vanlig mennesker tenker hele tid. Men jeg klarer å stanse sine tanker.
– Klarer du å stanse sin innerste samtale? Jeg har prøvd å gjøre dette flere ganger. Men jeg klarte ingenting. Jeg har mange ganger lest om det at noe uvirkelig hender når man stanser innerste samtale… Har du lest Kastaneda?
Han har nikket.
Vel…
– Hva hender når du stanser innerste samtale?
– Dette er ikke et enkel spørsmål, Maja. Hva mener du med innerste samtale?
– ?? Hm? Jeg mener akkurat innerste samtale.
Han har nikket igjen.
– Jeg kan si at du vet ingenting om sinnsro. Når man begynner å stanse innerste samtale, så viser det at at mange ting danner den. Og det trengs ulike anstrengelser for å stanse alle deler av den innerste samtale.
Jeg har tiet.
– Den første del kalles for ”høy innerste samtale” eller ”høye tanker”. Dette er åpenbare ord som man sier for seg selv. Ettersom disse tanker har et årsak og et mål, så er det enkelt å stanse dem. Men vi må bevare mening av disse ord. Det er dermed hensiktsmessig å arbeide med et mekanisk ønske til å oppleve ting først.
Han har tiet og så på meg for å liksom forstå om jeg forstår hva han mener eller ikke. Han vet at jeg forstår ham. ..For en rar følelse i mage…
– Det er også veldig viktig å fjerne negative emosjoner først., — han så på meg.
– ?!?!?!
Jeg ønsker å si noe, men jeg kan bare åpne munn uten noen lyd. Snakker han om direkte veins praksis?
– Hva? – jeg har sikkert imponert ham med sin mimikk.
– Kjenner du Taj? – alt har tiet okmring oss.
Han så på meg mer seriøst enn før.
– Har du besøkt et hus av drømmer?
– Hva?
– Greit.
– Hva mener du med greit? Fortell meg hva mener du.
Det virket at han så ikke på meg men gjennom meg. Jeg følte varme pga dette. Jeg har ønsket å klemme ham til seg.
– Du har ikke praktisert i det hele tatt…
– Jeg har ikke praktiser. Men jeg hørte my om den…
– Hvis du vet at denne praksis eksisterer, så har du alt for å begynne å praktisere.
Jeg hadde ingenting å svare ham. Jeg har ikke ønsket å krangle med ham. Vi satt i stillhet i løpet av noen minutter. Jeg opplevde et ønske til å spørre ham. Men han følte seg sikkert nokså komfortabelt.
Jeg har bestemt å spørre ham.
– Kjenner du Taj? Kan du fortelle om ham? Hva vet du om et hus av drømmer?
– Jeg tror at han har fortalt deg nok om seg selv og om dette huset.
– Men jeg forstår ennå ingenting!
– Dette angår meg ikke, — et nokså grov uttrykk har ikke forårsakt noen fornærmelse i meg.
Han var ikke interissert i meg. Jeg tenkte at slik dette skyldes min atferd.
Men jeg kunne ikke bare gå herfra. Først møtte jeg Danny. Så var det sadhu fra Kulu. Var dette en drøm? Han har jo fortalt meg om Risjikesj hvor jeg møtte Taj. Og her møter jeg enda et menneske. Han ble ikke beundret av det at jeg fortalte ham om Taj. Kanskje de kjenner hverandre?
Jeg har begynt å tenke om personer som passer på meg hele tid… Nei, de kunne ikke vite mye om meg. Jeg må ikke miste tid fordi at jeg ønsker å endre sitt liv.
– Du har ikke fortalt om den innerste samtale. Hva skal du fortelle om videre?
– Det finnes også høye og blinde tanker samt tanker-symboler. Du skal oppdage alt dette selv hvis du skal praktisere. Det er ingen vits å snakke om dette nå. Du kan ikke stanse sin innerste samtale uten å ha fjernet sine negative emosjoner.
– Hvordan stanser jeg IS?
– Du må ha et sterk ønske til å gjøre dette. Det er meningsløst å snakke om dette nå. Du skal først fjerne negative emosjoner.
Det var rart å høre at hans intonasjon var både myk og sikker.
– Jeg hadde ingen negative emosjoner da jeg var sammen med Taj… Jeg kan ikke si noe om dette nå. Og hva opplever du?
