– Hvem er et nær menneske for deg? – spurte han meg.
– De mennesker jeg liker.
– Hender det at du liker noen etter å ha sett denne person for første gang?
– Ja, det hender slik av og til.
– Blir ikke dette menneske nær deg i dette øyeblikk?
– Ja, det bli de. Jeg føler iblant at jeg har visst dette menneske i løpet av hele livet…
– Fortell meg hva har du opplevd da jeg har rørt deg… og tok din hånd…
Han har klemmet min hånd og jeg følte at han smiler.
– Er dette viktig nok for å regne meg for et nær menneske?
– Jeg kan regne deg for et nær menneske. Men jeg kan ikke si at jeg kjenner deg bra.
– Hva skulle skulle hende om du hadde fulgt etter sin vane? Du skulle gå hjem. Akkurat nå du går sammen med meg i mørke. Du kjenner meg ikke så bra. Hva tenker du om?
– Det er vanskelig å tro at jeg går sammen med deg nå. Jeg tenker også om at jeg…liker å gå sammen med deg.
– Dette er et virkelig bevis for meg. Du skal først fjerne alle negative emosjoner.
Jeg var så overrasket av det han sa meg.
– Utrolig! Sa du ”det å fjerne negative emosjoner”?
– Akkurat.
– Vet du noen ting om praksis av den direkte vei?
Han var sikkert ikke forbløffet av dette spørsmål. Han tok en pause.
– Og hva vet du om denne praksis?
– Nesten ingenting! Jeg har bare masse spørsmål og nesten ingen informasjon. Praktiserer du?
– Jeg kan ikke svare på dette spørsmål fordi at du skal sikkert ikke forstå meg. Du kan omformulere sitt spørsmål.
– OK. Er du fri fra negative emosjoner?
– Ja.
– Vet du hva betyr rolig glede?
– Det vet jeg.
– Kjenner du Lobsang?
– Et ikke interessant spørsmål.
– Jeg er enig. Hvilke oppfatninger kjenner du?
– Og hvilke oppfatninger kjenner du? Skal du kunne forstå mine oppfatninger?
– Er du sikker i det at jeg skal ikke kunne forstå deg?
– Jeg er sikker i dette. Hvis du opplever ingen negative emosjoner, så skal du kunne se dem klart i en annen person. Det er umulig å skjule dem. Det samme gjelder for andre oppfatninger. Du betyr ingenting for meg akkurat nå. рит, молчит, ход, ходит, пишеmosjoner, så skal du kunne se dem klart i en annen person.
Jeg var overrasket igjen.
– Så hvorfor har du snakket med meg da?
– Dette er et spørsmål fra dine negative emosjoner. – han tok sin hånd fra meg og jeg følte seg enslig. – Forestill seg en erfaren trener som ser et uerfaren 5 årig barn. Men trener kan siom dette barnet skal kunne oppnå noe eller ikke.
– Jeg forstår det, – jeg har prøvd å ta hans hånd igjen.
Jeg har opplevd fornærmelse igjen.
– Du tenker sikkert at jeg straffer deg for din dumhet.
– Er ikke dette sant?
– Nei, det er ikke sant. Hvis jeg ønsker å forklare deg noe slik at du skal forstå dette, så kan jeg gjøre noe som din personlighet skal ikke like. Og da skal du være nødt til å endre seg for å forstå meg. Skal ditt liv ikke endre seg, så skal du ikke arbeide for å forstå noe ufattelig for en vanlig person. Jeg har ønsket å vise deg at vi skal ikke kommunisere nært i tilfelle du skal fortsette å støtte sine negative emosjoner. Jeg ønsker ikke å kommunisere med et vesen som foretrekker å oppleve fornærmelse istedenfor sympati og tillit. Jeg ”ønsker” ikke å gjøre dette. Forstår du meg?
– Men dette likner en straff?
– Straff er forårsakt av negative emosjoner og konsepsjoner. Jeg handler derimot bare pga sin sympati til deg.
– Mine foreldre har sagt meg noe liknende…
– Er dine foreldre frie fra negative emosjoner?
– Selvsagt ikke. De opplever bestandige NE.
– Så hvorfor sammenligner du meg med dem?
