Faguttrykk

Folk bruker veldig tåkete ord for å beskrive sine handlinger og følelser. Man tror at slike ord har veldig ”klar” betydning. Og man tror også at andre ”forstår” ham/hun også! Men i virkeligheten folk enten forstår ingenting eller forstår noe annet når man bruker slike ord. Hvordan skal f.eks. et uttrykk ”det blir bedre om…” forstås? Eller hvordan skal man forstå et uttrykk ”det er ikke noe galt i det at…”? Be ti personer om å beskrive slike uttrukk med deres egne ord. Så kan du sammenlikne deres notater og forstå at enhver har sin egen mening om disse uttrykk. Folkets mening skiftes med tiden.

Misforståelse hindrer oppnåelse av bevissthetens klarhet og gjensidig forståelse. Fravær av klarhet hindrer fremvisning av glade ønsker samt at mekaniske ønsker forsterker seg.

Man skal ikke se bort fra det at enhver uklar ord skiftes til ord-konsepsjon på en automatisk måte. F.eks.: ”nytteløs avgjørelse” skiftes til ”det er ikke bra handling”. Slik utskiftning skjer hver gang et ord har veldig ubestemt betydning eller betydning er i dete hele tatt ukjent. La oss se på et språk av et vanlig menneske. Vi kan skjelne ut ord som man er ikke helt sikker i. Så la oss bytte disse ord med de som oppstår automatisk. Og da skal vi få et språk som inneholder 99% av skadelige ord og konsepsjoner.

Det å klargjøre visse ord er ikke så vanskelig. Først du må forstå hva du (og andre som vil skjelne sine oppfaninger) føler når du bruker et viss ord.

Jeg har satt opp en liste av slike defineringer. Prøv å bruke følgende ord AKKURAT i forhold til mening som er angitt for dem. Så får du se om din evne til å oppnå bevissthetens klarhet har forbedret seg. Du får se om det oppstår LoO og glade ønsker eller ikke. Du skal finne ut om det har blitt lettere å undersøke ting samt om det har oppstått mer oppdagelser eller ikke.

Det skal være vanskelig i begynnelsen (du skal være avhengig av ordbok). Men om du overvinner alle vanskeligheter, så skal det oppstå en klarhet som gjenklanger med en bekk i fjeller.

Her er det en stadig oppdatert liste.

(Man søker på et ord i Word eller html dokumenter ved å trykke ”Ctrl”+”F”).

* * * * * * * * * *

*) ”Oppfatninger” – det er alt eksisterende, alt vi snakker om, og alt ”som oppleves”.

*) ”Fem skandher” – det er ”fem typer av personlige oppfatninger”. Det er oppfatninger som: [fysiske] (taktile, optiske, smaks-, lukt-, høre- og seksuelle o.l.), emosjoner (negative og positive), tanker, ønsker og distinktivitet.

*) ”Negative emosjoner” (”NE”) – det er de emosjoner som har følgende kjennetegn:

1) de fører til sløvhet (dvs en plutselig svekkelse av en evne til å skjelne mellom oppfatninger);

2) du har en dårlig fysisk tilstand etter å ha opplevd dem;

3) de svekker interesse, forventning, entusiasme og andre LoO samt de glade ønsker;

4) de går i strid med klart tenkning;

5) de går i strid med LoO;

6) NE fører til at du likner en programmert robot: reaksjoner og handlinger er forutsigbare samt at dine handlinger er svært ueffektive;

7) det er nesten umulig å slutte med NEs opplevelse uten hard og bestemt trening. Selv om du vil slutte å oppleve dem, så blir det ikke lett fordi at du har en vikning av tusenvis ganger gjentatt vane.

(Eksempler på definering av ulike NE: sjalusi, selvmedlidenhet, frykt, sinne, irritasjon, utilfredshet, fornærmelse, raseri, forvirring, ærekrenkelse, ondskap, missunesle, engstelse, uro, forakt, avsky, skam, hevngjerrighet, vemod, tungsinn, skuffelse.

*) ”Positive emosjoner” (”PE”) – har følgende kjennetegn:

1) de er avspeilinger av NE: misunnelse – skadefro, utilfredshet – tilfredshet, en følelse av selvmangelfull (”FSM”) – en følelse av selvviktighet (”FSV”), uro – slapp sjelero og gråhet, bitterhet av et tap – ”glede” over en seier, sørgelighet over ensomhet – en sykelig vennlighet, smisking o.l.;

2) de fører til tretthet, nedkasting og likegyldighet;

3) de fører til forgiftning og dårlig fysisk tilstand, men slik tilstand er likevel ikke så åpenbart som under NEs virkning;

4) under opplevelse av PE man tenker ofte at NE skal komme så snart PE forsvinner;

5) PE er nesten 100% uforenlige med LoO – med unntak av situasjon der PE danner en motvekt for NE, og den ny skapte balanse forårsaker en ettervirkning av LoO;

6) PE og deres virkning er fulgt av sløvhet;

7) de går i strid med klar tenkning, men det er ikke så åpenbart som i NEs tilfelle;

8) det samme ”likning på en robot”. Man reagerer og handler forventet; ueffektive handlinger;

9) et ønske til å oppleve PE likner mest på en narkotisk avhengighet – tilbaketrekkelige smerter er veldig ”syklige”, dvs at smerter er fulgt av veldig sterke NE.

*) ”Lyste opp oppfatninger” (”LoO”) – det er de oppfatninger som vi betegner med slike ord: ømhet, en følelse av kjønnhet, streben etter, ubekymrighet, en glede av skapelse, sympati, glede, forventning, m.m. (se kapittel ”en liste over LoO med beskrivelser”).

LoOs kjennetegn:

1)  man kan skjelne disse LoO bare hvis de er veldig intensive: objekt-fritt, fravær av ”jeg eier noe” og ”det er rettet mot deg”.

(Hvis du føler ubetydelig ømhet, så tenker du at ”jeg føler ømhet til henne”. Men om ømheten blir større (spesielt ekstatisk), så blir det klart at denne ømhet er ikke ”din” og du føler den ikke ”for henne”. Det blir klart at denne person er bare en lyst opp faktor for ømhet.)

2) enhver LoO gjenklanger med andre lyste opp oppfatninger.

3) LoO er ikke forenlige med formørkelser – jo sterkere er formørkelser, jo svakere og skjeldent oppleves LoO.

*) ”Negativ bakgrunn” (”NB”) – det er et sett NE av ubetydelig intensitet. NB har ingen åpenbart virkning samt at dets varighet kan strekke seg ut over timer, dager, måneder og hele liv. Det er vanskelig å finne konkrete NE i NB. Undertrykking av NE (se videre) forsterker NB.

*) ”Negativ energetisk tilstand” (”NET”) – det er et sett ubehagelige (fysiske) følelser som vi ofte kaller for ”dårlig fysisk tilstand”, treghet, apati, ”ingenting skjer”, ”kroppens tyngde” o.s.v.

(NET kan fjernes fullstendig på det samme måte som NE. De mest effektive måter å fjerne NET på er: de metoder som brukes til å bli kvitt NB (hvis NETs virkning likner på NB); og de metoder som brukes for å bli kvitt NE (hvis NETs virkning likner på NE).

*) ”Negativ relasjon” (”NR”) – korte og svake fremvisninger av aggressive NE (utilfredshet, irritasjon, aggresjon, forakt o.s.v)

(Forbindes med en tett og uendelig sky som består av massevis av giftige insekter. NB forbindes derimot med en tett lag av giftig tåk.

NRs fremvisning oppstår pga vanlige oppfatninger. Det er stort sannsynlig å få NR når man utfører noen arbeid eller befinner seg blant mennesker).

*) ”4N” – NE, NET, NB og NR.

*) ”Fornærmelse” – selvmedlidenhet + aggresjon + hevngjerrighet.

*) ”Ondskapsfullhet” – FSV + aggresjon + skadefro + et ønske til å ydmyke, et ønske til å gjøre narr av noen, et ønske til å hevne seg på noen.

*) ”Erkjennelse” – det er en tanke som:

a) forsterker bevissthetens klarhet

b) gjenklanger med LoOs klarhet

c) gjenklanger med andre LoO.

*) ”Mekanisk ønske” (”mø”) – det er et ønske som:

a) har påtvungte tanker-konsepsjoner som inneholder både parasitterende ord (nødt) og stimulerende utrykk. Dermed får man slike stygge uttrykk som ”du er nødt til å gå dit og dit”, ”du bør gjøre sånt”, ”det er bedre å gjøre det slik og slik” eller ”der er urettferdig å la være”. Og du går og gjør det tross fravær av det glade ønsket. Du gjør det tross opplevelse av NE (utilfredshet og selvmedlidenhet), NET (tretthet, sløvhet), PE (selvtilfredshet, FSV). Du støtter konsepsjoner (”det er bra, det er riktig å gjøre slik”) ved å utføre noe uvillig.

b) forårsaker NE (et ønske til å undertrykke gråhet eller kjedelighet; til å forsterke irritasjon og NR) samt PE (et ønske til å oppleve FSV og selvtilfredshet).

c) forbindes med en mekanisk vane – du slår på TV hver gang etter å ha kommet fra jobben. Du ser på nyheter selv om du er ikke interessert i dem.

d) er forårsaket av NET (du opplever treghet samt at du ikke fjerner den. Du legger seg selv på sofa og lar tregheten overvinne).

e) er forårsaket av andre mø.

*) ”Et ønske til å ha LoO” – det er et mekanisk ønske til å bruke LoO for å realisere andre mekaniske ønsker (i motsettning til ”det glade LoOs ønske – et ønske til å oppleve LoO akkurat her og nå).

*) ”Konsepsjon” – detter ordet blir brukt i vitenskapen for å beskrive et nokså ustridig system av hypoteser og fortolkninger av prøvedata. ”Konsepsjonen” i denne boken brukes i forhold til betydning som vi har for dette ordet i språket vårt. Altså det betyr en ”verdensanskuelse tatt i bruk av oss på en mekanisk måte”. konsepsjonen brukes i den allminnelige betydning. Det vil si at en konsepsjon er en påstand tatt i bruk på en mekanisk og dumt måte.

(På en mekanisk måte” betyr at vi etterlikner den blindt. Det betyr også at vi gjør det  ifølge NEs virkning (f.eks. ifølge en følelse av selvmangelfull, klossethet, en frykt av negativ forhold til seg selv, eller ifølge en frykt av isolasjon). Mekanisk betyr at vi tror på en konsepsjon uten å ha tenkt godt over. Dvs at man tror på en påstand uten videre. Ens liv baserer seg dermed på denne påstanden).

*) ”Formørkelser” – NE og PE, (falske) konsepsjoner, det mekaniske innerste samtale, mekaniske ønsker, negative oppfatninger (NET, påtrengende bevegelser, ”dårlig tilstand”).

*) ”Et glad ønske” (”gø”) – det er et ønske som gjenklanger med forventning, entusiasme, glede og bestemthet.

(Det finnes en rekke kjennetegn som atskiller et glad ønske fra et mekanisk ønske. NE skal eksempelvis ikke oppstå hvis man ikke realiserer sine glade ønsker. Mer eksempler finner du videre i boken).

(Enhver ønske er et ønske til å skifte oppfatninger).

*) ”Syklon” – det er er de glade ønsker som:

1) har intensitet over 6-7 poeng;

2) er veldig stabile; fremvises i lang tid;

3) er fulgt med forventning og andre LoO;

4) er fulgt (av og til) av ”fysiske opplevelser” (FO) – bl.a.: ”smerter” i navle–området, ”koking” på ryggen,  skarp nytelse i halsen, trykk i midten av panne o. l.;

5) gjenklanger sterkt med ”raseri”.

*) ”Oppgave” – det er et bestemt glad ønsket [til å skifte oppfatninger].

*) ”Gjenklang” – det er forsterkning av klarhet og intensitet (eller noen andre LoOs egenskaper) som foregår under fremvisning av en annen uformørket oppfatning (f.eks. en oppfatning av et tre) eller LoO.

*) ”Lyst opp faktor” (”LoF”) – det er en oppfatning som gjenklanger med LoO.

*) ”Ærlighet” – det er er et glad ønske til å skille mellom oppfatninger

*) ”Selvbedrag” – det er et mekanisk ønske til å forvrenge (i forhold til seg selv) nedtegning av oppfatninger.

*) ”Usannhet” – det er et mekanisk ønske til å forvrenge informasjon (som er gitt noen) om sine egne oppfatninger.

(Hvis du hevder at det finnes ingen ”sjalusi”, men fortsetter å føle den, så er det stort sannsynlig at du har selvbedrag eller usannhet).

*) ”Sannhet” – det er et mekanisk ønske til å undertrykke usannhet

*) ”Sikkerhet” (i det at oppfatninger eksisterer) – det  er stabil atskilling av en viss oppfatning.

