Distinktiv bevissthet

Kapittels innhold:

04-01) Felles undersøkelse av distinktiv bevissthet.

04-02) Praksis av det å glemme ting. Praksis av skapelse av lyste opp synsbilder.

04-03) Struktur av det innerste samtale (IS).

04-04) Slutt på IS.

04-05) Fortolkning av elektromagnetiske bølger (det kreves ingen kunnskaper om kvantemekanikk)

04-06) Bodhs liv

04-07) Spørsmål om mulighet av en ny måte å oppfatte verden på.

04-08) Gjenklang mellom et ønske til å atskille oppfatninger og LoO.

04-01) Hvis jeg atskiller en bok og et bord; hvis jeg atskiller blått og gult, så betyr det at jeg har en evne til å atskille ting – ”distinktiv bevissthet” (”DB”). Tanker, ønsker, emosjoner, følelser og DB danner et fullstendig sett oppfatninger som jeg definerer med et uttrykk ”personlighet”.

Det finnes både lyst opp DB og mekanisk DB. Mekanisk DB (”mDB”) oppstår pga en vane som blir tatt i bruk på en mekanisk måte. Også fravær av LoO kan forårsake mDB. Vi kan eksempelvis si at grener, stamme og blader danner et tre. Dvs. at vi forstår at noen oppfatninger danner et synsbildet av et ”tre”. En bil som står ved siden av et tre blir ikke oppfattet av oss som en del av et tre. En slik oppfatning er ikke mDB fordi at vi konkluderer ut fra vår egen erfaring og observasjoner. Men ingen synes at en følelse av kjønnhet er en del av et tre. Men jeg opplever en følelse av kjønnhet (denne følelse oppstår hvis jeg opplever LoO) hver gang jeg ser på et tre. Jeg opplever en følelse av kjønnhet med ulike anstrøk. Vi oppfatter ikke så mye anstrøk av kjønnhet pga at vi opplever kjønnhet veldig kjeldent. Men også en som oppever kjønnhet kan tro at en følelse av kjønnhet er en del av et tre. Dette er et typisk eksempel på mDB. Vi er så vant til å tro at kjønnhet er en del av ”oss selv”.

Ettersom man fjerner NE, konsepsjoner og mekaniske ønsker og ”dårlig tilstand”, mDB blir utskiftet av loDB. Dermed loDB begynner å utvikle seg:

a) ubegrunnete atskillinger blir revidert og fjernet. Det finnes f.eks. atskilling av et anstendig utseende av bryst (hvis brystvorter er dekket med klær) og ikke anstendig utseende (hvis brystvorter er ikke dekket med klær). Slik atskilling blir fjernet når man forstår at denne atskilling er ubegrunnet. Det trengs også et glad ønske til å fjerne denne atskilling.

b) det blir igjen de atskillinger som er begrunnet med erfaring. Men nå er disse atskillinger ikke viktigere enn alternativ atskilling. Jeg kan eksempelvis ”se et tre” som et sett greiner og blader. Jeg kan også ”se” mellomrom og skygger.

c) det oppstår atskilling av stadig mer anstrøk av LoO

d) det oppstår atskilling av nye LoO

e) det oppstår atskilling av nye, stabile og innbyrdes forbundete oppfatninger som kalles for ”nye verdener”. ”Nye verdener” inneholder bl.a verden av bevisste drømmer og verden av ytre oppfatninger. Atskilling av en ny verden forårsaker tilstand som kan nevnes for ”jeg har blitt til noe”. Det er mulig å atskille flere verdener samtidig. Det vil si at du kan være både en person (dvs at du har en oppfatning av 5 forskjellige skandher) og et annet vesen i en annen verden (dvs at du oppfatter noe annent i det samme tidspunktet).

En praksis av effektiv svekkelse av mDB samt utvikling av loDB kalles for en praksis av syklisk oppfatning av atskilling (”SO av atskilling”). Du snur seg eksempelvis rundt flere ganger i et mørk rom. Etter å ha stanset du vet ikke hvilke posisjon du har i dette rommet. Du vet ikke om det er vegg eller vindu foran deg. Først du overbeviseg seg i at det er vegg foran deg, så du overbeviser seg i at det er vindu foran deg. Du skifter sine overbevisninger mange ganger. Ellers er det mulig å praktisere sammen med en annen person. Noen kan late som om han/hun tar noe fra jorda og klemmer det i hånd. Først du overbeviser seg i at det finnes noe i hånd, så du overbeviser seg i det at man holder ingenting i hånd. Målet med slike oppgaver er å skape den mest overbevisende sikkerhet i seg selv. ”Sikkerhet” er en type nedtegning av DB, dvs når DB er nedtegnet, så oppstår det en tilstand som vi kaller for ”sikkerhet”.

Et typisk eksempel på mDB – det er oppdeling i ”subjekt av oppfatning”, ”objekt av oppfatning” og ”prosess av oppfatning”. Det er effektivt å bruke slik atskilling for å utføre hverdagsoppgaver. Men det er hensiktsmessig (for oppnåelse av LoO, klarhet og utvikling av loDB) å forstå at det er bare en måte å atskille ting på. Og man må forstå at det finnes en oppfatning ”jeg ser en fjell”. Og det finnes ingen slike separate oppfatninger som ”fjell”, ”jeg” og ”ser”. For å utvikle loDB det er effektivt å erstatte sikkerhet i at det finnes ”fjell”, ”jeg” og ”ser” til sikkerhet i at det finnes bare en felles oppfatning ”jeg ser en fjell”.

En effektiv praksis til – praksis ”ikke-elver, ikke-fjell”.  Når du spaserer på gata, du kan si ”ikke-tre” isteden for ”et tre”; ”ikke-hund” isteden for ”hund”. Det er bare utskiftning av ord. Du prøver ikke å anstrenge seg for å føle noe uvirkelig. Du blir ikke trøtt av denne praksis. Men du får derimot nye LoO og mer frihet i loDB.

