Norwegian Bokmål change

Error

×

Tyttebær er et smakfull bær

Main page / Главная / Historier / Tyttebær er et smakfull bær

1. De har funnet hverandre blant støv på veien og blant all den hverdaglivets kaos. Og det var bra. De leiet en leilighet. Det var tid for kjærlighet og forståelse av at alt går sin vei. De leliet en to-roms leilighet. De brukte lille rommet for å bevare sine saker. De levde i stor rom. De ville skape en uvanlig atmosfære: gulvteppe, grønne planter, mye luft og lys.

En måned siden. De har ikke ennå ryddet leilighet. De har samlet krefter for å overvinne kaos i leilighet.

Enda ett måned har gått. Det lille rommet har blitt til et plass som alle lo av. De drømmet om at en dag de skulle rydde i dette rommet. Endelig en dag de stod opp og begynte å rydde i det lille rommet. Gud, det var mye støv der. De ryddet helt til kveld…Han klemmet henne og hun smilte. Nå var det rent i rommet. Lodden gulvteppe lå i midten av rommet. Det var så koselig der… De stod og tenkte om at dette rommet var det eneste som forbindet dem. Og nå var det ingen bro mellom dem. De stod og tiet. De gikk fra hverandre neste dag.

 

2. Det var en morsomt ide. Dere husker sikkert hvordan det hele var gjort. Du sier til ei jente ”Jeg elsker…”, og så tillegger du etter en pause ”å slå deg med en feiekost”. Han visste sikkert at det samme skulle gjøres med ei ny jente i deres klasse.

Hun pakket igjen sine saker i sekken og var klar til å gå ut. Han kom til henne og sa ”Jeg elsker deg..” Hun var ikke sjenert og hun så gjennom ham…

De gikk sammen på gata. Det var varmt og pøler har nesten tørket ut.

 

3. Han gikk inn i byen om morgen. Dette er kanskje symbolsk og kanskje ikke. Jeg foretrekker å se realistisk på ting. Sola har allerede stått opp. Det var ikke ennå varmt. Sola har liksom lovet å gi varme. Jeg forstår at et løfte er mye mer klarere enn hvilken som helst sikkerhet. Han møtte noen mennesker som hadde uklare ansikter. Noens ansikt var veldig uklare. Han hadde ingen klar mål. Han var nettop født.

Han har iblant hørt noe mer enn bare samtale på gater. Dette skulle heller nevnes for husking. Men han kunne selvsagt ikke huske noe fordi at han var nettop født. Da sjøen kastet ham ut på kyst, trær har hjelpet ham å komme ned på jord. Gress og støv viste ham klart vei. Ingen tanker oppstod i bryst. Han likte ikke å ha tanker i sin hode. Noen rare hoder viste seg men de forsvant straks da han merket dem. Da han gikk forbi et lang gul hus, en fisk som het Enslighet viste seg. Han hadde verken stang eller et ønske til å fiske. Fisken forsvant.

Han hadde et hull i bryst. Vi vet selvsagt at det finnes ingen hull i bryst. Men han hadde et hull. Der blåste det vind og hans hår på bakhode reiste seg pga vind.

Ei jente satt på andre etasje. Hennes bein hang ned. Både mamma og pappa har sagt henne at det er ikke bra å sitte slik. Men hun gir pokker i deres mening. Hun skulle ikke gråte mye om de hadde dødd. Hun satt der allerede i to timer. Sola har varmt opp hennes bein. Hun følte varme i sine armhuler.

Da han nærmet seg en gate med poppel, de blåste fnugg i hans ansikt. Han ble veldig glad av det. Han gikk til en annen gate. Han så på bein av ei jente. De var veldig tiltrekkende. Han kom til henne og så i hennes øyne. Og da oppstod det tordenskrall.

 

***

 

– Vet jeg deg?

– Vet jeg deg?

– Jeg vet deg.

– Jeg vet deg.

– Det var tåk, det var syrin, det var svart jord. Blikket mitt var klar, min stemme ristet, jeg våknet opp. Jeg ønsket å sovne igjen. Jeg ville ha gitt alt for å sove ett minutt til. Jeg har så lenge drømt om søvn. Søvn er så klar som tåre.

– Jeg visste ikke om ditt eksistens. Jeg har ikke sett deg. Jeg har ikke sett deg i avspeiling av vanndråpe. Jeg har bare drømt om deg…Grov bark av et tre, fast bekk, uendelig himmel. Slik har jeg søkt etter deg. Jeg satt og sol skinnet i mine øyne, solskinne gnistret og blinded meg. Jeg senket øyne. Slik har jeg funnet deg.

– Hva kan vi si til hverandre?

– Vi behøver ikke å snakke.

– Hva kan vi gjøre for hverandre?

– Alt er allerede gjort.

– Det er greit.

– Det er greit. Skal jeg virkelig leve sitt liv på denne måte? Skal virkelig gjøre det?

– Det kunne være bare slik.

– Hva skal vi gjøre videre?

– Vi skal ikke gjøre noen ting. Vi skal gjøre ingenting, Det hender slik at det finnes ingenting i fremtiden. Det finnes bare dypere eller så finnes det bare annerledes.

– Jeg er redd; jeg er i perlehumør; jeg føler seg fullt.

– Jeg føler kulde og jeg føler hete. Jeg føler seg rolig.

– Skal de la oss gå?

– De kan ikke gjøre noe. De sover. Se i deres øyne.

– De kan ikke gjøre noe… de sover… det er bra. Det betyr at det hender noe! Kan jeg gjenta dette tusen ganger til? ”Det hender!”

 

***

Da det har begynt å regne, vann rennet på gulvteppe gjennnom åpen vindu. Nå må jeg tørke den ut igjen.

 

4. Han hoppet bakfra søppelkasse. De har sikkert ikke ventet på ham – alle løpte fra ham. En av dem løpte plutselig på ham. Han trakk avtrekker. ”Ta-ta-ta”—lyd av skudd. En maskinpistol laget av tre skremte gutten. Gutten løpte videre tross det at han var allerede død. ”Du må dø!” Gutten stoppet ”Du har levd nok!”

Kråke skrek i busker.

 

5. Det regnet. Plutselig tordenvær begynte. Alle har begynt å søke dekke. Jeg så at to gamle kvinner sa farvel til hverandre. Ei som har ventet på buss tok sine sekker og gikk. Ei annen kvinne skrek ”det skal ikke komme busser mer”. Gammel kvinne snudde seg og jeg så at hun følte skam og frykt. Hun var veldig redd. Resten av mennesker tok bussen og reiste av gårde. Da jeg gikk hjem, jeg så ei gammel kvinne med hund. Det var rart. Jeg hadde smakfulle boller i min sekk.