Det var et skilt med forbudte handlinger foran Asjram. Det var forbudt å kysse og fremvise hvilken som helst ”fysisk tiltrekkelse”. Hvorfor går dette i strid med åndelig søk? Det er også forbudt å komme senere enn kl. ti om kveld. Denne bygning virker tom. Det oppstår ingen ønske til å praktisere her. Jeg skal ikke undersøke asjram! Jeg skal gå for å sjekke sin e-post.
…Dette er ikke noe jeg søker på. Jeg opplever ukomfortabelthet pga uforståelse. Hva skal jeg gjøre videre? Skal jeg reise et sted? Skal jeg bli her?… Et brev fra Danny.
”Hei:) Jeg har endelig kommet til Nepal. Jeg befinner seg i Pokhara (rett ved Himalaya) akkurat nå. Det er fin høst her. Det er fortsatt mye sesongvind her. Det regner mye og det er så forferdelig vær oppe i fjellene. Jeg skal vente til det blir fint vær for å klatre. Jeg skal dermed bli her i noen dager til. Så skal jeg gå for en tur i løpet av en måned.
Jeg ønsker å fortelle deg om min kamp mot negative emosjoner. I forgårs jeg har vært så trøtt pga en lang reise. Jeg har kommet til et hotell da det var mørkt allerede. Jeg har pakket ut og tok en dusj. Så har alt blitt så rolig at jeg ble redd. Det virket at mitt liv er veldig meningsløst.
Det regnet og det var så stille ute. Jeg har husket at jeg har våknet opp om natta i barndom. Og jeg har ikke ønsket å sove i det hele tatt. Dette var en veldig bekymrende tilstand. Jeg har følt seg så enslig. Dette har skjedd i barnehjem. Foreldre har nektet å oppdra meg da jeg var fem år gammel. De kunne ikke gå sammen med meg til barnehage. Jeg har bodd på barnehjem i løpet av hele uke og så har jeg vendet hjem på weekend. Jeg husker at jeg så i mørke for å atksille ting. Jeg kunne noen timer i en slik tilstand.
I forgårs jeg følt det samme som i barndom. Jeg har opplevd tristhet og selvmedlidenhet… Jeg har ønsket å ha deg ved siden av seg hele tid. Jeg har ønsket å glemme om den tomhet i seg som angriper meg når jeg er alene..
Plutselig jeg har opplevd raseri. En virkelig raseri! Dette var verken hat eller aggresjon. Det virket at jeg har mistet alle menneskelige oppfatninger… Eller har jeg blitt et virkelig Menneske? Jeg har blitt uavhengig av verken emosjoner eller tanker. Plutselig har selvmedlideneht oppstått på nytt. Jeg tenkte at dette er umulig fordi at jeg opplever jo noe BRA. Så følte jeg at disse tanker dreper meg. jeg har begynt å vende tilbake til vanlighet igjen. Jeg har begynt å kjempe for frihet igjen. Jeg har drept medlidenhet med det samme. Jeg har anstrengt seg for å drepe medlidenhet når den skal fremvise seg igjen. Og så har jeg plutselig opplevd sinnsro og rolighet som har fått meg både til å le og tie stille. Jeg så omkring for å finne noen medlidenhet eller andre formørkelser. Men det var bare glede omkring meg. Jeg har forstått at dette er sikkert rolig glede. Det var ingen tvil at Lobsang har fortalt meg om dette.
Jeg har begynt å oppfatte direkte veiens praksis på en annen måte. Jeg har tidligere opplevd tvil i det at jeg skal kunne oppnå noe. Jeg har anstrengt seg for lite for å få disse tvil bort.
Det er ingen tvil i det at det er VIRKELIG mulig å fjerne negative emosjoner. Jeg vet at jeg KAN gjøre dette. Dette skal kreve mye mer anstrengelser fra meg enn før. Men jeg skal klare dette. Det er så bra å forstå at jeg har styrke for å oppnå frihet fra negative emosjoner. Maja, jeg har gjort en veldig viktig oppdagelse. Alt avhenger bare av styrke av et ønske. Jeg har opplevd et veldig sterk ønske til å fjerne selvmedlidenhet. Og jeg har klart å fjerne den.
