Utdrag fra Jolkas brev: ”jeg har åpnet en bok om psykologi som jeg har en gang lastet ned. Det er skrevet der at hver familie gjennomgår seks kriser: en krise av unnfangelse, krise av fødsel, en krise av skoletid for barn, krise av en nye familie for barn, en krise av bryllup av barn samt kommunisering med svigersønn og kjøreste. Det er klart at hver familier opplever mer kriser. Hver spørsmål blir faktisk til en krise. Livet i familie er en fullstendig krise. Hvorfor spør ingen om det hvordan kan en familie bli kvitt kriser? Hva trenger man en familie med kriser for? Men alle spør litt annerledes – hvordan skal en familie bevares eller hvordan skal vi skifte en familie.”
Jeg forstår Jolkas forbauselse. Forestill seg psykologer som diskuterer om at det er vondt å klemme sin kukk på denne måte. De diskuterer om det at det finnes seks kriser for dem som har klemt sin kukk på ulike måter. Det finnes mye litteratur om dette. Og ingen sier ”LA OSS SLUTTE Å KLEMME dem i det hele tatt”.
La oss skifte emne.
En konsepsjon av sunn levemåte har blitt veldig utbredt blant folk. Og dette er bra, siden et menneske som er overbevist i denne konsepsjon skal forholde seg forsiktig til alt som kan forverre liv. Og et menneske kan merke hvor dårlig påvirkning har negative emosjoner. Antall publikasjoner om dette har forstørret seg i de siste årene – tidligere har det vært kun en publikasjon i år, og i dag skriver de i ti ganger mer:)
Men det finnes ting som folk merker fortsatt ikke. Folk merker ikke at tilføyelser, undertrykkelse og løgn utmatter et menneske. De utmatter et menneske veldig sterkt.
Jo mer doven man er og jo mindre interesse man har, jo mer uærlighet man opplever og jo mer lyver man til seg selv. Det må selvsagt tas til betraktning slike faktorer som hyppige orgasmer, NE, undertrykkelse av ønsker, ulike ”plikt og moralske forpliktelser”. Den totale uærlighet som alle mennesker lever i, ødelegger alle mulige muligheter for opplevelse av glade ønsker og for overvinnelse av dumhet osv.
En som ønsker å bli energisk, oppleve interesse til livet og ha et fullstendig liv, skal ikke kunne oppnå dette uten å ha fjernet tilføyelser, uærlighet og undertrykkelse. Dette er naturens lov som du kan verken unngå eller ta bort.
Du kan utføre et følgende eksperiment – fjern tilføyelser i forhold til et viss menneske og se hvordan skal situasjoen endre seg. Skal tilstanden forbedre seg? Du kan gjøre dette enkelt ved å ha undersøkt en kjent person i noen timer. Det er også effektivt å bruke hjelp fra et annet menneske som har erfaring i fjerning av tilføyelser. Ingenting skal endres i deg når du skal utføre selve undersøkelse. Du skal ikke rekke å oppleve orgasme (det er i hvert fall enkelt å kontrollere dette). Og du kan unngå andre påvirkninger for å unngå endringer. Skal du klare å oppleve klarhet i det hvile tilføyelser og undertrykkelser du har skapt, så skal du også kunne forstå at livet ditt har endret seg ifølge denne klarhet.
Disse observeringer viser oss at min antakelseg hva gjelder fjerning av tilføyelser og undertrykkelse er ikke den nye moral, men en løsning av en ingeniør. En løsning for å oppnå oppfatningsrik og interessant liv fullt av opplevelser.
Selvbedrag utmatter et menneske veldig sterkt. Man er nødt til å arbeide for å sortere sine emosjoner og tanker. F.eks. hvis det kommer en utitrekkende for deg person, så må du lære seg å ikke se på denne person. Du må lære seg å ikke høre på hennes stemme og ikke vise andre at du hater denne person. Dette er vanskelig arbeid som omfatter hele ditt liv.
Du må undertrykke sine oppfatninger hele tid, uten hvile. Jeg skal fortelle om enda et eksempel fra Amosovs bok. Han har skrevet at en mor lider pga en død datter:
”Døren har åpnet seg og mor løpte til sin død datter. Hun har gråtet og kysset sin datter.
— Våkn opp, våkn opp, min datter!..”
Oppstår det medlidenhet? Ja, det oppstå en slik følelse i tilfelle man skjærer ut en klarhet om det hvilket forhold er det mellom en datter og en mor. Noe Amosov har beskrevet hadde ingen forbindelse med andre begivenheter. Verken han aller hans medhjelpere kunne ikke forstå forholdet mellom mor og daetter. Moren har sikkert tvunget sin datter til å spise mer enn hun har ønsket å spise, dvs at hun torturerer datter med mat. Hun har sikkert hjelpet også sin bestemor å torturere henne enda mer. Moren skriker på henne og tvinger henne til å gjøre lekser og forteller henne om det at hver kvinner er nødt til å føde barn. Hun undertrykker hennes forsøk til å frigjøre seg fra moren osv. Moren torturerer og dreper sin datter. Men nå skriker hun av lidelser og kysser sin død datter. Hun sier noe ord som gjenklanger ikke med lyste opp oppfatninger. Og du aksepterer alt dette uten noen klarhet.
