Frihet fra falske konsepsjoner

Kapittels innhold:

02-01-01) Konsepsjoner og deres rolle i opprinnelse av NE.

02-01-02) Årsaker til opprinnelse av konsepsjoner.

02-01-03) Klare og umerkbare konsepsjoner.

02-01-04) ”Åpenbart unyttige” konsepsjoner og ”brukbare” tydelige konsepsjoner.

02-01-05) Praksis av motsetninger og mekanisk utskiftning.

02-01-06) Antikonsepsjoner. Definering og typer av antikonsepsjoner. Eksempler på ”fremtids” konsepsjon.

02-01-07) Oppregning av konsepsjoner.

02-01-08) Klassifisering av konsepsjoner ut fra innhold.

02-01-09) Svake og sterke mål.

02-01-10) Klassifisering av fortolkninger. Spørsmål om slektninger. En konsepsjon om ”forbindelse”.

02-01-11) Valg av fortolkninger. Eksempler.

02-01-12) Undersøkelse av konsepsjoner. Bevis og motbevis.

02-01-13) En metode for en rett granskning av konsepsjoner.

02-01-14) Syklisk utskiftning av fortolkninger.

02-01-15) En abstrakt konsepsjon ”jeg”. En praksis av bevisst fravær.

02-01-01) Når du begynner å fjerne NE, så merker du at de oppstår som oftest når alt går galt. NE er fulgt med tanker ”det er ikke rett”, ”det er galt”, ”det må være annerledes”. Altså dine konsepsjoner om ”hva er rett og hva er galt” går i strid med virkeligheten. Slik aktiviseres en vane til å oppleve NE. Men det er fortsatt mulig å være interessert i det å anse konsepsjoner fra en kritisk side. Metodene er  det mangt av: det å forbedre anstrengelser i NEs fjerning; det å stille seg på et ønske til å bli kvitt en slik plagende vane; det å forsterke et glad ønske til å oppleve lyste opp oppfatninger (LoO); det å få tilfredshet av bevissthetens klarhet.

Ordet ”konsepsjon” blir brukt i vitenskapen for å beskrive et nokså ustridig system av hypoteser og fortolkninger av prøvedata. ”Konsepsjonen” i denne boken brukes i forhold til betydning som vi har for dette ordet i språket vårt. Altså det betyr en ”verdensanskuelse tatt i bruk av oss på en mekanisk måte”.

”På en mekanisk måte” betyr at vi etterlikner den blindt. Det betyr også at vi gjør det  ifølge NEs virkning (f.eks. ifølge en følelse av selvmangelfull, klossethet, en frykt av negativ forhold til seg selv, eller ifølge en frykt av isolasjon). Mekanisk betyr at vi tror på en konsepsjon uten å ha tenkt godt over. Dvs at man tror på en påstand uten videre. Ens liv baserer seg dermed på denne påstanden.

”Anskuelser” – det er et sett tanker som oppstår i en viss situasjon ifølge en vane.

Hvis f.eks. et barn støter mot noe og begynner å gråte, så oppstår det et vanlig sett tanker: ”ungen gråter—han har det vondt—jeg må trøste ham”. Slik tankegang gir oss grunnlag til å tro at det finnes en konsepsjon ”jeg må trøste et barn, hvis han/hun gråter”. Men du merker etter hvert at det blir stadig mer tårer og behov. Du merker at du må trøste stadig oftere. Det er da på tide å tvile på denne konsepsjonen og begynne å tenke. Etter å ha tenkt godt over alle konsepsjoner, du vil forstå at det å ”trøste” barn betyr egentlig å lære dem å føle selvmedlidenhet. Derav du kan skifte sin atferd i forhold til barn. Du kan slutte å trøste dem samt å frata oppmerksomhet når de opplever NE. I det tidspunktet barnet slutter å skrike, du fremviser både oppmerksomhet og sympati. Det skal føre til forståelse av at gråter og selvmedlidenhet fratar din oppmerksomhet. Dermed skal barn få stimulans til å slutte med NE i en viss situasjon. Det skal hjelpe deg å bli kvitt en konsepsjon samt å oppleve klarhet. Det eneste som blir igjen er å fjerne selve NE som oppstår når barnet prøver å få din oppmerksomhet ved å skrike høyt.

02-01-02) Du får konsepsjoner fra forskjellige kilder.

F.eks. om moren får vite om kakerlakk under spisetid, så skriker hun og rynker ansiktet. Deretter hun skal sannsynligvis drepe ham. Slik situasjon skal lære deg et viss forhold til kakerlakker – ”kakerlakker er styggedom”. Dette er en ”emosjonell” måte å overgi konsepsjoner på.

En annen måte er ”autoritativ”. Hvis en ”myndig” og ”ærbødig” eller ”klok” person sier at vi bør ikke gjøre dette og dette, så du kan akseptere en sånn påstand blindt. Fordi at en slik ”klok” og ”ærbødig” person kan ikke ta feil!

Den tredje måte er mimikry. Om du kommuniserer med folk så begynner du å akseptere deres konsepsjoner for å ikke være utstøtt.

Jeg vil spesielt merke ut smerte og frykt av smerte som en måte å overgi konsepsjoner på. La oss se på et barn som løper fort og så faller og støter mot  golvet. En konsepsjon om at ”det å løpe fort er farlig og smertelig; mens det å sitte er godt og trygg” skal fort overgis ved hjelp av kjærlig bestemor.

Den femte måte baseres på en misoppfatning der fakta anses som absolutt fullstendige og komplette. Om du sier ”det er intet liv på Mars” så mener du at denne påstanden har nåtidens vitenskapelige fakta bak seg. Og du mener også at man kan oppdage hva som helst i fremtiden. Men så blir du veldig sikkert på at det er ingen liv på Mars.

Den sjette metode er en logisk feil. Der er enten mangel eller uriktighet av informasjon eller sløvhet (dvs en spesiell treghet av tankeevne) som er forårsaket av NE.

Grunnlaget til den sjuende måte er selvviktighet. Det å si noe med en høytidelig tone er å forhøye seg foran kone, venn eller kollega. Så må du forsvare ditt synspunkt selv om den er meningsløs. Da brukes det både psykisk trykk (”forstår du ikke, eller?”) og innvikling av spørsmålet.

Åttende metode – andre konsepjoner som forårsaker mekaniske tvangsønsker. En far tror at datter ”må” si fra hvor hun skal overnatte, hvem hun har samleie med m.m. Om du går ut uten å si om dine planer, så føler han uro, aggresjon. Han vil tvinge deg til å være lydig. Derfor tenkes det opp skrekkelige historier for å påvirke deg. Dermed anstrenger han seg for å skape konsepsjoner for å kontrollere deg.

Niende metode brukes ofte. Uærlighet i tankegang. Du kan utskifte argumenter, ikke slutte sine egne tanker fordi at deres resultat skal stride med dine påstander. Slike påstander begrunnes ofte med ”det er åpenbart at”, ”alle vet at”, ”vitenskapsmenn har oppdaget for lenge siden at” (her er det sikkert ingen begrunnelser med konkrete vitenskapsmenn).

02-01-03) Folk tenker sjeldent fordi at ”tenkning” knyttes ofte til sjonglering med konsepsjoner, og ikke til sammenlikning og analysering av argumenter.

Konsepsjoner deles i to store grupper. Den første er de åpenbare konsepsjoner, dvs de som man kan formulere selv. Du kan lese mye om hvor nyttig det er å spise kål. Du kan fortelle om det til sine bekjente og slektninger.

La oss forestille en annen situasjon: om vi spør noen om det er mulig å bli kvitt NE, så svarer han/hun sikkert ”nei”. Men det betyr slett ikke at man har noen gang tenkt om det. Det betyr ikke at man har tatt til hensikt noens fortolkninger. Dette har man ikke en gang tenkt om. Man kunne ikke vite på forhånd hva svaret er. Om man var tilbudt å telle sine forestillinger om verden, så ville man ha sikkert ikke nevnt opp denne konsepsjonen i det hele tatt. Disse konsepsjoner kaller jeg for utydelige. Selv om de er umerkbare, påvirker de ens atferd ikke mindre enn de merkbare. Noen tror på en utydelig konsepsjon om at ”det er umulig å fjerne NE”. Vi kan prøve å få slike menneske til å undersøke sine konsepsjoner. Omtenkning kan føre til uforutsette konsekvenser som her: ”kanskje det er mulig å slutte med NEs opplevelse” eller ”jeg vet ikke, jeg har ikke prøvd å gjøre det”, ”jeg må tenke”, ”hvorfor kan jeg ikke prøve?”. Men en slik person skal fortsatt oppføre seg som om denne konsepsjonen er fortsatt mulig..

Om man bryter loven pga uvitenhet, så skal det ikke frata ansvarlighet. Det samme gjelder for konsepsjoner – vi lider av dem uten å vite om deres eksistens.

Et eksempel til om en utydelig konsepsjon: ”jeg skal ikke kunne nå klarhet før døden kommer”. Det er umulig å motbevise det i praksis. En slik konsepsjon skal ikke vekke uro fordi at dets innhold knytter seg til noe langtværende. Denne konsepsjon dreier seg om døden og noe uklart – ”klarhet”. Du får ingen merkbar indre samtale ifølge en sånn konsepsjon. Din indre samtale skal derimot være opptatt av noe nødvendig. Om noen skal snakke om denne konsepsjon, så skal du enten være ikke enig med den (avhengig av humør), eller være likegyldig. Men konsepsjonen skal fortsette å eksistere samt å undertrykke et ønske til å forandre seg selv. Din klarhet i denne konsepsjonens tilstedeværelse kan bli forårsaket av anstrengelser i NEs fjerning. Også skapelse av LoO, kontroll over en kaotisk innerste samtale eller kommunikasjon med andre praktikanter kan hjelpe deg med å oppdage en slik konsepsjon. Alt dette åpner for viten om all den tyngde denne konsepsjonen har presset deg med. Så er det på tide for å ryste på den..

En klar konsepsjon er alltid åpent for udersøkelse, mens en umerkbar en må først oppdages. Deretter er det viktig å formulere konsepsjonen klart for å begynne med undersøkelser.

Jeg anbefaler å bruke en skriftlig notering for å oppdage en umerkbar konsepsjon samt for å analysere den innerste samtale. Alt dette skal gjøres i det øyeblikket NE aktiviserer seg samt at NET og NB oppstår. Enhver konsepsjon (tydelig og umerkbar) er en del av den innerste samtale (IS), dvs en fortløpende rekke av tanker. Den innerste samtale består av flere lag (det undersøker vi nøye i neste kapitler). En høyttalende samtale inneholder klare ord som sies høyt. En slik tanke værer bare noen millisekunder. En blind indre samtale består av deler av ord og synsbilder som værer omkring 1/30 av et sekund. En tanke kan være enda kortere. Av den grunn er det viktig å ”gripe” på den fort.

Slik praksis kaller keg for et ”kjapp arbeid med uklare konsepsjoner”.

En annen måte foreligger i det å søke på de forsterkende tanker. Jeg kan ikke fjerne NB eller NET umiddelbart under deres virkning. Jeg fortsetter å oppleve dem og jeg spør seg selv ”hva bekymrer meg? Har jeg glemt å slå av strykejern? Nei. Har jeg glemt å mate barn? Nei. Har jeg problemer på jobben? Nei…” Jeg leter etter tanker som kan forsterke NB og skape NE. Det betyr at jeg har funnet en vei å søke de umerkbare konsepsjoner på: nå gjennomser jeg alle tanker fra dette området for å finne gjenklang. Ved å gjøre søket mer skikkelig jeg forstørrer sine sjanser til å få uvilkårlig klarhet. Jo oftere jeg arbeider med slik praksis, jo bedre dyktigheten blir.

Den tredje måte for å oppdage et området med uklare konsepsjoner er ”gjenklangs modellering”. Du kan endre den virkelige situasjonen og se om NB forandrer seg. Du kan f.eks. forestille seg at du har fått lønnshøyning. Så forestill seg at du får mindre lønn enn før. Forestlill seg at barnet ditt har begynt å studere bedre, så – verre. Og så videre. Du skal overvåke framgang og nedgang i NBs virkning. Men et eksempel skal vekke for stor gjenklang – det betyr kun at der finnes det du leter etter.

Det skjer iblant at du oppdager store mengder av konsepsjoner. Eksempel på dette er en situasjon der du tar imot gjester hjemme. Så, etter å ha analysert en del av de innerste samtaler, finner du grunnen til uro. Du bekymrer seg over barn som kan begynne å tygge høyt. Her kommer den første konsepsjonen. ”Å tygge høyt er ikke bra”. Så undersøker du de innerste samtaler videre ”hvorfor bekymrer jeg seg, for det er ikke jeg som kan tygge høyt.. fordi at de er bare barn”. Den andre konsepsjonen lyder sånt: ”jeg har ansvar for mitt barnets atferd”. Osv. Det blir så klart at konsepsjoner viser seg i store mengder og støtter hverandre. For å oppnå klarhet du må skjelne dem først og så ta seg av hver eneste spørsmål.