Jeg vet ikke hvor skal jeg finne bestrebelse som skal la meg fjerne alle negative emosjoner. Jeg vet bare at jeg skal søke på den. Jeg skal aldri vende tilbake.
Det er interessant å få vite hva tenker du om fjerning av negative emosjoner. Har du fortsatt noen tvil?
Jeg ønsker å si deg at ingenting skal forminske den ømhet som jeg opplever i forhold til deg. Det er så godt å forestille seg at jeg klemmer deg.
Jeg husker klart din lukt og din kropp… Det er så opphissende å huske på det at jeg har tatt klær av deg og at har kysset dine bein. Jeg husker lukt av dine fingrer og bein. Jeg har opplevd så klare oppfatninger pga din lukt og ømhet.ще яркие ощущения…ein.at jeg har tatt klær av deg og at ever i forhold til deg.
Og det var også din smak… Det var så opphissende å slikke din kropp. Dette var en smak av sex.
Jeg vet ikke om vi skal møtes igjen. Men jeg vet sikkert at du skal være min lille pike for alltid.
Danny”
Anspente fingrer har begynt å skrive et svar.
”Danny, jeg skal gi deg et mer grundig svar senere. Nå ønsker jeg å klemme din kukk. Jeg skal se på deg og kjenne at kukken blir stiv. Jeg skal ta dine egg og klemme dem også… Jeg ønsker å ha samleie med deg akkurat nå. Jeg ønsker å kysse deg lenge. Jeg liker å kjæle deg. Jeg blir så opphisset når jeg husker at du har rørt meg med sin kukk. Danny, jeg ønsker å møte deg for å snakke og ligge på grass sammen. Det er så bra at jeg opplever ingen skuffelse når jeg tenker at vi skal muligens ikke møte hverandre. For jeg opplever noe viktig nå som jeg tenker om deg. Jeg føler at jeg lever!
Jeg ønsker å fortelle om mange ting (også om min praktisering). Et brev skal vente på deg når du skal komme tilbake fra fjellene. Jeg kan bare si at en ide om fjerning av negative emosjoner forårsaker klarhet hos meg. Jeg gjør de første skritt.
Jeg tror og håper at vi skal møtes igjen… Kanskje vi skal reise sammen til Daramsalu til Losang. Men jeg føler at jeg er ikke klar ennå. Din jente.”
Foreldre har skrevet meg 3 brev. Jana har skrevet et og der var det også et brev fra min veninne. Jeg skal lese dem senere…
Hvorfor har jeg ikke bare fjernet dem? Jeg tenkte om dette da jeg har gått fra Svarg Asjram til Laksjamn Dzula.
Jeg er jo redd til å kaste ut sin fortid. Jeg tenkte at jeg skal være sterk… Men det er så vanskelig å bli kvitt et gammel liv. Jeg begynner å oppleve medlidenhet til sine foreldre (som jeg har hatet så lenge før). Jeg har ikke lest deres brev fordi at jeg har ikke ønsket å bli forgiftet. Men jeg føler fortsatt medlidenhet til dem. Jeg tenker ”jeg kan jo gjøre dette uten å forårsake lidelser hos dem”. Jeg ønsker ikke å tenke om dette. Alle disse tanker er bare søppel… Jeg skal se på stjerner… Men så begynner jeg å tenke om foreldre igjen. Så hva er en anstrengelse? Hele kropp blir stiv som en stein. Jeg prøver å puste ut en negativ emosjon. Jeg kan ikke anstrenge seg på andre måter. Det skjer ingen betydelige endringer. Men jeg føler at jeg er bare i begynnelse av sin praktisering.
Jeg har begynt å oppleve medlidenhet da mamma har begynt å gråte.
Jeg har opplevd bekymring om morgen. Det var mye sol ute. Jeg har ikke spist sin frokost og tok sin notisbok for å gå ut.
Jeg trengte en god oversetter for å kunne kommunisere med hovedpandit i dag. Jeg gikk til strand. Jeg opplevde depresjon. Jeg var klar til å gjemme seg fordi at depresjon skulle sikkert vare lenge.
