Et pass var kald og grusom. Det var mye solskinne og vind der. Etter en ikke så vanskelig fem timers klatring jeg har oppnådd toppen. Jeg har kastet sekken og gikk på en tur. Radz har legget seg på gress og har begynt å sove. Vi hadde nok tid for å komme tilbake. Jeg gikk til venstre forbi store steiner. Jeg har ønsket å se nøye på en avgrunn som var på den andre side av passet. Jeg skulle snart se en hule. Her er den! Og jeg kunne ikke gå noe lenger. Det var en avgrunn foran meg. Det virket som om jeg kan fly herfra. Jeg har misunnet de fugler som kunne fly fritt. Jeg har ønsket å nærme seg alle denne skjønnhet. Så har jeg oppdaget at den finnes en sti som fører ned. Jeg har gjort noen skritt frem.
– Radz!
Han hørte meg ikke pga sterk vind.
– Raaadz!!!
Hvor er han? Han ligger bak en stein for å gjemme seg fra sol. Jeg måtte komme til ham.
– Radz, jeg har sett en sti som førte ned til avgrunn.
– Ja, det finnes en sti der. Men vi har ikke tid for å gå dit.
– Og hva finnes der?
– Det finnes en landsby der nede. En landsby Malana er et hellig sted og utlendinger får ikke lov for å gå dit.
– Det er rart… Hvorfor er det slik?
– Vi bør ikke gå dit for å ikke komme for sent. Vi kan bare gå gjennom landsby på en hovedvei. Vi vi skal ta en annen vei, så skal vi betale en straffe – 100 dollars (det er jo mye!).
– Og hvor går veien videre?
– Veien går til høyre og gjennom resten av avgrunn helt til en stor vei.
– Skal vi kunne ta en taxi der?
– Jeg er ikke sikker i dette, men vi skal ikke ha nok tid for dette uansett.
– Jeg tror vi skal rekke å gjøre dette. Vi skal bruke to timer for å gå ned og tre timer for å komme opp igjen. Så skal vi ta en drosje og komme tilbake hjem til Naggar. Jeg ønsker å se på denne landsby. La oss gå, Radz. Jeg skal betale deg ekstra. To hundre rupies, ok?
Radz tvilte.
– Men du må love meg å ta bare den bestemte veien i Malani. Du skal ikke gå av den eller snakke med noen. Ikke gå av denne vei til og med hvis noen skal rope på deg.
– Hvorfor skal de rope på meg vitende at jeg har ikke lov til å gå av denne vei?
– …Vel…
– Ok, la oss gå.
Det var vanskelig å gå ned. Veien gikk ned i form av sikksakk. Det var mange busker og fjeller omrking oss. Det grodde også mye marihuana her. (Kanskje Rerih har stanset her pga den?).
Vi har gått ned i løpet av en halvtime. Plutselig jeg har sett en liten vei mellom fjellene. Jeg skulle sikkert ikke oppdage den hvid Andrej hadde ikke lært meg å oppdage slike veier. Han viste meg eksempelvis et fjell og sa at det finnes en sti der. Jeg kunne ikke se noen sti der! Men etter noen minutter jeg kunne virkelig merke en sti. Det er nødvendig å ikke fokusere seg på et viss sted. Man kan liksom bruke sine øyne for å se på alt sammen samtidig.
– Radz, se der. Hvor fører denne veien?
Jeg har spurt ham bare for å ta en pause. Men han ble redd.
– La oss gå, vi har ikke så mye tid.
– Hvorfor ble du så redd?
– Jeg ønsker ikke å gå dit når det er så mørkt der.
– Nei, du må si meg hvorfor ble du så redd. Kom igjen. Fortell meg. Jeg betaler deg penger for dette.
– Jeg skal fortelle deg…
– Men jeg ønsker å få høre sannhet. Jeg betaler deg for dette. Og du oppfører seg ikke vennlig.
