Kapittels innhold:
03-01-01) Innledning, anamnese.
03-01-02) Definisjoner, forkortelser.
03-01-03) Et ønske til å oppleve noe (= et ønske til å oppleve PE).
03-01-04) 10 regler for realisering av glade ønsker.
03-01-05) Følgende definisjoner.
03-01-06) Et eksempel på klassifisering av ønsker.
03-01-07) Spørsmål om makt. ”Meditasjon”.
03-01-01) Ens forhold til sine egne ønsker formuleres i barndommen. Hver eneste minutt og hver eneste dag fra barndommen blir brukt for å lære deg at ønsker er noe ”uanstendig”, ”dårlig”, ”skammelig”, ”hindrende” og ”uriktig”. Det har blitt tenkt opp mange ord for å erstatte ”et ønske”. Disse ord har negativ anstrøk: ”kaprise”, ”lune”, ”nykke”. Det å ”realisere” [ønsker] erstattes med ”det å tilfredsstille”, ”det å gi pokker i alle”. Det å ”ønske å ha noe” blir utskiftet med ”det å ha problemer”. En person som vil ikke undertrykke sine ønsker og vil derimot realisere dem, blir kalt for ”egoistisk” og ”egosentrisk”. Hvis du er oppsatt på noe, så skal andre nevne deg for ”selvopptatt”, ”eksentrisk”, ”rar”, eller ”manisk person”. Folk kan uttrykke sin virkelig forhold til deg i forme av en spøk. Det er i vårt tilfelle veldig negativ forhold fordi at ordet ”manisk person” brukes for å betegne veldig farlige forbrytere, mordere og voldtektsforbrytere. Aggressiv og fornærmende forhold til sine egne ønsker skyldes alle de opptenkte konsepsjoner. Slik forhold fører til det at et menneske med sine egne ønsker anses på som et menneske med problemer. Folk tenker at en person ”uten problemer” har ingen klare ønsker. Forvrengte ideer av buddisme har spredt seg over de fleste europeiske land. Folk tenker at ”nirvana” betyr det største lykke uten klare ønsker. Dermed antar de fleste at den lykkeste personen har ingen ønsker (men opplever fullstendig tilfreshet, gråhet og sløv oppfatning av alt omkring). Ignorering og undertrykking av glade ønsker kan føre til NE, NB, sløvhet og fravær av en evne til å oppleve LoO.
Samfunnet erklærer noen sterke ønsker for ”nyttige” (ifølge visse omstendigheter). Dermed får de mennesker som har ”nyttige” ønsker en mulighet til å føle seg ”ærbødig”. Samt at disse personer får støtte og godkjenning fra andre. Men mote skiftes fort og ønsker som var tidligere nevt for ”nyttige” kan fort bli ”skammelige”. Dette fører til det at folk undertrykker de ønsker som avviker seg fra de ”vanlige”.
Hvis du er vant til å undertrykke sine glade ønsker, så fører dette til aggresjon eller hat. Du får ikke lenger nytelse av realisering av ønsker. Og du får ikke lenger nytelse av mekaniske ”anstendige” ønsker. Får man ingen glede av sine ønsker, så oppstår det mange nye NE: bekymring for resultat, frykt o.l. Dermed man oppfatter ønsker som noe fryktelig. Sterkere ønsker forårsaker sterkere NE.
03-01-02) Det å definere et ønske er umulig fordi at definisjon mener noe kjent. Men et ønske kan ikke knyttes til noe annet – verken til emosjoner, tanker eller til følelser. Det finnes folk som er veldig uoppmerksomme til sine oppfatninger. Disse mennesker er så formørket med NE og konsepsjoner at de kan ikke engang skjelne mellom ønsker og tanker. En oppmerksom person skal derimot lett forstå at det finnes ønsker og så finnes det emosjoner og tanker som følger etter ønsker (altså ønsker på en side og tanker med emosjoner på en annen side er to forskjellige oppfatninger). En oppfatning av sult kan bli fulgt av et ønske til å spise. Og en oppfatning av seksuell opphisselse kan bli fulgt av et ønske til å ha sex. En tanke ”han har forrådt meg” blir fulgt av hat og et ønske til å slå (en slik tanke kan også bli fulgt av en oppfatning av hete i hodet eller av kulde i ekstremiteter). Man trenger minimal erfarin av observering av sine oppfatninger for å ikke blande alle disse oppfatninger. Du forsterker sin evne til å skjelne mellom oppfatninger ved å gjøre følgende ting: det å fjerne NE, mekaniske ønsker og konsepsjoner; det å skape glade ønsker, bevissthetens klarhet og andre LoO.
Hvordan får jeg vite om det at jeg ønsker noe? Ønsker jeg å spise ost eller ønsker jeg å gå en tur? Hvis jeg spør seg dette, så betyr det at jeg har to forskjellige ønsker. Men hvordan får jeg vite om at disse ønsker eksisterer? Jeg vet dette pga oppfatning av følgende: smak av ost; et synsbilde; lukt av skog; fast jord under føttene. Samt at det finnes et ønske til å forsterke disse oppfatninger. Det virker helt uvirkelig – hvordan kan du oppfatte smak av ost hvis du har ingen ost i munnen? Men ingen blir begeistret av det at jeg kan forestille seg et tre uten å se det. Og hva egentlig betyr ”å forestille”? Det betyr å ha synsoppfatning av et tre. Denne synsoppfatning skal være både tåkete og uskarp men det er uansett en synsoppfatning. Hvis jeg skal se på et tre i lang tid, så skal synsoppfatning bli klar og skarp. Den skal få tilleggs oppfatninger samt at et ønske til å forsterke dette synsbilde kan bli mer stabil. Det samme gjelder for ost. Først oppstår det en tåkete smak av ost, så oppstår det et ønske til å forsterke denne smak. Deretter oppstår det innerste samtale om smaken skal forsterkes eller ikke. Jeg kan begynne å tenke på hvordan skal jeg skape den ønskede smak av ost. På denne måte ovenfor jeg får vite om at jeg ønsker noe. Jeg får en oppfatning av noe, og denne oppfatning er veldig uklar og tåkete. Hvis jeg vil kjøpe en fargeskjørt for å få gutta å kikke på meg, så finnes det ALLEREDE både tilfredshet av å eie et slik skjørt og erotisk opphisselse pga gutta. Det finnes også akkurat her og nå en oppfatning av skjørt på min kropp, og en oppfatning av skjørtets farge og form. Slik kan jeg gjøre en overraskende konklusjon: når jeg ønsker noe, så ønsker jeg egentlig ikke noe jeg ikke har, men noe som eksisterer akkurat nå. Jeg ønsker å ha noe som har klar og stabil form! Denne konklusjon passer med observasjoner om at alle ønsker er objekt-orienterte. Slik har vi kommet til det at ”et ønske” handler alltid om ”et ønske til å forsterke eksisterende oppfatninger”. Ett overraskende konklusjon til – selv om vi har en evne til å skjelne mellom oppfatninger, vi kan ikke skjelne verken a) et ønske eller b) realisering av et ønske. Hvis jeg f.eks. vil ha ost, så betyr det at smak av ost eksisterer allerede. Det vil si at både et ønske og realisering av et ønske eksisterer i det samme tidspunktet. Betyr det at det finnes en måte for å forsterke smak av ost slik som om jeg har den i virkeligheten? Og kanskje jeg kan skape en følelse av metthet? Er det mulig å skape alle fysiologiske prosesser på det samme måte som om hvis jeg hadde spist osten i virkeligheten? Alle disse spørsmål kan svares bare når du skal oppleve kontinuerlige LoO. Du må konsentrere seg på sine egne ønsker helt til de åpner sine hemmeligheter for deg. La oss først notere følgende: om det eksisterer et ønske, så betyr det at dette ønsket er allerede delvis realiset.
■ Gledeløse eller mekaniske ønsker (mø) er slike ønsker som:
а) baserer seg på konsepsjoner som inneholder forskjellige stimulerende eller moralske parasitterende ord, bl.a.: ”det er nødvendig å gå dit”, ”det er viktig å gjøre slik”, ”det ville ha vært bra å handle slik”, ”det er urettferdig å la være”, ”det er forventet at jeg skal gjøre dette” o.l. Du har ingen glad ønske til å gjøre dette. Men alle disse påtvungte tanker som ”du skulle gjøre det”, ”det er rettferdig” stimulerer deg til noen handlinger. Og du gjør noe tross all den utilfredshet og ufrivillighet i seg. Mange mennesker erstatter NE med selvtilfredshet av slike tanker som ”det er bra at jeg har gjort dette; det er rett”.
b) baserer seg på NE – sinne, frykt, kjedelighet o.l.
c) baserer seg på mekanisk ønske – du slår på TV hver kveld etter å ha kommet fra jobb. Og du ser på nyheter selv om de er ikke interessante. Du opplever kjedelighet og tretthet o.l.
d) baserer seg på andre mø. F.eks. baserer seg på hyperkompensasjon av noe du har tidligere ikke fått. Hvis du hadde ikke så mye sex i ungdomstiden (pga usikkerhet, frykt eller moralske forbud), så skal du sikkert ha et feberønske til å ha sex når du blir 20-25 år gammel. Du skal ikke tenke om det virkelig finnes et ønske til å ha samleie. Du skal pule alt som beveger seg. Men hvis du stanser og prøver å tenke, så oppstår det skarp utilfredshet pga at du liksom begrenser ”seg selv”.
Egenskaper av mø er gledeløshet, febertilstand og kaos. Det vil si at ved å oppleve og realisere mø du skal ikke oppleve forsterkning av glade ønsker (LoO) – ømhet, en følelse av kjønnhet, behag, streben etter o.l. Negativ bakgrunn (NB) og NE kan derimot forsterkes om du realiserer mekaniske ønsker. Det innerste kaotiske samtale kan også forterke seg. Et utdrag fra Gurdzjiev: ”et menneske er et kampsarena; et menneske er et sett forskjellige ønsker som nevner seg for ”jeg”. Det vil si at disse ønsker regner seg for innehavere og ingen av dem vil anekjenne andre ønsker”. Enhver ønske gjør hva som helst til tross for alt. Men konsekvenser av slike handlinger skal påvirke alle. Det er ingen orden i disse ønsker. Den som står øverst er den viktigste. Det viktigste ønske slår andre ønsker uten noen frykt. Men så kan det hende at et annet ønske pisker det viktigste ønske. Slik kan det fortsette i løpet av hele liv. Forestill seg et land hvor enhver kan få makt for å gjøre hva som helst med alle andre. Men vårt liv er oppbygd på det samme måte”.
For å forestille seg hvilke mø fremviser seg i et viss tilfelle, du kan sette opp en liste av alle mø. En stadig oppdatert liste av mekaniske ønsker vil hjelpe deg å forstå hva du egentlig driver med.