Lignende praksis kalles for praksis av parallell nedtegning av åpenbarte ting. Når du ser på et fjell du sier ”et fjell er bare massevis av steiner”. Det er ikke tvil i det, og du kan lett overbevise seg i dette. Når du husker ansikt av et menneske som du føler klar ømhet for, du sier ”hans ansikt er bare et stykke kjøtt”. Og her har du også rett. Du er sikker i det at ens ansikt er ikke bare et stykke kjøtt. Men når du snakker om et fjell, så er du ikke så overbevist i det at fjell er noe annet enn en mengde steiner. Fravær av sikkerhet i tilfelle med fjell skyldes virkning av mDB. Denne praksis åpner det for atskilling av andre oppfatninger som vi har i mange år avgrenset oss fra ved hjelp av mDB. Disse nye oppfatninger kan nå atskilles ved hjelp av andre oppfatninger som tilhører til ”fjell”.

En effektivt praksis til handler om konsekvent fjerning av mekanisk innerste samtale (”IS”). Fjerning av IS er mye vanskeligere å utføre hvis NE fremviser seg oftere, samt hvis LoO fremviser seg sjeldent og svakt.

Det finnes engstelser om det at frihet fra allminnelige nedtegninger av DB vil desorientere man. Det finnes også engstelser om det at fravær av NE vil gjøre deg følelseløs. Begge engstelser er grunnløse. Alt er omvendt.

Utvikling av loDB (dvs det å frigjøre DB fra allminnelige nedtegninger) gjenklanger med alle LoO. Det gir oss grunnlag til å kalle denne DB for lyst opp DB.

Ærlighet er et glad ønske til å atskille oppfatninger og til å nedtegne dem nøyaktig (uten noen tilføyelser). NE, konsepsjoner og mekaniske ønsker er ikke forenlige med ærlighet.

Jeg vil utmerke følgende egenskaper av loDB: det oppstår sikkerhet i noe (i omstendigheter) når det finnes ingen grunnlag for vanlig atskilling. Du kan få ønskede resultater ved å følge denne sikkerheten. Du kan f.eks. ha et ønske til å vite hva en viss person opplever akkurat nå. Du ønsker f.eks. å oppleve sikkerhet (spesielt sikkerhet som avviker seg fra begrepsmessig og mekanisk sikkerhet) i det hva dette mennesket opplever akkurat nå. Du kan selvsagt spørre denne personen om hva han/hun har virkelige følt i datidens tidspunkt. Så kan du sammenligne svaret med sine egne antakelser (det skal selvsagt være vanskelig for en som ikke praktiserer med beskrivelse av sine følelser). Man skal sikkert tilføye eller frata noe. Vanlige mennesker selvbedrar seg selv bestandig. Du kan spørre seg selv – hva må jeg gjøre for å få det mest ærlig resultat? Hvordan skal jeg oppleve sikkerhet i sine egne handlinger? Du kan føle sikkerhet i forhold til oppfatninger av en helt ukjent person o.l. Denne evne av loDB kan lett forbedres og justeres slik at du blir kvitt skjevheter som er forårsaket av formørkelser. Kun fullstendig frihet fra NE kan la deg utvikle denne evne av loDB.

Enhver har mulighet til å oppleve en kort erfaring av frihet fra mDB. Tidsrommet mellom søvn og våking inneholder et moment som jeg kaller for ”sammensmelting”. Når du sovner, så atskiller du ulike lyder: bølger i sjø, vann i badeværelse, samtale bak veggen. Du skjelner det første det andre og det tredje, dvs det finnes grenser på alle disse oppfatninger. Hvis du undersøker et øyeblikk når du faller i søvn nøye, så kan du oppdage en interessant ting: i det tidspunktet du faller i søvn, grenser på alle oppfatninger forsvinner. Det finnes ingen bølger i sjø, det finnes verken samtaler eller vann i badeværelse. Men det finnes derimot en helhet av oppfatninger som har ingen grenser. mDB har stanset og du opplever nye atskillinger som knyttes til verden av drømmer.

Momenter av sammensmelting er veldig kortvarige – de varer maksimalt noen få sekunder. Og du må være heldigris for å kjenne dette øyeblikk da du sovner. Det er dermed hensiktsmessig å bruke praksis av det å falle i søvn flere ganger. Du sovner og noen vekker deg etter noen sekunders søvn (dere kan vite om noen har sovnet ut fra endringer i pusten). Slik kan du oppleve noen sekunder av sammensmelting i løpet av en kveld. Slik erfaring skal gi deg et eksempel på fihet fra mDB.

04-02) Enhver person vet hva heter hans/huns foreldre, hvilke skole man har gått til o.l. All denne kaotisk informasjon forårsaker paranoid innerste samtale som støtter NB og mekaniske oppfatninger. Bare en liten del av denne informasjon er tiltrekkende og interessant. Jeg vil huske om glade ønsker, foreløpige undersøkelser o.l. Hvorfor skal jeg huske hvilket land jeg bor i? Denne informasjon er ikke nyttig nå.

Husk en situasjon der du har prøvd å huske noe men det gikk ikke an. Still seg selv et spørsmål: ”hva heter jeg” og prøv å oppleve en tilstand der du kan ikke huske sitt navn. Det skal være umulig i begynnelse. Men om du øver hardt, så skal du oppnå stabile resultater. Prøv å glemme sin egen navn hver 15 sekunder i løpet av en viss periode. Du kan vurdere sine øvelser ut fra en skala fra 1 til 10.

Praksis av glemmelse skal forsterke hukommelse og omgjøre den fra automatisk søppelplukker til et bøyelig verktøy.

Du kan bruke dine kunnskaper for å utføre praksis av skapelse av lyste opp synsbilder (”LoS”). Synsbilder som gjenklanger med LoO kan samles i en sterk lyst opp faktor. F.eks.:

*) fjentliggende russisk by. Det er en by blant tusener av slike umerkbare byer. Tørr og varm høst, stillhet i parken. Blader ligger på jord og benker står langs støvet vei. Det sitter noen gamle mennesker og av og til unge mammaer går forbi med barn. Jeg sitter på en av benker og later som om jeg er 70 år gammel – både klær og mimikk viser at jeg er sløv, døv og nesten blind gammel mann. Barn løper forbi uten å merke meg; jeg er som et tørket tre eller møbler for dem. De kan ikke engang huske om jeg har sittet der eller ikke. Jeg opplever bestandige ekstatiske LoO. Jeg opplever nye LoO, jeg arbeider med praksis som fører til uendelig reise. Ingen bryr seg om meg, ingen venter noe fra meg. Og ingen merker meg. Verden har frastøtt meg. Senil og halvt-død gammel mann er ikke interessant. Det er ikke nødvendig å imponere noen fordi at det allerede eksisterer et synsbilde – nesten død gammel stabeis. Jeg kan oppløse seg selv fullstendig i praksis for å reise i uvirkelige oppfatninger.