Et ord ”vennlig” har hjelpet meg. Jeg har husket en situajson som har hendt med meg på vei til Kasjmir. Jeg har gått ut på en busstop og der var det en hindu som har solgt bananer. Disse bananer var ca femten cm langt og hadde en grå farge. Og de var selvsagt mye billigere. En selger har sagt meg at de koster tjue rupies. Men jeg har spurt sin nabo hvor mye koster bananer her i India. En nabo sa meg at de koster åtte rupier. Efter å ha fått vite at selger krever tjue rupies min nabo har begyn å sakmme selgeren. Og selger har begynt å oppleve skam! Det var så rart å se på dette. Den samme metode har virket også med Radz.
– Denne veien fører til en hule. Det er rart at du har ikke merket den. Men det er bedre å ikke gå dit.
– Skal de straffe meg for dette også??
– Nei, men … ingen ønsker å gå dit.
– Hvorfor er dette farlig?
– Det er vanskelig å forklare, Maya… du bør ikke tenke at jeg lyver til deg…
Jeg har vist Radz at han må ro seg ned.
– Denne hule kalles for ”hule av stjelte liv”.
– En interessant navn! Er dette farlig?
– Nei, men det har skjedd mange dårlige ting pga den. Jeg er redd til å gå dit. Min bror har vært der. Og han fortalte hva har skjedd der. Han har ikke ønske å leve sammen med oss deretter. Vi har ikke hørt fra ham siden han har flyttet. Denne hule har egentlig stjelt min bror.
Det var nokså het og jeg har ikke ønsket å høre på disse historier akkurat nå. En familie for hindu betyr mye mer enn for en europeer. Men jeg har ingen å miste. Jeg har allerede mistet alt.
– Ok, Radz. Jeg ønsker å vite kun om det finnes noe farlig der utenom guder og noe mystisk.
– Nei, det finnes ingen fare der. Men værforsiktig for å ikke falle og skade seg pga steiner.
– Jeg er ikke redd av dette. Ok, da skal jeg gå inn der. Ikke vær redd for meg.
Det var ikke så vanskelig å gå opp på denne veien. Jeg har husket at vi har reist til Koktebel sammen med Andrej. Der finnes det en stor fjell som vi har hadd samleie på. Jeg har satt på Andrej. Jeg har holdt begge hender på fjell. Det var veldig spennende å ha samleie der.
Etter å ha klatret opp tjue meter jeg har oppdaget at hule utvider seg til enda tjue meter opp. En inngang til hule var dekket med marihuana. Det var veldig tørr inne. Jeg har ikke opplevd noen redsel. Jeg har funnet et sted å slappe av. Kanskje en bror av Radz har sittet her også… Jeg har ikke opplevd noe spesielt der. Etter noen minutter jeg har ønsket å sove. Jeg skal kanskje sove noen minitter.
Men jeg har ikke klart å sove. Jeg har begynt å klatre ned. Jeg har merket at Radz var ikke der. Han har sikkert begynt å sove bak en stein igjen. Det var ikke vanskelig å klatre ned. Steinene har ikke beveget seg i motsetning til fjellene i Krim. Men jeg har en gang falt ned på slutten av sin klatring. Jeg har opplevd vondt i lår.
Jeg har ikke sett Radz. Han kunne ikke forlate stedet uten meg. Kanskje han har gått på do…
Jeg så at noen kommer ned på en vei. Han har gått mye fortere enn jeg. Jeg har forstått at dette er en såkalt ”sadhu”. Hn var baføtt. Sadhu er vandrende monker som eier bare en pose med mat. Jeg har sette også i Dehli. De krever penger fra turister som ønsker å ta bilde av dem. Denne sadhu var annerledes. Han var ikke så høy og hans bevegelser var bestemte. Jeg kunne føle at han utstråler bestrebelse. Da han har nærmet seg, jeg har gått til side. Og jeg var beundret av en måte han så på meg. Hans blikk var tett og rettet inne i meg. Vi vurderer ting og ansikter ut fra deres utseende. Og en blikk kan vurderes bare pga de følelser som oppstår i deg. En blikk av sadhu har forårsakt gjenklang i min hjerte. En varm bølge inne i meg har skapt både sympati og ømhet. Hvorfor har jeg opplevd denne sympati til en gammel mann? Dette var sikkert ikke en erotisk ømhet, men…
Jeg så på sadhu og tenkte om han kan snakke engelsk eller ikke. Det er lite sannsynlig fordi at monker har som oftest ingen utdanning.
