Kapittels innhold:
02-02-01) KBT er nødvendig for oppnåelse av uendelige LoO.
02-02-02) Frigjørelse fra parasitterende ord. Et eksempel på parasitterende ord ”nyttighet”.
02-02-03) Metoder for definering av ord.
02-02-04) Det å forkaste ord; eksempler på definering og fjerning av ord.
02-02-05) Fire trinn på vei til LoO-Klarhet.
02-02-06) Frihet fra gift av analogier.
02-02-01) Framgang av KBT er en av de gledelige ønskene, som oppstår om NE blir eliminert. Foruten er den nødvendig for stadig utvisning av LoO, samt for opplevelse av Klarhet. Hvis du har hovedtanker men bruker ord som ikke har en konkret persepsjon, kan du verken skjelne fornemmelse skarpt eller dele persepsjoner i velsette og uvillige. Av den grunn viser sterke gledelige ønsker seg ikke og det skjer ingen forandring.
Når en person, som higer etter KBT, står overfor argumenter til støtte for noen synspunkt, kan man enten undersøke dem eller gjøre ingenting. Det avhenger av det gledelige ønsket som har personen for øyeblikket. Personen skal også eliminere NE, som kommer opp. Dum man kommer til å oppleve og vise indignasjon, aggresjon, et uimotståelig ønske for innvendinger, fremmedgjørelse
Personen, som higer etter KBT, vil gjerne omvurdere konsepsjonene sine, vise initiativ til dette arbeid, og behandle synspunktene sine nøye om de er begrunnet godt.
Hvis du spør en enkel mann om hva som helst, får du ikke som svar:”Jeg må tenke”, ”Jeg har ikke nok informasjon for å begrunne synspunktet mitt”, ”Jeg har tenkt om det men forstått ikke”, ”Nå tenker jeg at… fordi jeg har noen informasjon”. Du kan få høre ferdig og kategorisk standpunkt om alt, fra om det er livet på Mars, via om trichomonias er effektiv for å kjempe mot kolloradobiller til spørsmål om meningen med livet. Om du prøver å bestide disse meningene med gode argumenter, kan du oppleve sterk NR.
Mennesker vet alltid om alt og samling av disse forestillingene er grunnlag for verden. Å ødelegge forestillinger er veldig vanskelig, fordi enhver er en illusørisk støtte for tilfredshet, sjelefred, aggresjon og andre vanlige reaksjoner. Nedbryting av forestillinger likner på rivende strømpe. Bare et hull kommer til massevis av strekker så bli oppfatningene knust. Det setter skrekk, fordi verden blir ødelagt! Mennesker er redd å tenke inderlig og konsekvent, da må de gi opp alle dogmer, ”de eksakte kunskaper”. Det er bare argumentert standspunkt igjen, som vil forandre seg hvis ekstra informasjon oppstår. Verden er ikke lenger stabil og bestemt. Den er blitt til en hemmelighet, som er omgitt av bevegelig samling av forestillinger, grunnlagt på observasjoner. Du føler deg ikke trygt, som om du er avtvunget av varm sengen. Ved å fjerne konsepsjoner kjønner du at dette var ikke et varm seng, men en mørk grav.
Mesteparten av mennesker vil ikke tenke om dette. De ønsker ikke klarhet. De ønsker istenden ha mer narkotikum (TV, mat, orgasme eller en krangel). De ønsker å være full for å overnatte uten særlige tanker. Om morgenen folk står opp og da er det på tide å gå på skolen/jobb/institutt. Slik skapes både dumhet og sløvhet. Dumhet er manglende evne til å tenke konsekvent (grunnen til det er mangel av konsentrasjon eller kunnskaper). Sløvhet betyr fravær av et ønske til å tenke om noe (til og med om ting som man vanligvis liker å snakke om). Sløvhet er fulgt av aggresjon, NE og utrykk som f.eks.: ”jeg er ikke i humør til å snakke om dette”, ”du diskuterer ikke, du sjonglerer med ord”, ” alle forstår meg, med du gjør det ikke” osv. Et dum menneske kan være enig meg deg for å unngå en konflikt. Dumme mennesker bare later som om de har oppnådd klarhet – dette overbeviser du seg lett i ved å undersøke de neste mans handlinger.
Folk er vant til å tro at livet er veldig komplisert og at det er nesten ikke mulig å begripe livet. Hva ser du i bok skrevet av en kjent filosof som du låner på biblioteket? Monade, immanens, funksjonalisme, rettferdighet, bevissthet, underbevissthet, overbevissthet, emanasjon, gud, det gode, nyttighet, skade – alt dette er terminologisk bakkanal. Massevis av ubegripelige faguttrykk forvikler man. Det er vanskelig å forstå hvilke oppfatninger et eller annet faguttrykk betegner.