En mor beskrevet av Amosov ”elsker” sin datter veldig mye. Men han beskriver også jo noe som får oss til å tenke om betydning av Amosovs ord ”kjærlighet”. F.eks.: ”en sjalus person dreper fordi at lidelser har gjort ham vanvittig. Han blir ofte tilgitt. Folk respekterer kjærlighet. Hvorfor merker folk ikke DETTE? Men dette er jo lett – du har lest dette og så har du glemt om dette. Og du husker bare om et menneske som kommer hjem og tar på seg noe klær og ”barnebarn kysser meg og løper vekk i nattkjole”. Det betyr at noen har tvunget henne til å ta på seg denne kjole. Hvorfor må hun sove i dette? Hvilke dogmer har støtter hun? Hvor sterkt støtter disse dogmer hennes skam? Dette er sikkert ubetydelig for deg. Men dette er ikke ubetydelig for barn. Jeg ble vant til å merke dette. Men du er ikke. Du ville ha lest denne bok og tenkte ”for et bra menneske Amosov er”. Og jeg er enig med dette. Han er sikkert interessant i sammenlikning med en vanlig person. Jeg liker hans ønske til å undersøke seg selv og det at han mener ikke mye om seg selv. Men jeg merker også andre ting og til slutt skaper jeg en sunn klarhet og vurdering av denne person.
Så skriver Amosov: ”så følte hun [moren] seg dårlig”. Og dette forsterker vår antakelse om det at moren elsker sin datter. Men la oss huske at i tilfelle deres bil ville ha blitt stjelt, så ville de ha det ”dårlig”. Og moren ville ha hadd det enda mer dårligere hvis datteren ville ha flyttet til en annen by. Folk føler seg dårlig bestandig fordi at de dreper alle omkring (og seg selv). Men hans beskrivelse får oss til å tro at hun følte seg dårlig pga sin kjærlighet. Men hennes kjærlighet må sikkert fremvises på en måte. F.eks. hvis du elsker noen, så spør du hva dette menneske ønsker for å hjelpe ham.
Jeg har nylig undersøkt en mor av jente. Moren skrev henne at hun skal elske henne uansett hennes bosted og levemåte. Dette ser ut som kjærlighet. Men jeg spurte henne: når moren tvinger deg til å gjøre noe, når hun krever å ha barnebarn, så spør hun deg hva ønsker du å ha SELV eller ikke? Jeg får alltid ”nei” som et svar. Så er dette kjørlighet?? Dvs at når du opplever ømhet og sympati til et menneske, så skal du ikke spørre ham hva han ønsker og du skal ikke hjelpe ham? Dette er jo tull… Men folk liker å tilføye og undertrykke ting. Forestill seg hva må du gjøre med seg for å kunne glemme disse åpenbare ting. Hvor dyktig og veltrent må du være for å kunne tilføye eller undertrykke oppfatninger? Og hvor mye energi skal du bruke på dette?
Hver av oss er Herakles som utfører mye arbeid hver dag. Men denne arbeid utføres uten glad ønske. Vi gjør dette pga frykt til å se den virkelige verden.
Enda et interessant uttrykk av Amosov: ”Så har moren og faren ble tatt hjem med ambulanse. Jeg vet ikke hva skal de gjøre der”. Og jeg kan ikke bli enig med dette. Amosov er nokså utviklet for å IKKE VITE hva skal de gjøre videre. Han ønsker ikke å tenke om dette. Og han undertrykke og glemmer denne klarhet. Og jeg kan si dere hva skal de gjøre der. De skal krangle, hate og oppleve fornærmelse hjemme. De skal drikke øl foran tv og oppleve undertrykkelse pga sine egne foreldre. De skal ha et vanlig forferdelig liv som har sikkert ført deres datter til operasjonsbord. Vi vet hvor sterkt barn kan ønske å være ”syke” (pga skole, oppmerksomhet fra foreldre og annet).
De sier av og til at det å glemme på denne måte kan redde deg fra sykelige klarheter og negative emosjoner. Og dette er riktig. Men du kan også si at om du glemme om sin sykdom, så helbreder du seg. Du kan bare redde seg fra tanker om en sykdom. Det å fjerne sin klarhet er det samme som å ikke legge merke til en svulst. Og konsekvenser er forferdelige. Så hvorfor er det så underlig at folk løser noen opptenkte problemer etter å ha fjernet alle klarheter? Og hvilke problemer skal de ta seg av? Skal de løse noen virkelige problemer? Først må de se disse problemer.
Enda en beskrivelse: ”Første pneumoektomi. Seks og en halv timer, vanskelig situasjon. Han har helbredet seg. Så hvordan lever han nå, Senja? Han postmannen.” Dette er jo åpenbart hvordan han lever nå. Forestill seg en vanlig postmann og du skal forstå hvordan har har det. Han drikker alkohol, slår sin kone og voldtar sine barn og barnebarn. Dette er en bevisst hjernektomi som fører til naivitet og nesten kretinisme. Dette er virkelig sant! Trodde du at det er mulig å fjerne klarhet i seg uten å ha blitt en idiot? Et menneske kan sikkert utholde mye, men.. ikke alt.
Derfor ser alle gamle mennesker som kretiner. De er virkelig kretiner fordi at de har hele sitt liv arbeidet for å bli kretiner.
Propaganda av sunn fornuft hjelper dermed meg. og den hjelper også alle mennesker fordi at et ønske til å være frisk strider med selvbedrag og utmattelse. Dette er sikkert ikke nok. Dette er bare en del av uungåelig fremtid. Amosov skriver: ”Emosjoner er hjertets største fiende”. Han mente sikkert ikke ømhet og sympati. Han mente negative emosjoner. Et menneske har undersøkt sine oppfatninger litt og sølte på en sunn levemåte. Han har til og med skapt et system for selvhelbredelse. Og det er ikke rart at han har merket negative emosjoner. Alle skal merke dette en dag. Ellers så skal de ta dette som en konsepsjon. Dette er også ikke så verst.