(Man kan vurdere (indirekte) om en oppfatning er atskilt eller ikke ut fra tilstedeværelse av slike tanker som: ”jeg atskiller (disse oppfatninger)” eller ”det finnes (visse oppfatninger)”. Man kan også vurdere om atskilling av oppfatninger ut fra tilstedeværelse av minner om en viss oppfatning).

*) ”Minne” – det er enhver oppfatning som er fulgt av en tanke ”det har hendt” samt sikkerhet i denne tanken.

*) ”Mental nedtegning” (av en oppfatning) – atskilling + tanke (jeg atskiller denne oppfatning) eller (det finnes en oppfatning).

*) ”Faguttrykk” – det er et ord som beskriver et viss sett oppfatninger.

*) ”Det å huske” – det er et glad ønske til å oppleve LoO (gøLoO) som fremvises ikke en gang, men flere gamger i løpet av en viss tid. Dermed kan man snakke om mer eller mindre tett minne. Minner kan også betraktes prosentvis i forhold til all den tid man bruker på å nedtegne tanker.

(Du må ikke forveksle gøLoO med en tanke ”jeg vil oppleve LoO”! Atskillekunsten utarbeides ved hjelp av praktisering).

Siden husking er et tett gø, er det slett ikke rart at den forsterker både gøLoOs og LoOs intensitet.

Husking har ingenting med tenkning å gjøre. Dermed man kan lære seg å støtte HVILKEN SOM HELST handling med husking (til og med veldig intens intellektuell arbeid).

*) ”Direkte Veiens Praksis” (”DVP”) – det er konsekvent utskiftning av uønskede oppfatninger til de nødvendige. Det er viktig å oppleve et glad ønske (dvs. et ønske fulgt av forventning) av slik utskiftning. Man må pleie det glade ønsket utholdende og avgjørende helt til en ny vane overvinner den forrige som var en gang skapt på en mekanisk måte. Tilstedeværelse av et glad ønske til å forandre sine egne oppfatninger er det eneste som trengs i min metode. Derfor kaller jeg denne metoden for ”direkte”.

*) ”Anstrengelse” – er en konsentrert og intensivt glad ønske (til å skifte de uønskede oppfatninger med de ønskede). ”Konsentrert” – betyr at det kaotiske påvirker lite her.

(For eksempel ”det å anstrenge seg for å fjerne NE betyr ikke at man må stamme muskler, klemme tennene sammen og puste heftig. Det betyr kun at man må ha et ønske til å fjerne NE. Det betyr også at man må ha et ønske til å oppleve LoO og forventning).

*) ”(Det ønskede) resultatet” – det er fremvisning av de ønskede oppfatninger etter en utført anstrengelse.

(Slik mordaer har avgjort å snakke om ”resultat” bare i tilfelle det har noe med de glade ønsker å gjøre. Det er hensiktsmessig fordi at med ”resultater” mener vi akkurat de glade og ikke de mekaniske ønsker.)

*) ”Nederlag” – det er fravær av et resultat (samt nedtegning av et slik fravær).

*) ”Erfaring” – det er et sett resultater og nederlag.

*) ”Sammenlagt resultat” – det er fremvisning av de ønskede oppfatninger ifølge et ønske (også mekanisk) til å oppleve slike oppfatninger.

(Dermed er et ”resultat” bare en del av et ”sammenlagt resultat”)

*) ”Konsekvenser” – det er ulike oppfatninger som har blitt fremvist etter realisering av de glade eller de mekaniske ønsker

(Slik er et sammenlagt resultat og et resultat bare en del av konsekvenser)

*) ”Innbyrdes avhengige oppfatninger” – det er et sett oppfatninger som fremviser seg ofte eller alltid samtidig eller i en viss rekkefølge.

(”Min veninne” er eksempelvis et veldig innbyrdes avhengig sett oppfatninger fordi at jeg opplever ting knyttet til henne nesten samtidig: ”hennes kropp”, ”hennes stemme”, ”betydning av hennes ord” m.m. Jeg opplever ofte det som jeg kaller for ”hennes jakke”, ”hennes kjærtegn”).

*) ”Ikke innbyrdes avhengige oppfatninger” – det er et sett oppfatninger som fremvises skjeldent eller veldig skjeldent samtidig eller i en viss rekkefølge. Dermed er det ikke lett å oppdage noen lovmessigheter i deres fremvisning. Et eksempel på definerign av slike oppfatninger: ”sammenfall”, ”kaotisk sammenklumping av hendelser”, ”kaos”, ”ukjent”. Jeg vil utmerke det at lyst opp distinktiv bevissthet og LoO-klarhet kan ikke knyttes til dette begrepet.

*) ”Ledsagende” (oppfatning eller et sett oppfatninger) – er en del av innbyrdes avhengige oppfatninger på det samme måte som ”de oppfatninger som blir fulgt” er. Dette faguttrykket brukes for å lette ytrings struktur.

( ”Å ledsage” blir brukt i hverdagsspråk for å beskrive både innbyrdes avhengige (revolusjon blir fulgt med blobad) og ikke innbyrdes avhengige oppfatninger (jordsjelven var fulgt med rein). Jeg bruker dette ordet i DVP bare for å beskrive innbyrdes avhengige oppfatninger. Jeg bruker ordet ”gjenklang” når det er snakk om LoO.

*) ”Vane” – det er oppfatninger som fremvises både under (eller etter) fremvisning av et viss sett av oppfatninger. Dermed danner disse oppfatninger innbyrdes avhengige oppfatninger.

F.eks. det å skape en vane til å fjerne irritasjon [selvsagt under fremvisning av irritasjon] betyr å skape innbyrdes avhengige oppfatninger ”irritasjon – en anstrengelse til å fjerne irritasjon”.

(Et ord ”vane” i hverdagsspråk betyr mer enn vanlig fremvist oppfatning. F.eks. et uttrykk ”han har en vane til å bli irritert” betyr at han blir irritert ofte. Det betyr at irritasjon er knyttet med innbyrdes avhengige oppfatninger ”dette mennesket”).

*) ”Dyrking av LoO” – det å forstørre frekvens, intensitet og andre egenskaper av en viss LoO.

*) ”Personlighet” – det er innbyrdes avhengige oppfatninger som finnes i alle de 5 skandher.

*) ”Akkord” – det er innbyrdes avhengige oppfatninger som består av LoO.

*) ”Et felles mål” – det er et intensiv og stabil glad ønske som danner en akkord med forventning, bestemthet og alvorlighet (andre LoO fremvises også ofte). Andre gø blir svakere om de ikke gjenklanger med felles mål.

*) ”Prosess” – det er et sett oppfatninger (”trinn”) som fremvises i en rekkefølge. Alle disse oppfatninger danner innbyrdes avhengige oppfatninger.

*) ”Trinn” – det er en del av en prosess.

*) ”Rekkefølge [av oppfatninger]” – det er et sett oppfatninger som fremvises i en rekkefølge.

*) ”Realisering [av et ønske] (som en rekkefølge)” – det er en rekkefølge av oppfatninger fulgt av et ønske til å få et resultat. Det finnes også en antakelse om at disse oppfatninger vil føre til et eller annet resultat.

*) ”Handling” – det er en del av realisering av et ønske.

*) ”Skapelse av LoO” – det å anstrenge seg for å oppnå LoOs fremvisning.

*) ”Prosess av NEs fjerning”: består av følgende trinn:

1) En kjapp, nesten øyeblikkelig nedtegning ”det finnes NE”

2) Et glad ønske til å stanse NE          

3) Fjerning av NE  (dvs. en konsentrert sterk fremvisning av et glad ønske)

4) Et glad ønske til å oppleve LoO

5) En anstrengelse for å skape LoO (dvs. en konsentrert fremvisning av et glad ønske til å oppleve LoO)

6) LoOs fremvisning

Fjerning kan regnes som fullstendig bare etter at man har gjennomgått det sjette punktum

(”Fjernings prosess” anvendes når erfaring i NEs fjerning er liten eller når et glad ønske til å fjerne NE er ikke større enn en mekanisk ønske til å fortsette å oppleve NE. I denne situasjonen skal det være vanskelig å bytte ut NE med LoO. Men om man får mer erfaring i NEs fjerning, så blir det lettere å utføre noen av disse trinn. Dermed bruker vi ordet ”akt av fjerning” istedenfor ”prosess”.  

Det finnes også andre trinn, bl.a.:et ønske til å forsterke et glad ønske til å oppleveLoO; tanker ”lyste opp faktorer”.

*) ”Handling av NEs fjerning” eller ”fjerning av NE” – det er en anstrengelse som fører til følgende:

a) NE fjernes fullstendig,

b) det oppstår små men klar LoO.

*) ”Teknologi” – det er nedtegning (i rekkefølge) av trinn som danner realisering av et ønske.

.

*) ”Tørst etter oppdagelser” – det er en akkord som består av:

1) et glad ønske til å oppdage [noe i praksis] (dvs fremvisning av nye LoO, klarheter samt oppdagelse av nye teknologier m.m.). En annen gjenklangende definering av ”teknologi” – et glad ønske til å lære.

2) en følelse av hemmelighet

3) alvorlighet

*) ”Hvile” – en pause mellom [fysiske] handlinger. Disse handlingerd har ført til tretthet.

(Hvile er verken NET (sløvhet, det skjer ingenting o.l.) eller PE (tilfredshet, tilfredshet av det å eie ting, skadefro o.l.). Man skal ikke kunne ”hvile” ved hjelp av PE. Det skjer utskiftning av 4N isteden for lettelse av tretthet og 4N. Man får en midlertidig utskiftning av 4N med PE. Men så skal 4N slå tilbake sterkere enn før. En eneste måte å hvile på er å slutte å utføre fysiske handlinger. Om man tenker at å hvile betyr å frigjøre seg fra 4N, så finnes utvei i det å fjerne 4N samt å oppnå LoO).

*) ”Tretthet” – et sett av [fysiske] oppfatninger som har oppstått ifølge langvarige og intensive fysiske handlinger. Tretthet forårsaker et ønske til å ta en pause. Jeg vil legge merke til at disse her tilstander har ingenting med tretthet å gjøre: NE, NB og NET (sløvhet, dorskhet, lathet, gråhet o.l.).

Tretthet er helt forenlig med LoO. Dessuten tretthet er en behagelig følelse, mens fysiske handlinger baserer seg på et glad ønske.

*) ”Posisjon” – det er et sett oppfatninger som har blitt dannet ifølge realisering av et nedtegnet ønske.

*) ”Tilstand” – det er et sett oppfatninger som skapes ikke pga nedtegnet ønske.

*) ”[Nåværende] intensitets skala» – vi bruker 10 poengs skala i DVP. 1 poeng betyr minimal intensitet av en viss oppfatning. 10 poeng betyr maksimal intensitet. Oppfatningers intensitet varierer mens man praktiserer. Derfor regner man også med de siste oppfatninger (som har fremvist sitt intensitet ett eller noen måneder siden).

*) ”Tetting av en skala” – det er overvurdering av intensitet til de formørkte oppfatninger. Det gjøres hvis disse oppfatninger har vist en stabil nedgang i sitt intensitet. 3-4 poeng regnes etter overvurdering som 10 poeng. Det som har før blitt regnet som ”4”, anses nå som noe ”svært”.Det som har vært ”veldi svak” før, får nå fra 1 til 5 poeng på skala.

*) ”Vesentlig” – er noe som har intensitet over 5.

*) ”Betydelig” – er noe som har intensitet fra 3 til 5.

*) ”Likegyldig” – det finnes ingen betydelige ønsker i forhold til noe det er snakk om.

*) ”Vanskelighet”, ”hinder” – en posisjon eller tilstand som krever visse anstrengelser for å oppnå et resultat.

*) ”Enkel” – noe som forårsaker ingen problemer.

*) ”En aktiv venting” – det er en posisjon som forutser følgende glade øsnker:

1) et felles mål (rettet mot oppnåelse av et eller annet resultat)

2) et glad ønske til å fjerne mekaniske ønsker.  Glade ønsker er rettet mot oppnåelse av et konkret resultat.

3) glade ønsker til å ikke realisere svake og ustabile gø (som er rettet mot oppnåelse av et konkret resultat).

4) gø til å oppnå intensive og stabile gø som gjenklanger med et felles mål og er rettet mot oppnåelse av midlertidige mål.

En posijon av en aktiv venting – det er konsekvenser av praksis av dyrking og forsterkelse av glade ønsker og andre LoO.

(En av konsekvenser er ”effekt av proppfullhet” – intensitet og stabilitet av et glad ønske blir større. Andre LoO fremvises samt at disse her oppfatninger forsterkes: bestemthet, forventning og alvorlighet.