En som streber etter KBT oppdager noen oppfatninger først. Så definerer man disse oppfatninger med noen term. Et sløvt menneske bruker faguttrykk uten å tenke på hvilke konkrete oppfatninger disse faguttrykk betegner. Slik skapes det en rot som kalles for ”filosofske verk”. Kaos forårsaker også en allmen overbevisning i det at lovmessigheter av psykisk utvikling i livet er veldig forviklete. Men dette er slett ikke riktig. Livet er veldig enkel. Folket er forvirret pga de tror på livets kompleksitet. ”Veiledninger” (bøker om psykologi, ”ezoterikk” og filosofi) forvikler dem enda mer. Det å begynne å tenke selv ifølge sine egne analyseringer er veldig skremmende. Hvordan skal jeg tenke selv?? Kunne ikke alle de kloke mennesker ha oppnådd klar forståelse om det hadde vært så enkelt? Betyr dette at jeg er så klok og de er så dumme? Ja, de er veldig dumme. De kunne ikke finne veien, men du skal finne den. Det at du leser denne bøken skal hjelpe deg med oppnåelsen av klar bevissthet. Du har en sjanse. Det er opp til deg å bruke sjansen eller ikke.
Slik har vi kommet til det at veien til KBT krever begrunnelser for tenkning. Det ser jo banalt ut! Det synes selvfølgelig at enhver tanke skal være begrunnet. Enhver menneske tenker slik ”jeg har jo sunn fornuft”. Derav følger at det å begynne å analysere er å innrømme at ”jeg vet ikke de elementære ting”. Ola vet hva ”vold” betyr. Gunnhild vet hva ”god” betyr. Er jeg dummere enn de er? Jeg har snakket med mange profesjonelle tenkere: matematikere, fysikere, økonomer, jurister, psykologer og andre. Jeg syntes at de skulle vite mer enn jeg. De skulle bære de mest fundamentale tenkniger om klar bevissthet. Paradoksalt eller ikke, men alle disse ”tenkere” blir sinte om jeg spør dem f.eks.: ”hvorfor har ektemannen skylda for skilsmisse” eller hva er ”rettferdighet”. Grunnen til deres raseri er enkel – de er ingen tenkere. Deres liv reguleres av overensstemmelser, noe som de fleste er vant til.
Ta hvilken som helst bok skrevet av en kjent tenker. Hvem liker du best? Heidegger? Hegel? Jose Ortega y Gasset? Kant? Schopenhauer? Kan du finne et eneste avsnitt uten ubegripelige ord som ”immanens” eller ”transcendens”? Prøv å finne froklaringer for disse ord. Disse forklaringer er det veldig vanskelig å kjønne! Man opplever sjokk av alle disse meningsløse ord. Om du vil bestå eksamen i filosofi, så er det selfølgelig dumt å si til lærer at ”jeg forstår ikke hva ”immanent” og ”transcendent” betyr”. Her er det forklaringer av disse ord tatt fra en lærebok: ”immanent – noe knyttet innenfra til en hendelse, en ting eller en prosess”; ”transcendent – noe ubegripelig, noe som befinner seg bortenfor erfaring”. Du må ikke si til læreren: ”disse forklaringer forstod jeg ikke fordi at jeg har ikke slike oppfatninger som ”knyttet til innenfra” og ”bortenfra erfaring”. Om du sier dette, så får du sikkert en definering som en ”dum og håpløst”. Vet du hva et ”transcendent begrep” betyr? Dette er så kalte ”veldig allmenkjente begrep” som f.eks.: ”det gode, sannhet, nålevende” o. l. Disse ord er meningsløse (dvs de betyr ikke noen spesielle oppfatninger). Men folket har ikke sluttet å bruke dem. De har isteden begynt å kalle dem ”veldig allmenkjente”. Mennesker har også begynt å bruke ordet ”transcendent” for å forvikle seg enda mer.
Se hvor gugfryktig forhold har alle til ”folosofi” og ”ezoterikk”. Du leser f.eks. en bok med massevis av uforståelige ord og tenker: ”ja, for en bok dette er…jeg er ikke i stand til å forstå dette…”. Hvorfor spør du ikke ”hvor i all verden finner jeg forklaring for alt dette?”. Det finnes mange ubegripelige ord i en fysikk-lærebok. Men disse ord og begreper er forklart på en eller annen måte. Fysikken bygger seg på analysering og logisk tankegang. Forestill seg et slik uttrykk i fysikk-lærebok: ”atom – tja, dette er vel noen stoff som vi analyserer ut fra dets innerste egenskaper”. Er dette galt? Men i filosofien har de tåkete tanker blitt til en regel. Ubegripelig tankegang er nå en lov i filosofi.
Vi er dekket med meningsløse ord og konsepsjoner. Alt dette hindrer fremvisning av KBT og LoO.
02-02-02) Det å bli kvitt grovt spåkbruk er nødvendig for oppnåelse av KBT. Det følger av at bruk av meningsløse ord strider med KBT. Forestill seg en ingeniør som bruker helt ukjente tegn. Et slikt ingeniør skal ikke være i stand til å bygge noe.
Fjerning av grove ord kan bli fulgt av medlidenhet og en følelse av tap. Grove ord støtter konsepsjoner. Disse meningsløse ord gir også en mulighet til å sjonglere med dem, å finne på uendelige motsigelser samt det å forvirre seg. Alt dette har tidligere gitt deg opplevelser. Og nå blir du kvitt dette. Grovt språkbruk skal vi se nærmere på i neste kapitler. Og nå jeg vil vise et eksempel på betydning av ordet ”nytte”.