«Knipetang av mekaniske ønsker» – det er uungåelig lidelse som begynner når du realiserer mø. Når man realiserer mø (rmø), det oppstår massevis av lidelser (dvs at glade ønsker undertrykkes samt at det oppstår NE). Man ønsker å få noen lykke i fremtid. Men hvis mø blir ikke realisert og man føler ingen lykke, så oppstår det selvmedlidenhet og intensive NE. Og hvis det går an å realisere mø, så skjønner man at ”lykke” ikke frigjør fra NE. Man opplever nye NE samt at det oppstår et ønske til å undertrykke gø (med andre ord man opplever de samme lidelser). Man opplever derimot LoO hvis glade ønsker realiseres.
Et særtrekk til ”for mange realiserte mø” er en krampaktig tilstand som kan beskrives med ord ”livet går forbi”. Man begynner å bekymre seg over det at tiden blir brukt opp forgjeves.
■ En type mø er et ønske til å undertrykke ønsker (øuø). Jeg har forklart forskjell mellom undertrykkelse og fjerning i avsnitt om NE. Undertrykkelse kan ikke stanse mø (det oppstår NB), mens fjerning fører til det at mø forsvinner og det oppstår sinnsro eller LoO. Dermed øuø er et mø fordi at dette er bare et ønske til å oppleve NE. ØUØ baserer seg som oftest på NE og konsepsjoner. ”Askese” er en av ØUØs former. Askese er undertrykkelse av sine ønsker (både gø og mø) pga konsepsjoner eller tro på autoriteter. Men askese forårsaker også mange NE, tilfredshet av sin ”seier” og et mø til å realisere et ønske som blir undertrykket.
■ Glade ønsker (gø) svarer til følgende vilkår:
а) selve oppfatning av glade ønsker samt realisering av glade ønsker (uavhengig av resultat) blir fulgt av glede, forventning og andre LoO.
b) det oppstår ingen NE hvis det har ikke gått an å realisere glade ønsker (samt hvis det har oppstått en tanke om at det skal ikke være mulig å realisere glade ønsker).
Du bør forstå at alle dine ønsker er mekaniske hvis du fjerner ingen formørkelser. Har du begynt å praktisere, så begynner dine gø å blande seg med mø. Du bør arbeide hardt og utholdende for å atskille mø og gø klart nok for å kunne forsterke de ene og fjerne de andre.
Du har eksempelvis begynt å vaske gulv. Denne handling gjenklanger med rensning fra NE samt at du har et gø til å utføre fysisk aktivitet. Men så fem minutter senere du opplever et ny gø. Da opplever man en konsepsjon om at ”alt må gjøres ferdig”. Til slutt man mister både gø og LoO.
Ett typisk eksemple til: utsettelse av realisering av et glad ønske (rgø). Det finnes et gø til å gå en tur, men så tenker man at ”jeg har ikke ennå gjort ferdig mine oppgaver”. Slik tankegang fører til det at man mister gø og opplever NE isteden. Til slutt man realiserer et mekanisk ønske (rmø) til å ”gå en tur” tross det at gø til å gå en tur har allerede forsvunnet.
Utdrag fra Lis: ”Et gø blir utsettet fordi at man ønsker å ”forberede seg” til realisering av gø. Jeg har opplevd dette helt fra barndommen. Selve fantasering om ”hva skal hende hvis…” har gitt meg mer glede enn realisering av mine ønsker. Jeg fyller seg selv med fantasier helt fra barndommen. Slike drømmer har forårsaket ustabil forventning hos meg. Jeg har ikke opplevd nye gø fordi at de gamle har blitt aldri realisert av meg”.
Hvis en handling baserer seg på gø, så skal et ord med partikkel ”over-” bety at gø har forandret seg til mø (”overspise” o.l.). Man kan oppleve mø istedenfor gø når det finnes noen kaotiske distraksjoner. Man bør alltid spørre seg selv: ”hva ønsker jeg skkurat nå?”
La oss utmerke en oppfatning av ”forventning av gø”. Et formørkt menneske opplever lidelse pga ønsker. Men hvis man fjerner NE, så skal man sikkert oppleve nytelse uavhengig av det om gø fremviser seg eller ikke.
■ Faguttrykk «utvalg av ønsker» betegner en prosess som består av tre trinn:
a) atskilling av ønsker som fremvises i et viss tidsrom
b) klassifissering av disse ønsker i to grupper: mø og gø
c) fjerning av mø og skapelse av gø.
Klassifisering skjer forholdsvis fort om man atskiller sine ønsker klart nok. Men hvis man atskiller sine ønsker ikke klart nok, så kan det oppstå problemer med å gå fra a) til b). Man kan skjelne ut et ”forbindende ønske” hvis den første atskilling har blitt utført ordentlig. ”Forbindelses ønske” er et ønske til å klassifissere de atskilte ønsker i to grupper: mø og gø. Slik klassifissering forsterker et ønske til å atskille andre ønsker. En ofte utført klassifissering hjelper man å bygge opp en vane til å gå gort fra a) til b). Det samme gjelder for overgang fra b) til c).
Praksis av syklisk utskiftning av fortolkninger (samt endring av både type og struktur av ønsker) er en av måter å utvelge ønsker på.
■ ”Ekspressanalyse” av ønsker – det er et sett oppfatninger som hjelper man å få klarhet (i løpet av noen få sekunder) i det om et viss ønske er glad eller mekanisk. Det er ikke alltid mulig å velge ut ønsker ifølge deres gjenklang med LoO. Slike situasjoner oppstår når ønskets intensitet er lav eller hvis det finnes enten svak NB, eller svak lyst opp bakgrunn eller tilstand ”det-skjer-ingenting”.
Et felles ”skjelett” av mekaniske ønsker består av sikkerhet (dvs nedtegning av distinktiv bevissthet): ”hvis jeg realiserer dette ønsket, så skal jeg bli lykkeligere”. Hensiktsløshet av denne påstand blir undertrykket fordi at folk flest tenker likt før realisering av et ønske. Observering av seg selv og andre viser at ”det å bli lykkelig” betyr ”å oppleve lykke”. Det vil si at lykke er ikke et sett gode ting men er de opplevelser som skal sikkert (ifølge folkets mening) oppstå etter oppnåelse av disse gode ting. Elementære eksperimenter viser derimot at det å eie ønskede ting, oppmerksomhet eller posisjon i samfunnet fører ikke til ”lykke”. Det fører bare til kortvarig fremvisning av tilfredshet. Det å eie [en viss ting] betyr ikke det å oppleve [tilstand av ”lykke”].
Hvis du nedtegner en tanke ”jeg blir lykkeligere om jeg gjør dette” [som følger etter tilsvarende sikkerhet], så betyr det at du har et mekanisk ønske blant dine andre ønsker. Du kan oppleve både gø og mø (begge av svak intensitet). Både mø og gø skal være rettet mot felles mål, og jo sterkere blir den første jo svakere blir den andre. Ved å kontrollere slike tanker og sikkerhet man kan utvelge ønsker nesten øyeblikkelig. Kjapp utvalg fører i sin tur til nye gø og LoO fordi at selve atskilling av oppfatninger gjenklanger med LoO.
■ Det er hensiktsmessig å atskille a) et ønske og b) et ønske til å realisere dette ønske (ørø). Det hender slik at et ønske kan være glad, mens et ønske til å realisere dette ønske kan være enten glad eller mekanisk. Hvis man ikke atskiller ønsker fra hverandre, så blir utvalget umulig. Slik atskilling frigjør en prosess av GØs opplevelse fra ”tillegg”. ”Tillegg” kan ta forme av forskjellige bekymringer og frykt. Ellers kan slike tanker innebære et spørsmål om du vil realisere et ønske eller ikke (ellers om hva skal hende etter realisering av et ønske).
Overnevnt realisering fører også til følgende:
a) gø oppleves mer klart og sterkt,
b) gø blir tilgjengelige for observering og undersøkelse,
c) det blir forstørret en evne til å oppleve tilfredshet av GØs opplevelse,
d) det blir forsterket gjenklang mellom gø og andre LoO,
e) slutt på automatisme av realisering av ønsker fører til det at gø kan utvikle seg. Slik utvikling omfatter andre oppfatninger også.
Du skal eksempelvis realisere seksuell ønske rett etter at det oppstår. Men da skal seksuell ønske oppleves ustabilt og uklart. Du skal ikke kunne føle alle dets anstrøk, du skal ikke kunne oppleve dets dybde og intensitet. Slutt på automatisme åpner det for utvikling av et ønske og alle de følelser knyttet til det. Jeg nevner slik utvikling for ”utvikling av seksualitet”. Du får tilgang til stadig mer ønsker, følelser og LoO. Kroppen din blir mer følsom samt at stadig mer deler av kroppen blir til ”erogen sone”. Dine følelser blir mer dype og intensive. Det oppstår nye og ukjente egenskaper av tidligere og nåværende LoO.
Automatisme i realisering fører til enda en konsekvens: du ”vet” hva skal opplevelse av et ønske fører til. Du mister forventning ved å forse utvikling av situasjon. Fravær av gjenklang mellom glade ønsker og LoO forårsaker mø. Ved å atskille et ønske fra et ønske til å realisere dette ønsket man får en mulighet til å liksom stanse denne mekanisme.
Eta-ma: ”faguttrykk ”jakt på gø” (lyst opp bakgrunn (1-4) + gø (5+) til å søke på nye gø) gjenklanger med ord ”begeistret”, ”det er umulig å stanse”. Det finnes ingen kaotiske distraksjoner samt at det oppstår alvorlighet og glede bra pga en tanke ”jeg vil søke på gø”.”
■ Det er ikke lett å atskille et ønske fra et ønske til å realisere dette ønsket. Automatisk blanding av disse ønsker har foregått i årtier. Først du kan prøve å ta en pause (noen sekunder) mellom fremvisning av et ønske og realisering av dette ønsket. La oss kalle slik pause for praksis av forsinkelse av realisering. Når det oppstår et ønske du må stanse og tenke – hva er det egentlig du streber etter. Opplevelse av et ønske er av og til mer tiltrekkende enn selve realisering. Kjennetegn av et mekanisk ønske til å realisere et ønske foreligger i det at forsinkelse av realisering fører til en mengde av NE. Mens forsinkelse av et glad ønske til å realisere et ønske ikke forminsker tilfredshet som man får av forventning.
■ Det er hensiktsmessig [for utvalg av ønsker] å lære seg å skjelne ut et ønske til å oppleve et ønske (øoø). Slik ønske kan være enten mekanisk eller glad. Hvis du har opplevd flere orgasmer på rad, så skal du føle forkasting og dårlig tilstand pga et eneste tanke om sex. Men om en pen gutt går forbi, så skal du kikke på ham og oppleve et mekanisk ønske til å ha samleie med ham. Slik mekanisk ønske kan oppstå hvis du vil undertrykke all den gråhet og NB som oppstår etter orgasme. En vane kan også være et grunnlag for slik mekanisk ønske. Mekanisk øoø i en slik situasjon kan forklares med det at du opplever forkasting, aversjon og andre NE. Men hvis et mekanisk øoø hadde vært borte, så ville du da bare nedtegnet følgende: ”det oppstår ingen ønske”.