Dette bildet vekker følgende assosiasjoner hos meg: klar målbevissthet, forventning, seier og glede av kamp. Men hvis jeg ”husker” at jeg er ung mann som vandrer i Himalaya, så skal LoO bli svakere.

Jo mer bestemt et LoS er, jo lettere det er å holde det og jo lettere det er å forbinde det med LoO. Ens evne til å forestille seg noe samt hukommelse er ikke utviklet nok. Det blir ikke noe nytte av dine minner for praksis helt til du skal begynne å utvikle dem. Jeg skal telle opp noen oppgaver som skal hjelpe deg å utvikle hukommelse og forestilling:

1) det å spille mentalt ”balda” 5х5 (det er to spillere – et ord som består av 5 bokstaver skrives i senter av kvadrat 5х5). Spillere skriver en ny bokstav for å danne et maksimalt langt ny ord sammen med de bokstaver som er allerede skrevet. Det nye ordet kan leses på forskjellige måte, untatt av diagonalt. Vinner må ha mer sammenlagt antall bokstaver av alle ord enn de andre.

2) det å spille mentalt ”balda” 3х3

3) det å spille sjakk

4) det å spille sjakk mentalt

5) detaljert husking av ting

Hvis jeg forestiller en lysning uten noen foreløpig forberedelse, så skal synsbilde være tåkete. Busk skal ligne en grønn flekk. Derfor jeg har funnet en virkelig busk for å undersøke den detaljert. Jeg har oppbygd et stabil synsbilde av busk, samt at jeg har oppnådd gjenklang mellom dette synsbildet og LoO.

Jeg må bruke analyse for å huske komplisert objekt (busk). Jeg må dele busk i deler og definere dem for å oppnå viss detaljert minne.

Beskrivelse av en busk av sølvgran (som jeg har plassert i sin LoS) begynner med slike ord:

Den første grene: går rett opp. Grenes størrelse kan sammenliknes med en åpen hånd. Dens forme likner et øye med en ”tunge” i midten. Et blad befinner seg rett over ”tunge”.

Den andre grene: går rett opp og til høyre (30 grader til høyre for den første grene). Grene har en forme av et smal øye med to «ører” nederst. Venstre ”øre” vokser rundt den første grene slik at det ser ut at ”øre” er en del av grene. Venstre ”ørets” spisser er tørket. Det finnes en flat firelags ”tunge” øverst for ”øre”. Tre blader vesntre for øre vokser i formen av trapp. Et blad som vokser på høyre side er utbøyd bakover.

Og så videre. Det er 40 grener i busk. Jeg deler busk i store deler for å lage en felles beskrivelse. Så kan jeg lage en detaljert beskrivelse senere. Enhver faguttrykk har sin egen betydning. F.eks. ”fjær” er et blad som stikker fram vinkelrett for busk. Et ”øre” er et blad som er nesten dobbelt lengre enn andre blader. ”Tunge” er et sett blader på grenes spiss som ligger vinkelrett for grene. Når jeg husker en busk, jeg prøver å ”se” på den og gjenta min beskrivelse (min hjelper kan sjekke om jeg har gitt rett beskrivelse). Jeg prøver ikke å huske beskrivelse. Jeg beskriver busk ved å ”se” på den i minner. Slike øvelser hjelper meg å utvide min minne. Jeg kan beksrive stadig mer deler av busk. Til slutt jeg kan forestille seg et detaljert bilde av busk i mine LoS.Jeg anbefaler å beskrive ting som man føler sympati til. Også ting som gjenklanger med LoO kan godt beskrives.

Så velger jeg ut en grene og beskriver den på det samme måte osv. Arbeidet går veldig tregt, men kunsten av skapelse av sysnsbilder blir stadig forbedret.

Jeg kan skape et synsbilde av lysning ved hjelp av bevisste drømmer. Denne lysning skal hjelpe meg å oppleve LoO og til å få interessant erfaring.

04-03) Det innerste samtale (IS) kan grovt deles i to deler:

1) høyt innerste samtale (his) består av ord som man sier tl seg selv. Disse tanker varer fra noen sekunder til uendelighet. Innhold av HIS er som oftest forståelig for mennesker. Det vil si at man kan svare på et spørsmål ”hva tenker du på akkurat nå?”.

2) blind innerste samtale (bis) består av deler av ord og synsbilder som varer fra 1/30 sekund til nesten halvt sekund. Det er ikke lett å forstå mening av disse ord og synsbilder.

Hvis man har et ønske til tenke om noe og så begynner man å gjøre det, så kalles denne IS for ”ønskende IS” (øis). Alle andre IS er enten parasitterende eller mekaniske (mis).

Jo klarere en tanke er, jo mer bestemt og høyt en tanke blir.

04-04) IS støttes av alle de NE og NB som man opplever. IS blir stadig mer konsekvent, tett og dødelig. IS kan ikke stoppes. Det er umulig å ta en pause pga at IS er så tett. Et uerfaren menneske synes at det er av og til mulig å ikke tenke i det hele tatt. Men det er ikke sant – man bare merker ikke de tette lager av BIS. Det samme skjer med et menneske som har i mange år opplevd NB.

Man danner brudd i IS ved å skape uendelig lyst opp bakgrunn (LoB). Og dette er ikke så vanskelig. Hvis man fjerner fremvisninger av NE bestemt, så skal LoB oppstå og forsterke seg. Også det å huske fremvisninger av LoO skal bistå med forsterking av LoB. Hvis LoB fremviser seg bestandig, så begynner MIS å bli svakere.