Dette begrep har to betydninger. Den første er nytte ”i det hele tatt”. Den andre er nytte i forhold til en konkret prosess. Folk bruker begge betydninger.
Hvis vi snakker om nytte i det hele tatt, så mener vi at noen prosess kan være avsluttet fullstendig og uten noen konsekvenser. Men envher handling har konsekvenser som vi kan ikke vite noe om. Dermed har begrepet ”nytte i det hele tatt” ikke noen betydning. Dette er elemtært. Jeg skal vise et par eksempler.
Jeg har eksemplevis tjent mye penger. Og jeg synes selvfølgelig at det er ”bra” og ”nyttig” for meg. Nå kan jeg bruke pengene på ”nyttige” og hyggelige ting. Men dette er slett ikke riktig. Enhver min handlig skal forårsake noen konsekvenser: jeg kan kjøpe et hus, eller reise et sted, jeg kan enten gi dem til noen eller åpne en konto i banken. Med ”det er nyttig å ha mange penger” mener vi at konsekvensene av dets bruk skal være hyggelige. Vi håper å få gode konsekvenser. Folk håper å få mer behagelige resultater av pengene enn av en situasjon uten dem. Om det hadde vært slik, så ville enhver ”nyttig i det hele tatt” hendelse ført til forbedring av livet. Om penger er ”nyttige i det hele tatt”, så er de rike sikkert lykkeligere enn de fattige. Du trenger ikke å ha oversanselige egenskaper for å forstå dette. Det å skifte på livsstil betyr ikke at du har skiftet livets egenskaper. De ene bekymringer skiftes med de andre. Og det hender iblant slik at du får enda større bekymringer istedenfor de gamle.
Et annet eksempel: jeg har begynt å jogge og svømme. Kroppen har blitt sterkere og helse har også forbedret seg. Enhver skal si at det er ”nyttige” forandringer. Men det er uansett ikke sant. Hva om jeg brukker foten når jeg skal løpe i skogen? Hva om jeg åpner et foretak og går konkurs? Hva om jeg blir infisert av tyfus under et reise til India? Jeg kan jogge i skogen isteden for å gå på kino eller istedenfor å møte med ei jente jeg kunne ha det så bra sammen med. Vi vet aldri hvilke konsekvenser skal vi få ifølge de ene eller de andre handlinger. Har du funnet penger – ”det er bra”. Har du åpnet et foretak, men gikk konkurs – ”det er dårlig”. Så kunne du ha gått til skogen for å henge seg, og der kunne du ha møtt sin kjæreste – ”dette er jo godt”. Men så har jenta vist seg til å være beist – ”nei, dette er tull”. Men hennes far er et godt menneske. Han hjelper meg med å få jobb på universitetet – ”alt dette var ikke meningsløst”. Men jeg er en håpløst vitenskapsman. Derfor har jeg blitt oppsagt fra jobben – ”det er dårlig”. Så oppdager jeg plutselig at kilden til min god tilstand er noe annet, noe ”bra”. En slik rekkefølge av hendelser er uendelig. Og det finnes ikke noen hendelse som skal sikkert forårsake lykke. Lykke betyr å oppleve de ønskede oppfatninger.
Det finnes heller ingen ”nytte”. Vi kan ikke definere den med noen spesielle begrep.
La oss se på ”nytte for helse”. Hvis du er syk, så regnes det å ta tabletter som et ”nyttig” handling. Jeg skal ta en tablett selv, fordi at jeg tror at slik handling vil skynde på min helbredelse. Men det er galt å tenke at slik handling er ”nyttig for helse”. Du kan aldri være sikkert på det hvordan disse piller skal påvirke deg. Kanskje det finnes noen bivirkninger? Slik informasjon skal du aldri få tak i. F.eks. et middel har i mange år blitt regnet for et virkende middel mot forkjølelse. Men så har det vist seg i siste årene at dette legemiddel har en dårlig påvirkning på lever. Vedheng til blindtermen og mandler har i mange år blitt ansett som nytteløse. Så har det vist seg at disse deler av kroppen har stor betydning for immunitet. Ingen legemidler har blitt undersøkt fullstendig. En stor og mektig farmasøytisk firma kan i mange år produsere og selge et legemiddel over hele verden. Så kan undersøkelser vise at dette middel forårsaker kreft. Det finnes mange av slike eksempler. Du skal fortsette å drikke aspirin og anfre midler når du er syk. Du har valgt å helbrede seg på denne måten. Men du kan ikke vite om det er ”nyttig” eller ikke. Ordet ”nyttighet” betegner noe ”godt”. Men hva er ”godt” for kroppen din? Og hvordan måler man det ”gode”? Bruk av legemidler hindrer kroppens selvforsvar mot sykdommer. Det kreves stadig mer piller når du er f.eks. forkjølt. Man har et valg: enten å bruke antibiotika (som kan svake immunitet, forgifte magen og påvirke lever), eller å håpe på sin egen helse (da er det stort sannsynlig å få forvikling samt å være syk lengre). Et vanlig menneske velger ”det nyttige”. En som har fjernet en konsepsjon om ”nyttighet” vil velge blant alle mulige varianter ifølge sitt glad ønske. Slik kommer vi til forståelse av at ”det fysiske kroppen” er ikke en føleleseløs og dum bjelke. Vårt kropp er ikke noe som trenger varig vedlikehold. Du åpner en helt ny verden av veldig behagelige følelser ved å følge de glade ønsker. Disse følelser gjenklanger med LoO.