■ Det er også hensiktsmessig å atskille et ønske til å forsterke et ønske og et ønske til å svekke et ønske. Skapelse av det første ønske spiller en betydende rolle hva gjelder skapelse av gø. Det andre ønsket blir ofte brukt for å gjennomføre eksperimenter. Når du er eksempelvis ikke sikker i et viss ønske, så kan du enten forsterke eller svekke det for å se hvordan andre oppfatninger reagerer på slike forandringer. Begge disse ønsker kan være enten mekaniske eller glade. F.eks. du kan følge etter en konsepsjon ”jeg må skape og forsterke gø” isteden for å nedtegne ”det finnes et ønske til å forsterke et annet ønske”. Dermed skal både øoø og øfø (et ønske til å forsterke et ønske) være mekaniske og gledeløse. Slike ønsker skal ikke føre til noe annet enn NE og tretthet.
■ Måter å forsterke gø på:
1) Det å skape et ønske til å forsterke et annet ønske. Dvs det å konsentrere seg på noe tiltrekkende for deg for å forsterke gø.
2) Det å dyrke sterk og glad froventning (fordi at slik forventning gjenklanger med gø). Du kan huske situasjoner med klare forventninger. Så prøv å beskrive dem detaljert. Du kan huske slike situasjoner for å skape LoO. Etter hvert skal du lære seg å ”hoppe inn” i situasjoner som inneholder forventning.
3) Det å forestille seg ønskende endring, samt å akkompagnere slik forestilling med en formal praksis av det å uttrykke et ønske høyt (”UØH”).
■ Hindringer på vei til forsterkelse av gø:
1) Mekaniske ønsker er forbindet med massevis av NE – irritasjon, skuffelse, fortvilelse o.l. Alle vet at jo sterkere et ønsle er, jo sterkere er følgende NE. Hvis man ikke vet at dette egenskap tilhører kun mø og ikke gø, så undertrykker man alle sine ønsker. Slik undertrykkelse fører til det at ønsker blir mye svakere (i 10 eller til og med i 100 ganger svakere). Svake ønsker forårsaker i sin tur apati, gråhet, depresjon og fravær av glede av livet. Sterke glade ønsker forårsaker frykt av fremtidige NE samt at de forårsaker automatisk undertrykkelse av gø. Følgende handlinger skal hjelpe deg å bekjempe slik automatisme:
a) det å fjerne frykt;
b) det å forsterke et ønske til å oppleve gø og forventing;
c) det å forstå at opplevelse av gø er behagelig i seg selv uavhengig av et resultat;
d) det å fjerne fullstendig de NE som oppstår pga tanker om mulig mislykket realisering av gø.
2) En tanke – skeptiker: ”ingen ønsker skal aldri føre til noe god – livet skal fortsette å være grå”. Det er nødvendig å:
a) skape bevissthetens klarhet i det at tidligere erfaring av opplevelse og realisering av mø har ingenting å gjøre med erfaring av opplevelse og realisering av gø.
b) anse slike tanker som giftige for hjerne og fjerne dem ved det å ikke konsenterer sin oppmerksomhet på dem lenger.
■ Fart og stabilitet på endringer i oppfatninger er proporsjonalt med intensitet og varighet av et glad ønske. Det er ikke lett å oppdage slik enkel lovmessighet fordi at folk ofte tar feil ved å tenke at ”en tanke om et ønske” er egentlig ”ønske”. Hvis man sier ”jeg vil skifte en viss vane”, så betyr det som oftest at man bare tenker om det. Det betyr ikke at man egentlig har et ønske til å endre noe. Det er en veldig utbredt misforståelse. Også ”et ønske til å oppleve et ønske” kan ved misforståelse antas for et virkelig ønske. Jeg vil f.eks. ha et sterk ønske til å forandre seg selv. Men selve ønsket er veldig svak eller det finnes i det hele tatt ingen ønske til å forandre seg selv. Og det er ikke nok for å skifte noe (spesielt om det første ønske er mekanisk).
■ Det er hensiktsmessig å utmerke åpenbart mekaniske ønsker (”åmø”) blant andre mø. Disse ønsker har åpenbare kjennetegn: mekanisk særtrekk, formørkelse, sykelighet. Fjerning av åmø blir ikke fulgt av selvmedlidenhet, en følelse av tap eller av en tanke om ”selvnedtrykthet”. Man knytter seg også skjeldent til åmø. Åpenbart mekanisk ønske fjernes mye lettere enn umerkbar mekanisk ønske (”umø”). Problemet foreligger ikke i det hvor vanskelig det er å fjerne NE men i det hvor vanskelig der er å skape et ønske til å gjøre dette. Det samme problemet støter vi på i tilfelle med NE.
Skriftlig nedtegning av erfaring i opplevelse og realisering av gø gir oss en mulighet til å se på våre egne handlinger fra en kritisk side. Slik kan vi også oppdage typiske måter for selvbedrag (selv om slik oppdagelse skjer post factum). Hvis du eksempelvis hører at et barn gråter, så oppstår det nesten umiddelbart et ønske til å trøste ham/hun (slik ønske blir klassifisert som et glad et). Følgende analysering av slik erfaring kan vekke et spørsmål – ”er ikke det en rart sammenfall? Både sympati og formentlig glad ønske har fremvist seg akkurat i det tidspunktet da et barn har begynt å gråte. Og jeg har oppdaget følgende NE da jeg trøstet barnet: utålmodighet, irrittasjon og medlidenhet”. Slik kan du oppdage selvdedrag. Dermed skal følgende situasjoner undersøkes mer grundig av deg.
■ La oss ta i bruk et uttrykk ”upåklagelig atferd”: det er handlinger som man utfører ifølge et glad ønske. Disse handlinger blir fulgt av forventing hele tiden. Det er ikke mulig å vurdere disse handlinger fra en moralsk side. Disse handlinger er ikke forårsaket verken av et ønske til å følge regler eller et ønske til å bryte regler. Glade ønsker er det eneste årsaken til opprinnelse av slike handlinger. Dermed finnes det ingen ”fordi at” eller ”for å oppnå dette og dette” blant begrunnelser av upåklagelig atferd. Upåklagelig atferd kan begrunnes slik ”jeg gjør dette fordi at jeg følger mine gø; og mine handlinger gjenklanger med andre LoO”. Dermed man kan vurdere kun om begrepsmessig side av upåklagelig atferd. Folk skal vurdere deg ut fra sine egne konsepsjoner.
■ ”Praksis av følging” er realisering av et ønske. Slik realisering utføres for å undersøke både opplevelse av dette ønske og konsekvenser av realisering. Praksis av følging blir som oftest brukt i forhold til umø fordi at det finnes et ønske til å dele umø for å undersøke hvilke deler tilhører mø og hvilke tilhører gø. Av og til det oppstår et ønske til å følge åmø også. Dermed jeg kan forsterke sikkerhet i det at disse ønsker er absolutt mekaniske. Praksis av følging fører til noe jeg kaller for ”det å få erfaring”, nemlig:
a) bevissthetens klarhet i det hvilke oppfatninger oppstår pga et viss atferd;
b) klarhet i det hvilke oppfatninger er ønskede og hvilke oppfatninger er uønskede;
c) det å anstrenge seg for å fjerne uønskede oppfatninger og for å skape ønskede oppfatninger;
Betydende eller ubetydende erfaring avhenger av det hvor klart og effektivt er våre anstrengelser.
Realisering av mø og umø på en mekanisk måte fører ikke til erfaring. Vi kan overbevise oss i dette ved å se på et vanlig gammel menneske som sitter på en benk ved siden av et hus. Dette menneske har i mange år opplevd forskjellige emosjoner og ønsker; han har vært i ulike situasjoner; han har snakket med mange mennesker. Men han har uansett ikke blitt mer fri fra formørkelser; man har ikke oppnådd verken bevissthetens klarhet eller en evne til å oppleve gø. Denne person har ikke lært seg å unngå de uønskede og oppleve de ønskede oppfatninger. Det har derimot blitt mer NE og sløvhet, samt at alle oppfatninger har blitt monotone. Folk begynner å bli gammel allerede i 20-24 år (isteden for 40 eller 50 år). Mesteparten av mennesker virker som pensjonister når de er ca 30 år gammel. De opplever ingen gø, samt at de forholder seg aggresivt mot selve ideen til å skape glade ønsker. De vil ikke være fri fra NE og konsepsjoner. Det eneste de vil ha er forglemmelse – tilfredshet, narkotiske stoffer, monotone oppfatninger eller NE.
■ ”Uttømmelse” – det er prosess av flergangs gjentatt realisering av åmø og umø helt til man føler metthet. Slik metthet blir fulgt av nedtegning av oppfatninger. Prosessen fører til følgende:
a) det oppstår svekkelse av fremvisning av et viss åmø eller umø;
b) det blir lettere å utvelge ønsker;
c) det blir mulig å overvåke fremvisning av mekanisk område (for å fjerne den i fremtiden);
d) forbindelse med et ønske blir svekket, dvs.
*) det svekkes slike tanker som ”dette er mitt ønske”, ”dette er en del av meg”, ”jeg synes synd på dette ønske”; samt at disse tanker defineres som falske;
*) det oppstår forståelse av at mø er et fremmed vesen; det oppstår slike tanker som ”dette er bare en mekanisme; dette er bare en uønskelig vane”. Slike tanker blir fulgt av LoO-klarhet;
*) det oppstår et gø til å fjerne dette mø;
*) det oppstår et gø til å forsterke dette gø;
e) det svekkes mekanisk fremvinsing av ”ønskets klump” (dvs et sett ønsker som inneholder uklare ønsker).
■ Jeg skal definere ”halv-nedbrytning” – det er svekkelse av møs intensitet:
a) ifølge påvirkning av utvalg av ønsker og praksis av utmattelse. Hvis mø er sterk så er et ønkse til å fjerne dette mø svak;
b) helt til gø til å fjerne dett mø blir stabil og sterk.
■ Realisering av gø til å fjerne mø på en direkte måte. Dette er den mest effektiv måte for å fjerne mø. Mekaniske ønsker skal aldri forsvinne om man bare utmatter dem. For sjelden utskiftning av mø forårsaker NE og gråhet. For hyppig realisering forårsaker trøtthet. For sjelden realisering forårsaker krampaktige mø og NE. Hadde opplevelser forårsaket metthet … men rmø fører til midlertidig fremvisning av PE og glede som forsvinner nesten med det samme. Forventning forårsaket av tanker om at mø kan fjernes, kan overvinne mø. GØ til å fjerne mø direkte blir sterkere og blir glad. Det oppstår klarhet i det at mø er gift på det samme måte som NE. Jeg har fryktet å tape dem mens de forgiftet meg. Ettersom jeg fjerner NE, livet endres og jeg får et ønske til å leve annerledes. Direkte fjerning av mø (på det samme måte som direkte fjerning av NE) forårsaker fremvisning av LoO.