02-01-04) La oss se på to typer av tydelige konsepsjoner. De første ser ut som helt ubegrunnede ved første omlag. La oss kalle dem for ”åpenbart tomme”. Undersøkelse av de andre fører ikke til klarhet med en gang. Det trengs analyse, undersøkelse av argumenter og motbeviser, samt undersøkelese av mot-motbeiser osv. La oss kalle disse konsepsjoner for ”arbeidende”.

Frigjørelse fra en åpenbart tom konsepsjon ser ut som veldig enkel oppgave, men det er slett ikke sant. Tross dens grunnløshet, eksisterer denne konsepsjon her og nå. Det betyr altså at det finnes et årsak til dens eksistens. Kanskje det er ett av de ni oppnevnte årsaker. Fjerning av til og med den mest uskyldig vane krever logiske glade ønsker. Spesielt når en vane er støttet av de andre vaner – f.eks. støtte fra en vane til å oppleve denne vane i en viss situasjon. F.eks. du har regnet seg stygg i ungdommen. Så har du skiftet sin mening. Noen tror at du er pen, og for noen du er likegyldig. Men du fortsetter å oppleve NE pga en vane. Det betyr at den gamle konsepsjonen har forandret seg fra en tydelig til en umerkbar. Og den fortsetter å spille en utløser-rolle i NEs oppståelse..

02-01-05) Du kan bli kvitt de konsepsjoner som du opplever iføge en vane (både falske konsepsjoner og de som du har definert som åpenbart falske). Jeg anbefaler en metode av motsetting for å bekjempe dem. Jeg formulerer en tanke som gjendriver denne konsepsjon, dvs. jeg formulerer en antikonsepsjon. Deretter jeg utfører en formal praksis (se videre i tilsvarende kapittel). Jeg spør seg selv hudrevis ganger om dagen ”hva er rett: en konsepsjon eller en antikonsepsjon?”. Hva er rett: det at jeg er ”ikke pen” eller en tanke om at ”noen liker meg og noen ikke”? En slik praksis, fulgt av fullstendig fjerning av NE, fører til oppnåelse av klarhet. Åpenbart falsk konsepsjon virker stadig svakere på min atferd på min atferd blir stadig svakere. Til slutt påvirkning forsvinner fullstendig..

En annen måte handler om mekanisk utskiftning ”MU”. Denne metode er spesielt effektivt mot de åpenbart falske konsepsjoner som var blitt påtvunget deg (psykisk press). Moren skriker på deg ”skal du sitte ordentlig eller ikke???!!!”. Eller hun ser på deg sørgelig ”hvrofor skammer du meg”? Det er da du kjønner at ”det å sitte ordentlig er godt, det å rote rundt er dårlig..”

En praksis av en mekanisk utksiftning foreligger i det at du sier høyt antikonsepsjonen. F.eks. du sier den for en hel time hver dag. Det fører til en viss minskning av konsepsjon (med ondt skal ondt fordrives).

En slik praksis hjelper deg å bli ferdig med de arbeidende konsepsjoner når de er forminsket til de åpenbart falske.

En konsepsjon ”jeg må hjelpe folk” har en antikonsepsjon som lyder slik ”jeg vil hjelpe bare de tiltrekkende for meg mennesker”. Som oftest en antikonsepsjon skapes ved å tillegge en nektelse til en vanlig konsepsjon, f.eks.: ”om han har samlei med noen, det betyr at han føler ikke noe for meg” – ”om han har samleie med en annen, det betyr IKKE at han føler ingenting for meg”.

En slik praksis kan godt kombineres med en annen praksis uten negative konsekvenser for praksisens effektivitet.

Vi har gjentatt denne konsepsjonen (høyt eller inni seg selv) tusenvis av ganger. Men styrke av en blind virkning er mye mer svakere enn styrke av det gladet konsepsjonens virkning. Det betyr at noen tusen ganger gjentatt antikonsepsjon kan fortrenge en falsk konsepsjon på en mekanisk måte. Men antikonsepsjonen ersatter ikke konsepsjonen og blir ikke til en hinder. Du bruker den ikke blindt. Antikonsepsjonen har et veldig klart mål – den skal fortrenge en fremmed mekanisme.

Du kan praktisere sammen med andre praktikere. Dere kan si antikonsepsjoner høyt i rekkefølge.

02-01-06) La oss definere en term ”antikonsepsjon”. ”Antikonsepsjon” er en påstand som:

a)            går i strid med den en konsepsjon som undersøkes,

b)           vekker gjenklang hos de lyste opp oppfatninger,

c)            ser ut til å bli mer begrunnet og rett i forhold til en konsepsjon.

”Antikonsepsjoner” i forhold til de abstrakte begreper (se videre) har ikke ”c)” kjennetegn fordi at de kan ikke være enten begrunnet eller gjendrevet. Jeg kan f.eks. skape en slik antikonsepsjon: ”Det finnes ingen fremtid, bare her-og-nå”. Jeg kan ikke bevise det fordi at fremtid handler ikke om noe klart. Denne påstanden vekker derimot forventning og glade ønsker. Av den grunn oppstår det et ønske om å utvide denne antikonsepsjonen

Er ikke en antikonsepsjon en selvbedrag? Jeg skal bevise at det er ikke sant. Den opprinnelige konsepsjonen ”det finnes fremtid” er bare et sett ord. Du har tanker som handler om ordet ”fremtid”. Det finnes også emosjoner som knyttes til ”fremtid”. Men det finnes ingen særegen oppfatning som du kan kalle for ”fremtid”. Enhver oppfatning eksisterer kun her-og-nå. Det betyr at du har et valg – du enten støtter de tanker som forårsaker NE, eller de som gjendriver tidligere tanker (dvs. de forårsaker ikke NE). Men den ene og den andre tanke er fortsatt abstrakte konsepsjoner (dvs de ubetydelige påstander). Det oppstår selvsagt et ønske til å støtte en tanke nr.2. Etter at den andre tanken skal forminske negativ virkning av den første tanken, jeg skal avvise begge. Jeg vet at ordet ”fremtid” betyr ingen spesielle oppfatninger. Jeg skal ikke ”tro” på antikonsepsjonen. Antikonsepsjonen skal derimot brukes som effektiv utstyr. Du blir kvitt påtvunget automatisme ved å skape et par konsepsjon-antikonsepsjon. Ved å bli kvitt de hjemlige konsepsjoner kan man også få en god erfaring som kan hjelpe med å velge mellom synspunkter.

Jeg kan ubevisst plassere en konsepsjon på en vektskål. Så skal jeg først utligne den med en antikosepsjon for å velge mellom dem deretter.

Noen ubetydelige uttrykk forsterker lyste opp oppfatninger (dvs det skjer en sterk fremvisning av LoO). Derfor jeg skal fortsette å bruke disse uttrykk.

Til og med det letteste vindstøt kan brekke et tre. En konsepsjon kan stride med sunn fornuft og glade ønsker i mange år. Men så raser den av seg selv. Du kan leve og kommunisere med sine slektninger i 30 år fordi at ”det skal være sånt”, ”det er allminnelig”. Og du kan unngå å snakke med mennesker som det er veldig glad å være med. Du kan i løpet av 30 år hilse på naboer, du kan snakke om vær og jobb. Du kan gjøre dette fordi at ”det er vanskelig å si nei”. Så en dag skal all denne løgn og gift være så åpenbart at det blir nok med en eneste antikonsepsjon for å få tanke som her: ”Jeg kan jo leve annerledes!” Et snøskred slippes ut.

Andre konsepsjoner krever mer arbeid. Det trengs å anstrenge seg for å bli kvitt dem. Dette arbeidet utfører du kun for et reell resultat og ikke de fremtidige goder. Du skal få et resultat med en gang – rett etter å ha oppnådd en viss klarhetsgrad. Klarhet skal forsterkes med hvert serie av mekanisk utskiftning og med hvert sortering av argumeter (”for” og ”mot”). Dermed får du forsterkning av de lyste opp oppfatninger samt fremskritt på vei til gjennomføring av de glade ønsker. Du nærmer seg frihet fra NE og sløvhet. Du kommer nærmere skapelse og utvikling av lyste opp oppfatninger.

02-01-07) Klarhet i konsepsjonens tilværelse kan forsvinne etter ett minutt. Slik kan en konsepsjon forsvinne blant de uklare konsepsjoner. Det er lett å overbevise seg i dette: prøv å telle opp alle de konsepsjoner du har oppdaget i seg selv. Du skal som et resultat huske bare noen av dem. Det betyr at du har ingen kontroll over alle de glemte konsepsjoner. Dermed kan de usynlige konsepsjoner påvirke deg.

Du havner i en uvanlig tilstand ved å få klarhet. Denne tilstanden har du ikke ennå blitt vanlig til. Og derfor vender du ofte fort tilbake. Av og til du oppdager det samme flere ganger på rad før klarheten oppstår. Jeg anbefaler å sette opp en liste av konsepsjoner som du kan oppdatere etter hvert. Dette gjør konsepsjonens analyse lettere samt at det å søke på en konsepsjon blir mer behagelig (det trengs kun å se i liste)..

Når du tenker mekanisk, skjer det ingen LoO-klarhet. Hvis du har konkludert med noe en gang, er det stort sannsynlig å få det samme resultatet neste gang også. LoO klarhet oppleves som noe nytt selv om den er beskrevet med et vanlig uttrykk.

Folk flest oppnår ingen klarhet – de skifter en oppfatning med en annen. Mennesker tror først på en ting så på en annen. Det å finne noen som har oppnådd klarhet istedenfor logiske beslutninger er en vanskelig oppgave. Det er det samme som å finne på noen som har erfaring i NEs fjerning.

02-01-08) La oss så sortere konsepsjoner ifølge innhold. Forskjellige konsepsjoner har ulike styrker og innflytelse på en felles tankegang. Det er derfor fornuftig å bruke forskjellige metoder i forhold til dem. Oppgaven om å atskille konsepsjoner fra hverandre ifølge deres mening blir dermed mer interessant.

To store typer: ”abstrakte” konsepsjoner og ”blandete” konsepsjoner.

Abstrakte konsepsjoner – det er påstander som inneholder ubetydelige ord (dvs deres mening er uklar). F.eks.: ”verden er evig”. Du aner ikke om hva ”evig” og ”verden” betyr. Du har ingen slike konkrete oppfatninger som du kunne ha beskrevet med disse ord. Eller la oss se på konsepsjonen ”Jeg er et menneske”. Det er ikke klart verken hva ”et menneske” eller hva ”jeg” betyr. Men alle tror desto ikke mindre på at de er mennesker. Andre eksempler: det er forandring, det eksisterer noe uforanderlig, det finnes en begynnelse og en slutt. Det finnes både forlysning og formørkelse. Det finnes både subjekt og objekt.Det eksisterer levende og livløs; det finnes den ene og den andre; det finnes eksistens og ikke-eksistens; det finnes bevissthet og ubevissthet; det finnes både aktiv og passiv. Det eksisterer ”jeg” og ”du”. Det finnes en del og en helhet. Det finnes fortid, nåtid og fremtid.

”Blandete” konsepsjoner er de påstander som inneholder både ubetydelige ord og bevisste faguttrykk”. Her finnes det ord som: ”evighet”, ”anstendighet”, ”romorden”, ”rettferdighet” og ”gud”. De betydningsfulle faguttrykk handler stort sett om fordud og foranledninger: ”skam”, ”forbudt”, ”gjør dette”, ”du må..”. Altså ”blandete” konsepsjoner lyder slik: ”jeg må gjøre dette pga rettferdighet”. Ingen vet hva ”rettferdighet” betyr, men alle kjønner hva menes med ”jeg må gjøre dette”. Et annet eksempel: ”det å være slem er skammelig”. Ordet ”skammelig” er allmenkjent mens ”slem” dreier seg om noe uvisst. Folk råtner pga alle disse blandete konsepsjoner. Blandete konsepsjoner forvikler opplevelse av LoO (bl.a. glade ønsker). Blandete konsepsjoner etablerer sine meningsløse regler. Forestill seg en artikkel i straffeloven: ”dårlig karakter” uten noen forklaringer. Eller det at du kan bli dømt for ”overtredelse av gudens lover”). Forestill seg et kaos som kunne ha oppstått om tingretter ville ha dømt folk for slike ”forbrytelser”. Det samme skjer i hverdagsliv. Lovgiver (konsepsjon) sier: ”det er skammelig å være naken”. Namsmannen (et mekanisk ønske) gir ordre: ”ta på seg klær”. Voktere (frykt, skam, skyld) bevokter utførelse av ordrer. Resultater av konsepsjonens virkning er: fryktelig kaos, massevis av NE, fravær av glade ønsker og som følge fravær av forandringer som fører til de tiltrekkende tilstander..