La oss se nærmere på ”nyttighet for forretning”. Alle ”vet” sikkert at det er ”nyttig” å ha inntekt for å drive med forretning. Statistikken viser derimot at 80% firmaer går konkurs akkurat pga dets stadig større inntekter. Firmaet blir avhengig av sin egen vekst. Et liten firma hadde sin plass på markedet, men en stor en må kjempe med andre mektige firmaer. En leder som gjorde det bra med sitt lite foretak, får mange store problemer når vikrsomheten går ut på et ny nivå. Det er nødvendig å leie nye ansatte, utvide foretakets virksomhet samt det å løse skatteproblemer. Det oppstår mange uventete problemer og spørsmåler som hindrer arbeidet. Et problem til foreligger i det at foretakseiere kan slappe av vitende at de ”får inntekt”.
Det finnes ingen ”nytte for noe”, fordi at den forutser at alt vil bli bra etter at et slik ”nytte” har blitt oppnådd. Erfaringen viser derimot at det finnes ingen slik ”nytte”. Enhver handling som vi regner for ”nyttig” forårsaker mange konsekvenser. Om vi sier at en handling er ”nyttig” så mener vi at alle dets konsekvenser må være ”nyttige” også. Det betyr ifølge en slik tankegang at om firmaet mitt har tjent noen penger, så vil det forårsake firmaets vekst uavhengig av omstendigheter. Hvorfor skal vi kalle noe for ”nyttig” om det følger oss til noe ukjent og uventet?
La oss se på ”nyttighet” i et viss tidsrom. Jeg vet ikke hva skal hende i fremtiden, men jeg vet at det er ”nyttig” for firmaet å tjene så mange penger det er mulig akkurat nå. Derfor jeg skal ikke snakke om noe abstrakt. Jeg skal gjøre alt for å sikre firmaet mitt med inntekt. ”Nyttighet” skal avhenge av en rekke vilkår: antall penger på bankkonto, betalingsevne, kundens tillit til min firmamerke, prisen på aksjer. Jeg kan oppnå lykke ved å gjøre en rekke ”nyttig-akkurat-nå” handlinger. Mange handler på denne måte. Først de finner ut hva er ”nyttig” akkurat nå, så gjør de alt for å oppnå ”nyttighet”. Men mange glemmer om nyttighetens kortvarighet. Alt er i oppløsning og bevegelser, og man må alltid være oppmerksom for å oppnå sine mål. En kostnadseffektivitets modell bytter ut en annen. Dermed finnes det heller ingen ”nytte” her også. Man gjør bare noen handlinger for å oppnå sine mål.
En som er fri fra en konsepsjon om ”nyttighet” har en slik posisjon: jeg vil oppnå dette og dette, jeg beregner alt mulig informasjon, jeg vil handle slik og slik. En slik posisjon lar deg være nokså fleksibil og klar for utfordringer. Denne posisjon lar deg være fri fra mekaniske og uglade handlinger.
02-02-03) Vi bruker ord som har veldig tåkete betydning. Det fører til at selvforståelse og gjensidig forståelse hender veldig skjeldent. Jeg vil ikke definere ord veldig konkret fordi at det er: a) ikke mulig pga at alle begrensninger er symbolske b) ikke nødvendig for oppnåelse av mine mål. Jeg vil bare betegne ord slik at de hjelper meg med realisering av mine glade ønsker. Disse ønsker har jeg allerede fortalt om: et ønske til å oppnå klarhet, et ønske til å utveksle erfaring med andre praktikanter osv. Jeg skifter språket for å betegne oppfatninger på en mer klart og riktig måte. Det nye språket i sin tur inspirerer meg til å fortsette med språkets utvikling.
En metode for definering av faguttrykk:
1) Jeg definerer et faguttrykk
2) Jeg setter opp noen tiere av uttrykk som inneholder dette faguttrykket
3) Jeg bytter ut faguttrykk med sin egen definering for å se om uttrykket har den samme mening eller ikke.
4) Hvis jeg får mer klar mening etter utskiftning, så tror jeg at det å bruke faguttrykk her er hensiktsmessig. Jeg skal prøve å bruke andre faguttrykk i de uttrykk som har ikke skiftet sin mening.
Eksempler finner du videre i boken. Det kan oppstå et spørsmål: hvordan definerer jeg f.eks. et ord ”argument”? Hvordan kan jeg definere det med hittil ikke definerte ord som ”resultat” eller ”observasjon”? Betyr det at jeg definerer noe ved å bruke meningsløse ord? Jeg driver ikke med matte eller fysikk. Jeg arbeider med en praktisk oppgave – oppbygning av oppfatninger. Jeg ønsker ikke å skrive lisensiatavhandling, jeg ønske ikke å få en premie, bli en ”vitenskapsmann”. Jeg har ingen abstarkte mål eller oppgaver. Jeg har derimot et veldig konkret mål – det å få stadig mer lykke (bl.a. lykke av klarhet). Jeg får en spesiell tilfredshet når jeg bruker et ord som har blitt mer betydelig ifølge mine undersøkelser. Jeg vil understreke – ikke ”fullstendig”, ikke ”absolutt”, men akkurat ”mer betydelig”. De som søker på ”absolutt klarhet” og overser konkrete handlinger som fører til oppnåelse av midlertidig klarhet, fortsetter å være dumme. Det samme gjør de som søker ”absolutt forlysning” isteden for å fjerne NE. Alle disse mennesker forblir en avskyende buble av en stinkende biomasse.