– Men jeg kjenner deg ikke godt nok ennå…
– Dette er ikke sant. Du har blitt til den lille dum jente igjen.
– Jeg kan ikke bare tro på det at du er fri fra negative emosjoner! – jeg opplevde fortvilelse pga at jeg kunne ikke forklare ham at jeg tviler i det at jeg kan bli til et annet menneske i et øyeblikk…
– Det kan du gjøre!
– Hva?!
– Jeg sa at du kan bli til et annet menneske når du skal ønske å gjøre dette. Det finnes en konsepsjon om at endringer skjer langsomt. Kan du bevise meg det at endringer skjer langsomt?
– Nei, jeg kan ikke bevise dette… Har du lest mine tanker?
– Jeg kjenner mennesker godt fordi at jeg har brukt mye tid for å undersøke seg selv. Jeg må ikke spå for å forstå hva tenker du i løpet av fortvilelse. Du må ikke tro på alt jeg sier. Men du er heller ikke åpent for noe nytt. Du vet alt og du fortolker mine ord på en vanlig måte. Vi kan dermed ikke fortsette å kommunisere. Hvordan kan jeg fortelle deg om noe nytt om du skal fortolke dette som noe kjent for deg med en gang?
Jeg har aldri før følt seg så uforsvarlig. Jeg har ingenting å forsvare seg med. Og jeg føler seg så svakt ved siden av dette menneske. Og jeg begynner å forstå at jeg har regnet seg for et sterk og klok menneske.
– Jeg kunne ikke forestille seg at jeg kan være dum.
– Ja, du er veldig dum!
– Jeg er sikkert ikke en filosof…
– Du forbauser meg, Maja!
Jeg var forbauset av det at han visste mitt navn.
– Vet du hva jeg heter?
– Det er ikke noe underlig i dette. Du har snakket så høyt i går…
Vi tok en pause i vår samtale. Hva har vi kommet til? Jeg aner ikke. Prøver jeg å imponere seg selv? Hvorfor gjør jeg dette?
– La oss vende til det hvorfor har du kommet hit i dag.
– Jeg vet ikke.
– Jeg vet at du har ønsket å kjempe for rettferdighet. Du har ønsket å vise alle at han er en løgner.
– Betyr det at jeg måtte ikke komme?
– Jeg har ikke sagt dette. Det viktigste er motivasjon. Hr du ingen klarhet i dette spørsmål, så betyr dette at din motivasjon har oppstått på en mekanisk måte. Hvilken motivasjon kan en formørkt persom ha?
– Jeg er ikke enig med deg. Jeg har for det første ønsket å vite hva for et menneske er han…
– Du må ikke begynne å forsvare seg igjen. Vi skal ikke kunne forstå hverandre på denne måte. Er jeg et menneske som snakker pga sine emosjoner?
– Nei.
– Så la oss tenke litt først du skal svare på et spørsmål.
Jeg har glemt om det at jeg har ønsket å kalle politit noen minutter tilbake. Jeg har begynt å lytte etter ham som en lærer. Ingen har sikkert klart å forårsake så mye interesse i meg tidligere.
– Greit.
– Når du handler i strid med samfunn, så kan du ha ulik motivasjon. Hvis du handler pga et ønske til å få vite sannhet eller overvinne sin frykt, så betyr dette ikke at du er fri fra formørkelser. Dine ønsker inneholder negative emosjoner. Har ikke jeg rett?
– Ja! Og jeg har aldri tenkt om det at glade ønsker kan inneholde formørkelser.
– Det å rense sine handlinger fra formørkelser er en kunst. Jeg har sett mer en revolusjonær i deg i går. Dette er et grunn til det at jeg snakker med deg nå.
Jeg har ønsket å fortelle om sin første erfaring av kamp. Jeg har fortalt ham om tantrisk guru.
– Har du forstått hva har du fryktet mest?
– Jeg har aldri tenkt om dette.
– Skal jeg fortelle deg om dette? Ønsker du ikke å tenke om dette selv?