Følgende klassifisering av konsepsjoner avhenger av din fantasi. F.eks.: blandete konsepsjoner kan deles i:

*) Hverdagskonsepsjoner

*) Praksis konsepsjoner

*) Sosiale konsepsjoner

*) Grunnleggende konsepsjoner

*) Mekaniske begunstigelser

*) Bekymringer

*) Vurderinger

*) Mekaniske mål

*) Mekaniske vurderinger

*) Mekaniske fortolkninger

Hverdagskonsepsjoner – er de påstander som regulerer ens liv hjemme. ”Undertøy som ligger i skapet må være ren”, ”du kan ikke spise på golvet”, ”du må stå opp tidlig og ikke sove hele dagen”. ”Du må arbeide å tjene stadig mer penger”, ”du må respektere eldre folk”, ”penger skal brukes fornuftig”, ”du må være varsom med ting”. ”Du må ha et klar mål i livet og strebe etter den”. Alle hverdagskonsepsjoner brukes sammen med ”nødt” eller ”må ikke”, ”ikke bra”  o.l. Det finnes heller ingen forklaring for utrykk ”du er nødt til å ..”, ”du må ikke” eller ”det er ikke bra”. Ingen tenker særlig mye om dette.

Ut fra erfaring fra hverdagskonsepsjoner, det er mulig å skape konsepsjoner som baserer seg på min praksis: ”du må fjerne NE”, ”det er ikke bra å være begrepsemessig”…Direkte Veiens Praksis handler om å anstrenge seg for å få GLADE ØNSKER. Det vil si de ønsker som er fullt med entusiasme, forventning og andre LoO. Det er også viktig for disse ønsker å tilhøre ett av de to typer her: 1) fjerning av formørkelser (NE, konsepsjoner, mekaniske eller ikke glade ønsker, ubehagelige følelser, mekanisk distinktiv bevissthet) 2) skapelse av LoO (se en liste i kapittel ”Strategi av en effektiv praksis”). Jeg anbefaler å rette seg etter de glade ønsker uansett om de tilhører de to typer ovenfor eller ikke. Om du opplever ønsker som har ingenting med DVP å gjøre, så kan du godt kalle dem for ”forberedelses faser”.

Sosiale konsepsjoner tar seg av menneskets oppførsel i samfunnet. De påvirker sterkt din atferd og kommunikasjon med folk og samfunnsinstitusjoner – registreringskontorer, butikker, politi, kollegaer.

En liste over de mest vanskelige konsepsjonssykdommer kan settes opp for å gjøre arbeidet med konsepsjoner mer effektivt. Disse konsepsjoner har etset bevisstheten din stygt, slik at du føler seg dårlig bare etter å ha tenkt på dem. Sterke konsepsjoner forårsaker forskellige NE – både de rivende og de presserende. Disse konsepsjoner nevner jeg for ”fundamentale” pga av strort antall av NE knyttet til dem. Det er vanskelig for en praktikant å oppdage disse konsepsjoner i seg. Men andre praktikanter kan hjelpe deg ved å fortelle deg om særtrekk til fundamentale konsepsjoner. Enhver kultur og samfunn har ulike fundamentale konsepsjoner. Viten om det kan hjelpe deg.

Mekaniske fortrinn – det er et sett tanker, f.eks.:” det ville ha vært bra slik”. Du tenker som regel ikke om hvilken fordel ville du ha fått om det har blitt ”slik”. Du bruker den gamle måten – ingen analyse. Du sammenlikner ikke din tidlig erfaring med nåtidens resultat. Ikke mekaniske fortrinn er velbegrunnede antakelser: ”jeg kan ifølge min tidlig erfaring anta at visse handlinger vil føre meg til det ønskede resultat”.

Bekymringer – er en type av mekaniske fortrinn:” det vil være helt forferdelig om noe hender”, ”o, gud, ikke la dette hende”!. Bekymringer er fulgt med liknende NE. Bekymringer fører også til det at du kjønner ikke hva de nye forandringer fører til. Har det blitt bedre eller verre? Om du så setter opp en liste med alle disse forandringer, skal det vise seg at forandringer har ført til tanker som:” det er så godt at dette har hendt”.

Vurderinger – er klassifissering av opplevelser ut fra en viss skala. En mekanisk vurdering oppstår når du har valgt enten meningsløs (dvs den er enten oppbygd på din erfaring eller har blitt påtvunget deg på en mekanisk måte) eller du har i det hele tatt ingen skala. Dermed skapes dine vurderinger for å opprettholde en vane eller for å støtte NE. Hvis en vurdering oppstår pga et glad ønske eller pga en klar og bevisst tenkning, så blir den ikke til et skilt som henger ved oppfatninger. En slik vurdering kan lett fjernes – noe som gjør det lettere for deg å bli kvitt en mekanisk distinktiv bevissthet.

Mekaniske mål – et sett tanker. F.eks.:”jeg må oppnå dette”, ”dette skal oppnås”. Her analyserer du ikke de forandringer som har hendt ifølge tidligere mekaniske mål. Om du analyserer dem nøye, så skal du sikkert huske at mekaniske mål har forårsaket utilfredshet. Ikke mekaniske mål er tanker som f.eks.:” jeg vil gjennomføre et viss glad ønske”

Du må Ikke blande sammen tanker og ønsker! Det finnes et ønske til å gå en tur, og det finnes også en tanke ”jeg vil gå en tur”. Ved å realisere det gladet ønsket (dvs det å oppnå et ikke mekanisk mål), jeg passer på gjenklang mellom dette gladet ønsket og de ønsker som kalles for ”måter å realisere ønsker på”.

Tanker som vi kaller for ”midlertidige mål” tilhører det samme måltype. ”Midlertidige mål” knyttes til ”metoder”. Om du har et ønske til å spise et speilegg, så har du også tanke-mål ”jeg vil lage en speilegg”. Og så eksisterer det også midlertidig tanke-mål ” [ifølge visse omstendigheter (dvs. ifølge et glad ønske) og ifølge visse lovmessigheter] jeg må slå på komfyr”. Forvirring her er forårsaket av at ordet ”mål” brukes både for å beskrive tanker og ønsker. Etter å ha blitt kvitt denne uorden blir det lettere å oppnå klarhet

Mekaniske vurderinger er tanker som f.eks.:”han skulle ikke ha gjort dette”, ”her er det et godt menneske”. Ikke mekaniske vurderinger er tanker som f.eks.:”jeg kan ifølge visse fremvisninger anta at han har opplevd dette og dette”, ”jeg betegner hans handlinger som slike og slike pga hans atferd”.

Grunnlaget til mekaniske fortolkninger er en tilfeldig sortering, eller en mekanisk vane, eller NE. Men disse fortolkninger baserer seg sikkert ikke på begrunnelser. Du har eksempelvis gått inn og skriket på meg. Derfor skal jeg utvelge en fortolkning ”du er uforskammet”. Men jeg har sunn fornuft, derfor skal jeg forstå at det  finnes en hel rekke fortolkninger – du kødder eller du skriker ikke akkurat på meg m.m. Jeg skal oppdage hvilken av fortolkninger er begrunnet ved å analysere omstendigheter og lovmessigheter. Så er det alltids mulig å snakke med deg for å forstå den virkelige grunnen til dine handlinger.

02-01-09) La oss definere ”sterke mål” – disse mål kan gjøre deg lykkeligere (det å få høyere utdanning, gifte seg, det å få en god karriere, det å lære seg japansk, det å bli sterk. Om du ikke når disse mål, føler du selvmedlidenhet og tanker ”det ville ha vært bra å oppnå dette”. Man du blir sikkert ikke lykkeligere om du oppnår disse mål. Dette kan du overbevise seg i ved å se på alle de mennseker som har oppnådd disse mål. Man stopper aldri. Har du fått noe – du ønsker å få i større grad mer. Du skaper nye mål helt til dine glade ønsker forsvinner.

Folk skaper mål pga at alle andre har de samme mål. Mål baseres ofte på konsepsjoner, NE, et ønske til å ha ting, FSM, et ønske til å innprege folk, et ønske til å føle tilfredshet. Man vil ikke analysere oppfatninger av mennesker som har allerede oppnådd sine mål. Man vil ikke vite hva kan gjøre ham/hun lykkeligere. Folk erfarer som oftest alle kjente NE under oppnåelse av sine mål.

Hvis dine mål er basert på FSM eller et ønske til å innprege folk, så studerer du forskellige språk og leser mye. Du begynner å bli kjent med ulike ting, du lærer seg en kunst av å fortelle interessant, du blir veldig klok og ”erfaren”, du lærer folk og skriver bøker. Men alt dette fører kun til at du dør med massevis av sifrer og fakta i hodet. Din hjerte er et muskel ifølge alle kjente anatomiske vitenskaper. Det samme gjelder for ditt hodet.

En person som er drevet av et glad ønske skaper et mål. Men denne personen opplever glede og tilfredshet akkurat her og nå. Man opplever glede i hver eneste fase av oppnåelse av et mål. Detter er et særtrekk til de glade ønsker. Det er viktig å nevne at både vellykket mål og ikke oppnådd mål fører til glade ønsker.

Folk bruker svake mål for å bli kvitt gråhet og kjedelighet. Disse mål skal liksom skape en illusjon av at man gjør visse fremskritt i livet. Man kan ikke innrømme at det er kun tomthet i fremtiden. Derfor det skapes og oppnås bare svake mål. Om man oppnår et svak mål, føles det litt behagelig. Man føler også kjedelighet av meningsløshet livet. Man kan vandre rundt omkring disse mål helt til døden. Du vet f.eks. at det blir fotball kamp i kveld. Så føler du rolighet fordi at det finnes noe å gjøre i kvelden. Så ringer du til sin venn for å besøke ham med kona deretter. Du kan drikke øl og neste dag du kan gå på arbeid. Det er ingenting å tenke om – du har skapt seg mål fra mandag til fredag. Og på helg skal vi gå på kino. Men nå skal jeg spise og den neste timen blir dermed også opptatt. Alle disse mål er svake. Men det er veldig vanskelig å bli kvitt dem. Jeg har nevnt dem for ”svake” fordi at de fremviser seg i formen av et tåk som griper deg fast. Ens hverdagsliv er umulig uten svake mål. Man er alltid opptatt med noe. Om det så hender slik at ingenting skjer – oppstår det umiddelbart kjedelighet, bekymring. Så er man nødt til å finne seg noen arbeid for å hindre NEs vekst. Når har du bare ligget eller spasert uten noen særlig mål? En permanent sammenklumping av svake mål forandrer livet ditt til smakløs kluss.

Prøv å leve blant folk uten å ha noen særlig besettelse. Deres reaksjon skal være kjapp og aggressiv – de skal prøve å få tvinge deg til noen som helst arbeid. De skal anvende alle mulige midler: hipp, klandring, overbevisning, NR, en åpenbart vold. Ingen har rett til å stanse. Aldri. Alle må ha problemer. Dette er vårt samfunns uskreven rett. Ingen skal slippes ut lett. De mest strenge vakter er dine egne konsepsjoner og fryktelser. For det er veldig skremmende å innrømme at alle dine mål er tomme; at alle retninger fører til sluttet krets; at alle pengemidler kan ikke forandre måten du opplever nåtiden på. Ingenting utenom deg selv kan forandre din stilling til NE og LoO. Praksis av fjerning av svake mål er fulgt med frykt av sjokk-tilstand i begynnelsen. Denne tilstanden kan sammenliknes med en narkoman som har ikke fått sin dose. Du føler seg brudd, samt at NE vokser. Men etter at sjokken er borte føler du seg fullt av LoO. Det oppstår glade ønsker, forventning og andre ulike LoO. Disse glade oppfatninger forsterker følelse av helhet

Mekaniske handlinger erobrer livet fullstendig samt at det føles meningsløshet og gråhet. Du kan forandre sitt liv ved hjelp av de glade ønsker. Se på sitt liv å si: var du ikke opptatt med noen i løpet av det siste timet? Har ikke tankene vekslet seg fra den ene retning til den andre? Hvor mange minutter om dagen lider du pga konsepsjoner, NE og mekaniske ønsker? Hvor mange minutter om dagen bruker du for å oppleve de glade ønsker? Hvor mange minutter om dagen har du et sterkt ønske til å oppleve LoO? Håper du fortsatt på noe etter å ha fått svar på alle disse spørsmål? Tenker du om søk, sannhet og kjærlighet? Dette er jo tullprat. For å studere engelsk du må arbeide hardt og lenge. Hvorfor i all verden tenker da folk på det at en prat om fjerning av NE kan faktisk hjelpe deg til å bli kvitt NE og formørkelser? Ingenting skal forandres innerst i deg hvis du ikke arbeider knallhardt – hver dag, hver time og hver minutt. Er jeg nødt til forklare dette en gang til? Hver dag du gjør de samme ting: du ser på TV, har samleie, vasker og rydder i huset, koker, overspiser, trener sine muskler og hjerne. Alt dette er fulgt med NE og PE. Men hvor er streben etter frihet fra formørkelser? Hvor er det blitt av streben etter LoO? Du jobber 10 timer om dagen for å tjene seg mat. Men er det bare mat du vil ha? Man arbeider for å ha krystallglass, kandelaber, møbler, bil, hytte, konas ønsker samt misunnelse av sine venner. Allikevel snakker man ofte om hvor vanskelig er det å nå sannhet.