Når jeg har definert et faguttrykk og har begynt å bruke det, så viser det seg at:
a) Det oppstår en vesentlig større klarhet og nøyaktighet i uttrykk. Det blir mer forståelse mellom meg og den jeg snakker med. Jeg er ikke nødt til å forklare noe en gang til eller gjenta det jeg har sagt, osv.
b) Det er lettere å beskrive oppfatninger samt å skape ikke stridige modeller. Jeg kan lett (!) oppdage og beskrive forbindelser.
c) Analyse og syntese er blitt lettere å gjennomføre. Det vil si at disse ting er blitt lettere: det å dele en hendelse opp i vilkårlige elementer; det å oppdage forbindelser mellom disse elementer (dette i sin tur viser hvor positivt er bevissthetens påvirkning på utvikling av distinktiv bevissthet).
d) Jeg får mer glede av tenkning. Det oppstår mer åpenbart gjenklang av KBT og forskjellige LoO.
e) Jeg får mer glede av slike konsekvenser av fremtidig klarhet som: en evne til å planlegge og gjennomføre de glade ønsker på en mer bedre måte. Slik planlegging fører til dets fremvisning, forsterkelse og utvikling.
f) Det hvordan man renser språket sitt forklares i ”kompaksjons” praksis – se kapittel ” En strategi av effektiv praksis”.
Jeg kunne ha definert ord ”jeg”, ”resultat”, ”å like” eller ”glede” ved hjelp av en ”akademisk” argument. Men da kunne jeg ikke ha definert et ord som jeg bruker akkurat nå. Jeg ville ha havnet til blindvei. Men jeg ville UANSETT fortsette å bruke dette ordet tross dets tåkete betydning fordi at mine ønsker ville ikke ha forsvunnet. Mine glade ønsker kunne ikke bare forsvinne (bl.a et ønske til å snakke). Dermed jeg ville ha brukt disse tåkete ord for å oppnå mine øsnker. Dette er grunnen til det at jeg beskriver den lille klarheten først. Jeg vil få liten fornøyelse først. Ettersom praksis gir tilfredstillende resultater, jeg skal gå over til større fornøyelse og større klarhet. Det at jeg definerer et ord veldig konkret, gir meg ønskede resultat tross det at det konkrete betydning består av udefinerte ord. Hvis jeg skal ønske å definere ordet ”resultat” så skal jeg vende tilbake til definering av ”argument” for å enten redigere den eller forstå den mer klart. Vi kan ikke engang definere et ord ”stol” fordi at det eksisterer ingen klar grense mellom et stol og andre ting. Det finnes stoler i formen av puff. Og dette skal man ikke kalle for en stol. Med ordet ”stol” mener vi klart en planke som ligger på fire bein. Men stolen er mye mer klart for oss en f.eks. ”guddommelig handling”. Ordet ”klær” er mye mer forståelig enn ordet ”behagelig” som har blitt brukt overalt. Jeg har definert et ord ”behagelig” for å minske dets uklarhet på det samme måte som ordet ”klær” har. Denne betydning hindrer ikke gjennomføring av de glade ønsker.
Rensning av språket hindres selvsagt av slike ting som:
a) Begynnelses hindring – det oppstår et ønske til å ”omgå” dette spørsmålet eller legge det til side. Man vil ikke analysere språket sitt. Det er så vanskelig for folk å anstrenge seg samt å slutte med sløvhet. Man vil isteden bruke det vanlige språket. Folk er ikke vant til å være oppmerksom fordi at da skal man være nødt til å velge nøye ord.
b) Tanker-skeptikere som f.eks.:
*) ”helvetes uendelig arbeid” (skepsis forsvinner ettersom du begynner å arbeide. Praksis fører til forståelse av at uavhengig av arbeidets lenge du vil få de ønskede resultater med en gang. Du får glede av selve arbeidet).
*) ”det å oppnå klarhet er ikke mulig. Alt skal fortsette å være uklart.” (skepsis blir svakere underveis også).
*) ”folk skal ikke forstå meg uansett. Ingen skal bruke dine defineringer.” (skepsis er ubegrunnet. Valg av defineringer forutser at folk skal kunne forstå deg ifølge de kunnskaper man har om et eller annet faguttrykk. Og om du forklarer dem hva du mener, så vil de ha en mulighet til å forstå deg bedre).
02-02-04) Noen ord er 100% skadelige. Det vil si at de mener noe helt ubestemt. Disse ord er det ikke plass for i språket mitt. F. eks. ord ”god” og ”dårlig”. Folk mener ikke noe konret med disse ord. De beskriver derimot enten positiv eller negativ innstilling. Hva skal et slik uttrykk bety: ”du har gjort noe dårlig”? Betyr det at jeg ville ha det annerledes? Betyr det at jeg har mistet det jeg ville ha? Betyr det at jeg opplever fysisk smerte? Betyr det at jeg har begynt å oppleve noen NE? Uttrykket kan betyr hva som helst – folk tenker ikke om betydning.