Jeg har nesten kommet til elv da en hindu mann har rørt min bryst. Jeg var så forbløffet at jeg stod rett på vei i løpet av viss tid. Dette er jo voldtekt! Dette er så forferdelig!
Det satt en rekke hinduer ved vann. De så på europeiske kvinner. Jeg har ombestemt seg å ta av klær. Jeg har sikkert begynt å føle forgiftelse av syk oppmerksomhet fra disse aper. De ønsker å rører og snakke med meg… De er syke. Jeg opplever ingen sunn seksualitet fra dem. De ser ut som aggressive og skremte dyr. De ønsker å ha meg. Men de forstår at det skal de aldri få.
Jeg gikk til skygge og tok ut sin notisbok. Jeg har ikke ønsket å gjøre noen ting. Jeg kunne ikke tenke om det at jeg opplever en forferdelig tilstand som jeg kan prøve å endre. Jeg har lest sine tidligere notater i håp om at dette skal endre noe. Men jeg har ikke ønsket å gjøre noe i det hele tatt.
Jeg har legget notisbok tilbake og så seg omkring. Det satt en gruppe av to utelndinger og en sadhu ikke langt fra meg. De har snakket om noe. Det er rart at sadhu snakker på engelsk. Det er interessant å få vite hva de snakker om. Hva om det er noe jeg leter etter? Kanskje dette er et viktig valg for meg nå? Jeg gikk til dem.
– Jeg har lagt merke til det at du har snakket på engelsk… Dette er rart:)
– Ja-ja, min venn! Jeg snakker på engelsk. – sa sadhu og smilte til meg. – Sett deg her.
Jeg likte ikke hans øyne. Det var så tomt der. Hva snakker han om med disse gutter?
– Praktiserer du?
– Om jeg praktiserer? Hva mener du?
– Jeg mener yoga eller noen andre praksiser.
– Ok, jeg forstår deg. Jeg er ikke så god i engelsk.
– Så hvordan snakker dere? – spurte jeg turister.
– Vi spurte hvor mye koster hans narkotika:))))
– Selger han narkotika???
– Hvorfor er du så forbauser? Velkommen til India:)
Jeg stod opp og gikk fra dem.
For en feil jeg har gjort. Men det var noe glad i min handling. Jeg har overvunnet tvil og gikk til dem for å snakke. Dette virker en øvelse med muskler. Det spiller ingen rolle hvor sterk frykt jeg har opplevd. Jeg vet at jeg skal oppleve mindre frykt neste gang. Jeg har overbevist seg i dette etter å ha kommunisert med ulike ”åndelige lærere” i Moskva. чителями» в Москве. ter å ha kommunisert med ulike «rgiftelse av syk oppmerksomhet fra disse aper.
Skal jeg gå tilbake til et rom i hotell? Jeg kan sikkert slappe av der. India er et så bråkete land! De skriker og hører på musikk hele tid. Jeg ble så trøtt her i Risjikesj. Og i Dehli er det veldig mye bråk hele døgnet rundt.
Jeg skal dra til Daramsala i morgen…Men nei, de har ikke biletter for i morgen. Jeg er nødt til å vente tre dager til. Jeg har legget seg på seng og har nesten begynt å gråte.
En oversetter har ikke kommet kl. fem. Jeg gikk ut for å se om noen skal komme eller ikke. Så gikk jeg inn igjen. En mann fra reception har lovet meg en oversette.
– Hello, klokka er ti på halv seks. Jeg skal bli sent for en møte.
– Oj, han skal sikkert komme snart.
– Når skulle han komme?
– Han skulle være her kl. fem.
– Hvor lenge skal jeg vente på ham?
– Vel… Du kan sette seg og vente.
– Jeg er lei av å sitte.
Jeg har merket at hinduer blir bekymret hvis man står i et plass der det finnes en mulighet for å sette seg. Hinduer er en veldig lat nasjon. De kan ikke forestille seg at man kan bli trøtt av å sitte. Jeg har merket dette i Moskvas undergrunnsbane. Jeg har i det siste klart å overvinne en vane til å sette seg hele tid.
– Klokka er allerede halv seks! Hvor er oversetter?
– Han skal komme snart…
– Nei, glem det. Jeg kan ikke vente mer.