Folk forandrer sine planer gjennnom tiden. Det avhenger ikke av om disse mål oppnås eller ikke. En slik utskiftning stanser aldri. Man alltid tenker slik:” en dag skal jeg leve for seg selv”. Men dette skal aldri skje – ingen mekaniske og uglade ønsker kan forårsake dette. For det første du skal alltid være opptatt. For det annet man blir fryktelig skremmet når tidligere mål blir meningsløse. Frykt fører til at man begynner å lete etter et annet mål. For det tredje om man blir heldig å ha en periode for å ”leve for seg selv”, så oppstår det et spørsmål: ”hva er egentlig et liv”? Man har ingen glade ønsker. Dermed har de ingen sjanse til å forstå hva et ”liv for seg selv” betyr. Så kommer man opp på en hobby – en besettelse som kan hjelpe deg å føle tilfredshat av det å eie ting eller av det å innprege folk folk. Men hobbyer fører kun til nye og sterke NE og mekaniske mål.

Jeg foreslår en metode for å rømme fra disse vaner. Du kan fjerne begrepsmessige hindringer og følge sine glade ønsker (dvs de ønsker som er fulgt med lyste opp oppfatninger: sympati, forventning, en følelse av kjønnhet, en følelse av hemmelighet, en følelse av bestrebelser). Enhver mål som skapes uten glade ønsker, skal føre til NE. Du må bli til en jeger – du må oppspore og snuse opp de mest svake og de minste glade ønsker. Så begynn å realisere dem. Dermed skal de glade ønsker fordype og utvide seg, de skal trenge ut formørkelser og tiltrekke lyste opp oppfatninger. En særtrekk til frihet fra begrepsmessige mål er en forventning som man føler i forhold til hver eneste moment.

Milliarder av folk går samme veien uavhengig av plass og tid: fødsel, oppsamling, besittelse, død. Fritiden blir til noe tyngende, fordi at dette vekker et vanskelig spørsmål: ”hva skal jeg gjøre”? Derav følger at man ønsker å gjøre hva som helst hele tiden. Om man gjør ingenting for en stund, så føles det at verden passer forbi. Man føler seg utskudd. Så finner man på noe og prøver å ta igjen. Slik stryker de forbi, og bare støv blir igjen.

02-01-10) Jeg kan utmerke en særegen klasse blant andre fortolkninger: fortolkninger av mening, sammenheng og bestemmelse. Den andre klassen inneholder fortolkninger av folkes atferd, fortolkninger av ”tingets atferd”, og fortolkninger av sin egen atferd.

Jeg skjønner at en hendelse er bare en hendelse. Den har ikke hendt ”pga noe” eller ”fordi at”. En slik viten hjelper meg å fjerne de mekaniske fortolkninger. Noen tenker at om det finnes stjerner, så er det sikkert fordi at ”noen vil ha dem”. Og om planter har blad så er det sikkert pga at de må produsere klorofyll. Dette er den sterkeste formen av mekaniske fortolkninger. Mange lider av den. Et sett oppfatninger som vi kaller for ”verdens hendelser” eksisterer uten noen grunner og årsaker. Det finnes ingen oppfatning av moral, rettferdighet eller mening. Det å søke ”mening” i ting er å opprettholde en fortolkning av ”hensikt” eller ”formål”. Disse fortolkninger handler om tull fordi at det finnes i det hele tatt ingen slike oppfatninger som ”formål” eller ”hensikt”. Det er lett å forstå dette, mens det å bli kvitt denne påstanden i bevisstheten er svært vanskelig. Det er vanskelig å bli kvitt en vane til å søke ”mening”, ”formål”, og ”mystisk kontakt”. Vår tid regnes for ateistisk. Og dette er langt fra sannheten, fordi at ikke alle er syke med overtro og overtenknig av ”meninger”, ”knyttelser”, ”tegn” og ”betydninger”.

La oss se på ”forbindelse”. Om du trykker en knapp på datamaskin, får du et bokstav på skjermen. Folk som har sunn fornuft tenker akkurat slik når de sier at det finnes en ”forbindelse” mellom et trykk på knapp og en bokstav som viser seg på skjermen. Men ordet ”forbindelse” har også en annen mening i hverdagslivet – det å knytte en ting med en annen ved hjelp av tau eller kjede. Dette fører til blanding av meninger. Av den grunn jeg tror at det er meningsløs å bruke dette ordet i vår eksempel. Folk begynner å tro på at det eksisterer en viss forbindelse mellom et trykk og en symbol på skjermen. De tror på et sett oppfatninger – noe uvirkelig. Altså ”forbindelse” betyr kun at det finnes to oppfatninger: etter at jeg har ”trykket på et knapp” ”det oppstod en symbol på skjermen”. Om man ikke forstår den virkelige mening (mange gjør det ikke), så oppstår det massevis av andre konsepsjoner: om karma, gjengjeldelse og annet.

Slik tenkning kan se ut som noe veldig komplisert, men det er absolutt ikke sant. Det er vanskelig å forstå dette bare den første gangen. Vanskeligheter skyldes treghet og en vane til å tenke opp oppfatninger. Man er også ofte redd for å bli kvitt sine illusjoner. Klar og sunn tenkning kan spre seg ut på alle vanskelige situasjoner. Så føler man at det å tenke bevisst er veldig bra.

.

La oss se på en typisk samtale:

–               Det finnes en forbindelse mellom mor og barn.

–               Hvordan oppfatter du den?

–               Han/hun har følt seg dårlig i går. Og jeg har følt det samme.

–               Det betyr at du har en oppfatning av hans ord om at han hadde det dårlig. Det betyr at du har en oppfatning av hans atferd som har vist deg at ”han hadde det dårlig”. Samt at du har oppfatninger som du kaller for ”jeg har det dårlig”. Men hva betyr ”dårlig”? Er du sikkert på at dette ordet har en eneste mening? Er du sikker på at denne følelsen har ikke oppstått pga din vane til å føle seg ”dårlig”? Du ser at han er trist – derfor oppstår det medlidenhet og du blir trist også. Hvor er det blitt av en oppfatning av ”forbindelse”?

–               Men dette er jo forbindelsen her: om han har det dårlig, så føler jeg det samme.

–               Men dette er ikke en ”forbindelse”. Dette er bare en vane til å føle visse oppfatninger under noen omstendigheter.

–               Nei, detter er sikkert en forbindelse. Fordi at jeg føler det samme som han gjør.

Samtelen gjentas igjen og igjen. Det er umulig å forklare noe, om man har ikke ærlig streben etter klarhet og forlysning.

Det samme gjelder for fortolkninger til andre folk. Mennesker og deres atferd er bare et viss sett av DINE oppfatninger. Du har ingenting å si om dem, utenom det at de eksisterer. En spurv har flydd opp. Skal dette forårsake NE hos deg? Nei, det skal det ikke gjøre, fordi at du er vant til å anse dette som ”noe naturlig” (dette er forresten også en abstrakt konsepsjon). Noen forbipasserende har brukt grovt språk. Skal dette vekke NE? Selvsagt, fordi at nå er det en annen vane til stedet – du kan ikke anse et forbigående menneske som ”noe naturlig”. Du tror på at en forbipasserende har både ”bevissthet” og ”vilje” (dette er forresten også en abstrakt konsepsjon). Dermed fungerer andre vaner som forårsaker NE. Om du kjønner at en oppfatning av et grovt menneske er bare et viss sett av dine oppfatninger som du kaller for ”en vanlig hendelse” (dette er forresten også en abstrakt konsepsjon), så kan det hende at NE ikke oppstår. Når en stor sjøbølge går til køys, du prøver å unngå den instinktmessig. Men hater du sjøbølgen? Nei, det gjør du ikke. Du kan derimot føle glede og beundring (selv om bølgen kan slå deg veldig hardt). Når en drukken angriper deg, du gjør det samme – du støter ham fra seg. Men du fortolker dette ikke som en mekanisk sammenlegning av ønsker. Du tenker derimot om ”noen” som forårsaker NE ifølge det at ”han” ”må”.

Du tror på at dine slektninger har noen spesielle egenskaper som atskiller dem fra alle andre. Disse egenskaper gjør dem ”nærmere” til deg. Men det eksisterer ingen slik oppfatning som ”slekt”. ”Slekt” er oppbygd av deg selv, og du følger sine egne handlemåter. Hva følger av det at ei kvinne har født et barn og barnet har blitt til nåtidens ”deg”? Skal dere ha felles interesser, skal dere leve og kommunisere sammen? Skal du kommunisere med hennes ektemann, far, bror, søster, brorens kona og deres barn, bestemor og bestefar, samt deres bekjente?…Er ikke dette noe tull?  Og hva følger ut av det at du har født et barn? Betyr det at denne helt ukjent person ”må” være interessant og kjær for deg? Betyr dette at alle hans slektninger (hans fremtidig kone, barn, konas bror, barn til konas bror) må være interessante for deg? En konsepsjon om ”slekt” har to enestående egenskaper: a) den er veldig viktig i samfunnet vårt b) dens meningsløshet og motsigelse med livets erfaring er veldig stor for å la være. Men enhver forsøk på klar tenkning om dette temaet fører til aggresjon fra slektningers side. Om du prøver å følge sine glade ønsker, så støter du på negativ relasjon som truer livet. Forresten, la oss snakke om ”nærhet”. Foreldres forhold til barna kan fort skifte seg hvis barna er ikke mer interessert i sine egne foreldre. Hvis barn begynner å følge sine glade ønsker, så begynner foreldrene å hate sine egne barn. I samling av artikler jeg skal plassere artikler skrevet av praktikanter. Nesten ni tiere av dem har opplevd slik negativ relasjon. Om man slutter å vise noen interesse til foreldre, om man begynner å fjerne NE samt å reise og å følge glade ønsker, reagerer foreldre på dette ved å erklære krig til sine ”elskede barn”. De stjeler og sperrer deg, de prøver å innlegge deg i psykisk sykehus (en vanlig ting i vårt land. Psykiatri er fortsatt et virkende middel i aggressors hender. Slektninger kan lett sperre deg inn i sykehuset der du blir ”behandlet” med narkotikum helt til du blir til en lydig bjelke). Slektninger kan til og med prøve å drepe deg! Politiet brukes ofte for å ”overbevise” de umyndige (!!) i det at deres handliger og tanker er gale. Politiet truer ofte med fengsel (!!). Foreldre anmelder til politiet at jeg driver en sekt, at jeg voldtar unge jenter, at jeg omgjør dem til levende lik. og selger dem til horehuser. De truer meg med drap og til og med offentligjør sine planer. De vil drepe meg fordi at jeg er en djevel. Herav følger det et råd til fremtidige praktikantet: om du vil gjøre foreldre kjent med DVP, så gi dem boken min sammen med slike bøker som Åsjå, Kastaneda, Gurdziev. La dem velge for seg selv, mens du kan velge sin egen vei. Ikke prøv å ”forlyse” seg – det er hensiktsløs. Om du velger ”forlysning”, så vær klar for en krig som dine slektninger skal erklære deg.

Det er vanskelig å forstå at ”slekt” er bare en konsepsjon. Men det er ikke nok for å bekjempe dens virkning i formen av ulike tanker som f.eks. ”jeg må”. Jeg anbefaler å undersøke sine slektninger grundig for å fjerne de giftige mekanismer. Du må kjenne hvor viktig og nær er de for deg. Sett opp en liste med hundre spørsmål og be dem om å svare på dem. Du kan begrunne disse spørsmål akkurat med et ønske til å vite dem bedre. Du kan spørre både om sex og NE – alt som er virkelig spennende og interessant for deg. Så må du se på svarer for å utarbeide en fordomsfri mening i forhold til alle sine slektninger. Du kan spørre mer for å få spørsmålet klarert.

Etter hvert du kan begynne med et spørsmål om omstendighetens fortolkning. Når du snubler over en stein, oppstår det en tanke  ”helvetes stein”. Når du åpner en bok og den faller ut av hender tredje gang på rad, så oppstår det en tanke ”hva i helvete skjer her?” og du blir irritert. Eksempler på dine mekaniske fortolkninger er det mangt av. Livet er bokstavelig talt gjennombord med dem – enhver tidspunkt er fullt med fortolkninger. Du ”vet” at boken ”må” åpnes på en gang; du ”går ut fra” det at stein ”må ikke” ligge på veien; du er ”vant” til å tro at den lille gutten må hilse på deg først; du er sikker på det at sønnen din ”må” studere bedre; du er nokså sikker i det at regjeringen ”må” forbedre pengeøkonomien; og du vet at et ny kjøleskap ”må ikke” bryte ned. Mekaniske fortolkninger av omstendigheter eksistere rundt omkring i livet.