Det å stanse IS er noe ezoteriker er særlig villige å snakke om. Ezoteriker er mennesker som vil bare snakke om det å endre noe i seg. De skal aldri begynne å oppnå ærlighet og klarhet. De vil derimot imponere folk med forskjellige ezoteriske ord. Det er nesten umulig å skjule opplevelse av NE (spesielt om du snakker med man personlig). Og hvordan kan et vanlig menneske sjekke om man opplever IS eller ikke? Det er slett ikke mulig. Og ezoteriker elsker dette temaet akkurat fordi at et vanlig mennesket kan absolutt ikke sjekke om IS eksisterer eller ikke. Men jeg kan 100% sikkert si at den som har ikke lært seg fjerning av NE, kan ikke oppnå til og med de minste brudd i IS. Man må først oppleve minst ti fremvisninger av LoO om dagen. Man må oppnå langvarig og intensiv LoB. Man kan bare stanse de mest høye tanker ved hjelp av noen påfunn.

04-05) Forestill seg at noe flimrer bestandog foran deg. Massevis av ting flimrer foran deg slik at du kan ikke se noe rundt seg. Det flakker fargede flekker, lille køller og mangekanter – all mulig synlig kaotisk rot. Små synlige deler av rommet du befinner seg i kan ikke trenge gjennom disse fargede partikler for å danne et fullstendig bilde. Et menneske med slike synsproblemer ville ha vært nesten blindt selv om man har sine øyer i orden. Man kunne oppfatte verden helt normalt uten dette parasitterende flimring. Hadde man ikke vist om at dette rommet eksisterer, så ville man ikke ane om dets eksistens (hvis man hadde gått kun ut fra sine optiske evner).

Et annet eksempel. Hvis du hører bestandig bråk, så er det umulig å skjelne ut velklang eller ord gjennom bråket. Du skal høre kun pip, visling, grynting og annet rot.

Jeg vil minne dere om at våre øyne oppfatter ikke bilder men elektromagnetiske bølger. Lys havner i våre øyne etter å ha blitt avspeilet fra forskjellige objekter. Og det mest forbløffende foregår i øyne – oppfatning av et synsbilde. Vi skal sikkert aldri få vite hvordan dette skjer. Jo mer spørsmåler vitenskap svarer på, jo mer spørsmåler det oppstår. Vitenskapet er noe som hjelper oss til å forstå hvor liten vår viten er.

Det finnes selvsagt mange ukjente handlinger rundt oss. Hvordan skapes denne grønn fjes av sollys, luft, vann og mineraler? Hvordan får vi denne morsom fjes av luft og grass? Den er jo slett ikke grønn. Hvordan løfter vi hånd ved hjelp av kun ett tanke? Hvordan virker våre muskler slik at vi løfter hånd? Hvordan skapes ord som består av elektromagnetiske bølger? Hvordan skapes alt vi ser ved hjelp av elektromagnetiske bølger? Det er hemmelighet.

Vi kan hevde følgende: a) elektromagnetiske bølger havner i våre øyne b) det oppstår som følge et bildet i vårt bevissthet. La oss ta i bruk et ny uttrykk ”fortolkning”. Fortolkning skal beskrive alle disse hemmelige prosesser som fører til omgjøring av elektromagnetiske bølger til bilder i vårt bevissthet. Optiske bilder dannes ved hjelp av elektromagnetiske bølger som oppfattes av kroppen vårt.

Forestill seg at mis har blitt svakere ifølge langvarig og intensiv lyst opp bakgrunn. Og så har det begynt å oppstå brudd i mis. Skal dette føre til skapelse av noen nye tanker (verken øis eller mis)? Før du svarer på dette spørsmplet jeg foreslår deg å lese følgende artikkel.

04-06) Jeg har i flere år kommunisert med mordaer. De har merket en rekke særegenheter av min atferd. Disse særegenheter var veldig rare, og mordaer prøvde å ”glemme” det de har sett. Slik ”glemmelse” brukes ofte for å bevare et vanlig bilde av verden man lever i. Mordaer har nedtegnet alt som skjedde, og her er det et utdrag fra deres notater. Disse notater hjelper å se det virkelig bildet uten det å ”glemme” ting.

(Jeg vil utmerke: hele boken er oppbygd slik at man kan sjekke alt selv. Det som er skrevet i dette avsnittet her kan ikke sjekkes av en ikke-morda. Men dette avsnitt er bare innledning til de neste avsnitt. De neste avsnitt stiller en rekke spørsmåler som man kan svare ved hjelp av sin egen erfaring.)

1. Bodh spurte A. om hun opplever forventning akkurat nå. Hun sa at hun opplever ingen forventning. Hun begynte å skape forventning ved å tenke på klatring på fjell Tsjo-Oju og dykking. Bodh noterte noe til notisbok. А. svarte at hun skapte forventing med intensitet på 3-4. Bodh spurte om hvilke lyste opp faktorer hun brukte for å skape forventning. A. sa: ”klatring på fjell Tsjo-Oju og dykking”. Bodh viste henne notisbok. Der var det skrevet ”1. dykking 2. Tsjo-Oju”. Dvs han skrev akkurat to lyste opp faktorer. Og det var de faktorer som A. brukte.

2. Jernbanestasjon i Varanasi. Det blir bekjentgjort om ankomst av et tog ved hjelp av høytaler. B. åpnet munnen for å si at de gjentar det samme melding for fjerde gang på rad. Men Bodh sa først: ”de gjentar det ikke så mange ganger hos oss”. Det er vanlig at man gjentar en melding flere ganger i India. Bodh har aldri før sagt noe om dette.

3. Fire av oss sitter i vogn. Vi har 3 boller med oss. To av dem ligger i pose og Bodh spiser den tredje. Vi snakker om noe. V. tenker om noe. Plutselig Bodh snur seg til V. og sier: ”jeg er ikke enig”. V. sa at hun tenkte da om å be Bodh til å dele bolle med henne.

4. G. skriver vitenskapsartikkel. Hun tenkte om at det å bruke utrykk ”ulike typer av..” ville ha vært bra. Bodh sier: ”du kan også slike uttrykk som ”på sett og vis””…

5. Bodh fikk suppe og pizza samtidig i restaurant. Bodh sa at det er suppe med bolle. D. tenkte da at pizza er bare brunebrød med tomat og ost. Hun har ikke tidligere tenkt om pizza som om noen spesiell mat.

6. Fire av oss snakker med hverandre. Bodh blir avbrutt noen ganger før han sitter stille med en morsom fjes. Alle ler. Han begynte å snakke og pluteslig stoppet. E. sa at hun glemte om avbrytelser og at hun ville avbryte Bodh for å spørre ham om noe.