(Her kan gø av midlertidige skritter ikke fremvise seg i det hele tatt! Men dette betyr ikke at du har tapt fordi at et felles mål forsterkes når det skjer ”en aktiv venting”. Et felles mål blir fri fra mekaniske stykker. Akkurat dette forstørrer muligheter til å oppnå et resultat uten å oppnå de midlertidige resultater).

*) ”Forsert [handling]” – det er et følge av realisering av et mekanisk ønske. En påtvunget handling utføres uansett på vesentlige NE.

*) ”Objekt-orientert handling” av et menneske – det er atskilling av innbyrdes avhengige oppfatninger samt søk på lovmessigheter i fremvisning av disse oppfatninger. Det er også bruk av disse oppfatninger for å oppnå ønskede oppfatninger.

*) ”Ting”, ”vesen”, ”prosess” – det er defineringer på innbyrdes avhengige oppfatninger.

*) ”Destruksjon”, ”tilintetgjøring”, ”opphør” av en ting eller et vesen eller en prosess. Det er et sett oppfatninger som fører til fravær av samtidig (eller vekselvis) fremvisning av innbyrdes avhengige oppfatninger.

*) ”Elementer” (eller ”deler”), ”særegenheter av atferd” (eller ”særegenheter av personlighet”) og ”trinn” – det er atskilte innbyrdes avhengige oppfatninger hos en ting, et vesen eller en prosess.

(Jeg vil legge merke til det at bruk av disse faguttrykk fører til misforståelse. ”Ting” er ikke lenger det samme som ”struktur”; ”vesen” knyttes ikke til ”atferd”; ”prosess” betyr ikke ”en rekkefølge av trinn”. Slik misforståelse skal oppstå til og med hvis innbyrdes avhengige oppfatninger inneholder alle oppfatninger fra de begynnende innbyrdes avhengige oppfatninger. Med andre ord ”det å definere” betyr ikke ”det å oppleve dybde av struktur og egenskaper”. Erfaring viser at man kan skjelne ut noen oppfatninger for å fjerne formørkelser og skape LoO. Slike handlinger fører til følgende endringer:

1) det oppstår nye nedtegninger av atskilling. Og det finnes en oppfatning (dvs en tanke som gjenklanger med LoO) om at slik atskilling har ikke vært her før. Det er et eksempel på forsterkelse av et evne til å skjelne mellom oppfatninger. Slik praksis fører også til ”utvikling” av ens personlighet, dvs at man opplever ukjente oppfatninger.

(Hvis vi snakker om en ting, så kan nye oppfatninger oppdages pga følgende:

а) en ny undersøkelsesmåte – det er et eksempel på en vanlig vitenskapelig undersøkelse (enten i eksperimentalsfysikk eller i eksperimentalpsykologi),

b) forbedret undersøkelsesmåte (forstørret oppløsning o.l.), samt forbedret effektivitet av undersøkelse av personlighet o.l.).

2) det oppstår nye nedtegninger av atskillinger. Og det finnes en oppfatning av at slik atskilling har vært her før. Det er et eksempel på forsterket ærlighet pga praksis.

3) det oppstår nye måter for å skjelne ut innbyrdes avhengige oppfatninger blant andre begynnende oppfatninger. Disse måter kan hjelpe man å skape nye hypoteser samt hjelpe med undersøkelse og oppdagelse av nye oppfatninger.

Dermed jeg kan ikke bare nevne innbyrdes avhengige oppfatninger. Jeg er ikke lenger sikker i det at jeg kan nedtegne alle innbyrdes avhengige oppfatninger. Jeg er ikke lenger sikker i det at det skal ikke oppstå noen ukjente atskillikger av tidligere nevnte oppfatninger.

Overnnevnte metoder kan lett anvendes for å løse visse oppgaver. Men jeg skal ikke kaste bort id på det. Envher kan gjøre det selvstendig. Alle endringer i en praktikants liv kan sammenliknes med utvidelse og presisjon av innbyrdes avhengige oppfatninger. Her er det eksempler på slike innbyrdes avhengige oppfatninger: ”jeg”, ”dette sted”, ”et sett oppfatninger som oppstår i dette sted”).

*) ”Struktur”, ”karakter” (”personlighet”) og ”rekkefølge” – det er et sett deler, særegenheter av atferd, og trinn.

*) ”Beskrivelse [av et sett oppfatninger]”:

а) ”beskrivelse av struktur-atferd type” – det er et sett innbyrdes avhengige oppfatn inger som kan atskilles blant visse oppfatninger (deler, særegenheter av atferd av et slik gruppe samt trinn), og/eller

b) ”gjenklangende beskrivelse” – det er et sett oppfatninger som gjenklanger med en viss gruppe. Det blir som oftes brukt muntlige og symbolske beskrivelser (disse beskrivelser brukes bare pga en vane til å skjelne ut innbyrdes avhengige oppfatninger akkurat blant en viss gruppe av oppfatninger).

(Fravær av beskrivelse av struktur-atferd type gir oss grunnlag til å tro at et viss uttrykk er ikke en beskrivelse men et ”poetisk ord” (se videre), fordi at:

1) man kan alltid beskrive sine egne oppfatninger med en grundig beskrivelse av struktur-atferd type. Slik beskrivelse er mulig etter de første eksperimenter med fremvisning av disse oppfatninger. Beskrivelse av struktur-atferd type må inneholde mange detaljer av fremvisning av oppfatninger,

2) man kan både ”beskrive” og oppleve et ønske til å beskrive sine oppfatninger hvis disse oppfatninger er lyste opp eller om disse oppfatninger inneholder lyste opp trinn og deler).

*) ”DF-gjenklang” – det er definering av en hendelse. Slik definering handler om at det finnes stor gjenklang mellom LoOs fremvisning og et glad ønske til å beskrive slik fremvisning.

*) ”Definering av et uttrykk” – det er beskrivelse av et innbyrdes avhengig oppfatninger som jeg skal videre nevne med et viss uttrykk.

*) ”Presisjon av definering av et uttrykk” = det er presisjon av beskrivelse av innbyrdes avhengige oppfatninger som er nevnt med et viss uttrykk, dvs:

а) presisjon av rekkefølge av innbyrdes avhengig oppfatninger

b) utvalg av oppfatninger som gjenklanger mest med en viss oppfatning (eller et sett oppfatninger).

*) ”Nokså nøyaktig definering av et uttrykk”: det er en slik definering som forårsaker ingen glad ønske til å presisere den nå. Bruk av denne definering fører til bevissthetens klarhet (og muligens gjenklanger med LoO-klarhet).

*) ”Et parasitterende ord” – det er et ord som er ikke et uttrykk. Det vil si at at ordets betydning er ikke fastlått. Bruk av parasitterende ord i språket fører til hensiktsløshet og fravær av bevissthetens klarhet. Parasitterende ord gjenklanger ikke med LoO-klarhet.

(Man finner ikke parasitterende ord i hverdagsspråk. Allminnelige ord som ”stol”, ”bord”, ”å feie”, ”å bringe” er definert klart nok. Det samme gjelder for spesielle uttrykk som blir brukt av fysikere om fysikk, eller av ingeniører om noen apparat, eller av mekanikere om noen mekanisme som blir reparert o.l. Forholdsvis god definering i hverdagsspråk skyldes det at man må oppnå et viss resultat ved hjelp av forskjellige faguttrykk. Psykisk del av livet har derimot massevis av parasitterende ord (det er ofte 100% av dem). Dette skyldes fravær av et ønske til å oppnå ønskede tilstander, samt det at man bryr seg ikke om noen har oppnådd slik resultat eller ikke).

*) ”S-parasitterende ord” (”Smittende parasitterende ord”) – det er parasitterende ord som folk hevder å vite mening til. F.eks.: ”nødt til å”, ”hjelp”, ”god” , ”ondskap”, ”rettferdighet”, ”rett” o.l. Det vil si at folk forstår ikke at disse ord er egentlig parasitterende (folk vil som oftest ikke innrømme det for å kunne opprettholde sløvhet. Folk vil ikke oppleve klarhet).

*) ”ST-parasitterende ord” (”standardiserde parasitterende ord”) – det er parasitterende ord som folk flest ikke har noen konkret mening for. F.eks.: det er påtvungte tillegg som ”tja”, ”på en måte”, ”dvs”, ”så”, ”liksom”, ”det der”, ”vel”, ”i det hele tatt”, ”noen”, ”bare”.

*) ”V-parasitterende ord” (”[pseudo]-vitenskapelige sjargongsord”) – det er en type av smittende parasitterende ord. Noen synes at disse ord høres betydelig ut. V-parasitterende ord forsterker FSV av en person som bruker dem. Disse ord brukes også for å fremkalle FSM hos samtalepartner. Det er ment at slike ord kan få samtalepartner til å motta konsepsjoner og slutte å tenke selvstendig. V-parasitterende ord brukes iblant for å forsterke FSV og for å føle sløvhet og selvtilfredshet. Eksempler på v-parasitterende ord: ”i vrikeligheten”, ”i det hele tatt”, ”det er nær virkeligheten”, ”la oss anta at..”, ”ifølge visse undersøkelser”, ”en filosof har mange århundre siden sagt at..”, ”det er allminnelig kjent at..”, ”ifølge min subjektiv mening..”, ”for å nærme oss sannheten, jeg må si at..”, ”jeg skal si det slik..”, ”la meg si dette på denne måten” o.l. Millioner av mennesker regner seg selv for kloke og betydelige personer. Vitenskapelige sjargongsord er det mangt av.

*) ”K-parasitterende ord” (”parasitterende ord som brukes for kommunikasjon”) –  fonetiske, stimulerende påtvungte tillegg til språk:

1) fordobbelse av den første bokstav i den første ord: ”vvel, jeg kan si at…”

2) litt mer enn vanlig lukkete øyelokker under uttalelse av den første setning

3) litt mer enn vanlig utstående øyne

4) langsom uttale av den siste vokalbokstav mellom setningsdeler: ”jeg har planlagt ååå gjøre…”

5) ulike ”åh..”, ”vel…” brukt i setning.

6) uendelig håndbevegelser under uttale – man strekker på seg, endrer mimikken, klør seg m.m.

*) ”Poetisk ord” – det er en et slags virusparasitterende ord som brukes for å oppleve PE og NE.

*) ”Selvbedrag i anførselstegn” – det er selvbedrag der et parasitterende ord settes i anførselstegn for å bli brukt akkurat på det samme måte som før! Et menneske kan tenke slik:” jeg har jo satt dette ordet i anførselstegn. Og nå kjønner jeg at dette ordet er meningsløst”. Men hvorfor skal man i det hele tatt skrive noe meningsløst? Hvorfor kan man ikke skrive ”han har aøynmn meg” isteden for ”han har hjulpet meg”? Disse spørsmåler stilles ikke. Og man undertrykker bevissthetens klarhet i det at parasitterende ord fortsatt blir brukt.

*) ”Fremvisninger [av et menneske]” – det er et sett handlinger av et menneske.

(Videre i boken jeg skal snakke kun om fremvisninger av et annet menneske (det samme gjelder for antakelser i forhold til et annet menneske). Mine egne fremvisninger kan også diskuteres når jeg husker noe om seg selv (dvs når det finnes et sett oppfatninger som f.eks. ”jeg har opplevd dette og dette”).

*) ”Atferd [av et menneske]” – det er et sett handlinger [av et menneske] som atskilles som innbyrdes avhengige oppfatninger.

*) ”Omstendigheter” (eller ”forhold”) – det er et sett oppfatninger som inneholdes ikke i innbyrdes avhengige oppfatninger (som blir undersøkt av meg akkurat nå). Jeg vil eksempelvis fortolke atferd av ei jente som har kikket mørkt på meg. Først jeg må betrakte slike omstendigheter som tilstedeværelse av hennes sjalu ektemann o.l. Så kan jeg skifte den første fortolkning ”hun liker meg ikke”. En ny en skal lyde slik: ”hun tenker hvor dumt det er å spille en rolle av ei velanstendig dame isteden for å more seg med ei slik pen jente”.

*) ”Begrunnelser [av fortolkninger og antakelser]” – det er fremvisninger som du har tidligere undersøkt  (i seg selv og andre mennesker). Undersøkelser har vist at disse begrunnelser er av og til (avhengig av omstendigheter) fulgt av forventede oppfatninger.

*) ”Antakelse” – det er en beslutning eller konklusjon om stor sannsynlighet av at noe skal hende.  Antakelser baseres på begrunnelser [i formen av en rekke observasjoner og et sett lovmessigheter].

*) ”Fortolkning [av noens fremvisninger]” – det er en viss antakelse. Det er en antakelse om hvilke oppfatninger [av et menneske] er forårsaket av [mans] fremvisninger.