– Kan du engelsk?
Sadhu har ikke svart noen ting. Han så på meg. Men jeg tenkte fortsatt at han forstår meg.
– Jeg er ikke en turist. Altså jeg er ikke en vanlig turist… jeg skal ikke spørre deg om noe dumt. Jeg ønsket å finne sannhet. Forstår du dette? Jeg ønsker å finne noe jeg har sett i dine øyne.
Han har bare sett på meg uten noen svar. Jeg vet ikke om han forståt meg eller ikke… Hva skal jeg si til ham? Skal jeg si at jeg kommer fra Russland? Jeg følte både dumhet og klarhet samtidig.
– Kan du fortelle meg noe om sin praksis?
Nå virket det at han har opplevd interesse til meg. Jeg har forstått at denne monk vet verken engelsk eller hindi.
– Du må bare følge etter sine egne ønsker! – han har sagt dette på en god engelsk!
Det var så rart å få høre et slik råd fra en vandrende monk. Jeg har forventet å få høre noe om enslig liv.
– Du har rett, jeg er sadhu. Men jeg følger etter sine ønsker. Og de har ført meg hit. Det finnes ikke noe som skal føre deg utenom dine egne ønsker.
– Men hva om jeg skal føre etter ALLE sine ønsker? Skal jeg ikke bli avhengig av dem?
– Og hva kaller du for evhengighet? Ønsker er jo som levende vesener. Hvis du undertrykker dem i løpet av lang tid, så skal de dø og da blir det igjen bare en syk kropp fullt av syke emosjoner. Mennesker forbyr seg noe hele tid. De retter andre mennesker og tvinger noen til å gjøre noe. Man kan oppleve lykke bare ved å følge etter sine glade ønsker. Bare frie ønsker kan bli til galde ønsker. Galde ønsker inneholder en spesiell styrke og friskhet som gir deg en mulighet til å realisere dem.
Jeg har ikke forventet noe lignende fra en munk! Jeg var beundret av mening av hans ord. Dette var en ren vilje. Jeg har til og med sluttet å oppleve smerte i lår. Jeg ville sikkert ha vært mindre beundret av en snakkende elefant. Jeg var interissert i denne samtale.
– Men hva om et menneske opplever et ønske til å ødelegge å slå noen?
– Har du slike ønsker?
– Jeg har ikke slike ønsker…
– Så hvorfor spør du meg om dette?
– Jeg spør om andre mennesker…
– Jeg snakker ikke med andre mennesker akkurat nå. Jeg følger etter et gø til å snakke med deg. Jeg ville ha opplevd et annet ønske om det hadde vært et annet person foran meg.
Jeg hadde ingenting å svare ham.
– Hvis et menneske opplever så syke ønkser som å drepe noen eller å stjele noe, så betyr dette at det finnes mange formørkelser i dette menneske. Og jeg ønsker å se glade mennesker omkring seg. Jeg ønkser å hjelpe bare dem som søker etter virkelig frigjøring.
– Jeg ønsker å leve på denne måte.
– Jeg tror at du skulle ha sett annerledes ut om du virkelig hadde ønsket å leve på en annen måte. Hvordan lever du akkurat nå? Du bruker sikkert veldig lite tid på det å søke etter frihet. Mesteparten av ditt liv er opptatt med vanlighet, ikke sant? Du har ubetydelige tanker og du utfører noen ubetydelige handlinger, ikke sant? Dette forårsaker verken glede eller fullhet. Disse handlinger forsterker kun avhegighet av all den hverdaglid gråhet. Det er dumt å skuffe seg pga at sannhet ikke åpner seg for deg. For du søker egentlig ikke på sannhet. Det er enten å begynne å gjøre noe du ønsker å gjøre eller å leve på en mekanisk måte. Du må forstå dette …
Sadhu har bestemt å gå, men så snudde han seg.
– Det finnes et grunn til dette. Jeg skal fortelle deg om det. Det har bodd en vismann i en landsby. Han likte å skrive om oppdagelser i sine bevissthetens reiser. Men ingenting har lest om dette. Han har fisket for å tjene penger. Han har solgt fisk og har innpakket den i et blad fra sine bøker. Han visste ikke hva har hendt med disse blad etterpå. Kanskje noen skal lese dem? Han har gjort slik i løpet av hele sitt liv. Nå som jeg snakker med deg, jeg følger etter et gø til å gjøre dette. Jeg gjør bare noe jeg ønsker og går videre.