– Unnskyld meg.. Jeg har avtalt med… – jeg har stengt dør.
Det var ikke så varmt som om dag. Jeg tok riksja og var på plass etter 10 minutter.
Musikk spilte høyt. Det er sikkert en religiøs fest her i dag også. Trapp til elv var dekket med grønn teppe. Det er nødvendig å ta av sko for å gå på trapp. Det står noen figur av Sjiva ikke langt fra Asjram. Sjiva hadde en dum ansikt. De klarte ikke å tegne en klok ansikt.
Det er så mange fremtidige panditer omkring. De har på seg farget klær og noen gaver for guder. De har kastet alle gaver i ild slik at gud kunne få dem.
Folk har satt seg på trapp of ventet på noe.
– Vet du hva skal skje her i dag??
– Det skal være en vanlig fest her.
– En vanlig fest?
– Slik skjer det hver dag. Dette er veldig pent:)
Jeg tenkte om at alle har sin egen oppfatning av skjønnhet. Jo lengre jeg bor i India, jo mer forbløffet jeg blir av den glede turister opplever av lokale fester. Det virker at de opplever ingen glede i det hele tatt. De kunne gå et annet sted og oppleve det samme. Andre turister uttrykker sin glede hele tid. Det var dumt å se på alt dette.
Hvor er hovedpandit? Jeg har forventet at jeg skal ikke kunne snakke med ham pga alle disse mennesker omkring. Men jeg har ønsket å spørre ham om negative emosjoner en gang til. Men hvorfor trenger jeg det egentlig? Det er jo åpenbart at han er en løgner. Han kan ikke selge sin praksis. Men han ser ikke som et fattig menneske…
Jeg så to russere blant andre mennesker. Deres panne var dekket med blomstrer. Det satt en hindu som har dekket alle med blomstrer (og tok penger for dette).
Det ble mørkere og Sjiva var lyst opp med ild. Det har kommet mer mennesker til strand. Fremtidige panditer har oppført seg som skoleelever. De lo og uttrykte tomhet.
Hovedpandit gikk til senter. Han smilte akkurat som Schwarzenegger som har fått en Oscar. Han har noen ganger stanset for å hilse på noen. Det var interessant at han har oppført seg på ulike måter med mennesker omkring seg.
Jeg har prøvd å nærme seg hovedpandit men noen har stanset meg.
– Det er forbudt å for kvinner å røre hovedpandit.
– Er det virkelig forbudt?
– Ja, det er det.
– Vel… Jeg skal ikke røre ham. Så du må la meg gå.
– Husker du at vi hadde en avtale for i dag?
Han går forbi meg uten å legge merke til meg. Jeg har opplevd raseri. Jeg har ønsket å hoppe på ham…
Et sterk slag i hode…
…Hvorfor opplever jeg ingen smerte? Eller har jeg allerde dødd? Noen har skutt meg! Jeg prøver å bevege seg.. Hva er dette? Helvete. Jeg står blant mange mennesker. Jeg kunne ikke falle ned blant alle disse mennesker!
Så har jeg sett et tunnel og en ansikt på den andre side av tunnel. Jeg kunne ikke forstå om han står lang unna eller nær meg. Hans øyne har skremt meg. En tiger ser sikkert på den samme måte. Men jeg visste at han ønsker ikke å angripe meg. Jeg har prøvd å puste. Hele kroppen sjelver og jeg føler seg dårlig. Jeg har følt at noen tok meg bort fra alle disse mennesker.
Det virker at han kan bære meg endeløs.
– Jeg visste ikke at du er så svak.
Jeg hører en god stemme. Nei, jeg kjenner ham ikke. Men jeg liker ham! Jeg har begynt å oppleve tillit til dette menneske med en gang.
– Opplever du orgasme ofte?
– ???
Han lo.
– Hvorfor kan jeg ikke spørre deg om dette?
– Fordi at dette angår deg ikke, — jeg har begynt å sjekke sine lommer. Jeg må kalle på politi.
– Det er for sent. Alle politimenn hviler allerede. Dette er ikke Amerika:)
– Kan du forstå mine tanker?!
Jeg var så forbauset av dette. Han må svare på dette.