Mistanker om noen oppfatninger av et menneske må begrunnes slik:

a) konkrete fremvisninger av visse oppfatninger

b) en liste over fortolkninger av disse fremvisninger (ifølge erfaring av en person som anmelder om visse oppfatninger).

(Man må huske på det at ”noens oppfatninger” er mulige bare hvis vi forstår at et begrep ”et menneske” betegner MINE oppfatninger også. Alle oppfatninger er bare ”mine” oppfatninger. Det vil si at ”mine oppfatninger” er alt som nedtegnes og skjelnes ut i et viss sted. Samt at ”et annet menneske” og ”fremvisninger av et annet menneske” er også ”mine oppfatninger”. Alle disse oppfatninger er innbyrdes avhengige oppfatninger. Det er galt å bruke overnnevnte tanker for å skape konsepsjoner om ”virkelighet”, ”illusjon” og ”enslighet”. Disse konsepsjoner er parasitterende, dvs at de har ikke noen klar betydning. Disse parasitterende konsepsjoner brukes for å skape [falske, ubegrunnedde] konsepsjoner).

*) ”Adekvat” – det er noe som tilsvarer ens antakelser og observasjoner.

*) ”Analysering av nederlag” – det er nedtegning av utførte anstrengelser og endringer i ens oppfatninger. Analysering av nederlag forutser søk av lovmessigheter og skapelse av antakelser om årsaker til ens nederlag. Analysering av nederlag er en måte for å oppnå klarhet, gjøre anstrengelser mer effektive samt å forstørre sannsynlighet av oppnåelse av et resultat.

*) ”Nødvendig [for oppnåelse av et resultat]” – det er noe som (ifølge antakelser) er påkrevet til å oppnå et resultat.

*) ”Løgn” – det er realisering av et mekanisk ønske til å forvrenge informasjon om sine oppfatninger (uavhengig av metode – usannhet, tåkete betydning o.l.).

*) ”Feilinformasjon” – det er realisering av et glad ønske til å forvrenge informasjon om sine oppfatninger (uavhengig av måte man gjør det på — usannhet, ubestemthet, utskiftning og l.). Her er det en rekke typiske ting som oppnås ved hjelp av feilinformasjon:

1) det å skape en trenigssituasjon for en praktikant. En slik situasjon kan gi grunnlag til å tro at en praktikant har et glad ønske til å være i slike situasjoner,

2) det å skape en treningssituasjon for seg selv,

3) forsvar fra aggressive handlinger fra andre mennesker.

(En typisk formørkelse: det å anse sin egen løgn som feilinformasjon. For å bli kvitt en slik formørkelse man kan undersøke grundig sine oppfatninger, samt å skape et ønske til å forsterke sin ærlighet. Man kan også si til seg selv ”jeg er ikke ærlig akkurat nå” og så be om hjelp andre praktikanter (for å gjøre en undersøkelse)).

*) ”Dårlige ting” – det er fremvisninger som gir en grunnlag til å tro at man har oppfatninger som ikke tilsvarer dine forestillinger om denne personen.

*) ”Gode ting” – det er fremvisninger som gir en grunnlag til å tro at man har oppfatninger som tilsvarer dine forestillinger om denne personen.

*) ”Det å trenge ut ting” – det er realisering av følgende mekaniske ønsker:

а) til å ikke skjelne ”dårlige ting” i en person.

b) til å undertrykke minner om ens fremvisninger (hvis du mistenker å oppdage ”dårlige ting”).

c) til å undertrykke bevissthetens analysering av ens fremvisninger (hvis du mistenker å oppdage ”dårlige ting”).

d) til å undertrykke tanker (under fortolkning av ens atferd) som fører til uønskede resultater.

*) ”Fantasi”, det er realisering av glade ønsker til å:

a) til å skape en falsk sikkerhet i det at du skjelner ”gode ting” i en person.

b) til å skape en falsk sikkerhet i det at det eksisterer minner om skjelning av ”gode ting” i en person.

c) til å initialisere tankegang med logiske feil (av og til slike feil er veldig merkbare). Bevisstheten startes opp om man ”gjør en konklusjon” om at det finnes ”gode ting” i en person.

d) til å støtte kun de tanker som fører til de ønskede resultater (slik støtte utføres etter vurdering av ens atferd).

*) ”Undersøkelse” – det er de nedenfor angitt handlinger som utføres for å oppnå bevissthetens klarhet om ”objekt som undersøkes” – de innbyrdes avhengige oppfatninger.

En ”undersøkelse” må inneholde følgende handlinger:

a) definering av et objekt som skal undersøkes

b) definering av ”måten å undersøle på” – det er de handlinger som skal føre til endringer i et objekt (dermed vil følgende analyse tillate oss å oppnå bevissthetens klarhet i dette objekt).

c) nedtegning av ”foreløpige resultater av en undersøkelse”:

*) de utførte handlinger,

*) endringer i et objekt som undersøkes,

*) de antakelser som oppstår underveis,

d) nedtegning av ”resultater av undersøkelser” – det er alle oppnådde klarheter.

*) En måte til for å definere ”undersøkelse” – formulering av det ønskede spørsmålet og søk på et svar ved hjelp av observasjoner og eksperimenter.

*) ”Argumenter” – det er uttrykk som:

1) er utbygd klart og konsekvent,

2) beskriver undersøkelser og resultater av analysering som er knyttet til problemet,

3) utrykker en viss posisjon – enighet, uenighet, delvis enighet, tilføyelse, en ny synspunkt, rettelse og l.

*) ”Forminskning [av mekaniske ønsker]”:

1) det er gjentatt realisering av mekaniske ønsker (av og til slik realisering fører til metthet og overmetthet),

2) undersøkelse av realiserings prosess

3) nedtegning av konsekvenser

4) søk blant konsekvenser av innbyrdes avhengige oppfatninger (samt undersøkelse av disse konsekvenser).

*) ”Det å velge ut ønsker”:

a) nedtegning av et ønske

b) det å skjelne ønsker i to grupper: glade og mekaniske ønsker

c) det å anstrenge seg for å fjerne mø og skape glade ønsker

*) ”Delvis fjerning [av mekaniske ønsker]” – det er svekkelse av intensitet av mekaniske ønsker (ifølge sammenlagt virkning av oppdagelses praksis). Delvis fjerning avhenger også av en praksis av fjerning av formørkelser og skapelse av LoO. Intensitet av mekaniske ønsker svekkes helt ned til en situasjon når et glad ønske til å fjerne dette glade ønsket blir stabil og bestemt (samt at gø overvinner en vane til å oppleve slik mekanisk ønske).

*) ”Hensiktsmessig” – det er noe som skal med stor sannsynlighet gi oss et resultat.

*) ”Optimal” – det er noe som skal gi oss den mest ønskede resultat (f.eks. på den mest fullstendig eller hurtig måte. Med andre ord ”optimal” betyr mest hensiktsmessig.

*) ”Virkningsfull”, ”effektiv” – det er noe som fører til et resultat.

*) ”En feil” – det er en falsk konklusjon som oppstår ifølge fravær av erfaring i tankegangen. Man gjør en feil når det er ikke nok begrunnelser og analyse. Altså en feil er ikke forårsaket av formørkelser (NE, mekaniske ønsker eller konsepsjoner).

*) ”Dumhet” – fravær (pga formørkelse) av et glad ønske til å skjelne mellom oppfatninger. Konsekvenser av dumhet er ødeleggelse av bevissthetens klarhet og glade ønsker.

*) ”Overanstrengelse” – det er en anstrengelse av veldig stor intensitet (9 til 10 poeng). En overanstrengelse utføres når man gjør noe (dvs når man skifter oppfatninger) til tross for selvsikkerhet i det at slike endringer er umulige.

*) ”En negativ dominerende egenskap” – det er en slik NE eller NB som man har blitt veldig vant til. Nå kan man ikke forestille seg livet uten dem. Man slutter å merke deres bestandig virkning, samt at man kan ikke skjelne dem ut (selv om det eksisterer et ønske til oppdage NE og NB). Man kan ikke oppdage disse NE og NB uten å ha anstrengt seg for grundig undersøkelse av seg selv.

(Denne egenskap av negative dominerende egenskaper hindrer ikke praksis. Man får erfaring i det å skjelne mellom NE ved å fjerne alle de merkbare formørkelser. Dermed får man de nødvendige kunnskaper for å oppdage og fjerne negativ dominerende egenskap).

*) ”Fullstendig fjerning av NE” – det er en fjerning som utføres i 0.5 sekunder (eller enda fortere).

*) ”Det å trenge ut NE” – det er utskiftning av NE med andre NE eller PE. Man kan eksempelvis føle aggresjon eller sarkasme istedenfor skam. Det å trenge ut NE betyr ikke å frigjøre seg fra formørkelser.

*) ”[Ytrige] fremvisninger av NE” eller ”NEs kjennetegn” – det er en viss atferd som gir grunnlag (både for deg selv og andre) til å tro at du har NE (mimikk, intonasjon, håndbevegelser, ord m.m).

*) ”Delvis fjerning av NE” – det er en kjapp (mindre enn 2-3 sekunder) svekkelse av NEs intensitet ifølge anstrengelser.

*) ”Undertrykkelse av NE” –  det er konsekvenser av følgende ønsker:

1) det eksisterer et ønske til å oppleve NE. Dette ønsket er mye sterkere enn et ønske til å fjerne NE (ellers så det finnes ikke et ønske til å fjerne NE i det hele tatt).

2) det eksisterer et ønske til å gjemme NEs kjennetegn

3) ærlighet er veldig svak (eller det finnes ingen ærlighet i det hele tatt)

4) det finnes av og til en delvis fjerning av NE (bare hvis det eksisterer et svak ønske til å fjerne NE)

Undertrykkelse av NE forsterker intensitet til NB og NET, samt at det hjelper NR til å fremvise seg oftere.

*) ”Undertrykkelse av et ønske” – det er realisering av et mekanisk ønske til å svekke ønskets intensitet (eller til å forkaste dette ønske).

*) ”Fortielse” – det er undertrykkelse av et ønske (både et glad ønske og et mekanisk ønske) til å uttale sin posisjon (sin forhold).

*) ”Fullkommen handling” – det er enhver del av det glade ønskets realisering. Fullkommen handling kan også være enhver prosess som består av fullstendige trinn.

*) ”Det å flykte til sløvhet” – man undertrykker tanker om NE istedenfor å fjerne disse NE. Man undertrykker nedtegning av NE og prøver å trenge NE ut ved hjelp av PE.

*) ”Nedgang [i praksis]” – det er en tilstand som forårsaker et sterk ønske til å oppleve formørkelser (dette ønsket er mye mer sterkere enn et ønske til å oppleve LoO).

*) ”Det å sette seg fast [i NE]” – det er en tanke ”det finnes NE”. Man har et svak ønske til å slutte å oppleve NE. Men dette ønskets styrke er ikke nok for å overvinne en mekanisk vane til å oppleve NE og et mekanisk ønske til å fortsette å oppleve NE.

*) ”Stor rød knapp” (”SRK”) – det er uvirkelig handling som man bruker for å ikke sette seg fast (samt at man vil oppleve LoO uten å ha anstrengt seg i kampen mot NE). Man vil f.eks. sitte i spesielle stillinger, lese mantra, kjøpe avlat o. l. Men alle disse handlinger har ingenting med NEs fjerning å gjøre. Dermed man skal ikke oppnå noen resultat og skal ikke kunne skape LoO.

*) ”Krise det-skjer-ingenting” (”krise dsi”) – det er en tilstand som forårsaker ingen sterke NE, samt at det oppstår ingen LoO. Man opplever ingen glade ønsker, ingen sterke mekaniske ønsker. Det er ikke klart – hva skal gjøres. Det oppleves verken forventning eller interesse.

(For å stanse krise dsi, man må oppdage og fjerne de ”minste” NE. Samt at det må skapes LoO ved hjelp av formale praksiser).

*) ”Konservative praksiser” – det er handlinger rettet mot utskiftning av oppfatninger. Man oppnår en vane til å skifte oppfatninger ved å utføre en slik praksis. Det kan eksempelvis være vanskelig å slutte å røyke. Men dette er mye lettere enn å få en vane til å fjerne NE. For det første man har en veldig sterk mekanisk vane til å oppleve NE. For det annet man har et veldig sterk mekanisk ønske til å oppleve NE. Og for det tredje man er veldig avhengig av NE.

*) ”En formal praksis” (”FPR”) – det er handlinger som:

1) utføres flere ganger (i serier)

2) er fullstendig virkende

3) er fulgt av minner om LoO (ønskelig)

4) har som formål (rett eller indirekte) å skape eller forsterke LoO

5) gjenkanger med LoO (ønskelig)

6) nedtegnes (skriftlig)

*) ”Oppnåelse av en evne til å huske” – det er et sett formale praksiser som hjelper man å oppnå en evne til å huske ting oftere og mer intensivt. De mest betydelige formale praksiser er: ”det å utrykke et ønske høyt” (både under noen handling og etter noen handling); nedtegning av minner hver fem minutter.