7. Z. spurte Sita (ikke-pinne) om hun skriver fort på Nepalsk språk. Sita svarte ”ja”. Z. begynte å tenke om Sita kunne oversette til Nepalsk. Men så tenkte hun om at Sita kan ikke god Engelsk. Bodh sa: ”men hun kan jo ikke god engelsk”.

8. Det var fem av oss som satt i internet-kafe – Z., I., Bodh, K., og L. K. og L. kom tidligere enn de andre. K. og L. gikk ut og har begynt å diskutere hvilken restaurant de skulle gå for å spise (de spiste som oftest på hotellet, men i dag de har bestemt seg for å gå et annet sted). K. sa at hun vil gå til ”Monsoon”. Men hun skal ikke insistere på dette stedet fordi at Bodh skal ikke gå der (Bodh liker ikke Monsoon). L. lo og sa at Monsoon var hans valg også. Men hun skal ikke foreslå dette stedet pga Bodh. Bodh kunne ikke høre deres samtale fordi at han satt bort i hjørnet i internet-kafe. Da alle sammen gikk ut Z. har foreslått en restaurant. På vei til restaurant Bodh sa til K. og L. :”Vi kan gå til ”Monsoon” om dere vil”.

9. M. leste boken. Bodh lå på lysning ved siden av henne. M. har begynt å spørre hva ordet ”extension” betyr. I det tidspunktet hun sa bokstaver ”-te-”, Bodh avbrytet henne og sa at ordet betyr ”utvidelse”. Det var ikke mulig å reagere så hurtig uten å ha på forhånd visst hvilket ord det er snakk om.

Vi har utført noen eksperimenter. Først noen av oss sa et enkel engelsk ord. Og en annen person prøvde å oversette dette ordet. Det viste seg at man må tenke et halvt sekund før å svare. Så har vi forenklet eksperiment – vi gjorde de samme ting med kun russiske ord. Men det trengs uansett tid før man kan gjenta ordet.

10. Bodh og N. drakk te. O. ønsket å drikke te også. Hun fikk et ønske til å be Bodh om å dele sin te med henne. Det var rar handling fordi at hun kunne lett bestille te for seg selv. Hun var overrasket over slike tanker. Bodh sa: ”jeg kan dele min te med deg”. Hun var veldig overrasket over disse ord. Har noen spurt Bodh om å dele sin te med henne? Har Bodh svart noe til det? Bodhs handling var også uventet fordi at vi sparer jo ikke på te. Han har svart på et spørsmål som jeg hadde inni seg selv.

11. Vi prøvde å kutte ned prisen på en stor, sjelden og dyr stein. Selger har i tvil tatt ut en bok og rivde ut et blad ut av boken. Bodh sa: ”nå skal hun spå”. R. lo fordi at dette virket som en spøk. Det å spå om 600 dollar var ikke seriøst. Selger har begynt å rive blad i stykker og skrive forskjellige priser på hver eneste del. Det var rart fordi at selgere har aldri før gjort noe liknende. Selger tok ut stykke papir og sa prisen. Selgere bruker kalkulatorer eller blad for å regne ut mulig rabatt. De spår jo aldri!

12. Vi var i japansk restaurant. S. Har husket om sammenfall med te i går (da Bodh har sagt at vi kan dele te med hverandre). Så har Bodh sagt noe for å liksom spøke litt: ”jeg kan dele min te med dere”.

13. T. har alltid forholdt seg skeptisk til slike sammentreff. Men sammentreff med kiromanti har fått henne til å tenke om slik forhold igjen. I kveld vi har sittet i restaurant og hun har begynt å snakke om dette. Bodh sa: ”vel, det er mulig å forklare dette også”. Men T. var sikker i det at denne sammentreff er ikke mulig å forklare logisk. Og hun har begynt å tenke hvordan er det mulig å forklare det. Alle har tiet 3-4 minutter. T. har tenkt ”vel, betyr det at Bodh vet hva folk tenker om”? Bodh sier: ”du må innrømme at det kan ikke forklares med det at jeg vet hva mennesker tenker om”.

14. U. Har en gang møtt Bodh i lufthavn. Hun så at Bodh kom til kø ved siden av tollvesen. U. ventet til det var Bodhs tur. Bodh skulle gå i åpen plass for å komme til henne. Bodh kom til kø og forsvant der. Plutselig ETTER 2 SEKUNDER Bodh dukket opp foran henne. Først forstod hun ikke at det var Bodh. Han kunne ikke dukke opp foran henne etter bare 2 sekunder. Vi kunne selvsagt forestille noe uvirkelig. F.eks. at U. kunne miste bevissthet. Men U. var sammen med F.

15. H. hadde lignende situasjon på jernbanestasjon i India: hun satt ved siden av Bodh (det satt et menneske mellom dem). Avstand mellom Bodh og utgang fra rommet utgjorde omtrent 3 meter. Bodh har lest boken. Utgangsdøren var gjort av glass. H. ville vite Bodhs mening om en turist. Hun har begynt å formulere sin spørsmål. I det tidspunktet turisten stod opp og gikk sin vei. H. har snudd seg for å se på turist for bare ett sekund. Så, når hun har snudd seg tilbake og har begynt å si ”se på henne…”, hun merkte at Bodh var ikke på sin plass lenger. Bodh kunne ikke forsvinne så fort. Det var ikke nok tid for å stå opp og gå ut av døren. Hun har ikke sett ham bak døren heller.

16. C. har begynt å huske hvlike gutter hun har pult med. Hun sa at det var tre eller fire gutter hun kunne ikke huske i det hele tatt. Bodh sa at det var rart at hun kunne ikke huske dem. Hun sa at det var sikkert 3 gutter, men hun husket ikke hvem de var. Bodh tok en pause og sa: ”Men var det ikke lyshåret gutt du var kjent med? Han har opplevd ofte PE og han bodde i et gammel hus ved siden av stor vei”. (Bodh har nevnt enda mer kjennetegn til gutten, men ingen husker hvilke). C. har anstrengt seg, og plutselig hun husket at det var virkelig lyshåret gutt som bodde i et gammel hus. Hun har besøkt ham, men de har ikke pult sammen. Bodh sa: ”det var derfor jeg har tvilt om dette”.