Og når du begynner å fjerne mekaniske fortolkninger, så oppstår det både friskhet og lyste opp oppfatninger. Du var fri fra fortolkninger tidlig i barndommen. Du har oppfattet verden veldig troskyldig. Det å fjerne mekaniske fortolkninger er å få tilbake sin frisk oppfatning fra barndommen. Verden blir dermed dypere og høyere. Du får nye grandiose, utbredte, gjennomsiktige oppfatninger som det var så lite av i det forrige livet.

Fortolkninger er en klump av tanker som grupperer seg i faste begrepsmessige strukturer. Det er lett å overbevise seg i dette. Når du går på gata, så vet du at det er ”vinter” nå. Når du kommer hjem, så vet du hva befinner seg ute. Når du kommer på jobb, så vet du sikkert hva skal hende på jobben. Jeg vet navnet sitt. Jeg vet hvliken land jeg bor i. Jeg vet hvilken folk lever i landet. Alt dette er et sett stabile oppfatninger. Dermed har jeg ikke mulighet til å se ting som jeg vanligvis ikke ser. Om jeg ser ”et tre”, så ”vet” jeg at ”et tre” er bare greiner, stamme og blad. Jeg skal ikke merke lys mellom blad; jeg skal ikke merke skygger. Jeg skal ikke føle kjønnhet og forventning som gjenklanger med skygger på en mystisk måte. Jeg skal ikke legge merke til et liten glad ønske. Jeg skal bare vende rundt og gå til butikk.

Jeg liker å reise. Jeg liker å vandre i ukjente byer, se på helt vanlige ting og føle atskillelse. Jeg liker å føle friskhet bare pga at jeg har ikke vært her før, fordi at jeg vet ikke hva venter på meg like om hjørnet. Jeg vet at ingen kjenner meg her. Derfor føler jeg seg fri. Jeg vet ikke hva jeg skal føle om en eller to minutter – ingenting er programmert; det finnes ingen vaner. Og hva hindrer deg til å føle akkurat det samme her og nå? Hva hindrer deg i å føle dette hjemme, på jobben eller i bussen? Hindringen er din vane til å føle seg ”hjemme”. Og dette er også en vane til å føle gråhet, være følelseløs, trøtt, det å ikke vente på noen ting, det å ikke følge etter sine glade ønsker og LoO. Når jeg fantaserer om et liv i en ukjent by, der ingen vet meg, så våkner jeg, samt at glade ønsker forsterker seg. Allikevel oppstår det en tanke ”dette er bare et spill, jeg vet hvor jeg befinner seg”. Med disse ord gråheten vender tilbake. En klar bevissthet strider ikke med de lyste opp oppfatninger. Men en slik ”glemme”-praksis kan forårsake også de LoO som viser seg ikke i det vanliget livet. Man må huske disse LoO for å oppleve dem uavhengig av situasjonen. Om det oppstår noen nye oppfatninger, betyr dette at min innerste ”jeg” har forandret seg. ”Jeg” er bare et sett oppfatninger som fremviser seg i et viss sted.

Vi bedrar oss selv hver eneste sekund og hver eneste minutt ved å si ”jeg kjenner alt dette”. Jeg vet hva foregår og hva skal skje i fremtiden. Jeg vet hvor jeg skal bli om ett minutt o.l. Det arbeider en datamaskin i hodet ditt. Og du kan overse 99% av det interessante i livet om data skal fortsette å arbeide innerst i deg. Verden blir sperret inn i en plan. Og du kan ikke endre noe.

Jeg våkner opp om morgenen. Jeg sier – dette er mitt hus, min leilighet og min land. Jeg skal gjøre dette og dette, jeg har visse planer. Det regner ute, det er grått, motbydelig og håpløst.. Så oppstår det en rekke oppfatninger knyttet til disse ord og jeg blir til et tom og grå vesen.

Jeg våkner opp om morgenen. Jeg skal anstrenge seg for å fjerne formørkelser. Det betyr at hva som helst kan skje. Noe nytt kan åpnes for meg, uansett hvem jeg er og hvor jeg befinner seg. Livet kan forandres helt uventet, og det er skremmende og interessant samtidig. Livet skal sikkert forandre seg om jeg fjerner handlemåter som har oppstått pga oppfateninger. Jeg kjenner på livets puls og det er spennende. Noen utrolige ting hender: det oppstår nye og interessante tanker, frisk humør, samt at det oppstår nye LoO og jeg føler at det åpnes en vei innerts i meg.

Tidligere jeg har ofte følt en nødvendighet til å elske noen. Men datamaskinen sa til meg ”det er ingen å elske!”. Det er jo ingen slik menneske å være glad i akkurat nå. Derfor føler jeg seg dårlig, formørkt og motbydelig. En slik tilstand kunne ha vært noen uker og måneder. Men en dag har jeg spurt meg selv – hva er forskjellen? Jeg vil føle kjærlighet akkurat nå. Spiller det noen rolle om jeg har noen å elske eller ikke? Jeg har prøvd å forestille seg ei pike, men nei, det går ikke an å elske noen uvirkelig. Så har jeg stillt spørsmålet annerledes – kanskje jeg kan føle kjærlighet om jeg tror på ei jente som eksisterer et sted. Jeg vet ingenting om henne, mine øyner ser ikke henne, men selve kjærligheten betyr at jeg føler og elsker henne. Hvorfor må jeg undertrykke min kjærlighet med noen dårlige tanker? Det er det samme som å si – ”det er natt nå, vennen min, og jeg ser deg ikke. Derfor kan jeg ikke elske deg.” Er det dumt? Selvsagt. Og disse situasjoner er veldig like. Jeg ser ikke, hører ikke og vet ikke om eksistens av min kjærlig jente. Men et behov til å føle kjærlighet er den besten viten om kjærlighet. Etter å ha tatt imot denne konsepsjonen, jeg har merket at jeg kan føle kjærlighet! Da har jeg følt seg litt gal og forvirret, for det har oppstått tanker som ”hvordan kan du elske noen helt ukjent? Dette er bare tull”. Valget er klart – du enten opplever kjærligheten her og nå eller ikke. Jeg har valgt å oppleve kjærlighet. Dermed har jeg skapt en lyst opp oppfatning. Og jeg har fjernet en formørkelse som var forårsaket av en konsepsjon om det at jeg kjenner ikke min elskete. Jeg bryr seg ikke hvis noen kaller mine følelser for illusjon eller galskap. Jeg LIKER det jeg føler akkurat nå. Og jeg liker måten livet mitt forandes på ifølge disse følelsene.

Jeg har senere følt kjærlighet til noen ukjent så mye jeg kunne tåle. Min elskete var ikke til hinder fordi at vi har ikke kjent hverandre. Dermed har min tidligere tilbøyelighet til NE ikke hindret opplevelse av kjærlighet. Denne kjærlighet hadde noen enestående egenskaper – den var ikke rettet mot noen personlig, og jeg har ikke forårsaket den. Jeg har liksom eksistert på kjærlighetens fløde som har begynt ingensteds og har rennet til noen ukjent plass. Denne fløden har gjennombord meg. Senere har en slik erfaring hjulpet meg til å elske en konkret person. Jeg har elsket en person uten NE, sjalusi og et ønske til å eie ting. Kjærligheten har blitt til en følelse og ikke en vill blanding av NE og PE.

Ingenting hindrer livets gang så fælt som en falsk ”forståelse” av at livet er begrenset. Mine eksperimenter har vist at emosjoner er ikke en udelt del av ”meg”. Man kan velge emosjoner. Jeg har forstått at NE er bagasje som jeg bærer ifølge en vane. Men jeg vil bli kvitt denne bagasje! Slik har jeg skapt et mål – å fjerne NE. Det å nå målet er en vanskelig men interessant oppgave.

02-01-11) Forandringer i mans liv blir til et slags fengsel. Disse forandringer er forårsaket av mekaniske ønsker som baserer seg på NE, konsepsjoner og frykt. Du gifter seg eksempelvis ikke pga et glad ønske til å leve med denne mannen, men fordi at: ”det er på tidet”, ”det er fordelaktig”, ”veninner støtter meg”, ”jeg kan ha lovlig samleie”, ”det er på tide å ha barn, fordi at kvinnens hensikt i verden er å …”, ”dette mennesket virker som et godt en”..Du bytter celler og skifter mellom formørkelser men livet fortsetter å forårsake lidelser. Folket kan beskrives med disse ord:” gjør hva du vil, du skal angre om detter uansett”.

En av tingene som holder deg i fengsel er et mekanisk valg av fortolkninger. Det vil si å velge dem ikke ved hjelp av klar tenkning men ifølge en mekanisk vane som begrunnes på NE og konsepsjoner. Et slik valg fører til det at fortolkning setter seg fast på situasjonen og oppleves som ”den ekte sannhenten”. De konsepsjoner, som baserer seg på mekaniske fortolkninger, oppnår en viss stabilitet og blir til et ”grunnlag” for et menneske uavhengig av alle de lidelser man opplever pga en slik ”basis”. Frykt lar ikke bevisstheten forandre disse konsepsjoner. Om du har en konsepsjon ”barn skal studere”, og du har en fortolkning ”dette er barnet mitt”, så skal uheldige barn studere uansett om hans/huns glade ønsker. Men du kan undersøke en konsepsjon ”mitt barn” og du kan skifte en fortolkning ”mitt barn” med en annen ”et selvstendig menneske, som har sine glade ønsker, og som er ansvarlig for alle sine feil”. Dermed skal din konsepsjon ”barn må” bli åpen for undersøkelse samt at den skal miste virkning på deg. Konsepsjonen skal ikke mer forårsake massevis av NE. Barnet ditt skal ha en sjanse til å oppleve og realisere sine glade ønsker – barnet skal begynne å leve.

Et vanlig mennesket ser bare et stykke kjøtt. En vegetarianer ser derimot en del av dyr. Dette er et eksempel på ulike fortolkinger av et eneste objekt. Både et vanlig menneske og en vegetarianer synes at deres fortolkning er rett. ENHVER, til og med den minste hendelse og objekt blir fortolket på forskjellige måter.

Fortolkninger velges av et sett konsepsjoner og vaner. Men det er mulig å leve annerledes. Du har f.eks. blitt oppsagt. Om du ikke opplever LoO, så skal denne situasjonen ende med fremvisning av NE. Men hvis jeg praktiserer, så skal det oppstå slike fortolkninger: a) ”nå kan jeg øve med fjerning av sterke NE. Hvis jeg overvinner disse NE, så forbedrer jeg mine evner. LoO skal dermed fremvise seg oftere. b) jeg har blitt kastet ut av omstendigheter der mange av mekaniske vaner har dannet seg. Disse mekaniske vaner har jeg ikke ennå fjernet, De nye omstendigheter skal hjelpe meg med å forme nye vaner. c) ingen vet hvordan livet skal forandre seg – hvilke muligheter jeg skal ha”. Et eksempel til – det har oppstått en NE. En fortolkning: ”det er et hinder for min praksis”. En annen fortolkning: ”det skal gjøre min praksis mer intensivt fordi at jeg har fått en god erfaring i NEs fjerning. Jeg har oppdaget en situasjon der NE fremviser seg fortsatt. Så har jeg anstrengt seg for å skape LoO”.

Jeg velger fortolkninger som strider ikke med en sinnsbevissthet og som forsterker LoO. Jeg vet at det finnes ingen slik oppfatning som ”i virkeligheten”. Det må ikke være en spesiell fortolkning. Det kan være flere av dem fordi at de hindrer ikke hverandre. Om det har oppstått en NE, hva er dette ”i virkeligheten”? Er dette et hinder eller et springbrett? Og hva er et tre ”i virkeligheten”? Er dette bare blad og rom mellom dem? Eller er det noe annet? Eller er det også en følelse av kjønnhet som fremviser seg ALLTID hvis det er ikke noen NE til stedet? Er det kjønnhet som viser seg på det samme måte som syns- og følbare følelser? For jeg kjenner at det finnes ”en følelse av kjønnhet”. Men det finnes ingen oppfatning ”min følelse av kjønnhet”.