■ Praksis av ”begrenset fjerning av mø” er effektiv sammen med praksis av utmatting av umø. Ettersom jeg realiserer umø, jeg tar en paue for å fjerne umø for en stund. Så vender jeg tilbake til realisering av umø. Slik praksis er en type av syklisk oppfatning. Denne praksis fører til klare ønsker og mer klart oppdeling av ønsker i gø og mø.
■ Praksis av stadig fjerning av det innerste samtale (IS). F.eks. jo mer mø det finnes i seksuelle ønsker, jo mer kaotiske er tanker om sex. Det er hensiktsmessig å fjerne alle tanker om sex (i løpet av en dag eller en time) for å atskille gø og mø mer effektivt. Dermed skal mø skal bli svakere og gø skal fremvises mer klart. Følgende fjerning av mø (ved hjelp av hvilken som helst måte) skal svekke en viss del av kaotisk IS.
03-01-03) Det finnes et uttrykk ”et ønske til å ha opplevelser”. La oss analysere hvordan disse ord blir brukt:
*) ”Opplevelser” kan oppstå pga mange ting – musikk, bøker, sex, spasering, samtale, mat, hendelser, nyheter o.l.
*) Det finnes både gode og dårlige ting som forårsaker opplevelser. Folk får opplevelser pga død, lidelser, katastrofer, dumhet av andre mennesker, medlidenhet og andre NE. F.eks. folk kan gå på kino for å oppleve på forhånd dårlige opplevelser. Jo sterkere er NE, jo sterkere er opplevelser. Hvis filmen er ”ikke interessant”, så oppstår det kjedelighet. Men kjedelighet blir ikke kalt for en opplevelse.
*) Et ønske til å ha opplevelser er narkotikum. Det er lett å overbevise seg i dette. Prøv å slutte å oppleve ting, og du skal føle stor avhengighet. Fravær av opplevelser forårsaker kjedelighet, gråhet, håpløshet, panikk og frykt.
Når det er snakk om ”opplevelser”, folk mener for det første positive emosjoner (PE) – glede av det å eie ting, skadefro, selvtilfredshet, tilfredshet o.l. Hvorfor er det mulig å få opplevelser fra NE? Fordi at sterke NE forårsaker som oftest sterke PE. F.eks. du kan oppleve PE pga ny bil: misunnelse av naboer; oppmerksomhet fra jenter o.l. Og så oppstår slike NE som: frykt av tap; utilfredshet pga at livet har ikke blitt bedre; raseri pga skrammer. Hvorfor er folket så interissert i katastrofer og død? Det er så rart for dem. Dette skaper massevis av PE: ”jeg har sett NOE FRYKTELIG i dag … kroppdeler ligger på vei..”. Enhver menneske som ser på døde personer tenker om det hvor godt det blir å fortelle om dette. Mennesker opplever som oftest kjedelighet og gråhet. Alle sterke emosjoner (til og med sterke NE) er veldig tiltrekkende for mennesker fordi at de kan forårsake PE. F.eks. hvis du opplever depresjon, så tenker du ofte hvordan skal alle trøste deg etter å ha få hørt om dine lidelser.
Dermed er PE og NE to sider av den samme mynt. Både PE og NE er ”formørkelser”, dvs en oppfatning som er ikke forenlig med LoO. Slik oppfatning gjør deg dummere. NE dreper deg hurtig. PE dreper deg langsomt. Problemet er at folk antar ofte LoO for PE (sympati, ømhet og en følelse av skjønnhet antas ofte for PE). Forestill seg at du kaller en giftig og en ugiftig sopp for ”mat”. Dermed du skal forgifte seg. Du må ordne opp i sine oppfatninger for å kunne unngå slik forgiftning.
Jeg tror at PE tilhører mø og dette går i strid med oppfatning av vanlige mennesker. PE er en ”lovlig” måte å få opplevelser på. Dette anses som en god måte å leve på. Det finnes mange [falske] konsepsjoner som støtter søk og utvikling av ”opplevelser”. Men om du har erfaring av fremvinsning av intensive LoO, så skal du merke at et ønske til å ha ”opplevelser” hindrer fremvisning av LoO på det samme måte som en formørkelse gjør.
En som anser ”opplevelser” for livets mening, blir en alkoholiker og blir avhengig av en sluttet kjede PE-NE. Man tenker opp stadig nye måter for å forsterke sine opplevelser på. Man opplever frykt og kjedelighet når antall opplevelser reduseres. Det er ikke rart at man ender ofte med misbruk av narkotikum. Jeg tenker at veldig utbredt i våre tider stoffmisbruk skyldes for det meste akkurat denne avnhengighet av opplevelser. Mennesker forstår ikke at gråhet og kjedelighet oppstår pga at måten de oppfatter verden på er blitt for gammeldags. Ens konsepsjoner og emosjoner kan ikke lenger forklare de stygge endringer av livet. Dermed ender folk med narkomani eller langsomt død. Vi kan se hvordan folk oppfører seg i alderdommen ved siden av inngang til hus – marasme, hat, dumhet, sykdommer.
Det er stor forskjell på følelser som er forårsaket av LoO og et ønske til å skaffe seg noen ”positive” opplevelser. En som søker på PE, opplever både PE og NE. En som streber etter LoO, opplever LoO.
03-01-04) De første 10 regler for realisering av glade ønsker (rgø):
Det første problemet en praktikant støter på er fravære av klarhet i det hvilke ønsker man egentlig har. Praktikant har i årtier undertrykket gø med ulike konsepsjoner om ”plikt”, ”ansvarlighet”, ”anstendigheter”. Det er ikke rart at gø har sluttet å fremvise seg. Det første skrittet til rgø er det å lære seg å oppleve gø (samt det å lære seg å konsentrere seg på dem). Man kan nedtegne alle sine gø for å kunne huske dem hele tiden. Glade ønsker kan deles i ulike typer: de som forholder seg til sex; de som knyttes til reiser, kommunisering o.l. Sett opp en liste over de gø som du har opplevd. Prøv å sette en karakter for å beskrive intensitet av alle gø. Du kan sette opp en liste over gø som du har opplevd i dag. Altså:
Regel 1: du kan nedtegne alle sine glade ønsker. Du kan gruppere dem og vurdere deres intensitet ut fra skala fra 1 til 10.
Ett av de mest store feil på denne trinn er forsømmelse i forrhold til gø ifølge deres ”ubetydelighet”. Du kan eksempelvis få et ønske til å gå rett på pøl isteden for å gå rundt den. Men så tenker du ”tja, dette ønske er så liten, ingenting skal endres hvis jeg ikke realiserer det”. Du kan få et ønske til å røre på et tre, men så tenker du at dette ønkse er for ”ubetydelig”. Slik skal du ikke oppnå noen gode resultater. DU MÅ IKKE UNDERTRYKKE UBETYDELIGE GLADE ØNSKER – dette er en regel som skal hjelpe deg å oppnå LoO. Til og med det minste gø er verdt å realisere for å flykte fra formørkelser. Du vurderer om gø er ”ubetydelig” pga konsepsjoner om noe ”betydelig” og noe ”ubetydelig”. Skramme på din bil er ”betydelig” og et ønske til å røre på et tre er ”ubetydelig”. Men om du husker alltid på LoO, skal realisering av til og med det minste gø forårsake sterke LoO.
Ett typisk feil til foreligger i det at man utsetter realisering av gø. F.eks. du rydder gulvet og så plutselig får du et gø til å gå på tur. Da tenker du slik ”jeg skal rydde ferdig og gå på tur etterpå; jeg kan jo ikke gå nå”. Slik tenkning svekker gø. Det finnes ingen ”etterpå”. Glade ønkser eksisterer kun her og nå. Du skal oppleve NE fordi at du har ikke realisert sine gø.
Det finnes også slike gø som man ønsker å realisere litt senere: ”jeg vil gjøre dette ikke akkurat nå, men senere”.
Regel 2: man må fjerne konsepsjon om ”ubetydelig” gø. GØs betydning avhenger ikke bare av dets intensitet og gjenklang med andre LoO. Ikke utsett realisering av gø.
Når du begynner å oppleve et ønske til å ha gø, så fremvises gø oftere uavhengig av dine konsepsjoner. Du kan tenke at damer bør ha på seg kun viss type sko. Og et glad ønske kan få deg til å løpe barføtt på jord. Hva skal du velge? Det å løpe barføtt er å oppleve NE. Det å oppføre seg ordentlig er å drepe gø, samt at det skal forårsake sterke NE og NB. Det oppstår frykt: ”hva om jeg skal få et gø til å gjøre noe fryktelig?” Jeg anbefaler å realisere de ønsker som er ikke fryktelige. Om du skal oppleve noen fryktelige ønkser, så skriv dem ned for å huske at du har en gang hatt slike ønsker. Prøv å gjøre noe for å ikke stanse sin praksis. Du må ikke unnskylde seg med det at du er ikke i stand til å gjøre alt samtidig.
Regel 3: skriv ned alle gø og prøv å realisere dem.
Ens atferd begrunnes 100% på konsepsjoner, vaner, frykt, mekaniske ønkser og andre NE. Folk tenker sjeldent. Mennesker sjonglerer med konsepsjoner helt til ett mekanisk ønkse ikke overvinner et annet. Når man begynner å følge etter sine gø, så frigjøres man fra alle regler. Det oppstår frykt: hva om noe forferdelig skal skje? Hva bør jeg velge?
Du har alltid masse informasjon fra ulike kilder. Du kan sette opp en liste av denne informasjon for å analysere dets virkelighet. Du kan vurdere risiko og anta hvilket resultat du skal få ved å handle på forskjellige måter. Prøv å unngå tilføyelser. Tenk klart og kaldblodig.
Regel 4: skriv ned all den informasjon som forholder seg til dine gø. Prøv å telle alle positive og negative resultater som kan oppstå om du realiserer sine gø. Prøv å unngå tilføyelser.
Hva skal man så gjøre? Man må begynne å praktisere. Du har gjort alle forberedelser: du skrev ned alle sine ønsker og har utregnet alle mulige resultater. Du kan jo ikke bare sitte og skrive hele tiden. Det er det samme som å drepe gø i seg. Ingen skal aldri gi deg noen garanti. Husk at vanlige mennesker handler 100% ifølge sine mekaniske vaner og konsepsjoner om at ”det bør være slik”. Vanlige mennesker lider alltid. Valget er enkel – du kan enten få dårlige resultater + undertrykkelse av gø og LoO eller du kan få dårlige resultater + realisering av gø og forsterkelse av LoO. Jeg har valgt å realisere sine gø. Herfra følger den femte regel:
Regel 5: prøv å skape hvilken som helt LoO (f.eks. LoO til sin kanin). Så spør seg – ”hva ønsker jeg etter å ha fått viten om alt dette?”