17. På restaurant SKJ. har tenkt over sin atferd i undergrunnsbane og har innrømt å ha opplevd PE og dumhet. Jeg ville telle om det at jeg opplever PE etter å ha fremvist initiativ i noe. Jeg har nesten åpnet munnen, men Bodh sa ”SKJ er ikke interissert i dette”.

18. For tre år siden SJ. levde sammen med Bodh i løpet av ett måned. Hun var overrasket av det at Bodh snakket til henne hver gang hun hadde et ønske til å anstrenge seg for å fjerne formørkelser. Bodh fortalte henne hvordan formørkelser kan fjernes på den mest effektiv måte. Han fortalte henne hvorfor en viss oppdagelse fremvises hos henne. Det var nesten 40 slike situasjoner.

19. F. har begynt å fjerne kjedelighet. Hun var i et liten rom og tenkte over det hvor kjedelighet kom fra. Så oppstod det et ønsket til å oppleve kjedelighet. Hun gikk til en plakat for å se på fjeller og prøvde å fjerne kjedelighet. Men så var hun forstyrret av noe og det gikk ikke an å fjerne kjedelighet. Hun gikk til kjøkken. Bodh sa til henne ”skal du ikke fjerne en tilstand ”det å leve er ikke unteressant””?

20. G. bestemte at alle disse sammentreff er en mystisk prosess (til og med for Bodh). Bodh sa til henne ”Ok, da skal det ikke være mer sammentreff”. G. svarte at hun vil overvåke Bodh i løpet av en uke for å bestemme om det skjer noen sammentreff eller ikke. Bodh sa ”greit, la oss ta en uke”. Neste uke skjedde det ingen sammentreff i det hele tatt (det skedde ca 3-4 sammentreff i løpet av dag før).

21. V. ønsket å ta opp Bodhs stemme men Bodh ville ikke dette. V. begynte å ta opp Bodhs stemme snikende. Så har utstyr for lydopptak brytet ned. V. har i to dager prøvd å reparere utstyr. Så ba V. Bodh om å tilgi ham. Bodh tilga ham og da var alt i orden med utstyr for lydopptak. Omtrent 15 vitner har sett denne situajonen under reise i Himalaya fjeller.

22. S. Har i hele uket tenkt om å skrive en bok om Bodh: ”Bodh sett fra mordaes side”. Hun hadde et glad ønske på 5-6 poeng til å skrive boken. På slutten av uke S. har reist til lufthavn for å møte Bodh. Bodh sa til S.:” du skal skrive boken ”Bodh og jeg”. Den skal være dum men ærlig”.

23. E. Åpnet vindu til balkong for å se på sekker. Så lukket hun vindu. Hun lukket vindu veldig konsentrert fordi at da praktiserte hun med fjerning av hverdagslivets marasmer. Så spurte Bodh henne: ”har du virkelig lukket vindu?”

-Ja

-Er det virkelig sant?

-Selvsagt (det er rart at han spør meg det fordi at det blåser ikke)

– Har du virkelig lukket det?

E. så på Bodh (hun hadde sikkerhet på 10 i det at vindu var lukket) og trukket i håndtak.. vindu var åpen.

24. Beskrivelse gjort av U.: ”Jeg stod på en busstopp og ventet på Bodh. Jeg var den første i køen. Jeg ville at Bodh skulle komme så fort som mulig. Jeg snudde seg til venstre og til høyre for å se om bussen kommer eller ikke. Det stod tre mennesker i den venstre køen. Så har jeg snudd seg til høyre og til venstre igjen. Etter bare to sekunder jeg så til høyre igjen. Plutselig Bodh dyttet meg bakfra. Bodh kunne ikke løpe all den avstand i løpet av de to sekunder som jeg brukte for å se på venstre side. Hvis han har uansett løpt derfra, så hvorfor er han ikke andpusten?”

25. Beskrivelse gjort av C.: ”Jeg ba Bodh om å vekke meg om natt. Han vekket meg). Jeg husker at jeg hadde veldig klar oppfatning av virkeligheten i de første minutter. Jeg hadde ikke søvnighet I DET HELE TATT. Om morgen jeg våkner opp med søvnighet på 5-6 (om natta – opp til 10). Jeg kan ikke stå opp i de fleste tilfeller. Men da Bodh vekkete meg, jeg hadde en klar oppfatning på 10 poeng. Jeg husker klart Bodh som stod ved siden av dør. Jeg har ikke opplevd slik klarhet i oppfatninger til og med om dagen. Jeg sa noe til Bodh og han gikk bort. Bevissthetens klarhet har med det samme synket ned til 6 og jeg opplevde søvnighet. Jeg husker ikke hvordan Bodh vekket meg. Har har sikkert ikke rørt meg fordi at jeg så ham ved dør (noen meters avstand fra meg)”.

26. Beskrivelse gjort av A.: ”Vi spiller sjakk med Bodh. Etter at jeg har gjort det første trekket og begynte å tenke, Bodh spurte:” tenker du om det sjettende trekk?”. Jeg lo og sa at det er for mange muligheter å spille på. Bodh sa at spillere anser bare de mest mulige trekk. Men jeg sa at de mest mulige trekk er det også mangt av. Til og med datamaskin kan ikke regne ut alle mulige kombinasjoner. Bodh tok en pause og sa: ”du skal bruke springer i 16-nde trekk. Du skal gå fra en svart rute til en hvit en”. Ingen la merke til hans ord fordi at det var helt umulig å prognosere utvikling av spillet.

Etter å ha spilt en del tid Bodh sa: ”du har nå brukt springer på sjettende trekk. Du gikk fra en svart rute til en hvit en. Vi har begynt å telle trekk, men det gikk ikke an å huske alle forrige trekk. Bodh har nesten ikke hjulpet meg i det å telle opp trekk. Dermed jeg var ikke sikker om dette var virkelig den sjettende trekk eller ikke.

Bodh spilte sjakk uten noen særlig konsentrasjon. Han spilte, snakket med andre mordaer og leste e-mail samtidig. Så, da jeg gjorde et trekk, han så på sjakkbrett og det tok ikke lenge før han gjorde trekk. Han er god i sjakk. Jeg tenker ikke at han har utregnet alle trekk for å bevise at jeg skal bruke springer på den sjettende trekk.