Når du velger en fortolkning på en mekanisk måte og tror at valget er rett, så blir du til et lik. Du blir til en tosk som ”vet alt”. Alle LoO slutter å fremvise seg: forventninger, streben etter glade ønsker. Bevisstheten forsvinner og glade ønsker fremviser seg ikke. Så får NE en ubegrenset makt og de omgjør deg til en smertelig byll. Ansiktet ditt blir til en maske. Se omkring – alle tror at de vet alt. Når har du hørt noe slikt som et svar:”Jeg kan ikke svare på dette spørsmålet”, ”Jeg har ikke nok informasjon for å begrunne synspunktet mitt”, ”Jeg har tenkt om det men forstått ikke”, ”Nå tenker jeg at… fordi jeg har noen informasjon. Nå har jeg ingen årsak til å skifte synspunktet sitt”? Jeg skal gi deg et svar – du har aldri hørt og du skal aldri høre slike svar. Bare mine praktikanter kan svare slik.

Frihet fra konsepsjoner åpner det for å oppleve LoO. Du vil f.eks. føle ømhet, sympati, beundring, en følelse av kjønnhet. Men det finnes ingen å føle dette for. Derfor du er ikke vant til å oppleve slike følelser. Dermed følger du konsepsjonen som hevder at du kan føle noe bare i forhold til noen virkelig, noen du kan kjenne på. Du tenker: ”jeg har ingen å føle dette til”. Men i virkeligheten ingenting hindrer deg til å oppleve LoO..

Etter å ha undersøkt fortolkninger på en ærlig måte, blir det klart at det eksisterer ingen ”i virkeligheten”. Det finnes kun oppfatninger og deres fortolkninger som kan enten gå i strid med sunn fornuft eller ikke. De kan enten være i gjenklang med LoO eller ikke; de kan enten tilsvare dine oppdagelser eller ikke; de kan enten være oppbygd ifølge andre folkets erfaring eller ikke. Denne klarheten, som alle andre opplever som noe utrolig, som en følelse av ubegrenset romo og frihet.

Klarhet, som oppstår pga frihet fra mekaniske fortolkningers dominering, er en selvstendig lyst opp oppfatning. Når vi beskriver denne oppfatning, så bruker vi sansebilder og ord. Men klarheten er verken sansebilder eller ord. Det er nok av forskjell:

а) når det oppstår en klarhet som gjenklanger med ord ”alle mennesker enten sover eller er døde”, så kan klarheten forsvinne om ett minutt. Men bevissthetens klarhet værer igjen. Ingenting skal forandre seg hvis du bruker disse ord igjen og igjen. Du skal kunne skape klarhet bare ifølge et ønske til å vite sannhet.

b) klarhet har veldig mange ulike nivåer og anstrøk. Men bevissthetens klarhet har bare ett nivå. Du enten forstår tankegangen eller ikke.

c) klarhet forårsaker gjenklang med andre LoO, mens bevissthetens klarhet fortsetter å være en atskilt oppfatning. Derfor hender det ofte slik at kloke mennesker er sløve og er sterkt påvirket av NE.

Og så videre. Ordet ”klarhet” betyr begge meninger i hverdagslivet. Dette blanding fører til misforståelse.

Et eksempel til. En vane til å fortolke noen omstendigheter som ”ubehagelige” for praksis. Det betyr at man må enten vente til omstendigheter ”forbedrer seg”, eller begynne å ”forbedre” dem selv. Forbedringen kan ta hele livets tid. Og til slutt er det stort sannsylig å få de nye ”ubehagelige” omstendigheter. Det er svært mange omstendigheter som kan regnes for ”ubehagelige”. Disse omstendigheter kan til og med omfange hele livet. Man kan unnskylde praksisens fravær med disse omstendigheter. Vi kan unngå en slik situasjon ved å definere ordet ”ubehagelig”. Det er også lurt å følge de glade øsnker og ønsker som her: et ønske til å skifte omstendigheter, et ønske til slutte med omstendigheters utskiftning, og et ønske til å konsentrere seg på praksis uavhengig av ønsker og omstendigheter. Praksis blir iblant spesielt effektivt når du havner i de uønskede omstendigheter. Om du har nok av bestemthet og vilje, så oppstår det et ønske til å skape spesielle ubehagelige omstendigheter for seg selv (se videre kapittel om stalking og askese). En praktikants posisjon kan formuleres slik: alle omstendigheter passer for praksis. Det er en oppfordring som du mottar med glede og forventning. Blir du undertrykket av aggressive slektninger? Dette passer for å øve med fjerning av NR, aggresjon og selvmedlidenhet. Ingen angriper deg og du har det bra? Detter er gode omstendigheter for å fjerne tilfredshet, kjedelighet, gråhet og mekaniske ønsker. Et ønske til å skifte omstendigheter kan også fremvises og realiseres sammen med de andre ønsker. Du skal passe på disse ting: et ønske må være glad, et ønske skal følges med forventning, samt at det skal ikke begrunne seg på medlidenhet og andre NE.

Et utsnitt fra Kastaneda:” en kriger tar imot sin skjebne uavhengig av dets vansker. En kriger anser skjebnen ikke som en anledning til anger eller stolthet, men som en virkelig prøve”. Bytt ordet ”skjebne” med ”oppfatninger som du kaller for ”omstendigheter” og oppfatninger som du kaller for ”seg selv””. Så tilsett ”fravær av NE og PE”. Så bytt ut ”en virkelig prøve” med ”noe, som gjenklanger med bestemthet og streben”. Slik blir disse ord helt klare til deg.

Disse eksempler er mer eller mindre forståelige. Men her er det et uvant eksempel som krever noen tid for å bli forstått. Synes du at stamme, blad og greiner er et tre? Det gjør du. Men hvorfor gjør du det? Hvorfor regner du et blad for en del av et tre? Og hvorfor synes du ikke at bilen som står ved siden av et tre er ikke dets del også? Er det pga at et blad vokser stadig? Men bilen kjører stadig også. Hvorfor er den ene stadig forandring verre enn den andre? Er det pga at man ser en fysisk forbindelse mellom stammen og list? Men det er jo også en forbindelse mellom en bil og et tre via jorden. Er det pga at sevjen tilføres fra stammen til list? Men det renner en liten bekk fra bilen til et tre. Det blir således klart at spørsmålet om trærets deler løses ved hjelp av en enighet eller avtale. Og det er lett å finne på argumenter for sysnpunktet sitt (bilen skal i motsettning til en list aldri tørke ut, mens blad tæres bort etter å ha løst seg fra et tre). Det er massevis av lister på trær i visse perioder av et år. Men mange trær har aldri rørt på biler. Så la oss spørre seg selv: er en følelse av kjønnhet en del av et tre? Envher menneske vil synes at dette spørsmålet er idiotisk. Folk synes at svaret er helt åpenbart: nei, en følelse av kjønnhet er ikke en del av et tre. Akkurat dette er en fast fortolkning. Jeg kan vise et eksempel på en dialog som inneholder en annen fortolkning:

–               Når jeg ser på stammen, så har jeg en synsoppfatning. Dette er min oppfatning og jeg kaller den for ”en oppfatning av en del av et tre”. Og om jeg opplever en følelse av kjønnhet, så hvorfor kan jeg ikke kalle den for ”en oppfatning av en del av et tre”?

–               Fordi at du opplever en oppfatning ”jeg ser en stamme” hver gang du ser på et tre.

–               Men jeg opplever kjønnhet hver gang jeg ser på et tre.

–               Hver gang? Med hvilken som helst tre?

–               Ja, jeg gjør det hver gang, hvis jeg opplever ingen NE.

–               Betyr det at om du opplever NE, så føler du ingen kjønnhet?

–               Ja, men om du lukker øyner, så blir det heller ingen oppfatning av et tre.

–               Men alle lister er forsljellige, og det finnes bare en eneste følelse av kjønnhet. Det betyr at en følelse av kjønnhet er ikke en del av et tre. Det er bare din oppfatning. Hvis du tar på seg rosenrød briller, så dette skal jo ikke bety at verden omkring er blitt rosenrød også.

–               Det finnes forskjellige følelser av kjønnhet. Men du befinner seg i NE hele livet, og derfor er lyste opp oppfatninger en sjeldent opplevelse for deg. Dermed har du liten erfaring i det å skjelne mellom ulike former av disse følelser.

Dette eksemplet åpner det for mer grundige undersøkelser hva gjelder følelser. Grunnen til en falsk fortolkning i eksemplet ovenfor er både usikkerhet i ordet ”del” og fravær av erfaring i LoOs opplevelse. En som har ikke øvd i det å skjelne mellom farger og former, skal si at alle lister er like. Men alle barn må skjelne mellom fager og former for å kunne hjelpe mamma. Om du henter en mørkeblått kopp istedenfor en blå en, så får du sikkert en dose NE. Dermed får du en stimulans til å sjkelne mellom farger.

Et eksempel til. Når du sitter på kontoret, så ”vet” du hva foregår ute – der er det en bråkete og skitten by; det sitter dumme og aggressive mennesker bak veggen. Men det finnes også et dyp og vakker hav der ute. Det finnes skoger og dyr – du kan ikke se dem gjennom vinduet. Men du er sikker på det at de eksisterer fordi at du har reist og sett dem. Så hvorfor velger du noe som gjenklager ikke med LoO? Det gjør du pga en vane. De to fortolkninger går ikke i strid med din oppfatning av verden. Derfor velger en praktikant å tenke om det vakre der ute: hav, fjeller, enger og skoger.

Et eksempel til som kan gi hensiktsvekkende resultater. Alle mennesker (til og med filosofer) tror på eksistens av et objekt og et subjekt. Men dette er bare en fortolkning av våre oppfatninger. Svaret er åpenbart, her trenger man ingen analysering. Se her: hva kan vi ellers si om alle eksisterende oppfatninger (utenom det at de eksisterer)? Man kan beskrive deres forskjeller. Dette er vi vant til å gjøre. Vi finner forskjeller, vi nevner ulike oppfatnings grupper. Vi bruker disse grupper i hverdagsliv op i praksis, samt at vi får de ønskede resultater ved hjelp av dem. Vi kan selvsagt aldri finne en såkalt ”grense”. F.eks.:”en stol er noe med fire føtter og et sete plassert på disse bein, samt en rygg festet til dette sete. Du kan finne noe som nevnes for stol i møbel-butikken. Men det skal være noe som ikke ser ut som en stol: f.eks. puff med rart sete og uten stolryggen og bein. Puffen kan lett sammenlignes med en pute. En slik usikkerhet hindrer oss ikke i å nå våre ønsker i hverdagslivet. Vi fortsetter og klassifisere oppfatninger og nevne dem.

Hva kaller jeg for ”min hånd”? Det er et sett spesielle oppfatninger og opplevelser samt følbare kjennelser. Hva kaller jeg for ”hans hånd”? En litt annerledes sett oppfatninger. Men dette er bare en beskrivelse. Hvorfor finner vi på ”min” og ”hans”, hvis det finnes ingen slike oppfatniger som ”jeg” og ”han”? Og hva er et ”tre”? Det er også en viss sett oppfatninger. Hvorfor sier vi at et tre er et objekt? Det finnes ingen slik oppfatning som ”objekt”. Det eksisterer kun konkrete oppfatninger som vi betegner med ord ”et tre”. Men mine oppfatninger av ”bark” og ”et blad” er ekte. Og hva er ”et tre”? Det kjønner jeg ikke. Det er helt klart at ”jeg”, ”du”, og ”objekt” er bare måter å betegne oppfatninger på! Jeg kan på denne måten spille med seg selv sjakk ved å skjelne de ”svartes” trekk med ord ”jeg” og de hvites trekk med ord ”min fiende.

Så hva får vi til slutt? Vi får noe katastrofisk, noe som overstrider vårt vanlig oppfatning av verden. Vi blir redd og prøver å glemme om det, vi sletter dette fra vår bevissthet. Dermed dyrker folk frykt, sløvhet og uærlighet. Jeg vil minne at en tanke og en klarhet er ulike oppfatninger. Det å formulere og å begripe tankegangen bevisst er lett, mens vi må anstrenge oss for å oppleve klarhet. Vi må slutte å støtte sløvhet og begynne med å strebe etter ærlighet. Om man hadde vært veldig ærlig overfor seg selv, så ville det ha blitt nok å lese disse setninger for å nå klarhet. Man ville ha da fått en ”forståelse av udualitet”. Men det finnes ikke slike mennesker. Derfor bruker jeg min praksis for å skape midlertidige øyer av klarhet.

Om noen hevder å ha oppnådd udualitet, så mener man å ikke ha opplevd NE. Man vil dermed si at han/hun opplever kontinuerlige LoO. Det er lett å avsløre et slik menneske..