Andre ord har også tåkete betydning. Men man er vant til å forstå noe bestemt når disse ord sies. Noen av disse ord kan bli mer konkrete hvis du bruker dem kun i noen spesielt område. Jeg har f.eks. bestemt å bruke ordet ”behagelig” når jeg vil beskrive ubehagelige [fysiske] oppfatninger. For alle ande områder jeg skal bruke andre ord. Slik jeg skal unngå misforståelse.
Jeg vil selvsagt fjerne alle klassiske parasitterende ord: (”O-parasitterende ord”), parasitterende ord som brukes for kommunikasjon (”K-parasitterende ord”), samt sjargongsord som støtter NE.
Parasitterende ord er det mangt av: ”tja”, ”på en måte”, ”dvs”, ”så”, ”liksom”, ”det der”, ”vel”, ”i det hele tatt”, ”noen”, samt ”vitenskapelige” sjargongsord som ”i det hele tatt”, ”det er nær virkeligheten”, ”la oss anta at..” m.m.
K-parasitterende ord består av påtvungte fonetiske tillegg. Det er vanskelig både å oppdage og å fjerne disse ord. Etter å ha praktisert i ett år, mange mordaer kan oppdage at tross all progress de har alltid brukt K-parasitterende ord. Her er det eksempler på det:
*) fordobbelse av den første bokstav i den første ord: ”vvel, jeg kan si at…”
*) litt mer enn vanlig lukkete øyelokker under uttalelse av den første setning
*) litt mer enn vanlig utstående øyne
*) langsom uttale av den siste vokalbokstav mellom setningsdeler: ”jeg har planlagt ååå gjøre…”
*) ulike ”åh..”, ”vel…” brukt i setning.
*) uendelig håndbevegelser under uttale – man strekker på seg, endrer mimikken, klør seg.
Sjargongsord – det er ord som erstatter vanlige ord for å støtte NE. NE forbindes med disse sjargongsord slik at man merker dem ikke lenger. Man kan eksempelvis si ”økenavn” istedenfor ”navn” (”tøs” istedenfor ”jente”, eller ”stappe i seg” istedenfor ”spise”). ”Fett” og ”kjempebra” knyttes også til sjargongsord.
Bruk av parasitterende ord fører til sløvhet og fravær av en evne til å skjelne mellom oppfatninger. En praktikant har beskrevet sine problemer slik: ”jeg har stanset fordi at jeg skjelner ingen oppfatninger og jeg vet ikke hva skal nedtegnes. Alt beveger seg og danner en fløde av formørkelser”. ENHVER parasitterende ord støtter NEs fremvisning. Hovedårsaken til bruk av parasitterende ord er nemlig NE. Dermed fjerning av parasitterende ord vil avbryte ”små” fremvisninger av NE. Disse ”små” NE er ansvarlige for tett, giftig og ofte umerkbar NB.
Fjerning av parasitterende ord støtter oppnåelse av stor klarhet.
En stadig oppdatert liste av termer finner du i kapittel ”Faguttrykk”.
Her er det eksempler på ord som skal forkastes:
”Nyttighet”. Man vet aldri hva skal være nyttig og hva skal ikke være nyttig. Ordet ”nyttig” brukes iblant når man mener noe ”positivt” eller ”hensiktsmessig”. I slike situasjoner jeg skal bruke akkurat disse faguttrykk. Grunnen til det er at disse faguttrykk er ikke knyttet til moralske kategorier. Det vil si at de er ikke knyttet til ”god” eller ”dårlig”. Alle former av disse ord skal også forkastes: ”nyttig”, ”unyttig” (ordet ”unyttig” mener ikke ”dårlig i det hele tatt”, men akkurat ”ikke hensiktsmessig”. Men jeg forkaster ”unyttig” likevel for å ikke minne seg om ”nyttighet”).
”Hjelp”. Dette ordet brukes for å mene noe ”godt”. Dvs når man ”hjelper”, så gjør man sikkert ”god” handling. La oss f.eks. si at jeg vil grave hull. Så kommer det noen for å ”hjelpe” meg. Og det betyr da at man har bestemt å hjelpe meg bare fordi at jeg graver hull. Man bryr seg ikke om det at jeg kanskje vil grave i enighet (eller kanskje jeg vil ikke grave i det hele tatt, eller kanskje jeg graver pga konsepsjoner). Med andre ord ”hjelp” utføres ofte pga noen abstrakt ”nytte”.
Du kan f.eks. ”hjelpe” noen ved å kaste ut flaske vodka (men en som vil drikke vodka er kanskje ikke alkoholiker). Et annet eksempel: sovjetiske styrker har sammen med tyskere delt Poland i 1939. Så har de gått til angrep på Finland, Ungarn, Tsjekkoslovakia og Baltiske land. Alt dette har blitt kalt for ”hjelp”. ”Angivere” har ”hjulpet” Sovjetunionen med å fengsle dissidenter. Sovjetiske kommunister har ”hjulpet” ”sine kamerater” å oppretholde diktatur i Jugoslavia og Kuba. Og kinesere ”hjelper” fortsatt tibetanere å ”frigjøre” seg fra buddisme – millioner av drepte tibetske munker er ikke nok for dem. Ordet ”hjelp” brukes fordi at det har så mange meninger. Enhver handling kan kalles for ”hjelp”. Det eksisterer fortsatt en konsepsjon: ”hjelp er en bra ting”.