Jeg følte seg som en skolelev. Jeg har prøvs å imponere ham med sin fortelling… Hva ønsker jeg egentlig å oppnå? Ønsker jeg å være fri eller å leve på en vanlig måte? Dette menneske spør meg om mitt eget liv. Og jeg opplever fornærmelse pga denne samtale. Men jeg ønsker ikke å gå fra ham. Jeg ønsker å få ham til å forstå at han må ikke snakke med meg på denne måte. Det virker at jeg skal utrykke alle sine fornærmelser til ham snart… Jeg tvinger seg til å tenke på det han spør meg om.
– Jeg har fryktet det at de vil gjøre noe slemt med meg…
– Er du tilfredsstillt med dette svar? Du ønsker ikke å oppnå klarhet.
– Ok, greit, jeg skal prøve å tenke.
Vi har spasert i stillhet for en stund. Jeg er ikke vant til å tenke mye om noe… De mest interessante tanker har som oftest oppstått av seg selv. Hadde jeg ikke fått noen interessante ideer eller tanker, så opplevde jeg som oftest håpløshet. Jeg har i løpet av lang tid vært den beste i matte i vår klasse. Jeg var ikke beundret av det løsning av et problem har oppstått i min hode av seg selv. Men jeg var den verste i klasse hva gjelder fysikk. Jeg kunne ikke forstå en eneste ting. Jeg kunne ikke anstrenge seg for å forstå noe. Jeg opplevde raseri og kastet bøker ned da jeg kunne ikke løse en oppgave.
Jeg har opplevd de samme problemer nå. Jeg visste ikke hvordan skulle jeg tenke videre.
– Kan du fortelle meg hva gjør du nå? – jeg følte at hans stemme har uttykket interesse til meg.
– Jeg tenker om frykt.
– Hva mener du med å ”tenke”?
– Vel…
– Dette er ikke så nødvendig.
– Tja…
– Dette også.
Alle mine handlinger er så dumme. Eller er det pga at jeg snakker med ham? Jeg har ikke merket dette tidligere.
– Jeg undersøker ulike typer av frykt.
– Men dette er en veldig enkel måte. Du vet jo ingenting om undersøkelse.
– Hvorfor tenker du slik?
– Du er sikkert mye klokere enn en gammel hindu over der. Men jeg skal fortelle deg om en tankemåte som skal la deg gjøre noen virkelig store oppdagelser.
For en dumskalle jeg er! Hvorfor begynner jeg å forsvare seg selv igjen?
– Husk sin tilstand en gang til. Du må konsentrere seg på denne tilstand og et ønske til å forstå hva har forårsakt din frykt. Ikke la andre tanker forhindre din tankegang.
Det ble så varmt. Jeg har konsentrert seg på et synsbilde av datidens situasjon… men så følte jeg at jeg skal ikke klare å forstå… Jeg ønsker å få et klar svar… Denne oppdagelse kan endre mitt liv! Så har plutselig noe åpnet seg for meg. Jeg har FORSTÅTT!
– Jeg har fryktet mening av andre mennesker.
Det virket at min ansikt utstråler lys.
– Og hva tenker du om dette nå?
– Mening av andre mennesker har ingen betydning. Denne frykt har ingen grunnlag fordi at mening av andre mennesker har ingen påvirkning på mitt liv.
For en endring har skjedd! Min stemme har også endret seg! Et vitende og vis menneske har begynt å tale isteden for meg. Jeg følte myk gull lys i hode. Dette lys har skapt tanker som har forårsakt nytelse i min hode og hjerte. Kaotiske tanker har forsvunnet samt at jeg har ikke ønsket å tenke om noe uvitkig. Jeg har opplevd nytelse av det at jeg konsentrerte seg på gull stillhet.
– Hvordan klarte jeg å gjøre dette?
– Dette er ærlige anstrengelser samt effekt av tilstedeværelse.
– Samt hva?
– Det spiller ingen rolle…
… Jeg så en hage foran seg. Måne har lyst opp en vei som gikk til inngang. Jeg så også et hus i hage. Jeg forstod at en ukjent person har vist meg et hus han bor i.
– Er dette ditt hus? – jeg spurte dette med en streng stemme.
Han lo av meg og dyttet meg frem.
– Antar du fortsatt at jeg kan drepe eller voldta noen?
– Nei… men jeg opplever frykt.
– Du skal like dette stedet her.