Regel 6: gjør det du vil tross frykt og tvil. Prøv å realisere gø ved å konsentrere seg på forventning av det at du begynner et helt nytt liv. Nå blir du ledet av glade ønsker istedenfor dødelige konsepsjoner. Tenk om det at realisering av gø fyller ditt liv.
Hvis dine gø forutser gjennomføring av en rekke foreløpige handlinger, så kan du alltid stoppe for å spørre seg selv: ”hva ønsker jeg nå etter å ha gått noen skritt framover? Liker jeg det som foregår nå? Er min gø fortsatt så sterk som før? Har den forsvunnet?” Du kan spørre seg når du får ny informasjon eller når det viser seg at gø er mø i virkeligheten.
Regel 7: du må ikke haste. Du kan alltid stanse for å spørre seg selv ”har mine ønsker forandret seg nå ettersom jeg har gjort noen skritt framover?” Glade ønsker endres ofte når man begynner å realisere dem.
Spør seg så mange ganger du vil: ”opplever jeg det jeg ønsker å oppleve akkurat nå?” Jeg vil understreke at du må spørre seg selv om du opplever det du ønsker å oppleve AKKURAT nå. Hvis du svarer nei til dette spørsmålet, så kan du vende tilbake til regel 7. Hvis du svarer ”ja”, så kan du gå videre. Enestående egenskap av min praksis foreligger i det at man får de resultater som man ønsker å få helt fra begynnelse. Jo oftere du realiserer sine gø, jo oftere du skal oppleve tiltrekkende for deg følelser. Et gjenklangende synsbildet: som om gø er et styrke som leder deg gjennom hendelser slik at du skal aldri komme på villspor. Gø forårsaker en følelse av livets fullhet samt klarhet, LoO og oppdagelser. Slik anbefaler jeg å skifte betydning av et ord ”resultat” når det er snakk om realisering av gø: resultat av gøs realisering er kvalitet på de følelser du opplever ved å realisere sine gø. Resultat avhenger av det hvor klart du skal avgrense sine gø og mø. Du skal beherske kunsten ved å praktisere.
Regel 8: spør seg selv så mange ganger du vil: ”opplever jeg akkurat nå det som jeg liker?”
Nedtegning av rgø er et glad og interessant oppgave. Jeg anbefaler å ”føle” alt som skjer rundt realisering av gø. Du kan nedtegne vanlige og uvanlige omstendigheter og hendelser. Du kan nedtegne alt med kort notater for å ikke hindre realisering. Jeg anbefaler å beskrive realisering av gø av og til. Har du mislykket å utføre realiseing, så skal beskrivelse hjelpe deg å finne feil. Har du realisert sine gø, så skal beskrivelse minne deg de gode stunder av seier.
Regel 9: du kan ”føle” alt som skjer under realisering av gø (for å beskrive alt dette senere).
Når du har blitt ferdig med rgø, så forstår du at det finnes ingen hinder for fjerning av NE og skapelse av LoO. Det vil si at du har gode forhold for praktisering akkurat nå. Opplever du massevis av NE, så kan du begynner å fjerne dem for å skape LoO etterpå. Opplever du massevis av LoO, så kan du forsterke dem. Slik skal du forbedre sin praktisering. Du må gå videre uavhengig av frykt, nedganger, konsepsjoner, NE eller feilaktige antakelser. Du må huske at enhver situasjon passer veldig bra for din praktisering. Slik tenkning hjelper deg å bli kvitt bekymring for hvilken resultat du skal få. Dermed du kan konsentrere seg på det som skjer ”her-og-nå”.
Regel 10: Du må forstå at du har gode forhold for praksis uavhengig av det hvilke resultater du skal få.
Begynner man å utføre praksis av rgø, oppstår det både intensive gø, glede og gjenklang mellom gø og andre LoO. Motbydelige pseudo-fylosofer skal si noe ”betydelig”: ”tja, alt dette er tull, fordi at slik blir man avhengig av ulike dharmer, karmer o.l. Jeg streber derimot etter frihet pga Buddha … mikrokosmiske kretsløp … studiers mening .. alt dette er uverdig”. Du må se dem rett i øyer når de sier slik. Du skal kjenne forskjell mellom dem og seg selv. Det finnes mange mennesker som opplever nytelse av å prate om slike ”betydelige” ting. Og det finnes få mennesker som bruker ikke ukjente ord. Disse mennesker begynner å gjøre skritt på vei til de tilstander som tiltrekker dem.
Ettersom du realisere gø, det blir stadig mer av dem. Men dette er akkurat GLADE ønsker og de gjenklanger med andre LoO. Dermed blir det også mer av LoO. Det oppstår effekt av ”konkurranse av gø”. Det blir for lite tid i døgnet for å realisere alle gø. Konkurranse av gø blir ikke fulgt av NE. NE oppstår som oftest når det finnes for mange mø som man rekker ikke å realisere. Konkurranse av gø blir fulgt av glede, forventning, nytelse o.l.
Konkurranse av gø forårsaker et problem ”gøs opphoping”. Glade ønsker utskifter hverandre så fort at de kan ikke oppnå stabilitet (dermed får man ikke et god resultat). Forståelse av dette problemet forårsaker ny gø som handler om å oppnå stabilitet av forrige gø. Så blir gø mer stabile og man får mulighet til å oppnå sine resultater.
Noen sier: ”hvorfor må det hele dreie seg om bare ønsker”. Ingenting er mulig uten ønsker. Enhver handling er et prosess av realisering av et ønske. Det eneste man må gjøre er å velge om dette ønske skal være mekanisk eller glad; om dette ønske skal forårsake NE eller LoO.
Jeg skal kalle en handling som gjenklanger med LoO for ”upåklagelig”. Typiske formørkelser som oppstår pga handlinger:
a) bekymring pga resultat
b) bekymring pga andre menneskers mening
c) negativ fortolkning av hindringer
d) NR til (overvinnelige og uovervinnelige) hindringer
e) ubestemthet og tvil i forhold til sin avgjørelse
f) hast og krampaktige handlinger
g) dumhet dvs. udugelighet til å finne på en effektiv måte (som skyldes NE og konsepsjoner).
Resultat – dette er ønskende utskiftning av oppfatninger. Hvis jeg vil fjerne NE, så anser jeg en vellyket fjerning for et resultat. Hvis NE har tidligere oppstått på nytt rett etter fjerning, så nå oppstår det bare om 5 sekunder. Det er også et resultat. Hvis jeg har analysert sine feil og har gjort noen konklusjoner så er dette også et resultat. Jeg har tidligere ikke gjort noen konklusjoner.
Jeg har fjernet NE i dag, mens i går jeg har ikke fjernet det. Skal dette anses for et resultat også? Selvsagt, for at jeg har oppnådd tiltrekkende for meg tilstand. Vi må finne de resultater som skal føre til tiltrekkende for oss tilstander på den mest direkte måte.
En praktikant streber etter resultater mens en drømmer blir fonøyd med uttrykk om ”resultater er ikke noe betydelig”, ”det har blitt bedre i det hele tatt”.
03-01-05) La oss utvelge de gø som har følgende egenskaper:
1) intensitet over 5-6
2) stabilitet i forholdt til påvirkninger fra andre oppfatninger, samt langvarig fremvisning i sammenlikning med andre gø.
3) blir fulgt av LoO
4) blir fulgt (av og til) av ”fysiske opplevelser” (FO): ”trykk” i navle område, ”koking” på ryggen, trykk i midten av panne o.l.
5) gjenklanger sterkt med ”raseri”
Jeg skal betegne slike ønsker for ”syklon” (et synsbildet av en syklon over visse oppfatninger). Syklon er et område med høy ”anspenning av LoO” som kan ende med en regn av oppdagelser og klarheter.
Et utdrag fra Ezjatinas beskrivelser: ”det har plutselig oppstått ”virvelvind” dvs. en veldig klar oppfatning. Så oppstod det også oppfatning av dette ønsket som en syklon. Jeg har aldri opplevd noe lignende. Ordet ”syklon” har gjenklanget med noe anspent. Det finnes ingen Piggsvin. Det er kun syklon istedenfor piggsvinet.”
■ Faguttrykk ”bevissthet” skal betegne en tanke som:
1) forsterker betydelig bevissthetens klarhet i visse oppfatninger
2) gjenklanger med LoO-klarhet
3) gjenklanger med andre LoO
Sykloner spiller en stor rolle i bevissthetens reise. De viser deg retning av din reise. Dermed danner disse sykloner individuelle særtrekk av din reise.
■ Ettersom sykloner er sterke, så blir de fulgt av sterke fremvisninger av den første vaktmann: frykt av tap (se avsnitt ”effektive praksiser”). Sykloner som blir fulgt av den første vaktmann skal nevnes for ”1v-syklon”.
(Ordet ”første” betegnes foran ordet. F.eks. 1-vaktmann, 1-jeger. Intensitet betegnes ved hjelp av et siffer etter ordet: 1-vaktmann-3, 1-jeger-6).
■ Et ønske til å oppdage nye LoO (1-jeger) blir ikke fulgt av 1-vaktmann om følgende vilkår fullbringes:
1. det finnes nok erfaring i oppdagelse av nye LoO;
2. det oppstår ”små” oppdagelser i praksis. Akkurat disse ”små” oppdagelser forårsaker store oppdagelser (nye LoO, mer intensive LoO, klarhet i et eller annet del av praksis).
Langvarig og intensiv fremvisning av LoO svekker 1-vaktmann betydelig.
■ En utbredt type av mekaniske ønkser er et ønske til å eie LoO. Dette ønske likner på et ønske til å oppleve LoO. Man kan feilaktig tro at dette ønske er et glad et. Konsekvenser av en slik feil er katastrofale. LoO kan forsvinne og dette skal forsterke et mø til å eie LoO. Dermed kan man miste både LoO og klarhet i det hvordan en slik situasjon kan løses. Disse konsekvenser kan få man til å gi opp samt til å bli en fylosof eller ezoteriker som sjonglerer med ord.
”Et ønske til å eie LoO” er et sett ulike ønsker som er rettet mot oppnåelse av visse mål (isteden for opplevelse av LoO). Dette ønsket brukes for oppnåelse av både enkle og kompliserte mål. Her er det eksempel på de enkle mål: et ønske til å skryte, til å få oppmerksomhet, til å få en status av ”morda” o.l. Et eksempel på komplisert mål er et ønske til å oppleve selvtifredshet pga sin egen praksis. Jo stertere selvtilfredshet er, jo hardere det blir å være ærlig overfor seg selv. Samt jo hardere det blir å slutte å bedra seg selv. Selvtilfredshet kan være veldig komplisert. Men det finnes god motvirkende middel – dype, intensive og hyppige LoO.