– Du har sagt at et ønske må være ”levende og fri”. Og hvordan atskiller jeg…
– Det finnes ønsker som forårsaker glede, interesse og forventning. Du føler mystiske opplevelser pga noe som venter deg i fremtid. Og det finnes også ønsker som forårsaker lettelse.
Jeg har forventet at han skal fortsette, men han har sikkert sagt alt han har ønsket å si.
– Det var behagelig å møte deg, — sa jeg til ham. – Så mange ting avhenger av tilfeldigheter.
– Tilfeldigheter? Hva mener du med dette ordet?
– Vel… jeg mener tilfeldigheter:)
Sadhu har sett på meg igjen og det virket at et svar fra meg er ikke noe han har forventet.
– Men en tilfeldighet betyr at det finnes ikke forbindelse mellom to begivenheter. Det at jeg har havnet hit i dag er en tilfeldighet. For jeg kunne ha vært i et annet sted i den samme tid.
– har du en oppfatning som ”det finnes ingen forbindelse”? Jeg ser eksemeplvis et fjell og kan beskrive den (høy, pen). Jeg føler sine egne ønsker og kan beskrive dem også. Jeg oppfatter sine egne tanker osv. Kan du beskrive en oppfatning ”det finnes ingen forbindelse”?
Jeg har tiet og tenkte om hans ord. Jeg har tidligere tenkt om noe han har fortalt meg nå.
Han har fortsettet:
– Du har en oppfatning av en tanke: ”det finnes ingen forbindelse”, men du har ikke selve ”forbindelse”. Dette er et stor forskjell.
– Jeg ser selvfølgelig ikke noen ”forbindelse”. Jeg kan bare anta at den…
– Hvordan kan du snakke om en oppfatning som du ikke har? Dette er selvbedrag som støtter løgn. Du kan snakke om et ord ”fobindelse”. Men du kan ikke si noe om selve ”forbindelse”.
– Jo, men vent litt…
Jeg har ønsket å tenke om et svar for å ikke si noe dumt.
– Jeg kan se at en handling forårsaker en annen handling. Jeg kan dermed anta at det finnes forbindelse mellomdisse to beginvenheter.
– Du kan sikkert gjøre dette. Men det betyr ikke at du har fått en oppfatning som ”forbindelse”. Og når det finnes ingen lovmessighet, så betyr dette ikke at du oppfatter ”det finnes ingen forbindelse”. Det betyr at vi kan ikke si om vår møte er tilfeldig eller ikke. Du kan enten mene noe ubegrunnet ”falsk mening” eller ikke mene noe fordi at du har ikke nok grunnlag for det. Skal du undersøke alle sine tanker, så skal du oppdage at mange av dem er ikke baseret på noe i det hele tatt. Du støtter dem kun pga en vane.
– Det ville ha vært bra å fortsette denne samtale. Skal du gå ned nå? Jeg bor i Naggar. Kan jeg invitere deg?
– Nei, jeg opplever ikke et slik ønske.
– Det er så synd.. vår møte er så kortvarig…
– Jeg tror at du er ingenting for nå (hva mener han?!). Du har ikke utført hvilken som helst arbeid. Du har ikke fått erfaring og kanskje jeg opplever ikke et ønske til å kommunisere med deg akkurat pga dette. Det om vitende mennesker skal ønsker å snakke med deg eller ikke avhenger kun av deg.. Dra til Risjikesj.
– Til Risjikesj? Hvorfor skal jeg dra dit?
Men sadhu har allerede begynt å gå ned. Det var umulig å gå etter ham fordi at han gikk så fort. Men hvor er Radz?? Plutselig jeg har falt ned og våknet opp i en hule. Jeg har sovet hele tid! Jeg gikk ut og så at Radz kaster steiner til en hule.
– Maya, har jeg kastet en stein på deg? Du har vært der i løpet av fem minutter.
– Fem minutter??!!