De mordaer som har merket hva som har skjedd, så fobløffet ut. Men de tenkte sikkert ”det er selvsagt bare sammentreff”. Bodh forstod deres tanker og sa at jeg skal bruke løper i min niende trekk. Jeg begynte å telle alle trekk. Jeg tenkte da at jeg kan i det hele tatt ikke bruke løper. Jeg ville vise Bodh at det var umulig å forutsi mine trekk. Vi spilte helt normalt helt til jeg gjorde min åttende trekk. Da sa Bodh: ”du har jo brukt løper på niende trekk”. Jeg sa: ”nei, dette er åttende trekk. Jeg har notert alle trekk”. Bodh foreslo å gjenta vårt spill på et annet sjakkbrett (vi har jo notert alle trekk). Så har det vist seg at jeg brukte løper på niende trekk! Jeg forstår ikke hvordan dette har skjedd.”

27. Beksrivelse notert av N.: ”vi så film i går. Der var det en stor og pen bygning som tilhørte noen mektig korporasjon. Jeg tenkte: ”dette er mordaes fremtidig kontor”. Bodh har gjentatt mine ord rett etter meg.

28. Beskrivelse gjort av V.: ”Jeg, Bodh sammen med G. og D. tok en sovebuss. Der var det både vanlige seter og soveplass for to mennesker. Jeg var sammen med Bodh på en av disse soveplasser. Plassen var avgrenset med ett stor vindu, to skillevegg og en gardin ved inngang.

Vi satt ved siden av hverandre og så plutselig Bodh har snudd ryggen mot inngang. Han så i vindu. Jeg la ikke merke til dette fordi at vi byttet plasser ofte.

Etter noen minutter jeg har merket at Bodh har ikke anspent ryggen i det hele tatt. Jeg har spurt seg selv hvorfor jeg har lagt merke til dette. Hvor har disse tanker kommet fra? Så forstod jeg at Bodh har på en måte lenet seg til en usynlig vegg! Men det var ingen vegg bak ham!

Jeg var veldig sjokkert. Bodh lo av meg og jeg kunne ikke si noe i det hele tatt. Det første jeg sa etter noen minutter var: ”du bruker sine magemuskler for å sitte slik”. Bodh foreslo å røre på sine magemuskler. Jeg kjente på hans mage, ryggen, men INGEN av dem var anspent. Jeg satt på ham og prøvde å trekke ham. Men Bodh satt i det samme stilling. Så har Bodh løftet sine bein opp og la dem på vindu. Han kunne absolutt ikke sitte slik ved hjelp av muskler.

Jeg satt på ham i løpet av en time. Han har flere ganger snakket til meg og jeg følte ingen anspent pusting eller andre ting som kunne avsløre hans mystisk ”letting”.

Han har flere ganger bøyd fremover for å klemme meg. Og så lenet han seg tilbake til en ”vegg” som jeg kunne ikke se.”

29. Beksrilvelse notert av E.: ”Jeg, Bodh og Z har kommet til undergrunnsbane. Z og jeg brukte ubevegelig rulletrap for å få oss opp. Bodh brukte bevegelig rulletrapp. Z løpte fremover og jeg gjorde det samme. Bodh stod i kø foran rulletrapp. Jeg tenkte på situasjon i lufthavn der Z har mistet Bodh og etterpå Bodh har oppstått foran henne på en underlig måte. Jeg stanset ved utgang fra rulletrapp og prøvde å se om Bodh har oppnådd toppen eller ikke. Det var ingen Bodh der. Så har jeg etter noen minutter gått utt av undergrunnsbane og der stod det Bodh sammen med Z! Jeg har hele tiden sett på rulletrepp og utgangen. Bodh kunne ikke komme forbi meg! Bodh har på en måte oppstått rett ved utgang.”

Tilføyelse fra Z.: ”Da jeg kom til utgang av rulletrap, jeg snudde seg for å se hvor E og Bodh befant seg. Jeg så at E stod ved siden av utgang av rulletrap. Men det var ingen Bodh bak henne. Jeg tenkte at det skulle ta mer tid for Bodh. Et halvt minutt senere jeg gikk ut av undergrunnsbane og snudde seg. Og der var det Bodh bak meg! Han gikk etter meg ut av utgangen! Jeg trodde ikke at dette var mulig. Bodh stod ved siden av meg. Noen minutter senere Z kom til oss.”

30. Beskrivelse notert av E.: ”Jeg tok salat ut av kjøleskapet og så på bordet for å finne gaffel. Det lo bare noen kniver og ett teskje. Bodh spiste smørbrød i det samme rommet. Jeg tok gaffel i et annet rom og kom tilbake for å spise salat. Jeg så at Bodh tok gaffel fra bord og begynte å spise salat også. Jeg var sjokert. Jeg har jo to ganger kjekket bordet for å finne gaffel! Hvor i helvete tok han gaffel fra?

Jeg kan ikke si at disse situasjoner skyldes min uoppmerksomhet. Jeg var 200% oppmerksom på ting i disse situasjoner”.

31. Bodh og Z. lå i badekar. Z. har lenet seg til Bodh slik at hun sittet mellom hans bein. Hun opplevde kaotisk innerste samtale. Hun husket en anekdote om at en full man kommer til butikk og ser hva er skrevet der: ”vi har ikke øl”. Mannen ble sint fordi at dette var skrevet spottende: ”vi haaar IKKE øl”. Plutselig Bodh sier til Z.:”vi haar IKKE øl!”. Z. hopper ut av badekar og faller tilbake.

32. I., K. og Bodh returnerte tilbake fra en reise til Everest. De gikk forbi landsby Sanasa. De stanset på vei for å stirre på fjeller. Det stod et bord med forskjellige tibetanske gifter og erindringer ved siden av dem. K. så på dette bordet. Bodh stod nær henne og så på noe annet. Etter en del tid Bodh spurte K.:”vil du ha denne yakokse?” Det var heller retorisk spørsmål (intonasjon var høyere i slutten av setning enn i begynnelsen). Det stod bare to små jakokser blant andre ting på bordet. Rett før Bodh har stillt sit spørsmål, K. tenkte at det ville ha vært bra å kjøpe en jakokse. Bodh kunne ikke bare anta at hun vil ha en jakokse — vi har aldri snakket om dette. Bodh så ikke hva K. kikket på. Han kunne ikke vite hva nøyaktig på bordet har vekket hennes interesse. Vi har aldri før kjøpt jakokser.

