Det å være en sadhu i Risjikesj og i hele India er en veldig god arbeid. Jeg tenkte om dette da jeg gikk inn i en europeisk kafe. Det trengs bare å ha spesiell klær for å være sadhu. Sadhu kan nesten alltid leve på en gate ettersom det er så varmt i India. Mange mennesker gir penger til sadhu. Slik handling forbedrer karma. Karma i India er det samme som en partileder i sovjetunionen. Disse sadhu kryper ut til de mest populære steder om morgen. De ber om penger og later som om de praktiserer med yoga. De prøver å se seriøs og mystisk ut. Men jeg ser bare dumhet i dem. Hvorfor har en sadhu fra Kulu anbefalt meg å komme hit? Eller var det kanskje ingen sadhu i det hele tatt?
– Jeg skal ha en omelett og varm sjokolade…
– Unnskyld, men du kan ikke spise egg i denne.
– ?
– Risjikesj er en hellig by og det er forbudt å spise egg, kjøtt, kylling, fisk, løk og hvitløk her.
– Hvorfor det?
– Det blir regnet at alt man spiser er en gift for guder. Løk og hvitløk passer ikke for guder fordi at de stinker.
– Har guder sagt dette til deg?
– Slik sier det panditer.
– Har panditer hørt dette fra guder?
– Jeg vet ikke…
– Finnes det ingen egg her?
– Nei, vi har ikke egg.
– Ja, vel… gi meg meny.
…Hvorfor har denne sadhu anbegalt meg å reise hit? Jeg kan ikke si at dette var bare en vanlig drøm. Det var noe annet der. Jeg har jo fått informasjon som jeg hadde ikke før. Jeg tror at en viss bevissther har deltatt i denne drøm. Noen virkelig person har snakket med meg. Men jeg kan jo ikke besøke alle klostre her… Det har oppstått utilfredhset og jeg glemte om at en møte med sadhu ga meg en mulighet til å oppdage noe nytt for seg. Jeg tenker ofte om noe han har sagt meg samt at disse tanker forårsaker nye ideer hos meg. Noe har endret i meg etter denne møte. Det virker som om jeg har blitt kvitt en viss hindring. Jeg har begynt å tenke om at alle disse endringer har skjedd i meg pga en tilfeldighet. Jeg har sikkert tekt opp mystiske omstendigheter av vår møte. Jeg har jo ikke spurt Radz om hva som har egentlig skjedd…
– Jeg skal ha, Vegetable Spring Rolls… Apple Pancake… Hot Chocolate… takk. Dere har jo Hot Chocolate? Den lukter bra og guder skal være tilfredsstillt… det spiller jo ingen rolle hvilke omstendigheter var det under vår møte. Det viktigste er hvordan har livet mitt endret seg. Det spiller ingen rolle om denne møte har skjedd eller ikke… Og hvordan vet jeg at noe har skjedd eller ikke? Dette spørsmål har skremt meg. Slik kan jeg miste sinn… Jeg skal kjempe for sin fremtid. Jeg skal endre nåtid. Men jeg kan ikke endre fortid. Jeg har så mange tanker at det er vanskelig å konsentrere seg på noe. Det at jeg visste ikke hvordan skal jeg atskille virkelige begivenheter fra uvirkelige har forårsakt forvirring i mine tanker. Jeg kune ikke konsentrere seg på denne tanke. Det oppstod utilfredshet pga dette. Jeg tok sin notisbok for å skrive ned sine tanker.