02-01-12) Du kan formulere en konsepsjon, f.eks.:”Mannen min lider pga at jeg har samleie med vennen min. Det betyr at jeg har forårsaket lidelser hos ektemannen.” Så kan du tvile om dets riktighet:”Gjør jeg noe dårlig? Jeg bare følger sine glade ønsker. Jeg har forklart det til ham. Er han ikke skyldig i sine egne lidelser? Er det ikke sant at han forårsaker lidelser ved å fortolke min atferd som fornærmelse og likegyldighet i forhold til ham?” Det finnes en antiargument til dette:”Ja, han fortolker dette slik, men hvofor skal jeg engste ham?” Dette spørsmålet kan i sin tur svares på slik: alle mennesker vil ha noe fra meg. Og hver min handling forårsaker ”lidelser” hos noen. Det betyr at jeg kan ikke hjelpe folk. Det er opp til hvert eneste menneske å hjelpe seg selv. Ektemannen din sier at du må holde seg 10 regler. Og du kan prøve å gjennomføre disse regler, men da skal alle dine glade ønsker forsvinne. Senere skal mannen skape nye regler. Om du så ikke følger disse reglene, så skal dette ”forårsake” irritasjon, fornærmelse og ubekymring hos ham. Dette beviser at han vil ikke leve annerledes. Et antiargument til: om han vil slutte å lide, be ham å fortelle hva har han gjort for å forandre seg.

Argumenter og antiargumenter er det mange av. Og jeg anbefaler å skrive en liste med argumenter, antiargumenter og anti-antiargumenter. Slik kan du undersøke alle argumenter hver for seg. Så kan du også snakke med andre – det er stort sannsylig at noen kan finne på nye argumenter ”for” og ”mot”.

Til slutt blir det klart for deg at det er umulig å bevise noe. En rekke av argumenter og antiargumenter er uendelig. Men en følelse av skyldighet blir igjen. Det betyr at du kan fortsette å leve med en følelse av skyldighet. Du må angripe denne konsepsjonen. Du må huske om argumenter bestandig, samt å kjempe for klarhet i det at mannens lidelser er ikke din skyld. Du kan motsette de to klarheter: en om at du er ikke skyldig og en annen om at en følelse av skyld oppstår igjen og igjen. Gjør dette 100 eller til og med 1000 ganger og prøv å huske at det er ingen årsaker for bevissthetens skyld. Øv slik helt til det oppstår en ny klarhets kvalitet fulgt av ny frihet fra en følelse av skyld i denne situasjonen..

Det er selvsagt ikke mulig å verken bevise eller motbevise konsepsjonen fordi at den er basert på ubetydelige faguttrykk: ”skyldig”, ”rettferdig”, ”må”. Enhver mener sine egne oppfatninger med ord ”kjærlighet”. Disse oppfatninger består ofte av slike ødeleggelige NE som: sjalusi, aggresjon og selvmedlidenhet. Ingen tenker på hvilke oppfatninger er det egentlig ”kjærlighet” består av. Men dette hidrer ikke folk til å snakke om ”kjærlighet”, krangle om den. Folk ”forstår” hverandre, men det er klart at det eksisterer ingen forståelse inntil det blir klart hva det er egentlig snakk om.

Det er umulig å oppnå bevissthetens klarhet uten å ha byttet ut alle dårlige ord med de betydningsfulle ord. Men heller uten slik utskiftning du kan prøve å løse seg fra konsepsjoner ved å bruke metoden betegnet ovenfor. Konsepsjonens meningsløshet kan bli åpenbart for deg når du undersøker argumenter og antiargumenter.

En konsekvens analyse av abstrakte konsepsjoner er også til stor hjelp når du skal oppdage konsepsjonens meningsløshet. La oss eksempelvis se på et spørsmål: ”Når et menneske  forandres, blir et mennesket annerledes eller ikke?”. Et enkel spørsmål, ikke sant? Noen skal si:”det er det samme menneske som har noen forandringer”. Noen skal si ikke minst sikkert: ”det er et annet mennesket, for at det har jo blitt gjort noen forandringer”. Derav skal vokse mange konsepsjoner. Enhver skal ha sine egne konsepsjoner. La oss se på dette spørsmålet mer detaljert.

Det er i første omgang helt klart at visse forandringer fører til forandring av tanker, emosjoner, ønsker og følelser (om kroppen har forandret sitt posisjon, så har følelser blitt annerledes, til og med en kjemisk ordning skal forandres – noen molekyler har dukket opp, noen har forsvunnet). Det betyr at oppfatninger har også blitt forandret. Dette i sin tur betyr at mennesket har forandret seg. Et slik forandring fører til det at man kan istedenfor samtykke reagere med hat. Et ønske til å klemme kan forandres med et ønske til å slå. Alt forandres kontinuerlig. Forandring fører til det at den som har strebet etter et mål og den som har oppnådd målet er to forskjellige personer. Jeg lager mat, men en annen person spiser maten min. Lykke elle ulykke skal hende med noen annet. ”Jeg selv” skal ikke få noe god resultat. Og ”den” som skal få reslutatet istedenfor meg skal ikke kunne nyte av det. Et slik konklusjon blir ikke alle enige med. Men om noen later som om å være enig med dette, så kan du spørre man – hva er hensikten med det å strebe etter sine mål hvis du vet at andre skal få dine resultater? Om man svarer at ”jeg gir pokker i dette”, så kan du ta hans/huns ting. Og da vil du se at man er i virkeligheten veldig bekymret for sine ting (eller resultater av sitt arbeid). Slik nærmer vi oss en konklusjon om at det finnes ingenting åpenbart her heller.

La oss anta at et mennesket ikke forandres. Det oppstår umiddelbart en motsigelse. Om man fortsetter å være seg selv, så hvilken forandring er det snakk om her? Det betyr at begge varianter er umulige. Kanskje man fortsetter å være seg selv samt å ha noen forandringer? Men hva blir egentlig ikke forandret? Er det selve ”jeg”? Men det er ingen slik oppfatning som ”jeg”. Og alle av de eksisterende oppfatninger er skiftende.

Slik har vi nærmet oss en blindvei. Her mister de abstrakte konsepsjoner ”et menneske kan forandres” og ”et menneske er ikke til å farandre” sin mening. Disse konsepsjoner forsvinner både fra tankegangen og fra det innerste samtale.

La oss se på en konsepsjon ”fortid og fremtid”. Når vi sier ”det finnes en appelsin”, så mener vi ikke bare en tanke ”appelsin” eller en følelse av ”appelsin”. Vi mener også et sett oppfatninger. Disse oppfatninger nevner vi for ”appelsinets smak”, ”kjennelse av skall” o. l. Hvis ”fortiden” eksisterer, så eksisterer det også andre oppfatninger om fortiden utenom en take ”dette er fortid”. Om jeg har opplevd en ting i fortiden, og nå jeg opplever en annen, så sier vi at det har foregått en forandring. Det vil si at faguttrykk ”forandring” baserer seg på en abstrakt konsepsjon om at det eksisterer fortid, nåtid og fremtid. For å sammenlikne oppfatninger jeg må oppleve både ”jeg i går” og ”jeg i dag”. Men hvordan skal jeg gjøre dette? Skal jeg bare huske hva jeg har opplevd i går? Men dette er ikke fortid, det er bare tanker som eksisterer her og nå. Jeg kan si ”jeg har opplevd glede i går”. Men dette skal ikke være det samme som ”jeg opplever glede i går”. Dette skal derimot være en tanke som eksisterer nå eller en tanke sammen med glede som jeg opplever akkurat nå. Enhver oppfatning er noe som foregår akkurat nå. Med andre ord det er noe eksisterende. Ordet ”nå” forutser en konsepsjon med ”før” og ”senere”.

Herav følger en enkel konklusjon: ”nåtid”, ”fortid” og ”fremtid” betegner kun grupper av oppfatninger som eksisterer ”nå”. Disse ord betegner derimot ikke noe som eksisterer ”ikke nå”. Ting som vi har knyttet til ”fortid”, viser seg til å være f.eks. en emosjon fulgt av en tanke ”dette har hendt i går”, eller fulgt av synsbildet. Noe vi har kalt for ”forandring”, har vist seg til å være en form fulgt av en tanke ”det har vært slik og det har blitt slik”.

02-01-13) En av de mest enkle måter å bli kvitt konsepsjoner på er å prøve dem ut i praksis. Denne enkel metode blir nesten ikke brukt. Folk prøver å utvelge en konsepsjon istedenfor å undersøke sin erfaring. Om du har en konsepsjon ”det å ha samleie med ei pen jente er godt”, så oppstår det et mekanisk ønske (MØ) til å ha samleie med noen som er veldig pen. Men hva om ei pen jente er sjalu, ufølsom og dum? Hva om hun har en negativ relasjon til sex? Da skal man sikkert unnskylde henne med ”karakters uforenelighet”. Man skal sikkert tilsette noen oppfatninger som ikke eksisterer, og frata de uønskede oppfatninger. Uærlighet og fravær av en konsekvent analyse fører til det at du ikke får erfaring i det å leve i virkeligheten. Du lever med en redigert fantom. Etter at dere skilles fra hverandre, hender det samme om igjen med ei annen jente.

Hvis du synes at mesteparten av fysikere er kloke, så kjekk det. Spør og undersøk dem for å analysere deres svar deretter. Hvis du tror at filosofer er kloke og forfattere er mystiske, så undersøk dem ærlig. Ikke vær redd for virkeligheten, uansett om hvor dårlig den kan være.

Vi snakker alltid ikke med en person men med et ”redigert” mennesket. Vi tilsetter og fratar noen oppfatninger for å gjøre samtale mer behagelig for oss. Dette gjelder spesielt de bekjente som vi har visst for en del tid. Det oppstår veldig mange formørkelser rundt våre venner og bekjente: hengivenhet, sjalusi, samt store mekaniske innerste samtaler ”IS”. Det kan hende at du skal i mange år unnskylde seg foran foreldre og bekjente i sine IS. Men det skal aldri foregå noen ”forklaring” eller enighet, fordi at ”samtalen” både i virkeligheten og i IS foregår sammen med fantomer og ikke virkelige personer. En fantom skal fortsette å være en kilde for NE..

Det finnes en veldig effektiv måte å oppdage og fjerne fantomer på. Metoden foreligger i det å ”nærme” seg personen du vil kommunisere med. Du må klarere alle personens viktige trekk og utarbeide en felles ”bilde” av personens atferd. Eksemplet kan være en bekjent på nettet. Først går du uta fra det første og det andre brevet, så ser du på personens bildet og til slutt snakker du med ham over telefon. En liste med menneskets egenskaper kan være til stor hjelp når du skal vurdere ens atferd. Du kan bare sette en karakter foran hvert eneste egenskap for å få en oversikt. De midlertidige resultater skal avvikes stort i begynnelsen. Men så skal det første inntrykket være mer eller mindre likt virkeligheten. Dette skal komme ettersom du får erfaring i det å fjerne fantomer.

Jo mer store NE du opplever, jo mer automatisk atferden din blir. Og jo vanskeligere det blir å skjelne mellom oppfatninger og analysere dem.

Jo mer frihet du har fra konsepsjoner, jo oftere og sterkere fremvises de glade ønsker, som gjenklanger med LoO..

02-01-14) La oss se på et eksempel av en fortolkning av ”enslighet” og ”det å være blant mennesker”. En fortolkning byttes lett ut med en annen. Utskiftning avhenger kun av hva du mener med ordet ”enslighet”. Du kan føle seg enslig når du lever blant mennesker. Du kan oppleve en NE pga ”enslighet”. Du kan også føle seg som en del av en folkets gruppe som kan forårsake enten NE eller LoO.

Vi kan bruke en praksis av syklisk oppfatning i forhold til fortolkninger (på det samme måte som i praksis av en syklisk oppfatning i forhold til NE). Slik praksis kan fjerne automatisk fremvisning av fortolkninger samt at den kan hjelpe deg med å oppnå bevissthetens klarhet. Praksis hjelper deg også med opplevelse av klarhet.

02-01-15) Finnes det en konkret oppfatning som du kan kalle for ”jeg”? Emosjoner, tanker, oppfatninger og ønsker knyttes med noen ”jeg”. Men det eksisterer verken slik oppfatning som ”jeg” eller en oppfatning av ”tilhørighet” av ønsker og tanker til noen konkret person. Denne situasjonen kan beskrives slik: det finnes blant andre oppfatninger slike tanker som inneholder ordet ”jeg”. Dette ordet mener ikke noe bestemt. Dermed er disse tanker bare ubetydelige konsepsjoner. La oss få klarert dette ordet. ”Jeg” er en beskrivelse av alle de fem kjente oppfatningstyper. Disse oppfatninger er ikke knyttet med hverandre. Man kan ikke definere disse oppfatninger, fordi at å ”definere” er det samme som å betegne dem med noen andre ord. Dette er ikke mulig (f.eks. en blind person vil aldri forstå hva betyr ”å se”). Derfor man kan bare telle disse oppfatninger opp. Ikke noe annet enn disse 5 oppfatninger opptas i ordet ”jeg”: følelser, emosjoner, tanker, ønsker, atskilling..

