Det er bra at jeg må ikke haste noen sted i dag. Jeg ønsker bare å sitte under et tre og skrive noe i sin notisbok. Jeg skal skirve alt vi har snakket med Danny. Jeg skal sitte under sol og føle varme. Jeg skal skrive alle sine tanke om den mystiske praksis av den direkte veien. Hvorfor har jeg ikke funnet noen bøker om denne praksis? Kanskje dette er en hemmelig praksis? Jeg likte å føle at jeg er en del av mysterium som er knyttet til den åndelige praksis. Jeg likte å tenke om det at denne praksis er veldig hemmelig. Jeg har sittet under et tre og tenkte om hemmelige ritualer.
Helvete! Jeg kan sitte slik i løpet av hele mitt liv! Jeg har hver dag lest bøker i barndom. Jeg kunne dermed glemme om alle problemer og hverdaglighet omrking. Jeg var nødt å følgre etter ordre av mine foreldre resten av tid. Jeg føler all den tyngde fra barndom. Jeg husker at moren har alltid skrikt på meg da jeg har spilt sammen med gutte ved siden av en elv. Hva gjør du sammen med disse gutter? Men drømmer har ikke endret mitt liv til yoga. Grå hverdagsliv var erstattet med kjedelig ferie.
Dette er mørke som har dekket meg mesteparten av skoletid. Dette er negative emosjoner. Kunne jeg fjerne DETTE? Jeg opplever dette ikke nå. Men lever jeg et fullt liv? Nei, jeg har ikke et fullt liv nå. Mørke har blitt erstattet med gråhet. Sommer forlyser denne gråhet mens vinter forårsaker mer bekymringer. Hvor lenge skal jeg holde ut? Mennesker lever jo på denne måte. Men jeg ønsker å endre seg. Hva skal jeg gjøre? Jeg opplevr ingen negative emosjoner akkurat nå. Betyr dette at jeg har ingenting å fjerne? Ok, da skal jeg bare skrive slik ”det finnes ingen negative emosjoner”. Jeg merker i hvert fall ingen negative emosjoner.
Men jeg har opplevd glede etter å ha bestemt å skrive ned alle tanker knyttet til søk av klarhet. Jeg har opplevd et sterk ønske til å løpe omkring og gjøre noe fort… Slik har jeg begynt å skrive en notisbok av sin praksis.
Jeg har ikke ønsket å sitte mer. Jeg har bestemt å se på Rerihs museum. En gammel dame har møtt meg ved inngang. Hun så på meg og jeg følte både ubehagelighet og nysjerrighet. Hun pekte på en trapp som førte til andre etasje. Jeg likte henne fordi at hun så ikke ut som en gammel dame. Det virket at hun så ut på denne måte hele sitt liv. Jeg har ønsket å snakke med henne. Men hun har alllerede gått inn og lukte døren etter seg. Jeg har kommet til denne dør pga nysjerrighet. Jeg følte hennes lukt. Dette var en lukt av et tre som blir våt og grå pga sesong vind og varm pga sol.
Jeg har banket på dør, men ingen svarte meg. Jeg har banket en gang til. Fikk ingen svar heller.
– Ønsker de noe?
Jeg var overrasket til å se en gammel man foran seg. Det var klart at han lever her. Han smilte til meg og jeg tenkte at vi kan ha en liten samtale.
– Det gikk en kvinne inn her. Jeg ønsker å snakke med henne. Kan du kalle henne?
– Nei, jeg tror ikke det.
– Hvorfor?
– Hun er opptatt nå.
– Passer hun på huset her?
Han lo.
– Ja, du kan si dette… Det er forbudt å gå inn i huset akkurat nå. Så du kan gå opp for å se inn gjennom vinduer eller se på bildene der, — han pekte på den venstre side av huset. Jeg har forstått at han ønsker ikke å snakke med meg.
Jeg har gått opp på andre etasje og så noen turister der. De så inn gjennom vinduer. Jeg har også kommet for å se en halv mørk rom. Det stod også en stol, et bord og noen bøker der. Hvorfor ser jeg dit? Jeg så noen guder laget av stein nede i en hage. En gammel man som jeg har snakket med ryddet omrking disse guder. Det stod også noen stearinlys rundt disse guder.
Jeg har ønsket å komme nærmere for å se på dem. En gammel man følte meg og snudde seg. Han så på meg og tenkte sikkert på om det er verdt å snakke med meg eller ikke. Det var rart å se på ham. Det virket at jeg skal kunne forstå noe underlig om jeg skal se i hans øyne lenge nok.
– Skal ikke du ta bilder?
– Nei, jeg har bare ønsket å komme nærmere dette stedet.