”Jeg vet ikke hvordan atskiller jeg virkelige begivenheter fra uvirkelige. Hvordan kan jeg være sikker i det at noe har virkelig skjedd? Det finnes noe jeg husker… Og hva husker jeg egentlig? Hva husker jeg fra sin barndom? Hva har påvirket meg? Hvordan atskiller jeg sine minner? Det betyr at jeg har hele sitt liv regnet at minner er noe som alle mennesker er VANT til å regne… Dette er forferdelig… Hva regner jeg for viktig? Jeg synes ikke at fødselsår og utdanning er noe viktig. Det viktigste for meg er noe jeg har opplevd…noe virkelig glad. Jeg har jo mange ganger forelsket seg i sine drømmer. Og jeg har ikke glemt disse forelskelser. Det vil si at noen drømmer har blitt en del av min personlig historie… Jeg ser eksempelvis på et fjell gjennom et vindu og snur jeg seg og spør seg hva har jeg sett. Jeg har sett et fjell. Men hvorfor er jeg så sikker i dette? Hvordan kan jeg sjekke sin sikkerhet? Jeg kan lett forestille seg et fjell. Hvorfra har jeg en sikkerhet? Og hvordan vet jeg at jeg har sett akkurat et fjell? Noen kan jo si meg at jeg har ikke sett på en riktig måte og da skal jeg miste sin sikkerhet. Det betyr at jeg kan endre sikkerhet. Men hvordan kan jeg endre den? Jeg vet ingenting om dette. Så hvordan endrer jeg en sikkerhet? Jeg vet ikke… Først tror jeg på det at jeg hadde ikke rett og så endrer jeg sin tidligere sikkerhet. Emosjoner endrer emosjoner og tanker utskifter tanker. Jeg kan ikke beskrive de regler som brukes for å endre sikkerhet i noe.
Oj, jeg er så trøtt… Jeg har begynt å svette. Jeg har aldri før tenkt så mye. Det virker at jeg har tenkt mye, men i dag har jeg tenkt på en helt annen måte. Det virker at jeg har søkt på de regler man bruker for å tenke. Jeg VET IKKE hvordan kan jeg tenke her. Jeg opplever tankegang som livets ånde. Men det er så vanskelig å gjøre dette! Det er så vanskelig å oppleve glede av tenkning.
Jeg forstår at jeg har tidligere ikke tenkt på denne måte. Jeg har i løpet av femten minutter prøvd å tenke på et interessant for seg emne. Det oppstår et ønske til å gjøre noe annet.
Jeg så på mat som kelner har bringet meg og forstod at maten skal hindre min kamp for frihet. Maten skal få meg til å tenke om vanlighet.
Maten blir kaldere… Jeg skal vende til tankegang senere. Jeg har jo allerede skrevet dette ned i sin notisbok.
De første noen sekundre tenkte jeg at jeg har tapt. Men så har jeg skiftet sikkerhet og begyndte å tenke om at jeg har bare utsatt undersøkelse av dette spørsmål.
Jeg ble met og gikk ut. Jeg hadde ikke et sterk ønkse til å tenke om noe. Jeg har begynt å oppleve en tilstand ”det skjer ingenting”. Jeg har bestemt å gå gjennom byen. Jeg leste en veiledning og der stod det at klostre her har noen strenge regler.
For en stor kloster! Det står en politiman foran porten. Jeg så noen unge hinduer som hadde den samme klær på seg. Dette er sikkert en velkjent universitet.
– Kan de fortelle meg om denne kloster?
Politiman så på meg medlidende.
– Dette er en kloster av Krisjna. ”Beetles” har en gang bodd her. De har fått inspirasjon her…
– Ja vel…
– Mennesker blir til panditer her.
– Altså alle disse unge gutter her skal bli til panditer?
Han smilte.
– Ja, det skal de.
Og hvem er dette? En person med mørkt hår gikk mot meg. Han gikk veldig fort og unge hinduer har ikke rekket å gå etter ham. Men han brydde seg ikke om dem. Han smilte til noen av dem. Han seg rundt omrking… Han har stopper rett foran meg og prøvde å smile. Han ble sikkert sint på meg pga det at jeg stod rett i veien for ham.
– Ble du sint på meg?
Alt omkring ble rolig…
– Hva? – han smilte igjen etter an pause.
– Jeg spør om du ble sint på meg.
– Oh, min engelsk er veldig dårlig!
Men jeg ønsker å få et svar på sine spørsmål.
– Kan noen oversette for meg? – jeg så at det stod noen etterfølgere av ham og noen tilfeldige mennesker rundt oss.
– Snakker ingen engelsk her?