33. Beskrivelse skrevet av L.: ”Bodh lo i badekar. Døren var stengt. Avstand mellom baderom og inngang til rommet utgjorde ca 4 meter. Jeg satt på madrass i rommet sammen med M., N., og O. Kassettspiller var slått på. N. og O. har snakket om dans. Jeg sa til M. at når jeg ser hvor pen Bodh er, så får jeg et ønske til å skape sikkerhet-500. Det forsvinner tanker-skeptikere om at det å leve 500 er umulig. Da Bodh kom ut av baderommet, sa han til meg: ”kanskje det er lettere å skape sikkerhet-150 først”. Han KUNNE IKKE høre hva jeg snakket om fordi at det var for stor avstand mellom oss, samt at N. og O. snakket i rommet. Det spilte også musikk og jeg snakket med lav stemme”.

34. Beskrivelse skrevet av R.: ”Bodh spurte meg hvorfor bor jeg ikke på det tidligere sted. Jeg sa: ”Fordi at det står sovjetiske møbler der”, men da jeg har begynt å si ”fordi at” Bodh plutselig sa: ”kast den ut!”. Det var umulig å gjette hva jeg snakket om. Bodh har aldri vært i mitt tidligere bosted. Jeg har har aldri fortalt ham hvilke møbler jeg hadde. Det finnes tusener av årsaker for å ikke leve der”.

35. R. har ikke snakket med Bodh i lang tid. Så har hun skrevet ham et brev. Hun har fått et ønske til å snakke med Bodh etter noen dager. Det samme dagen hun fikk et brev fra Bodh: ”vel, du kan stikke innom om du vil”.

04-07) Overanførte hendelser har ikke enkle forklaringer. Men noen av disse hendelser blir mer forståelige om vi uttaler våre antakelser som forklarer dem.

Oppfatning av elektromagnetiske bølger kan fortolkes av vårt kropp på en underlig måte. Lydbølger danner lyd. Gjensidig påvirking av elektromagnetiske bølger fortolkes som taktile følelser (berøring av et bord med finger er bare en fortolkning av gjensidig påvirking mellom atomer som inneholdes i bord og finger). Hvis alt skal flimre foran øyne, så skal din fortolknings mekanisme ikke fungere riktig og du skal ikke kunne gjenkjenne ting rundt seg. Det samme gjelder for lyd og andre oppfatninger. Men hva om bestandig flimring hindrer fungering av enda en type av fortolkning? Hva om fravær av mdb åpner det for opprinnelse av andre tanker som fortolker gjensidig påvirking mellom kroppen og omstendigheter? Jeg har eksempelvis planlagt å kjøpe et sesongbillett. Og så oppstår det en tanke ”jeg skal ikke få et billett”. Så forestiller jeg et synsbilde om at selger unnskylders seg og sier: ”vel, vi har ikke trykket ut nok billetter”. Samt at jeg forestiller at noen blir veldig forvirret etter å ha fått vite dette. Disse synsbilder har oppstått av seg selv. Mine forestillinger har oppstått pga en lyst opp bakgrunn og intensive undersøkelser. Etter å ha kommet til kassen jeg får høre: ”vi rakk ikke å trykke billetter”. Slik situasjon hender for første gang. Kunne min kropp fortolke noen oppfatninger slik at det har oppstått tanker og synsbilder som inneholder ønskende informasjon?

Denne måte å oppfatte virkelighet på virker rart og uvanlig. Men er ikke den vanlige måten mystisk og uforståelig? Jo da.

Antakelse om slik oppfatning av verden kan se fantastisk ut fordi at man har ikke vært forundret i lang tid. Du har glemt hva hemmelighet og under er. Du har forvandlet alt til vanlighet. Men slike forundringer hender ikke så sjeldent. Jeg ser en elefant der borte. Elefanten befinner seg ca en kilometer bort fra meg. Men jeg vet at han er der. Jeg vet hvilken elefant det er, og hvor elefanten går o.l. Forestill seg hvordan din viten om elefanten kunne ha sjokkert en som kan verken høre, se eller lukte! Vi kan se. Dette er en evne som fortolker optiske bølger. Og det er underlig.

Et menneske blir sjokkert etter å ha oppdaget en evne til å se. Det er det samme som å leve uten ører, øyer, tunge og nese, og så plutselig oppdage dem. Du får muligheter til å oppfatte verden annerledes. Alt som har tidligere vært helt uvirkelig åpnes for deg – ”fortid”, ”fremtid”, ”ukjente begivenheter”. Du får visse oppfatninger og kunnskaper. Ville det ikke ha vært interessant å lære alt dette?

Det er mulig BARE hvis du:

*) har lært seg å fjerne alle NE fullstendig

*) 40, 100, 200 ganger om dagen husker seg i tilstander som du har opplevd LoO i; når du ”hopper” i dem, dvs når du ”skaper” dem

*) opplever uendelig og intensiv lyst opp bakgrunn

*) opplever uendelig bakgrunn av nytelse i hele kroppen

*) anser alle nye ideer fra en kritisk side. Du vurderer om ide er begrunnet eller ikke; om ide innebærer bevissthetens klarhet. Det vil si at du handler ikke som en dogmatisk person.

*) søker på og realiserer glade ønsker. Samt at du velger ut de beste ønsker

*) opplever brudd i mekanisk og kaotisk innerste samtale.

04-08) Et ønske til å skjelne mellom oppfatninger (uavhengig av formen dette ønsket fremvises på) fører ALLTID til det at ens oppfatninger begynner å begrunne seg på LoO. Det vil si at det blir mer LoO i livet. Følgende tanker forstørrer antall LoO: tanker om det at jeg kunne ha opplevd LoO; tanker om det hvorfor LoO fremviser seg så plutselig; tanker om det hva hindrer LoOs fremvisning. Jo mer vellykket atskilling foregår, jo mer klart og intensivt fremvises LoO. Dermed man kan lett overbevise seg i det at atskilling gjenklanger med LoO.