En typisk fremvisning av et ønske til å eie LoO er konsentrering på det hvor pent og behagelig beskrivelse av LoO er. Man kan eksempelvis føle selvtilfredshet pga mange siffer eller mange notater. Selvtilfredshet hindrer fremvisning av LoO samt at man begynner å tro at PE er LoO.
Her er det noen metoder for å kjempe mot selvtilfredshet:
1) Analysering av situasjoner som forårsaker selvtilfredshet.
2) Praksis av syklisk oppfatning av selvtilfredshet.
3) Direkte fjerning av selvtilfredshet i situasjoner når man har klarhet i det at selvtilfredshet er en formørkelse. Denne sikkerhet må være veldig stabil for å kunne fjerne alle NE.
4) Oppnåelse av ærlighet i ønsker til å oppleve LoO og til å eie LoO.
5) Anstrengelser i det å oppnå ærlighet i livet.
Når det oppstår konkurranse av gø, så blir noen ønsker ikke realisert i løpet av lang periode. Hvis denne situasjon forårsaker veldig intensive LoO og oppdagelser hos deg, så betyr det at de sterke gø overvinner de svake. Men en slik ideell situasjon kan ikke vare for lenge. For det første man har ikke ennå skapt en stabil vane til å realisere sine gø. For det annet vaktmenn (se kapittel ”effektive praksiser”) begynner å motvirke ens arbeid. Og dermed minskes LoOs intensitet betydelig. Om ens fullhet av livet er lavere enn 10 poeng, så oppstår det et følgende spørsmål: ”er det sant at de sterkeste og de mest glade gø blir realisert?” Opplever man LoO av den største intensitet og fullhet, så betyr det at ”formørkelser” fremviser seg. Formørkelser kan minske glede, intensitet og effektivitet av praksis. Den mest effektiv måte å utvelge gø på er ”husking om død”:
a) bevissthetens klarhet i det at du kan dø i hvilken som helst øyeblikk. For å forsterke denne klarhet jeg anbefaler å se på nyheter oftere enn vanlig. Der fortelles det om forskjellige ulykker og katastrofer. Et tog har krasjet i hus – 200 omkommet. Både de gode og de slemme har omkommet. Døden har ikke valgt hvem skal dø og hvem skal ikke dø. Folk dør i de mest ”sikre” steder på jord. Du kan dø allerede i dag. Ingen krefter skal forsvare deg.
(Det trengs selvsagt å fjerne de NE som kan oppstå i løpet av denne bevissthetens klarhet).
b) spesielle LoO – dette er oppfatning av ”hengivenhet” og nøkternhet. Dette er veldig glad og sterk oppfatning. Her finnes det både kaldblodig, emosjonellsfri fortvilelse (la oss heller kalle dette for kaldblodig klarhet) og glede av fremtidig reise til død. Reise til død gjenklanger med slike ord som ”kalle”, ”gi opp”. Det å gi opp alle sine handlinger og følelser før døden kommer. Dette er en tilstand av fullkommen frihet og friskhet.
Husking om død endrer gøs konkurranse betydelig. Jo sterkere er husking om død, jo flere sterke og intensive gø det skal oppstå. Disse gø kan utføres vitende at døden skal komme om 5 minutter. Mø er alltid rettet mot resultat og de blir hensiktsløse om man oppnår ingen resultat. Mø svekkes om man tenker at ingenting kan garantere deg langvarig liv. Dermed blir det spesielt viktlig å realisere alle gø. Husking om død fjerner mø og skaper gø.
■ Det finnes to enkle metoder å ”kontrollere realisering” av gø. Det vil si at man må først analysere hva et eller annet gø består av.
1) forestill seg at du har ikke realisert gø. Hvis slike tanker skal forårsake NE, så betyr det at dine gø inneholder mø. Da er det mulig å handle slik: a) fjerne NE; b) oppdage og fjerne mø; c) det å oppnå en tilstand der NE skal ikke oppstå pga tanker om mislykket realisering av gø.
2) Gø og mø oppfører seg på ulike måter når man begynner å analysere dem. Man kan spørre seg selv: ”er dette mitt mål?”, ”finnes det klarhet i det at jeg ønsker å ha akkurat dette?”, ”kanskje jeg kan handle annerledes”, ”er ikke dette et mekanisk ønske?”, ”skal et ønske forandres om situasjonen endes?”. Analysering av mø er fulgt av krampaktige tvilelser, bekymringer og ubestemthet i ønsker. Analysering av gø forårsaker derimot klarhet, og mer sterke LoO. Hvis gø endres etter analysering, så skal denne endring skje rolig og utvilsom. LoO skal fortsatt fremvises etter endring. Et utdrag fra Skvo: ”analysering av gø ligner mønster. Analysering blir fulgt av glede og beundring.”
■ Et ønske til å oppleve LoO (”øLoO”) forsterkes ettersom en praktikant fjerner formørkelser og opplever LoO. Dette ønsket begynner å dominere over alle andre ønsker. Dermed gjennomføres det ”husking om øLoO”, dvs.:
a) en forelsket gutt opplever bestandig ønske til å være sammen med sin jente. øLoO virker på det samme måte. øLoO er en bestandig lyst opp bakgrunn.
b) bevissthetens klarhet i det at øLoO er det mest viktigste ønsket for livet. Dette ønsket gjenklanger sterkt med forventning og en følelse av mysterium.
øLoO blir en senter av ønskets verden. Alle ønsker som gjenklanger ikke med øLoO, blir svakere med tiden. Et gø som har slik egenskap kalles for ”felles mål”. Følgende tale beskriver atferd av et menneske som har felles mål. En munk har bodd i en grotte. Han gikk ut bare for å tisse. Hver gang han gjorde det, skarp busk rispet ham. Hver gang munk tenkte slik: ”jeg skal ta en øks og hogge denne busk”. Men så oppstod det slike tanker: ”jeg vil ikke kaste bort tid på busk fordi at jeg kan dø i morgen og da skal jeg ikke oppnå mål. Det blir bedre om jeg bruker tid på praktisering”. Dette er et eksempel på husking av felles mål.
Felles mål blir mer stabil og glad hvis det finnes følgende ting:
a) andre LoO
b) bevissthetens klarhet i det hvilket tilstand er tiltrekkende for man
c) bevissthetens klarhet i det hvilke oppgaver er de virktigste nå (dvs hva andre gø handler om nå).
d) posisjon av grage (se kapittel ”effektive praksiser”).
Fremvisning av felles mål fører til effekt av neve som åpner seg. Jeg føler som om noe slipper mine følelser løs. Neve består av mine bekymringer, uklare mål og ulike mekaniske handlinger.
En praktikant som har ikke felles mål, ønsker først å oppnå klarhet i forhold til de NE som oppleves akkurat nå. Men ettersom NE hindrer oppnåelse av klarhet, blir det veldig vanskelig å fjerne NE. Hvis du opplever felles mål, så finnes det også et sterk ønske til å fjerne NE uavhengig av klarhet. Man ønsker også ikke å oppleve NE hele tiden. Dermed oppnår man klarhet i det at NE er uønskelige. Når det finnes oppfatning av felles mål, så finnes det klarhet i det at du vil oppleve kun LoO (husking om LoO).
■ Hvis LoO er fremvist så betyr dette at formørkelser skal av og til erstatte LoO. Dermed det oppstår et gø til å kjempe mot formørkelser (ved hjelp av formale praksiser; skriftlige beskrivelser av utførte handlinger; emosjonell polering; syklisk oppfatning o.l.). Jeg skal nevne et sett slike handlinger for ”nødvendige handlinger” (”NH”). Men når LoO forsvinner, så oppstår det møs kaos og NE. Det finnes verken et ønske til å utføre NH eller et ønske til å oppleve formørkelser. Jo oftere og sterkere LoO er fremvist, jo sterkere blir et ønske til å utføre NH (helt til det skal oppstå gø). Jeg skal kalle dette ønske for ”viseformann”.
■ ”Et ønske til å få LoO” spiller et stor rolle i praksis. Dette ønske har følgende kjennetegn:
a) gjenklanger med ord ”jeg vil likne henne” eller ”jeg vil oppleve noe hun beskriver” eller ”jeg vil eie hennes egenskaper”;
b) blir fulgt av sterke (ikke minst enn 7-8 poeng ut av 10 poengs skala) LoO fra Enighets avdeling (sympati, hengivenhet og andre – se kapittel ”En liste over LoO med beskrivelser”).
Et ønske til å få LoO forårsaker både nye og allerede kjente LoO.
Man kan ha et ønske til å få LoO i forhold til det vi kaller for ”naturlig hendelse, dyr og planter”. Her er det nok med gjennomført egenskap b) + utføring av praksiser av fjerning av mekanisk distinktiv bevissthet. Mer detaljert beskrivelse av måter å få LoO på skal forklares videre.
Jeg vil også utmerke ”et ønske til å bibringe LoO”.
■ Når gø er fremviste sterkt og langvarig, så oppstår det ofte en hendelse som jeg vil nevne for ”hopp i målbevissthet”. Dette er tilstand når et objekt-orientert ønske erstattes med ”målbevissthet” eller ”seier” eller annen klar uobjektert LoO fra Målbevissthets avdeling. Denne tilstand gjenklanger sterkt med gø.
Planlegging er et sett tanker om realisering av gø som blir fulgt av ord ”jeg vil gjøre dette…”. Planlegging blir ofte fulgt av mekanisk sikkerhet i det at fremtiden skal ligne dine antakelser. Mekanisk sikkerhet svekker gø betydelig. Det oppstår vanlighet. Man må forstå at fremtiden kan endres avhengig av dine gø og andre omstendigheter. Dette skal føre til det at du opplever intensive gø under planlegging samt at omstendigheter blir mer ”dype” og ”betydelige”.
”Et ønske til å studere” – dette et et av de mest kraftige gø. Dette gø gjenklanger sterkt med mange LoO. ”Et ønske til å studere” består av: а) et ønske til å oppnå nye oppfatninger, gø og LoO; b) et ønske til å få nye kunnskaper (nye språk, ulike vitenskaper); c) et ønske til å få nye oppfatninger (som f.eks.: dykking, fjellklatring, riding).
Et ønske til å studere knyttes til mange NE, skeptikere, frykt og doveskap (hos et vanlig menneske). Dette er forårsaket av barndommens tvang (ved hjelp av fysisk vold, trusel, konsepsjoner o.l.). Barn blir tvunget til å gå på skole, universitet og studere ”det som må studeres”. Dette ender med det at barn glemmer det de har studert.