Hovedpindat ble mer anspent. Det var åpenbart et han visste ikke hvordan å reagere på en slik situasjon. En ung hindu kom til ham for å oversette.
– Jeg ønsker å få vite om hovedpandit opplever negative emosjoner eller ikke.
– Negative emosjoner? – han var overrsaket av dette spørsmål.
– Akkurat negative emosjoner.
Vår oversetter sa noen til pandit og fikk et svar fra ham.
– Nei, han opplever dem aldri.
Hva kunne han ellers svare!
– Og hva opplever han så? Hva opplever han akkurat nå?
Han har spurt hovedpandit. Hovedpandit sa at han er klar til å svare på alle mine spørsmål i morgen. Han inviterer meg til pudza som skal skje kl. 6. Så gikk han bort.
Noen har rørt meg bakfra, — det var en europeisk kvinne. Hun har snakket på en dårlig engelsk.
– Hva ønsker du?
– Jeg ønsker å få vite om hovedpandit opplever negative emosjoner eller ikke.
Hennes øyne har uttrykket både raseri og uforståelse. Hun så seg omkring.
– Hovedpandit? Negative emosjoner? Nei, selvsagt ikke. Andrej, denne jenta spør om hovedpandit opplever negative emosjoner…
– Oj, du er fra Russland!
– Oj, og du også.. Hvor lenge skal du være her?
– Jeg vet ennå ikke… Så hvorfor tror du at han opplever ikke negative emosjoner?
– Vi har spent to uker her i Asjram. Og vi har aldri sett at hovedpandit opplever noe negativt…
– Det spiller jo ingen rolle at han er hovedpandit, ikke sant?
– Jo, det gjør det, — en mann har begynt å delta i samtale, — dette er jo den store Asjram. Man må gjennomgå en prøve for å innehave en viss stilling her.
– Jeg vet at panditer er de mennesker som kjenner de hellige skrifter veldig bra. Det er dermed nødvendig å vite sanskrit for å innehave en god stilling her. Men la oss si at det er nødvendig å gjennomgå en prøve. Hvem har sagt deg at de gjennongår noen prøve? Det er nødvendig å SJEKKE dette først.
– De vet jo dette allerede… hvorfor spør de meg da?
– Jeg spør ingenting hos dem… Jeg ønsker ikke å snakke de dem i det hele tatt fodri at de opplever åpenbar aggresjon til meg…Så du har sagt at du har kommunisert med hovedpandit, — jeg har snudd seg til kvinne igjen.
Hun visste ikke hva hun skulle gjøre etter at jeg har snakket med hennes mann. Hun så på Andrej. Men Andrej var veldig overrsasket av mine ord og kunne ikke si et eneste ord.
– Ja, det har jeg gjort.
– Og hva har dere snakket om? Kan du hindi?
– Nei.
– Og han snakker ikke på engelsk… Ok, la oss si at dere var tilfredsstilt med håndbevegelser. Men hvordan vet du at han opplever ikke negative emosjoner? Jeg har nylig sett at han opplevde sterk utilfredshet da han har snakket med meg.м сильное а я его остановновила.e sterk utilfredshet da han har snakket med meg.vinne igjen.g.
– Du har sikkert stått i hans vei.
– Så du mener at en forlyst person kan bli sint?
– Nei, du har misforstått meg… Han var utilfredsstillt pga det at du har stått i hans vei… Og han opplever ikke de negative emosjoner som vanlige mennesker gjør.
– Og hvilke negative emosjoner opplever han da?
– Larisa, la oss gå, det er hensiktsløs å snakke med henne…
Ektepar gikk bort.
Jeg har forventet å få mer informasjon på en møte som jeg var inviteret til. Jeg husker godt kamp mot en en kjent ”vis” person i Moskva.
Jeg har vært ”forelsket” i ham i løpet av to år.
Han har fortalt om drømmer og den astrale kropp. Han har kjent Kastaneda personlig. Han har utført ulike møter i forskjellige land. Han har levd i India lenge. Jeg vet ikke om alt dette er sant eller ikke.