Jeg ble kvitt frykt. Jeg ønsker ikke å våkne opp …
Hus hadde et lukt av en harpiks. Jeg gikk til inngang og så noen dør som førte til uvissthet.
– Jeg liker det allerede:) Det virker at dette er ditt hus…
Og jeg tror at jeg vet hva befinner seg bak døren her… Et rom med et gulv laget av tre. Noen store møbler og et bred vindu. Jeg ønsker å gå inn…
– Ønsker du å spise?
Jeg har forstått at jeg er veldig sulten etter at han spurte meg om dette.
– Du kan gå til kjøkken for å spise. Du skal finne dusj og toalette der… Du skal finne alt du trenger.
Han har forsvunnet.
Rommet så på meg med nysjerrighet. Jeg lukker øyne og husker at jeg har sett alt dette før. Det virker at jeg befinner seg på et skip som beveger seg pga bølger. Helvete! Jeg skal falle ned nå! Jeg åpner øyne og alt blir rolig igjen. Jeg forstår ikke om jeg sover eller ikke. Jeg rører ting omkring seg… Nei, dette er ikke en drøm… kanskje han ga meg noen narkotika? Men han likner ikke på en slem person. Jeg opplever ikke en vanlig tilstans likevel. Jeg veldig trøtt for å tenke videre… Det er så koselig her. Jeg har aldri tenkt at det kan være så koselig.
…Hvor befinner jeg seg? Det er mørkt omkring meg. Har jeg sovet? Jeg ønsker å spise så fryktelig. Jeg husker at jeg ofte så en korridor foran seg da jeg har legget seg for å sove i barndom. Jeg ønsker å gå frem for å vite hva skal jeg møte der. Jeg går frem og så møter jeg en tiger der. Jeg har opplevd denne drøm i løpet av noen dager. Jeg har prøvd å fortelle om dette til sine foreldre. Men de har bare anbefalt meg å gå til lege. Lege sa at jeg opplever ”litt mer emosjoner”.
Jeg har fryktet mørke siden. Jeg har også fryktet å ligge uten et teppe. Jeg følte seg trygg bare hvis jeg visste akkurat hvor jeg skulle gå i et mørk leilighet. Men nå frykter jeg å stå opp for å gå til kjøkken. Jeg har bedd vise mennesker om å ”finne” meg da jeg har lest Kastaneda for siste gang. Men jeg kan ikke finne et kjøkken! Jeg er tjue fem år gammel allerede! Jeg står opp og gå til mørke. Det verste er uvissthet. Jeg står i mørke og frykter å bevege seg. Jeg frykter at noen uhyre skal hoppe på meg.
Men det skjer ingenting. Jeg hører bare stillhet. Frykt blir litt svakere. Jeg går til et annet hjørnet i rommet og står der også. Jeg snur ryggen til rommets senter. Så hører jeg plutselig noe! Jeg snur seg og opplever stor angst. Men rommet var tom. Det er nok for i dag. Jeg slo på lys og mørke forsvant.
Det finnes ingen møbler her i det hele tatt. Det står bare et kjøleskap på kjøkken. Det er ikke så mye tallerker her heller. Det er så enkelt her. Jeg ønsker å leve på denne måte. Men jeg kunne ikke bare kaste ut noe unyttig fra sin leilighet. Jeg ønsker ikke å huske om dette nå. Jeg skal sikkert kaste ut alt når jeg skal vende tilbake dit. Jeg har begynt å tenke hvem skal få mine ting. Hverdagliv har begynt å påvirke meg igjen. Jeg så omkring seg. Det er bra at Han ser meg ikke nå. Han skulle sikkert kaste meg ut med en gang. Jeg opplevde frykt pga en tanke om at noen kunne seg meg.
Det finnes heller ingen møbler i et rom som han viste meg. Jeg har legget seg og følte som om jeg flyr veldig høyt i himmel. Noens stemme har sagt noe til meg. Enda en stemme har sagt noe. Jeg begynner å drømme om at jeg har dødd og at alle gråter omkring. Det er så bra at jeg har dødd. Jeg er ikke nødt til å skrive og forklare noe. Jeg kan være her for evig. Det finnes ingen tid…