– Jeg skal fortelle deg litt om dette fordi at jeg er sikker i at det finnes noe gjenklangende i deg. Noe i deg har svart på Noe i meg…
– !! Det er rart at du vet dette. Jeg trodde at dette er MIN opplevelse. Hvordan vet du om dette?
– Dette er ikke tanker. Dette er opplevelser som tilhører til ingen. De er ikke rettet mot noe. De kan ikke sammenlignes med tanker eller emosjoner. Du må føle dette selv.
Han så på meg og jeg opplevde gjennomtrengede ømhet inne i seg. Den var ikke rettet mot noen personlig. Men den har dekket alle personer som jeg tenkte om.
– Hvordan gjør du dette?
– Jeg er ekspert. Jeg er ekspert av ømhet.
– Hva betyr dette?
Jeg opplevde bekymring da et forbigående menneske så på oss. Denne bekymring har ødelagt ømhet. Jeg opplevde irritasjon pga seg selv. Jeg spurte hva er prisforskjell mellom toget AC-1 og AC-2. Han satt seg ved siden av oss og har begynt å utregne noe.
– Du må ikke utregne alt her!! – sa jeg. Etter to minutter han sa at prisforksjell utgjør 80 dollars.
– Hva betyr ”ekspert”?
Jeg har lagt merke til det at min samtalepartner har ikke fremvist noen utilfredshet pga en situasjon som har skjedd noen minutter tilbake.
– Direkte veien praksis er utskiftning av de uønskende oppfatninger med de ønskende oppfatninger. Ønsker du å oppleve sympati istedenfor tretthet, så anstrenger du seg og ”hopper” i en ønskende tilstand.
– Men hva skal jeg gjøre når jeg skal utskifte alle sine oppfatninger? Skal jeg stanse? Så vidt jeg forstår en praksis er en bevegelse mot noe nytt. р желательные восприятия? Конец?er en bevegelse mot noe nytt.ninger?d de ønskende oppfatninger.
– Den direkte veiens praksis er en bevegelse fra en kjent ting til en ny kjent ting.
– ?.. Men…
– Du kan ikke oppleve et ønske til å oppleve noe du ikke kjenner. Denne praksis er dermed veldig effektiv.
– Og hva med…
– Du må ikke haste. La oss anta at du utskifter en oppfatning ”utilfredshet” med ”upåklagelig sympati”. Etter hvert du merker at det har oppstått noen ukjente oppfatninger. Du kan nevne den nye oppfatning. Altså du begynner å oppleve noe nytt ettersom du streber etter noen tiltrekkende og ønskende for seg oppfatninger. Og du kan nevne den nye oppfatning og strebe etter å oppleve den oftere ved å bruke metode av direkte utskiftning.
– Det er bra – jeg har forestillt seg dette. – Jeg føler styrke i dette… dette betyr jo at det finnes ingen hindringer og guder. Jeg trenger ingen lærere for å praktisere…
Jeg smiler til ham og han smiler til meg… jeg liker alt dette…
– Hr du følt frihet?
– …
– Når du praktiserer med utskiftning av formørkte oppfattelser (NE, mekanisk IS o.l.), så opplever du lyste opp oppfatninger (sympati, rolig glede). Du opplever delvis nye Opplevelser. Dette er en begynnelse av praktisering. Ettersom du praktiserer videre, opplever du mer sterke Opplevelser. Til slutt du lærer seg en kunst av skapelse av Opplevelser i seg selv. Du skal etter hvert forstå at en Opplevelse fører til en annen. Noen opplever sterkere Lykksalighet mens andre opplever Strålende Sympati eller Tomhet. Et menneske som opplever dette kan bli til en ekspert.
– Nå forstår jeg hva har hendt med meg i huset av drømmer… Kan en person være en ekspert i noen Opplevelser samtidig?
– Selvsagt! Men det kan ta tid for å oppnå andre Opplevelser. Vi utskifter dermed våre kunnskaper med hverandre. Jeg kan hjelpe noen å oppleve en ren Opplevelse som jeg kjenner best. Dette er en av eksperts oppgaver.
– Hva mener du med oppgave? Dette er jo ikke obligatorisk:)
– Selvsagt ikke. Jeg mener at en ekspert opplever ofte et lyst opp ønske til å gi sin kunnskap til noen andre praktikanter.