– Hvorfor har ikke du sett på et rom der oppe?
– Det er ikke noe interessant i dem?
Han lo av meg.
– Jeg vet det:), men det kommer mange mennesker hit hver dag. De ser på rommet gjennom vinduet. Noen kommer hit flere ganger. Jeg vet ikke hvorfor synes de at det er interessant å se på et mørkt rom.
Han snakker bra engelsk og det virker at han ønsket å snakke med meg. Han var sikkert forbauset av min atferd. Jeg har opplevd en følelse av selvbetydeligher med en gang. Dette er en veldig dum og forgiftende følelse. Hvorfor er jeg så interissert i ham?
– Jeg har også sett gjennom vinduet og forstod at dette er så dumt.
– Liker du disse figurer? – han pekte på guder av stein.
– Jeg vet egentligikke. Men jeg liker noe her. Jeg kan ennå ikke forklare dette med ord.
– Det finnes tilstedeværelse her, — jeg forstod ikke hva han mente.
– Tilstedeværelse?
– De er i live, – han sa dette med en stemme som har forårsakt beundring hos meg.
– Hvem er i live?
Han pekte på guder laget av stein. Jeg var sikker i det at han prøver å peke på dem slik at ingen skal se dette. Det virket at han har ikke ønsket å vekke utilfredshet hos guder.
Jeg visste ikke hvordan jeg skulle reagere på dette. Han liknte ikke på en syk person. Men jeg kunne sikkert ikke forestille seg at disse guder var i live.
– Jeg hørte at de snakker, – han så på meg.
– Hva har de snakket om?
– Du tror meg ikke, gjør du? – han smilte.
– Nei, dette er utrolig. Jeg er ikke religiøs og jeg har ingen bevis på det du sier meg.
Han så medlidende på meg.
– Det er ikke nok å høre eller å se.
– Og hva trengs det?
– Man må åpne sin hjerte og tro. Man må elske dem mer enn sine slektninger eller venner (mener han dette?).
– Har du virkelig sett at de snakker med hverandre? Eller tror du bare på dette?
– Jeg har sett dette. Men mine ord er ubetydelige for deg. Jeg har ingen bevis for dette. Kunne du oppleve den kjærlighet jeg føler for dem, så skulle du ikke tvile i det jeg sier. Du ser noen steinmonumenter foran seg mens jeg ser en lenevende ånd. Du er vant til å tro at alt som beveger seg og snakker er levende. Men jeg lærer seg å se noe levende i alle ting. Det spiller ingen rolle om dette er et menneske eller en stein. Hvordan kan vi formisnke Gudens fremvisninger? Hadde han nok visdom for å skape denne verden, så klarer han sikkert å fremvise seg i hvilken som helst form.
– Jeg har lest om dette i en bok om Ramakrisjna.
– Ja, – hans øyne har uttrykket interesse, – Ramakrisjna var det mest elskede barnet hos mor Kali. Hun har kommet til ham hver gang han har ønsket dette. Han har sett henne i alle ting omkring fordi at han har elsket henne. Han har slått sit eget ansikt pga fortvilelse da hun har ikke vært sammen med ham. Hun har kommet til ham som en mor som ønsker å leke med barnet sitt. Tror du ikke på dette?
– Jeg vet ikke… Da jeg har lest en bok om Ramakrisjan og Kali, så har jeg gråtet av alle den ærlighet i boken. Men… en stein forblir en stein for meg.
– Det betyr at enten guder har ikke ennå bestemt å fremvise seg for deg, eller at din kjærlighet er ennå for svak.
– Men et hel liv kan komme forbi!!!
– Snakk litt stillere:) Synes du at forventning er ubetydelige? Når du venter på guder, så ber du med sin hjerte. Jeg tenker om Henne uavhengig av det hva jeg gjør. Jeg tenker om Kali. En forelsket jente glemmer aldri om sin kjæreste.
– Men hvorda kan du elske noen du har aldri sett? Betyr dette at du elsker et synsbilde?
– Nei. Først tror du på det at guder eksisterer. Jeg vet ikke hvor kommer de fra og hvor forsvinner de. Men jeg tror på det at de bringer kjærligher, viten og skjønnhet. De bringer de mest verdifulle ting jeg kan forestille seg. Er troen din sterk nok, så skal du en gang våkne og se en gud du har alltid trodd på.
– Har dette skjedd med deg?
Stillhet.
– Har dette skjedd med deg? Hvorfor ønsker du ikke å snakke om dette?
– Skal du invitere en tredje person når du har samleie med sin kjæreste?