Fysiske oppfatninger (skal nevnes som ”fysiske” videre i boken) er alle oppfatninger som vi har samlet i et begrep ”fysisk kropp”. En ide av ”fysisk kropp” er en konsepsjon. Alt vi kan si ut fra våre oppfatninger er at det finnes oppfatninger som vi har samlet i et ”fysisk kropp”, bl.a.: syns-, høre-, smaks-, taktils-, og seksualloppfatninger. Det å se en ”kropp” er å ha synsoppfatninger. Det å føle på en ”kropp” er å ha visse taktilsoppfatninger. Vi kan betegne alle emosjoner som ”en emosjons kropp” på det samme måte som vi betegner alle oppfatninger. Tanker vil da betegnes som ”fysisks kropp”. Men dette gjør vi ikke pga en vane. Dermed strider våre oppfatninger med tanker og emosjoner. ”Kroppen” regnes for noe virkelig, den regnes for en av de viktigste egenskaper av ”jeg”. Emosjoner, tanker og ønsker regnes for noe uvirkelig og minst viktig for ”jeg” konsepsjonen. Etter å ha følt en oppfatning ”jeg tar av seg klær” følger en oppfatning ”jeg ser et bryst”. Dermed får man en begrunnelse for å tenke at ”bryst” er en del av en ”fysisk kropp”. Men det hender av og til slik at disse oppfatninger følger ikke rett etter hverandre. Det kan f.eks. oppstå en oppfatning: ”jeg ser behå”. Men denne oppfatning spiller ingen særlig stor rolle, fordi at bevisstheten skaper en upåklagelig rekke av alle disse oppfatninger. Det oppstår en oppfatning av ”emosjon av indignasjon” rett etter en oppfatning ”jeg hører et ord ”idiot””. Men det oppstår ingen indignasjon om jeg har en oppfatning av en tanke ”jeg er jo virkelig idiot”. Jeg vil vise at det finnes ingen fornuftig begrunnelse for å kalle et sett oppfatninger for ”oppfatningers kropp”. Og det finnes heller ingen fornuftige begrunnelser for å kalle noen emosjoner for ”emosjons kropp”. Vi gjør dette pga en vane.

Distinktiv bevissthet er en nesten umerkbar oppfatning for folk som opplever NE istedenfor LoO. Vi skal ikke definere denne oppfatning. Vi skal bruke kun fire forskjellige oppfatninger i vårt praksis av fjerning av NE, konsepsjoner og mekaniske ønsker samt oppnåelse av LoO.

La oss eksempelvis se på ulike trær og planter som danner skogen. Envher vanlig menneske vet at man oppfatter skogen ikke som noe særskilt. Man oppfatter derimot skogen som noe samlet. En skog er bare et navn. På det samme måte er ”jeg” et navn for et skog som består av fem typer av ”planter”. Dette påstanden er en vei til frihet. Du har hele livet tenkt på at det eksisterer noe betydningsfult ”jeg”, noen gjemmesteder av ”jeg”, overbevissthet, underbevissthet og andre uforståelige ting man kan ikke fatte. Du har tenkt at alt dette er så komplisert og ubegripelig at veien til frihet er åpent bare for genier og veldig ”åndelig”-utviklet mennesker. Og så blir det plutselig klart at ”jeg” er bare fire typer av oppfatninger! Det er ingen formørkte mennesker. Det finnes bare visse formørkelser. Ingen streber etter LoO. Det eksisterer kun et glad ønske til å oppleve LoO. ”Ingen” er dum. Det eksisterer bare en oppfatning av sløvhet som man blir lett kvitt ved hjelp av et glad ønske. Ingen er sperret. Det er ingen som skal befris. Det er det samme som å si til en arrestant: det finnes en vegg til venstre, til høyre, øverst og nederst, foran deg og bak deg. Før har en arrestant trodd på at det eksisterte uendelig antall av vegger og celler. Men det er ingen ”overbevissthetens” vegg over taket. Og om du knuser gulvet, så skal du ikke finne noen ”underbevissthetens” vegg. Der skal du derimot finne frihet og uendelig verden av lyste opp oppfatninger. Kan du forestille hvor mye glede og bestemthet får en arrestant med slik tankegang? Du er en arrestant og jeg forteller deg en glad nyhet. Jeg har knust alle vegger og der har jeg oppdaget frihet. Jeg skriver denne enkel instruksjon for alle som vil bruke den. Du kan nyte av denne nyhet, tenk over den og forstå: friheten er like nær deg. Du kan røre på den med dine hender. Det kreves kun bestemthet, forventning og oppmerksomhet..

Du kan anvende metoder øverst for å undersøke ”jeg” konsepsjonen. Men jeg tilbyr også en måte til: en praksis av ”forståelse av fravær”. Denne praksis kan lett brukes for å sløse bort de konsepsjoner som har de samme egenskaper som ”jeg” konsepsjon. Forestill seg at jeg har en konsepsjon av en uovervinnelig styrke som sier at det bor en flodhest i huset mitt. Etter at jeg ser nøye, lyter etter og lukter i huset, så forstår jeg at det er heldigvis ingen flodhest der. Jeg kan i hvert fall ikke oppdage noen tegn på flodhest der. Dermed jeg skal leve som før helt til jeg oppdager noen tegn på flodhest. Dette er lett. Men vi tror fortsatt på eksistens av noen slik ”jeg” – dyr blant alle oppfatninger.

Praksisen min er stort sett enkel. Det trengs ikke å gjøre noe for å få fremtidige ”gode ting”. Man er ikke nødt til å tro om det at gode ting skal oppstå hvis man nekter nåtidens ønsker. Sannhetens vei er annerledes: om du har forstått at noe er uvirkelig, så er det ingen vei tilbake. Du kan ikke vende til den blinde troen. Du får derimot resultater av sine anstrengelser med en gang. Og du kan nyte av dem akkurat nå. Om du har fjernet NE nå, så skal du oppleve LoO akkurat nå. Det er verken forfølgere eller ledere på den rette veien. Enhver menneske følger sine egne glade ønsker. Når det oppstår en lyst opp oppfatning, så føler du seg som pioner.

For å fastlå at ordet ”jeg” er bare en betegning av alle oppfatninger, må du alltid anstrenge seg. Disse anstrengelser må være ikke svakere enn de anstrengelser som du bruker for å ha fullstendig kontroll over NEs fjerning. Man må bli kvitt en vane til å tenke opp noen selvstendig-værende dyr. Jeg har gjort dette ved å sortere de kjente oppfatninger: dette eksisterer, og dette eksisterer, alt annet er uvirkelig..

En av hindringer til oppnåelse av forståelse av fravær er at ordet ”jeg” har en stor betydning i vårt språk. Vi bruker dette ordet hundrevis ganger om dagen. Dermed støtter vi alle de konsepsjoner som knyttes til ”jeg”. Derfor er det hensiktsmessig å slutte å bruke ord som ”jeg”, ”du”, ”hun”. Du kan bruke disse ord bare i forhold til folk som reagerer forutsigbar. Slik reaksjon trenger du ofte på jobben. Jeg liker å bruke ”dette plass” istedenfor ”jeg”. Ellers bruker jeg ”det finnes et ønske” istedenfor ”jeg vil”; eller ”det finnes en tanke” istedenfor ”jeg tenker”.

En praksis av forståelse av fravær av ”du” og ”jeg”.  Du forstår at disse her oppfatninger eksisterer: ”rumpe”, ”stemme”, ”brystvorter”, ”det å slikke på musa”, sympati, ømhet o.l. Og du forstår at en oppfatning ”hun” eksistere ikke.

En slik klarhet fører til uvanlig oppfatning. Det kan oppstå en fortolkning av ”enslighet”. Men dette er ikke enslighet, fordi at ”enslighet” betyr at det finnes ”jeg” og uoppnåelig ”du”, samt at det oppstår NE pga dette. Men denne nye oppfatningen gjenklanger med ordet ”uendelighet” og ”åpenhet”. Du opplever veldig sterk og virkelig frihet fra frykt av enslighet som har vist seg til å bli en sopåboble. Du oppdager at hele ditt liv og alle dine verdier har basert seg på tro i ”noen andre” og ”tilskuer”. Folk spiller et uendelig og meningsløs skuespill som værer fra fødselen til døden. Nå er fantasifoster borte. Og hva skal man gjøre nå? Du ser glade ønsker som minner deg lekete tigerunger. Disse tigerunger følger deg til lyste opp oppfatninger ikke for ”noens skyld” og ikke pga ”noe”. Årsaken er selve ustyrlig ønske. Du har spilt sjakk med seg selv hele livet. Du har tenkt opp en rival for å oppleve slike følelser: tap og seier, ergrelse og tilfredshet, irritasjon eller underdanighet. Men nå har det blitt klart for deg – det eksisterer ingen rival. Det finnes et valg: enten forråtnelse pga formørkelser, eller en reise i uendelig og fascinerende verden av lyste opp oppfatninger. Det finnes ingen tredje variant.

Man har en veldig sterk vane til å tenke seg opp ”subjekter” og ”objekter”. Derfor er det veldig viktig å anstrenge seg ærlig (dvs det å nedtegne oppfatninger som de er, uten opptenkning og sensur). Dette trengs for å skape og forsterke en ny vane. En vane til å oppleve klarhet i det å oppleve kun de virkelige oppfatninger. Det hvor vanskelig det blir for man å fremvise denne vane avheger av situasjonen. Du kan enten gjøre dette når du sitter på sofa eller når du snakker med noen (når det finnes en oppfatning av truende skrik eller en koselig klem). Det kan oppstå falske oppfatninger ”om det finnes ingen, så hvorfor skal jeg oppleve ømhet”? Dette spørsmålet har ingen mening fordi at selve ordet ”hvorfor” forutser noen subjekt som avgjør noe. ”Hvorfor” forutser også at det eksisterer ikke et ønske til å føle ømhet. Men alt er veldig enkelt: det finnes et glad ønske til å føle ømhet; det finnes et glad ønske til å forsterke et ønske til å føle ømhet. Det finnes også nytelse av ømhet. Alle disse ønsker er mye sterkere enn ønsker til å la være og til å vende tilbake til NE og sløvhet.

Man kan ikke regne ut hvilke omstendigheter passer mest for forsterkelse av klarhet. Er det bedre å sitte i ensomhet eller å være blant mennesker? Det avhenger ikke av omstendigheter, men av om du følger de glade ønsker eller ikke.

Illusjon ”jeg” bedrar deg to ganger. Først du tror at det finnes ”jeg” i deg selv og i andre mennesker. For det andre du tror på det at det finnes ingen ”jeg” i et stein, plant eller i et tre. Dette er selvsagt galt fordi at det eksisterer ikke slik oppfatning som ”det finnes ikke jeg”. Det er til og med ikke klart hvilken fravær er det egentlig snakk om. Vi kan ikke si noe konkret om et ord som betegner ikke noen spesielt sett av oppfatninger. Verken om det ”eksisterer” eller om ”det” ikke eksisterer. Det finnes en emosjon, en tanke, en oppfatning. Men det finnes ikke en oppfatning som ”det finnes ikke jeg”. Dette er ikke vanskelig å forstå. Ett aspekt til skal forstås i forhold til praksis av klarhet i det at ”jeg” oppfatningen eksisterer ikke. Dette aspektet handler om at du er klar over at det finnes ikke slik oppfatning som ”det finnes ikke jeg”. En av de logiske konsekvenser av denne praksis er en praksis av ”ikke-elv” og ”ikke-fjell” som er beskrevet i kapittel om lyst opp distinktiv bevissthet.

Du kan oppnå klarhet i abstrakte konsepsjoner (de som baserer seg på mekanisk atskilling) ved å bruke metoden ovenfor. Vi ser på et stein som ligger i havet og kommer til en konklusjon: stein og havet er to forskjellige ting. Begrunnelsen er enkel: vi forstår en grense mellom stein og havet. Og denne grensen finnes i dag, den skal være i morgen og den skal være om et års tid. Og om vi ser på tåket, så er det litt vanskeligere å atskille den fra luft pga at tåket sprer seg i luften. Men vi er ikke minst overbeviste i det at steinen skal etter millioner år spre seg i havet. Dermed blir vår tidligere konklusjon til en symbolsk en. Hvordan skulle et vesen som lever bare en dag vurdere om verden? Den kunne ha skapt noen veldig tåpelige vurderinger.

La oss se på dette spørsmålet fra en annen side. Vi vurdere tings eksistens ut fra grenser mellom dem. Men det finnes en klar grense mellom et øye og et øyelokk også. Denne forskjellen er ikke mindre synlig enn i tilfelle mellom steinen og havet. Er dette en grunn til å tenke at et menneske består av noen atskillige deler? Vi tenker ofte slik. Men vi husker også at et menneske er ikke bare et sett av objekter, men en veldig komplisert organisme. Vi anser et menneske som noe forent. Så hvorfor tenker vi at steinen og havet er to forskjellige objekter? Dette gjør vi pga en vane. Dette er et god eksempel for dobbelte standarter i vårt begrepsmessig tankegang.