Jeg har brukt et hel år for å spørre ham et spørsmål etter en leksjon. Det var for mange mennesker som har ønsket å spørre ham noe i løpet av en leksjon.
Jeg har opplevd stor bekymring da jeg har bestemt å komme til ham for å spørre. Jeg har ikke opplevd så stor belymring da jeg har arbeidet med journalistikk. Jeg har trenget gjennom mange mennesker til HAM og spurte om det hvordan blir jeg kvitt forbindelse til sin tidligere kjæreste. Han svarte at ”tiden skal helbrede deg”. Jeg kunne ikke tro at dette var bare tullprat. Jeg har fortsettet å tro på ham og besøke hans leksjoner. Men jeg visste fortsatt ikke hvordan skulle jeg endre sitt liv.
Etter noen måneder jeg har opplevd enda et ønske til å spørre ham. Jeg har også opplevd krampaktig bekymring. Jeg har klart til å med se i hans øyne. Men jeg har fått et ubetydelig svar. Jeg tenkte at mine spørsmål er dumme og at han ønsker ikke å svare på dem… Eller ar han kanskje ingenting å svare meg? Denne tanke har skremt meg. Jeg var jo vant til å tro at han er en MESTER! Det oppstod mening i mitt liv da jeg har begynt å besøke hans leksjoner.
Jeg har siden opplevd stadig sterkere ubehagelighet hver gang jeg har besøkt hans leksjoner. En dag forstod jeg klart at jeg FORSTÅR IKKE hva han snakker om.
– …den virkelige ”jeg” har verken form eller innehold. Den kan slå seg sammen med en form for å bli denne form. Dette er et egenskap av Kundalini som skaper og bevarer maya. Ens sinn er et verktøy som Kundalini bruker for å bevare verden. Dere får deres virkelige ”jeg” utenom grenser av sinnet. Hvordan går man ut av sine grenser? Det finnes mange praksiser om dette. Det finnes bl.a. en puste praksis. Man endrer rytme av sin pust for å endre tilstand av sin bevissthet…
Jeg har opplevd et ønske til å spørre ham hva betyr Kundalini og sinn… Jeg forstod plutselig at jeg hadde til nå ingen klarhet hva gjelder hans ord. Jeg har bare opplevd noen sterke emosjoner som har ikke endret mitt liv. Dette har lignet på avhengighet at narkotika. Nå har jeg begynt å tenke om denne person. Jeg har begynt å observere ham. Han er ikke så barmhjertig som jeg trodde. Han opplever sikkert sterk tilfredshet pga det at alle hører på ham. Jeg så hans falsk smil og en stor følelse av selvviktighet. Han liknet en heksemester som har forsovet mennesker for å gjøre noe med dem. Det oppstod frykt av det at han skal se at jeg sover ikke. Jeg satt bakerst. Og dette var det beste stedet man kunne få en time før leksjon startet… Plutselig han så på meg… Jeg opplevde frykt. Jeg liker ikke hans øyne.
– Jeg har ikke sett deg før her, – han har sagt dette veldig stille men jeg hørte ham uansett.
Jeg kunne ikke tro at han har henvist seg til meg.
Ingen har snudd seg for å se på meg. Det virket at ingen har merket det at han har henvist seg til meg. Jeg har opplevd frykt..
– Oj, du faller på meg:)
Hva var dette??? Bare en drøm?… Han står på scene og svarer på spørsmål. Noen ler av hans svar… Eller var det ikke en drøm? Det var helt klart at denne person er ikke en som jeg ble vant til å se. Det oppstod et ønske til å spørre ham… Han har jo aldri fortalt om seg selv og om sin erfaring. Jeg vet ingenting om hans praksis og om hans emosjoner. Jeg skulle ønske å stå opp for å spørre ham akkurat nå. Jeg har begynt å svette samt at hjerteslag har blitt fortere. Nei, jeg kunne ikke bare stå opp blant 200 hundre mennesker her. Jeg opplever kramer når jeg forestiller seg at alle disse mennesker skal se på meg. Hvorfor skal jeg snakke med ham i det hele tatt? Jeg ønsker bare å gå hjem…
Det gikk tre uker før jeg kunne glemme disse leksjoner. Jeg har klart å glemme om den på universitet. Men det eksisterte fortsatt en bakgrunn av bekymring og frykt. Om kveld tenkte jeg om Lærer og om det at jeg kan ikke bare sitte uten å gjøre ingenting.