(Dette er en interessant ide…:)
– Og hva med Ramakrisjna? Han har jo fortalt om sine møter med Kali.
– Ramakrisjan kunne la seg gjøre dette fordi at han ble til en gud selv. Jeg kan derimot ikke fortelle om sin forhold med gud. Du bør ikke tro på de mennesker som sier at de vet mye og gud. Det er mange av disse mennesker i India.
– Hvordan vet jeg hvem lyver meg?
– Hvis du kan ikke atskille løgn fra sannhet, så betyr dette at du lyver til seg selv. Jeg vet ikke hvordan skal du kunne gjøre dette. Dette er ikke vanskelig for meg. Hvis jeg ser på et menneske og min kjærlighet til gud forsterker seg, så tror jeg at dette menneske skal ikke si noen ubetydelige ord.
– Og hva følte du i forhold til meg?
– Jeg var ikke sikker i forhold til deg. Jeg likte deg men jeg tenkte også at du har kommet hit for å få noen opplevelser.
– Vel… du har delvis rett. Jeg hadde en drøm om Sjambala. Og jeg har husket at Rerih har skrevet mange om dette mystisk land. Jeg har kommet til Naggar. Og jeg har ønsket å snakke med den gamle dama da jeg så henne fordi at jeg følte interesse til henne. Tror du på Sjambala?
– Du snakker om guder og Sjambal som om noen ekskursjoner. Jeg tror selvsagt på det at dette landet eksisterer. Men dets eksistens avviker seg fra almindelig eksistens.
– Hva mener du?
– Dette landet eksisterer ikke for vanlige mennesker. De kan ikke gå dit med sine føtter eller oppdage det med noen utstyr. Dette landet befinner seg i en annen verden. Og den usynlige verden eksisterer i den vanlige verden som du kan oppfatte med sine hender.
– Jeg har lest at det finned en inngang i den usynlige verden.
Han lo igjen og tok noen blomstrer for å dekorere guder.
– Du forestiller seg sikkert en dør som fører til Sjambala, ikke sant?
– Jeg har forestillt seg noe lignende:)
– En inngang til Sjambala befinner seg her, — han pekte på min mage.
Jeg har ikke forventet ham å peke på mage!:) Han kunne peke på bryst, hode eller hjerte, men ikke mage..
– Forteller du om noe du har lest om eller forteller du om sin egen erfaring?
– Jeg har ennå ikke fått sin egen erfaring… men jeg tror på sin lærer. Han sa at jeg skal føle noen spesielle oppfattninger i mage hvis jeg skal praktisere godt nok. Da skal jeg forstå at chakra åpner seg og jeg skal kunne havne til Sjambala.
– Tror du at dette skal skje en dag?
– Jeg kan selvsagt ikke være sikker i dette fordi at dette avhenger av min kjærlighet. Men Jeg har nylig begynt å oppleve en rar følelse i mage. Det virker som om noe prøver å få seg ut fra meg. Denne følelse er behagelig. Jeg vet at dette er ikke en sykdom fordi at disse følelser forsterke min kjærlighet til guder.
– Betyr dette er det finnes ingen inngang til Sjambala her i Kulu?
– Nei.
– Betyr dette at Rerih har lyvet?
– Nei, jeg tror at han var en drømmer. Kanskje han mente at han har funnet Sjambala for seg her i Kulu? Kanskje han har ønsket å få mennekser til å strebe etter guder. Kanskje han har ønsket å vekke mennesker fra søvn? Han likner ikke på et menneske som trenger oppmerksomhet eller penger. Han har liknet på en ærlig søker.
Noen turister har begynt å ta bilder av oss. De så på oss som om vi var en del av ekskursjon. En gammel hindu har øyeblikkelig blitt til et vanlig halv-dum hindu.
– Du kan besøke fjellene her i område. Jeg anbefaler dem å besøke Tsjandrakhani i morgen. Min sønn kan være deres guide. Han skla ikke ta mye penger fra dem.
Jeg var så overrakset av disse ord. Jeg har snakket med ham på den samme måte.
– Ok, da…jeg har ønsket å besøke fjellene…men kanskje ikke i morgen.
Den gamle mannen har avbrytet meg.
– Jeg anbefaler dem å besøke fjellene i morgen.
Hans ansikt har utttrykket noe som har fått meg til å bli seriøs.
– Greit. Jeg skal gå dit i morgen.
– Radz skal vente på dem på hotellet. Hvilken hotel lever de i?
– Naggar Castle.
– Oh, dette er et dyr hotell.
– Hvordan kan jeg se dem igjen? Lever du i dette huset?
– Guder bestemmer alt, — han har fortsettet å pusse guder og dekorere dem med blomster.