*) ”Det å drive med finer-praksis” – det å imitere en praksis uten glade ønsker. Slik praksis baserer seg på slike mø som: et ønske til å eie LoO, forbløffe eller imponere folk. Begrunnelse til en slik praksis kan også være ”planer” eller konsepsjoner om at ”jeg må praktisere”.

*) ”Uttømme seg [under praktisering]” – det å imitere noen praksiser veldig ofte (helt til det forsvinner et glad ønske til å praktisere). Uttømming fører til det at man er ikke i stand til å overvinne mø og sløvhet.

*) ”Bruke [en person]” – det betyr å realisere sine ønsker ved hjelp av en person. Kjennetegn av slik bruk:

1) du bryr seg ikke om hvorfor personen hindrer deg ikke,

2) du sier ikke at du bruker personen. Samt at du ønsker ikke å vite hvorfor personen hindrer deg ikke.

*) ”Stalking” – det er en praksis av fullstendig fjerning av NE og skapelse av LoO i situasjoner som krenker din FSV.

*) ”Sosial eksperiment” – det er handlinger som forårsaker negativ reaksjon hos vanlige folk. Sosiale eksperimenter utføres for å lære seg fullstendig fjerning av NE, aggresjon og folkets forakt. Forskjellen mellom sosiale eksperimenter og stalking foreligger i det at man bruker begrenset påvirkning istedenfor stor virkning på sin FSV.

*) ”Askese” – det er en praksis av fullstendig fjerning av NE (først og fremst fjerning av FSM). ”Askese” forutser også skapelse av LoO i situasjoner som inneholder intensive ubehagelige (eller sykelige) [fysiske] følelser. Man må passe på fysiske skader for å ikke ødelegge innbyrdes avhengige oppfatninger som vi kaller for ”kroppen min”. En praktikant kan utsette seg for intensive ubehagelige følelser ved å skape FSM.

*) ”Mordas mening [om en person]”. ”Mordas mening” og ”mordas forhold” til noen anses ikke som en obligatorisk mening, men som en ærlig hendelse (sett fra en statististikkens side). Mordaer er veldig fritenkende og frifølende vesener (sammenliknet med vanlige mennesker som ikke fjerner formørkelser). Mordaer skaper frihet fra formørkelser, fri tenkning, glade ønsker og LoO. Mordaers liv er ikke forenlig med ”allminnelig, påtvunget tenkning”. Påtvunget tenkning er en formørkelse som er ikke forenlig verken med praksis eller med LoO.

Det virker rart at 90 til 100% mordaer har den samme mening hva gjelder nybegynnere eller fremtidige hvoster elle mordaer. Det vil si at en nybegynner er interessant for 90-100% av mordaer. Det samme gjelder fremtidige mordaer. Om en morda synes at denne personen er interessant, så er det stort sannsynlig at 90-100% av andre mordaer skal ha de samme tanker. Mordaer også vil hjelpe de fremtidige mordaer og hvoster i deres praktisering. Og dette er ikke rart, fordi at mordaer oppnår bevissthetens klarhet ved å praktisere. Mordaer oppnår også LoO-klarhet og frihet fra konsepsjoner. Mordaer forbedrer stadig sin evne til å skjelne ut oppfatninger i en person. Slik erfaring mordaer får ved å observere og undersøke nybegynnere, hvoster og mordaer.

*) ”Nybegynner [i DVP]” – det er praktikant som sender sine rapporter minst i 3 måneder (uavhengig av mordas kommentarer).

(Det hender som oftest slik at nybegynneres rapporter inneholder veldig mye uærlighet, løgn, svakhet, utålsomhet, høflighet o. l. Dette er helt greit for nybegynnere. Derfor oppstår det mange NE (både rivende og presserende NE) hos nybegynnere når de leser mordas kommentarer. Om en nybegynner overvinner de første NE og arbeider for å oppnå en viss ærlighet, så finnes det store sjanser for å bli en evig nybegynner senere. Men det hender ofte at en nybegynner ser ikke ut til å ha store NE, samt at hans/huns rapporter sendes i flere år(!). Men mordaer føler likevel ingen interesse for ham. Det oppstår ingen glade ønsker til å kommentere noe fordi at rapporter er ”døde” og formale. Det finnes ingen ønsker til å skifte seg i disse rapporter).

*) ”Evig nybegynner [i DVP]” – det er en praktikant som:

a) sender en rapport om sin praksis og/eller deltar i en konferanse av nybegynnere i mer enn 3 måneder.

b) mordaer mener at en evig nybegynner har en veldig svak ærlighet på 1-2 poeng og et veldig stor ønske av tilfredshet. Evig nybegynner synes at hans/huns egen ærlighet er nokså stor (men man kan si at ærligheten er på et lav nivå. Slik kan man imponere andre og seg selv). Det finnes et veldig stor ønske av FSV, FSM. Konkurranse er stort sannsynlig. Samt at en evig nybegynner har en forsvarsposisjon og vil ikke fjerne konsepsjoner (selv om det kreves at kampen mot konsepsjoner foregår uten avbrytelse). Evig nybegynner bruker konsepsjoner både i språket og i tankegangen. Det ofte oppstår aggresjon (på 2-5 poeng) i forhold til mordaer (som en del av en forsvarsposisjon – pga alle spørsmål og kommentarer). Evig nybegynner merker skjeldent sin egen aggresjon. Forholdet mellom tiden i forsvarsposisjon og tiden brukt på praktisering ligger på et nivå av 1 (ett).

c) vil praktisere. Rapporterer og utfører forskjellige praksiser i mange måneder og år.

d) endringer skjer veldig langsomt. Det likner mer på dekorasjon av et vegg i fengsel enn på forsøk å knuse denne veggen. Stabile og betydelige endringer kan nedtegnes hos en evig nybegynner ett eller to ganger i året. Evig nybegynner føler ingen fortvilelse av at det skjer ingen endringer.

e) omtrent 10-20% av mordaer opplever et glad ønske til å hjelpe evige nybegynnere i deres praktisering. Mordaer vil kommentere, spørre, foreslå eksperimenter, forklare, fortelle o. l. Slik hjelp er det mer enn nok av, fordi at deres endringer foregår langsomt. Det er ikke nok tid for å få store påvirkninger (hjelp).

f) LoO oppleves skjeldent (få korte fremvisninger i en uke). Evig nybegynner kan ikke utvelge gjenklangende beskrivelser, samt at hans/huns egne beskrivelser gjenklanger ikke ofte med mordas LoO. Nedganger værer fra noen uker til hele måneder.

*) ”Hvost” – det er en praktikant som:

a) sender en rapport om sin praksis og/eller deltar i en konferanse av nybegynnere og/eller kommuniserer med mordaer i mer enn 3 måneder.

b) mordaer mener at en hvost har ærlighet på 3-5 poeng, fremvisninger av ærlighet opp til 8 poeng. Men hvost synes at hans/huns egen ærlighet ligger mellom 3 og 5 poeng. Perioder av bestemthet og vedholdenhet (noen dager, en uke) på 3-6 poeng skiftes med langværige nedganger (opp til noen dager, 1-2 uker).

Et ønske av tilfredshet har ca 5 poeng (akkurat som streben og bestemthet til å skape LoO og til å fjerne formørkelser). FSV eller FSM er sterke, men det utføres en ærlig kamp mot dem i 20-50% av tiden.

Det utføres også fjerning av konsepsjoner.

Av og til det oppstår negativ mening i forhold til mordaer (som en del av en forsvarsposisjon – pga alle spørsmål og kommentarer). Men forsvarsposisjon anses av en hvost som en stor formørkelse. Og det finnes et ønske til å fjerne denne formørkelse. Forholdet mellom tiden i forsvarsposisjon og tiden brukt på praktisering ligger på et nivå lavere enn 0.2.

c) vil praktisere. Rapporterer og utfører praksiser i mange måneder og år.

d) endringer skjer veldig langsomt. Det likner mer på dekorasjon av et vegg i fengsel enn på forsøk å knuse denne veggen. Stabile og betydelige endringer kan noteres hos en hvost etter 1-2-3 måneder. Av og til en hvost føler fortvilelse pga at endringer skjer langsomt. Men når det oppstår bestemthet (ekstatisk), så gjennomfører morda angrep og overanstrengelser i praksis. Dette knuser delvis veggen i fengsel.

e) omtrent 20-50% av mordaer opplever et glad ønske til å hjelpe hvoster i deres praktisering. Mordaer vil kommentere, spørre, foreslå eksperimenter, forklare, fortelle o. l. Slik hjelp er mer enn nok, fordi at deres endringer foregår langsomt. Det er ikke nok tid for å få store påvirkninger (hjelp). Det finnes også gladet ønskets styrke, noe som hjelper man å praktisere videre.

f) LoO oppleves skjeldent (få korte eller mer langværige fremvisninger om dagen). Hvost kan utvelge gjenklangende beskrivelser, samt at hans/huns egne beskrivelser gjenklanger ofte med mordas LoO.

g) av og til hvoster opplever et ønske til å drive med formale praksiser (spesielt praksiser av LoOs skapelse).

*) ”Morda” – det er en praktikant som:

a) har vært en hvost i mer enn 6 måneder.

b) ærlighet-5 poeng, fremvisninger opp til 8 poeng. Fremvisningsperioder (noen dager, 1-2 uker). Bestemthet og vedholdenhet (3 til 6 poeng) skiftes med nedganger (som værer noen dager). Når det skjer en nedgang, en morda ”opplever” den ikke. En morda undersøker en nedgang for å overvinne den ved hjelp av forskjellige metoder.

Et ønske av tilfredshet ligger på et nivå fra 2 til 5 poeng. Dette ønsket er mye svakere enn et ønske til å skape LoO og til å fjerne formørkelser.  FSV eller FSM ligger i midten av skala. 50% av tiden brukes for å overvinne FSV eller FSM. Kampen mot konsepsjoner er fortsatt i gang.

Negativ mening i forhold til mordaer oppstår skjeldent. Negativ mening og bekymring anses som sterke formørkelser. Det finnes et stor ønske til å fjerne en slik formørkelse. Sympati i forhold til mordaer forandres ofte til hengivenhet (ofte ekstatisk).

Det finnes ingen ”tabu” for mordaer i konsepsjonens undersøkelse. Det finnes ingen forbudte temaer – enhver spørsmål kan undersøkes uten det å sette seg fast i FSM eller i andre NE.

c) nedtegner i mange måneder og år. Utfører forskjellige praksiser. Morda er overbevist i det at ingen nedganger skal hindre kampen for frihet fra formørkelser. Morda streber også etter LoO.

d)  endringer skjer ikke så fort. Det likner dekorasjon av en vegg i fengsel. Og 50% av tiden brukes på forsøk å knuse denne veggen. Stabile og betydelige endringer kan man merke hos morda en gang i 1-2 uker (måneder). En morda føler fortvilelse pga det at endringer skjer langsomt. Men når det oppstår bestemthet (ekstatisk), så gjennomfører morda angrep og overanstrengelser i praksis.

e) omtrent 80% av mordaer opplever et glad ønske til å hjelpe andre i deres praktisering. Mordaer vil kommentere, spørre, foreslå eksperimenter, forklare, fortelle o. l. Men en slik påvirkning er mye mindre enn virkning på hvoster og nybegynnere (slik forskjell i påvirkning skyldes det at morder allerede vet mye om både praksis og seg selv). Mordas erfaring er stor og vokser fort.

f) opplever ofte LoO (disse opplevelser er ofte kompakte og intensive). Det kan hende at opplevelser oppstår i formen av mange korte eller mer langværige fremvisninger om dagen. LoO kan også fremvises i noen minutter eller timer uten pause, samt at man kan få erfaring av ekstatiske LoO. Morda kan velge ut gjenklangende beskrivelser uten særlige anstrengelser. En morda føler ofte et glad ønske til å hjelpe andre mordaer, hvoster og nybegynnere.

(”Det å føle sympati til noen” betyr at noens handlinger er en lyst opp faktor for din sympati. Det er derfor ikke så rart at mordaer føler intensiv sympati til mordaer og lille drager oftere enn til evige nybegynnere. Men et glad ønske til å hjelpe kan fremvises til den som har veldig svake anstrengelser).

g) føler iblant et glad ønske til å arbeide med formale praksiser (spesielt praksiser som skaper LoO). Disse praksiser fører til et virkelig resultat. Morda praktiserer kreativt samt at modifiserer disse praksiser med hensyn til sine glade ønsker. Morda er fokusert på resultat og er veldig selvkritisk. Hvis en morda blir enslig, så er det stort sannsynlig at intensitet av praktisering blir ikke lavere.