La oss bruke ordet ”assistanse”. Det er klart hva ”assistanse” er. Man gjør noe, man erklærer om sine handlinger og man vil få et resultat. Så gjør du alt for at man skal få sitt resultat. Her finnes det ingen uklarheter.
”Man er nødt til å”. Det er stor forgiftning! Synonymer skal også forkastes: ”må”, ”nødt”, ”bør” [gjøre noe], ”skulle”.
”Samhandling”. Her menes det uklare metoder for kommunisering. Slik uklarhet fører til det at dette ordet kan ikke brukes. Fjerning av dette ordet skal ikke forårsake noen problemer fordi at enhver metode for kommunisering har sin egen navn. Man kan lett gruppere disse metoder for å bruke dem etterpå. Synonymer skal også forkastes: ”kontakt” (hva menes med at ”vi har kontakt med ham”? Har dere snakket sammen? Har dere sagt ”hi-ha det bra? Har dere pult med hverandre? Har dere snakket om konsepsjoner? Har dere bare kikket på hverandre??..)
”Dårlig”. Antonym skal også forkastes: ”god”. ”Passende” skal også forkastes.
”Målbevisst”. Dette ordet høres veldig vitenskapelig ut (det er synonym til ”hensiktsmessig”).
”Venn”, ”vennskap”, ”et nært [menneske]”, ”nærhet”. Disse ord har ikke noen konkret mening. Dette ordet brukes for å uttrykke en slags vane i forhold til hverandre. En slik vane er ofte fulgt av aggresjon og ondskap.
”Nøytral”. Det er synonym av ordet ”likegyldig”.
”Inntrykk”. ”Inntrykk” skal forkastes fordi at de erstatter ”positive emosjoner”. Om man hevder å ha fått inntrykk pga NE og lidelser, så betyr det at han/hun opplever NE som erstatter PE. Du kan f.eks. lide pga sjalusi. Man kan samtidig tenke seg hvor mye skal kjæreste hans beklage når hun forstår at du var den beste (dvs. at hun skal ha et ønske om hevn). Om en sier at sjakk forårsaker inntrykk, så betyr det at man opplever selvtilfredshet.
”Fornøyelse” – det er et faguttrykk som betegner veldig mange oppfatninger (alt fra PE til seksuell fornøyelse). Derfor jeg skal ikke bruke fornøyelse utenom noen konkret faguttrykk. Det samme gjelder for ”å like”.
”Viktig” har veldig mange betydninger (på det samme måte som ”nyttighet”). Jeg skal forkaste ordet ”viktig”.
”Fornuftig”. Betyr det at man må oppføre seg ordentlig? Men vi har et ord som betegner noe som tilsvarer vår viten og antakelser – ”adekvat”. Det som tilsvarer ens konsepsjoner betegnes med ”vanlig”. Jeg skal forkaste begge ord. Det samme gjelder for ”rettferdig”.
”Nydelig”. Dette ordet har også mange betydninger – alt fra fysisk tilfredshet (ikke pga samleie), PE, LoO. Nydelighet kan beskrive alt som forårsaker PR i man. ”Unydelig” skal også forkastes.
”Mening” – skal også forkastes. Om vi snakker om betydning av et ord eller en setning, så kan vi bruke ord ”betyr”. ”Meningsløst” skal også forkastes.
Et problem til handler om å fjerne de setninger og uttrykk som synes latterlige i forhold til praksis. Det vil si at disse uttrykk støtter en falsk fortolkning. Når en morda fortsetter å bruke slike setninger i språket sitt, så tilintetgjøres all den tidligere praksis. Slike uttrykk finner man her:
”Forårsaker NE”. Det er et typisk uttrykk: ”hans uhøflighet har forårsaket min irritasjon”. Dette uttrykket kan endres slik: ”han har oppført seg uhøflig, og jeg har følt irritasjon”. Eller slik: ”han har oppført seg uhøflig. Jeg ville føle irritasjon og jeg har følt irritasjon”.
”NB er stabil”. Det er et typisk uttrykk: ”NB er stabil gjennom lang tid”. Det ser ut som jeg støtter ikke NB, og NB er stabil ”av seg selv”. Dette uttrykket kan endres slik: ”Jeg har opplevd NB i lang tid”, eller: ”jeg har lenge ønsket å oppleve NB, og jeg opplever NB i lang tid”.
”Det gikk ikke an” [å fjerne NE]. La oss anta at det gikk ikke an å fjerne NE. Det betyr kun at du har ikke ønsket det ærlig. Det betyr også at et ønske til å oppleve NE var sterkere enn et ønske til å fjerne NE. Det rette uttrykket kan se slik ut: ”et ønske til å oppleve NE var sterkere enn et ønske til å fjerne NE”.