Jeg har forstått mange ting for de siste tre uker. Jeg kjønte bl.a. at hver leksjon koster 150 dollars og at Lærer selger alle sine leksjoner… Hvorfor har jeg aldri før tenkt om dette? Jeg har bestemt å bekjempe sin frykt for å spørre ham.
Jeg har ikke klart å spørre ham for den første gang. Neste gang jeg så ham i en korridor og bestemte å spørre ham. Men jeg klarte ikke å gjøre dette heller… Jeg skal sikkert fortsette å oppleve dumhet og frykt.
Jeg har skrevet ham et brev via nett. Jeg har kalt ham for en løgner. Men jeg har ikke fått noen svar.
Jeg har mange ganger øvd med en tale som jeg skulle si til ham. Jeg gikk til en leksjon for å begynne å spørre ham endelig. Jeg så på alle mennesker og forstod at det er dumt å bli redd av dem. Jeg var ikke redd av hver eneste av dem. Men når de satt sammen, så var jeg redd av en hel gjeng.
– Hvorfor forteller du hele tid om noe uforståelig? Fortelle heller om sin praksis, — jeg hørte sin egen stemme.
– For jeg har ingenting å fortelle…
Mennesker ler omkring oss.
Plutselig ble jeg fri fra frykt og jeg opplevde glad bestemthet isteden. Jeg har blitt til en annen person.
– Du har nylig fortalt oss om et sjel, — stemmen min har blitt så kraftig, — Men du har jo ikke fortalt hva dette er.
– Du vet jo selv hva dette betyr!
– Jeg forstår ikke hva det er snakk om… Jeg ser ingen sjel hos seg. Kan du beskrive den?
– Jeg vet ikke hva et sjel er:)
– Betyr dette at du er en løgner?
– Akkurat. Har du ikke forstått dette med en gang?
– Jeg ønsker å si deg at du er en løgner og at du er ingen forlyst lærer. Du ønsker bare å tjene penger.
– Du har rett.
Han spilte en bra rolle.
– Ok, la oss fortsette…
– Og forstår alle hvilken sjel han fortalte om?
Noen lo av meg.
– Hører dere en stemme? – Lærer snudde seg, — det finnes noen her…
– Eller er ingen interissert i sannhet?
– Er dette sirkus eller mennesker som streber etter frihet?
– Dette er sirkus! Og du er en hovedklovn. Ikke vær oppmerksom på henne!
Jeg har begynt å oppleve mennesker omkring som en felles masse av dumhet. Hvorfor har jeg fryktet dem?
Da jeg har gått ut av der, så følte jeg at jeg styrke og tomhet i seg. Men dette var en spesiell tomhet. Denne tomhet hadde fullhet i seg. Jeg forstod at jeg har ikke opplevd noen hat til de mennesker som var sammen med meg på leksjon. Jeg skjønte også at jeg ønsker ikke å bruke sin styrke for å gjøre noe annet enn å oppnå frihet. Jeg kan gjøre alt med denne styrke! Men jeg ønsker ikke å ha noen makt eller revolusjoner. Jeg ønsker å ha frihet i sin hjerte og i sin hode.
Jeg reiste hjem og tenkte om sine nye følelser. Kunne jeg ha forestillt seg at jeg kan endre seg på DENNE måte? Jeg har begynt å oppleve den nye verden – uendelig himmel ved solnedgang. Jeg så på formørkte mennesker og forstod at jeg befinner seg allerede langt unna dem… Jeg opplevde bare den nye verden omkring seg. Jeg har ikke opplevd frykt lenger. Jeg har lukket sine øyne og så en bred og forlyst vei foran seg.