*) ”Lille drage” – avviker seg fra mordaer pga følgende:

a) begynner å oppleve LoO veldig lett (rett etter den første dagen av praksis). Lille drage opplever både ekstatiske LoO og de LoO som vi kaller for ”LoO av utålelig intensitet).

b) ofte føler hengivenhet, åpenhet, et ønske til å hjelpe andre praktikanter. Alle disse følelser blir ofte ekstatiske.

c) lille drage ”gjenkjenner” kjapt alle 100% av andre lille drager. Det vil si at lille drage opplever stor åpenhet, hengivenhet, sympati, hengivelse og en følelse av ”fravær av grenser” mellom alle lille drager. Som om du og jeg er en helhet fremvist i to forskjellige personer. 100% av lille drager ”gjenkjenner” i sin tur andre lille drager.

En lille drage gjenkjenner praksis med en gang. Til og med noen ukjente uttrykk fra boken forårsaker slike tanker som ”ja, dette har jeg ønsket hele mitt liv”.

d) en lille drage lærer og oppnår klarhet veldig lett. Det ser ut til at lille drage husker ikke det at han/hun har visst tidligere (det trengs uansett store anstrengelser for å oppnå klarhet).

e) en lille drage kan føle ekstatisk bestemthet, vedholdenhet og forventning. En lille drage kan praktisere i dager og timer uten pause (slik prestasjon fører til kjappe fremskritt i praksis).

f) en lille drage aldri føler noen negativ forhold til andre lille drager (uavhengig av det hvor skarpt og ubarmhjertig de påvirker ham). Lille drage føler iblant negativ forhold til mordaer (som følge av en formørket reaksjon på deres handlinger, deres uærlighet o. l.). En lille drage synes at alle former av negativ forhold er store formørkelser. Lille drage anstrenger seg for å fjerne disse formørkelser.

g) en lille drage synes at det å fjerne formørkelser er det samme som å flykte fra en fengsel. Lille drage fjerner de minste formørkelser. Lille drage tenker først om sin relasjon til formørkelser for å angripe dem etterpå.

h) betydelige og ugjenkallelige endringer kan hende veldig fort – av og til det kan ta bare noen minutter.

*) ”Marasme” – det er handlinger uten analysering av konsekvenser.

*) ”Forsvarsposisjon [av et menneske]” – det er [еns] handlinger rettet mot hindring av oppnåelse av klarhet i oppfatninger [av den overnnevnte personen].

*) ”Sentimentalitet” – det er PE som oppstår ved fort utskiftning av langvarige, intensive NE og intensive PE.

(Et menneske som ikke arbeider med DVP, vet ikke (og vil ikke vite) hvordan skal NE fjernes i en situasjon som forårsaker massevis NE. En eneste måte å fremkalle sentimentalitet på er å skifte en situasjon (en situasjon med intensive NE skal skiftes med en situasjon med intensive PE)).

*) ”Negativ forhold til praksis” – det er det samme som å sette seg fast i NR.

*) ”Nedtrykthet” –  det er det samme som å sette seg fast i svake og presserende NE.

*) ”Kunnskaper [om noe]” – det er et sett vaner som skal føre til noen resultat i de fleste tilfeller.

*) ”Vennlighet” – det er et ønske til å oppleve PE sammen med noen.

*) ”Jeg kan” – det finnes grunnlag for å anta at utføring av visse handlinger vil ende med noen resultat.

*) ”Opphisselse” – det er et ønske til å få PE ifølge PE.

*) ”Sportslige interesser” eller ”et ønske til å konkurrere” – det er et glad ønske til å spille.

(Du kan finne ut hva du egentlig opplever opphisselse eller sportslig interesse. Det trengs bare å sammenligne kjennetegn av glade og mekaniske ønsker. Du kan f.eks. tenke seg at du taper (men du føler ingen NE). Ellers du kan tenke seg at du vinner (men det oppstår heller ingen PE).

*) ”Unnskyldning” – det å fortelle om sine oppfatninger for å lette en følelse av skyld.

*) ”Pietet [i forhold til en person]” – FSM + et ønske til å ha positive tanker om en viss person + et ønske til å undertrykke analysering av en viss person.

*) ”Gjenkjennelse (av et ide)” – det er en kjapp oppnåelse av LoO-klarhet uten foreløpig arbeid rettet mot en slik oppnåelse. Gjenkjennelse av et ide gjenklanger med bestemthet i det at jeg har allerede opplevd denne klarhet.

*) ”Gjenkjennelse (av et menneske)” – det er fremvisning av nærhet [som gjenklanger med denne personens fremvisninger] uten foreløpig undersøkelse [av denne person]. Gjenkjennelse gjenklanger med bestemthet i det at jeg har allerede kjent denne personen i mange år.

*) ”Endring” – det er skapelse av en ny vane ifølge anstrengelser.

*) ”Hindring” – det er et sett oppfatninger som fremkaller ingen glad ønske etter å ha blitt realisert.

*) ”Observasjon” – det er nedtegning av oppfatninger ifølge et glad ønske til å oppnå klarhet (i forhold til de oppfatninger som blir undersøkt).

*) ”Skyggevirkning” – det er nedtegning av oppfatninger ifølge et menkanisk ønske til å vite mer om de oppfatninger som undersøkes.

*) ”Utvikling” – det er endringer som fører til økt antall og intensitet av LoOs egenskaper.

*) ”Assistanse [når et menneske hjelper noen]” – det er handlinger som er fremkalt av mitt glad ønske. Jeg vil hjelpe med realisering av noens glade ønsker. Assistanse er mulig bare om en person vil realisere dem selv.

*) ”Virkning [når et menneske virker på noen]” – det er handlinger som er fremkalt av et glad ønske til å endre noe i et annet menneske. Slike handlinger foretas mot en person som har verken glade ønsker eller uvillighet til å endre seg.

*) ”Press [når et menneske presser noen]” – det er handlinger som er fremkalt av et glad ønske til å endre noe i et annet menneske. Slik endring foretas som oftest mot en person som er ikke villig til å endre noe i seg (men som gjør ingenting for å bli kvitt presset).

*) ”Vold [når et menneske bruker vold i forhold til noen]” – det er handlinger som er fremkalt av et mekanisk ønske til å endre atferd eller struktur på oppfatninger av et annet menneske. Slik endring foretas som oftest mot en person som er ikke villig til å endre noe i seg.

*) ”Bekymring [når et menneske bryr seg om noen]” – det er handlinger som er fremkalt av et mekanisk ønske til å tilfredstille noen.

*) ”Forgiftelse [pga formørkelser]” – det er en plutselig forsterkning av NB som fører til ubehagelige følelser (disse følelser er 100% identiske til de som oppstår ifølge vanlig forgiftelse).

*) ”Hjemlig” – det er en tilstand som oppstår når man undertrykker glade ønsker for å støtte bestemthet (i seg selv og andre) i det at man tilhører en viss gruppe.

*) ”Vanlighet” – det er en tilstand som oppstår når man undertrykker glade ønsker for å støtte sin egen bestemthet (i seg selv og andre) i det at alt er kjent og forutsigbart.

*) ”Selvpisking” – mekanisk beskrivelse av sine formørkelser til folk (til og med til uvirkelige personer). Beskrivelsen er fulgt av presserende NE (dvs håpløshet, selvmedlidenhet o. l.) og en følelse av selvviktighet og/eller tilfredshet av alle sine sterke formørkelser.

(Selvpisking brukes for å fjerne frykt av NR til seg selv. Her virker det en mekanisme fra barndommen: innrøm alt du kan for å unngå for stor straff).

*) Et uttrykk ”for å ..” har den samme mening som et uttrykk ”det har oppstått en tanke ”jeg gjør dette for å… ””.

(Ved å bruke et faguttrykk ”for å…” man kan bli kvitt mange konsepsjoner. F.eks.: du kan ikke si ”et tre har dype røtter for å holde seg bedre i jord).

*) ”Dyrisk glede” = dyrisk + glede

*) ”En lyst opp vane” – det er en handling som blir alltid fulgt av en anstrengelse til å skape en konkret LoO eller av en anstrengelse til å fremvise denne LoO.

*) ”Arbeid” – det er et sett oppgaver.

*) ”Dogmatisme” – det er en stor sikkerhet i det at ”mine egne” konsepsjoner er sikkert riktige. Denne sikkerhet er fulgt av stabil aggresjon i forhold til analysering.

*) ”Forelskelse” – det er et ønske til å eie [noen] (forelskelse er fulgt av slike NE som: skjedelighet, aggresjon). Forelskelse betyr også en seksuelle ønsker og bekymring.

Jeg bruker forelskelse med en negativ mening (alle oppfatninger som inneholdes i forelskelse har negativ mening, med unntak av seksuell ønske). Forelskelse er ofte fulgt av ømhet, erotiske ønsker, sympati (når et ønske til å eie og bekymring nesten forsvinner). Men 99% av forelskelse er likevel de NE maskert med noe tiltrekkende. Hvis du føler ømhet, sympati og en følelse av kjønnhet, så må det sikkert brukes en annen definering for dette.

*) ”Nedgang [til formørkelser]” eller ”forsovelse” – det er gradvis styrking av NB, sløvhet og en uvillighet til å anstrenge seg. Det er også svekkelse av glade ønsker og LoO, samt uforståelse av situasjonen.

*) ”Hverdagslivets feller” – det er situasjoner som fører til ”forsovelse”.

*) ”Hindring av nedgang” – det er skapelse av bestemthet til å overvinne nedgang. Det er også glede av overvinnelse, entusiasme, og en følelse av evig vår. Jeg begynner å anstrenge seg.

*) ”Ufrivillig nedgang” eller ”likegyldighet” – jeg kjønner at det skjer nedgang. Jeg hindrer ikke håpløshet og en følelse av skyld o. l.

*) ”Snøklokke” – det er fremvisninger av LoO som oppstår når man forstår at man har ikke anstrengt seg lenge. Og nå jeg har et ønske til å anstrenge seg.

*) ”Svart oppløsning” – det er uaktivitet samt ikke opplevelse av LoO. Det er også ikke forståelse (ifølge mø, NE) av sin egen uaktivitet.

*) ”Sprinbrett for atskilling” – det er en hendelse som fører til at atskilling og beskrivning av en oppgave kan hjelpe med fremvisning av et glad ønske. Dette gladet ønsket handler om å løse en oppgave. Med andre ord det er en gjenklangelse (mellom/av) atskilling og et glad ønske.

(Atskilling gjenklanger klart med ulike LoO. Slik gjenklangelse beviser det at en ikke mekanisk atskilling er en LoO).

*) ”Anstrengelses stormbukk” eller  ”opphisselse av kamp” eller ”et ønske til å tette” – det er et glad ønske til å intensifisere praksis. Et slik ønske oppstår når man anstrenger seg.

*) ”Det å klynke” – det er tanker som f.eks.: ”jeg vil oppleve et glad ønske”, ”hvorfor finnes det ingen anstrengelser?”, ”jeg vil intensifisere praksis” o. l. Disse tanker fører ikke til fremvisning av anstrengelser og glade ønsker.

*) ”Skarpe tanker” – det er et sett oppfatninger som f.eks.: ” jeg vil ha et glad ønske”, ”hvorfor finnes det ikke glade ønskets anstrengelser?”, ”jeg vil intensifisere praksis” o. l. Disse tanker virker som lyste opp faktorer, dvs. De forårsaker glade ønsker til å anstrenge seg eller til å intensifisere praksis.

*) ”Glade ønskets brohode/gø-brohode” – det er et ønske som ved realisering gir gode omstendigheter for realisering av andre ønsker.

*) ”Avhengige glade ønsker” – det er et sett glade ønsker som kan realiseres bare hvis det oppstår gode omstendigheter ifølge realisering av gø-brogode.

*) ”GØs hindring” eller ”GØs vindfall” – det er en hendelse som består i det at ”forente mål”, ”sykloner” formørkes pga massevis av glade ønsker. Det betyr at man må av og til skjelne forente mål ut av alle andre glade ønsker.

*) ”En oppdagelse” – det er enhver av følgende tre hendelser:

a) det er en del av bevissthetens klarhet som beskriver en ukjent lovmessighet,

b) det er opplevelse av en ny LoO eller et ny anstrøk eller ny egenskap av en kjent LoO. Det kan være en opplevelse av bl.a. LoO-klarhet eller et glad ønske,

c) det er en ny atskilling. Det vil si at det er oppnåelse av mer frihet fra en mekanisk distinktiv bevissthet.

*) ”Bivirkende oppdagelse” – det er en oppdagelse som oppstår ved undersøkelser. Men en slik undersøkelse er ikke en trinn på vei til klarhet.