02-02-05) Jeg synes at der er hensiktsmessig å dele oppnåelse av LoO-Klarhet (videre—”Klarhet”) i fire trinn. Jeg skal skrive dette ordet med stor bokstav for å avvike den fra bevissthetens klarhet.
1) Husking
2) Det å trene sin tankegang
3) Formale praksiser
4) Integrering av praksis i livet
1) Husking betyr at en praktikant blir kjent med informasjon og prøver å huske den. F.eks. man husker at det finnes fire trinn i oppnåelse av klarhet. Man husker at det finnes formale praksiser og man husker hva betyr integrering av praksis i livet m.m.
2) Man kan lese om at det eksisterer ikke en oppfatning ”jeg”. Så kan man bli enig med dette og… leve videre på det samme måte som før. Mesteparten av folket skal gjøre slik – de leser, de blir enige eller ikke, og så lever de videre uten å ha forstått at livet har ikke endret seg. Trening av tankegangen hjelper man å analysere dette spørsmålet. Det er veldig effektivt å utføre slik trening sammen med andre praktikanter. Dere kan spille begge roller – noen forsvarer en konsepsjon ”jeg”. Og noen prøver å motbevise denne konsepsjonen. Hvis en erfaren praktikant deltar i en slik trening, så kan det lette hele prosess. En konsepsjon eter seg inn på folk slik at det blir vanskelig å undersøke konsepsjonen fra alle mulige sider.
3) Formale praksiser styrker bevissthetens klarhet. Her er det eksempler på slike praksiser:
а) flere ganger gjentatt uttrykk som beskriver den oppnådde klarheten.
b) det å lese tankegangen om igjen for å danne en velstrukturert form.
c) ”jeg” konsepsjonen kan overvinnes med en praksis av utvalg av oppfatninger (man må si slike ord under utvalget: ”dette er en tanke, det er ikke noe ”jeg” o. l.).
d) en praksis av stopping av en høyt innerste samtale. Slik praksis forsterker effektivitet. Det finnes f.eks. en oppgave til å stanse enhver høyt tanke i løpet av 5 sekunder. 2-3 sekunder brukes for å forstå at det eksisterer en høyt tanke, så brukes de siste 2 sekunder for å egentlig stanse tanken.
4) Man kan oppnå foreløpig bevissthetens klarhet og fortsette å leve med den tidligere konsepsjonen. Man må utføre spesielle praksiser for å oppnå en viss integrering av den nye klarheten i seg. Man har eksempelvis oppnådd en bevissthetens klarhet i at det finnes ikke slike oppfatninger som vi betegner med ord ”fortid” og ”fremtid”. Så kan det utføres en praksis av usikkerhet i ”fortid”. Det er ikke nødvendig å støtte selvsikkerhet i mitt navn når jeg sitter på gress ved siden av en innsjø. Jeg trenger heller ikke å støtte sikkerhet i det hvor jeg bor. Jeg kan fjerne tanker med ord ”det har vært” eller ”det skal være”. Jeg kan skifte sikkerhet på en syklisk måte – ”jeg befinner seg i Irkutsk” – ”jeg befinner seg i Himalaya”. Slik utskiftning kan bli fulgt av nedtegning av sikkerhet i begge versjoner. Lik sikkerhet i begge versjoner skal bety at også andre mekaniske selvsikkerheter (i at det eksisterer ”jeg”, ”fortid” o. l.) svekkes betydelig. Slik får du en mulighet til å endre disse mekaniske selvsikkerheter. Du støtter sikkerheter om tidligere og fremtidige handlinger for å oppnå et ønskede resultat. Ved siden av en innsjø du støtter en annen sikkerhet som fører til LoO og til frihet fra en konsepsjon om ”fortid” og ”uavbrutt sammenheng”.
Utføring av alle fire deler av praksis fører til små fremvisninger av Klarhet.
02-02-06) Såkalte ”analogier” er nokså effektive for ”gjenklangende synsbilder”. Disse synsbilder gjenklanger med LoO og klarhet. Men analogier kan bli svært giftige om de brukes som argumenter.
Analogier skal aldri (!!!) brukes som argumenter. Erfaring viser at analogier brukes i diskusjoner for å ”støtte” et eller annet synspunkt. Og det er ikke rart, fordi at vår verden er så mangfoldig. Man kan alltid finne på en handling som har de ønskede lovmessigheter. Så kan objekter skiftes og vi får et ”bevis” for de dumme folk.
Noen sier f.eks. at jeg handler dumt i forhold til barnet mitt. De sier at jeg bekymrer seg for mye, og at jeg påtvunger barnet noe uønskede. De hevder at jeg gjør barnet til et vesen uten glade ønsker. Men jeg kan motbevise slik: ”hvis du plasserer en blomst i kjøleskapet, så skal blomsten dø. Det samme gjelder for barn…” Det er utrolig at 99% av folket blir enig med et slik ”argument”. Etter å ha snakket med hverandre ved hjelp av slike ”argumenter”, folk går sin vei. Man blir enten ”enig” (pga analogier) eller uenig (man tror da at slike samtaler kan ikke føre til noe godt).
Analogier kan brukes som et veldig effektivt psykisk påtrykk (dvs nesten enhver skal skifte selvsikkerhet under påvirkning av analogier). Bare dumme og uærlige mennesker kan bruke analogier som argumenter.