Nå er det viktig å frigjøre et ønske til å studere fra disse formørkelser. Man bør realisere KUN glade ønsker. Man bør studere tross alle bekymringer og frykt. Man bør alltid være på utkikk etter forventning (f.eks. ved hjelp av 5-minutters nedtegning av antall minutter som man har følt distinktiv forventning i). Man bør overvurdere sine mål: det viktigste er opplevelse av forventing. Opplæring bør anses som et sekundær mål. Om man gjør slik, så forandres opplæring til intensiv nytelse som gjenklanger med mange LoO.
Realisering av et glad ønske til å studere – det er en god måte for å overvinne ”vaktmenn”. Glad opplæring sammen med formale praksiser danner en stor stormbukk som knuser en vegg av formørkelser på vei til LoO.
Det er hensiktsmessig å undersøke konsepsjoner om opplæring, samt det å feie bort disse konsepsjoner. Her er det typiske konsepsjoner som hindrer utvikling av et gø til å lære seg:
1) ”hvis du har begynt å gjøre noe så er det forbudt å slutte uten et resultat”. Du kan begynne å slutte så mange ganger du vil. Om det finnes et gø til å lære seg noe, så kan du begynne å studere. Hvis du har ikke et gø til å gjøre noe lenger – du kan la være. Men du må også lære seg å fjerne de NE og FSM som oppstår når du slutter arbeid uten å ha oppnådd resultat. Akkurat denne måten skal føre deg til dyktig kunnskap samt at det skal oppstå klarhet og et ønske til å ha LoO, et ønske til å lære seg og et ønske til å skape ting. Glade ønsker til å lære seg kan skape kaos (fort utkiftning av et ønske med et andre slik at det er umulig å skape god kunnskap). Dette midlertidig kaos skyldes en vane til å undertrykke gø. Etter hvert du skal lære seg å skape sterke og langvarige gø.
2) ”du må strebe etter et viss mål – det er dumt å lære bare for moros skyld. Det er også dumt å lære noe du skal ikke kunne bruke i fremtiden”. Den virkelige glede oppleves når man studerer noe pga glede av slik opplæring. Det er nødvendig å fjerne slike mekaniske ønsker som ”jeg må lese hele avsnitt ferdi” o.l.
Det hender slik at det å lære seg noe er et betydende vilkår for realisering av et annet gø (det finnes eksempelvis et glad ønske til å tjene nok for å gjennomføre andre gø; og yrke forutser bestandig faglig utvikling). Dermed har du lyst opp motivasjon. Slik umekanisk motivasjon fører til et glad ønske til å lære seg noe nødvendig. Det kan også oppstå et gø til å skifte måten du tjener penger på.
3) ”du må studere i ungdomstiden; og det er for for sen å studere i min alder”. Det er aldri ”for sen” å oppleve nytelse av opplæring eller reiser i LoOs verden. Alderdommen, senilitet og marasme oppstår kun pga NE, dumhet og mekaniske ønsker. Alderdommen har ingenting med tiden å gjøre. Alderdommen for de fleste begynner allerede når de er unge. En person som arbeider med DVP fjerner både formørkelser og alderdommen.
03-01-06) Jasjeritsa foreslår følgende oppdeling av ønsker ut fra deres type:
Formørkte ønsker:
1-fmø: det er et ønske som begrunner seg med NE. Hvis jeg opplever bekymring, så oppstår det alltid fmø til å få bort bekymring. Opplevelse av slike ønsker blir alltid fulgt av NE. Realisering av slike ønsker fører enten til forsterking av NE eller til midlertidig svekkelse og utskiftning av NE med en tett grå tilstand. Men denne grå tilstand har verken LoO eller glade ønsker. Hvis du kan verken realisere eller fjerne dette ønsket, så oppstår det NE.
2-fmø: det er et ønske som baserer seg på konsepsjoner. Hvis jeg tenker at jeg må svare på ditt spørsmål, så oppstår det et ønske til å egentlig svare på det. Men jeg opplever ingen glede eller forventing pga et slik svar. Jeg opplever derimot bekymring. Bekymring er et kjennetegn til begrepsmessige ønsker. Realisering av dette ønsket skal sikkert hjelpe meg til å fjerne bekymring. Så skal det oppstå grå tilstand og midlertidig tilfredshet. Ved å fjerne bekymring på denne måten, jeg forsterker en vane til å oppleve denne bekymring. Dermed tilfredshet blir fulgt av 2-fmø. Det oppstår også ny bekymring som er mye mer sterkere enn den forrige. Det samme mekanisme virker når du fjerner NE ved hjelp av 1-fmø. Hvis du ikke fjerner eller tenker om at det er umilig å fjerne 2-fmø, så fører det til forsterking av NE.
3-fmø: det er kun mekaniske ønsker. Hvis jeg ser sjokolade, så oppstår det et ønske til å spise det. En god del av mitt tidligere liv har bestått av slike ønsker. Jeg forstod ikke hvilke ønsker jeg har realisert (mekaniske eller glade). Mesteparten av 3-fmø er korte. De varer bare noen sekunder. Det kan ta noen sekunder eller minutter for å realisere dem. Jeg har ikke engang merket de 3-fmø som varer bare noen sekunder. Jeg kikket på dem som har gått forbi, og jeg har smilt til mordaer som lo. Realisering av slike ønsker fører til gråhet, tilfredshet og vanlighet. Hvis du ikke fjerner eller tenker om at det er umilig å fjerne 2-fmø, så fører det til utilfredshet og gråhet.
4-fmø: det er et ønske til å ha opplevelser. Jeg opplever 3-fmø og 4-fmø nesten likt. Men 4-fmø er litt sterkere, mer langvarig og mer påtrengende, dvs det tat mer tid å realisere disse ønsker. Slike ønsker oppstår pga gråhet og skjedelighet. Jeg kan sitte på sofa, og så plutselig det oppstår et ønske til å ha sjokolade eller til å snakke eller til å gå til butikk. Realisering av slike ønsker fører alltid til sløv og grå tilstand (tilstand av tilfredshet uten LoO). Jeg har av og til fiks-ideer – det er ønsker som jeg vil realisere uavhengig av alle motsigelser; jeg bryr seg ikke om ting som kan hjelpe meg med realisering av et slik ønske. 4-fmø er nettop disse fiks-ideer. Fiks-ideer oppstår av vanlige ønsker som ikke ser ut til å bli 1-fmø eller 2-fmø. Dermed jeg tenker at slike ufarlige ideer kan godt realiseres. Jeg forsår ikke at jeg blir til amok ved å la disse ønsker ta over min vilje. Både det innerste samtale, emosjoner og andre oppfatninger rettes nå mot realisering av dette ønske. Hvis jeg verken realiserer 4-fmø eller fjerner det, så opplever jeg sterk utilfredshet og gråhet enn i tilfelle med 3-fmø. Det kan til og med oppstå en følelse av håpløshet.
Lyste opp ønsker:
1-loø: det er blandete ønsker som blir fulgt av PE og svake LoO. Jeg henviser slike ønsker til LoØ fordi at de forårsaker små forgiftning. Nøyaktig realisering av slike ønsker kan til og med forårsake fremvisning av LoO. PE og LoO er blandet i 1-loø slik at jeg kan som oftest ikke atskille dem fra hverandre. Det virker som om jeg har nettop opplevd forventning. Så opplever jeg enten tilfredshet eller PE av opphisselse etter å realisert slike ønsker. Ellers jeg kan oppleve selvtilfredshet eller til og med tvilelse på om det har vært forventning eller ikke. Men neste gang det skal oppstå liknende ønske (til å se på TV f.eks.), og jeg skal merke forventning igjen. Så skal jeg først tenke at jeg er ærlig og så skal jeg begynne å tvile igjen. 50% av 1-loø er rettet mot slike handlinger som det å se på TV, lese en bok eller det å kikke på bilder av forskjellige dyr. Og 50% er rettet mot hverdaglivets handlinger – det å kjøpe noe, det å kaste bort noe, det å ordne i skapet o.l. Halparten av disse ønsker fører til skuffelse, gråhet og skjedelighet. Resten av disse ønsker enten ikke endrer situasjon i det hele tatt (dvs at blanding av PE og svake LoO blir igjen) eller fører til fremvisninger av mer klare LoO. Mislykket realisasjon av 1-loø eller en tanke om mislykket realisasjon av 1-loø kan bli fulgt av gråhet, skuffelse, utilfredshet. Ellers slik mislykket realisasjon kan forårsake forventning, streben etter og et glad ønske til å oppleve 2-loø.
2-loø: det er ønsker som blir fulgt av oppfatninger som skal sikkert klassifiseres som lyste opp ønsker. Vilkår for klassifissering: fysiske følelser (feber, mentol, behagelig anestesi i ulike kroppsdeler, en følelse av lystig fullhet, en følelse av elskverdig proppfullhet i kroppen). Selv om disse følelser hadde ikke eksistert, jeg ville uansett ha visst om det at jeg opplever LoO i disse situasjoner. En tanke om slik realisering og selve realisering (hvis det finnes ingen formørkelser) blir fulgt av forsterkelse av fysiske følelser. Det er spesielt merkbar med glede i halsen og proppfullhet i kroppen. Hvert skritt i realisering av et slik ønske blir fulgt av fremvisninger av fysiske opplevelser og LoO. Hvis det oppstår ingen formørkelser under realisering av 2-loø, så skal det ikke oppstå noen forgiftning. Det skal derimot oppstå nye lyste opp ønsker, ideer. Samt at du skal oppleve et ønske til å løpe allesteds samtidig og realisere flere lyste opp oppfatninger samtidig Det er vanskelig å velge hva du egentlig vil realisere i slike situasjoner. Mesteparten av disse ønsker relaterer seg til praksis: det å nedtegne en oppdagelse, det å skrive en melding, det å undersøke en formørkelse, det å skrive en bok eller artikler, det å se på ikke-himmel og skape sympati. Men betyr også å spasere, det å smege seg inntil en, det å høre på musikk, det å lese noe som knytter seg til verden av LoO. Tvunget nektelse av realisering eller en tanke om mislykket realisering av 2-loø kan forårsake utilfredshet. Men slik utilfredshet overvinnes lett og skiftes ut med et ny glad ønske.