*) ”GØfeber” – det er en tilstand når man opplever panikk pga for mange gø. Man forstår at alle glade ønsker kan ikke realiseres akkurat nå.

*) ”Den femte vaktmannen” eller ”oppdagelsesfeber” – panisk tilstand som består bl.a. av GØfeber. Feber oppstår når man oppdager stadig mer. Feber er et sett engstelser som følges av tanker som ”jeg skal ikke være i stand til å nedtegne frykt”, ”jeg skal glemme å nedtegne frykt”, ”jeg skal sette seg fast i mine oppdagelser”, ”jeg skal ikke være i stand til å strukturere engstelser”. Feber er fulgt av mekaniske ønsker til å stanse oppdagelser, undersøkelser og anstrengelser.

*) ”Rangering av oppdagelser [ifølge viktighet]” – det å merke noen oppdagelser som de mest viktigste eller ikke så viktige.

*) ”Det å arkivere oppdagelser”:

a) det å definere en oppdagelse, samt å fjerne den fra en liste av de mest viktige oppdagelser.

b) det å plassere en notering om denne oppdagelse i en viss plass på sin reise. Deretter kan man forbinde denne oppdagelse med andre oppdagelser.

*) ”En liste over oppdagelser” -. Det er en liste over oppdagelser som kan forstørre effektivitet av ens anstrengelser.

*) ”Undersøkelses avvikelse” – det er en stabil distraksjon av oppmerksomhet. Man kan atspre seg på andre oppdagelser. Slik distraksjon fører til opphør av undersøkelser.

Avvikelse kan motiveres enten eller:

а) av et glad ønske til å beherske en viss mengde av oppdagelser knyttet til undersøkelse eller

b) av et mekanisk ønske som følger ut av de fem vakter (en frykt av et tap, en frykt av endringer, ”tretthet” pga for mange LoO, tilfredshet, store ønsker av oppdagelser). I denne situasjon er det veldig hensiktsmessig å rangere oppdagelser, samt å arkivere dem (arkivere en oppdagelse av sekundær betydning – o2b). Det er også viktig å oppdatere en liste av oppdagelser.

*) ”Virkning på en praktikant” – det er et sett handlinger som baserer seg på et glad ønske til å forbedre praktikants anstrengelser. Påvirkning er også rettet mot forbedring av praktikants oppfatninger.

*) ”Passiv virkning [på en praktikant]” – det å vente til en praktikant skal gjøre en oppdagelse selv. Praktikant skal sikkert bruke hjelp, råd, antydning på visse hendelser, motsigelser, lovmessigheter. Etter at en prakrikant har gjort en oppdagelse, en lærer kan gi ham/hun viss informasjon om denne oppdagelse. Slik informasjon skal hjelpe en praktikant i det å forstå nye oppfatninger.

*) ”Aktiv påvirkning” – det er en kjapp forklaring av oppdagelses formulering til en praktikant. Det er også en forklaring av en mengde informasjon knyttet til denne formulering. Alle forklaringer gjøres for å få en praktikant til å:

a) føle forventning av oppdagelse,

b) føle et glad ønske til å overbevise seg i riktighet av det som var har blitt formulert,

c) utføre handlinger som baserer seg på oppdagelses riktighet. Dermed vil en praktikant få en ekstra erfaring som skal kunne bekrefte og utvide alle oppdagelser,

d) spare mye tid ved å ikke få sin egen erfaring i det å oppdage noe nytt i livet. Samt at en praktikant kan spare på beundring av en oppdagelse, feiring av overvinnelse, følelse av en evig vår og en følelse av selvsikkerhet o.l.

*) ”Moderat påvirkning” – det er forklaring av det totale oppdagelses formulering til en praktikant. Det er også forklaring av en viss mengde informasjon knyttet til denne formulering. En praktikant skal kunne oppnå denne informasjon etter å ha anstrengt seg. Også de midlertidige oppdagelser er til stor hjelp ved oppnåelse av klarhet.

*) ”Forlyste ting” – det er et sett påvirkninger rettet mot klarhet i det at jeg kan anstrenge seg akkurat nå. Disse handlinger er rettet mot klarhet i det at mine anstrengelser kan være mer intensive, mer sterke, mer ærlige, m.m. Her er det ting som kan hjelpe deg med å skape slike påvirkninger: lapper på veggen, periodisk klingende vekkerklokke, handlinger av noen annet ifølge en tidligere avtale o.l.

*) ”Kontrollert tilbaketrekking” – en måte å trekke seg tilbake på. Denne handling benyttes når man føler at anstrengelser gir ikke noe god resultat. Dermed ”senker” man ned til en annen praksis som gir mindre klare resultater og som krever mindre oppmerksomhet.

*) ”Å pugge, å terpe” – det er handlinger som utføres under en praksis (spesielt under en langvarig formal praksis). Når man merker at anstrengelser er til ingen nytte, så begynner man å arbeide hardere enn før. Du arbeider knallhard for å oppnå tidligere resultater uten å trekke seg tilbake.

*) ”Leken tiger” – det er de LoO som fremvises rett etter at man har begynt å terpe seg inn på en praksis (det er som oftest glede, triumf, en følelse av evig vår, glede av kamp).

*) ”Råtten realisering” – hvis jeg rekker ikke å realisere noen glade ønsker, så begynner jeg å realisere dem på en annen måte. Men det er galt fordi at først jeg må søke på de glade ønsker som allerede eksisterer. Det vil si at jeg prøver å realisere noen uvirkelige glade ønsker. Derfor er disse handlinger bare en realisering av et mekanisk ønske.

*) ”Sammenhengende handlinger” –  det er hverdagsliv som er fulgt av en fortolkning ”det er min forberedelse for en reise til LoOs verdener. Det er de handlinger som jeg vil gjøre for å lette oppnåelse av mitt mål”. Sammenhengende handlinger gjenklanger med LoO.

*) ”Lyst opp formal praksis” – det er en veldig effektiv formal praksis som  blir fulgt av intensive lyste opp bakgrunner og LoO.

*) ”Formal praksis av oppsamling” – det er en formal praksis som blir fulgt av svake fremvisninger av LoO rett etter at en utført anstrengelse. Så skiftes LoO ut med NB eller ”ingenting skjer”.

*) ”Vaktmanns skygge” – det er en vaktmann som fremvises pga at man har flere ganger overvunnet denne vakten.

*) ”Ikke personlige oppfatninger” – har følgende egenskaper: jo intensive de blir, jo mer usikker jeg blir i det at ”nettop jeg opplever dem” eller ”at jeg opplever dem i forhold til noen”. Når ikke personlige oppfatninger er i sitt største intensitet, så forsvinner en oppfatning av at ”jeg opplever dem” og ”jeg opplever dem i forhold til noen”. Det oppstår en ny oppfatning som beskrives på en gjenklangende måte slik: ”oppfatningers fløde”, ”ikke objektive oppfatninger”, ”en oppfatning-ikke-fra-noen-og-ikke-til-noen”. Samt at det oppstår en LoO av en Enhets sektor.

*) ”Det eksisterende” – det er vanlige oppfatninger bekreftet på en vitenskapelig måte av folk som opplever formørkelser. Det er også de oppfatninger som åpnes for en person som fjerner formørkelser og skaper LoO.

*) ”Fjerning av en mekanisk distinktiv bevissthet” eller ”det å stanse verden” – det er en hendelse som oppleves lett under enhver praksis av en syklisk oppfatning.  Denne hendelse kan også oppleves under praksiser ”ikke fjeller, ikke elver” eller under praksis av gjentagelse av åpenbare ting: ”en fjell er en steinhaug, Dalai Lama er bare en stykke kjøtt”. Et eksempel på gjenklangende beskrivelse av ”opphør av fred” – ”plutselig en fjell blir til noe annet”. Det vil si at det oppstår et nytt oppfatning. Denne oppfatning i sin tur forårsaker klarhet i det at en fjell er ikke bare en steinhaug og Dalai Lama er ikke bare et stykke kjøtt. Det er selvsagt vanlig å fortolke en fjell og Dalai Lama på den måten ovenfør.

Ved å stanse verden vi overgår det vanlige og begynner å oppfatte umerkbare ting.

*) ”Framgang i blinde” – en tilstand uten klarhet i oppfatninger. Men denne tilstanden forårsaker to ønsker: et ønske til å oppleve de oppfatninger som oppstod ifølge visse handlinger. Det andret ønske handler om å utføre visse handlinger.

*) ”Marsjkaft” – det er en tilstand som forårsaker klare LoO og intensive anstrengelser. Denne tilstanden gjenklanger med en synsbilde om at det finnes ingen hindringer igjen samt at de små hindringer skal overvinnes lett.

*) ”En utløser” – det er hvilken som helst oppfatning som forårsaker glade ønsker til å intensifisere praksis og/eller forsterke LoO.

*) ”Vurdering” – det er en tanke som verdsetter noe. Det vil si at vurdering avgjør en viss posisjon på en skala (fra ”veldig svak fremvisning” til ”veldig sterk fremvisning”).

Siden en mekanisk person har NE og PE som forfølger alle tanker, medfører en ”vurdering” alle de emosjoner som knyttes til tanker. NE og PE avgjør iblant mesteparten av ens tanker (også en vane til å føle visse NE og PE har sin påvirkning på ens tanker). En mekanisk person viser en lett ”leselig” mimikk og kroppsbevegelser.

Om automatisme påvirker hele personens atferd, så skifter emosjoner alle ens tanker fullstendig. Hvis man er avhengig av en konsepsjon, så vil alle handlinger som strider konsepsjonen forårsake NE. NEs intensitet avhenger kun av stridighets styrke. Slik bli emosjonens intensitet til en måte for å stille tanker i rekke.

Man skal også ta til hensikt det at emosjoner og vurderingsmåten teller stort for personen som vurderes. Det er også viktig hvilke konsekvenser skal en vurdering gi. Når vi snakker om en ”positiv vurdering” mener vi ofte de fremtidige handlinger (både de ønskede handlinger og alle handlinger uavhengig av emosjoner og tanker).

En misforståelse oppstår pga alle de betydninger som et ord ”vurdering” har (f.eks. en av betydninger er ”en vurdering på skole” dvs ”en karakter”). En slik misforståelse fører til sløvhet og fravær av en klar bevissthet. En kan eksempelvis tenke ” han er ikke pen”. Men en slik tanke hindrer ikkke en til å oppleve PE og PR fordi at ”han” skal ikke være en konkurrent i kampen for jenter.  Man kan si hvor stygt ”han” er foran jenter for fremheve seg i forhold til ”en stygg en”. Man kan ta ”ham” med seg på en fest sammen med jenter for å føle seg bedre. Så hvilke av disse handlinger skal vurderes som ”gode” og hvilke skal vurderes som ”dårlige”? For å unngå en slik blanding man må først definere hva ”en vurdering” egentlig betyr. Jeg har bestemt å definere en ”vurdering” som en rangerende tanke.

*) ”En høy vurdering” – det er en tanke som verdsetter noe du vurderer på et høyt nivå [ifølge en viss skala].

*) ”En positiv vurdering” (”pov”) – det er PE som oppleves i forhold til det du vurderer (uansett hvilken vurdering du gir).

*) ”Konstruktiv vurdering” – det er handlinger (eller inaktivitet) rettet mot realisering av øsnker til den person du vurderer (uavhengig av hvilken vurdering du har allerede gitt denne personen).

*) ”En symbolsk hendelse”, ”en tegn” – det er en hendelse som forårsaker:

а) uventet gjenklang med en følelse av mysterium, med forventning og livets spent fullhet;

b) et glad ønske til å stanse for å liksom ”suge til seg” alle de LoO som gjenklanger med denne hendelse.

*) ”Et viktig brudd” – det er en symbolsk hendelse som du er helt sikker i. Du er sikker i det at dine handlinger var effektive og nødvendige.

*) ”Lyst opp valg” – detter skjer når man realiserer den mest sterke glad ønske (dvs at verken konsepsjoner, mekaniske ønsker eller NE påvirker ditt valg).

*) ”En stor brudd i vanlighet” – det er en effektiv måte for å avbryte en rekke vanlige formørkelser. Du kan reise en tur eller skifte både omstendigheter og besittelse. Det hjelper man å avbryte hverdagsliv samt å slutte å oppleve formørkelser.

*) ”Praksis av utvasking med LoO” – det er en praksis når du konsenterer seg på ulike deler av kroppen og tenker om at LoO befinner seg akkurat der. Du føler at LoO stråler ut fra den delen du ser på. Det er også effektivt å ”huske seg” i en behagelig kjølighet av en slik utstråling.

Resultater av en slik praksis kan variere – alt fra ubehagelige følelser til glede og gjenklang med andre LoO.