– Jeg skal gå til politi! La meg gå!
– Men du har nylig opplevd trygghet og tillit til meg, ikke sant?
Jeg hadde tvil i det om jeg bør fortsette en samtale med ham.
– Hva ønsker du fra meg?
– Jeg så deg i går da du har snakket med hovedpandit. Jeg har aldri sett at mennesker oppfører seg så ærlig. Og da tenkte jeg på det hvorfor har du gjort dette. Kan du svare på dette spørsmål?
– Jeg ønsker å vite sannhet. Jeg har lest så mye om India og forlyste mennesker i India. Jeg kan ikke gå forbi en løgner som hevder at han er en lærer .
– Har du kommet hit fordi at du visste ikke hva for et mennesker er han?
– Nei. Jeg har ønsket å spørre ham noen spørsmål.
– Men hvorfor det?
Jeg har opplevd utilfredshet. Hvorfor må jeg svare på disse spørsmål.
– Hvorfor er du så interissert i dette ?
– Er ikke du interissert i sitt eget liv?
– Jeg forstår ikke hvorfor er du interissert i mitt liv.
– Er du interissert i det hvorfor handler du på en viss måte? Kan du ikke svare på dette, så skal vi si farvel til hverandre.
Jeg har ikke forventet å få høre noe lignende. Jeg tenkte på det at jeg burde ikke reagere slik på et så enkelt spørsmål.
– Jeg er interissert i det hva er motivasjon med mine handlinger.
– Greit. Nå kan vi fortsette å snakke. Så hvorfor i helvete har du kommet hit i dag?
– ??? Hvorfor snakker du på denne måte med meg?
– Hvis du er interissert i høflighet, så skal jeg bare gå herfra.
– Ok, jeg er også lei av høflighet. Jeg føler ingen aggresjon i dine ord, så la oss fortsette. Dette virker en mekanisme.
– Du har sikkert ikke erfaring av det at…
– …grove ord blir brukt for å uttrykke sympati?
– Akkurat.
– Det er rart at jeg har en slik erfaring og jeg liker å bruke grove ord i løpet av seksuelle spill. Jeg forstår alt dette, men denne mekanisme virker fortsatt.
Jeg har følt seg forsvarsløs etter å ha sagt disse ord.
– Slik skjer det også fordi at du har en konsepsjon om at du kan ikke snakke om noe personlig med ukjente mennesker. Du tror sikkert at det er mulig å snakke om noe personlig med et kjent menneske, ikke sant? Men hvordan vet du at du kjenner et menneske lenge nok?
– Vel, om jeg kjenner dette menneske nok…
– Stopp! Hva mener du med ”lenge nok”?
– Vel.. jeg vet ikke sikkert.
– Det er bra at du tenker om dette.
– Jeg tror at jeg skal forstå om jeg kjenner en person godt nok ut fra personenes atferd.
– Men hva om personen har oppført seg på en viss måte bare for å få din vennlighet eller pga sin frykt og bekymring? Eller motivasjon har ingen mening for deg? Det spiller ingen rolle for meg hva et menneske har gjort. Det viktigste er hva er menneskets motivasjon. Jeg liker personer som handler pga ærlighet.
– Du kan sikkert føle dette.
– Akkurat! Men er et menneske nødt til å gjøre noe betydelig slik at du skal føle at du kjenner dette menneske? Det virker rart at du begynner å ”kjenne” et menneske som har gjort noe betydelige og som kommuniserer med deg i løpet av en måned eller et år.
– Vel, dette er sikkert rart…
– Men jeg tror at du synes at en kjent person er noen du kjenner i løpet av mange år. Dette har skjedd på en mekanisk måte. Du har enten studert med denne person. Eller du har arbeidet sammen med denne person. Og du kan fortelle dette menneske mye bare fordi at du tenker ”jeg kjenner ham lenge nok”. Men du vet som oftest ikke så mye om denne person. Ikke sant? Du aner ikke hva dette menneske opplever.
– Hvorfor skjer det slik???
– Det spiller ingen rolle. Det er viktig å endre dette… La oss gå en tur.
Han tok min hånd og en bølge av varme har gått gjennom meg. Jeg har tatt hans hånd og vi gikk.