3-loø: det er et ønske som blir fulgt av bestrebelse (bestrebelse oppfattes som en fløde). Jeg får en slik gjenklangende synsbilde – det virker som om jeg hadde padlet i stillestående vann, og så har en sterk fløde har løftet meg. Så nå kan jeg bare styre. Slike synsbilder får meg til å oppleve bestrebelse. Det synes som om alle oppfatninger har blitt til en stor elv som renner alltid i det samme retning. Og slik bevegelse oppleves som en nærmimg til noe veldig glad. En svak form av slik opplevelse har jeg tidligere følt da jeg har vært i underholdningspark i barndommen. Jeg har opplevd både glede og forventning da jeg hørte lyd av bevegende mekanismer. Folk har kommet til parken fra alle sider som om det har vært en svær magnet som tiltrukket dem. Og jeg tenkte da at alle føler noe likt til mine opplevelser. Det var fascinerende. Jeg var overbevist i det at noe utrolig skulle hende der. Jeg ville løpe dit. Jeg føler av og til at det eksisterer et stor seil her, at det blåser sterkt og at seilet har bøyd seg fremover. Realisering av slike ønsker (hvis det finnes ingen formørkelser) fører alltid til nye oppdagelser og LoO. Ellers så kan slik realisering føre til forsterkelse av fysiske opplevelser. Mislykket realisering forårsaker kun forventning (det oppstår ingen NE).
03-01-07) Det er ikke rart at lykksalighet, en følelse av kjønnhet og sympati gjenklanger med hverandre. Det virkekr helt naturlig fordi at disse følelser er nær hverandre. Men om vi ser på dette fra en annen side, så oppstår det forbauselse – det er underlig at det oppstår gjenklang mellom dem. Det er rart at det finnes ingen gjenklang mellom lykksalighet og irritasjon.
Men det er enda overraskende at det oppstår gjenklang mellom så forskjellige oppfatninger som f.eks. lykksalighet og ærlighet! Det er rart at veldig ulike oppfatninger gjenklanger klart med hverandre. Det er rart å oppdage gjenklang mellom tomthet og kjølighet; mellom bevissthetens klarhet og sinnsro. Det er underlig å finne gjenklang mellom slike oppfatninger som har forskjellige formål (sett fra en semantisk side) – f.eks. gjenklang mellom hengivenhet og sinnsro.
Det er overraskende at fysisk tilstand forbedrer seg pga LoO som gjenklanger seg imellom! For å se nærmere på dette forbløffende harmoni du kan forestille seg at din tilstand ville ha forbedret seg pga ømhet og irritasjon. Eller forestill seg at din fysisk tilstand ville ha forverret seg pga hengivenhet. Det er ikke mulig å forestille seg hvilke konsekvenser ville slik situasjon bringe deg.
”Statlig” hierarki av et menneske oppbygger seg på følgende måte. Den ofissielle makten i landet innehaves av en som har på seg diktators unifrom som heter ”jeg”. Så finnes det en rekke personer (dvs oppfatninger) som har bestandig adgang til diktator. Noen oppfaninger får bare midlertidig adgang. Det kan hende slik at diktator mister makten ifølge visse omstendigheter.
Skifte av makten skjer veldig fort og kaotisk – uniformen kan gå over til andre personer i løpet av noen få minutter eller sekunder.
Hvis makten går over til en mer eller mindre samlet gruppe, så skal disse personer formulere ikke så motstridende politikk. Slik person skal nevnes for ”konsekutiv” eller ”iherdig” eller ”målbevisst” o.l. Men situasjonen skal uansett likne på en der alle kjemper for sine egne mål.
Misfårståelse i det hvem egentlig har makten (”jeg”) skal fortsette. Og hver ettefølger regner seg for ansvarlig for sine tidligere kollegaer.
La oss vende tilbake til beskrivelse av oppfatninger.
Nesten alle ønsker av et vanlig menneske er mekaniske. Dermed er det nestenumulig å tenke om situasjonen med ”jeg”. Tretthet og NE oppstår umiddelbart. Et glad ønske til å stanse for å tenke oppstår og fortserker seg bare når gø fremviser seg mer sterkt og ofte.
Hver tidspunkt innebærer noen opplevelser og handlinger. Et mer vanlig ønske overvinner som oftest et mindre vanlig ønsket. Og en vane fremviser seg til og med hvis et ønske til å oppleve slik vane har fremvist seg veldig svakt. For å få et ny ønske til å trenge seg gjennom alle disse vaner, det må være enten veldig nært knyttet til et av vanlige ønsker eller det må være veldig sterk.
LoO (LoO, klarhet, gø og fysiske oppfatninger) op formørkelser (NE, sløvhet og falske konsepsjoner, mø, NET) befinner seg så uforenlige at spørsmålet om makt vekkes opp uungåelig når LoO forsterker seg. Et menneske deler seg i to deler. Makten går over fra NE til LoO. Problemet er at hverken NE eller LoO vil ikke anerkjenne bestemmelser av andre. Sett fra en vanlig persons side et menneske med slike motsigelser ser ut som et upålitelig et. Hun har eksempelvis avtalt noe med deg, så 5 minutter senere hun nekter dette avtalet fordi at hun har ingen gø. Slik foranderlighet skjer helt til en praktikant skal lære seg å atskille mø og gø. Glade ønsker i seg selv kan fort skiftes med andre gø rett under deres realisering. Men mesteparten er likevel stabile og bestemte. Dermed en praktikant skal ikke ha noen problemer med realisering av til og med veldig langvarige gø.
Det å dele alle oppfatninger i to er ikke schizofreni (eller noe annet faguttrykk fra psykiatri). Forskjellen er at en hendelse som forårsaker lidelser, består av et eller annet kombinasjon av formørkte oppfatninger. Ett sett mø strider med et annet; en konsepsjon strider med andre konsepsjoner. Det finnes mennesker som streber etter så mange LoO som mulig, samt praktiserer hardt fot å oppnå et resultat. Hvis disse mennesker havner i situasjon med ”oppsplitting i to deler”, så hevder de at denne situasjon er veldig tiltrekkende. Det er ikke kamp mellom likegyldige sider, men dette gjenklanger med en synsbilde av en kamp for frihet. Det hender slik at det skjer mange utskiftninger mellom LoO og NE i løpet av en kortvarig periode. Og da oppstår det en klar bevissthet i det at LoO (pga et ukjent årsak) oppleves på en rart måte. LoO gjenklanger da med slike ord som ”levende”, ”reel”, ”det”. Og formørkelser oppleves omvendt. Jo oftere og mer klart fremvises LoO, jo mer tilfredshet og andre LoO oppstår pga selve kampen mot formørkelser – selv om dette er veldig vanskelig.
Hvis man praktiserer hardt og opplever orgasme ikke så ofte (ikke mer enn ett serie orgasmer i 2-3 måneder), så blir lyst opp bakfrunn (LoB) stadig mer langvarig (helt til den blir uendelig). Makten skal gå over til en person. Men nå skal bre en mengde LoO ha makten. Først det er bare en person, så er det to mennesker, og så blir man enslig igjen.
Det skal oppstå et spørsmål på vei til det nye konsolidering. Du skal velge mellom det å spille et datamaskin (for å oppleve enten tilfredshet eller utilfredshet) eller det å lese en bok om Ramakrisjna og oppleve LoO. Dette valget endrer situasjonen slik at mekaniske vaner er ikke lenger de mest betydningsfulle for deg. Det finnes ikke lenger klarhet i det at en av ting skal hende uavhengig av alt. Det er forbløffende at klarhet i dette forsterker et gø til å oppleve LoO. Men la oss huske på det jeg har begynt med: LoOs egenskap til å gjenklange med hverandre. Det blir klart at ENVHER klarhet støtter et gø til å oppleve LoO. Det er derfor veldig viktig å fjerne konsepsjoner og ubetydelige ord. Bevissthetens klarhet gjenklanger veldig sterkt med LoO-klarhet.
Uttrykk ”meditasjon” er veldig utbredt i vanlig liv. Folk vet som oftest ikke hva ”meditasjon” betyr. Virkelige praktikanter bruker ”meditasjon” for å betegne konsentrering på tiltrekkende oppfatninger. Beskrivelser av slike oppfatninger gjenklanger ofte med LoO (dette avhenger av forfatter). Det regnes at vellykket meditasjon avhenger av fjerning av ønsker. Et ønske til å oppnå resultat kan også være til hinder for meditasjon. Dette strider åpenbart med min praksis av skapelse av gø. Jeg vil forklare litt her.
Følgende ting hindrer skapelse av LoO: fravær av klarhet i en endeløs avgrunn som avgrenser gø og mø; fravær av erfaring i atskilling av gø og mø; fravær av erfaring i det å dyrke gø og mø; mangel av viten om det at gø gjenklanger med LoO; magel av viten om det at mø er ikke forenlife med LoO; mangel av praksis i fjerning av NE som oppstår uavhengig av vaner eller realisering av mø (f.eks. realisering av et ønske til å ha resultat). Om man opplever disse hndringer, så finnes det bare en måte for å oppnå fremvisning av LoO – returnering av oppmerksomhet. For det første de LoO som oppstår er kortvarige og ustabile. Disse LoO kan verken oppnå høy intensitet eller oppnå dybde (dvs oppnå visse anstøk). Dermed disse LoO kan ikke påvirke betydende alle oppfatninger i et viss sted. De kan verken overvinne formørkelser eller kan ikke skape en vane. For det annet denne praksis er ikke forenlig med vanlig liv (vi tar ikke til hensikt et liv som er fullt med gø). Slik praksis krever et viss tid for å utføre meditasjon. LoO fra bestrebelse-sektor kan i det hele tatt ikke forårsake noen ”meditasjon” i en praktikant. Glade ønsker er de første ”gnist” av slike LoO. Gø er også de mest gjenklangende faktorer for disse LoO. For det tredje en som utfører meditasjo likner på et menneske som sitter ved sjø og venter hva vannet skal bringe på kysten. Men når LoO fremviser seg, så kan man ikke gripe det for å gjøre denne LoO til bestandig del av sine oppfatninger. Man udertrykker et ønske til å gjlre dette! Man kan bare se på hvordan LoO forsvinner uten støtte i formen av gø. Dermed en person som utfører meditasjon mister kraftig motor som setter fart på skapelse av en vane til å oppleve tiltrekkende følelser.
En som praktiserer med DVP driver med ”meditasjon” også – man fjerne formørkelser (man fjerne som oftest alle oppfatninger). Man ”lyter etter” de nye følelser som oppstår. Når det oppstår LoO, så opplever man et gjenklangende glad ønske til å oppleve dette LoO sterkere og oftere. Man atskiller dette ønsket fra mekaniske og formørkte ønsker. Samt at man prøver å oppnå en veldig stor fart på forsterking av en vane til å oppleve dette LoO. Ved første fremvisning av LoO man griper fast i det ved hjelp av besrivelser og nedtegninger. Ved hjelp av formale praksiser man prøver å oppnå stabile og intensive LoO. Man begynner å oppleve nye LoO samt at det oppstår nye gø. En reise til verden av LoO begynner. Og man behøver ikke å dele livet i ”praksis” og ”ikke-praksis”. Slik oppdeling kan betydende forminske effektivitet av praksis. En som praktiserer med DVP kan praktisere døgnet rundt. Og envher situasjon skal være ideel for å praktisere!