– Ja, ca fem minutter.
Jeg gikk ned og så på Radz.
– Har du vært her hele tid?
– Jeg så på deg.
– Har ikke det vært noen her?
– Nei.
– Har ikke du sett et sadhu?
Radz har opplevd bekymring.
– Sadhu? Nei, det har ikke vært noen sadhu her… Maya, du ser rart ut. Føler du seg bra? Hva har hendt med deg?
Helvete… Jeg har satt seg på en stein for å tenke. ( Har jeg opplevd bare en drøm? Eksisterer det SÅ virkelige drømmer?… dette er umulig.)
– Maya, hvordan føler du seg?
– Nå forstår jeg hvorfor kalles denne hule for ”hule av stjelte liv”. Husker du hva har broren din fortalt deg?
– Han har ikke fortalt meg noe bestemt. Han fortalte om en jente som han har møtt her. Han fortale at han har levd sammen med denne jente og at de hadde barn. Så har alt forsvunnet. Men jeg forstod ikke hva han mente. Han har i løpet av lang tid ønsket å ha en familie.
– Jeg forstår dette. Broren din har søkt på en støtte for sitt liv. Han skulle søke på et liv i seg selv isteden. Og jeg har fått noe som kan ikke forsvinne. Dette er verken eiendom eller familie. Detter er en del av meg. Dette er forståelse og streben.
Radz så forbløffende ut.
– Maya, jeg forstår ikke hva du snakker om. La oss gå videre.
Han trekte meg til seg. Det var uhensiktsmessig å være der mer. Jeg har tatt sin sekk og vi gikk bort.
Etter en time til jeg har begynt å tvile i at det var en god ide til å gå så langt. Det virker at det er mye vanskeligere å klatre opp enn å gå ned. Men jeg var også trøtt pga det at vi har gått ned. Vi hadde ikke mye tid for å komme til en stor vei før morgen.
Plutselig så jeg noen hus ikke lang fra oss. Dette var Malana.
– Malana!
Jeg har opplevd beundring. Jeg så noen innbyggere. Der var det noen menn og kvinner som har kuttet ned marihuana. De har hilset på Radz og sa ingenting til meg.
– Mennesker så på meg i India. Men her ingen ser på meg. Liker de meg ikke? Eller er det noen spesielle forhold mellom menn og kvinner her?
– Du kan gifte seg og skille seg så mange ganger du vil uavhengig av antall penger du har. Du kan gifte seg for en natt.
– ! Og hva med moral?
– De har sin egen moral her. Det er regnet at denne landsby tilhører demoner.
– Og hva betyr dette?
– Det betyr at du må ikke besøke denne landsby.
– Og hva kan hende med meg her?
– Hva som helst kan hende med deg. Sju personer har dødd her et år siden. Igen vet hvorfor har de dødd. Deres kropper var ikke begravd og det høres ulike lyd her siden. Deres hus var brent. Det skjer mange rare ting her…
– Kanskje de røyker for mye?
– Jeg ønsker ikke å tenke på dette.
Vi har gått inn i landsby. Det var en bekk der. Og det var også mange hus laget av tre. Kvinner satt der med grusomme ansikter. Alle innbyggere var opptatt med dyrking av marihuana. De har solgt den over hele landet. Også barn har arbeidet her. Noen av dem løper etter biler og tilbyr marihuana. Jeg ba Radz om å få disse barn vekk.
– Er dette en kloster?
– Ja, men det er forbudt å gå dit. Det er også forbudt å ta bilder av kloster. Jeg har glemt å si deg at det er forbudt å røre steiner. Innbyggere tror at noen av dem har sjeler og du skal har problemer om du rører en av dem. Du skal betale for dette.
– Kan jeg i hvert fall se på en stein?
– Jeg skulle vise deg om jeg kunne.
Jeg har ønsket å drikke. Vi var ved siden av en liten butikk. Det var bare noen skritt mellom veien og butikken. Jeg har ønsket å gå dit men Radz trekte meg til seg.
– Jeg har jo sagt deg at det er forbudt! Gi meg penger.
Jeg ga ham penger og han kjøpt meg vann.
Vi har kommet til slutt av landsby. For en mystisk Malana…