*) ”Praksis av en forsterket utvasking med LoO” –  det er en praksis fulgt av tanker som: ”la denne kroppsdelen stråle med LoO”, ”la denne kroppen være Buddhas kropp”, ” la enhver ta LoO fra denne delen”, ”la hele denne kroppen være en strålende klump av LoO”. Disse tanker gjenklanger med hengivenhet og oppofrelse som er veldig effektive for å oppnå fremskritt i praksis.

*) ”Ungdomstiden” – det er en tilstand når bevisstheten rekker å rehabilitere seg etter å ha fått en forgiftning. Man rehabiliterer seg fort etter orgasmer, store formørkelser og forgiftninger pga usunn mat.

*) ”Alderdom” – det er en tilstand når bevisstheten rekker ikke å rehabilitere seg etter en forgiftning før den nye forgiftning skjer. Dette fører til fravær av glade ønsker til å undersøke, bevege seg, lære seg ting, skifte seg og kjempe for LoO. Mange føler akderdom allerede i 22-23 år. Det trengs kraftig og/eller glad prestasjon for å slutte med alderdommen.

*) ”Entydige defineringer av LoO” – det er ord som beskriver forskjellige egenskaper av ett lyst opp oppfatning – intensitet, dybde o.l. Det er nok av synonymer for NE i alle språk. Her er det f.eks. synonymer av det samme NE: engstelse, uro, spenning, forvirring. Prøv å finne en synonym for en LoO hengivenhet. Skal det være en følelse av evig vår? Slike synonymer finnes ikke fordi at menneskeheten har ikke ennå lært å oppleve LoO. Et språk dannes i mange år. Men til og med når det er nok av synonymer, de betyr noe meningsløst. F.eks. pen, forbløffende, vakker, utrolig, glimrende. Disse synonymer betyr kun styrke av FSV, FSM, PR, et ønske til å imponere folk.

Oppbygging av synonymiske rekker er hensiktsmessig fordi at det hjelper oss å skjelne LoO på en mer klart måte. Det er også til stor hjelp hva gjelder kommunisering mellom praktikanter.

Det finnes også en oppgave til å skape faguttrykk for definering av staile akkorder.

*) ”En praksis av definering” – det er en veldig effektiv og interessant praksis som er rettet mot erfaring i det å definere og strukturere oppdagelser. Slik definering er til stor nytte i LoOs reiser. Praksis foreligger i det å definere de mest ”vanlige” ting: en pute, enighet, vår (årstid), det å vente.

Matematikk (om man ønsker å lære den) gir god erfaring som kan brukes bl.a. for å definere og beskrive de strukturerte oppdagelser.

*) ”Et ønske til å strukturer ting” – det er et glad ønske til å se igjennom de siste oppdagelser samt til å definere en rekke faguttrykk. Det hjelper man å gjøre følgende:

1) det å lette betraktning og beskrivelse av oppdagelser

2) det å lette integrering av oppdagelser i sin egne tanker

3) rydde opp i sine oppfatninger og oppdagelser for å oppnå den største klarhetsgrad

4) det å fremvise og forsterke glade ønsker til å oppdage, forvente og undersøke.

Et ønske til å strukturere ting sammen med et glad ønske til å eksperimentere danner ”en komplementær undersøkelses par”. Det hvilken av ønsker er viktigere avhenger av hvor sterkt du ønsker det ene eller det andre.

*) ”Fiks ide” – det er et mekanisk ønske fulgt av hvilken som helst forme av en aggressiv nektelse til å undersøke denne ideen.

*) ”Kjempeslangens tid” – det er en periode i dagen når man opplever NE ifølge en vane.

Denne periode kan eksempelvis være om morgen, hvis du har opplevd NE i mange år da du var tvunget til å stå opp tidlig for å gå på skolen. Om man kjenner kjempeslangens tid, så er det lettere å ta seg sammen for å overvinne denne mekanisme. Det blir da lettere å gjennomføre de såkalte formale ”kalde” praksiser.

*) ”En hypotese” – det er en antagelse som man vil undersøke (med glede).

*) ”Et progressiv mål av en sosial eksperiment (SE)” – det en av grunner for å gjennomføre en sosial eksperiment. Om en sosial eksperiment vellykkes, så kan det føre til visse endringer i samfunnet. Folk kan eksempelvis bli mer tolerant i forhold til DVP.

*) ”Ekstatismets terskel” – det er en viss grad av LoOs fremvisning som gjenklanger med en ekstatisk lykksalighet. Det vil si at LoO blir ekstatiske.

”Intensitet” er av største betydning, men også andre egenskaper av LoO påvirker opprinnelse av ekstatiske følelser: bredde og dybde.

*) ”En flyktninger” – det er en praktikant som opplever tilfredshet etter å ha oppnådd en viss fjerning av NB og fremvisning av lyst opp bakgrunn og LoO. Streben, ærlighet og de glade ønsker til å undersøke blir stadig svakere.

*) ”En kriger” – det er en praktikant som forstørrer antall lyst opp bakgrunner når NB blir stadig svakere samt at LoO oppleves oftere. En slik praktikant får stadig sterke ærlighet, streben og glade ønsker til å undersøke og fjerne formørkelser.

*) ”Tømmerfløting” – det er en måte å realisere sine glade ønsker på. Denne metode krever ingen anstrengelser. Det vil si at man trenger verken å forsterke eller gjøre sine glade ønsker mer intens.

*) ”Blokkering” – det er en hendelse som hjelper man å arbeide konsentrert. Blokkering overvinner et ønske til å anstrenge seg for å fjerne formørkelser og/eller for å skape LoO.

*) ”Oppstandelse i begynnelsen” – det er en tilstand som oppstår når man har et ønske til å undersøke noe (man er ikke helt sikker på hva skal gjøres først). Dermed er det stort sannsynlig at man skal prøve å gjøre alt samtidig istedenfor å vurdere nøye hva skal gjøres først. Slik oppstuss leder til kaos.

Ubestemthet kan føre til det at man mister et ønske til å undersøke og observere. Man kan tenke skeptisk ”nei, dette er for vanskelig for meg”. Det å undersøke alt samtidig kan gi deg glede bare når du har et stort ønske til å undersøke. Du må ha et glad ønske på ca 5-10 poeng for å få glede av samtidig undersøkelser.

*) ”Grotte” – det er usikkerhet som fremvises under undersøkelser.

*) ”Fullhet” eller ”en følelse av fullhet” – det er en oppfatning som oppstår og forsterker seg når man opplever LoO og gø. Også utføring av anstrengelser til å oppnå LoO betyr mye for fullhet. Jeg kan beskrive ”fullhet” med et uttrykk ”livet er absolutt fullt”.

*) ”Metthet” – det er en oppfatning som oppstår pga NE, PE, mekaniske ønsker og andre formørkelser. Metthet skal aldri føre til ”fullhet”. Man skal alltid ha en tilstand som kan beskrives med ord ”alt er meningsløst”, ”ingenting gleder meg”, ”alt er forgjeves”. Folk prøver å undretrykke grphet og kjedelighet med opplevelser. Men det eneste riktig måte å gjøre seg lykkeligere er å forstørre en følelse av fullhet.

*) ”Tilfredsstille seg med noe” – det å få sterk tilfredshet pga opplevelser og/eller et sterkt ønske til å oppleve eller forsterke metthet. Det å tilfredsstille seg betyr også det å være avhengig av opplevelser. Enhver tanke om å slutte å oppleve noe fører til irritasjon og frykt av kjedelighet, gråhet og vanlighet.

*) ”Viskelær” – det er et faguttrykk som skifter ut et kjønnsløs og antierotisk ord ”stilling” – kroppsstillinger som benyttes for å få seksuell tilfredshet.

*) ”Oppdagelses geysir” – det er en lyst opp tilstand som forårsaker en rekke LoO-klarheter. Man oppdager noe nytt flere ganger på rad samt at klare LoO fremviser seg.

*) ”Kjerne av en komet” – (eller bare ”kjernen”) – det er en gruppe LoO som fremviser seg klart og tydelig.

*) ”Komethale” – (eller bare ”hale”) – det er en gruppe av LoO som knyttes til fremvisning av en kjerne. Komethale gjenklanger med kjernen men fremviser seg ikke så sterkt. Det er ofte vanskelig å forstå hvilke LoO danner komethalen.

*) ”Hovedleir” – det er en tilgjengelig tilstand som jeg er sikker i (jeg synes at sikkerheten er mer enn 5 poeng). Jeg er sikker i det at denne tilstanden skal hjelpe meg til å oppdage noe nytt mer ofte enn nå. Jeg er sikker i det at livet mitt skal inneholde mer tiltrekkende for meg opplevelser.

*) ”Murmeldyr” – det er en begivenhet som har blitt til en lyst opp faktor for hvilken som helst LoO.

*) ”Et kløende (liten) dyr” – det er et ønske til å motvirke tilfredshet som oppstår når man forstørrer lyst opp bakgrunn.

*) ”Oppsporing av murmeldyr” – det betyr å være klar i det at enhver situasjon kan bli til en mormot. Man vet aldri hvilken situasjon skal bli til en mormot. Til og med de situasjoner når man har opplevd LoO kan bli til marmot. Oppsporing av mormot minsker livets formørkelse.

*) ”Et kløende dyr” – det er et ønske til å ha et kløende dyr i en situasjon når man opplever tildfredshet etter å ha økt volum på lyst opp bakgrunn.

*) ”En ondskapsfull dverg” – det er en rekke oppfatninger som:

а) fremviser seg når det finnes en NB (en NB fulgt av negative fysiske følelser eller skarpe fremvisninger av NE). En av årsaker kan også være klarhet i det at man føler ingen lyst opp bakgrunn. En kan også erfare slike ”dverger” når det oppstår en tanke som ”kanskje jeg kan prøve å fjerne NE”, eller ”kanskje jeg kan prøve å føle LoO”.

b) består av slike tanker som ”jeg gir pokker i dette”, ”jeg skal fjerne NE senere. Nå har jeg ikke nok tid for å handle med NE”, ”jeg er trøtt, jeg vil ikke fjerne noe akkurat nå”. Oppfatninger kan også inneholde både irritasjon og aggresjon rettet mot alt knyttet med praksis, praktikanter og LoO.

c) er ofte fulgt med noen ubetydelige handlinger som spill på data eller mobil.

*) ”En doven dverg” – det er det samme som ”en ondskapsfull dverg”. Forskjellen er at man opplever apati, formørkelse og fortvilelse istedenfor irritasjon og aggresjon.

*) ”Jerry” – det er et ønske til å fjerne ondskapsfull og doven dverg. Med andre ord det er et ønske til å slutte med NB. Jerry symboliserer en stadig opplevelse av LoO.

*) ”Tom” – det er et ønske til å fremkalle Jerry

*) ”Tretthet forårsaket av sløvhet” – det er en rekke negative reaksjoner som oppstår ifølge et ønske til å skjelne mellom sine foreløpige tilstander. Her er det reaksjoner som hindrer man til å skjelne mellom sine oppfatninger: irritasjon, utilfredshet, og slike tanker som ”jeg skal gjøre dette senere”.

*) ”Det å undersøke seg selv ved hjelp av anstrengelser”. Med andre ord dette er et ”liten angrep” eller et angrep som skal med forsett være ikke veldig intens (intensitet på 3-4 poeng). Hensikten med slike undersøkelser er å observere oppfatninger for å finne ut hvilke hindringer man kan støte på i fremtiden. Slik undersøkelse kan sammenlignes med en militær rekognosering (når en formasjon angriper for å finne ut hvordan fienden skal forsvare seg). Det kan hjelpe man med å forberede seg til de hindringer som skal oppstå under angrep.

*) ”Et behov” – et intens og stabil glad ønske.

*) ”Et glad ønske til å forandre seg selv” – det er et glad ønske til å oppleve uvanlige tilstander. Disse uvanlige tilstander har flere av tiltrekkende oppfatninger bl.a.: mer fornøyelse, mer glede, mer følelser av livets fullhet, mer interesse og mer forventning. Alle praktikanter av DVP anser enhver glad ønske til å forandre seg selv som et glad ønske til å oppleve mer LoO. Med andre ord et glad ønske til å oppleve LoO anses som et glad ønske til oppleve tilstander som inneholder mer LoO enn vanlig. Jeg anser eksempelvis et ønske til å gå en tur i Himalaya fjeller som et ønske til å forandre seg selv. Dersom dette ønsket oppstår når jeg forventer LoO, så skal jeg sikkert få en sjanse til å forandre seg i fremtiden.

*) ”Progressive handlinger” – det er alle handlinger som stimulerer et menneske til å observere og undersøke sine egne følelser. Slik undersøkelse forårsaker vekst av LoO eller opplevelse av LoO (pga et glad ønske til å forandre seg selv).