– Hvilke oppgaver har ekspert?
– En ekspert han flere oppgaver. En ekspert uundersøker ulike typer av Opplevelse. Hver type av Opplevelse har sin egen mysteri og livets fullhet. Hver eneste type er en vei til nye dimesjoner av Opplevelse.
Jeg har begynt å like dette toget og alle hinduer her. Det virket at jeg var klar til å sitte i dette toget hele sitt liv. Men jeg hadde mange spørsmål igjen.
– Det finnes et uttrykk ”døpelse” i buddhisme. Jeg vet at mange monker har mange slike ”døpelse”. Og vi kan si at en ”døpelse” er en viss type av Opplevelse. Men da blir mening av et ord ”døpelse” mer bestemt. Det finnes ingen mystikk i den…
– Ja, du kan si det. Det finnes mange buddhister blant praktikanter av den direkte veiens praksis.
– Kjenner du Lobsang?
Han så på meg. Jeg forstod at jeg spurte noe som har ingen betydning for ham.
– Hva ellers gjør en ekspert?
– Samler du informasjon, Maja?
Han ønsker sikkert ikke å snakke med meg mer. Jeg tenkte på det hva har jeg egentlig oppnådd i praksis. Jeg har ikke oppnådd noen ting…
– Du har rett. Jeg har bare begynt å få opplevelser istedenfor å konsentrere seg på praksis. Jeg tenker hele tid på at jeg mangler informasjon. Men jeg vet nesten alt! Jeg vet at jeg opplever bekymring akkurat nå. Jeg vet også hva rolig sikkerhet betyr. Jeg har opplevd den mange ganger. Jeg vet at jeg ønsker å oppleve den igjen. Så hva trenger jeg ellers?
– Du har ennå ikke skapt en vane til å anstrenge seg. Prøv å utskifte sine oppfatninger for å skape denne vane. Du behøver ikke å befinne seg i visse omstendigheter for å gjøre dette.
– Jeg skal prøve å gjøre dette.
Jeg har husket en samtale med en yoga lærer i Risjikesj. Det er interessant å spørre ham de samme spørsmål. Hvordan skal han reagere på dem? Jeg ønsker å se klar forskjell mellom løgn og sannhet.
– Opplever du lykksalighet eller tomhet?
Han har ikke prøvd å se på noe annet. Han tenkte bare i løpet av noen sekunder.
– Ja, jeg opplever disse oppfatninger.
– Opplever du dem akkurat nå?
Han to en pause til.
– Akkurat nå.
– Hva tenker du på når jeg spør deg om dette? For du har jo sagt at du opplever disse oppfatninger akkurat nå. Hvorfor har ikke du svart med det samme? Du skal jo sikkert svare ”ja” hvis jeg spør om du har en hånd, ikke sant?
Jeg har bestemt å spørre ham dette. Men jeg fryktet det at han skal oppleve utilfredshet. Men han har ikke fremvist noen utilfredshet. Hans ansikt har utstrålet sympati. Han tok en pause igjen før han svarte.
– Vi vet hva det er snakk om når du spør om en hånd. Men jeg vet ikke hva du mener med ”lykksalighet” og ”tomhet”. Jeg tenkte dermed på et svar som kunne passe for dit spørsmål best.
Jeg følte seg mett pga denne samtale. Jeg har ønsket å sove. Dette var den første gang jeg hadde ingen ønske til å gripe i dette menneske for å ikke la ham gå. Jeg var sikker i det at jeg var den persom som skapte sitt eget liv. Hvorfor måtte jeg gripe i noen? Jeg skal sikkert klare å kjempe selv.
– Reiser du til Varanasi også? – jeg kunne ikke bare stå opp og gå.
– Nei, jeg skal til Bodhgaja. Noen venner venter på meg der.
– Hvor kan jeg finne deg i Bodhgaja?
– Søk ved et Bodhs tre, — vi er vant til å slappe av der.
– Jeg ønsker bare å si at du og din praksis er det viktigste for meg nå.
Jeg har forstått dette og jeg sa dette uten noen forvetning eller bekymring. Det oppstod en oppfatning av at noe nytt begynner. Jeg føler seg som en nyfødt som får vite om en ny verden for seg. Jeg opplevde en virkelig glede og takknemlighet til ham.